Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF, Kristiansand Idèfaserapport

_ Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling Sørlandet sykehus HF, Kristiansand Idèfaserapport Kristiansand 30.september 2011. Sørlandet sykehus HF

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 2 av 57 INNHOLD 1 Sammendrag... 4 2 Bakgrunn og problemstilling... 7 2.1 Problemstilling... 7 3 Begrep og forkortelser... 8 3.1 Forkortelser... 8 4 Mål, rammer og forutsetninger... 9 4.1 Mål med utredningen... 9 4.2 Mandat for idéfaseutredningen... 9 4.3 Forankring i overordnede mål og planer for psykisk helsevern... 10 4.4 Avgrensning... 11 4.5 Organisering... 11 4.6 Arbeidsmåte og gjennomføring... 11 5 Dagens aktivitet og virksomhet... 13 5.1 Datagrunnlag... 13 5.2 Døgnbehandling... 13 5.2.1 Øyeblikkelig hjelp... 17 5.2.2 Sikkerhetsenhet... 18 5.2.3 Alderspsykiatrisk enhet... 18 5.3 Poliklinisk virksomhet... 19 5.3.1 Ambulant virksomhet... 20 5.3.2 Poliklinikk og produktivitet - sammenligninger... 21 6 Status dagens bygninger og anlegg... 23 6.1 Bygningenes tilstand... 23 6.2 Bygningenes funksjonelle egnethet... 24 7 Status areal... 26 7.1 Eksisterende arealbruk... 26 7.2 Arealkapasitet i eksisterende bygningsmasse... 27 7.3 Arealstandarder... 28 8 Ny psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand... 29 9 Dimensjonering... 32 10 Framtidig aktivitets- og kapasitetsbehov... 33 10.1 Framskrivninger demografi... 34 11 Alternative virksomhetsmodeller... 36 11.1 Alternativ A 2020... 37 11.2 Alternativ B 2020... 38 11.3 Virkninger på DPS... 39 11.4 Framtidige virksomhetsmodeller... 39

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 3 av 57 12 Framtidig arealbehov og byggløsninger... 41 12.1 Arealbehov... 41 12.2 Muligheter og prinsipper... 41 13 Alternative løsninger... 43 13.1 Alt.0 videreføring av dagens virksomhet i eksisterende bygg... 44 13.2 Alt. 0B- omstrukturert virksomhet i eksisterende bygg... 44 13.3 Alternativ 1 nybygg i kombinasjon med eksisterende anlegg... 45 13.4 Alternativ 2- nybygg sør for sykehusanlegget... 45 13.5 Valg av alternativer... 46 13.6 Etterbruk av bygg... 46 14 Investeringer... 47 15 Driftsøkonomiske konsekvenser og økonomisk bærekraft... 49 15.1 Konsekvenser for bemanning og løpende driftskostnader... 49 15.2 Konsekvenser for FDVU... 49 15.3 Effekter av investeringer og driftsøkonomiske endringer på helseforetakets økonomiske bærekraft.... 50 16 Plan for videre arbeid - konseptfase... 51 17 Referansedokumenter... 52 Vedlegg 1 Oversikt aktivitet 2003-2010 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Konsekvensberegninger Skisser

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 4 av 57 1 Sammendrag Ny PSA inngår som en del av arbeidet med samlet utviklingsplan for bygg og anlegg.ved Sørlandet sykehus HF. Prosjektets overordnede visjoner og mål er å legge til rette for en driftseffektiv og moderne sykehusavdeling som understøtter god pasientbehandling, utvikling av behandlingsmetoder, samhandling med andre avdelinger og kommunehelsetjenesten og gode arbeidsplasser for ansatte Idefasen bygger på Klinikk for Psykisk Helse sin handlingsplan, strategiplan for Sørlandet Sykehus HF samt regionale og nasjonale føringer. Det framtidige behandlingstilbudet legger anbefalinger fra Nasjonal Strategigruppe II til grunn. Ny PSA Ny avdeling planlegges for moderne behandling, fagutvikling og gode arbeidsforhold, trivsel for ansatte og pasienter og for god driftsøkonomi. Det planlegges også for forskning og utdanningsaktivitet. Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand skal: motta pasienter til døgnbehandling 24/7 og omfatte behandlingstilbud innen områdene førstegangspsykoser, psykoser/ rus (dobbeltdiagnoser), sikkerhetspsykiatri/ rehabilitering, spesialisert akuttpsykiatri og spesialisert alderspsykiatri. i all hovedsak drive med døgnbehandling. samarbeide med og bistå DPS, øvrig spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten legge til rette for integrerte behandlingstilbud legge til rette for aktiv behandling Kapasitet og dimensjoner Fremtidig kapasitet og dimensjonering legger til grunn at: Antall døgnplasser reduseres i samsvar med nye og anerkjente behandlingsmetoder og endringer i pasientforløp Pasientbehandlingen forutsetter godt samvirke mellom enheter og avdelinger Omlegging til kunnskapsbaserte behandlingslinjer for de største pasientgruppene i KPH Tilbud når pasienten trenger det uten unødig venting Redusert tvangsbruk Attraktiv arbeidsplass som fremmer utvikling, forskning og nyrekruttering DPS-ene er veien inn og ut av psykisk helsevern Akutte tjenester og kriseintervensjon ivaretas av DPS-ene (lokalsykehusfunksjonen) Døgntilbud erstattes med poliklinisk og ambulant behandling i DPS-ene

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 5 av 57 Byggene Bygningene ved PSA Kristiansand som helhet svarer i svært liten grad tilfredsstillende på dagens funksjonelle krav. Psykiatrien ligger i bakre del av sykehusområdet, og har ikke preg av likeverd med somatikken. Adkomstforholdene er vanskelige. En halvpart av døgnenhetene ligger ikke på bakkeplan, og det er ikke egne, skjermete uteområder. Egnetheten for framtidig drift er avhengig av hvordan bygg og enheter lar seg tilpasse framtidige behandlingsmetoder, aktivitet og organisering. Enhetene er lokalisert i bygg som allerede er blitt ombygd en rekke ganger, for best mulig å innfri løpende krav. Enhetene er på tross av dette funksjonelt lite hensiktsmessige. De har en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold i samtlige fire bygg som KPH bruker. Bygningene ligger spredt, vanskeliggjør samarbeid mellom enheter, og gir derfor dårligere driftsøkonomi enn nødvendig. Nye endringer og tilpasninger blir stadig vanskeligere å få til. Alt i alt er bygningsmassen uegnet for framtidig virksomhet hvis kravene over skal oppfylles Alternativer Alt 0 Videreføring av dagens virksomhet i eksisterende bygg. Krever lettere ombygging/ oppgradering. Alt 0B Omstrukturert virksomheten i eksisterende bygg. Krever ombygning av bygg 4,6 og 7. Krever lettere ombygging/ oppgradering av bygg 2. Alt 1 Nybygg i kombinasjon med eksisterende anlegg. Krever ombygning av bygg 4,6 og 7. Nybygg på 2000m 2 Alt 2 Nybygg sør for eksisterende sykehusanlegg. Investeringsbehov Estimatene gir følgende investeringskostnad for de ulike alternativer: Estimatene gir følgende investeringskostnad for de ulike alternativer: Alt 0 264 mnok Videreføring av dagens virksomhet i eksisterende bygg. Krever lettere ombygging/ oppgradering. 13 200 m2 * 20 000 kr/ m2= 264 mill kr Alt 0B 480 mnok Omstrukturert virksomhet i eksisterende bygg. Krever ombygning av bygg 4,6 og 7. Krever lettere ombygging/ oppgradering av bygg 2. 8 800 m2 * 50 000 kr/m2 = 440 mill kr. (Ombygging av bygg 4,6 og 7) 2000 m2 * 20 000 kr/m2 = 40 mill kr (Lettere ombygning/ oppgradering deler av bygg 2 frigjort 1000 m2) Samlet sum 480 mill kr. Alt 1 534 mnok Nybygg i kombinasjon med eksisterende anlegg. Krever ombygning av bygg 4,6 og 7. Nybygg på 2000m2 8 800 m2 * 50 000 kr/m2 = 440 mill kr.(ombygging av bygg 4,6 og 7) 2 000 m2 * 47 000 kr/m2 = 94 mill kr.( Nybygg erstatter bygg 2) Samlet sum 534 mill kr Alt 2 494 mnok Nybygg sør for eksisterende sykehusanlegg. 10 500m2 * 47 000 kr/m2 = 494 mill Alle beløp i juni 2011 kroner Alt 2 innebærer en investering i ny bygningsmasse, mens alt 0 og 1 vil medføre ombygning i gammel bygningsmasse.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 6 av 57 Driftsøkonomi I neste fase utarbeides det en analyse av hvilke konsekvenser de valgte alternativene vil ha for personellbruk og tilhørende andre driftskostnader. I vurdering og analyse av alternativene inngår kostnader til FDVU, herunder energikostnader, renholdskostnader og vedlikeholdskostnader. I konseptfasen beskrives effekter av investeringer og driftsøkonomiske endringer på HF-ets økonomiske bærekraft. Det må videre avklares hvilke midler som er tilgjengelig for investeringer og som dette prosjektet kan søke om å få sin del av. Sammen med effektene på lønn og andre driftskostnader og FDVU kan det da utarbeides en bærekraftsanalyse og en likviditetsanalyse som viser hvordan prosjektet kan finansieres.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 7 av 57 2 Bakgrunn og problemstilling Rapporten beskriver de grunnleggende problemstillingene omkring arbeidet med å utvikle psykisk helsevern ved Sørlandet sykehus HF, Kristiansand. Målet med idéfasen er å avklare om prosjektet er relevant i forhold til de problemer som skal løses og gi grunnlag for å beslutte om planleggingen kan videreføres innenfor kravet til økonomisk bæreevne. Hovedelementene i idéfaseutredningen er å beskrive nåtilstanden, og drøfte forholdet mellom framtidig utvikling for fag og behandling og behovet for byggutvikling. Rapporten danner grunnlaget for funksjonsprogrammet som utarbeides i neste planleggingsfase (konseptfasen). Det er under den innledende planleggingsfase at utforming, dimensjonering og funksjonalitet i hovedsak blir fastlagt. I denne fasen legges premissene for hvordan framtida kan utformes. 2.1 Problemstilling Hovedproblemstillingen ligger i at Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand ikke vil kunne drive sin framtidige virksomhet på en hensiktsmessig måte i eksisterende lokaler. Byggene er i liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Ny kunnskap og nye behandlingsmetoder krever dynamiske tilpasninger. Det er derfor et sterkt ønske om nye bygg med fleksible løsninger som kan huse den framtidige sykehuspsykiatrien i Kristiansand. Dagens virksomhet og organisering vil være under kraftig endring, først og fremst ut fra tilpasning til nye, nasjonale retningslinjer. Fremtidig organisering og bygningsmessige løsninger har som mål å tilpasse seg endring og utvikling i den kliniske virksomhet. Deler av virksomheten i PSA vil gå over til DPS, og døgnbehandlingen vil erstattes av poliklinisk og ambulant virksomhet (i DPS). Hvordan tilbudet kan settes sammen slik at man oppnår fleksible, kvalitativt gode og bærekraftige løsninger, vil avgjøre hvordan PSA utvikles videre.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 8 av 57 3 Begrep og forkortelser 3.1 Forkortelser Følgende forkortelser er brukt i rapporten: PSA Kristiansand: PSA Arendal: KPH: DPS: ABUP: SSHF: HF: HSØ: HOD: Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand, Psykiatrisk sykehusavdeling Arendal Klinikk for Psykisk Helse Distriktspsykiatrisk senter Avdeling for barn og unges psykiske helse Sørlandet sykehus HF Helseforetak Helse Sør-Øst RHF Helse- og Omsorgsdepartementet PSA Kristiansand består av følgende enheter: PSA Kristiansand består av følgende enheter: Enhet 2.1: Enhet for første gangs psykose Enhet 4.1: Psykoseenhet + rus Enhet 4.2: Sikkerhetsenhet (Agderdekkende) Enhet 6.1: Akuttenhet Enhet 6.2: Akuttenhet Enhet 7.1: Alderspsykiatri (Agderdekkende) Enhet 7.2: Sub akutt- / rehabiliteringsenhet PSA Arendal består av følgende enheter: Enhet A: Akuttenhet Enhet B: Akuttenhet Enhet C: Psykiatrisk spesialenhet alvorlige spiseforstyrrelser (Agderdekkende) Enhet D: Enhet for psykosebehandling Sykehuset har følgende DPS-er: DPS Strømme DPS Solvang DPS Lister DPS Aust-Agder

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 9 av 57 4 Mål, rammer og forutsetninger Dette kapitlet beskriver overordnede mål, føringer og sammenhenger som påvirker utviklingen av psykiatrisk sykehusavdeling og organisering av behandlingstilbudet i Sørlandet sykehus HF. En hovedforutsetning for at prosjektet skal kunne gjennomføres er at det finnes likvide midler i helseforetaket til finansiering av prosjektet. 4.1 Mål med utredningen I idéfasen skal det gjøres overordnede utredninger og analyser som er tilstrekkelig til å sammenligne og evaluere ulike løsningskonsepter, og beslutte hvilke tiltak som er liv laga. At et tiltak er liv laga innebærer at tiltaket må være: 1. Relevant (oppfyller de overordnede strategiske målene som gjelder for planleggingen) 2. Gjennomførbart og kan gjennomføres innenfor helseforetakets økonomiske rammer (er bærekraftig) Prosjektets overordnede visjoner og mål er å legge til rette for en driftseffektivt og moderne sykehusavdeling som understøtter god pasientbehandling, utvikling av behandlingsmetoder, samhandling med andre avdelinger og kommunehelsetjenesten og gode arbeidsplasser for ansatte Dette innebærer: Dimensjonere funksjonene fram mot 2020 på en måte som gjør at det samlede psykiske helsevernet i Sørlandet sykehus HF (SSHF) kan utvikle seg i de mest aktuelle retningene. Dette innebærer konkret at så vel sykehusavdelinger som DPS skal organisere sin framtidige virksomhet uten oppretting av nye døgnplasser, men løse utfordringene ved utvidelse av poliklinisk virksomhet og utstrakt bruk av ambulante team, særlig akutteam. Utforme hensiktsmessige nybygg som kan romme denne virksomheten, med tilstrekkelig fleksibilitet og endringsevne til å ta opp eventuelle uforutsette utviklingstrekk. Rammene for prosjektet defineres faglig av strategiplanen for SSHF og KPH`s handlingsplan. 4.2 Mandat for idéfaseutredningen Administrerende direktør har gitt følgende mandat (B1) for idéfasen som beslutningsgrunnlag for B2: 1. Beskrive bakgrunn for prosjektet hovedproblem og utfordringer. 2. Avklare målsettingene med prosjektet. 3. Beskrive nåsituasjonen - dagens oppgaver og funksjoner i PSA Kristiansand 4. Beskrive nåsituasjonen for bygg og infrastruktur 5. Beskrive fremtidige oppgaver og funksjoner for PSA Kristiansand, herunder: o framtidig aktivitets og kapasitetsbehov og fremtidig pasientgrunnlag o fremtidig organisering i pasientbehandlingen, ø.hjelp, inneliggende og polikliniske funksjoner

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 10 av 57 6. Beskrive fremtidig behov for bygg og infrastruktur 7. Avklare de økonomiske og arealmessige rammebetingelsene for planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. 8. Forankre prosjektet i gjeldende planer for bygninger og tjenester i HSØ og SSHF. 9. Vurdere alternativer for utvikling av bygningsmassen i forhold til framtidige oppgaver og funksjoner. Mandatet for idéfaseutredningen er godkjent av Helse Sør-Øst. Mandatet benytter ordet prosjekt, men det gjelder i realiteten denne utredningen. 4.3 Forankring i overordnede mål og planer for psykisk helsevern Handlingsplan KPH Klinikkens handlingsplan er en del av strategiplanen for Sørlandet sykehus HF 2012-2014. I strategiplanen for SSHF 2009-2013 er det presisert at: Det er fremdeles betydelige behov for bygningsmessige forbedringer i psykiatrien ved sykehuset i Kristiansand. Tiltak forfor samling av ABUP på Eg er under planlegging, og gjennomføring av dette har høy prioritet i planperioden. I tillegg vil SSHF starte planlegging av nye lokaler for voksenpsykiatrien på Eg. Samlet forventes dette å gi en arealreduksjon. Nasjonal Strategigruppe II Dimensjoneringen av sykehusavdelingen ved SSK HF tar utgangspunkt i forslagene til retningslinjer fra Nasjonal Strategigruppe II for hovedområder innen psykisk helsevern. I rapporten fra Arbeidsgruppe 2, (september 2010) heter det om arbeidsdelingen DPS sykehus: 1. DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS. Omstillingsutfordringen skal være fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling; og fra sykehusbehandling til behandling i DPS. 2. Sykehusene skal bli mer spesialiserte med mer spissede behandlingstilbud. 3. Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå via DPS innen utgangen av 2013. 4. RHF- ene må sørge for en planmessig omstilling og ressursfordeling mellom DPS og sykehusavdelinger. En fordeling på omkring 50/50 % bør implementeres innen utgangen av 2013 og videreutvikles til fordeling på omkring 60/40 % i DPSenes favør innen utgangen av 2015. 20 % av de økonomiske ressursene skal gå til psykisk helsevern for barn og unge. 5. Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7. DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette. ( Nasjonal Strategigruppe II) Helse Sør-Øst regionale utviklingsområder I styresak 061-2010 Regionale utviklingsområder psykisk helsevern 9. september 2010, pekes det på en rekke områder som bygger på Opptrappingsplanen for psykisk helsevern (1999 2008), og som er i tråd med forslagene til retningslinjer nevnt i 3.3.1.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 11 av 57 Anbefalingene herfra bygger også på helsepolitiske føringer, myndighetskrav, høringsinnspill, Brukerutvalgets og Fagrådets anbefalinger. Utarbeiding av områdeplaner basert på føringene i denne styresaken anses som det viktigste virkemiddelet for å sikre gjennomføringen av vedtakene. Det skal være særlig fokus på oppfølging av: Pasienter med behov for akuttpsykiatriske tjenester og sikkerhetspsykiatrien Pasienter med selvmordsproblematikk, spiseforstyrrelser (Arendal), sammensatte lidelser og dobbeltdiagnoser Tidlig intervensjon av pasienter med psykoseproblematikk, samt sikre gode tilbud for langtidsbehandling, rehabilitering og schizofrenibehandling Pasientgrupper med behov for langvarig poliklinisk behandling 4.4 Avgrensning Utredningen omfatter Psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand. Utredningen omfatter ikke sykehusavdelingen i Arendal og DPS-ene i Vest-Agder. Utredningen vil likevel få noen konsekvenser for disse enhetene, samt for kommunale tjenester. Utredningen omfatter anlegget på Eg, og da byggene 2, 4, 6 og 7 som i dag rommer døgnenheter for psykisk helsevern, samt arealer til administrasjon og ledelse. 4.5 Organisering Utredningen er organisert med en arbeidsgruppe, som har jobbet parallelt med utarbeiding av KPH sin handlingsplan for tjenestene. Arbeidet er ledet av Eiendomsavdelingen og organisert med styringsgruppe SSHF og arbeidsgruppe klinikk. Styringsgruppe: Klinikksjef Anders Wahlstedt, økonomidirektør Per Qvarnstrøm, driftsdirektør Per W Torgersen, HTV Mona Blix, HVO Randi Torjussen. Arbeidsgruppe: Bjørn Mykland (spesialrådgiver KPH), Oddvar Sæther (avdelingsleder PSA), Per Egeland (avdelingsleder DPS Solvang), Arne Thomassen (avdelingsleder DPS Strømme), Edgar Sundbø (ass. avdelingsleder PSA), Tarjei Sanden (stabsleder PSA), Lise Kristensen (Brukerutvalget SSHF) Eiendomsavdelingen: Koordinering, utarbeidelse av idèfase rapport Helge Havåg (spesialrådgiver) Ekstern rådgiver: Knut Bergsland (seniorrådgiver SINTEF Helse) 4.6 Arbeidsmåte og gjennomføring Prosjektet følger Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, versjon fra 2009 (Helsedirektoratet IS-0256).

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 12 av 57 Figur 1 Planprosess tidligfase Beslutningspunkter B2 B3 B4 Prosjektfaser Linjeansvar Idèfase Konseptfase Forprosjektfase Gjennomførings - fase Driftsfase Eiendomsavdelingen er ansvarlig for gjennomføring av idéfasen, herunder å utarbeide rapport som beslutningsgrunnlag for B2. Idéfasen er organisert og gjennomført i nært samarbeid med klinikkledelsen ved Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling, vernetjenesten og tillitsvalgte.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 13 av 57 5 Dagens aktivitet og virksomhet PSA Kristiansand har mange oppholdsdøgn per innbygger og et høyt antall utskrivinger sammenlignet med andre. Dette gir grunnlag for å redusere antall døgnplasser i framtida. Den gjennomsnittlige liggetiden for PSA Kristiansand er ca 15 dager. Dette kapitlet beskriver dagens aktivitet ved PSA Kristiansand og DPS-ene i Vest-Agder, målt som antall utskrivinger, oppholdsdøgn, beleggsprosenter i døgnenheter, konsultasjoner i poliklinisk virksomhet og personell for de ulike virksomhetene. Forbruk sammenlignes med andre HF. Aust-Agder omfattes ikke av beregningene. Dette er i tråd med mandatet for utredningen. Virksomhet i Aust-Agder inngår likevel i enkelte sammenligningstabeller. 5.1 Datagrunnlag Datagrunnlaget i denne rapporten består av - Data for døgnbasert aktivitet (døgnplasser, oppholdsdøgn, utskrivninger, beleggsprosenter, årsverk) hentet fra SAMDATA 2009, - Data for pasienter i det psykiske helsevernet 2009, Helsedirektoratet - Data for poliklinisk virksomhet (antall konsultasjoner og behandlerårsverk) hentet fra SAMDATA 2009. - Aktivitets- og virksomhetsdata fra SSHF for 2009 og 2010. (Enhet for virksomhetsregistrering, SSHF) Årsaken til at tall fra SAMDATA brukes, er at vi i noen utstrekning sammenligner forbruk av aktivitet mellom Vest-Agder, Sørlandet sykehus HF og andre HF. Fra og med 2009 oppgir SAMDATA aktivitetsdata på HF-nivå, ikke institusjonsnivå. Tallene som ikke lar seg skille ut for SSK, må eventuelt justeres og fordeles ut fra andre opplysninger. Vi har brukt sykehusets egne tall der det ikke gjøres sammenligninger. Det finnes ulike datasett ved sykehuset. Det er mindre avvik fra NPR- og SAMDATA tall. Det er også benyttet enkelte tall fra SSB. Tallene fra 2010 gir det beste sammenligningsgrunnlaget, fordi virksomheten i dette året hadde full drift. DPS Strømme kom i drift i nye lokaler fra juni 2010. 2009-tallene kan derfor i noen grad være misvisende. Tall fra SAMDATA for 2010 foreligger ennå ikke. 5.2 Døgnbehandling Antall døgnplasser i KPH er gradvis redusert de siste årene, i tråd med utviklingen i landet for øvrig. Vedlegg 1 viser at PSA som helhet har redusert antall døgnplasser fra 163 til 124 siden 2003. DPS-veilederen fra 2006 ga et døgnplasstall for sykehus på 9,0 plasser/10 000 innbyggere 18 år og eldre og 6,0 plasser/10 000 innbyggere 18 år og eldre for DPS. Dette måltallet var basert på SINTEF sin oppsummering av situasjonen på landsbasis for 2002, og kan ikke lenger være gyldig som rettesnor for HFenes forbruksrater for døgnplasser. I 2010 er ratene per innbygger lavere, og antall plasser i sykehusavdelinger er på vei ned.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 14 av 57 Tabell 5.2.1 Befolkning fordelt på aldergrupper Befolkningstall pr 2010 0-17 18+ Total Vest-Agder 41 543 128 834 170 377 Aust-Agder 25 295 83 204 108 499 Sum 66 838 212 038 278 876 Tabell 5.2.2 Faktiske døgnplasser i sykehusavdelinger og DPS. 2009-2010. Rater per 10 000 innbyggere + 18 år 2010. Antall døgnplasser 2009 2010 Dpl/10 000 innb 2010 Sykehusavdelinger Vest-Agder 84 84 6,5 Aust-Agder 42 40 4,8 Sum PSA 126 124 5,8 DPSer Vest-Agder 56 60 4,7 Aust-Agder 45 45 5,4 Sum DPS 101 105 5,0 Alle avdelinger Vest-Agder 140 144 11,2 Aust-Agder 87 85 10,2 Sum voksne 227 229 10,9 Samlet hadde Sørlandet sykehus HF 10,9 døgnplasser per 10 000 innbyggere i 2010, 7,6 % lavere enn landsgjennomsnittet. Forbruket av døgnplasser er nå vesentlig lavere enn veilederen tilsier. Sykehusavdelinger står nå for 54 % av døgnplassene, mens DPS står for 46 %. DPS-ene har ulikt forbruk, Strømme har 32 % lavere rater enn Lister. Tabell 5.2.3 Døgnplasser fordelt Døgnplasser fordelt - psykisk helsevern voksne Andel døgnplasser 2009 2010 PSA 56 % 54 % DPS 44 % 46 % 100 % 100 % Dersom vi tar hensyn til de agderdekkende enhetene, blir døgnplasstallene endret. PSA Kristiansand har agderdekkende enheter for sikkerhetspsykiatri -10 plasser og spesialisert alderspsykiatri 11 plasser, samt første gangs psykose 10 plasser. PSA Arendal har Agderdekkende enhet for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser - 12 plasser.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 15 av 57 Tabell 5.2.4 Døgnplasser ved SSK og SSA, reelt og med Agderdekkende enheter fordelt etter befolkning 18 år og eldre. Alderspsykiatri etter 67 år og eldre. 2010 Dpl VA Dpl VA fordelt DPL AA DPL AA fordelt 2.1 Første gangs psykoser 10 6,1 3,9 4.1 Psykose/ psykose-rus 16 16 4.2 Sikkerhetspost 10 6,1 3,9 6.1 Akutt 15 15 6.2 Akutt 10 10 7.1 Alderspsykiatri 11 6,6 4,4 7.2 Subakutt/ rehab 12 12 A Akutt 9 9 B Akutt 9 9 C Spiseforstyrrelser 7,29 12 4,71 D psykiatrisk spesialenhet 10 10 Sum 84 79,1 40 44,9 Med fordelte døgnplasser ut fra befolkning går døgnplasstallet i SSK ned til ca 79 døgnplasser, mens SSA går opp til ca 45. Tabell 5.2.5 Forbruksrater sykehusavdelinger for døgnplasser uten og med korreksjon for Agderdekkende enheter, oppholdsdøgn og utskrivinger / 10 000 innbyggere + 18 år uten korreksjon. 2009. Døgnpl. korr for Agderdek. Døgnplasser Oppholdsdøgn for døgnpasienter Antall utskr. fra inst (døgn) Sykehusavdelinger rater / 10 000 innb + 18 år PSA Kristiansand 6,4 6,1 24 208 1 247 PSA Arendal 4,9 5,4 11 410 671 Psykiatrien i Vestfold, Fylkesavd 3,9 3,9 21 678 1 375 Sykehuset Telemark 7,3 7,3 23 081 822 PSA Kristiansand hadde flere døgnplasser per innbygger i 2009 enn PSA Arendal og Psykiatrien i Vestfold, men færre enn Sykehuset Telemark, som er blant HFene i landet med høyeste forbruk av døgnplasser. PSA Kristiansand har både mange oppholdsdøgn per innbygger og et høyt antall utskrivinger. Med samme forbruk av døgnplasser som PSA Arendal, ville antall døgnplasser ha vært hhv 64 og 74 uten og med korreksjon for Agderdekkende enheter. Hadde PiV HF ligget til grunn, ville døgnplasstallet vært 51 uten og 54 med korreksjon. Tallene indikerer størrelsesorden. Tabell 5.2.6 Døgnplasser, oppholdsdøgn, belegg og utskrivinger. 2010 PSA 2010 Kr.sand PSA Arendal DPS Solvang DPS Strømme DPS Lister DPS Aust- Agder Døgnplasser 84 40 20 26 16 45 Beleggsprosent 86,6 72,5 82,1 62,4 59,6 82,6 Utskrivinger 1 751 1 028 319 352 227 719 Oppholdstid 15,0 9,6 18,7 18,3 15,2 18,8 Gjennomsnittlig oppholdstid var vesentlig høyere ved PSA Kristiansand (15 dager) enn ved PSA Arendal (9,6 dager) i 2010, og varierte mellom 15 og 19 dager ved DPS. Oppholdstiden ved PSA Kristiansand har ikke endret seg vesentlig siden 2008.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 16 av 57 Tabell 5.2.7 Døgnplasser, oppholdsdøgn, belegg, utskrivinger, oppholdstider etter poster. PSA Kristiansand 2010. 2.1 Førstegangs 4.1 DD + 4.2 7.1 Aldersp 7.2 Subak. PSA Kristiansand psykoser psykose Sikkerhet 6.1 Akutt 6.2 Akutt syk Rehab Sum Døgnplasser 10 16 10 15 10 11 12 84 Oppholdsdøgn 3 079 5 593 3 151 4 709 2 942 3 518 3 556 26 548 Beleggsprosent 84,4 95,8 86,3 86 80,6 87,6 81,2 86,6 Pas. ut fra post 100 83 35 811 439 137 146 1 751 Oppholdstid 30,8 67,4 90,0 5,8 6,7 25,7 24,4 15,2 Det er store variasjoner innad mellom enhetene i PSA Kristiansand. Tabellen viser fordelingen for ulike parametre for de ulike postene i 2010. Gjennomsnittlig oppholdstid for PSA Kristiansand er 15 døgn, men varierer fra knappe 6 til 96 døgn mellom enhetene. Akuttenhetene ligger naturlig nok lavt, og sikkerhetsenheten høyt. De tre øvrige enhetene har en knapp måneds oppholdstid. Beleggsprosenten samlet er som landsgjennomsnittet, og varierer mellom ca 80 og 96 % for de ulike postene. Tabell 5.2.8 Pasienter og oppholdsdøgn etter oppholdstidsgrupper. Antall og prosent. 2010 Pasienter og opph.døgn 2010 Pasienter Prosent Opph.døgn Prosent 0-1 286 16,5 154 0,6 1-3 351 20,3 561 2,2 3-5 223 12,9 795 3,1 5-7 175 10,1 1 061 4,1 7-10 180 10,4 1 524 5,9 10-15 136 7,8 1 682 6,5 15-30 208 12,0 4 379 16,9 30-50 96 5,5 3 796 14,6 50-100 44 2,5 4 023 15,5 100-365 30 1,7 4 740 18,3 365+ 4 0,2 3 208 12,4 1 733 100,0 25 924 100,0 Tabell 5.2.8 viser at 1/6 av pasientene er registrert med under ett døgns oppholdstid. 37 % er registrert med under tre døgns oppholdstid, mens de 50% som ligger under fem døgn står for 6 prosent av antall døgn. 60 % av pasientene har kortere opphold enn sju døgn, men står bare for 10 % av oppholdsdøgnene. Knapt to prosent av pasientene står for vel 30 prosent av oppholdsdøgnene. 4 pasienter har vært ved SSK godt over ett år. Tabellen illustrerer et mulig effektiviseringspotensiale, for eksempel ved at en del langliggere kan overføres til andre behandlingsnivå. Samtidig må man være klar over at en del svært dårlige pasienter har behov for kompetanse som per i dag bare finnes i sykehusavdelingen.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 17 av 57 Tabell 5.2.9. Pasienter under behandling i døgnavdeling og poliklinikk for VOP, Rater i prosent av raten på landsbasis, samt gjennomsnittlig antall oppholdsdøgn og antall konsultasjoner per pasient. 2009. Pasienter Utskri Oppholds Døgn/ Polikli Konsulta Kons/ 2009 under beh vinger døgn pasient nikk sjoner pasient Sørlandet sykehus HF 123 140 87 35 111 104 9,9 Sykehuset Telemark HF 115 109 106 46 134 111 8,7 Psykiatrien i Vestfold HF 90 93 80 45 125 131 11,1 Helse Sør-Øst 98 91 98 50 101 104 10,9 Landet 100 100 100 50 100 100 10,6 Pasienter i det psykiske helsevernet 2009 Det kan stilles spørsmål rundt tallene for antall pasienter i forbindelse med framtidig dimensjonering. Sammenligning med andre HF viser at Sørlandet sykehus HF har en høy andel pasienter under behandling i døgnavdeling og poliklinikk i det psykiske helsevernet sammenlignet med nabofylkene, Helse Sør-Øst og landet som helhet. SSHF har imidlertid få oppholdsdøgn per pasient. 5.2.1 Øyeblikkelig hjelp Sentraliserte sykehusavdelinger har ansvaret for øyeblikkelig hjelp, og akuttavdelingene er pålagt denne plikten. Akutt- og krisetjenester ved DPS er i denne sammenhengen et supplerende tilbud. Øyeblikkelig-hjelp uansett nivå defineres som hjelp innen 1 time etter henvendelse. Akutt tjeneste defineres som hjelp innen 24 timer etter at henvendelsen er kommet. Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter i hovedsak: a) Psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse. b) Psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre. c) Deliriøse tilstander hvor avrusing ikke er en hovedsak. Det er uklart hvilke tilstander som kommer under øyeblikkelig hjelp, og hvilke som krever akutt hjelp, uten at de nødvendigvis omfattes av lovens begrep. Flertallet av øyeblikkelig hjelp- pasienter legges i dag direkte inn i sykehus fra fastlege/legevakt og dermed utenom akutteamene ved DPS. Til tross for etablering av akutteam ved DPS, er reduksjonen i antall øyeblikkelig-hjelp innleggelser i psykiatrisk sykehusavdelings akuttenheter liten. Dimensjonering av ny PSA Kristiansand forutsetter en avklaring av ansvar og roller mellom DPS og psykiatrisk sykehusavdeling når det gjelder akutt og øyeblikkelig hjelp henvendelser. I følge Veileder for DPS skal en akutt-tjeneste ha som siktemål å redusere behovet for innleggelser på sykehusnivå, redusere behovet for bruk av tvangstiltak gjennom å tilby hjelp på et tidligere tidspunkt i forløpet og oppnå større brukertilfredshet. Det arbeides med ny definisjon av øyeblikkelig hjelp-/akuttfunksjonen. Dette vil bli gjeldende definisjoner for KPH når disse er vedtatt.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 18 av 57 Tabell 5.2.10 Øyeblikkelig hjelp, PSA. 2010, PSA 2010 Kr.sand PSA Arendal DPS Solvang DPS Strømme DPS Lister DPS Aust- Agder Utskrivinger 1 751 1 028 319 352 227 719 Inn som ø-hjelp 1 447 956 51 51 24 96 Andel ø-hjelp 82,6 93,0 16 14,4 10,6 Enhet for virksomhetsregistrering 13,4 Tabellen viser at sykehusavdelingene hadde omtrent 6-8 ganger så mange ø.hjelp innleggelser som henvendelser til akutteamene i 2010. 5.2.2 Sikkerhetsenhet Sykehusene har ansvar for pasienter som trenger opphold i sikkerhetsavdelinger. Det er stor variasjon mellom forbruksrater for sikkerhetsenheter. PSA Kristiansand har en Agderdekkende enhet med 10 plasser, som gir en rate på 3,7 plasser per 10 000 innbyggere. Tallet er over gjennomsnittet for landet for fylkesdekkende enheter; 30 % lavere enn Telemark, men 23 % høyere enn Vestfold. Nordland regnes å ha en god sikkerhetsenhet, og har 30 % lavere dekningsgrad enn Agder. Tabell 5.2.11 Sikkerhetsenheter - døgnplasser 2008. Plasser Befolkning Plasser/ 100 000 Sikkerhetsenheter Agder 10 272 074 3,7 Telemark 9 166 731 5,4 Vestfold 8 266 433 3,0 Nordland 6 234 966 2,6 Fylkesdekkende 159 3,4 Regionale 42 0,9 Landet 201 4,3 (Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst) Det er stor variasjon mellom forbruksrater for sikkerhetsenheter. Dette avhenger av om det gjelder regionale eller fylkesdekkende enheter. Forbruksoversikten gir ingen spesielle holdepunkter for å si at Agder ligger spesielt høyt eller lavt i denne sammenhengen. Men med en forbruksrate som PIV HF, burde den Agderdekkende sikkerhetsenheten ved SSK hatt 8 døgnplasser. Med en rate som Nordland, ville sikkerhetsenheten hatt 7 plasser. Det pågår en stadig sterkere integrering mellom sikkerhetsenheter og allmennpsykiatriske enheter (Kompetansesenteret, 2008). Vest-Agder har et høyt antall personer dømt til behandling. Det kan i utgangspunktet antas et økt behov for sikkerhetsplasser i forhold til i dag, ut fra at det er gitt signaler om utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner. Omfanget av det ekstra behovet er uvisst, fordi antall pasienter og aktuelt behandlingsnivå ikke er klart. 5.2.3 Alderspsykiatrisk enhet Sykehusavdelingene har ansvar for pasienter med særlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende, sammensatte tilstander hos eldre. Alderspsykiatriske pasienter har i stor utstrekning kombinasjoner av somatisk og psykiatrisk sykelighet. Eldre pasienter med behov for tjenester fra psykisk helsevern befinner seg i dag dels i sykehus, dels i DPS. Oppgavedelingen mellom nivåene varierer mellom HFene. Utredning og behandling av pasientene foregår på ulike nivå, og omfatter utredningsopphold i døgnavdeling, samt

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 19 av 57 dagbasert og poliklinisk virksomhet. De som er eldre enn 65 år har et lavere forbruk av tjenester fra psykisk helsevern enn andre aldersgrupper. KPH sin alderspsykiatriske enhet utreder og behandler pasienter over 65 år, blant annet utredning av alvorlige demenstilstander. Poliklinikken utreder i tillegg nevropsykiatriske tilstander. Enheten driver ikke med langvarig behandling. Gjennomsnittlig oppholdstid er i underkant av 30 dager. Enheten hadde i 2010 11 døgnplasser i en lukket, alderspsykiatrisk post for begge agderfylkene. Dette er i samsvar med en smal modell for feltet (Handlingsplan for Helse Sør-Øst 2010-2020), som angir et behov for 0,3 døgnplasser per 1 000 innbyggere over 65 år. Modellen har en spisset funksjon med høyspesialisert virksomhet, og forutsetter et bredt samarbeid med akutt- og andre (intermediær) avdelinger i den voksenpsykiatriske sykehusavdelingen. Utviklingen fra 2008-2010 er vist nedenfor. Tabell 5.2.12. Alderspsykiatri. Døgnplasser, oppholdsdøgn, belegg, utskrivinger, oppholdstid, ø-hjelppasienter, prosent ø-hjelp. 2008-2010 Alderspsykiatri 2008 2009 2010 Døgnplasser 11 11 11 Oppholdsdøgn 3 607 3 576 3 518 Beleggsprosent 89,6 92,6 87,6 Pas. ut fra post 121 98 137 Oppholdstid 29,8 36,5 25,7 Ø.hjelp pasienter 30 56 Prosent ø.hjelp 30,6 Enhet for virksomhetsregistrering 40,9 Fordi alderspsykiatrisk enhet drives etter en smal modell, vil det være et innslag av eldre pasienter i andre enheter i PSA Kristiansand, ikke minst i de ulike DPS-ene og i det kommunale tjenesteapparatet. Enheten driver utstrakt veiledning til disse instansene. 5.3 Poliklinisk virksomhet Den polikliniske virksomheten ved KPH har økt betydelig de seneste årene. Siden 2003 har veksten vært om lag 10 % per år, se vedlegg 1. Samlet ble det gjennomført ca 55 000 konsultasjoner ved PSA Kristiansand og DPS-ene i Vest-Agder i 2010. DPS-ene står for nesten 92 %. Det som gjøres på egen institusjon, og ikke ved ambulante besøk, hjemmebehandling, eksterne instanser mv, vil være dimensjonerende for virksomheten og kreve kapasitetsbærende rom. Poliklinisk virksomhet PSA Kristiansand Poliklinisk virksomhet i PSA omfatter ordinære konsultasjoner, der enkeltpasienter kommer til poliklinikken. Telefonkonsultasjoner regnes også med, selv om de er få. Det som ikke gjøres på egen institusjon er i praksis en eller annen form for ambulant virksomhet. Tallene i tabell 5.3.1 er fra statistikk fra sykehusets enhet for virksomhetsregistrering.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 20 av 57 Tabell 5.3.1 Polikliniske konsultasjoner ved PSA Kristiansand etter enhet, DPS Vest-Agder, PSA Arendal. 2010. Polikliniske konsultasjoner 2010 PSA Kr.sand Pol. kons.total Egen inst % egen inst. 2.1 Førstegangs psykose 1 250 1 211 97 4.1 DD/psykose 534 532 100 4.2 Sikkerhetsenhet 0 0 6.1 Akutt 109 109 100 6.2 Akutt 9 9 100 7.1 Alderspsykiatri 2 547 2 091 82 7.2 Subakutt/ rehab 66 52 79 Sum PSA Kr.sand 4 515 4 004 89 DPS Strømme totalt 23 879 22 204 93 DPS Solvang totalt 15 613 12 829 82 DPS Lister totalt 10 492 9 754 93 Sum DPS Vest-Agder 49 984 44 787 Enhet for virksomhetsregistrering 90 Tabellen viser at alderspsykiatrisk poliklinikk står for 56 % av konsultasjonene ved PSA Kristiansand, mens enheten for førstegangs psykoser utgjør 28 %. Enheten for dobbeltdiagnoser/ psykoser utgjør 12 % av den polikliniske virksomheten. Resten av enhetene driver en meget beskjeden poliklinisk virksomhet. Andelen poliklinikk PSA Kristiansand er i gjennomsnitt 89 %. Dette er vesentlig mer enn PSA Arendal, der man kun gjør 59 %. Sykehusavdelingen har altså ulike profiler for denne delen av virksomheten. Poliklinisk virksomhet DPS Den polikliniske virksomheten ved klinikkens DPS har økt med 10 % siden 2003. Tabell 5.3.1 viste at profilen for DPS-ene faktisk er nokså likt PSA Kristiansand når det gjelder andel pasienter ved selve poliklinikken. Poliklinisk virksomhet står også her for 90 % av den utadrettede virksomheten. Solvang hadde den laveste andelen ved egen institusjon, med 82 %, og dermed den mest omfattende ambulante virksomheten i 2010. Bildet for DPSene forventes å endre seg etter hvert som den ambulante virksomheten ved DPS-ene videreutvikles. DPS Solvang har allmennpsykiatrisk poliklinikk, dagtilbud + ambulant team, ACTteam og aktivitetshus. Støtte til Kristiansand kommunes boligtilbud, 16 boliger ved Solvang. DPS Strømme har akutteam, ambulant team, allmennpsykiatrisk poliklinikk, gruppepoliklinikk, og driver veiledning til kommunen. DPS Lister har poliklinikk med to team; ambulant team i Flekkefjord og et team i Farsund. DPS Aust-Agder har tre allmennpsykiatriske poliklinikker som deler opptaksområdet, enhet for intensiv gruppebehandling, i tillegg til det akuttambulante teamet og et ACTteam. 5.3.1 Ambulant virksomhet Ambulant virksomhet øker, men registreringen har vært varierende og noe mangelfull de siste årene. Til ambulante konsultasjoner i PSA Kristiansand regnes alt som ikke er oppgitt å være på egen institusjon (ref registreringsveileder).

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 21 av 57 Tabell 5.3.2 Polikliniske og ambulante konsultasjoner 2010, PSA Kristiansand og DPS Vest- Agder Poliklinisk og ambulant virksomhet 2010 Poliklinikk Poliklinikk og ambulant Andel ambulant PSA Kristiansand 4 012 4 523 11,3 DPS Solvang 12 829 15 613 17,8 DPS Strømme 22 204 23 879 7,0 DPS Lister 9 754 10 492 7,0 Sum PSA Kristiansand og DPS 48 799 54 507 Enhet for virksomhetsregistrering 10,5 Tabell 5.3.2 viser at PSA Kristiansand bare gjorde knapt 8 % av det samlede antall polikliniske konsultasjoner i 2010. Ca 11 % av de polikliniske konsultasjonene foregikk ambulant. Alderspsykiatrisk poliklinikk står for det store flertallet av polikliniske og ambulante konsultasjoner i sykehusavdelingen. Akuttambulante team er en nøkkel til forbedring av virksomheten ved KPH. Akutt- og krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS. Det er i dag nokså smidig samhandling mellom DPSene og sykehusavdelingen. KPH har akuttambulante team i Arendal og Kristiansand. Det er ambulante team både i Mandal og ved DPS Lister. Disse kan neppe få tilsvarende funksjon som teamene i Kristiansand og Arendal, fordi befolkningsgrunnlaget er lavt. Akutteamet i Kristiansand har åpningstid fra 07.30-15.30. Hvis åpningstiden skulle utvides, betyr dette en vesentlig oppbemanning. Mange pasienter som trenger akutthjelp vil klare seg med poliklinisk eller ambulant bistand Akutteamene bidrar til å holde antall innleggelser nede, fordi folk får hjelp før de trenger en døgnplass i sykehus eller DPS. I 2010 fikk 75 % av pasientene annet tilbud enn døgninnleggelse. 5.3.2 Poliklinikk og produktivitet - sammenligninger Produktivitet er dimensjonerende; flere konsultasjoner per behandler gir mindre behov for rom. Måltall for produktivitet er 3,0 konsultasjoner per virkedag. Forbruk av polikliniske tjenester varierer kraftig mellom ulike HF, og HFene har ulike forbruksprofiler. Noen HF gjør mange konsultasjoner i sykehusenheter, mens andre gjør det meste i DPS. Dette illustreres av tabell 5.3.3 nedenfor. HFenes profiler er i hovedsak et produkt av kulturen og arbeidsformene som har etablert seg over tid. Det har ikke pekt seg ut noen spesiell norm eller beste praksis som forbruket kan sammenlignes med, selv om det i noen år har vært pekt på et behov for mer konvergerende arbeidsmåter og praksis. Tallene i tabell 5.3.3 baserer seg på SAMDATA for 2009. Beregningen av produktivitet er basert på 210 dager per år. Tallene avviker kraftig fra KPH sine egne tall.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 22 av 57 Tabell 5.3.3 Polikliniske konsultasjoner, fagårsverk, konsultasjoner per fagårsverk og per dag. 2009. Konsulta sjoner 2009 Kons. Per fagårsverk Kons. per fagårsverk per dag Fagårsverk 2009 2009 Sørlandet sykehus 5 632 9,5 593 2,82 DPS Aust-Agder 24 134 45,3 533 2,54 DPS Lister 7 526 19,0 396 1,89 DPS Solvang 9 326 22,3 419 2,00 DPS Strømme 20 233 39,4 513 2,44 Sykehuset Telemark 19 340 48,2 401 1,91 DPS Notodden/Seljord 8 218 23,2 354 1,68 DPS Porsgrunn 16 483 27,6 597 2,84 DPS Skien ** 0,0 Kragerø sykehus DPS Vestmar *** 8,1 Psykiatrien i Vestfold, Fylkesavdelingen 10 720 34,8 308 1,47 Nordre Vestfold DPS 31 558 67,5 467 2,23 Søndre Vestfold DPS 26 795 57,0 470 2,24 Glenne senter 557 7,1 78 SAMDATA 2009 0,37 Tabell 5.3.3 viser at Telemark har en helt spesiell posisjon, der sykehusavdelingen står for 44 % av HFets konsultasjoner, mens SSHF og PIV HF sin andel er om lag 11 %. På basis av tabellen er det ikke mulig å peke på særlige behov for endringer og omlegginger ved PSA Kristiansand, ut over å oppnå 3,0 konsultasjoner per dag for behandlere som kun driver poliklinisk virksomhet.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 23 av 57 6 Status dagens bygninger og anlegg Dagens bygg og anlegg er teknisk brukbare. For den fremtidige pasientbehandling fremstår bygningene som lite fleksible og kan vanskelig tilpasses fremtidige krav til moderne pasientbehandling, pasientsikkerhet og godt arbeidsmiljø. 6.1 Bygningenes tilstand PSA Kristiansand er lokalisert i bygningsmassen til tidligere Eg sykehus på et område i bakkant av hovedadkomsten til sykehuset mot Baneheia. Den opprinnelige bygningsmassen er fra 1881 (bygg 2), mens ett bygg er fra 1941 (bygg 7) og to bygg ble ferdigstilt i 1963 og 1964 (bygg 4 og 6). Det er laget et mindre påbygg på bygg 6 i 2004. Figur 6.1. Sykehusområdet Eg

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 24 av 57 Bygg 4, 6 og 7 er plassert mellom bygg 5 og bygg 9 mot sør, Egsheia mot nord og Otra mot øst. Hovedadkomsten til byggene for psykisk helsevern skjer gjennom en portal i bygg 3 fra 1881 og videre mellom Otra og bygg 9, som huser teknisk avdeling og IKT-enhet. Det er også veiforbindelse rundt bygg 10 (Somatikk hovedbygg) forbi Senter for kreftbehandling (SFK) og Kristiansand legevakt, men dette gjelder kun for anleggstrafikk og ambulanse. For gående er byggene forbundet med en overdekket gangvei. Det er anlagt et begrenset antall parkeringsplasser ved hvert bygg og mellom bygg 10 og bygg 6. Ansatte og pasienter kan også benytte hovedparkeringsplassene for sykehuset. Det er kulvertforbindelse mellom byggene. Disse benyttes til tekniske føringsveier, ikke til persontransport. Det er heiser mellom etasjene i alle bygg. Elkraft leveres fra hovedtavle i bygg 9, men er ikke standard 400V-anlegg. IKT og telefoni som for øvrige bygg. Til pasientbehandling er bare enhet 2.1 lokalisert i de opprinnelige bygningene. Enhetene 7.1 og 7.2 er lokalisert i et bygg fra 1941, og enhetene 4.1, 4,2, 6,1 og 6.2 er lokalisert i bygninger som ble ferdigstilt i 1963 og 1964. Enhetene var opprinnelig bygget som fellessaler og er flere ganger bygget om i et forsøk å få dem tilpasset og egnet til dagens pasientbehandling. Tabell 6.1. Enheter og bygg, byggeår og bruttoareal Funksjon Byggeår Br. Areal Post 2.1 Førsteg.ps + admin. 1 881 4 412 Post 4.1 Dobbeltdiagnose + psykoseenhet 1 963 Post 4.2 Sikkerhetsenhet 2 717 Post 6.1 Akuttpost 1964* Post 6,2 Akuttpost, lukket 3 028 Post 7.1 Alderspsykiatri 1 941 Post 7.2 Subakutt/ rehab 3 029 Sum *Tilbygg akuttenhet i 2000 13 186 Den tekniske nåtilstanden for bygg 2, 4, 6 og 7 ble kartlagt i 2006. Kartleggingen tar utgangspunkt i metode og data fra kartlegging i 2006-Reinertsenrapporten, og korrigerer for dagens standard. Metoden måler på fire nivå: 0= meget bra, 1 = tilfredsstillende, 2 = betydelige svakheter, 3 = dårlig. I forbindelse med denne utredningen ble byggene vurdert på nytt i 2010 og justert for tiltak som er gjennomført etter 2006. Teknisk standard ligger i området fra 0 2 og viser så langt at byggene stort sett har god teknisk standard. I et byggteknisk perspektiv er det derfor teoretisk mulig å videreføre aktivitet i disse byggene. Bygningene har imidlertid bærende innervegger, og er dermed lite fleksible for endringer. Flere bygninger har dårlig ventilasjonsstandard, med dårlig luftkvalitet som resultat. Avdelingen har ved flere anledninger fått klager og innspill på den bygningsmessige standarden fra brukere og pårørendes organisasjoner. I tillegg til dette har kontrollkommisjonen og pasientombudet flere ganger påpekt mangler ved den bygningsmessige standard som tilbys pasientene. Fra tid til annen er det brukt begreper som lite verdig og ikke respektfullt om de bygningsmessige forholdene ved avdelingen i Kristiansand. 6.2 Bygningenes funksjonelle egnethet Den fortløpende oppgraderingen og tilpasningen til klinisk virksomhet blir stadig vanskeligere. Den funksjonelle egnetheten blir stadig dårligere, jo mer virksomheten endrer seg. Dette viser seg i:

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 25 av 57 Dårlige adkomstforhold, for mange innganger, vanskelig lokalisert, og som gjelder både akuttenheter og andre enheter Dårlige inngangsforhold (Bygg 2 og 7) Heisen i bygg 7 er så trang at det ikke går inn sykehussenger. Enheten 2.1 deles i to av oppgang til 2. etasje i bygg 2. Ingen av bygningene kan få flere pasientrom med fullverdig standard. Hvis man skal oppgradere slik at alle bygg skal ha en standard med eget wc/ dusj til hvert pasientrom, vil antall pasientrom måtte reduseres. Dårlig dekningsgrad (forhold mellom faktisk og nødvendig areal) for flere bygg, som henger sammen med ombygginger, særlig i bygg 2. Tidligere sengerom er tatt til kontorer, møterom, mv. Vurdering på enhetsnivå Dårlige adkomstforhold Dårlig oversikt over pasientene i fellesområder (2.1), Dårlig sikkerhet, farlige bygg Sikkerhetsenheten mangler egne uteområder med direkte adkomst Mange små pasientrom, noen uten wc/dusj Også for store pasientrom Pasientrom direkte mot stue Utilfredsstillende skjermingsrom Mangel på uteareal med direkte adkomst for flere enheter Mangel på egne utearealer for skjermingsrom/ -enheter Dårlige mottaksforhold for pasienter Små arbeidsrom/ møterom, Fellesrom, grupperom, mv., tildels dårlig tilpasset. 2.1 Små, og dårlig løste medisinrom, farlige forhold rundt medisinutdeling 2.1, 7.2 Dårlige lydforhold Smale korridorbredder. 2.1 Garderober utenfor postene, lav standard. 2.1 I det eldste bygget er det søyler i fellesrommene. Gamle sengerom er bygd om. Samlet vurdering Bygningene ved PSA Kristiansand svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Psykiatrien ligger i bakre område og har vanskelige, uoversiktlige adkomstforhold. Halvparten av døgnenhetene ligger ikke på bakkeplan, og det er ikke egne, skjermete uteområder. Egnetheten for framtidig drift er avhengig av hvordan bygg og enheter lar seg tilpasse framtidige arbeidsmåter, aktivitet og organisering. Dagens enheter er lokalisert i bygg som allerede er blitt ombygd en rekke ganger, for best mulig å innfri de løpende krav. Enhetene er på tross av dette funksjonelt lite hensiktsmessige og er lite tilpasningsdyktige. Det er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold i samtlige fire bygg som KPH bruker. Bygningene ligger spredt, noe som gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Dette gir dårligere driftsøkonomi enn nødvendig. Fortsatte endringer blir stadig vanskeligere å få til. Alt i alt er bygningsmassen uegnet for framtidig virksomhet hvis kravene over skal oppfylles.

Idèfase rapport Psykiatrisk sykehusavdeling Kristiansand Side 26 av 57 7 Status areal Totalarealet for bygg 2,4, 6 og 7 er 13186 m2. Det er svært dårlig arealutnyttelse i eksisterende lokaler. Brutto-/ nettofaktor er 2,24, som er 50 % over det som ble anbefalt av SHD i 2002, og 30 % over det som er godkjent seinere. SSK ligger 29 % under måltallet for nettoareal. Arealstandarden i eksisterende bygg bekrefter at den samlede funksjonelle egnetheten i bygningene ikke er velegnet for en framtidsrettet psykiatrisk døgnbehandling. 7.1 Eksisterende arealbruk Reinertsen AS gjorde en arealmåling av Sørlandet sykehus Kristiansand i 2006. Arealene omfatter alle typer rom, brutto og netto, i bygg 2,4,6 og 7. Kjeller-/ underetasjeareal er tatt med, det samme er ledige areal. Ledig areal inkluderer kalde loft i byggene. Tabell 7.1.1 Bruttoareal bygg 2,4,6 og 7, PSA Kristiansand. Bygg Funksjon Areal Primæroppgave Bygg 2 Psykiatrisk døgnenhet 4 412 Adm i 2 etg, døgnenhet i 1 etg Bygg 4 Psykiatrisk døgnenhet 2 717 Sikkerhetspsykiatri Bygg 6 Psykiatrisk døgnenhet 3 028 Akuttpsykiatri Bygg 7 Psykiatrisk døgnenhet 3 029 Alderspsykiatri, Intermediær enhet Sum areal 13 186 Det har ikke skjedd vesentlige endringer i byggene siden 2006, og målingen gjenspeiler i all hovedsak funksjonsarealenes omfang. Tabellen viser eiendomsavdelingens tall for totalt bruttoareal for byggene som disponeres av KPH. Tabell 7.1.2 Areal i m 2 til administrasjon, opphold, undersøkelse, personalservice, trafikkarealer, teknisk, annet og ledige arealer. Bygg 2,4,6 og 7. 2006 Funksjon netto brutto Administrasjon 767 913 Opphold psykiatri 3 725 4 372 Undersøkelse og beh 520 635 Personalservice 182 211 Trafikkareal 2 569 3 024 Teknisk 507 589 Annet 222 254 Ledige arealer 1 825 2 015 Sum bygg 2, 4,6 og 7 10 290 11 979 Tabell 7.1.2 viser hvordan arealene til KPH i bygg 2, 4, 6 og 7 er fordelt etter kategorier, uten yttervegger. Administrasjon gjelder kun administrasjon for KPH og administrasjon av enhetene. Opphold psykiatri omfatter blant annet alle pasientrom og fellesrom i døgnområdene, mens undersøkelse og behandling omfatter rom til poliklinisk undersøkelse og behandling. Annet er tekniske lager og garasje, mens ledige arealer i det store og hele er kaldloft. Trafikkareal omfatter både felles trafikkareal i bygg, trafikkareal i hver etasje og internt i funksjonsenhetene. Undersøkelse og behandling omfatter også et felles undervisningsrom. Differansen mellom totalarealet på 13 186 m2 i tabell 7.1.1 og bruttoarealet i tabell 7.1.2 på11 979 m2 er 9,2 %. Dette er sannsynlig for ytterveggers andel ved denne typen bygg. Vi regner derfor at tallene fra 2006 er rimelig riktige på dette nivået og for vårt formål.