Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Konseptrapport. Dato: Versjon 2.0

Transkript

1 Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Konseptrapport Dato: Versjon 2.0

2 Innhold SAMMENDRAG 6 DEL I: BAKGRUNN 12 1 Bakgrunn, rammebetingelser og målsetting Grunnlag for konseptfasen Idéfasen (beslutningspunkt B2) Utviklingsplan 2030 og konsekvenser for PSA Mandat og rammebetingelser Mandat for konseptfasen Viktige rapporter og dokumenter Mål Prosjektets samfunnsmål Prosjektets effektmål Prosjektets resultatmål Endringer i forutsetninger underveis i utredningen ABUP - Ungdomsklinikken Alternativ Organisering av arbeidet med konseptfasen Styringsgruppen Prosjektledelse og prosjektgruppe Arbeidsgruppen Arbeidsutvalget 25 3 Metode og datagrunnlag Definisjoner og begrepsavklaringer Metode for tidligfaseplanlegging Metode for demografisk framskriving av aktivitet Metode for utarbeidelse av overordnet teknisk program Metode for beregning av driftsøkonomiske konsekvenser Metode for kostnadsberegning av utstyr Metode for usikkerhetsanalyse Metode for økonomisk bærekraft Metode for beregninger av investeringskostnader Metode for beregning av bærekraft 29 4 Status dagens virksomhet og bygg PSA Aktivitet Kapasitet Bygg Oppsummert areal og kapasiteter i dagens bygg Ungdomsklinikken i ABUP 41 5 Framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov Befolkningsutvikling 43 Sørlandet sykehus HF Side 2 av 100

3 5.2 Endringsfaktorer Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling Kapasitetsbehov Kapasitetsbehov ABUP 48 DEL II: UTREDNING AV ALTERNATIVER 49 6 Alternative virksomhetsmodeller alternativet Virksomhetsmodell A Virksomhetsmodell B Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell D Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell F 51 7 Byggalternativer Forutsetninger for byggalternativene Forholdet til utviklingsplanen og lokalisering av PSA Forholdet mellom somatikk og psykisk helsevern Konsept for døgnenhetene i PSA Funksjonelle krav Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Sammenheng mellom virksomhetsmodellene og byggalternativene alternativet Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell Investeringskostnader Usikkerhetsanalyse Driftsøkonomiske konsekvenser Økonomisk bærekraft Alternativ Funksjonsprogram arealbehov og driftsmodell Løsninger (skisseprosjekt) Investeringskostnader Usikkerhetsanalyse Utstyrsbehov Driftsøkonomiske konsekvenser Økonomisk bærekraft Alternativ 2 med ABUP Funksjonsprogram arealbehov og driftsmodell Løsninger (skisseprosjekt) Investeringskostnader Usikkerhetsanalyse Utstyrsbehov Driftsøkonomiske konsekvenser Økonomisk bærekraft Alternativ Funksjonsprogram arealbehov og driftsmodell Løsninger (skisseprosjekt) 69 Sørlandet sykehus HF Side 3 av 100

4 7.5.3 Investeringskostnader Usikkerhetsanalyse Utstyrsbehov Driftsøkonomiske konsekvenser Økonomisk bærekraft Alternativ 3 med ABUP Funksjonsprogram arealbehov og driftsmodell Løsninger (skisseprosjekt) Investeringskostnader Usikkerhetsanalyse Utstyrsbehov Driftsøkonomiske konsekvenser Økonomisk bærekraft Logistikk, person- og vareflyt Overordnede tekniske føringer Mulighetsstudier av utbygging i Arendal Oppsummert byggalternativer 77 DEL III: VALG AV ALTERNATIV 78 8 Kriterier for valg av alternativ 78 9 Vurdering og rangering av alternativene Vurdering av virksomhetsmodeller Faglig kvalitet Helhetlige pasientforløp Samfunnsmessig bærekraft Tilgjengelighet Økonomi Fleksibilitet Samlet vurdering av virksomhetsmodellene Vurdering av utbyggingsløsninger Kapasitet Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Kvalitet, attraktivitet, arkitektur og helhetsinntrykk Atkomst til bygget Driftsulemper under bygging Økonomisk bærekraft Samlet vurdering av de bygningsmessige alternativene Anbefalt konsept for ny PSA og ungdomsklinikk 92 DEL IV: PLAN FOR DET VIDERE ARBEID Plan for forprosjektfasen Tidligfaseplanlegging Mål og forutsetninger Suksessfaktorer Gjennomføringsmodell Organisering og ansvarsdeling Fremdriftsplan Prinsipper for prosjekt- og risikostyring 98 Sørlandet sykehus HF Side 4 av 100

5 10.8 Mandat for forprosjektfasen Organisasjonsutvikling 98 VEDLEGG 100 Sørlandet sykehus HF Side 5 av 100

6 Sammendrag Innledning Denne konseptrapporten beskriver utredningen av ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) og ny Ungdomsklinikk ved Sørlandet sykehus HF (SSHF). Konseptrapporten med vedlegg utgjør kunnskapsgrunnlaget for å vurdere alternative virksomhetsmodeller og tilhørende byggalternativer opp mot hverandre. Bakgrunnen for konseptfasen, organiseringen av arbeidet med utredningen samt metode og datagrunnlag beskrives i rapportens del I. Rapporten anbefaler en virksomhetsmodell med tilhørende byggalternativ og beskriver hvorfor denne modellen samlet sett vurderes som det beste alternativet sett opp mot prosjektets mål og oppsatte kriterier. Den anbefalte løsning dekker de nåværende utfordringer knyttet til PSA sine bygg i Kristiansand og innehar tilstrekkelig fleksibilitet og elastisitet med tanke på fremtidig utvikling både for avdelingen, klinikken og sykehuset. Anbefaling Rapportens anbefaling fremkommer i kapittel 9. Det anbefalte konseptet innebærer at all døgnbehandling innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. I første omgang anbefales fortsatt drift av PSA på to steder som i dag. Det anbefales at Ungdomsklinikken samlokaliseres med PSA. Dette løses gjennom et nybygg med 80 døgnplasser til PSA og 10 til Ungdomsklinikken. På sikt kan PSAs virksomhet samles på ett sted. Skisseprosjektet (vedlegg nr 4) viser at dette nybygget senere kan utvides til døgnplasser. Det foreliggende konsept bidrar til å oppfylle nasjonale mål for utvikling av tjenesten innenfor psykisk helsevern. Konseptet bidrar til å oppfylle krav til kapasitet og driftseffektivitet i pasientbehandlingen og oppfyller krav til godt arbeidsmiljø. Konseptet legger til rette for tverrfaglige behandlingstilbud og helhetlige behandlingsforløp i moderne energi- og driftseffektive lokaler. Lokaliseringen av byggalternativet har et utbyggingsmønster som er tilpasset tomten, landskapet og områdets infrastruktur og kommunikasjoner. PSA og Ungdomsklinikken PSA og Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen på Agder og har enheter lokalisert i Arendal og i Kristiansand. Avdelingen gir behandlingstilbud ved behov for øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser, sikkerhetspsykiatri og alvorlig allmennpsykiatri. ABUP er det spesialiserte helsetilbudet innen psykisk helsevern for barn og ungdom og deres familier på Agder og har enheter lokalisert i Flekkefjord, Farsund, Mandal, Kristiansand, Lillesand og Arendal. Ungdomsklinikken er ABUPs døgnvirksomhet og er lokalisert i Arendal. Enheten gir akuttbehandling og stabilisering ved uro/forvirringstilstander og en tidsbegrenset utredning/behandling ved alvorlige og sammensatte tilstander. Sørlandet sykehus HF Side 6 av 100

7 Funksjonalitet ved dagens bygg Status for dagens virksomhet og bygg er beskrevet i del I, kapittel 4. PSA Arendal er lokalisert i bygg i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg. Bygget stod ferdig i 1992 og ble utvidet i Det fremstår funksjonelt og har en meget god teknisk stand. PSA`s bygninger i Kristiansand består av fire bygg fra 1881, 1940 og Byggene er lite funksjonelle og er i svært liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Halvparten av døgnenhetene ligger ikke på bakkeplan og mangler skjermede uteområder. Flere av byggene har uhensiktsmessig atkomst. De funksjonelle svakhetene gir redusert pasienttilfredshet og pasientsikkerhet, hindrer effektive behandlingsforløp og gir vanskelige behandlingsforhold. Ny kunnskap om behandlingsmetoder og faglige retningslinjer krever endringer av både virksomhet og bygg. Ungdomsklinikken har seks døgnplasser og en skjermingsenhet i et eldre bygg på sykehusområdet i Arendal. Bygget er svært lite funksjonelt for den aktuelle virksomheten. Sikkerheten for pasienter og personale er ikke ivaretatt tilstrekkelig etter dagens standarder selv om bygget per dato er godkjent for innleggelse av ungdommer på tvang. Idefaserapport nytt PSA Det ble gjennomført en idefaseutredning for nybygg for PSA i Kristiansand i Rapporten forelå den , og hovedtrekkene fra denne er beskrevet i pkt Hovedproblemstillingen er at PSA Kristiansand ikke vil kunne drive sin fremtidige virksomhet på en hensiktsmessig måte i eksisterende lokaler. Idefasens overordnede mål var å legge til rette for en driftseffektiv og moderne sykehusavdeling som understøtter god pasientbehandling, utvikling av behandlingsmetoder, samhandling med andre avdelinger og kommunehelsetjenesten og gir gode arbeidsplasser for ansatte. Idefaserapporten utredet fire alternative løsningsmodeller som spenner fra nybygg via delvis utnyttelse av eksisterende lokaler til kun mindre oppgraderinger og tilpasninger av eksisterende bygg. I idéfasen var skissene til nybygg plassert sør for det somatiske sykehuset på Eg. Konseptfaseutredningen Helse Sør Øst RHF godkjente oppstart av konseptfase PSA i styremøtet den Mandatet er inntatt i rapportens pkt Målet med konseptfasen har vært å bygge videre på idefaseutredningen og beskrive et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av virksomhetsmodell med tilhørende byggalternativ. I motsetning til idefasen skal konseptfasen ikke bare vurdere PSAs virksomhet i Kristiansand, men ta hensyn til hele PSAs virksomhet. I tillegg har det, som det fremkommer under, vært en forutsetning at konseptfasen bygger på en helhetlig utviklingsplan for Sørlandet sykehus HF. Underveis i utredningen ble det besluttet at rapporten også skal vise hvordan ABUPs Ungdomsklinikk eventuelt kan samlokaliseres med PSA. Konseptrapporten er med dette mer komplisert og belyser flere momenter enn idefasen gjorde. Den foreslåtte virksomhetsmodellen kan realiseres på kort sikt og samtidig være kompatibelt med en rekke fremtidige utviklingsmuligheter. Det pågår utredning av fremtidig virksomhet og kapasitetsbehov for Ungdomsklinikken i ABUP, men dette er pr november 2014 ikke fullført på konseptfasenivå. Foreliggende konseptrapport omhandler derfor primært ulike alternativer for driftsmodell og nye bygg for PSA. I arbeidet med å utrede ulike alternativer for nybygg for PSA, har en også sett på hvordan ny Ungdomsklinikk kan integreres. Dette er belyst i alternativ 2 med ABUP og alternativ 3 med ABUP. Videre i denne rapporten har en omtalt ABUP med ny Ungdomsklinikk i det omfang som er nødvendig for å belyse at alternativene med ABUP er realistisk gjennomførbare. Sørlandet sykehus HF Side 7 av 100

8 Konseptutredningen for PSA anbefaler en nybyggløsning som inkluderer Ungdomsklinikken. Det legges til grunn at utredning av ny Ungdomsklinikk foreligger på konseptfasenivå før styret for SSHF skal behandle mandatet for forprosjektfasen. Utviklingsplan 2030 I oversendelsesbrevet fra Helse Sør Øst fremgår det at konseptfaseutredningen må bygge på en utviklingsplan for Sørlandet sykehus. Arbeidet med konseptfase for nytt PSA har foregått parallelt med at det ved SSHF er utredet forslag til utviklingsplan for det samlede spesialisthelsetjenestetilbudet på Agder. Det er grovt sett tre forskjellige scenarier som det foreliggende konsept må være kompatibelt med: 1. Fortsatt drift av somatiske sykehus på begge steder hvor PSA nå er lokalisert både i Arendal og Kristiansand. 2. Samling av de somatiske sykehus i SSHF på Eg i Kristiansand. 3. Nytt somatisk sykehus annet sted og nedleggelse av det somatiske sykehuset på Eg. Det forventes at psykisk helsevern fortsatt vil gjennomgå store endringer. I forbindelse med arbeidet for utviklingsplan 2030 har en egen arbeidsgruppe sett på pasientforløp for psykisk helsevern og rusbehandling. Arbeidsgruppen foreslår at døgntilbudet i DPS på sikt bør nedtrappes og avvikles og at den spesialiserte døgnbehandlingen innenfor psykisk helsevern for voksen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen i DPS. Den foreliggende konseptfaseutredning viser alternativer som tar hensyn til begge scenarier med og uten døgnbehandling i DPS. I kapittel redegjøres for noen av dilemmaene knyttet til omlegging i DPS fra døgnbehandling til nærhetsbasert poliklinisk og ambulant behandling. Omleggingen er radikal i forhold til dagens døgnplassfordeling, men innebærer ingen annen grunntanke enn den som har vært førende helt fra Opptrappingsplanens grunnidé. Denne var nettopp dreining fra langvarige døgnopphold med preg av avlastning og omsorg til mer nettverksbaserte og befolkningstilgjengelige tjenester med større fokus på behandling og tilfriskning. Vi mener dette fremdeles er ønskede faglige forbedringer av tjenesten og prioritert for spesialisthelstjenesten. Avviklingen og omlegging av døgnplasser i DPS vil kunne ta tid og ressursene kanaliseres gradvis til utadrettet virksomhet slik at denne profilen styrkes. Reformen er ikke gjennomført før flere år etter at nytt PSA-bygg er på plass. Samarbeid med kommunene og justering av prosessen fortløpende er nødvendig i denne omstillingen for å sikre at pasienter, pårørende og samarbeidspartnere i kommunenes helse- og omsorgstjeneste blir ivaretatt. Det har vært en forutsetning for arbeidet med konseptfasen at løsningene skal være fleksible med hensyn til alle alternativer som vurderes i utviklingsplan Den foreliggende rapporten oppfyller denne forutsetningen. Det har vært et tett og koordinert samarbeid med utviklingsplanarbeidet slik at det anbefalte virksomhetsalternativ bidrar til, og ikke legger hindringer for, fremtidsrettet utvikling for spesialisthelsetjenesten ved SSHF. Den foreliggende konseptrapport beskriver en løsning som legger forutsetningen i utviklingsplan til grunn med et perspektiv frem mot 2030 samtidig som rapporten foreslår et byggalternativ som kan realiseres på kort sikt uten at det står i strid med noen av scenariene i Utviklingsplan Lokaliseringen av det foreslåtte alternativ vil ikke hindre utviklingen av det somatiske funksjonsområdet i sykehuset slik behovene for dette er beskrevet i utviklingsplan Endringer i tomtevalg Som beskrevet over, ble det i idéfaserapporten skissert en løsning med nybygg sør for det somatiske sykehuset på Eg. I forslag til utviklingsplan 2030 er det imidlertid skissert en fremtidig utvidelse av det somatiske sykehuset på det samme området. Av denne grunn ble det i arbeidet med den foreliggende Sørlandet sykehus HF Side 8 av 100

9 konseptrapport besluttet å utarbeide skisseprosjekt med lokalisering av et eventuelt nybygg for PSA nord for det somatiske sykehuset, der hvor 3 av PSAs bygninger i dag er lokalisert. Underveis i arbeidet har det oppstått usikkerhet knyttet til grunnforholdene på Eg. I skrivende stund er de geologiske analysene ikke ferdigstilt, men det er mulig at de sørlige deler av grunnen på Eg ikke tilfredsstiller kravene i TEK-10 for grunnforhold ved lokalisering av bygninger av betydning for samfunnsmessig beredskap. Somatiske akuttfunksjoner vil mest sannsynlig falle inn under disse kravene. Mest sannsynlig er det nettopp på nordsiden av dagens somatiske sykehus at vi har de beste grunnforholdene. Det er av denne grunn usikkert om skissen i utkastet til utviklingsplan kan realiseres. Med denne usikkerhet knyttet til grunnforholdene ble det i avslutningen av konseptfaseutredningen besluttet i styringsgruppen at et eventuelt nybygg skulle plasseres lengst sør på området. Dette for å unngå at et nybygg skulle blokkere for en eventuell fremtidig utvidelse av det somatiske funksjonsområdet i sykehuset. Et alternativ med delvis nybygg og oppgradering av deler av dagens bygg er av samme årsak ikke realistisk. Underveis i arbeidet med konseptfasen har flere byggalternativer blitt vurdert. Av ovennevnte årsaker forholder den endelige rapport seg kun til fem av disse alternativene i sin fulle bredde, nemlig et 0-alternativ med fortsatt bruk av dagens bygg og fire alternativer med nybygg lokalisert sør på Eg. To av nybyggsalternativene har en integrert løsning med døgnplasser til Ungdomsklinikken og to har ikke det. Skissene til de alternativene som ikke er behandlet i rapporten følger rapporten som vedlegg. Grunnleggende forutsetninger I arbeidet med konseptrapporten har noen forutsetninger ligget til grunn i utvikling av byggalternativer. Døgnenheter innenfor psykisk helsevern vil i noen grad kunne ha spesialfunksjoner og spesialbehov blant annet avhengig av behandlingstilnærming og pasientgruppe. Samtidig skjer det stadig endringer i miljøterapeutisk metodikk, krav til bygningsmessig tilpasning og i pasientsammensetningen. I valget mellom skreddersøm og generalitet har en målsetting om generalitet i alle enheter og i utforming av enkelte pasientrom blitt lagt til grunn. Det er vurdert som en større fordel at en enkelt kan endre funksjonen til en enhet i fremtiden enn den funksjonelle fordel det er å skreddersy lokaler til en spesiell pasientgruppe eller behandlingsform. Generaliteten i alle enheter og utforming av de enkelte pasientrom medfører også en fleksibilitet når det gjelder fremtidig virksomhet og i utnyttelse av arealene. Det å utvikle arealer som har flere funksjonelle formål har vært en hovedtanke i utredningen. Så stor del av arealet som mulig skal kunne tas i bruk til forskjellige formål. Et siste bærende prinsipp har vært at den bygningsmessige løsning skal ha såpass stor elastisitet at den kan tilpasses eventuelle fremtidige endringer i behov og enkelt kunne utvides på et senere tidspunkt. Gjennom de førende prinsippene generalitet, elastisitet og fleksibilitet vil den foreslåtte løsning kunne absorbere ulike pasientgrupper og eventuelle fremtidige organisatoriske eller samfunnsmessige endringer, samt endringer i behandlingsmessige tilnærminger. Alternative virksomhetsmodeller Som et grunnlag for å komme frem til de alternative utbyggingsløsningene har flere ulike virksomhetsmodeller for den fremtidige organisering og drift av PSA og Ungdomsklinikken blitt vurdert. Disse modellene er beskrevet i kapittel 6. Null- alternativet innebærer at dagens virksomhet opprettholdes med fremtidig drift for PSA både i Arendal og Kristiansand, døgndrift både i PSA og DPS og atskilt drift mellom PSA Sørlandet sykehus HF Side 9 av 100

10 og ABUP. Virksomhetsmodell A opprettholder en deling mellom Kristiansand og Arendal, men all døgnbehandling innenfor psykisk helsevern for voksne skjer i PSA. I virksomhetsmodell C samles PSA på et sted, men opprettholder en organisering med døgnplasser både i PSA og DPS. Virksomhetsmodell E samler PSA på et sted, samtidig som all døgnbehandling skjer i PSA. Virksomhetsmodellene B, D og F er identiske med henholdsvis A, C og E med unntak av at Ungdomsklinikken er samlokalisert med PSA i B, D, og F. Som det fremgår over anbefales virksomhetsmodell B. Byggalternativer Byggalternativene er beskrevet i kapittel 7. Rapporten beskriver i tillegg til et null-alternativ fire ulike utbygningsløsninger. Alternativ 2 viser et nybygg med 80 døgnplasser, mens alternativ 3 viser nybygg med 120 døgnplasser begge er beskrevet med og uten 10 døgnplasser for ABUP i henholdsvis alternativ 2 med ABUP og alternativ 3 med ABUP. Alternativ 2 kan enkelt utvides til å bli tilsvarende alternativ 3. Som det fremgår over anbefales utbyggingsalternativ 2 med ABUP. Dette alternativet har stor har fleksibilitet og kan tjene som et første trinn i realiseringen av virksomhetsmodell E i byggalternativ 3 med ABUP. Kriterier for valg For å velge blant de ulike alternativ for organisering av virksomhet og byggalternativ har det vært benyttet et sett med kriterier, disse beskrives i kapittel 8. Kriteriene gir grunnlag for å sortere og prioritere virksomhetsmodeller. De fleste av kriteriene er det samme som er benyttet i utviklingsplan 2030 for SSHF. Kriteriene som har vært benyttet for å vurdere de ulike virksomhetsmodellene har vært faglig kvalitet, helhetlig pasientforløp, samfunnsmessig bærekraft, tilgjengelighet, økonomi og fleksibilitet. Når det gjelder byggalternativene, har de blitt vurdert utfra et kriteriene kapasitet, fleksibilitet, nærhet til somatikk og servicefunksjoner, attraktivitet, arkitektur og helhetsinnstrykk, gode og trygge omgivelser for pasienter og ansatte, atkomst til bygget, driftsulemper under bygging/oppussing og økonomisk bærekraft. Driftsøkonomiske konsekvenser og økonomisk bærekraft Økonomisk bærekraft og driftsøkonomiske analyser er beskrevet som underpunkt i de forskjellige alternativene. Nybygg for PSA i Kristiansand har ligget i planene for KPH i flere år. KPH har tilpasset driftsnivået i klinikken for å kunne betjene et fremtidig lån i forbindelse med nytt PSA. Dette har resultert i et årlig resultat i størrelsesorden 50 millioner kroner og en opptjent egenkapital på omkring 150 millioner kroner ved utgangen av Kalkylene for et nybygg på 80 døgnplasser + 10 døgnplasser til ABUP forutsatt 70 % lån og 30 % egenfinansiering viser at KPH har økonomisk bærekraft til å finansiere dette bygget med byggestart i Når det gjelder de driftsøkonomiske konsekvenser er det beregnet en kostnadsreduksjon i forhold til 0- alternativet, dagens situasjon før 2020, på om lag 18,7 millioner kroner i alternativ med 80 døgnplasser + 10 døgnplasser til ABUP. Denne reduksjon kommer som grunnlag av redusert bemanning på natt, lavere FDVUkostnad, lavere energiforbruk og redusert kostnad til renhold. Konseptutredningen har ikke som målsetning å oppnå noen vesentlig bemanningsreduksjon sammenlignet med dagens drift. Klinikken har som beskrevet over tilpasset sitt driftsnivå for å betjene et fremtidig lån fremfor å benytte de eksisterende driftsmidler til optimal bemanning av de eksisterende bygg. Det at nybygget ikke gir noe driftsøkonomiske gevinster gjennom redusert behov for bemanning, er et bevisst valg hvor en har prioritert økt kvalitet og tilgjengelighet av personal for pasienten fremfor innsparing. Gitt den økte funksjonalitet som realiseres i det foreslåtte bygget vil en videreføring av dagens bemanning gi et kvalitetsløft. Det er likevel idenfisert et innsparingspotensiale på ca. 15 årsverk i alternativ 2 med ABUP. Sørlandet sykehus HF Side 10 av 100

11 Presentasjon av det anbefalte konseptet Denne rapporten konkluderer med at den beste virksomhetsmodellen innebærer å samle all døgndrift innen psykisk helsevern for voksne i PSA, med fortsatt drift av PSA i Arendal og Kristiansand. Ungdomsklinikken anbefales samlokalisert med PSA. Denne vurderingen er beskrevet i punkt 9.1. Denne modellen skårer gjennomgående godt på alle kriterier inkludert kriteriet som omhandler fleksibilitet med hensyn til fremtid usikkerhet. En virksomhetsmodell hvor døgnvirksomheten ved DPS er avviklet og all døgnvirksomhet i psykisk helsevern for voksne skjer innenfor PSA, vurderes i denne konseptrapporten å være den beste løsningen. Dette er i tråd med anbefalingene gitt i foreliggende utkast til utviklingsplan. Som anbefalt byggalternativ til ovennevnte virksomhetsmodell, anbefaler rapporten et nybygg på 80 døgnplasser for PSA og 10 døgnplasser for Ungdomsklinikken plassert på sørsiden av det somatiske sykehuset i Kristiansand. Denne vurderingen er beskrevet i punkt 9.2. Nybygget skal romme PSAs virksomhet i Kristiansand de neste årene samt ABUPs døgnvirksomhet på Agder. Løsningen innebærer ingen samlokalisering av PSA`s virksomhet, men dimensjoneres for en fremtidig avvikling av døgntilbudene ved DPS ene. Løsningen vil kunne la seg realisere raskt og vil derfor løse de umiddelbare behov for nytt bygg med egnet funksjonalitet for PSA i Kristiansand samt Ungdomsklinikkens behov. Byggalternativet besvarer dermed problemstillingene som var utgangpunktet for idefasen. PSAs bygg i Arendal er fortsatt i så god forfatning at de vil kunne tilfredsstille krav til bygg for psykisk helsevern i mange år fremover. Bærekraftsanalyse viser at Sørlandet sykehus har økonomisk handlingsrom til å foreta denne investeringen på nåværende tidspunkt. Byggalternativet kan på et senere tidspunkt utvides til å inkludere virksomhetsmodellen med et samlet PSA og er dermed et første skritt på veien mot en realisering av den foreslåtte løsning i 2030 dersom utkastet til utviklingsplan realiseres. Den skisserte løsningen har nødvendig elastisitet til å kunne utvides til en evt. fremtidig realisering av utviklingsplanens anbefalinger med en samlet kapasitet på 120 døgnplasser for den voksne befokningen på Agder og 10 døgnplasser for ABUP. Gitt scenariet med fortsatt drift av somatiske sykehus både i Arendal og Kristiansand etter 2030 vil PSA kunne fortsette drift på to steder som i dag, eller i et fremtidig prosjekt utvide det foreslåtte nybygg til å romme en samlokalisering. Gitt scenariet med en samling av de somatiske sykehus i SSHF på Eg i Kristiansand, kan en tilsvarende utvidelse av det foreslåtte bygget skje sammen med utbyggingen av somatikken. Dersom scenariet med nytt somatisk sykehus lokalisert et annet sted på Agder og nedleggelse av det somatiske sykehuset på Eg blir en realitet, står vi i en situasjon med et relativt nytt bygg, atskilt fra det somatiske sykehuset, som fortsatt har flere års levetid igjen. For PSAs virksomhet er det kun en viss andel hvor umiddelbar nærhet til somatikk er en betingelse. En stor andel av virksomheten kan fortsatt drives forsvarlig med god kvalitet i det foreslåtte byggalternativet også dersom somatikken flytter fra Eg. I dette tilfellet bør det heller planlegges nybygg for den somatikk-krevende delen av PSAs virksomhet sammen med, og muligens som en integrert del av, det somatiske sykehuset. Dette scenariet taler imot en realisering av alternativet med 120 døgnplasser på kort sikt. Sørlandet sykehus HF Side 11 av 100

12 Del I: Bakgrunn 1 Bakgrunn, rammebetingelser og målsetting 1.1 Grunnlag for konseptfasen I forbindelse med planlegging og gjennomføring av Opptrappingsplanen for psykisk helse , ble det lagt til grunn en helhetlig tenkning for en modernisering av behandlingstilbudet til pasienter med psykisk sykdom på Agder. Det er i løpet av de siste årene gjennomført bygging av nytt ABUP på Eg (poliklinikk), samling av behandlingstilbudet på Hæslandsheimen og Lovisenlund til nytt DPS på Strømme. I Aust- Agder er de psykiatriske sykehjemmene Egra, Mauråsen og Byglandsfjord avviklet og samlet i et nytt døgntilbud i DPS, Aust-Agder på Bjorbekk. Det er gjort mulig både ved ombygging av eksisterende lokaler og et nytt bygg til døgnposten. I tillegg til dette er det gjort en rekke endringer/tilpasninger i psykiatrisk sykehusavdeling, uten at en går nærmere i detalj på disse her. PSA prosjektet er en viktig del av en helhetlig tenkning for behandlingstilbudet innen det psykiske helsevern på Agder. Etter de omfattende utbyggingene som er gjennomført gjenstår tiltak for sykehusavdelingen i Kristiansand. Dagens bygg er lite funksjonelle og er i svært liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. De funksjonelle svakhetene gir redusert pasienttilfredshet og pasientsikkerhet, hindrer effektive behandlingsforløp og gir vanskelige behandlingsforhold. Byggenes kvalitet og utforming med oppdelte funksjonsarealer gjør at de ikke er tilpasningsdyktige til framtidig utvikling av behandlingstilnærming og pasientforløp. Både bygningskroppen for de enkelte byggene og romutforming, fellesarealer osv. legger i dag lite til rette for moderne miljøterapi. Likeledes er de lite egnet til å ivareta balansen mellom sikkerhet for pasienter/personalet med et godt behandlingsmiljø. Mulighet til skjerming av pasienter fra det øvrige miljøet samtidig respekt for pasientens behov for variasjon i oppholdsmiljøet (tilgang til friluft, oppholdsrom, aktiviteter osv.) er vanskelig i dagens bygningsmasse. Konseptfasen er gjennomført i henhold til Helsedirektoratets veileder for "Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter 2, og bygger på idéfaserapport for PSA og forslag til Utviklingsplan 2030 for SSHF. Utviklingsplanen skal behandles første gang i styremøtet Endelig styrebehandling kommer etter at utviklingsplanen er avstemt mot nasjonal sykehusplan som skal komme i løpet av I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idéfasen utredes i detalj. Utredningene skal være tilstrekkelig detaljerte og omfattende til å kunne gi grunnlag for å velge ett alternativ, dokumentere konsekvenser av det valget som gjøres og fatte beslutning om hvorvidt forprosjektfasen skal igangsettes. Utredningene skal være likeverdige for alle alternativene, de skal vise om alternativene kan innpasses i investeringsrammene og hvilken effekt gjennomføringen har på helseforetakets økonomiske bærekraft. Alternativene skal analyseres og vurderes opp mot prosjektets mål og et definert sett av kriterier. Det beste alternativet anbefales som grunnlag for gjennomføring av et investeringsprosjekt. Målet med konseptfasen er å utvikle et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativ som best oppfyller målene innenfor definerte rammer. I konseptfasen tar man utgangspunkt i dimensjoneringsgrunnlaget fra Idéfasen og verifiserer og videreutvikler dette, samt øker detaljeringsnivået 1 St.prp. nr. 63 ( ) 2 Utgave IS-1369, 12 /2011. Sørlandet sykehus HF Side 12 av 100

13 ytterligere. Her skal det utarbeides program som beskriver romkapasiteter og arealer basert på en forventet framtidig aktivitet. Konseptfasen består av en rekke delaktiviteter som til sammen danner grunnlaget for å velge alternativ, og å legge et godt grunnlag for en mer detaljert programmering og prosjektering i forprosjektet. Konseptrapporten har vært kvalitetssikret av en ekstern kvalitetssikringsgruppe (KSK) Idéfasen (beslutningspunkt B2) Det ble i 2011 gjennomført idéfaseutredning for nybygg for Psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand. Mandat for idéfasen ble godkjent i Helse Sør-Øst RHF den 15. februar 2011, og Idéfaserapporten for PSA forelå den 30. september Hovedproblemstillingen beskrevet i idéfasen er at PSA Kristiansand ikke vil kunne drive sin framtidige virksomhet på en hensiktsmessig måte i eksisterende lokaler. Byggene er i liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Ny kunnskap og nye behandlingsmetoder og retningslinjer krever endring av både virksomhet og bygg. Idéfasens overordnede visjoner og mål er å legge til rette for en driftseffektiv og moderne sykehusavdeling som understøtter god pasientbehandling, utvikling av behandlingsmetoder, samhandling med andre avdelinger og kommunehelsetjenesten og gode arbeidsplasser for ansatte. Idéfaserapporten utreder fire byggalternativ som spenner fra nybygg, via delvis utnyttelse av eksisterende lokaler til fortsatt bruk, til kun mindre oppgraderinger og tilpasninger. 0-alternativet. 0-alternativet, fortsatt drift som i dag i eksisterende lokaler. Krever lettere ombygning/ oppgradering. 0-alternativetB Bruk av eksisterende bygg, men med redusert antall døgnplasser og noen flere konsultasjonsrom/ behandlerkontorer til poliklinisk virksomhet. Oppgradering og ombygging av bygg 2. Alternativ 1 Alternativ 2 Nybygg i sykehusets bakre område i kombinasjon med eksisterende anlegg. Krever ombygging av bygg 4,6, og 7. Gradvis utfasing av de dårligste byggene. Nybygg sør for eksisterende sykehusanlegg. Sørlandet sykehus HF Side 13 av 100

14 Skisse 1 Skisse byggalternativ 1 og 2. Idéfase. For 0-alternativet beregnes en lettere ombygging av m², med en investeringskostnad på 264 mill. kroner. 0-alternativetB innebærer ombygging av m² (bygg 4, 6 og 7) og oppgradering av m² (bygg 2) som samlet gir en investeringskostnad på 480 mill. kroner. Alternativ 1 viser en modell hvor et nybygg på m² skal erstatte bygg 2, i tillegg til ombygging av bygg 4,6, og 7. tilsvarende m². Investeringskostnaden er beregnet til 534 mill. kroner. I Alternativ 2 foreslås et nybygg på m², til en investeringskostnad på 494 mill. kroner. Estimatene for investeringskostnad er basert på en balansert kostnad pr kvadratmeter og forholdsvis grove beregninger av bruttoarealer. Dette gjør at kostnadsanslagene er beheftet med stor usikkerhet. Idéfaserapporten ble den 27. oktober 2011 behandlet i styret for Sørlandet sykehus HF, sak Nytt psykiatribygg i Kristiansand. Styret gjorde følgende vedtak: 1. Styret godkjenner idéfaserapporten, og anbefaler overfor Helse Sør-Øst RHF at prosjektet Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand videreføres til konseptfasen. 2. Styret ber administrerende direktør oversende idéfaserapporten til Helse Sør-Øst RHF for videre saksbehandling. Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet i møte saken om oppstart av konseptfase PSA. Styret gjorde følgende vedtak: "Styret godkjenner at prosjektene for nybygg for akuttpsykiatri og sengeposter ved Sykehuset i Vestfold HF i Tønsberg og Psykiatrisk avdeling ved Sørlandet sykehus HF i Kristiansand videreføres fra ide- til konseptfase. Det legges til grunn at begge prosjektene, ved en eventuell senere søknad om oppstart forprosjekt, fremlegger en finansieringsplan med et vesentlig innslag av egenfinansiering." Helse Sør-Øst RHF skriver følgende i oversendelsesbrev, datert : Sørlandet sykehus HF Side 14 av 100

15 "Utviklingsplanen for Sørlandet sykehus HF må være sluttbehandlet i foretakets styre før konseptutredningen kan ferdigstilles. Søknad om videreføring forprosjekt i styret i Helse Sør-Øst RHF kan tidligst skje i juni 2014, i forbindelse med behandlingen av økonomisk langtidsplan for " Utviklingsplan 2030 og konsekvenser for PSA Utviklingsplan 2030 for Sørlandet sykehus HF skal være grunnlaget for prioritering av virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, framtidsrettet og avstemt i forhold til en helhetlig utvikling. Høringsdokument for Utviklingsplan 2030 er sendt ut til relevante høringsinstanser og skal behandles i styret i SSHF ultimo Planen skal videre avstemmes med nasjonal helse- og sykehusplan som skal være ferdig høsten For PSA har det vært et tett og koordinert samarbeid med utviklingsplanarbeidet, slik at det anbefalte alternativ bidrar til, og ikke legger hindringer i veien for en framtidsrettet utvikling for spesialisthelsetjenesten ved SSHF. For byggutvikling beskriver utviklingsplanen tre hovedalternativer: 1. Videreføring av dagens struktur med tre somatiske sykehus. 2. Ett hovedsykehus og et eller flere mindre sykehus. 3. Ett sykehus I alle tre alternativene forutsettes en desentralisert struktur for psykiatri og avhengighetsbehandling (DPS er). Alt. 3 kan realiseres ved utvikling av dagens anlegg på Eg eller med nybygg et annet sted. Bærekraftsanalyser viser at bygging av ett nytt sykehus er usannsynlig i overskuelig fremtid. Følgelig vil det uansett valg av alt. 1, 2 eller 3 være et relativt stort somatisk sykehus på Eg i flere tiår fremover, og ny PSA kan bygges på Eg med minimal risiko for at somatikk og psykiatri blir geografisk splittet. Tomtevalg er nærmere drøftet i kap. 7. En arbeidsgruppe har i delrapporten "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030", kommet med anbefalinger til hvordan virksomheten bør utvikles fram mot Sammendrag av anbefalinger fra arbeidsgruppen følger punktvis under: Generelt Forankre all virksomhet i verdigrunnlaget for Sørlandet sykehus HF. Systematisk bruk av Den Danske Kvalitetsmodell (DDKM) som verktøy i utvikling av kvalitet i Klinikk for Psykisk Helse. Bringe inn erfaringskompetanse fra pasienter og brukere systematisk både i de enkelte pasientforløp og i utvikling av tjenestetilbudet. Befolkningen i opptaksområdet blir i økende grad flerkulturell. Dette må avspeiles i et differensiert tjenestetilbud både for de unge, voksne og eldre. Sikre utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved å styrke forskningsaktiviteten innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Bruk av IT-teknologi i pasientkontakt og samhandling utvides. Barn og unge Tjenesten må både spesialiseres med hensyn til utredning og behandling av det enkelte barn, og samtidig ivareta et nettverksperspektiv. Sørlandet sykehus HF Side 15 av 100

16 Styrking bør skje hovedsakelig ved økning av polikliniske og ambulant innsats i tillegg til utbygging av gruppebaserte dagbehandlingstilbud. Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene. Bedre lokaliteter til døgn- og poliklinisk behandling. Psykisk helsevern voksne Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til psykiatrisk sykehusavdeling (PSA). Forsterkning av de polikliniske, ambulante og dagbaserte tilbud i DPS. Sikre at nytt bygg for funksjoner i PSA Kristiansand blir realisert. Utvikle samhandlingsmodeller med kommunene for å dempe behov for akuttinnleggelser og bruk av tvang. Følge de faglige anbefalingene fra handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder i forhold til styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning. Rus- og avhengighetsbehandling Styrking av poliklinisk og ambulant aktivitet. Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige ruslidelser og sammensatt problematikk. Antallet døgnplasser til langtidsbehandling i spesialisthelsetjenesten reduseres. Samarbeide med kommunene slik at disse i større grad kan ivareta langtids døgnbaserte rehabiliteringsoppgaver. Døgnbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten vil spesialiseres ytterligere og primært brukes ved behov for beskyttelse, ved utredning som krever døgnobservasjoner og ved behandling som krever spesialisert miljøterapeutisk innhold. Arbeidsgruppen for arbeidet med Utviklingsplan 2030 ser for seg en vesentlig reduksjon i døgntilbudet på spesialistnivå. Døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentra foreslås nedtrappet og planmessig avviklet for å samle den spesialiserte døgnbehandlingen i PSA. En antar foreløpig at døgnplassbehovet totalt for voksne ved en slik organisering vil være i størrelsesorden 120 plasser. Parallelt med dette vil den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen styrkes vesentlig i DPS. Frigjorte ressurser og lokaler fra døgntilbudet skal brukes til dette. Dette vil gi helt nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentra og boliger. Utviklingen vil gå mot en integrert og mer spesialisert klinikk. Skillet mellom rusbehandling og behandling av psykiske lidelser vil bli mindre tydelig enn i dag. Samtidig vil behandlingen av ulike tilstander også bli mer spesifikk og man kan se for seg en utvikling mot at enkelte behandlingstyper gis ved spesifikke enheter. En slik utvikling stiller imidlertid store krav til at Samhandlingsreformens intensjoner blir ivaretatt og at kommunene tar ansvaret for at innbyggerne får et behovstilpasset bo- og omsorgstilbud, enten dette er i egen leilighet eller i et godt bemannet bokollektiv. Det er imidlertid viktig å presisere at verken Utviklingsplan 2030 eller byggeprosjekt nytt PSA innfører andre premisser for kommunenes ansvar enn de som er gjeldende i dag. Spesialisthelsetjenestens rolle blir å gi et spesialisert behandlingstilbud til befolkningen og til å gi Sørlandet sykehus HF Side 16 av 100

17 veiledning til de kommunale tjenestene. Ambulant virksomhet vil være omfattende. Man ser for seg at de kommunale ø-hjelps plassene kan tilby overnatting for pasienter i psykisk krise slik det allerede er foreslått i KØH-ordningen. Dette vil kunne dempe behov for akuttinnleggelse i sykehusavdelingen og bidra til en riktigere utnyttelse av de spesialiserte høyintensive døgnplassene der. Det er eksempelvis erfaringer fra DPS i dag med brukerstyrte innleggelser til lavintensivt oppholdstilbud. Dette er et tilbud til utvalgte pasienter der de selv definerer behov for kortvarig (inntil 5 døgn) avlastningspreget innleggelse uten behov for spesialisert bistand fra leger eller psykologer. Tilbudet er bra, men er åpenbart et tilbud som ligger innen forventninger i dag til det kommunale hjelpeapparatet. Antall innleggelser ved bruk av tvungent psykisk helsevern vil kunne reduseres ved en slik utvikling ved at tiltakene blir mer forankret nær pasientens nettverk. Demografisk framskriving viser en økning i antall eldre i planperioden. Tilbudet til disse er ved dagens status ikke godt nok utbygd og må styrkes ytterligere for å tilpasses aldersutviklingen i befolkningen. Ambulant virksomhet vektlegger det gode i at behandling skjer i pasientens nærmiljø, og ambulant, tverrfaglig virksomhet kan ha god effekt både for hjemmeboende og beboere i institusjon. Det ble i 2011 laget en Handlingsplan for det alderspsykiatriske tilbudet på Agder. Denne gir en god statusbeskrivelse og arbeidsgruppen stiller seg bak anbefalingene gitt i denne handlingsplanen. 1.2 Mandat og rammebetingelser Konseptrapporten bygger på idefaserapporten, og er avstemt imot forslag til Utviklingsplan 2030 for SSHF. Konseptfaseutredningen bygger samtidig på nasjonale og regionale vedtak, planer og føringer for helsetjenesten, i tillegg til godkjente strategiske planer for Sørlandet sykehus HF. Spørsmål av strategisk karakter fremkommer i planprosessen skal behandles i styringsgruppen Mandat for konseptfasen I følge mandatet for konseptfasen skal følgende forhold vektlegges ved dimensjonering av framtidig kapasitet for PSA, mandatet følger i sin helhet som vedlegg 14: Antall døgnplasser reduseres i samsvar med nye og anerkjente behandlingsmetoder og endringer i pasientforløp. Pasientbehandlingen forutsetter godt samvirke mellom enheter og avdelinger. Omlegging til kunnskapsbaserte behandlingslinjer for de største pasientgruppene i Klinikk for psykisk helse og avhengighetsbehandling. Tilbud når pasienten trenger det uten unødig venting. Redusert bruk av tvang. Attraktive arbeidsplasser som fremmer utvikling, forskning og nyrekruttering. DPS-ene er veien inn og ut av psykisk helsevern. Akutte tjenester og kriseintervensjon ivaretas av DPS-ene (lokalsykehusfunksjonen). Døgntilbud erstattes med poliklinisk og ambulant behandling i DPS-ene Viktige rapporter og dokumenter Under vises en liste over de dokumenter som gir forutsetninger for konseptfasen. Idéfaserapport Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling. Sørlandet sykehus HF, Kristiansand. Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF 2030: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur - Sørlandet sykehus HF Utviklingsplan SSHF 2030: Delrapport Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030 Sørlandet sykehus HF Side 17 av 100

18 Strategiplan for Klinikk psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Områdeplan for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Delplan til Områdeplan Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet på Agder St.prp. nr. 63 ( )Om opptrappingsplan for psykisk helse Endringer i statsbudsjettet for Nasjonal Strategigruppe II, rapporter og anbefalinger fra de fem arbeidsgruppene (30. sep.2010). HSØ styresak Regionale utviklingsområder i psykisk helsevern, 9. sep Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.1 desember Veileder IS Helsedirektoratet. Plandokument for norsk alderspsykiatri , Norsk psykiatrisk forening. Spesialisthelsetjeneste for eldre, Handlingsplan for Helse Sør-Øst Norske sikkerhetspsykiatriske avdelinger 2008 (Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst). Høring utvidelse av virksomhetsområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet. Justis- og Politidepartementet Distriktspsykiatriske sentre, veileder IS-1388, Sosial- og helsedirektoratet Pasienter i det psykiske helsevernet 2009, Rapport-1908 fra Helsedirektoratet. Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 1/09. Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 3/09. Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2009, årsverkstatistikk og analyser av kommunal variasjon (SINTEF-rapport A14167, 2010). Områdeplan for rehabilitering, Sørlandet sykehus Boligsosial handlingsplan. Kristiansand kommune Mål Den overordnede målsettingen for dette prosjektet er å erstatte gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse for sykehuspsykiatrien (PSA, Kristiansand) inne utgangen av 2018, med nye tidsriktige bygg som er tilpasset de behov som denne virksomheten vil ha både i 2018 og for mange år videre. Et annet overordnet mål er at byggene planlegges og bygges på en slik måte at de har i seg en så stor fleksibilitet og tilpasningsevne som mulig. Slik at en har et like funksjonelle bygg om 40 år, som en har ved innflytting. I dette kapittelet beskrives de ulike målene for prosjektet nytt sykehusbygg for PSA, Kristiansand i henhold til det detaljnivå som fremkommer i Tidligfaseplanleggeren for sykehusprosjekter, med hovedfokus på de mål som er sentrale i konseptfasen. Vi har også berørt noen av de målene som viktige videre i prosjektet, altså i forprosjektfasen, og når bygget står ferdig. Disse målene vil bli ytterligere utdypet og tydeliggjort i arbeidet med forprosjektmandatet. Målene med et offentlig investeringsprosjekt kan organiseres i et hierarki hvor overordnede, prinsipielle samfunnsmål er avhengig av oppnåelse av underliggende effektmål og resultatmål for tiltaket. Målhierarkiet er vist i figur 1 under. Sørlandet sykehus HF Side 18 av 100

19 ektiv Konseptrapport ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) perspektiv Samfunnsmål ansattes tiv Effektmål Resultatmål Resultatmål Resultatmål Ressurser Ressurser Ressurser Figur 1 Målhierarki Målet med konseptfasen er å utvikle et så faglig godt grunnlag som mulig til å gi tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som best oppfyller målene som er definert i både Idefaserapporten og mandatet for konseptfasen. Det vises i denne sammenhengen også til veilederen; Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (kap.5). I det følgende har en så langt mulig valgt å rubrisere målene i henholdt til målhierarkiet over Samfunnsmål Følgende samsfunnsmål er formulert for prosjektet: Nytt bygg for PSA, Kristiansand skal legge til rette for effektiv drift av sykehuspsykiatrien for dermed og bidra til å oppfylle nasjonale mål for utvikling av denne del av helsetjenestene, samt sikre et godt og samfunnsøkonomisk effektive behandlingstilbud til befolkningen i Agder med psykisk sykdom. Gjennom dette vil en sikre nødvendig samfunnsmessig bærekraft for prosjektet Effektmål Det er en forutsetning at effektmålene for nytt bygg for PSA, Kristiansand støtter opp om samfunnsmålet. De bør også gjenspeile effekten tiltaket har for brukerne. Brukerne vil i første rekke være pasienter og ansatte, men kan også være pårørende og samarbeidspartnere. Det er formulert følgende effektmål: Nytt bygg for PSA, Kristiansand skal ha fleksible løsninger til å møte fremtidens behov for spesialisert sykehustilbud til pasientgruppen, samt evne og ta inn i seg endringer i oppgavene som en ikke i dag kan forutse. Dette må kunne måles ved at bygget uten behov for endringer/bygningsmessige tilpassninger evner å ivareta økte og endre oppgaver. Nytt bygg for PSA, Kristiansand skal sikre at de ansatte arbeider i lokaler som gir gode arbeidsforhold, og dermed sikrer effektive arbeidsprosesser. Må kunne måles bl.a. ved reduksjon i sykefraværet. Nytt bygg for PSA, Kristiansand skal være slik at en sikrer pasienten får det beste og mest effektive behandlingsforløp som er mulig og tilby innen en faglig høy ramme. Dette må kunne måles bl.a. gjennom pasienttilfredshets undersøkelser. Nytt bygg for PSA, Kristiansand skal ha gode løsninger i forhold til utnyttelse av arealer, være energieffektivt og ha gode løsninger for logistikk. Gjennom dette skal en sikre et driftssikkert bygg. Dette må kunne måles bl.a. gjennom reduksjon i driftsutgiftene og bedre inneklima. Sørlandet sykehus HF Side 19 av 100

20 Nytt bygg for PSA, Kristiansand har som mål å etablere tilgjengelighet i vid forstand, en tenker bl.a. på likeverdig tilgang til sykehustjenester for befolkninga på Agder, forsvarlig reisetid ved akutte lidelser, samt at en tenker på fysisk tilgjengelighet inn til bygget og i bygget. Nytt bygg for PSA, Kristiansand skal fremstå som et attraktivt bygg, med en spennende og utfordrende arkitektur som gir et helhetsinntrykk som fremmer psykisk helse. Disse målene vil ha betydning for både pasienter og ansatte. Det vil bli arbeidet videre med å utvikle gode indikatorer for å måle effekten av dette utover de eksemplene som er nevnt i punktene over Resultatmål Resultatmålene skal definere mål for konseptfasen, men det er også nødvendig å identifisere noen mål som vil være sentrale videre i forprosjektfasen (disse vil bli vesentlig mer utdypet i mandatet for forprosjektet), samt de resultatmål som er mest relevante når bygget er ferdig og skal settes i drift. I forlengelsen av dette er følgende resultatmål er definert: Gjennomføre en konseptfase i henhold grunnlaget slik det fremkom i idefaserapporten, samt i samsvar med presiserte mandater for konseptfasen. I dette ligger også at det tas nødvendig hensyn til Utviklingsplan 2030 for SSHF. Det er et mål for konseptfasen at alle forhold vedrørende dagens bygg beskrives på en tilfredsstillende måte. Konseptfasen må ta inn i seg og vurdere behov i forhold til befolkningsutvikling m.m., det forutsettes at en som en del av dette også ta inn over seg endringer i behov som følge av nye og forbedrede metoder for behandling. En må også ta hensyn til at det vil skje en fortsatt utvikling i tjenesten fra døgn- til poliklinisk/ambulant behandling. Det er et mål at en sikrer ar arbeidet i konseptfasen organiseres på effektiv og god måte, slik at en sikrer god kvalitet og gjennom det et godt beslutningsgrunnlag for fremtidige beslutninger. Det er en forutsetning at en utreder alle aktuelle alternativer på en tilfredsstillende måte, som sikrer at det er mulig å vurdere og sammenligne disse opp mot hverandre. Det betyr at det må være funksjonsprogrammer, driftsmodeller, nødvendige skisser (skisseprosjekt), romprogram og vurderinger knyttet til utstyr. Videre forutsettes det gjort nødvendige økonomiske beregninger, inklusive en vurdering av den økonomiske bærekraften for de ulike alternativer. De alternativer som er utredet skal rangeres i henhold til et sett av kriterier som må utarbeides. Dette forutsettes lagt til grunn for vurderinger og anbefalinger som gjøres i forhold til det prioriterte alternativet. Det forutsettes at det utarbeides en plan for det videre arbeidet over i forprosjektfasen og inn i byggefasen. Etter at konseptfaserapporten er behandlet skal det utarbeides et mandat for forprosjektet og byggefasen, med hovedvekt på forprosjektet. Her blir det viktig å innarbeide mål som er knyttet opp til bl.a.: Hvordan en tenker seg at planleggingsfasen skal gjennomføres, for eksempel hva gjelder: - ambisjoner knyttet til den økonomien i prosjektet - til tempoet i prosjektet, både forprosjektet og selve byggefasen - grad av standardisering i prosjektet (rom/romtyper) - kvaliteten på forprosjektet - kvalitet på bygget og byggeperioden. Sørlandet sykehus HF Side 20 av 100

21 Mål på dette kan en sette seg alt etter hvilke ambisjoner sykehuset ønsker å ha. Det kan være alt fra å være minst like gode som alle sammenlignbare prosjekter, eller til å angi i prosent hvilke potensialet ønsker å strekke seg mot. Et annet sentralt punkt i arbeidet i forprosjektet er at det legges en plan for hvordan kontrahering av leverandører inn i prosjektet skal være. Når det gjelder fasen etter at bygget står ferdig og tas i bruk av pasienter og ansatte, er det en oppfatning at sykehuset bør bruke tide fra forprosjektet er avsluttet og frem til bygget skal tas i bruk på å utvikle et sett av indikatorer som en kan måle effekten av nytt bygg opp mot. I forbindelse med utviklingen av disse indikatorene må det også lages en plan for hvordan og hvor hyppig målingene skal skje. Det bør også vurderes om det skal gjøres målinger i forhold til pasienttilfredshet og hvordan pårørende vurderer nytt bygg. 1.4 Endringer i forutsetninger underveis i utredningen ABUP - Ungdomsklinikken Det pågår utredning av fremtidig virksomhet og kapasitetsbehov for Ungdomsklinikken i ABUP, men dette er pr november 2014 ikke fullført på konseptfasenivå. Foreliggende konseptrapport omhandler primært ulike alternativer for driftsmodell og nye bygg for PSA. I arbeidet med å utrede ulike alternativer for nybygg for PSA, har en også sett på hvordan ny Ungdomsklinikk kan integreres. Dette er belyst i alternativ 2 med Ungdomsklinikk og alternativ 3 med Ungdomsklinikk. Videre i denne rapporten har en omtalt ABUP/ ny Ungdomsklinikk i det omfang som er nødvendig for å belyse at alternativene med ABUP er realistisk gjennomførbare. Konseptutredningen for PSA anbefaler en nybyggløsning som inkluderer Ungdomsklinikk. Det legges til grunn at utredning av ny Ungdomsklinikk foreligger på konseptfasenivå før styret for SSHF skal behandle mandatet for forprosjektfasen Alternativ 1 Som beskrevet over ble det i idéfaserapporten skissert en løsning med nybygg sør for det somatiske sykehuset på Eg. I forslag til utviklingsplan 2030 er det skissert en fremtidig utvidelse av det somatiske sykehuset på det samme området. Av denne grunn ble det i arbeidet med den foreliggende konseptrapport besluttet å utarbeide skisseprosjekt med lokalisering av et eventuelt nybygg for PSA nord for det somatiske sykehuset, der hvor 3 av PSAs bygninger i dag er lokalisert. Det ble utredet tre alternative byggalternativer i tillegg til null-alternativet. Alternativ 1 innebar delvis nybygg og ombygging og full teknisk oppgradering av bygg 4, 6 og 7. Alternativ 2 og 3 var fullstendig nybygg. Under veis i arbeidet oppsto det usikkerhet knyttet til grunnforholdene på Eg. I skrivende stund er de geologiske analysene ikke ferdigstilt, men det er sannsynlig at deler av grunnen på Eg ikke tilfredsstiller kravene i TEK-10 for grunnforhold ved lokalisering av bygninger av betydning for samfunnsmessig beredskap. Somatiske akuttfunksjoner vil mest sannsynlig falle inn under disse kravene. Mest sannsynlig er det nettopp på nordsiden av dagens somatiske sykehus at vi har de beste grunnforholdene. Det er av denne grunn usikkert om skissen i utkastet til utviklingsplan kan realiseres og for å sikre utviklingsmulighetene til somatikken må området på nordsiden reserveres dem. Med denne usikkerhet knyttet til grunnforholdene ble det i avslutningen av konseptfaseutredningen besluttet i styringsgruppen at et eventuelt nybygg skulle plasseres lengst sør på området. Dette for å unngå Sørlandet sykehus HF Side 21 av 100

22 at PSA skulle blokkere for en eventuell fremtidig utvidelse av det somatiske sykehus. Et alternativ med delvis nybygg og oppgradering av deler av dagens bygg (alternativ 1) vil på samme vis legge beslag på området og er dermed heller ikke realistisk. Alternativ 1 var også forbundet med flere andre ulemper. I byggeperioden ville bygg 4, 6 og 7 ikke kunne bli brukt i pasientbehandling og provisorier ville måtte etableres. En eventuell gjennomføring er ikke beskrevet eller kostnadsberegnet, men det er åpenbart at det hadde medført store praktiske utfordringer. Alternativ 1 hadde uansett måtte forholde seg til de eksisterende bygningskropper og en vesentlig del av de funksjonelle svakheter ville måtte bli videreført selv etter ombygging og teknisk oppgradering. Alternativ 1 ville i så måte kun i begrenset grad besvarer problemstillingene som var utgangpunktet for idéfasen. Av ovennevnte årsaker forholder den endelige rapport seg kun til fem byggalternativer, nemlig et 0-alternativ med fortsatt bruk av dagens bygg og fire alternativer lokalisert sør på Eg. For å sikre konsistens mellom konseptrapporten og vedleggene opprettholdes betegnelsen Alternativ 1 om alternativet med delvis nybygg og ombygging. De alternativer som behandles i sin fulle bredde er 0-alternativet, og alternativ 2 og 3, de to sistnevnte med og uten ungdomsklinikk. Sørlandet sykehus HF Side 22 av 100

23 2 Organisering av arbeidet med konseptfasen Administrerende direktør for Sørlandet sykehus HF er prosjekteier. Prosjektet er gjennomført med en bred involvering av egne fagmiljøer og brukere. Prosjektorganiseringen kan illustreres som vist i Figur 2. Prosjekteier Adm. dir SSHF Styringsgruppe Ledergruppe, FTV, HVO, brukerrepr. Ekstern rådgivergruppe Faveo SINTEF Nordic Rambøll Prosjektgruppe PRL konseptfase, Prosjektkoordinator FTV, PRL rådgivergr. Leder av arb.gr. Prosjektkoordinator Arbeidsgruppe Fagmiljø Brukerrepr. Rådgivere Arbeidsutvalg (AU) Figur 2 Prosjektorganisasjon 2.1 Styringsgruppen Styringsgruppens medlemmer er oppnevnt av styret for helseforetaket, og utgjør foretakets ledergruppe supplert med foretakstillitsvalgte, hovedverneombud, brukerrepresentant og representanter fra Helse Sør- Øst RHF. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppen, forbereder og legger frem saker i møtene. Tabell 1 viser medlemmene i styringsgruppen. Tabell 1 Styringsgruppen for konseptfase PSA Styringsgruppen for konseptfase PSA Navn Funksjon: Organisasjon Jan Roger Olsen Adm. direktør SSHF Nina Hope Iversen Klinikksjef Medisinsk klinikk SSHF Oddvar Sæther Klinikksjef KPH SSHF Anders Wahlstedt Seniorrådgiver SSHF Gun-Elise Gustafsson Klinikksjef Medisinsk service klinikk SSHF Geir Bøhler Klinikksjef Kirurgisk klinikk SSHF Per Qvarnstrøm Økonomidirektør SSHF Nina Føreland Organisasjonsdirektør SSHF Per Engstrand Fagdirektør SSHF Anne Aasen HSØ representant HSØ RHF Bjørg S. Nikolaisen Foretakstillitsvalgt SSHF Randi Torjussen Hovedverneombud SSHF Lise Kristiansen Brukerrepresentant SSHF Sørlandet sykehus HF Side 23 av 100

24 Per W. Torgersen Driftsdirektør SSHF 2.2 Prosjektledelse og prosjektgruppe Prosjektleder har det formelle og operative ansvar for gjennomføringen av konseptfasen for PSA, og får sitt mandat fra og rapporterer til styringsgruppen. Faglig støtte og prosjektstøtte tilføres prosjektleder gjennom en egen prosjektgruppe. Tabell 2 viser deltagere i prosjektgruppen. Tabell 2 Prosjektledelse og prosjektgruppe for konseptfase PSA Prosjektgruppen for konseptfase PSA Navn Per W. Torgersen Birgitte Langedrag, Knut-Kristian Aas Bjørnstad Knut Håkon Jordheim Marte Lauvsnes Rune Aarbø Reinaas Sveinung Reime Ingemund Jordanger Guttorm Martinsen Vegard Øksendal Haaland Vigleik Bjørheim Oddvar Sæther Irene Svozilik Mona Blix Funksjon: Prosjektleder SSHF Prosjektkoordinator Prosjektstøtte Faveo Prosjektleder rådgivergruppe SINTEF Rådgiver Fagansvarlig Nordic Fagansvarlig usikkerhetsanayse, Faveo Fagansvarlig Rambøll Avd. leder PSA. - Leder av arb. gr. Controller Klinikksjef KPH Informasjonsrådgiver Foretakstillitsvalgt 2.3 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Tabell 3 Deltagere i arbeidsgruppen Arbeidsgruppe for konseptfase PSA Navn Vegard Øksendal Haaland Tarjei Sanden Edgar Sundbø Hans Kristian Henriksen Funksjon: Avdelingsleder PSA - Leder av gruppen Stabsleder PSA Ass. Avdelingsleder Medisinskfaglig rådgiver Bård Kalstad Enhetsleder 2.1 Geir Ove Høgdal Enhetsleder 4.1 Rune Peersen Enhetsleder 4.2 Marianne Bjørkholt Overlege Enhet 6.1 Lars Haugen Enhetsleder 6.2 Stein Tønnessen Enhetsleder 7.1 Trine Berge Enhetsleder 7.2 Kirsti Tanke Vedal Karl Erik Karlsen Enhetsleder PSA Arendal Avdelingsleder ABUP Sørlandet sykehus HF Side 24 av 100

25 Siri Vaaje Ingrid Heimark Arne Thomassen Torill S Førsund Lise Kristiansen Geir Hausvik Dagfinn Haarr/Odd Kjøstvedt Birgitte Langedrag/Knut-Kristian Aas Bjørnstad Marte Lauvsnes Sveinung Reime Rune Aarbø Reinaas Hilde Tradin Knut Bergsland Enhetsleder ungdomsklinikken ABUP Erfaringskonsulent Avdelingsleder DPS Strømme HTV Fagforbundet Brukerrepresentant IKT-rådgiver Kommuneoverlege Kristiansand kommune Prosjektkoordinator SSHF Forskningsleder/seniorrådgiver Sintef Arkitekt Nordic Rådgiver Sintef Rådgiver Sintef Seniorrådgiver Sintef 2.4 Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget (AU) har bestått av Vegard Øksendal Haaland, Tarjei Sanden og Edgar Sundbø fra SSHF og Rune Reinaas og Hilde Tradin fra SINTEF. AU har hatt møter mellom arbeidsgruppemøtene for å gjennomgå aktivitets- og kapasitetsdata, kriterier for valg av alternativ, utarbeidelse av delutredningene, utvikling av skisseprosjektet og forberedelse til møter i arbeidsgruppen. Sørlandet sykehus HF Side 25 av 100

26 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Definisjoner og begrepsavklaringer Sentrale begreper som er benyttet i denne konseptrapporten er definert i tabellen under: Tabell 4 Definisjoner og begrepsavklaringer Forkort -else HFP: DFP: Betydning Hovedfunksjonsprogram: Delfunksjonsprogram: Forklaring Driftsmodeller for virksomheten beskrives, som gir grunnlag for å beskrive organisering og bemanning og beregning av driftsøkonomiske konsekvenser. Konkretisering av og detaljering av kravene i HFP. Rombehov, romlister og beregning av arealbehov utarbeides. Spesielle bygningsmessige krav knyttet til det enkelte funksjonsområde og nærhetsbehovet mellom funksjoner og rom utdypes. HPU: Hovedprogram utstyr: Beskriver de overordnede retningslinjene for planlegging og anskaffelse av brukerutstyr. Disse vil i hovedsak være likt for alle alternativene. OTP: Overordnet teknisk program Skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. Det skal og vises forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget. SPR: Skisseprosjekt Illustrasjon og beskrivelse av alternative løsninger. Viser hovedideene for bygget med form, fasader, tomteplassering, utendørsplaner osv. KSK: Kvalitetssikring konseptvalg Ekstern kvalitetssikring. KSK skal sikre at de utredningene som er gjennomført i konseptfasen på en tilfredsstillende måte har ivaretatt overordnede krav, men også spesifikke krav til metode og innhold i utredninger og analyser av knyttet til gevinstrealisering, struktur og sammenheng i tjenestetilbud, forholdet til samhandlingsreformen, beregning av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, omstilling og effektivisering, miljøhensyn, pasientsikkerhet og befolkningens krav til tjenesten. 3.2 Metode for tidligfaseplanlegging Konseptfaseutredningen følger veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Veilederen fra Helsedirektoratet beskriver og gir anbefalinger om hvordan planprosessen for investeringsprosjekter i helseforetakene bør gjennomføres. T I D L I G F A S E G J E N N O M F Ø R I N G S F A S E B1 B2 B3 B4 Idéfase Konseptfase Kvalitets Sikring Konseptfase (KSK) Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Testing, idriftsetting HFP DFP RFP Programmering funksjon HPU BUP NUP Programmering utstyr OTP Programmering teknikk SPR FP Prosjektering Figur 3 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp 3.3 Metode for demografisk framskriving av aktivitet Aktivitetstall for 2011 er framskrevet demografisk til Dette er gjort ved at aktiviteter tilhørende de pasienter som har hatt tjenester fra Klinikk for psykisk helse i 2011 er koblet sammen med befolkningsutviklingen i den hjemmehørende kommune. Sørlandet sykehus HF Side 26 av 100

27 Det betyr at det er den aktuelle pasientpopulasjon ved KPH i 2011 fordelt på alder, kjønn og diagnoser som gir utgangsverdien for framskrivingen, og ikke befolkningssammensetningen i opptaksområdet. Erfaring viser at denne metoden gir en mer presis demografisk framskrivning enn om vi skulle legge den generelle befolkningsutvikling til grunn. Det forutsetter imidlertid at utgangsåret (2011) er et normalår og ikke avviker vesentlig fra de siste 3-5 foregående år. Vi har brukt SSB s anslag for middels vekst (MMMM). 3.4 Metode for utarbeidelse av overordnet teknisk program Overordnet teknisk program (OTP), datert følger vedlagt konseptrapporten (Vedlegg 6). OTP er sykehusets teknisk funksjonelle kravspesifikasjon og et teknisk krav- og målsettingsdokument. Dokumentet angir krav til hvordan bygning og tekniske anlegg og systemer skal planlegges og bygges. OTP skal normalt sammen med hovedfunksjonsprogram og hovedprogram utstyr være grunnlag for etterfølgende arbeid med skisseprosjekt, og deretter, sammen med skisseprosjektrapporten inngå som dokumentasjon for konseptrapporten. I forprosjektfasen skal OTP også videreføres og detaljeres til et teknisk program. Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, 12/2011, publisert av Helsedirektoratet, med følgende rammer for overordnet teknisk program er lagt til grunn for OTP. «OTP skal vise krav til teknisk infrastruktur, og skal bl.a. dokumentere konsekvenser av overordnede krav til energieffektivitet, miljøbelastning, sikkerhet, transportløsninger og tekniske systemer. OTP skal også vise forventede kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget (FDVUkostnader). Det bør utarbeides romprogram for viktige, tekniske rom. De overordnede retningslinjene vil være like for alle alternativene, men alternative løsninger med ulikt funksjonelt innhold kan ha ulike krav til tekniske løsninger.» I forprosjektfasen vil informasjonen bli videre bearbeidet til et teknisk program for utbyggingen av PSA. 3.5 Metode for beregning av driftsøkonomiske konsekvenser Vedlegg 8 beskriver driftsøkonomiske konsekvenser knyttet til de ulike alternativene. Beregningene tar utgangspunkt i hvilke driftsøkonomiske konsekvenser som kan forventes relativt sett i forhold til i 0- alternativet. Det er valgt ut endringer som med en stor grad av sannsynlighet vil kunne realiseres. PwC har gjennomført workshops i samarbeid med økonomidirektør og ledelsen i PSA og ABUP for å identifisere de viktigste økonomiske driverne som vil medføre den største forskjellen mellom de fire modellene. Tabell 5 Identifiserte økonomiske drivere Økonomiske drivere: D1: Nattbemanning PSA D2: Subakutt enhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet D7: Nattbemanning ABUP D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. Sørlandet sykehus HF Side 27 av 100

28 D10: Økt behov for leger i vakt i ABUP ved alternativ 3 D10B: Økte kostnader ved videreføring av dagens ABUP-lokaler og begrenset antall døgnplasser D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader For å beregne forventede besparelser har vi tatt utgangspunkt i situasjonen i dag. Arbeidsgruppen har beregnet forventede besparelser ut i fra nøkkeltall identifisert i de økonomiske analysene av grunnlagsdata og erfaringstall fra dagens drift. Forventede besparelser har innslag av estimater og det vil således være knyttet risiko til utfallet. Ved beregninger knyttet til samlokalisering av døgnenhet for ABUP med PSA er det hensyntatt at man for fremtiden estimerer et behov for 10 døgnplasser uavhengig av alternativ. Dagens kapasitet er 6 og dagens lokasjon påregnes ikke å kunne inneholde flere døgnplasser. 3.6 Metode for kostnadsberegning av utstyr Hovedprogram utstyr følger som vedlegg 5. På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet. Erfaringsmessig er det minst å hente på overflyttbart inventar i forhold til andre utstyrskategorier i nye prosjekter. Dette både pga. at inventar i mange tilfelle er av eldre dato, at det særlig i pasient-/publikumsarealer er ønskelig å gi et tiltalende uttrykk i nye/rehabiliterte lokaler. Det er derfor lagt til grunn en relativt lav gjenbruksprosent for inventar. Erfaringstall som er benyttet er fra Nytt Østfoldsykehus bygg for psykisk helsevern, samt BUPA Stavanger. I kalkylen for PSA er det lagt til grunn en utstyrskostnad (dvs. uten administrasjonskostnader, men med overflyttbart utstyr) på kr ,- inkludert mva. pr brutto kvm. Dette er 15 % høyere enn nytt Østfoldsykehus og 25 % lavere enn BUPA. 3.7 Metode for usikkerhetsanalyse Notatet i vedlegg 9 beskriver usikkerhetsanalysen knyttet til de ulike byggalternativene. Kostnadsestimatet er basert på grunnkalkyle, hovedfunksjonsprogram, skisser og annen relevant dokumentasjon fra konseptfaseutredningen. På usikkerhetsseminaret 24. april 2014 ble konseptene gjennomgått, grunnlagsdata vurdert og dokumentert basert på diskusjoner og avklaringer med nøkkelpersoner i prosjektet. Det er i tillegg gjennomført utsjekk av noen uavklarte forhold i etterkant av usikkerhetsseminaret. Usikkerhetsanalysen er oppdatert etter KSK. De nye alternativene sør er oppdatert i usikkerhetsberegning. Usikkerhetsanalysen gjennomføres i samsvar med retningslinjene for metoden Trinnvis-prosessen 3. Dette er en norsk videreutvikling av det kjente Successiv-prinsippet utviklet i Danmark av professor Steen Lichtenberg ved Danmarks tekniske universitet. Trinnvis-prosessen gjennomføres i et usikkerhetsseminar som gruppearbeid der ressurspersoner utnytter alle sine erfaringer og sin subjektive vurderingsevne til å gjøre grunnlagsdata så dekkende og realistisk som mulig. Det er viktig at overslaget gis en oversiktlig struktur og at detaljeringen ligger på et hensiktsmessig nivå. Analysemetoden omfatter fremgangsmåte for å innhente grunnlagsdata samt metode for kvantitativ analyse. Kvaliteten i grunnlagsdata har et hovedfokus. Ved analyse av investeringskostnadene er Faveos verktøy for usikkerhetsanalyse benyttet. Dette verktøyet er basert på Monte Carlo-simulering 4 som analyseteknikk. 3 Trinnvis-prosessen, Ole Jonny Klakegg, Institutt for bygg- og anleggsteknikk, NTH, Monte Carlo metoden er en annerkjent stokastisk metode for å simulere fysiske og matematiske system Sørlandet sykehus HF Side 28 av 100

29 For ytterligere beskrivelse av metode vises det til Vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse. 3.8 Metode for økonomisk bærekraft Metode for beregninger av investeringskostnader Investeringskostnader knyttet til nybygg, oppussing og rehabiliteringsbehov bygger på kostandskalkyler i skisseprosjekt som er utarbeidet av arkitekt 5. Alle alternativene vil medføre omfattende investeringer som det vil være usikkerhet knyttet til. FAVEO har gjennomført usikkerhetsanalyse 6 av kostnadskalkylene i skisseprosjektet. I bærekraftsanalysen er det benyttet verdi P50 i usikkerhetsanalysen 7 som investeringskostnad. Investeringskostnadene i bærekraftsanalysen er oppgitt med nominelle beløp og inkluderer rente på 3 % i byggeperioden Metode for beregning av bærekraft Det er et krav at prosjekter kan gjennomføres innen foretakets «økonomiske bæreevne». Dette er et uttrykk for i hvilken grad HF og RHF kan håndtere sine økonomiske forpliktelser når bygget står ferdig, og gjennom byggets levetid 8. Vi har beregnet prosjektets økonomiske bærekraft for å kunne evaluere de identifiserte besparelser opp mot de nødvendige investeringer hensyntatt foretakets generelle økonomi. Basis for denne rapporten er å kartlegge hvilken effekt de enkelte alternativer har med tanke på foretakets evner til å betjene ekstern og intern finansiering av investeringsprosjekter, løpende vedlikehold av bygningsmasse og infrastruktur, samt oppfyllelse av sine plikter som helseforetak. Det er gjort tre beregninger for å vurdere hvorvidt de beregnede besparelsene på de identifiserte driverne er tilstrekkelig for å bære nødvendige investeringer Bærekraftsmodellen Den ene beregningen er gjort i henhold til bærekraftsanalysen for sykehusprosjekter mottatt fra Helse Sør- Øst RHF. Det er forutsatt 30 % egenfinansiering med krav til avkastning på 3 %. Bærekraften belastes med avdrag og renter tilknyttet låneopptak av serielån med 25 års løpetid 9 og 3 % rente 10. Låneopptak skjer i henhold til ferdigstillelse av bygging/rehabilitering. Identifiserte besparelser i drift 11 skaper positive bidrag til bærekraften. Foruten identifiserte besparelser budsjetteres det med et positivt bidrag fra øvrig drift i størrelsesorden 40 MNOK. Dette beløpet behandles nominelt gjennom våre kalkyler da det forutsettes at evt. resultatvekst utover prisstigning vil bli anvendt til kvalitets og kompetansehevning. Det er i alle bygningsmessige alternativer forutsatt oppstart i nytt driftskonsept i år 2018 og år 1 er derfor satt til Det beregnes renter på akkumulert negativ eller positiv bærekraft tilsvarende 3 %. Det er brukt nominelle verdier i beregningen av økonomisk bærekraft. Modellen legger til grunn et serielånsperspektiv. Innbetaling av egenfinansiering inngår ikke i bærekraftsanalysen. KPH har imidlertid beregnet forventet tilstrekkelig opptjent egenfinansiering innen Bærekraftsanalysen tar høyde for eventuell underdekning av egenfinansiering i de forskjellige alternativene. 5 Vedlegg 4: Skisseprosjekt, Nordic Arch, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. 6 Vedlegg 9: Usikkerhetsanalyse, FAVEO, Konseptfaseutredning Ny PSA SSHF. 7 P50 er det forventede totale kostnadsnivået som oppnås med 50 % sannsynlighet. Beregnet ved simuleringer gjennomført av FAVEO. 8 Ref Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter kap 7 s Antall års løpetid for statlige investeringsprosjekter ble i statsbudsjett 2014 endret fra 20 til 25 år. 10 Renten er basert på 10-årige norske statsobligasjoner, årsgjennomsnitt siste 5 år Identifiserte besparelser iht. beregninger i vedlegg 8:"Driftsøkonomiske konsekvenser" Sørlandet sykehus HF Side 29 av 100

30 Kontantstrømbasert bærekraftsmodell Den kontantstrømbaserte bærekraftsmodellen tar utgangpunkt i Helse Sør-Øst RHF sin modell for beregning av bærekraft i sykehusprosjekter. Denne er tilpasset for å hensyn ta en kontantstrømbasert tilnærming. Input i modellen er således PSA prosjektets inn- og utbetalinger. Modellen er nøytral for finansieringskilde, således at det er beregnet også 3 % avkastning på hele prosjektkostnaden. Det er videre en forutsetning i modellen at bidraget fra KPH drift samt identifiserte besparelser er rene kontantstrøm størrelser. Input og forutsetninger for øvrig er tilsvarende som i bærekraftsmodellen Annuitetsmodellen Den siste modellen er beregnet ved å ta sum investeringsbehov som et annuitetslån med 25 års nedbetalingstid og 3 % rente 12. Den årlige beregnede annuiteten sammenholdes med bidraget fra KPH, samt det enkelte bygningsalternativs identifiserte besparelser. 12 Identifiserte besparelser iht. beregninger i vedlegg 8:"Driftsøkonomiske konsekvenser" Sørlandet sykehus HF Side 30 av 100

31 4 Status dagens virksomhet og bygg Beskrivelsen av dagens virksomhet er inndelt i en kort beskrivelse av tiltaket, aktivitets- og kapasitetstall og tilgjengelige bygningsressurser. 4.1 PSA PSA inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene. PSA har enheter lokalisert i Arendal og Kristiansand. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og alvorlig allmenpsykiatri Aktivitet I KPH ble det i 2011 registrert døgnopphold, fordelt på 16 % ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA), 35 % ved de fire distriktpsykiatriske sentrene, 46 % ved PSA og 2 % ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). De oppholdene ved PSA utgjorde til sammen oppholdsdøgn. Tall fra 2013 viser en reduksjon i antall døgnopphold og oppholdsdøgn på ca.5 % fra 2011 til Figur 4 viser utvikling i antall opphold og døgnopphold fra 2003 og Mens det ble registrert en nedgang i antall opphold fra 2006 til 2007 (9 %), har det vært en relativt jevn økning fra 2007 til 2012 (6 % pr år), før en nedgang i Samtidig viser figuren at antall oppholdsdøgn fra 2007 til 2013 er redusert med 1,4 % pr år. Dette kan forklares med at den gjennomsnittlige oppholdstida er redusert. For PSA var gjennomsnittlig oppholdstid i 2013 på 15,7 dager. Figur 4 Antall opphold) og oppholdsdøgn ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) fra 2003 til 2012 Det ble i 2011 registrert polikliniske konsultasjoner 13, fordelt med 18 % ved ARA, 56 % ved DPS'ene, 2 % ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer, 4 % ved PSA og 21 % ved ABUP. Tall fra 2013 viser totalt polikliniske konsultasjoner, dvs. en økning på ca 5 % på 2 år Kapasitet Pr 1. januar 2014 disponerer KPH 282 døgnplasser, fordelt på 66 døgnplasser ved ARA, 97 døgnplasser ved de fire DPS-ene, 113 døgnplasser i PSA (75 i Kristiansand og 38 i Arendal) og 6 døgnplasser ved ABUP. Tabell 6 viser dagens kapasitet pr ved PSA, fordelt på døgnenheter. 13 Utvalg/filter: "på egen institusjon". Sørlandet sykehus HF Side 31 av 100

32 Tabell 6 Kapasitet PSA, døgnplasser pr Kapasiteter døgnplasser PSA 2013 Enheter Enhet Bygg Etg Døgnpl. PSA Kristiansand Akutt Enhet Akutt Enhet Sikkerhet Enhet Psykiatrisk spesialenhet Enhet Enhet førstegangspsykose Enhet Psykiatrisk spesialenhet Enhet Alderspsykiatri Enhet Delsum 75 PSA Arendal Akuttenhet A Akuttenhet B Allmennpsykiatri C Psykiatrisk spesialenhet D Delsum 38 Totalt PSA 113 Figur 5 viser hvordan døgnkapasiteten har utviklet seg fra 2003 til Antall døgnplasser ble kraftig redusert fra 2003 til 2008 (41 døgnplasser), mens antall døgnplasser har vært relativt stabilt fra 2008 til 2013, før en nedgang i år på 7 plasser. Figur 5 Utvikling i antall døgnplasser i PSA fra Bygg I dette kapittelet er det en beskrivelse av dagens bygg tilhørende PSA. Atkomst og tilgjengelighet, bygningsmessig tilstand og funksjonell egnethet er beskrevet både for PSA Kristiansand og PSA Arendal PSA Kristiansand, atkomst og tilgjengelighet Bygningene ved PSA Kristiansand (bygg 2, 4, 6 og 7) svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelig og uoversiktlig Sørlandet sykehus HF Side 32 av 100

33 atkomstforhold, og ved at de er selvstendige bygg gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. PSA Kristiansand er lokalisert til sykehusområdet på Eg, i hovedsak i bakkant av hovedatkomsten til sykehuset mot Baneheia. Bygg 2 er lokalisert i bygningsmassen til tidligere Eg sykehus, som ble bygget som landets andre psykiatriske sykehus i Bygget nås via Egsveien. Bilde 1 Bygg 2 og bygg 7 Bygg 4, 6 og 7 er plassert mellom bygg 5 og bygg 9 mot sør, Egsheia mot nord og Otra mot øst. Bilde 2 Bygg 4 og bygg 6, akuttmottak Hovedatkomsten til dagens PSA skjer gjennom en portal i det gamle sykehuset fra 1881 (bygg 3) og videre mellom Otra og bygg 9, som huser teknisk avdeling og IKT-enhet. Det er også veiforbindelse rundt bygg 10 (somatikk hovedbygg), forbi Senter for kreftbehandling (SFK) og Kristiansand legevakt, men dette gjelder kun for anleggstrafikk og ambulanse. For gående er byggene forbundet med en overdekket gangvei. Det er anlagt et begrenset antall parkeringsplasser ved hvert bygg og mellom bygg 10 og bygg 6. Ansatte og pasienter kan også benytte hovedparkeringsplassene for sykehuset. Det er kulvertforbindelse mellom byggene. Det er heiser mellom etasjene i alle bygg. Sørlandet sykehus HF Side 33 av 100

34 Figur 6 Orienteringsplan SSHF Kristiansand. Virksomheten til PSA foregår i byggene 2, 4, 6 og 7 Bilde 3 Sykehusområdet på Eg, Kristiansand PSA Kristiansand, bygningsteknisk tilstand Den tekniske tilstanden for bygg 2, 4, 6 og 7 er blitt kartlagt i 2006, 2010 og Teknisk standard ble i 2010 vurdert å ligge i området fra som indikerer en variasjon fra "meget bra teknisk tilstand" til "betydelige svakheter". På denne bakgrunn ble det konkludert med at det i et bygg-teknisk perspektiv vil la seg gjøre å videreføre aktivitet i disse byggene. Bygningene har imidlertid bærende innervegger, og er dermed lite fleksible for endringer. 14 0= meget bra, 1 = tilfredsstillende, 2 = betydelige svakheter, 3 = dårlig. Sørlandet sykehus HF Side 34 av 100

35 Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått på nytt 15. Rapporten bemerker en rekke betydelige svakheter når det gjelder teknisk tilstand. For en utfyllende bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapport "Bygg og infrastruktur" (Utviklingsplan 2030) PSA Kristiansand, funksjonell egnethet Det har vært lagt energi og ressurser i å opprettholde en viss standard, men en lykkes ikke med å endre funksjonaliteten i bygget. PSA Kristiansand har ved flere anledninger fått klager og innspill på den bygningsmessige standarden fra brukere og pårørendeorganisasjoner. Kontrollkommisjonen og pasientombudet har også flere ganger påpekt mangler ved den bygningsmessige standard som tilbys pasientene. Begreper som lite verdig og ikke respektfullt er fra tid til annen blitt brukt om de bygningsmessige forholdene ved enhetene i Kristiansand. Figur 7 Bilder fra døgnenheter i bygg 4 og 6, SSHF Kristiansand Dagens bygg er i svært liten grad tilpasset kravene til moderne behandling og godt arbeidsmiljø. Begrensningene viser seg blant annet på følgende områder: Flere separate bygg Virksomheten er oppdelt i flere bygg som ligger spredt på området noe som reduserer tilgjengeligheten enhetene imellom. Dette gjør det utfordrende å utnytte personellressurser i et samarbeid når situasjonen tilsier det noe som har betydning for sikkerheten og som ikke gir en optimal utnyttelse av bemanningsressursene. Avstand mellom bygningene medfører også at det er vanskelig å skape et felles arbeidsmiljø, utveksle fagkompetanse og samarbeide rundt pasientforløp. Også når det gjelder den merkantile gruppen innebærer den spredte bygningsmassen at kontorpersonellet er lokalisert på fem forskjellige steder. Dette vanskeliggjør arbeidsfordeling og opprettholdelsen av et samlet arbeidsmiljø. Atkomst Byggene som ligger i det bakre området har vanskelige og uoversiktlige atkomstforhold. Det er for mange innganger og disse er til dels vanskelig lokalisert. For personer som ikke er kjent på omrdået er det til dels svært vanskelig å finne frem. Ved enkelte av enhetene benyttes en felles inngang for pasienter, personal, besøkende, forsyning inn og søppel ut. Ved flere av enheten kommer besøkende rett inn i fellesområdet, noe som kan være svært lite respektfult i situasjoner med uro eller utagering 15 Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF. Delrapport: Bygg og infrastruktur Sørlandet sykehus HF Side 35 av 100

36 og som er tvilsomt med hensyn til taushetsplikt. Inngang til PSAs og KPHs administrasjon, møte og undervisningslokaler går rett igjennom korridor for en av døgnenhetene, dette er også problematisk med hensyn til taushetsplikt. Uoversiktlighet Flere av døgnenhetene er lite oversiktlige. Det er vanskelig å holde oversikt over pasienter i fellesområdene og vanskelig å fange opp om det er situasjoner som bør oppbemannes. Utformingen er dermed ikke med på å skape et trygt miljø, verken for pasienter eller personalet. Dette medfører at pleieressurser som kunne vært benyttet i direkte pasientkontakt må brukes til å holde oversikt over enhetene. Enhetenes utforming Foruten oversiktligheten og atkomsten er det flere av forholdene rundt utformingen av enhetene som skaper problemer. Det er lite fleksibilitet i byggene, det er vanskelig å utnytte rom til flere formål og delt bruk mellom enheter. Generelt er ikke enhetene laget for aktivitet og pasienter opplever å bli passivisert i løpet av et opphold. Tilgang til treningslokaler på utsiden av enhetene er svært begrenset. Flere av enhetene er bygget opp med lange smale korridorer som ikke er egnet til å lage gode behandlingsmiljø. På enhet for alderspsykiatri er det mange pasienter som kommer fra sykehjem. De er vandt til å ha en del plass å bevege seg på, i enhet 7.1 er plassen til å bevege seg begrenset det er en utfordring. God plass har for denne pasientgruppen vist seg å ha en helbredende effekt. Heisen i bygg 7 er så trang at det ikke går inn sykehussenger. Det er ikke mulig å dele av enhetene for å skjerme deler av pasientgruppen. Besøksrom eller møterom er ikke avskjermet fra resten av enheten. Besøkende må derfor gå gjennom enheten på vei inn og ut. Spesielt problematisk blir dette når barn kommer på besøk. Godt samarbeid med pårørende krever egnede rom for å møtes, egnede rom for samarbeid/opplæring, og ikke minst barn i lukkede enheter. For flere av enhetene er garderobeforholdene for ansatte svært slitt, preget av mugg og sopp. Dette gjør at flere vegrer seg mot å bruke dem, noe som igjen medfører at det er mindre motivasjon for å delta sammen med pasienter i treningssammenheng. Samtalerom og behandlerkontorer er i flere enheter ombygde grovkjellere, som bærer preg av å være gamle lagerlokaler. Venterom for poliklinikk er vanskelig tilgjengelig. Pasientrommenes utforming Flere pasientrom er svært små og trange, andre er uhensiktsmessig store. Det minste rommet som fortsatt er i bruk er 6 kvadratmeter. Enkelte rom har fortsatt ikke eget wc/dusj. Mange bad er trange og det er vanskelig å bistå pasienter med stort hjelpebehov til daglig hygiene. Mange bad har feil helning med utfordringer knyttet til fuktighet og vannsøl på pasientrom. Avløp i vasker/dusjer/sluk går stadig tett i bygg 7, no som er med på å komplisere drifte. Lysforholden i flere av rommen i bygg 7 er dårlige. Det er i noen enheter svært lytt mellom rommene, noe som både vanskeliggjør et skjermet privatliv og medfører en utfordring hva gjelder taushetsplikt. Flere av rommene har dør rett ut i felleslokaler som benyttes til aktiviteter eller er spisestue. Sikkerhet Blant annet på grunn av uoversiktligheten er enhetene lite egnet til å ivareta balansen mellom sikkerhet for pasienter og personalet med et godt behandlingsmiljø. Ved uro og aggresjon er det viktig å ha tilstrekkelig rom til å deeskalere situasjonen. På grunn av utformingen må deeskalering ofte foregå i fellesmiljøet noe som er lite verdig og medfører at pasienter er en trussle overfor Sørlandet sykehus HF Side 36 av 100

37 medpasienter og blamerer seg overfor dem. Byggene er dårlig tilrettelagt for innsatte i fengsel/varetekt som er i behov av innleggelse. Utearealer Det er for flere av enhetene begrenset tilgang til skjermede uteområder, enkelte enheter har verandaer, men disse er små og ikke egnet til mye annet enn å ta en røyk. Pasienter må derfor ofte ha følge når de skal ut og har derfor ikke fri tilgang til frisk luft. Dette betyr på den ene siden at pasienter får mindre mulighet til selv å bestemme når de skal gå ut, samtidig som ressurser som benyttes til utgang kunne vært brukt i annen direkte pasientkontakt. I dag brukes det mye ressurser på å følge pasientene ut for å røyke samtidig som det oppleves som lite respektfullt å ikke la pasienter velge selv når de vil ut å trekke frisk luft eller ta en røyk. Utformingen bidrar derfor til en opplevelse av å miste frihet. Skjerming Mulighet til skjerming av pasienter fra det øvrige miljøet med samtidig respekt for pasientens behov for variasjon i oppholdsmiljøet (tilgang til friluft, oppholdsrom, aktiviteter osv) er vanskelig i dagens bygningsmasse. Flere av enheten har ikke skjermingsenheter, dette gjelder blant annet den ene akuttenheten. Enkelte av skjermingene er ikke tilstrekkelig lydisolert og har en uhensiktsmessig plassering i enheten. Selv om flere av skjermingslokalene er blitt oppgradert de siste år er de fortsatt trange, uten eget tilpassset rom for personal som deltar i skjermingen. Samlet sett medfører dette til dels uverdige forhold ved behov for vedvarende skjerming av forvirrede pasienter. Mottak av pasienter Akutt mottak av pasienter foregår nå i et påbygd areal som ikke sikrer hensiktsmessig kontakt med døgnenheten. Nye pasienter kommer rett inn i den ene akuttenheten. Pasienter som kommer i følge med politiet blir i enkelte tilfeller fulgt inn i andre pasienter påsyn. ECT-behandling Psykiatrisk sykehusavdeling har ansvar for gjennomføring av elektrokonvulsiv behandling, ECT, for både inneliggende og polikliniske pasienter. Dagens tilbud til polikliniske pasienter er oppmøte ved en travel akuttenhet. Dette er lite egnet for både pasienten og personalet som følger opp denne pasientgruppen. For pasientene, som i all hovedsak behandles for depresjon, betyr det lite diskresjon, stor grad av uforutsigbarhet og manglende mulighet for tett oppfølging av personalet både før og etter selve behandlingen. Dette går ut over kvalitet og sikkerhet. Pasientsikkerhet Pasientsikkerhetsmessig er det utfordrende å svare opp anbefalingene i de nasjonale retningslinjene for selvmordsforebygging med hensyn til bygningsmessige sikringstiltak. Jevnlig skjerpes forventningene om at byggene i seg selv skal være selvmordsforebyggende, dvs. ikke inneha områder eller punkter som er uoversiktlige eller kan gi mulighet for risikoatferd. Dette er eksempelvis utfordrene på grunn av vinduer utforming og fordi alle elektriske anlegg ligger åpne. Det gjøres regelmessig gjennomgang av byggene med slik risikovurdering som viser at det stadig må gjøres justeringer. Slike justeringer og tilpasninger er dyre og gir, på grunn av byggenes utforming og manglende fleksibilitet, ofte suboptimale løsninger. Sørlandet sykehus HF Side 37 av 100

38 Lyd Når det gjelder lyd er det viktig at de ansatte fanger opp det de skal samtidig som pasientene skjermes for utagering og bråk. Dårlig lydisolering av pasientrom og samtalerom i dagens bygg, fører til at taushetsplikt og privatliv krenkes. Prat ute i fellesområdet høres inne på pasientrommene. Pasienten opplever dårlig søvn når det er lett og høre uro og prat mellom rom. På enkelte samtalerom medfører støy fra venstilasjonsanlegg og fra enheten for øvrig at det er vanskelig å føre samtaler. Lys Flere av enhetenes fellesrom og pasientrommene har små lysflater og lite innslipp av dagslys. Dette gir en dunkel atmosfære samtidig som mye av de opplyste arealer oppleves kunstig. Gode lysforhold er avgjørende for den psykiske helsen og effekten av behandling. Luft og inneklima Luft er viktig, både i form av god ventilasjon og romfølelse. I flere enheter opplever pasientene å føle seg innestengt. Inneklimaet for pasienter og ansatte (ventilasjons systemet) er dårlig og gammelt. Vi mottar hyppige klager på tørr luft og dårlig ventilasjon. I perioder går viftene varme med påfølgende røykutvikling fordi ventilasjonssystemene er gamle. På flere pasientrom, fellesrom og kontorer er det plagsomt varmt om sommeren og iskaldt om vinteren. Eksisterende ventilasjon skifter kun ut luft, uten oppvarming/kjøling/fuktighetsregulasjon. Ventilasjonen slås av på natten som medfører dårligere inneklima. Kvalitet og opplevelse av verdighet I enkelte enheter bærer pasientrom og fellesarealer preg av asylrom. Bygget og rommene forsterker et stigmatiserende inntrykk av psykisk lidelse og bidrar i liten grad til opplevelse av verdighet. For flere av pasientene skal rommene være deres hjem over flere måneder, i noen tilfeller år. Med dagens utforming er dette ikke egnet til å øke selvrespekt. De funksjonelle svakhetene gir redusert pasienttilfredshet og pasientsikkerhet, hindrer effektive behandlingsforløp og gir vanskelige behandlingsforhold. Både bygningskroppen for de enkelte byggene og romutforming, fellesarealer osv. legger i dag lite til rette for moderne miljøterapi. Det er fortløpende gjennomført oppgraderinger for å bedre forholdene og tilpasse bygningsmassen til dagens krav og forventninger til klinisk virksomhet. Denne oppgraderingen blir stadig mer utfordrende blant annet fordi bygningsmessige endringer ofte medfører nye tekniske krav som er veldig fordyrende PSA Kristiansand, samlet vurdering Dagens bygninger tilfredsstiller samlet sett ikke dagens krav til effektive og respektfulle behandlingsbygg for det psykiske helsevern og svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene er dermed heller ikke egnet for tilpassing til framtidig utvikling av behandlingstilnærming og pasientforløp. Ny kunnskap om behandlingsmetoder og faglige retningslinjer krever endringer av både virksomhet og bygg. Egnetheten for framtidig drift er avhengig av hvordan bygg og enheter lar seg tilpasse framtidige arbeidsmåter, aktivitet og organisering. Dagens enheter er lokalisert i bygg som allerede er blitt ombygd en rekke ganger, for best mulig å innfri de løpende krav. Enhetene er på tross av dette funksjonelt lite hensiktsmessige og er lite fleksible. Nye endringer blir stadig vanskeligere å få til. Selv mindre Sørlandet sykehus HF Side 38 av 100

39 ombyggingsprosjekter viser seg å bli uforholdsmessig kostbare da det ofte oppstår uforutsette utgifter eksempelvis på grunn av bygningstekniske krav. Det er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold og dårlige behandlingsforløp i samtlige fire bygg som PSA bruker. Alt i alt er bygningsmassen uegnet for framtidig virksomhet forutsatt at byggene skal gi god pasienttilfredshet og pasientsikkerhet, romme moderne behandlingsmetoder, sikre gode arbeidsforhold og gi en god driftsøkonomi PSA Arendal, atkomst og tilgjengelighet Bygget for PSA Arendal (bygg 150) utgjør m² og er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg (bygg 101) i Dydens vei. Bygget stod ferdig i 1992, ble utvidet mot vest i 2007, fremstår funksjonelt og har en meget god teknisk tilstand. PSA har også en del av sin polikliniske virksomhet i Arendal lokalisert på Bjorbekk. Den bygningsmessige tilstanden til dette bygget (bygg 167) er her ikke beskrevet. En kulvert under Dydensvei forbinder bygg 150 med hovedbygg somatikk. Bygget er plassert i terreng ned mot Langsævann. Figur 8 Orienteringsplan SSHF Arendal. Virksomheten til PSA foregår i bygg 150. Sørlandet sykehus HF Side 39 av 100

40 Bilde 4 PSA Arendal PSA Arendal, bygningsteknisk tilstand Bygg 150 sto ferdig i 1992 og består dels av kjeller og to etasjer, dels av kjeller og en etasje. I 2007 ble bygget utvidet mot vest, og sammenkoblet med eksisterende bygg. Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått og det bemerkes at bygget framstår som meget godt vedlikeholdt. Byggets tekniske kulvert medfører fleksibilitet med hensyn til ombygging. For en utfyllende bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapport "Bygg og infrastruktur" (Utviklingsplan 2030) PSA Arendal, funksjonell egnethet Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) i Dydens vei oppleves å være funksjonelt med hensyn til den virksomheten som drives her i dag PSA Arendal, samlet vurdering Bygningene for PSA Arendal i Dydens vei svarer som helhet godt på de funksjonelle kravene til egnethet. Teknisk har bygget en reservekapasitet når det gjelder vann og avløp. Bygget er fleksibelt med hensyn til ombygging Sørlandet sykehus HF Side 40 av 100

41 4.1.4 Oppsummert areal og kapasiteter i dagens bygg Tabell 7 gir en sammenstilling av enheter, kapasitetsbærende rom og brutto areal. Tabell 7 Funksjonelle enheter innenfor PSA Kristiansand og PSA Arendal, antall kapasitetsbærende rom og brutto areal fordelt på bygg. Kapasiteter og arealer i PSA 2014 Enheter Enhet Bygg Etg Døgnpl. Dagpl. PSA Kristiansand Undersø kelse / behandli ngsrom Kontor/ kons. Gruppe /møter pas. Akutt Enhet Akutt Enhet Behandlerkontorer og adm 6 U 6 1 Sikkerhet Enhet Psykiatrisk spesialenhet Enhet Behandlerkontorer og adm 4 U 4 Enhet førstegangspsykose Enhet Enhet førstegangspsykose Enhet Psykiatrisk spesialenhet Enhet Alderspsykiatri Enhet Behandlerkontorer og adm 7 U Brutto areal Delsum PSA Arendal Akuttenhet A Akuttenhet B Allmennpsykiatri C Psykiatrisk spesialenhet D Behandlerkontorer og adm 150 U 1 4 Behandlerkontorer og adm og Alderspsykiatri Delsum Bjorbekk, Enhet for førstegangspsykose og Delsum SUM Totalt Ungdomsklinikken i ABUP Ungdomsklinikken er lokalisert i et bygg på sykehusområdet i Arendal (bygg 162). Bygget består dels av en gammel villa i 3 etasjer og et tilbygg som stod ferdig i Den nyeste delen rommer 6 døgnplasser og en skjermingsenhet. Bygget har ikke heis, og forbindelsen mellom etasjene er en smal trapp og korridorer. Det er videre påvist dårlig isolering mellom flere rom i bygget, som i gitte situasjoner kan føre til brudd på taushetsplikten (også påpekt av Fylkesmannen). Bygget har samlet sett svært dårlig tilpasning til funksjonshemmede. Det er i dag ikke tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet i bygget til å ivareta mottak og behandling på en tilfredsstillende måte. Lokalene er ikke tilrettelagt for å ivareta barns særlige rettigheter under innleggelse. Det er betydelige utfordringer knyttet til å ivareta sikkerheten for både pasienter og personale på en forsvarlig måte i disse lokalene. Bygget har ikke et bygningsmessig potensial til å møte fremtidige utfordringer, som for eksempel avgifting av ungdom, samt gi et tilbud til de under 13 år som trenger et døgntilbud. Bygget har heller ikke potensial for utvidelser for å møte fremtidige behov for kapasitet. Sørlandet sykehus HF Side 41 av 100

42 Fylkesmannen i Aust-Agder har også synliggjort dette gjennom tilsyn, senest dokumentert i brev datert I dette brevet heter det bl.a.: Klinikk for psykisk helse har i notat fra budsjettmøtet varslet at det er igangsatt arbeid med å finne andre lokaler, og det uttales: Det er enighet mellom klinikksjef og ABUP at bygget ikke er egnet til håndtering av pasientgruppen ungdom med spesielle behov. Fylkesmannen er enig i denne vurderingen, men er innforstått med at det vil ta tid å finne egnede lokaler. Sørlandet sykehus HF Side 42 av 100

43 5 Framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og cirka en tredjedel i løpet av et år. Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er omtrent på nivå med det vi finner i andre vestlige land. Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholavhengighet/misbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen. Psykiske lidelser debuterer som regel tidlig i livet, og er ofte kroniske med gjentatte forverringsepisoder gjennom livsløpet. Resultater fra de fleste store studier tyder på at det ikke har vært noen vesentlig endring i forekomst av de alvorligste psykiske lidelsene de siste tiårene. Det er ikke forutsatt økning i antall oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten som følge av endringer i psykiatrisk epidemiologi utover befolkningsøkningen. Ved beregning av fremtidig kapasitetsbehov for PSA er følgende endringsfaktorer tillagt vekt: Befolkningsutvikling (demografi) Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling 5.1 Befolkningsutvikling Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 %, gitt SSBs sin befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre, noe tabell 8 viser: Tabell 8 Framskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB alternativ Middel Nasjonal Vekst Prosentvis endring Aust-Agder 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år , år , år ,0 100 år og eldre , ,4 Vest-Agder 0-9 år , år , år , år , år , år , år , år , år , år ,9 100 år og eldre , ,0 Demografisk framskriving av aktiviteten ved Klinikk for psykisk helse fra 2011 til 2030 viser jamfør tabell 8 at antall opphold øker med 26 %. Antall oppholdsdøgn øker med , tilsvarende et kapasitetsbehov på 73 døgnplasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 %. Sørlandet sykehus HF Side 43 av 100

44 Prognosen tyder på at veksten vil bli noe sterkere innenfor PSA enn for DPS-ene, forutsatt at ikke pasientpopulasjonen endres. Dette kan ha sammenheng med at pasientene i PSA har en høyere gjennomsnittsalder sammenlignet med pasienter i DPS-ene. Tabell 9 Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for ARA, DPS, PSA og ABUP i Prosentvis økning fra 2011 til 2030 I tabell 10 vises endringer i den polikliniske virksomheten kun som følge av demografi. Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon øker da med 24,5 %. Økningen gir et kapasitetsbehov på 26 poliklinikkrom forutsatt en utnyttelsesgrad på 230 dager/år, 6 timer/dag, og gjennomsnittlig konsultasjonstid på 75 minutter. Den ambulante virksomheten øker med Tabell 10 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon (Vest-Agder og Aust-Agder), ambulant og indirekte pasientkontakt for ARA, DPS, PSA og ABUP i Endringsfaktorer I tillegg til befolkningsutviklingen har vi forutsatt at det vil skje endringer som vil på virke det framtidige kapasitetsbehovet Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Det betyr også at den utvidede plikten til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak er gjeldende også for området psykisk helsevern. Tilskuddsordningen for oppbygging av kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud (KØH) gjelder foreløpig kun hovedsakelig for somatikk, men i følge Helsedirektoratet 16 utelukkes det ikke at kommunene kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider i den forbindelse med hvordan økonomiske virkemidler kan innføres også for brukere med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Det er en målsetning for Klinikk for psykisk helse å arbeide for å redusere behovet for døgninnleggelser, gjennom å tilby alternativer til døgnbehandling. Det er vanskelig å kvantifisere en forventet effekt av dette arbeidet frem mot 2030 og en kvantifisering vil tjene mer for å synliggjøre et mål, enn som en eksakt beregning. Det vil i denne vurderingen være naturlig å se hen til hvilken endring som har skjedd i bruken av døgnbehandling siden opprettelse av SSHF, hvordan forbruket av døgnopphold er ved andre helseforetak i Norge og hvordan en eksempelvis i Storbritannia har utviklet et bredt spekter av alternative 16 «Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold», veiledningsmateriell, rev. 2/2014. Helsedirektoratet Sørlandet sykehus HF Side 44 av 100

45 behandlingstilbud. På denne bakgrunn anses det å være en moderat målsetning å redusere behovet for døgnopphold i psykisk helsevern for voksne med 30% som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av behandlingstilbudet. Dette utgjør en reduksjon på ca oppholdsdøgn som tilsvarer 46 døgnplasser. SINTEF-rapporten "Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter omfang og kjennetegn ved pasientene" (2013), konkluderer med at sju prosent av pasientene i psykisk helsevern er utskrivningsklare og venter på et kommunalt tilbud, mens tilsvarende andel i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er beregnet til en prosent. Årsaken til at pasientene ikke er utskrevet, er ifølge forskerne stort sett at de mangler et kommunalt boligtilbud i dag. Dersom man sammenligner forbruksrater for døgnopphold og oppholdsdøgn for befolkningen i opptaksområdet til SSHF med de øvrige opptaksområder i HSØ, er forbruket i Sørlandet høyest pr innbyggere. Det er et forbruk som er mer enn 20 % høyere enn de sykehusområdene som har lavest forbruk. Dette viser at det kan være et potensial i å endre aktivitet fra døgn- og dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Figur 9 Forbruksrater for døgnopphold og oppholdsdøgn i PHV i sykehusområdene i Helse Sør-Øst, 2013 Arbeidsgruppen Pasientforløp psykisk helsevern og rus (Utviklingsplan 2030) foreslår at døgntilbudet i DPS på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at kun ca. 20 % av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres PSA. De øvrige 80 % vil få et bedre faglig tilbud ved poliklinisk og hjemmebasert behandling. En kan tenke seg en tredeling av den pasientgruppen som i dag er innlagt i DPS til et fremtidig tilbud slik: 1. De fleste får et bedre tilrettelagt, spesialisert terapeutisk tilbud uten innleggelse. DPS er ansvarlig avdeling. 2. Kommunene bygger opp kommunale botilbud der pasientene dels mottar omsorgstjeneste og behandlingstilbud gitt av primærhelsetjenesten, gjerne under veiledning og konsultativ bistand fra DPS. 3. Gruppen med sammensatte, langvarige og spesielt ressurskrevende behandlingsbehov får dette i sykehusavdelingen. Sørlandet sykehus HF Side 45 av 100

46 En forutsetning for å lykkes med dette er at kommunene oppfyller dagens forventninger til bo- og omsorgstilbud og ivaretakelse av mindre kompliserte behandlingsoppgaver. For de mer sammensatte tilstandene må oppfølgingen skje i et tett samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste med en tydelig ansvars- og oppgavefordeling. Forslaget innebærer altså at all døgnbehandling i DPS omgjøres til nærhetsbasert poliklinisk og ambulant behandling. Dette forslaget kommer fra arbeidsgruppen for pasientforløp innen psykisk helse og rusbehandling i Utviklingsplan 2030 er radikalt og må nødvendigvis bearbeides i samarbeid med kommunene. Arbeidsgruppen har ikke vurdert konsekvensene for de enkelte kommuner, men ser at tjenestetilbudene der må avpasses både med hensyn til størrelse, geografi mv. Dette vil utfordre kommunene. En har sett fra tilbakemeldinger til høring til utviklingsplanen at kommunene er urolig for at dette forslaget vil medføre økt belastning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Både i arbeidet med utviklingsplanen og med konseptrapporten er det en anerkjennelse i SSHF for denne uroen. Vi ser at kommunene på Agder i ulik grad har greid å oppfylle dagens forventninger til et godt tjenestetilbud for pasientgruppen. Omleggingen er radikal i forhold til dagens døgnplassfordeling, men innebærer ingen annen grunntanke enn den som har vært førende helt fra Opptrappingsplanens grunnidé. Denne var nettopp dreining fra langvarige døgnopphold med asylpreg til nettverksbasert og befolkningstilgjengelige tjenester. Noe av middelet for å oppnå dette var vektleggingen av døgnplasser i DPS, for å understreke distriktsprofilen. Vi ønsker å utvikle dette konseptet videre og styrker hjemmebehandling med utstrakt fleksibilitet og tilgjengelighet som noe av tiltakene. Tilbud som er helt nødvendig å gi som døgnopphold spesialiseres ytterligere enn i dag og gis i sykehusavdelingen. Dette medfører altså ingen ny sentralisering av tjenesten, men en ytterligere differensiering mellom det nødvendige døgnbehandlingstilbudet og behandling uten innleggelse. Det er langt den største pasientgruppen som ikke trenger innleggelse, men bedre få behandling hjemme. En særlig utfordring for kommunene er pasienter med sammensatte behov og liten boevne. Ofte er problemene på bakgrunn av en kombinasjon av alvorlig psykisk lidelse og rusproblemer. For små kommuner vil én person kunne utgjøre en vesentlig del av hele kommunens helsebudsjett på grunn av spesialtilpassede botilbud og høy personalkostnad. Faglig kompetanse til å ta disse oppgavene er også ujevnt fordelt i og mellom kommunene. For denne pasientgruppen må kommuner og helseforetak gå inn i særlig tett samarbeid. Erfaringer med såkalt ACT (aktivt oppsøkende rehabiliteringsteam) i et strukturert opplegg har vist seg svært lovende. Her må forpliktende samhandling skje der spesialisthelsetjenesten står ansvarlig for behandlingstiltakene i tett dialog med kommunen om bo- og omsorgstiltak. Det har vært svært gode erfaringer med dette allerede på Agder. Denne ordningen skal bygges ut videre med de erfaringene som er opparbeidet. Denne pasientgruppen hører til kjerneoppgavene for SSHF også når de ikke er innlagt til døgnbehandling. PSA som døgnbasen skal ivareta behov for døgnopphold for disse i faser med forverring som ikke kan dempes uten innleggelse. Utviklingsplanen er hovedsakelig en plan for den langsiktige retningen en ønsker for tjenestetilbudet fremover og bygningsmassen må innebygge fleksibilitet i forhold til hvordan dette vil se ut i Nytt bygg for PSA og ABUP vil ikke være avhengig av en detaljert beslutning om hvordan organisering og ansvarsfordeling skal skje. Den reduksjonen av døgnplasser som ønskes gjennomført skjer sekvensielt over hele perioden frem mot Det er en viktig presisering at arbeidet med reduksjon av døgnplasser skjer i et langsiktig perspektiv De fem strategiplanperiodene (á tre år) frem mot 2030, med sine evalueringer og dialog med kommunene, vil medføre justeringer i forhold til målsettingen om full omlegging fra døgn til poliklinikk i DPS. Hver av disse periodene vil adressere neste fase med omlegging og erfaringene vil steg for steg innarbeides i neste strategidokument og de årlige virksomhetsplaner. Helseforetaket vil sikre at tilbudet til enkeltpasienter ikke affiseres negativt ved omleggingen slik samarbeidsavtalene med kommunene allerede tydelig omtaler. Sørlandet sykehus HF Side 46 av 100

47 Det som er viktig er at SSHF får en stabil base for det spesialisert døgntilbudet og at kapasiteten for dette blir god nok. Prosessen med dreiningen i behandlingsprofil i DPS, med påfølgende endring av antall døgnplasser, vil hovedsakelig skje innad i DPS-avdelingene. Avvikling og omgjøring av døgnplasser i DPS vil kunne ta tid. Reformen er ikke gjennomført før en lang stund etter at nytt PSA-bygg er på plass Målsettingen om full omlegging til alternativer til døgnbehandling står fast og så justeres denne fortløpende i perioden i et samarbeid med kommunene. Omstillingen er gjennomførbar med disse forutsetningene. Vi vil også jevnlig oppdatere styre og HSØ om utviklingen ved virksomhetsrapportering av både kvantitative og kvalitative data. Vi ønsker at omleggingsprosessen blir transparent og ivaretakende for både pasienter og brukere i tillegg til at den gjennomføres i samhandling med helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Det vil blant annet kunne ivaretas i de regelmessige møtene i de regionale samarbeidsutvalgene Generell reduksjon i oppholdstid I programmet forutsettes det at den gjennomsnittlige oppholdstid reduseres med 5 % fram til 2030, noe som tilsvarer i underkant av 1 døgn kortere liggetid. Reduksjonen skal tas over ca. 17 år Realvekst for poliklinisk behandling Et tilbakeblikk på utviklingen av den polikliniske virksomheten innenfor både somatikk og psykisk helsevern viser at økningen har vært sterkere enn hva den demografiske utviklingen skulle tilsi. Dette har blant annet sammenheng med en ønsket vridning fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Vi ønsker enda tydeligere dreining i denne retningen og har vi lagt til grunn en realvekst på 50 % i tillegg til demografi for den polikliniske virksomheten ved PSA fram til I antall utgjør dette en økning på ca polikliniske konsultasjoner. Denne økningen vil primært skje overfor de pasientgruppene med alderspsykiatriske tilstander. 5.3 Kapasitetsbehov 2030 Oppsummert fører de omtalte endringsfaktorene til et kapasitetsbehov isolert sett for PSA i 2030 på ca opphold og oppholdsdøgn, det vi si en reduksjon fra 2011 til 2030 på 13 % og 22 % for henholdsvis antall opphold og antall oppholdsdøgn. Kapasitetsbehov i 2030 blir omregnet ca. 100 døgnplasser gitt et gjennomsnittlig beleggsprosent på 85 %. Forutsatt at døgntilbudet i de distriktspsykiatriske sentrene på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA, anslår vi at ca. 20 % av pasienter som i dag har døgn-tilbud i DPS vil overføres til PSA. Kapasitetsbehovet ved et samlet døgntilbud for voksenpsykiatri for KPH i PSA blir dermed ca. 120 døgnplasser. For den polikliniske virksomheten fortsettes en realvekst på 50 %. Estimert kapasitetsbehov i 2030 for poliklinikk utgjør ca konsultasjoner på egen institusjon. Tabell 11 og 12 gir en oppsummering av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av et framtidig kapasitetsbehov når det gjelder antall døgnplasser og antall rom for poliklinisk virksomhet. Tabell 11 Beregnet kapasitetsbehov for døgnplasser i PSA 2030 Tabell 12 Beregnet kapasitetsbehov for poliklinikk i PSA 2030 Sørlandet sykehus HF Side 47 av 100

48 5.4 Kapasitetsbehov ABUP I Utviklingsplan 2030 er det estimert en fremskrevet økning fra 2011 til 2030 i antall døgnopphold på 63 pst. Beregnet kapasitetsbehov er 8 døgnplasser, dvs. en økning på 2 plasser fra i dag. I årene har ABUP hatt en økning i komplisert problematikk og har i større grad enn tidligere benyttet PSA sine akuttenheter for akuttinnleggelser av ungdom. Det er usikkert om det er tatt hensyn til dette i tallgrunnlaget. Gjennom høsten 2014 har ABUP gått videre i sine vurderinger av behov for døgnplasser, og har nå konkludert med at de har behov for 10 døgnplasser for å kunne ivareta fremtidig behov. ABUP har gjennom flere år hatt tilnærmet likt antall innleggelser, uavhengig av organisering. Tidligere hadde avdelingen to døgnenheter med totalt 12 plasser, i dag 1 døgnenhet med 6 plasser. Dette har medført en utfordring i å håndtere både akutte plasser og behandlingsplasser da den gjenværende enheten ikke har mulighet for å differensiere/skjerme disse funksjonene. I perioder må behandlingsfunksjonen vike på grunn av kapasitetsmangel og en har da som regel endt opp med å tilby voksenpsykiatrisk døgntilbud som alternativ ved akutte innleggelser. I andre perioder har en måtte ha inntaksstopp for elektive innleggelser. Innleggelsesaktiviteten har holdt seg på et visst nivå selv etter reduksjon til 6 plasser. Det ses imidlertid en klar endring i lengden på opphold sammenliknet med tidligere. Pasienter skrives raskere ut i dag, sannsynligvis fordi man kan tilby alternativ oppfølging gjennom akutte og ambulante team. Videre ses en klar tendens til at innleggelsesårsak har mer alvorlig og kompleks karakter, og rusproblematikk er ofte en kompliserende faktor. KPH har i dag ingen døgnenhet som håndterer avrusning eller spesialisert rusbehandling for ungdom. Avrusning gjøres alternativt mens ungdom befinner seg i barnevernsinstitusjon. Dagens døgnenhet har ansvar for: øyeblikkelig hjelp og akutt funksjon knyttet til mistanke om alvorlig psykiatrisk problematikk elektive innleggelser for utredning og behandling i de tilfeller der poliklinisk og ambulant tilnærming ikke anses som tilstrekkelig tilbud. I planlegging av fremtidige døgnplasser for ungdom må også tilbud om avrusning og rusbehandling vurderes og beregnes. Pasientforløp og arbeidsprosess må derfor beskrives i forhold til grensesnitt psykisk helsevern for voksne og rus- og avhengighetsbehandling (f eks felles akutt-ambulante funksjoner og felles vaktordning for vurderinger av innleggelse). Videre vil somatisk bistand være nødvendig i akutt avrusning. Sambruk av enkeltfunksjoner må generelt vurderes i forhold til arealbehov. Sørlandet sykehus HF Side 48 av 100

49 Del II: Utredning av alternativer I veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter forutsettes det analyser og avklaringer av ulike alternativer. Det er ikke spesifisert om det gjelder ulike virksomhetsmodeller eller byggalternativer. I konseptutredningen for PSA har vi valgt å se på ulike virksomhetsmodeller som i første rekke handler om organisering av tjenesten disse er beskrevet i kapittel 6. Byggalternativene er knyttet til alternative løsninger for et nytt psykiatribygg på Eg i Kristiansand disse er beskrevet i kapittel 7. Alle byggalternativene vil ikke ha kapasitet til å romme alle virksomhetsalternativene. Det endelige konseptet vil bestå av en anbefalt virksomhetsmodell med et byggalternativ som er tilpasset virksomheten. For å ha forutsigbare premisser for planleggingen er utviklingsplanens anbefalte alternativ (i den foreløpige versjonen som er ute på høring) lagt til grunn for alternativanalysene, dvs. samlokalisering av de spesialiserte og mest ressurskrevende spesialisthelsetjenestefunksjonene på Eg, gjengitt i kapittel Alternative virksomhetsmodeller Det er utredet syv alternative modeller for å organisere virksomheten til PSA og Ungdomsklinikken. Alle alternativene legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i agderfylkene. Man tar utgangspunkt i dagens virksomhet og framskriver denne i tråd med forventet befolkningsutvikling fram mot Deretter justeres den endelige kapasitetsberegningen ut fra de omstillinger som er beskrevet. Omstillinger og endringer er i alternativene behandlet likt. I framskrivingen i kapittel 5 er det beskrevet en usikkerhet omkring framskriving og fremtidig kapasitetsbehov. For å ta høyde for denne usikkerheten er det i første rekke viktig å legge til rette for fleksibilitet i bygningsmassen slik at denne kan endres i forhold til behov. Dette er nærmere beskrevet i skisseprosjektet og løsningsmodellene alternativet 0-alternativet opprettholder dagens deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal, samt døgnplasser i DPS som i dag. DPS døgnplasser PSA SSHF, Arendal PSA SSHF, Kristiansand DPS døgnplasser ABUP 10 plasser DPS døgnplasser 30 plasser 70 plasser DPS døgnplasser Figur 10 0-alternativet, illustrasjon 0-alternativet er fremskrevet som for alle andre alternativ, og fordelt mellom PSA Arendal og PSA Kristiansand. Organisering av DPS er som i dag med DPS ved 4 lokasjoner, alle med døgnplasser. Dette er et alternativ som hindrer den ønskede bevegelsen i tjenestetilbudet fra døgnbasert behandling til utadrettet poliklinisk tilbud. Økt poliklinisk tilbud betinger at det skjer at omstilling av tjenestetilbudet i DPS ved å redusere antall døgnplasser. Dette er en utvikling som allerede har skjedd over de siste år, men et 0- alternativ med opprettholdelse av døgnplasser i DPS vil hindre en videre utvikling i samme retning. Sørlandet sykehus HF Side 49 av 100

50 Det er i fordelingen mellom Kristiansand og Arendal lagt inn en relativ fordeling. Agderdekkende funksjoner ved de to lokasjonene har betydning for fordelingen. For ABUP sin del er rasjonalet i kapittel 5 om kapasitetsbehov lagt til grunn med et fremtidig behov for 10 døgnplasser i ABUP. Lokaliseringen er fortsatt i Arendal. 6.2 Virksomhetsmodell A Virksomhetsmodell A opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA slik det er beskrevet i høringsutkastet til Utviklingsplan Til sammen utgjør dette en kapasitetsøkning for PSA på 20 plasser ut over de til sammen 100 som er fremskrevet for dagens virksomhet. ABUP 10 plasser PSA SSHF, Arendal 30 plasser + 10 fra DPS = 40 plasser PSA SSHF, Kristiansand 70 plasser + 10 fra DPS = 80 plasser Figur 11 Virksomhetsmodell A, illustrasjon Illustrasjonen er vist uten DPS døgnplasser, men DPS-ene har fortsatt omfattende funksjon med poliklinisk virksomhet og dagbehandling. ABUP (Ungdomsklinikken) er som i dag lokalisert i Arendal med et fremtidig behov for 10 døgnplasser (som i 0-alternativet). 6.3 Virksomhetsmodell B Virksomhetsmodell B er den samme som A, med unntak av at ABUP (Ungdomsklinikken) er samlokalisert med PSA i Kristiansand. Kapasiteten for ABUP er 10 plasser og til sammen har ABUP og PSA 90 døgnplasser. PSA SSHF, Arendal 30 plasser + 10 fra DPS = 40 plasser PSA SSHF, Kristiansand 70 plasser + 10 fra DPS = 80 plasser + 10 plasser ABUP Figur 12 Virksomhetsmodell B, illustrasjon 6.4 Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i både PSA og DPS opprettholdes. ABUP (Ungdomsklinikken) er som i dag lokalisert i Arendal med et fremtidig behov for 10 døgnplasser (som i 0-alternativet). DPS døgnplasser PSA SSHF, Kristiansand DPS døgnplasser ABUP 10 plasser DPS døgnplasser 100 plasser DPS døgnplasser Sørlandet sykehus HF Side 50 av 100

51 Figur 13 Virksomhetsmodell C, illustrasjon Høringsutkastet til utviklingsplanen anbefaler en samling av sykehusfunksjonene i Kristiansand. Det beskrives også nærhetsbehov mellom deler av virksomheten i PSA og somatikkfunksjoner. Av den grunn er også et samlet PSA her vist til Kristiansand. 6.5 Virksomhetsmodell D Virksomhetsmodell D er den samme som C, med unntak av at ABUP (Ungdomsklinikken) er samlokalisert med PSA i Kristiansand. Kapasiteten for ABUP er 10 plasser og til sammen har ABUP og PSA 110 døgnplasser. DPS døgnplasser DPS døgnplasser PSA SSHF, Kristiansand 100 plasser + 10 plasser til ABUP DPS døgnplasser DPS døgnplasser Figur 14 Virksomhetsmodell D, illustrasjon 6.6 Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og planmessig avvikles. ABUP (Ungdomsklinikken) er som i dag lokalisert i Arendal med et fremtidig behov for 10 døgnplasser (som i 0-alternativet). PSA Kristiansand 100 plaser fra PSA 20 plasser fra DPS = ABUP 10 plasser 120 plasser Figur 15 Virksomhetsmodell E, illustrasjon 6.7 Virksomhetsmodell F Virksomhetsmodell F er den samme som E, med unntak av at ABUP (Ungdomsklinikken) er samlokalisert med PSA i Kristiansand. Kapasiteten for ABUP er 10 plasser og til sammen har ABUP og PSA 130 døgnplasser. PSA Kristiansand 100 plaser fra PSA 20 plasser fra DPS = 120 plasser + 10 plasser til ABUP Figur 16 Virksomhetsmodell F, illustrasjon Virksomhetsmodellene kan med fordel utvikles gradvis, noe som bør gjenspeiles i de byggalternativene ved en fleksibel løsning for økning av kapasiteten. Sørlandet sykehus HF Side 51 av 100

52 Tabell 13 er en oversikt over de sju virksomhetsmodellene. Det viser at det i Kristiansand vil være behov for døgnplasser alt etter hvilken modell man velger. Valg av alternativ og kriterier for disse valgene er beskrevet i del II av konseptrapporten. Tabell 13 Samlet oversikt over kapasitetsbehov i de ulike virksomhetsmodellene Kapasiteter i alternative virksomhetsmodeller, PSA og ABUP 2030 Ny PSA ABUP i Ny PSA Kapasitet ABUP i Arendal Døgnplasser i DPS Ny PSA PSA Arendal Nullalternativet Ja Alternativ A Nei Alternativ B Nei Alternativ C Ja Alternativ D Ja Alternativ E Nei Alternativ F Nei Sørlandet sykehus HF Side 52 av 100

53 7 Byggalternativer Kapittel 7 beskriver utredningen av alternative bygningsmessige svar på virksomhetsalternativene. Det er i hovedsak utredet to byggalternativ (2 og 3) i tillegg til et 0-alternativ. Alternativ 2 viser et nybygg på 80 plasser, mens alternativ 3 viser et nybygg på 120 plasser. Både alternativ 2 og 3 er utredet med og uten døgnplasser til Ungdomsklinikken (ABUP). Alle byggalternativene med nybygg tar utgangspunkt i funksjonelle krav som er beskrevet i hovedfunksjonsprogrammet og delfunksjonsprogrammet. 7.1 Forutsetninger for byggalternativene I tillegg til kapasitetstall og arealstandard for funksjonsområdene, samt faglige innspill om forholdet mellom bygg og virksomhet innenfor psykisk helsevern, er konsept for drift av døgnenhetene førende for de bygningsmessige løsningene. Reguleringsplaner og tilgjengelige tomter gir muligheter og begrensninger i tillegg til forhold til eksisterende bygningsmasse, og særlig somatikk- og servicefunksjonene Forholdet til utviklingsplanen og lokalisering av PSA De bygningsmessige alternativene er noe endret fra idéfasen. Byggalternativene skal svare ut kapasitetsbehovet som er beskrevet i virksomhetsalternativene, som gjennom utviklingsplanen har gitt andre kapasiteter enn det man hadde i idefasen. I alt fire tomter har vært vurdert i løpet av idé- og konseptfase, se nedenstående kart. I idéfasen ble det vurdert utbygging i området med eksisterende psykiatribygg (merket C på kartet) og nybygg like sør for nåværende somatisk hovedbygg og parkeringsområde (merket A på kartet). Idéfaserapporten anbefalte tomt A. Arbeidet med Utviklingsplan 2030 startet etter at idéfaserapporten for PSA var ferdig. I utviklingsplanarbeidet har det vært ønskelig å reservere området sør for dagens hovedbygg til fremtidig utbygging av somatikk, og dette ble gitt som føring for konseptutredningen for PSA. Tidlig i konseptutredningen ble det vurdert en plassering på jordene sør-øst for dagens sykehus (merket B på kartet). Denne tomten ble imidlertid forkastet, da både SSHF, brukere og rådgiver vurderte plassering på tomt C som en bedre løsning. Det er leire og kvikkleire i grunnen på store deler av sykehusområdet på Eg. Kristiansand kommune arbeider nå med en områdereguleringsplan for hele sykehusområdet og sier i sin høringsuttalelse til utviklingsplanen: Multiconsult har foretatt en orienterende vurdering av de geotekniske forholdene på Eg. Vurderingen er basert på resultater av tidligere utførte grunnundersøkelser. Det aktuelle området er vurdert å være egnet for videre utbygging. Da det i store deler av området er registrert kvikkleire, må det foretas faresonekartlegging og supplerende geotekniske grunnundersøkelser i forbindelse med områdereguleringsplanen. Geotekniske undersøkelsene, beregninger og vurderinger vil avklare hvor beredskapsfunksjoner kan plasseres på Eg. Nordsiden hvor dagens psykiatribygg ligger, har de beste grunnforholdene. I denne situasjonen ønsker SSHF å reservere nord-området (inkl. tomt C) for mulig fremtidig utbygging av somatiske beredskapsfunksjoner. Prosjekteier har derfor bestemt at konseptutredningen skal vurdere en plassering av nybygg for PSA lenger sør på eiendommen (merket D på kartet). Sørlandet sykehus HF Side 53 av 100

54 Skisseprosjektet i konseptutredningen forholder seg etter dette til to mulige tomter; tomt C og tomt D. Tomt C gjelder for null-alternativet og alt.1 (kombinert nybygg og oppussing). For et rent nybygg-alternativ (alt. 2, 2 med ABUP, 3 og 3 med ABUP) er det kun tomt D som er aktuell, og det er dette alternativet som anbefales. Denne plassering gir både PSA og somatikken gode ekspansjonsmuligheter i fremtiden, samtidig som bygg for somatikk og psykiatri gradvis kan bygges sammen. Figur 17 Alternative tomter som er vurdert for PSA på Eg. Tomt D henvender seg østover mot et åpent kulturlandskap med god utsikt mot Otra og bebyggelsen øst for elva. Tomten har også god visuell kontakt med sykehuset i nord, bebyggelse i sør og grøntarealer i vest. Det er god atkomst til turområder. Tomten er omgitt av natur med flere stier og det er mange muligheter for rekreasjon i skog eller åpent landskap. I gjeldende kommuneplan er den anbefalte tomten avsatt til sykehusformål/sosialmedisinske formål. Det forventes at områdereguleringsplanen som nå utarbeides, vil legge til rette for bygging av ny PSA her. Sørlandet sykehus HF Side 54 av 100

55 Figur 18 Illustrasjoner av atkomst til og nærområdene for ny PSA på tomt D Forholdet mellom somatikk og psykisk helsevern Behovet for nærhet til somatikk for PSAs virksomhet har vært gjenstand for drøfting blant annet i arbeidsgruppen. Det viser seg at det her er ulike behov blant annet med bakgrunn i hvilke pasientgrupper en forholder seg til. Eksempelvis vil det for alvorlige spiseforstyrrelser og alderspsykiatri være avgjørende med nærhet til somatikken, mens det for sikkerhetspsykiatri vil være av mindre betydning og sågar i noe henseende kan ses på som en ulempe. I sum legges til grunn at i valget mellom å legge et nytt bygg i nærheten av eller atskilt fra somatikken foretrekkes nærheten. En tørrskodd forbindelse er imidlertid ingen betingelse for noen deler av PSAs virksomhet. Det er heller ikke utenkelig at PSAs virksomhet kunne deles opp i en somatikk-krevende del lokalisert sammen med somatikken og en del lokalisert uavhengig av somatikken Konsept for døgnenhetene i PSA Selv om døgnbehandling ikke skal være hovedtilnærmingen når det gjelder behandling av mennesker med psykisk sykdom, gir dette behandlingstilbudet sterke føringer for areal og bygningsmessige løsninger. Det er viktig å ha fokus på prioritering av behandlingsarealer som grupperom, samtalerom, oppholdsområder og utearealer for å oppnå god funksjonalitet. Døgnenhetene er programmert med høye krav til terapeutisk miljø, funksjonalitet og sikkerhet. Referanser er blant annet hentet fra nyere norske, svenske og danske prosjekter innenfor bygg for psykisk helsevern (nytt Østfoldsykehus, nytt bygg for akuttpsykiatri ved Sykehuset i Vestfold HF (konseptfase), bygg for akuttpsykiatri, allmennpsykiatri og sikkerhetspsykiatri i Slagelse i Danmark, akuttpsykiatri og allmennpsykiatri ved Östra sjukhuset i Sverige, sikkerhetspsykiatri ved Brinkåsen og Rågården i Sverige. Med hensyn til krav til generalitet er samtlige av døgnenheter og pasientrom programmert med samme arealstandard. Figur 19 viser et prinsippdiagram for sammenheng mellom inngang, døgnenheter, skjermingsenheter og uterom. Prinsippdiagrammet er kun ment som en illustrasjon på hvordan døgnenhetene kan organiseres, og det er ikke tatt stilling til hvor de ulike fagområder evt. skal lokaliseres. Prinsippmodellen viser en generell modell, her vist med kapasitet på totalt 100 døgnplasser + skjermingsplasser. Sørlandet sykehus HF Side 55 av 100

56 Uterom Uterom Uterom Uterom Uterom Uterom Uterom Skjermingsenhet (2) Skjermingsenhet (2) Skjermingsenhet (2) Akuttinngang PAM Subakutt: Krise/sucidalitet (!0) PAM Subakutt: Affektive lidelser (10) PAM Subakutt: Psykose (10) Sikkerhet (10) Ordinær inngang Resepsjon Psykose - ROP (10) Psykose - PUR (10) Psykose - DTB (10) Spiseforstyrrelser (10) Nysyke (10) Alderspsykiatri (10) Skjermingsenhet (2) Skjermingsenhet (2) Uterom Uterom Uterom Uterom Uterom Uterom Uterom Uterom Figur 19 Prinsippdiagram for sammenheng mellom inngang, døgnenheter, skjermingsenheter og uterom. De ulike fagområdene tilknyttet døgnenhetene er kun ment som en illustrasjon Funksjonelle krav Med referanser til en rekke aktuelle prosjekter innenfor bygg for psykisk helsevern 17, er det både i programmering og prosjekt lagt opp til at to døgnenheter med 10 pasientrom og en skjermingsenhet i hver, deler enkelte fellesfunksjoner. I tillegg vil dette kunne legge til rette for bemanning- og driftsmessige fordeler. Den arkitektoniske og funksjonelle enheten bestående av to felles døgnområder på til sammen 20 pasientrom utgjør byggesteinene i prosjektet. Døgnenhet 10 plasser Felles støtterom Døgnenhet 10 plasser Figur 20 Modell for døgnenheter og felles støtterom I et alternativ med f.eks. 80 døgnplasser vil det være 8 døgnenheter på 10 pasientrom og en skjermingsenhet per enhet i tillegg. Kravene til bygg blir i hovedsak beskrevet i delfunksjonsprogrammet. Noen spesielle bygningsmessige behov må likevel understrekes i hovedfunksjonsprogrammet. Dette gjelder følgende krav: Tilgang til utearealer fra døgnenhetene Enkel tilgang til uterom er sentralt for samtlige døgnenheter. Uterom kan dempe og skjerme traumatiske hendelser i enheten gjennom å bidra til avledning og "utladning". Å ha mulighet for å gå ut i et beskyttet gårdsrom og være i kontakt med natur og "kjenne været på kroppen", er viktig både 17 Nytt Østfoldsykehus, Konseptfase Sykehuspsykiatri Vestfold, Slagelse (Danmark), Rågården (Sverige), Östra sjukhuset (Sverige), Brinkåsen (Sverige) Sørlandet sykehus HF Side 56 av 100

57 med hensyn til behandling og trivsel. Døgnenhetene plasseres slik at de har god tilgang til uteområder. I den grad takarealer benyttes til uteområde må disse sikres særskilt. Det tas spesielt hensyn til behovet for å etablere en sikring av uteområde for sikkerhetspsykiatri i henhold til gjeldende krav for middels sikkerhetsnivå. Når det gjelder pasienter med særlig forhøyet voldsrisiko har det i programarbeidet både vært lagt vekt på behovet for beskyttelse og kontroll, men også at pasientrom, bad og fellesareal har en standard som ivaretar pasientens behov for privatliv og helsehjelp. Det er lagt til grunn av flere av pasientene vi kunne ha sitt oppholdssted (hjem) i en sikkerhetsenhet i opp til 4-5 år. En god måte å skape et naturlig uterom kan være å la bygningene i seg selv være "muren", som omslutter et innvendig gårdsrom. Tilgang til takterrasser og direkte tilgang til naturlige uteområder nært bygningene er mulige løsninger. Fysisk sikkerhet Bygget skal være romlig og oversiktlig, det betyr uten blinde vinkler og med gode lysforhold overalt. Den ytre sikkerhet (gjerder, dører, vinduer og låser), skal være både usynlig og utvetydig. Sett på avstand skal altså alt se "normalt ut", men ved nærmere ettersyn er det tydelig at f.eks. vinduer er uknuselige, dører er robuste og låser er solide. Brede korridorer Generelt må korridorbredden være større enn standard sykehuskorridor på 2,4 meter. Studier har vist at personer med psykose er sensitive med hensyn til å opprettholde riktig mellommenneskelig avstand, og kan svare med stress, angst, og av og til sinne når andre kommer innenfor sin personlige trygghetssone. Noe korridorareal kan konverteres til funksjonsareal f.eks. for å skape et miljø med mindre sittegrupper, uten at det går utover brannsikkerheten i bygget. Det skal være et psykiatrisk akuttmottak (PAM) med skjermet inngang. Det forutsettes at ikke-medisinske servicefunksjoner som sentralkjøkken, varemottak og sengelager vil kunne gis fra bygg 10 (hovedbygget for det somatiske sykehuset). De ulike funksjonskrav som ligger til grunn for alternativ 2 og 3 er grundig beskrevet i hovedfunksjonsprogram og delfunksjonsprogram. Se vedlegg 1 og Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Det forventes at det psykiske helsevernet vil endre seg i de kommende årene. Det må derfor tilstrebes bygg som har høy grad av elastisitet, i forståelsen av at det må være enkelt å utvide kapasiteten ved å bygge på eller bygge til. Bygg må også ha stor fleksibilitet som gjør det mulig å endre på funksjoner i bygget, uten at dette medfører store kostnader til ombygging. I en samlet utbyggingsstrategi for somatikk og psykisk helsevern vil det være viktig å etablere et utbyggingsmønster som gir en hensiktsmessig drift. Eksempelvis vil dette bety etablering av: Et utbyggingsmønster som tilpasses tomten, landskapet og områdets infrastruktur og kommunikasjoner. Et utbyggingsmønster med "åpne ender", slik at plassering av tunge funksjoner ikke hindrer utvikling av sykehuset i tråd med Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF Side 57 av 100

58 En høy andel av alle romtypene i programmet skal være standardisert for å nå resultatmålet om generalitet. I tillegg til standard romtyper er det et mål om høy andel av standard innredning, standard utstyr og standard tekniske installasjonsnivåer. Byggene må ha innbygd stor grad av fleksibilitet slik at framtidige driftsomlegginger, som vi vet vil komme, blir enkle. Endringer i pasientforløp og nye behandlingsmetoder må kunne innpasses uten større ombygginger til enhver tid. Det må planlegges for fleksible enhetsstørrelser med oppdelingsmuligheter i tilfelle ytterligere spesialisering av virksomheten. Med begrepet elastisitet forstår vi her evnen en bygning har til å møte vekslende behov for større eller mindre arealer. Det kan dreie seg om oppdeling eller utvidelser. Krav til høy elastisitet for PSA er særdeles viktig ettersom beregningene av et framtidig kapasitetsbehov er forbundet med flere usikre forhold (variasjoner i grensesnitt mellom sykehusfunksjoner, DPS-ene og kommunehelsetjenesten). En god bygningsmessig organisering og funksjonsdeling vil bidra til å gi bygget en høy elastisitet Sammenheng mellom virksomhetsmodellene og byggalternativene For de bygningsmessige alternativene er det i tillegg til behovet for økt funksjonalitet og kvalitet, avgjørende om det er plass for mellom 80 og 120 døgnplasser pluss eventuelt ABUPs døgndrift, samt hvorvidt bygget legges til rette for en hensiktsmessig og økonomisk god drift. Dagens bygg på Eg har kapasitet til 77 døgnplasser. Kapasiteten er derfor tilstrekkelig til å kunne romme "0- alternativet" (70 døgnplasser), men ikke virksomhetsmodell A (80 døgnplasser), virksomhetsmodell B (100 døgnplasser) eller virksomhetsmodell C (120 døgnplasser). Byggalternativ 2 og 3 er nybygg. Alternativ 2 har 80 døgnplasser, mens alternativ 3 har 120 plasser. Begge alternativer foreligger også i en variant som rommer 10 plasser til ABUPs døgnvirksomhet, omtalt som alternativ 2 med ABUP og alternativ 3 med ABUP Det er her beskrevet som en mulig trinnvis utbygging, dels for å fordele investeringskostnaden, og dels fordi det er store usikkerheter vedrørende et samlet kapasitetsbehov på 120 døgnplasser. Usikkerheten er både knyttet til fremtidig kapasitet av døgnplasser i de fire DPS-ene og eventuell fremtidig samling av PSA. Alternativ 2 tar derfor høyde for en mulig påbygging fra 80 til 120 plasser.. Figur 21 viser hvordan de ulike virksomhetsmodellene vurderes mot byggalternativene. Sørlandet sykehus HF Side 58 av 100

59 Figur 21 Forholdet mellom virksomhetsmodeller og byggalternativer Videre er det foretatt en alternativstudie for å vurdere de utbyggingsmuligheter som finnes i tilknytning til byggene i Dydens vei. Sørlandet sykehus HF Side 59 av 100

60 Oppsummert er følgende byggalternativer utredet: 0-alternativet ombygning og oppgradering av eksisterende bygg Alternativ 2 nybygg 80 plasser Alternativ 2 med ABUP nybygg plasser Alternativ 3 nybygg 120 plasser Alternativ 3 med ABUP nybygg plasser I tillegg til de fem byggalternativene er det også gjennomført en mulighetsstudie for utbyggingsmuligheter i tilknytning til eksisterende lokaler for PSA Arendal. Dette er beskrevet i skisseprosjektet. Det er kun utarbeidet romprogram for planlagt nybygget areal. Dette er illustrert i Tabell 14. Tabell 14 Programmert areal, alternativ 2, 2 med ABUP, 3 og 3 med ABUP Antall døgnplasser, skjermingsenheter og poliklinikkrom Alternativ 2 Alternativ 2 med ABUP Alternativ 3 Alternativ 3 med ABUP Hovedfunksjon Delfunksjon Normalsengeområde, PSA Normalsengeområde, ABUP Sikring Opphold, psykisk helse og rusbehandling Akuttmottak Poliklinikk Undersøkelse og behandling, psykisk helse og rusbehandling Avfallshåndtering Renhold Sentrallager Ikke-medisinsk service Administrative kontorfunksjoner Kliniske kontorfunksjoner Administrasjon Garderobe Kantine Overnatting Personalservice Pasientbibliotek Rekreasjon Pasientservice Undervisning Undervisning og forskning Vestibyle Trafikkareal SUM NETTO PROGRAMAREAL alternativet 0-alternativet innebærer oppussing av bygg 2, 4, 6 og 7. Alternativet innebærer oppgradering av bygg og lokaler for å oppfylle forskriftsmessige krav holdes på et minimum. 0 alternativet gir bidrag til bærekraft men har kun en estimert levetid på 2 år 18. Ved levetidens utløp må det iverksettes rehabilitering av bygningsmasse eller bygges nytt. I analysen er det forutsatt at for 0 -alternativet så vil bygningsmassen i 2020 erstattes med nybygg likt som i alternativ 2 med ABUP. 18 Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i 2018, men da det kun er lettere oppussing og vedlikehold som skal gjøres i 0 alternativet vil dette bidra med positiv bærekraft allerede fra Sørlandet sykehus HF Side 60 av 100

61 7.2.1 Funksjonsprogram, arealbehov og driftsmodell Det er ikke først og fremst den tekniske standarden, men funksjonalitet som er bakgrunnen for behovet for nye bygg i PSA. 0-alternativet gir ingen funksjonsforbedring med tanke på drift av virksomheten. Alternativet vil ikke kunne oppnå effektmålene med prosjektet, eksempelvis krav til gode behandlingsmiljø og godt arbeidsmiljø for ansatte, rask behandling i tverrfaglige behandlingstilbud, effektive behandlingsforløp i moderne lokaler og sikkerhet for pasienter og ansatte. 0-alternativet vurderes ikke å kunne gi noen økonomisk gevinst verken for bemanning, bygningsmessig drift og vedlikehold Investeringskostnader Uavhengig av Utviklingsplan 2030 vil det være nødvendig med erstatningsbygg for bygg 5 i somatikk. Det er en sannsynlighet for at bygget kan legges på deler av plasseringen til dagens PSA i Kristiansand. Byggestart forutsettes her til å være 2020 slik at PSA også i 0-alternativet vil fraflytte dagens lokaler innen Oppussingen i 0-alternativet har derfor kun en estimert levetid på frem til I analysen er det 0- alternativet forutsatt at bygningsmassen i vil 2020 erstattes med nybygg likt som i alternativ 2 med ABUP. Dette gir en oppussingskost før usikkerhetsanalyse på 29,7 MNOK frem til Det er ikke forutsatt investeringer til utstyr. Det er gjennomført usikkerhetsanalyse og korrigert for usikkerhet har man estimert P50 og P85 til hhv. 32,7 og 39,0 MNOK. Fra 2020 er det medtatt kostnader til nybygget tilsvarende alternativ 2 med ABUP, se kapittel 7.4 Alternativ 2 med ABUP Usikkerhetsanalyse For 0-alternativet frem til 2020 er det beregnet en forventet sluttkostnad hensyntatt usikkerhet på 33,1 MNOK. Kostnadsestimatet på 50 % sikkerhetsnivå (P50) er 32,7 MNOK mens kostnadsestimat på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er 39,0 MNOK. Figur 22 Kostnadsestimat og usikkerhetsnivå, 0-alternativet før 2020 Fra 2020 er det medtatt kostnader til nybygget tilsvarende alternativ 2 med ABUP med tilhørende usikkerhetsanalyse, se kapittel 7.4 Alternativ 2 med ABUP.. Sørlandet sykehus HF Side 61 av 100

62 Det vises til vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse Driftsøkonomiske konsekvenser Vi har her kortfattet utredet for de driftsøkonomiske konsekvensene for dette alternativet. For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 8 Driftsøkonomiske konsekvenser. Lik kvalitet: Gitt like krav til kvalitet i tjenestene vil det kreve større bemanning i dagens bygningsmasse i forhold til rehabiliterte bygg og/eller nybygg. For å oppnå samme kvalitet så beregnes pleiefaktoren være 0,2 høyere i alt 0 (vil gjelde for 80 døgnplasser). For å oppnå lik kvalitet må kostnader økes med 10,2 MNOK i 0- alternativet. Fra 2020 er det forutsatt driftsøkonomiske konsekvenser tilsvarende alternativ 2 med ABUP, se kapittel 7.4 Alternativ 2 med ABUP. Tabell 15 Oversikt over identifiserte forskjeller i årlige driftskostnader i millioner kroner, 0-alternativet Driver Endring alt. 0 Før 2020 D1: Nattbemanning PSA D2: Subakuttenhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet -10,2 D7: Nattbemanning ABUP D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. D10: Økt behov for leger i vakt ABUP ved alternativ 3 D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader SUM -10,2 Vurderingen av de forskjellige alternativene er gjort opp mot 0-alternativet før Økonomisk bærekraft 0 alternativet gir bidrag til bærekraft men har kun en estimert levetid på 2 år 19. Ved levetidens utløp må det iverksettes rehabilitering av bygningsmasse eller bygges nytt. I analysen er det forutsatt at for 0 -alternativet så vil bygningsmassen i 2020 erstattes med nybygg likt som i alternativ 2 med ABUP, se kapittel 7.4 Alternativ 2 med ABUP. For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 10 Økonomisk bærekraft. 7.3 Alternativ 2 Alternativ 2 forutsetter nybygg med kapasitet for PSA Kristiansand. Det forutsetter en kapasitet på 80 døgnplasser. Alternativet er en løsning med all virksomhet i PSA, Kristiansand i nybygg med en lokalisering på sørsiden av Bygg 10 (hovedbygget for somatikk). 19 Alle beregninger er gjort med utgangspunkt i 2018, men da det kun er lettere oppussing og vedlikehold som skal gjøres i 0 alternativet vil dette bidra med positiv bærekraft allerede fra Sørlandet sykehus HF Side 62 av 100

63 7.3.1 Funksjonsprogram arealbehov og driftsmodell Alternativ 2 er 80 døgnplasser. Funksjonsarealet utgjør m2 netto fordelt på 80 døgnplasser, 8 skjermingsenheter, 12 poliklinikkrom, ECT-klinikk og fellesarealer. Bruttoareal utgjør m2. Samlet sett vil alternativ 2 ha god kapasitet til å romme de to virksomhetsmodeller som forutsetter at PSA fortsatt er delt mellom Kristiansand og Arendal (0-alternativet og virksomhetsmodell A). For beskrivelse av funksjonsområdene vises det til vedlegg 2 Delfunksjonsprogram Løsninger (skisseprosjekt) Akuttmottaket (PAM) er plassert atskilt fra hovedinngang. Det er også atskilt inngang for vareleveranser. Alle fellesfunksjoner for personal og pasienter er samlet i et langstrakt bygningsvolum over 3 plan som forbinder døgnenhetene og fellesfunksjonene med hverandre. Sentralt i denne delen ligger hovedinngangen med vestibyle og resepsjon med nærhet til vertikal kommunikasjon i form av trapp og heis. Det er lagt spesielt vekt på at man skal møtes av et lyst og oversiktlig rom når man kommer til bygget. Figur 23 Illustrasjon av ny PSA med lokalisering av inngangspartier Illustrasjonen i figur 24 viser alternativ 3 med tre volumer med sengeområder på toppen av en base som inneholder fellesfunksjoner. Det som skiller alternativ 2 og 3 i skisseprosjektet er hvor mange volumer med sengeområder man legger på toppen av basen. Atkomstsituasjonen i sengeområdene er definert ved at heis og trapp vender direkte ut til en oppholdssone vendt ut mot det indre gårdsrommet, Fra denne er det direkte atkomst til de to sengeområdene i hver etasje. Uteaktiviteter er viktig for alle brukere og ballbane reetableres, samt at det tilrettelegges for uteopphold rundt bebyggelsen. Sørlandet sykehus HF Side 63 av 100

64 Figur 24 Illustrasjon av planløsning for sengeområdene i ny PSA Løsningene vist for ny PSA viser at det er en stor variasjon i muligheter for til gang til uteområder både i indre gårdsrom, på takterrasser over basen og tilrettelagte uteområdet rundt bygget. Det gjør det mulig å tilpasse behovet for ulike brukergrupper. Figur 25 Illustrasjon fra skisseprosjektet, inspirasjonsbilder fra andre institusjoner Investeringskostnader For alternativ 2 er det medtatt kostnader til nybygget som har et bruttoareal på m2. Det er ikke medtatt kostnader til rivning eller oppussing/ omdisponering av fraflyttede bygg. Alternativ 2 er kostnadsberegnet før usikkerhetsanalyse til 592,0 inkludert fremføring av vei og teknisk infrastruktur. Det er gjennomført usikkerhetsanalyse og korrigert for usikkerhet har man estimert P50 og P85 til hhv. 691,1 og 777,2 MNOK. Sørlandet sykehus HF Side 64 av 100

65 I tillegg til kosten for oppføring av nybygget, inkludert fremføring av vei og teknisk infrastruktur, kommer utstyrsbehov. Utstyrsbehovet er estimert til 18,5 MNOK. Nærmere beskrivelse av utstyrsbehovet finnes i kapittel Utstyrsbehov Tabell 16 Totalt estimerte finansieringsbehov for alternativ 2 Finansieringsbehov Beløp Nybygg, vei og teknisk infrastruktur (P50) + 691,1 MNOK + Utstyrsbehov + 18,5 MNOK = Estimert finansieringsbehov (P50) = 709,6 MNOK Helse Sør-Øst legger til grunn P50, dermed hviler ev. finansieringsbehov utover P50 på foretaket Usikkerhetsanalyse For alternativ 2 er det beregnet en forventet sluttkostnad hensyntatt usikkerhet på 694 MNOK. Kostnadsestimatet på 50 % sikkerhetsnivå (P50) er 691,1 MNOK mens kostnadsestimat på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er 777,2 MNOK Figur 26 Kostnadsestimat og usikkerhetsnivå, alternativ 2 Det vises til vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse Utstyrsbehov Hovedprogram utstyr følger som vedlegg til konseptutredningen og viser en utstyrskalkyle for brukerutstyr i prosjektet. Kostnadsoverslaget er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet, vanligvis ved fastsettelse av budsjett for de ulike hovedkategorier av utstyr. I mange prosjekt er det satt av en reserve på omlag 10 %. I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av utstyrsprosjektet. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, har vi anslått en administrasjonskostnad på omlag 10 % av brutto utstyrsbudsjett. Ut fra ovenstående, fremkommer følgende kostnadsoverslag for brukerutstyr. Brutto utstyrskostnad for alternativ 2 er 18,5 MNOK inkl MVA. Det er beregnet 10 % gjenbruk av utstyr. Det vises for øvrig til vedlegg 5 Hovedprogram utstyr. Sørlandet sykehus HF Side 65 av 100

66 7.3.6 Driftsøkonomiske konsekvenser Vi har her kortfattet utredet for de driftsøkonomiske konsekvensene for dette alternativet. For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 8 Driftsøkonomiske konsekvenser. Nattbemanning PSA: Reduksjon i bemanning og tilhørende driftskostnader utgjør en estimert besparelse på 7,8 MNOK. Forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader: Et større areal medfører høyere FDVU-kostnader på 5,8 MNOK mens redusert energikostnad for nye bygg gir en redusert driftskostnad på 0,8 MNOK. Totalt reduserte FDVUkostnader på 4,9 MNOK. Tabell 17 Oversikt over identifiserte besparelser i millioner kroner, alternativ 2 Driver Besparelse alt. 2 D1: Nattbemanning PSA 7,8 D2: Subakuttenhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet D7: Nattbemanning ABUP D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. D10: Økt behov for leger i vakt ABUP ved alternativ 3 D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader -4,9 SUM 2,9 Besparelse i forhold til 0-alternativet, dagens situasjon før , Økonomisk bærekraft Alternativ 2 har et positivt bidrag til bærekraft siden bidrag fra dagens drift og de ytterligere besparelser er høyere enn kapitalkostnadene for investering. Med de forutsetningene som er lagt til grunn så blir den akkumulert positiv effekten frem til 2050 ca.817 MNOK i 2014-kroner. For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 10 Økonomisk bærekraft. 7.4 Alternativ 2 med ABUP Funksjonsprogram arealbehov og driftsmodell Alternativ 2 med ABUP er til sammen 90 døgnplasser, der 10 døgnplasser er for ABUP. Netto funksjonsareal utgjør m2 fordelt på 90 døgnplasser, 9 skjermingsenheter, 12 poliklinikkrom, ECT-klinikk og fellesarealer. Bruttoareal utgjør m2. Samlet sett vil alternativ 2 med ABUP ha kapasitet til å romme de to virksomhetsmodeller som forutsetter at PSA fortsatt er delt mellom Kristiansand og Arendal (0-alternativet og virksomhetsmodell A). For beskrivelse av funksjonsområdene vises det til vedlegg 2 Delfunksjonsprogram Løsninger (skisseprosjekt) Psykiatrisk Akuttmottaket er plassert atskilt fra hovedinngang. Det er også atskilt inngang for vareleveranser. Sørlandet sykehus HF Side 66 av 100

67 Alle fellesfunksjoner for personal og pasienter er samlet i et langstrakt bygningsvolum over 3 plan som forbinder døgnenhetene og fellesfunksjonene med hverandre. Sentralt i denne delen ligger hovedinngangen med vestibyle og resepsjon med nærhet til vertikal kommunikasjon i form av trapp og heis. Det er lagt spesielt vekt på at man skal møtes av et lyst og oversiktlig rom når man kommer til bygget. Illustrasjoner for løsningene er vist i alternativ 2, og alle fire utbyggingsalternativer har det samme utgangpunktet med en base for fellesfunksjoner og sengeområdene som moduler på toppen av basen. Alternativene skiller seg fra hverandre i forhold til hvor mange moduler det vil bli plassert på toppen av basen Investeringskostnader For alternativ 2 med ABUP er det medtatt kostnader til nybygget som har et bruttoareal på m2. Det er ikke medtatt kostnader til rivning eller oppussing/ omdisponering av fraflyttede bygg. Alternativ 2 med ABUP er kostnadsberegnet før usikkerhetsanalyse til 635,4 MNOK inkludert fremføring av vei og teknisk infrastruktur. Det er gjennomført usikkerhetsanalyse og korrigert for usikkerhet har man estimert P50 og P85 til hhv. 740,3 og 834,9 MNOK. I tillegg til kosten for oppføring av nybygget, inkludert fremføring av vei og teknisk infrastruktur, kommer utstyrsbehov. Utstyrsbehovet er estimert til 20,0 MNOK. Nærmere beskrivelse av utstyrsbehovet finnes i kapittel Utstyrsbehov. Tabell 18 Totalt estimerte finansieringsbehov for alternativ 2 med ABUP Finansieringsbehov Beløp Nybygg, vei og teknisk infrastruktur (P50) + 740,3 MNOK + Utstyrsbehov + 20,0 MNOK = Estimert finansieringsbehov (P50) = 760,3 MNOK Helse Sør-Øst legger til grunn P50, dermed hviler ev. finansieringsbehov utover P50 på foretaket Usikkerhetsanalyse For alternativ 2 med ABUP er det beregnet en forventet sluttkostnad hensyntatt usikkerhet på 743,7 MNOK. Kostnadsestimatet på 50 % sikkerhetsnivå (P50) er 740,3 MNOK mens kostnadsestimat på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er 834,9 MNOK. Sørlandet sykehus HF Side 67 av 100

68 Figur 27 Kostnadsestimat og usikkerhetsnivå, alternativ 2 med ABUP Det vises til vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse Utstyrsbehov Hovedprogram utstyr følger som vedlegg til konseptutredningen og viser en utstyrskalkyle for brukerutstyr i prosjektet. Kostnadsoverslaget er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet, vanligvis ved fastsettelse av budsjett for de ulike hovedkategorier av utstyr. I mange prosjekt er det satt av en reserve på omlag 10 %. I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av utstyrsprosjektet. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, har vi anslått en administrasjonskostnad på omlag 10 % av brutto utstyrsbudsjett. Ut fra ovenstående, fremkommer følgende kostnadsoverslag for brukerutstyr. Brutto utstyrskostnad for alternativ 2 med ABUP er 20,0 MNOK inkl MVA. Det er beregnet 10 % gjenbruk av utstyr. Det vises for øvrig til vedlegg 5 Hovedprogram utstyr Driftsøkonomiske konsekvenser Vi har her kortfattet utredet for de driftsøkonomiske konsekvensene for dette alternativet. For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 8 Driftsøkonomiske konsekvenser. Nattbemanning PSA: Reduksjon i bemanning og tilhørende driftskostnader utgjør en estimert besparelse på 7,8 MNOK. Nattbemanning ABUP: Samlokalisering av ABUP med PSA utgjør en estimert besparelse er på 2,0 MNOK. Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA: Samlokalisering av PSA og ABUP utgjør en estimert besparelse på 0,5 MNOK. Sørlandet sykehus HF Side 68 av 100

69 Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg: Samordning og samhandling gir en estimert besparelse 20 på 3,7 MNOK. Forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader: Et større areal medfører høyere FDVU-kostnader på 5,8 MNOK mens redusert energikostnad for nye bygg gir en redusert driftskostnad på 0,8 MNOK. Totalt reduserte FDVUkostnader på 5 MNOK. Tabell 19 Oversikt over identifiserte besparelser i millioner kroner, alternativ 2 med ABUP Driver Besparelse alt. 2 med ABUP D1: Nattbemanning PSA 7,8 D2: Subakuttenhet D3: Vaktordning KPH D4: Tilstedeværelse overlege D5: Stedlig leder D6: Lik kvalitet D7: Nattbemanning ABUP 2,0 D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA 0,5 D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. 3,2 D10: Økt behov for leger i vakt ABUP ved alternativ 3 D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader -5,0 SUM 8,4 Besparelse i forhold til 0-alternativet, dagens situasjon før , Økonomisk bærekraft Alternativet 2 med ABUP har bedre bærekraft enn det rene alternativ 2. Med de forutsetningene som er lagt til grunn så blir den akkumulert positiv effekten for alternativ 2 med ABUP frem til 2050 ca MNOK i 2014-kroner. Dette skyldes primært en bedre utnyttelse av ressurser på vakt ved å samlokalisere ABUP med PSA. For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 10 Økonomisk bærekraft. 7.5 Alternativ Funksjonsprogram arealbehov og driftsmodell Alternativ 3 er 120 døgnplasser. Netto funksjonsareal utgjør m2 netto funksjonsareal fordelt på 120 døgnplasser, 12 skjermingsenheter, 12 poliklinikkrom, ECT-klinikk og fellesarealer. Bruttoareal utgjør m2. Samlet sett vil alternativ 3 ha god kapasitet til å romme alle virksomhetsmodeller med unntak av virksomhetsmodell F. For beskrivelse av funksjonsområdene vises det til vedlegg 2 Delfunksjonsprogram Løsninger (skisseprosjekt) Akuttmottaket (PAM) er plassert atskilt fra hovedinngang. Det er også atskilt inngang for vareleveranser. 20 Redusert pleiefaktor ved samlokalisering og nytt bygg vil i alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP være 0,5 årsverk for hver av de 10 døgnplassene. Dette utgjør totalt 5 årsverk. Kostnad per årsverk er beregnet basert på gjennomsnittlig grunnlønn for turnuspersonell på NOK samt 45 % påslag for sosiale kostnader (sosiale avgifter, feriepenger og pensjon). Underlag oversendt av KPH Sørlandet sykehus HF Side 69 av 100

70 Alle fellesfunksjoner for personal og pasienter er samlet i et langstrakt bygningsvolum over 3 plan som forbinder døgnenhetene og fellesfunksjonene med hverandre. Sentralt i denne delen ligger hovedinngangen med vestibyle og resepsjon med nærhet til vertikal kommunikasjon i form av trapp og heis. Det er lagt spesielt vekt på at man skal møtes av et lyst og oversiktlig rom når man kommer til bygget. Illustrasjoner for løsningene er vist i alternativ 2, og alle fire utbyggingsalternativer har det samme utgangpunktet med en base for fellesfunksjoner og sengeområdene som moduler på toppen av basen. Alternativene skiller seg fra hverandre i forhold til hvor mange moduler det vil bli plassert på toppen av basen Investeringskostnader For alternativ 3 er det medtatt kostnader til nybygget som har et bruttoareal på m2. Det er ikke medtatt kostnader til rivning eller oppussing/ omdisponering av fraflyttede bygg. Alternativ 3 er kostnadsberegnet før usikkerhetsanalyse til 744,6 MNOK inkludert fremføring av vei og teknisk infrastruktur Det er gjennomført usikkerhetsanalyse og korrigert for usikkerhet har man estimert P50 og P85 til hhv. 868,7 og 990,0 MNOK. I tillegg til kosten for oppføring av nybygget, inkludert fremføring av vei og teknisk infrastruktur, kommer utstyrsbehov. Utstyrsbehovet er estimert til 23,8. Nærmere beskrivelse av utstyrsbehovet finnes i kapittel Utstyrsbehov. Tabell 20 Totalt estimerte finansieringsbehov for alternativ 3 Finansieringsbehov Beløp Nybygg, vei og teknisk infrastruktur (P50) + 868,7 MNOK + Utstyrsbehov + 23,8 MNOK = Estimert finansieringsbehov (P50) = 892,5 MNOK Helse Sør-Øst legger til grunn P50, dermed hviler ev. finansieringsbehov utover P50 på foretaket Usikkerhetsanalyse For alternativ 3 er det beregnet en forventet sluttkostnad hensyntatt usikkerhet på 874,3 MNOK. Kostnadsestimatet på 50 % sikkerhetsnivå (P50) er 868,7 MNOK mens kostnadsestimat på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er 990,0 MNOK. Sørlandet sykehus HF Side 70 av 100

71 Figur 28 Kostnadsestimat og usikkerhetsnivå, alternativ 3 Det vises til vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse Utstyrsbehov Hovedprogram utstyr følger som vedlegg til konseptutredningen og viser en utstyrskalkyle for brukerutstyr i prosjektet. Kostnadsoverslaget er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet, vanligvis ved fastsettelse av budsjett for de ulike hovedkategorier av utstyr. I mange prosjekt er det satt av en reserve på omlag 10 %. I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av utstyrsprosjektet. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, har vi anslått en administrasjonskostnad på omlag 10 % av brutto utstyrsbudsjett. Ut fra ovenstående, fremkommer følgende kostnadsoverslag for brukerutstyr. Brutto utstyrskostnad for alternativ 3 er 23,8 MNOK inkl MVA. Det er beregnet 10 % gjenbruk av utstyr. Det vises for øvrig til vedlegg 5 Hovedprogram utstyr Driftsøkonomiske konsekvenser Vi har her kortfattet utredet for de driftsøkonomiske konsekvensene for dette alternativet. For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 8 Driftsøkonomiske konsekvenser. Nattbemanning PSA: Reduksjon i bemanning og tilhørende driftskostnader utgjør en estimert besparelse på 11,7 MNOK. Subakuttenhet: Ved samling av PSA på en lokasjon i alternativ 3 kan det bygges en mer fleksibel struktur 21. For alternativ 3 gir dette en mulig besparelse 22 på MNOK 3,8. Vaktordning KPH: Ved samlokalisering kan kostnader knyttet til bakvakt reduseres fordi det er lavere 21 Vurdering fra KPH 22 Besparelsen er 0,25 årsverk for hver av de 20 døgnplassene i subakuttenhetene, som totalt utgjør 5 årsverk. Kostnad per årsverk er beregnet basert på gjennomsnittlig grunnlønn for turnuspersonell på NOK , budsjettert nivå for andre tillegg og 45 % påslag for sosiale kostnader (sosiale avgifter, feriepenger og pensjon). Underlag oversendt av KPH. Sørlandet sykehus HF Side 71 av 100

72 bemanningsbehov ved en lokasjon sammenlignet med to lokasjoner 23. Dette gir potensial for besparelser på MNOK 4,4 i alternativ 3. Tilstedeværelse overlege: Samling av døgntilbudet i det voksne psykiske helsevern kan medføre behov for økt tilstedeværelse av overlege utover normal arbeidstid. Dette vil medføre en økt kostnad på MNOK 1,9 som må sees i sammenheng med endring i vaktordning i forrige punkt. Stedlig leder: Samling av alle funksjoner på 1 lokasjon i stedet for 2 lokasjoner medfører at det kan reduseres med 1 stedlig leder 24. Dette gir en estimert besparelse 25 på MNOK 1,1. Økt behov for leger i vakt i ABUP: I dag er Ungdomsklinikken integrert i vaktordningen som KPH har for sin virksomhet i Arendal. Dersom denne vaktordningen avvikles fordi at alt døgntilbud i det psykiske helsevern for voksne samles i Kristiansand, må det etableres en egen vaktordning knyttet til Ungdomsklinikken. Dette gir en total økt kost på 6,3 MNOK. ABUP har vaktordning sammen med KPH Arendal. Hvis PSA samles uten ABUP må det etableres egen vaktordning for ABUP i Arendal 26. Dette gir en total økt kost i alternativ 3 på 6,3 MNOK. Bakvakt og forvakt dekker ulike tidspunkt på døgnet. Alternativ 3 vil medføre at døgnenheten i ARA på Bjorbekk får samme dekning av vaktordningen som ARA`s døgnpost på Byglandsfjord i dag har. Forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader: Et større areal medfører høyere FDVU-kostnader på 3,2 MNOK mens redusert energikostnad for nye bygg gir en redusert driftskostnad på 1 MNOK. Totalt reduserte FDVUkostnader på 2,3 MNOK. Tabell 21 Oversikt over identifiserte besparelser i millioner kroner, alternativ 3 Driver Besparelse alt. 3 D1: Nattbemanning PSA 11,7 D2: Subakuttenhet 3,8 D3: Vaktordning KPH 4,4 D4: Tilstedeværelse overlege -1,9 D5: Stedlig leder 1,1 D6: Lik kvalitet D7: Nattbemanning ABUP D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. D10: Økt behov for leger i vakt ABUP ved alternativ 3-6,3 D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader -2,3 SUM 10,5 Besparelse i forhold til 0-alternativet, dagens situasjon før , Økonomisk bærekraft Alternativ 3 har et positivt bidrag til bærekraft siden bidrag fra dagens drift og de ytterligere besparelser er høyere enn kapitalkostnadene for investering. Med de forutsetningene som er lagt til grunn så blir den akkumulert positiv effekten frem til 2050 ca.837 MNOK i 2014-kroner. 23 Vurdering fra KPH. Besparelser er beregnet basert på gjennomgang av eksisterende vaktordninger. 24 Vurdering fra KPH. 25 Kostnad for en stedlig leder er beregnet basert på årslønn NOK samt 45 % påslag for sosiale kostnader (sosiale avgifter, feriepenger og pensjon). Underlag oversendt av KPH. 26 Vurdering fra KPH. Sørlandet sykehus HF Side 72 av 100

73 For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 10 Økonomisk bærekraft. 7.6 Alternativ 3 med ABUP Funksjonsprogram arealbehov og driftsmodell Alternativ 3 med ABUP utgjør 130 døgnplasser. Netto funksjonsareal utgjør m2 netto fordelt på 130 døgnplasser, 13 skjermingsenheter, 12 poliklinikkrom, ECT-klinikk og fellesarealer. Bruttoareal utgjør m2. For beskrivelse av funksjonsområdene vises det til vedlegg 2 Delfunksjonsprogram Løsninger (skisseprosjekt) Akuttmottaket (PAM) er plassert atskilt fra hovedinngang. Det er også atskilt inngang for vareleveranser. Alle fellesfunksjoner for personal og pasienter er samlet i et langstrakt bygningsvolum over 3 plan som forbinder døgnenhetene og fellesfunksjonene med hverandre. Sentralt i denne delen ligger hovedinngangen med vestibyle og resepsjon med nærhet til vertikal kommunikasjon i form av trapp og heis. Det er lagt spesielt vekt på at man skal møtes av et lyst og oversiktlig rom når man kommer til bygget. Illustrasjoner for løsningene er vist i alternativ 2, og alle fire utbyggingsalternativer har det samme utgangpunktet med en base for fellesfunksjoner og sengeområdene som moduler på toppen av basen. Alternativene skiller seg fra hverandre i forhold til hvor mange moduler det vil bli plassert på toppen av basen Investeringskostnader For alternativ 3 med ABUP er det medtatt kostnader til nybygget som har et bruttoareal på m2. Det er ikke medtatt kostnader til rivning eller oppussing/ omdisponering av fraflyttede bygg. Alternativ 3 med ABUP er kostnadsberegnet før usikkerhetsanalyse til 788,0 MNOK inkludert fremføring av vei og teknisk infrastruktur. Det er gjennomført usikkerhetsanalyse og korrigert for usikkerhet har man estimert P50 og P85 til hhv. 921,5 og 1050,1 MNOK. I tillegg til kosten for oppføring av nybygget, inkludert fremføring av vei og teknisk infrastruktur, kommer utstyrsbehov. Utstyrsbehovet er estimert til 25,3. Nærmere beskrivelse av utstyrsbehovet finnes i kapittel Utstyrsbehov. Tabell 22 Totalt estimerte finansieringsbehov for alternativ 3 med ABUP Finansieringsbehov Beløp Nybygg, vei og teknisk infrastruktur (P50) + 921,5 MNOK + Utstyrsbehov + 25,3 MNOK = Estimert finansieringsbehov (P50) = 946,8 MNOK Helse Sør-Øst legger til grunn P50, dermed hviler ev. finansieringsbehov utover P50 på foretaket Usikkerhetsanalyse For alternativ 3 med ABUP er det beregnet en forventet sluttkostnad hensyntatt usikkerhet på 926,3 MNOK. Kostnadsestimatet på 50 % sikkerhetsnivå (P50) er 921,5 MNOK mens kostnadsestimat på 85 % sikkerhetsnivå (P85) er 1050,1 MNOK. Sørlandet sykehus HF Side 73 av 100

74 Figur 29 Kostnadsestimat og usikkerhetsnivå, alternativ 3 med ABUP Det vises til vedlegg 9: Notat, Usikkerhetsanalyse Utstyrsbehov Hovedprogram utstyr følger som vedlegg til konseptutredningen og viser en utstyrskalkyle for brukerutstyr i prosjektet. Kostnadsoverslaget er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet, vanligvis ved fastsettelse av budsjett for de ulike hovedkategorier av utstyr. I mange prosjekt er det satt av en reserve på omlag 10 %. I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av utstyrsprosjektet. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, har vi anslått en administrasjonskostnad på omlag 10 % av brutto utstyrsbudsjett. Ut fra ovenstående, fremkommer følgende kostnadsoverslag for brukerutstyr. Brutto utstyrskostnad for alternativ 3 med ABUP er 25,3 MNOK inkl MVA. Det er beregnet 10 % gjenbruk av utstyr. Det vises for øvrig til vedlegg 5 Hovedprogram utstyr Driftsøkonomiske konsekvenser Vi har her kortfattet utredet for de driftsøkonomiske konsekvensene for dette alternativet. For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 8 Driftsøkonomiske konsekvenser. Nattbemanning PSA: Reduksjon i bemanning og tilhørende driftskostnader utgjør en estimert besparelse på 11,7 MNOK. Subakuttenhet: Ved samling av PSA på en lokasjon i alternativ 3 kan det bygges en mer fleksibel struktur 27. For alternativ 3 gir dette en mulig besparelse 28 på MNOK 3,8. 27 Vurdering fra KPH 28 Besparelsen er 0,25 årsverk for hver av de 20 døgnplassene i subakuttenhetene, som totalt utgjør 5 årsverk. Kostnad per årsverk er beregnet basert på gjennomsnittlig grunnlønn for turnuspersonell på NOK , budsjettert nivå for andre tillegg og 45 % påslag for sosiale kostnader (sosiale avgifter, feriepenger og pensjon). Underlag oversendt av KPH. Sørlandet sykehus HF Side 74 av 100

75 Vaktordning KPH: Ved samlokalisering kan kostnader knyttet til bakvakt reduseres fordi det er lavere bemanningsbehov ved en lokasjon sammenlignet med to lokasjoner 29. Dette gir potensial for besparelser på MNOK 4,4 i alternativ 3. Tilstedeværelse overlege: Samling av døgntilbudet i det voksne psykiske helsevern kan medføre behov for økt tilstedeværelse av overlege utover normal arbeidstid. Dette vil medføre en økt kostnad på MNOK 1,9 som må sees i sammenheng med endring i vaktordning i forrige punkt. Stedlig leder: Samling av alle funksjoner på 1 lokasjon i stedet for 2 lokasjoner medfører at det kan reduseres med 1 stedlig leder 30. Dette gir en estimert besparelse 31 på MNOK 1,1. Nattbemanning ABUP: Samlokalisering av ABUP med PSA utgjør en estimert besparelse er på 2 MNOK Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA: Samlokalisering av PSA og ABUP utgjør en estimert besparelse på 0,5 MNOK. Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg: Samordning og samhandling gir en estimert besparelse 32 på 3,2 MNOK. Forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader: Et større areal medfører høyere FDVU-kostnader på 3,5 MNOK mens redusert energikostnad for nye bygg gir en redusert driftskostnad på 1,1 MNOK. Totalt reduserte FDVUkostnader på 2,4 MNOK. Tabell 23 Oversikt over identifiserte besparelser i millioner kroner, alternativ 3 med ABUP Driver Besparelse alt. 3 med ABUP D1: Nattbemanning PSA 11,7 D2: Subakuttenhet 3,8 D3: Vaktordning KPH 4,4 D4: Tilstedeværelse overlege -1,9 D5: Stedlig leder 1,1 D6: Lik kvalitet D7: Nattbemanning ABUP 2,0 D8: Redusert behov ekstravakter og overtid grunnet samhandling ABUP og PSA 0,5 D9: Korrigert pleiefaktor ABUP ved samlokalisering og nybygg. 3,2 D10: Økt behov for leger i vakt ABUP ved alternativ 3 D11: Forvaltning-, drift- vedlikeholdskostnader -2,4 SUM 22,3 Besparelse i forhold til 0-alternativet, dagens situasjon før , Økonomisk bærekraft Alternativet 3 med ABUP har bedre bærekraft enn det rene alternativ 3. Med de forutsetningene som er lagt til grunn så blir den akkumulert positiv effekten for alternativ 3 med ABUP frem til 2050 ca MNOK i 29 Vurdering fra KPH. Besparelser er beregnet basert på gjennomgang av eksisterende vaktordninger. 30 Vurdering fra KPH. 31 Kostnad for en stedlig leder er beregnet basert på årslønn NOK samt 45 % påslag for sosiale kostnader (sosiale avgifter, feriepenger og pensjon). Underlag oversendt av KPH. 32 Redusert pleiefaktor ved samlokalisering og nytt bygg vil i alternativ 2 med ABUP og 3 med ABUP være 0,5 årsverk for hver av de 10 døgnplassene. Dette utgjør totalt 5 årsverk. Kostnad per årsverk er beregnet basert på gjennomsnittlig grunnlønn for turnuspersonell på NOK samt 45 % påslag for sosiale kostnader (sosiale avgifter, feriepenger og pensjon). Underlag oversendt av KPH Sørlandet sykehus HF Side 75 av 100

76 2014-kroner. Dette skyldes primært en bedre utnyttelse av ressurser på vakt ved å samlokalisere ABUP med PSA. For nærmere rasjonale/detaljer vises det til vedlegg 10 Økonomisk bærekraft. 7.7 Logistikk, person- og vareflyt Det forutsettes at det er god forbindelse for vareforsyning fra nytt bygg til bygg 10 (somatisk sykehus). Det vil være vareforsyning fra sentralt varemottak på bakkeplan til ny PSA. Det etableres eget varemottak for å ta imot varer, mat og for å sende ut avfall og urent tøy til hovedvaremottaket. Sengerengjøring vil skje på pasientrommene, og det er sentralt rengjøringsrom der alle rengjøringstraller og utstyr oppbevares. Det vises til vedlegg 7: Notat, Personell og vareflyt 7.8 Overordnede tekniske føringer OTP baserer seg på nybygg, og hvilke krav som skal legges til grunn må defineres ytterligere i neste planfase. Generelt er de tekniske krav knyttet til utredning og behandling innen psykisk helsevern mindre komplekse sammenlignet med somatikken. Krav til sikkerhet og sikkerhetssystemer er imidlertid høyt. For nye bygg skal bygningsmessige og tekniske løsninger ivareta kravet til lave livssykluskostnader (LCC). Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) benyttes for å sannsynliggjøre risiko for uønskede hendelser som konsekvens av en valgt løsning og konsekvensen av en slik uønsket hendelse. I forbindelse med kostnadsberegninger for OTP medtas alle grunnleggende infrastrukturer knyttet til det enkelte fagområde som for eksempel IKT, hvor kabling i vegger, sentralutstyr m.v., fram til uttak eller tilknytning for sluttbruker er medtatt. Det vises til vedlegg 6: Overordnet teknisk program (OTP). 7.9 Mulighetsstudier av utbygging i Arendal I skisseprosjektet illustreres de utbyggingsmuligheter som finnes i tilknytning til byggene i Dydens vei (alternativ 5). Tilgjengelig tomteareal er begrenset og illustrasjon viser at et samlet PSA ikke vil kunne få plass. Eksisterende 1. etasje i Dydensvei er på m 2, og et nybygg vil kunne maksimalt utvide etasjen med m 2. Det er også utført et mulighetsstudie for nye lokaler til Ungdomsklinikken i tilknytning til PSA-bygget i Dydensvei (alternativ 4). Bygningsmessig var dette mulig men på grunn av svært begrensede utearealer ble dette vurdert til å være en dårlig løsning. Sørlandet sykehus HF Side 76 av 100

77 7.10 Oppsummert byggalternativer Tabell 24 viser hva som skiller de ulike hovedalternativene når det gjelder areal, kapasitet, prosjektkostnad og driftsøkonomiske konsekvenser. Tabell 24 Oversikt over byggalternativ Kriterium 0-alternativet Alternativ 2 Alternativ 2 m ABUP Areal Kapasitet Kostnader (MNOK) Areal, kapasiteter og kostnader for alternative utbyggingsløsninger ny PSA/ABUP Alternativ 3 Alterativ 3 m ABUP Netto programareal nybygg (m2) Nybygg Oppusssing Sum Bruttoareal nybygg Kapasitet døgnplasser PSA Kapasitet døgnplasser ABUP Samlet kapasitet PSA/ABUP Forventet prosjektkostnad nybygg, MNOK Oppussing bygg 2, 4, 6 og Netto utstyrskostnad 7,2 18,5 20,0 23,8 25,3 Total forventet prosjektkostnad inkl utstyr Sørlandet sykehus HF Side 77 av 100

78 Del III: Valg av alternativ 8 Kriterier for valg av alternativ For å velge blant ulike alternativer for organisering av virksomheten og utbyggingsløsninger, er det fastsatt et sett med kriterier. Kriterier er egenskaper ved løsningene, og skal gi grunnlag for å sortere og prioritere alternative løsninger innbyrdes. Et godt kriterium skal kunne skille mellom gode og dårlige løsninger. I tillegg må de være viktige og relevante, og de skal være relativt lett å vurdere i hvor stor grad en løsning oppfyller kriteriet eller ikke. Kriteriene skal gjenspeile prosjektets mål og dermed kunne si noe om i hvilke grad løsningene møter disse. Evalueringskriteriene har vært drøftet i arbeidsgruppen, prosjektgruppen og i styringsgruppen. Konseptrapporten med vedlegg er kunnskapsgrunnlaget for å vurdere de alternative løsningene opp mot hverandre. I likhet med utviklingsplanen er det er benyttet en poengskala (fra 1 til 5 poeng) for vurdering uten at hvert kriterium er vektet kvalitativt. Følgende seks kriterier er benyttet for å vurdere de ulike virksomhetsmodellene: faglig kvalitet helhetlige pasientforløp samfunnsmessig bærekraft tilgjengelighet økonomi fleksibilitet Kriteriet faglig kvalitet er avgrenset til det som gir best kvalitet i behandlingen av personer med psykiske lidelser. Det er blant prosjektets mål å oppfylle krav til kvalitet i pasientbehandlingen herunder å gi pasientene en opplevelse av et godt og trygt behandlingsmiljø. Prosjektet skal legge til rette for raskt behandling i tverrfaglige behandlingstilbud og sikre at utforming av bygg og teknologi ivaretar gode behandlingsmiljø. Faglige kvalitative kriterier kan være spesielt vanskelig å måle, og det er viktig at man finner representative, målbare egenskaper som kan brukes. Kvalitetskriteriet i dette prosjektet sier ikke noe om kvaliteten på dagens virksomhet. Kriteriet brukes for å vurdere hvor godt ulike driftsmodeller legger til rette for faglig kvalitet i framtiden. Med kriteriet helhetlige pasientforløp menes i denne sammenheng primært kontinuitet. Kriteriet er blant annet avgjørende for prosjektets mål om å bidra til effektive behandlingsforløp. De alle fleste pasienter som kommer til døgnbehandling har kontakt med flere tjenester, f eks et DPS, kommune-helsetjenesten, den somatiske spesialisthelsetjenesten eller private tjenesteleverandører. Om et pasientforløp oppfattes som helhetlig er avhengig av: organisering og samarbeid mellom de ulike tjenestene organisering av tilbudene pasientene mottar innenfor Sørlandet sykehus HF. Målet er å ha færrest mulig brudd i behandlingsopplegg og oppfølging av pasienter. Dette gjelder både i overflyttinger mellom ulike enheter internt i KPH og i samarbeidet mellomed ABUP, PSA, DPS og kommune. Helhetlige pasientforløp forutsetter samarbeid mellom likeverdige parter. Sørlandet sykehus HF Side 78 av 100

79 Kriteriet samfunnsmessig bærekraft defineres i denne sammenheng som de samfunnsmessige effektene som påvirker lokal- og bysamfunnene der virksomheten er lokalisert i dag. Flytting av virksomhet kan innebære endringer både økonomisk (nye investeringer i infrastruktur), og sosialt (flytting, endret arbeidsmarked, endringer i kompetanse- og fagmiljø, sosiale endringer, transport/miljøkostnader etc.). Kriteriet tilgjengelighet defineres her ikke snevert som nærhet, men handler både om tilgang til likeverdige sykehustjenester for befolkningen, forsvarlig reisetid ved akutte lidelser, samt god tilgang på differensierte helsetjenester. Kriteriet må ses i sammenheng med SSHFs verdigrunnlag og opp mot prosjektets mål om å legge til rette for tverrfaglige behandlingstilbud og effektive behandlingsforløp. Kriteriet grenser opp mot kriteriet faglig kvalitet. Samtidig er det mulig å ha høy tilgjengelighet, men lav faglig kvalitet i de tilgjengelige tilbudene. Kriteriet økonomi gjenspeiler en målsetning om å bidra til å oppfylle krav til driftseffektivitet i pasientbehandlingen. Det kan diskuteres om en økonomisk ramme kan være et kriterium for valg av løsning, ettersom alle alternativer må kunne løses innenfor en forsvarlig ramme. I praksis er det nyttig å kunne se den relative økonomiske forskjellen mellom alternativene for dermed å kunne vurdere "hva man får for pengene". Kriteriet fleksibilitet omfatter mulighet til å håndtere fremtidig usikker utvikling. Dette kriteriet skal gjenspeile prosjektets målsetning om å ha høy grad av tilpasningsevne. Kriteriet er av betydning da vurderingene som ligger til grunn vedrørende fremtidig kapasitetsbehov og løsninger er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten er blant annet knyttet opp mot Utviklingsplan Selv om utviklingsplanen konkluderer slik det er vist i høringsutkastet vil det være usikkerhet mht fremtidig kapasitetsbehov. Kriteriet skal derfor synliggjøre i hvilken grad alternativene er robuste når det gjelder evne til å imøtekomme fremtidige endringer i aktiviteter og kapasiteter. For utbyggingsalternativene er følgende kriterier vurdert: kapasitet generalitet, fleksibilitet og elastisitet nærhet til somatikk og servicefunksjoner attraktivitet, arkitektur og helhetsinntrykk gode og trygge omgivelser for pasienter og ansatte atkomst til bygget driftsulemper under bygging/oppussing økonomisk bærekraft Kriteriet kapasitet viser til om bygget dekker den kapasitetsbehovet som er beregnet i dimensjoneringsgrunnlaget. Kriteriet generalitet, fleksibilitet og elastisitet omfatter mulighetene som ligger i bygget for å kunne endre aktivitet i et rom uten å bygge om, kunne endre aktivitet i et funksjonsområde uten å bygge om eller mulighetene som finnes for å bygge på dersom det blir behov for mer areal. Et av effektmålene for ny PSA er at det skal være grad av tilpasningsevne, både når det gjelder generalitet, fleksibilitet og elastisitet, og resultatmål fra konseptfasen er at det skal være generalitet i planlegging av rom og funksjonær. Kriteriet nærhet til somatikk og servicefunksjoner er her definert som fysisk nærhet eller atkomst mellom funksjonene for PHV og kliniske funksjoner i somatikk innenfor sykehusområdet. Det gjelder også nærhet mellom funksjonene i PHV og servicefunksjoner slik som varelager, kjøkken og renholdssentral. Sørlandet sykehus HF Side 79 av 100

80 Kriteriet attraktivitet, arkitektur og helhetsinnstrykk handler om hvordan bygget oppfattes estetisk og funksjonelt for brukere, besøkende og ansatte. Effektmålene peker på at ny PSA skal legge til rette for effektive behandlingsforløp i moderne lokaler. Kriteriet atkomst til bygget handler om å finne fram og komme til bygget på en slik måte at de som har behov for å bli skjermet i akutte situasjoner opplever dette som en trygg og verdig situasjon. Kriteriet handler også om at pasienter, pårørende, publikum, varetransporter, ambulanser lett skal kunne finne fram til bygget og til byggets innganger. Kriteriet driftsulemper under bygging/oppussing er et kriterium som uttrykker hvorvidt det medfører en ulempe for klinisk drift at bygget pusses opp eller bygges om mens det er aktivitet på samme sted. Kriteriet økonomisk bærekraft uttrykker i hvilken grad HF og RHF kan håndtere sine økonomiske forpliktelser når bygget står ferdig og i byggets levetid. Prosjektets "økonomiske bærekraft" hjelper oss til å evaluere hvordan identifiserte driftsøkonomiske besparelse sammen med forventet årlig resultat bidrag på 40 MNOK bidrar til å dekke den finansieringskostnad, med avdrag og egenkapitalforrentning, som følger av investering i de enkelte alternativ. Med andre ord foretakets evner til å betjene ekstern og intern finansiering av investeringsprosjekter, i tillegg til løpende vedlikehold av bygningsmasse og infrastruktur, samt oppfyll sine plikter som helseforetak. Prosjektenes økonomiske bærekraft viser hvilken effekt de enkelte alternativer har i så måte. Sørlandet sykehus HF Side 80 av 100

81 9 Vurdering og rangering av alternativene I dette kapittel beskrives de vurderinger som er gjort for de ulike virksomhetsmodeller og utbyggingsløsninger. Vurderingene er gjort ut fra de kriterier som er omtalt i kapittel 8. På bakrunn av vurderingene er de ulike alternativene rangert i forhold til hverandre. 9.1 Vurdering av virksomhetsmodeller Virksomhetsmodellene som vurderes er 0-alternativet; dagens oppgavedeling og innhold i PSA Arendal og Kristiansand og DPS er uendret. Organiseringen av ABUPs døgnvirksomhet forblir uendret. Alternativ A; PSA opprettholdes både i Arendal og Kristiansand. Døgnplasser fra DPS overføres til PSA. Organiseringen av ABUPs døgnvirksomhet forblir uendret (80 døgnplasser). Alternativ B; PSA opprettholdes både i Arendal og Kristiansand. Døgnplasser fra DPS overføres til PSA. PSA og ABUPs døgnvirksomhet samlokaliseres ( døgnplasser). Alternativ C; PSA samles ett sted. DPS døgnplasser er uendret. Organiseringen av ABUPs døgnvirksomhet forblir uendret (100 døgnplasser). Alternativ D; PSA samles ett sted. DPS døgnplasser er uendret. PSA og ABUPs døgnvirksomhet samlokaliseres ( døgnplasser). Alternativ E; PSA og døgnplasser fra DPS er samlet ett sted. Organiseringen av ABUPs døgnvirksomhet forblir uendret (120 døgnplasser). Alternativ F; PSA og døgnplasser fra DPS er samlet ett sted. PSA og ABUPs døgnvirksomhet samlokaliseres ( døgnplasser) Faglig kvalitet Tabell 25 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert med hensyn til kriteriet faglig kvalitet. En av flere forutsetninger for kvaliteten i behandlingen antas å være pasientgrunnlag og organisering av virksomheten. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten legger til grunn at det både i norske og internasjonale studier er påvist sammenhenger mellom behandlingsvolum og behandlingskvalitet. Dette gjelder imidlertid kun visse typer behandlinger og pasientgrupper, og gir ikke grunnlag for å hevde at dette er en allmenngyldig sammenheng. I vurdering av virksomhetsmodellene legges det til grunn at den faglige kvaliteten er avhengig av et bredt fagmiljø med spesialistkompetanse. Det må også tas høyde for endringer i arbeidsstyrken på Agder. I dag er det 3,5 yrkesaktive pr pensjonist, og dette vil endre seg mot 2,5 i Dette innebærer en utfordring med at SSHF har behov for en betydelig økning av arbeidskraft mens tilgangen til arbeidskraft vil bli redusert. I vurderingen av alternativene med og uten samlokalisering mellom PSA og ABUPs døgnvirksomhet er flere argumenter lagt til grunn. En samlokalisering vil gi et bredere fagmiljø og en mulighet til å styrke tilbudet totalt sett. Det vil gi bedre trygghet i personalgruppen ved Ungdomsklinikken da vi kan spille på samarbeid med PSA i vanskelige situasjoner. Dette gir i sin tur økt trygghet for pasientene. Et tettere samarbeid mellomed ABUP og PSA vil kunne legge grunnlag for bredere faglig utvikling inkludert forskning. Sørlandet sykehus HF Side 81 av 100

82 Tabell 25 Faglig kvalitet Virksomhetsmodell Beskrivelse Poeng 0-alternativet Modellen opprettholder den desentrale strukturen med døgnbehandling 2 av 5 på seks ulike destinasjoner (PSA*2 og DPS*4). Vil på lang sikt kunne svekke faglig utvikling, forskning og utdanning, og dermed også rekruteringen til PSA. Virksomhetsmodell A PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Vil gi et godt grunnlag for å utvikle og opprettholde kvaliteten i tjenesten i PSA. Samling av all døgnbehandling i PSA vil styrke faglig utvikling, forskning og utdanning. Ulempe for ABUP med fortsatt avstand til PSAs døgnenheter. 3 av 5 Virksomhetsmodell B PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Samme som alternativ A, men høyere score som en følge av at PSA og ABUPs døgnvirksomhet samlokaliseres. God mulighet for utvikling av tjenesten i samarbeid mellomed ABUP og PSA. 4 av 5 Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell D Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell F Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP inkludert. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Gir et godt beste for å utvikle og opprettholde kvaliteten i tjenestene. Et samlet PSA vil styrke faglig utvikling, forskning og utdanning, og dermed også rekruteringen til PSA. Samling av fagmiljøet innenfor PSA vurderes både å styrke kompetanse i bredden (samarbeidende fagmiljøer) og i dybden (spesialisering). Samlet sett vil virksomhetsmodellen gi et godt grunnlag for å utvikle robuste fagmiljøer. Fortsatt drift i DPS gir en noe lavere score sammenlignet med virksomhetsmodell E og F som har alt samlet. En vesentlig ulempe for ABUP at PSA ikke lenger er lokalisert i Arendal. Samme som alternativ C, men høyere score som en følge av at PSA og ABUPs døgnvirksomhet samlokaliseres. God mulighet for utvikling av tjenesten i samarbeid mellomed ABUP og PSA. Gir det beste grunnlaget for å utvikle og opprettholde kvaliteten i tjenestene. Et samlet PSA vil styrke faglig utvikling, forskning og utdanning, og dermed også rekruteringen til PSA. Samling av fagmiljøet innenfor PSA vurderes både å styrke kompetanse i bredden (samarbeidende fagmiljøer) og i dybden (spesialisering). Samlet sett vil virksomhetsmodellen gi et godt grunnlag for å utvikle robuste fagmiljøer. Vesentlig ulempe for ABUP medfører at alternativet ikke kan gis full score. Som over, men gevinsten av samlokalisering mellomed ABUP og PSA medfører den høyeste vurdering. 3 av 5 4 av 5 4 av 5 5 av Helhetlige pasientforløp Tabell 26 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert med hensyn til kriteriet helhetlige pasientforløp. Dagens modell bidrar til en oppsplitting og parallelle forløp og en stor grad av diskontinuitet. DPS bør ha rollen som kontinuitetsbærer mellom sykehus og hjem/kommune. Dersom døgndelen i DPS reduseres kan man bruke ressurser i større grad til at DPS ene kan styrke sin rolle som kontinuitetsbærer i fremtiden. DPS ene får ved en endring til mer poliklinikk/dagbehandling og ambulant virksomhet frigjort ressurser for samhandling. De kan da i enda større grad være en brobygger mellom DPS og sykehus. Med en samlokalisering mellom Ungdomsklinikken og PSA vil Ungdomsklinikken gjøres i stand til å ta imot innleggelser døgnet rundt da det etableres et felles akuttmottak. Vi vil dermed unngå mange av overflyttingene mellom akuttenhet for voksen og Ungdomsklinikken. Dersom ungdom må være innlagt ved en av PSAs enheter kan kontinuiteten i behandlingen lettere oppnås da behandler fra Ungdomsklinikken fortsatt kan følge opp. Samlokalisering vil også lette overgangen mellom ungdom- og voksenalder. Sørlandet sykehus HF Side 82 av 100

83 Tabell 26 Helhetlige pasientforløp Virksomhetsmodell Beskrivelse Poeng 0-alternativet Desentral lokalisering kan gi større og mer robust grensesnitt for 3 av 5 samarbeid med kommunene, noe som kan bidra til å utvikle gode pasientforløp. På den annen side kan fordeling av tilbud på flere steder skape behov for flytting av pasienter, noe som igjen medfører brudd i forløp, økt risiko for og opplevd dårligere kvalitet for pasientene. Ungdomsklinikkens nåværende lokalisering medfører at en del ungdom som innlegges akutt vil overflyttes fra PSA til Ungdomsklinikken først etter noen døgn. Virksomhetsmodell A PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Samling av døgnbehandling kan gi redusert behov for flytting mellom institusjonene. Fortsatt ulempe med avstand mellom Ungdomsklinikken og PSA. 4 av 5 Virksomhetsmodell B PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Samme som alternativ A, men høyere score som en følge av at PSA og ABUPs døgnvirksomhet samlokaliseres. Bedre pasientforløp for ungdom gjennom hele døgnet og i helgene. 4 av 5 Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell D Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell F Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP inkludert. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Samling av sykehusfunksjonene innenfor KPH til en lokalisasjon vil øke mulighetene til å utvikle gode pasientforløp mellom enheter innenfor KPH. Større ulempe med avstand mellom Ungdomsklinikken og PSA, dersom PSA ikke lokaliseres i Arendal. Samme som alternativ C, men høyere score som en følge av at PSA og ABUPs døgnvirksomhet samlokaliseres. God mulighet for helhetlige forløp mellomed ABUP og PSA. Samling av sykehusfunksjonene innenfor KPH til en lokalisasjon vil øke mulighetene til å utvikle gode pasientforløp mellom enheter innenfor KPH. Større ulempe med avstand mellom Ungdomsklinikken og PSA, dersom PSA ikke lokaliseres i Arendal. Som over, men gevinsten av samlokalisering mellomed ABUP og PSA medfører den høyeste vurdering. 3 av 5 4 av 5 4 av 5 5 av Samfunnsmessig bærekraft Tabell 27 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert med hensyn til kriteriet samfunnsmessig bærekraft. Forslaget i utviklingsplanen forutsetter ikke en økt kapasitetsbehov for døgnplasser i kommunene. Endringen i DPS vil ikke ha betydning for antall arbeidsplasser, og vil være nøytralt samfunnsmessig. Endringen i ABUP vil ikke ha betydning for arbeidsplasser totalt sett på Agder. Det vil i gjennomsnitt medføre kortere reisevei for pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Endringen vil medføre en omstillingsprosess for ABUP sin del. For ansatte som velger å fortsette sitt arbeid ved Ungdomsklinikken vil det kunne medføre økt reisevei. I sum vurderes en flytting av Ungdomsklinikken til å ikke ha noen vesentlig innflytelse på dette kriteriet sett opp mot de andre endringene. Tabell 27 Samfunnsmessig bærekraft Virksomhetsmodell Beskrivelse Poeng 0-alternativet Dagens struktur opprettholdes 4 av 5 Virksomhetsmodell A PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Dagens struktur for PSA opprettholdes, ingen konsekvenser for lokal- og bysamfunnene Arendal og Kristiansand. 4 av 5 Virksomhetsmodell B PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Samme som alternativ A. En flytting av ABUPs døgnvirksomhet vurderes ikke til å utgjøre en vesentlig innvirkning på scoren. 4 av 5 Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell D Virksomhetsmodell E Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP inkludert. Samlet PSA Døgn kun i PSA. Kan komme til å svekke lokalsamfunnet rundt den lokalisasjonen som bortfaller. Det vil også kunne gi negative konsekvenser for miljøet knyttet til økt trafikkbehov for ansatte og besøkende. Samme som alternativ C. En flytting av ABUPs døgnvirksomhet vurderes ikke til å utgjøre en vesentlig innvirkning på scoren. Kan komme til å svekke lokalsamfunnet rundt den lokalisasjonen som bortfaller. Det vil også kunne gi negative konsekvenser for miljøet knyttet 3 av 5 3 av 5 3 av 5 Sørlandet sykehus HF Side 83 av 100

84 Virksomhetsmodell F ABUP uendret. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. til økt trafikkbehov for ansatte og besøkende. Samme som alternativ E. En flytting av ABUPs døgnvirksomhet vurderes ikke til å utgjøre en vesentlig innvirkning på scoren. 3 av Tilgjengelighet Tabell 28 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert med hensyn til kriteriet tilgjengelighet. Slik DPS og PSA er lokalisert vil nærhet ha lite betydning. Det er kun for Listers befolkning DPS lokaliseringen har praktisk betydning. En samling av PSA vil gi noe mer reiseavstand enn en delt funksjon. Det forutsettes at innholdet i tjenesten er likt i PSA, slik at det kun er avstand som har betydning. For endringen i DPS vil man her få en erstatning av en tjeneste som er enda mer tilgjengelig, dvs. mer poliklinikk, dagopphold og ambulant virksomhet. For Ungdomsklinikken vil en flytting til Kristiansand medføre en gjennomsnittlig økt nærhet for Agders befolkning. ABUP vil også kunne tilby akuttinnleggelser hele døgnet, dette er skåret under kriteriet Helhetlige pasientforløp. ABUP kan opprette tilbud om avgiftning for ungdom og kan ta imot barn under 13 år, dette anses som økt tilgjengelighet av tjenester og skåres her. Tabell 28 Tilgjengelighet Virksomhetsmodell Beskrivelse Poeng 0-alternativet Modellen opprettholder nærheten til PSA, samtidig kan det bli noe 4 av 5 vanskeligere å rekruttere spesialistkompetanse til mindre enheter. Virksomhetsmodell A PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Modellen opprettholder nærheten til PSA, samtidig kan det bli noe vanskeligere å rekruttere spesialistkompetanse til mindre enheter. 4 av 5 Virksomhetsmodell B PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Samme som alternativ A. Økt tilgjengelighet til døgntilbud i ABUP medfører høyere skåre. 5 av 5 Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell D Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell F Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP inkludert. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Et samlet PSA kommer noe dårligere ut når det gjelder tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte. Samme som alternativ C. Økt tilgjengelighet til døgntilbud i ABUP medfører høyere skåre. Et samlet PSA kommer noe dårligere ut når det gjelder tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte. Samme som alternativ E. Økt tilgjengelighet til døgntilbud i ABUP medfører høyere skåre. 3 av 5 4 av 5 3 av 5 4 av Økonomi Tabell 29 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert med hensyn til kriteriet økonomi. Det er ikke foretatt en beregning av driftsøkonomiske konsekvenser for de ulike virksomhetsmodellene. Det er likevel holdepunkter for å anta at en samling av enheter (f eks. sentralisering av all døgnbehandling innenfor psykisk helsevern for voksne fra 6 til 2 lokalisasjoner) vil kunne gi relativt store besparingsmuligheter. Det henvises her til vedlegg 8 om driftsøkonomiske konsekvenser. Det er i første rekke nedleggelse av døgnplasser som frigjør størst ressurser, der man kan omfordele ressursene slik at de får større nytte for befolkningen i Agder samlet sett. Sørlandet sykehus HF Side 84 av 100

85 For ABUPs del vil en samlokalisering bety at en ikke trenger å bemanne for å dekke alle utfordrende situasjoner da en kan spille på samarbeid med PSAs enheter. Tabell 29 Økonomi Virksomhetsmodell Beskrivelse Poeng 0-alternativet Høye driftskostnader knyttet til uhensiktsmessige bygg på Eg og for 2 av 5 Ungdomsklinikken. Virksomhetsmodell A PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Kostnadsbesparelse som følge av omstilling fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulerende virksomhet ved DPS-ene. 4 av 5 Virksomhetsmodell B PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Samme som alternativ A. De økonomiske fordelene med en samlokalisering vurderes ikke til å være store nok til å gi et utslag på skåren. 4 av 5 Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell D Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell F Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP inkludert. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Kostnadsbesparelse som følge av sammenslåing av PSA Kristiansand og PSA Arendal. Ingen mulighet for omlegging av driften i DPS 3 av 5 Samme som alternativ C. De økonomiske fordelene med en 3 av 5 samlokalisering vurderes ikke til å være store nok til å gi et utslag på skåren. Kostnadsbesparelse som følge av sammenslåing av PSA Kristiansand og 5 av 5 PSA, og som følge av omstilling fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulerende virksomhet ved DPS-ene. Samme som alternativ E. 5 av Fleksibilitet Tabell 30 viser en oppsummering av hvordan de ulike virksomhetsmodellene er vurdert med hensyn til kriteriet fleksibilitet. En modell med virksomhet flere steder gir en fleksibilitet når det gjelder oppgavedeling og utvikling av de forskjellige områdene. En samling gir en høyere risiko fordi man da legger en sterk føring for virksomhetsmessige og organisatoriske endringer, som det er usikkerhet rundt og som det vil ta tid for å gjennomføre. Her er det i all hovedsak spørsmålet om hvorvidt PSAs virksomhet skal samles på ett sted som er avgjørende. Hvorvidt det fortsatt opprettholdes døgndrift i DPSene har en noe mindre innvirkning på fleksibiliteten da DPSene ikke har samme nærhetsbehov til somatikken. Lokalisering av ABUPs døgnvirksomhet har liten innvirkning på fleksibiliteten. 0-alternativet har minst risiko med hensyn til konklusjonene i utviklingsplanen. Dersom et alternativ skulle bli lokalisering av somatikk et annet sted enn Eg, er det lite risiko å opprette 80 plasser på Eg, da man senere har mulighet for å lokalisere 40 plasser for somatikkintensive pasienter (akutt, alderspsykiatri, spiseforstyrrelser) samlet og integrert med somatikken. Det er grovt sett tre forskjellige scenarier som det anbefalte konsept bør være kompatibelt med: 1. Fortsatt drift av somatiske sykehus på begge steder hvor PSA nå er lokalisert både i Arendal og Kristiansand. 2. Samling av de somatiske sykehus i SSHF på Eg i Kristiansand. 3. Nytt somatisk sykehus annet sted og nedleggelse av det somatiske sykehuset på Eg. Alle virksomhetsmodeller er kompatible med scenariet med fortsatt drift av somatiske sykehus både i Arendal og Kristiansand etter Alle virksomhetsmodeller er kompatible med scenariet med en samling av det somatiske sykehus i SSHF på Eg i Kristiansand. Dersom Ungdomsklinikken ikke integreres i denne omgang, kan dette skje i en senere fase. Dersom scenariet med nytt somatisk sykehus lokalisert et annet sted på Agder og nedleggelse av det somatiske sykehuset på Eg blir en realitet vil de virksomhetsmodellene som innebærer en samling av all Sørlandet sykehus HF Side 85 av 100

86 virksomhet være vesentlig mindre robuste en de modeller hvor virksomheten fortsatt er noe oppdelt. For PSAs virksomhet er det kun en viss andel hvor umiddelbar nærhet til somatikk er en betingelse. En stor andel av virksomheten kan fortsatt drives forsvarlig med god kvalitet også uten umiddelbar nærhet til somatikken. I dette tilfellet bør det heller planlegges nybygg for den somatikk-krevende delen av PSAs virksomhet sammen med, og muligens som en integrert del av det somatiske sykehuset. Dette scenariet taler imot en realisering av alternativene C, D, E og F. Tabell 30 Fleksibilitet Virksomhetsmodell Beskrivelse Poeng 0-alternativet Dagens virksomhetsmodell med lokalisering flere steder gir en 5 av 5 organisatorisk og bygningsmessig fleksibilitet. Virksomhetsmodell A PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Dagens virksomhetsmodell med lokalisering flere steder gir en organisatorisk og bygningsmessig fleksibilitet. Noe lavere score enn 0- alternativet fordi man ikke har døgnplasser i DPS «å flekse» mot. 4 av 5 Virksomhetsmodell B PSA i K.s og Arendal Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. Samme som alternativ A. Ingen vesentlig forskjell i fleksibilitet som en følge av at ABUPs døgnplasser integreres. 4 av 5 Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell D Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell F Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn i DPS og PSA. ABUP inkludert. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP uendret. Samlet PSA Døgn kun i PSA. ABUP inkludert. All sykehusvirksomhet ett sted gir risiko mht usikkerhet for fremtidig behov. Stor usikkerhet også for utviklingsretning for somatikk 2 av 5 Samme som alternativ C. 2 av 5 All virksomhet ett sted gir høy risiko mht usikkerhet for fremtidig behov. Stor usikkerhet også for utviklingsretning for somatikk 1 av 5 Samme som alternativ E. 1 av Samlet vurdering av virksomhetsmodellene Vi har her valgt å summere skårene på de forskjellige kriteriene for hvert enkelt alternativ, vel vitende om at en sumskåre med lik vekting ikke nødvendigvis er egnet til å rangere alternativene. En samlet vurdering basert på flere kriterier byr på noen utfordringer da en ikke automatisk kan gå ut ifra at alle kriterier betyr like mye for det endelige valget. Samtidig er det å vekte kriteriene opp mot hverandre i en matematisk modell også vanskelig og det er usikkert om det ville gitt en mer nøyaktig beskrivelse av forholdet mellom alternativene. I den grad enkeltkriterier skal tillegges mer vekt er det i denne sammenhengen kriteriet faglig kvalitet og fleksibilitet som må trekkes frem. Helt uavhengig av totalskåre vil det ikke være aktuelt å anbefale et alternativ som gir vesentlig svakere faglig kvalitet enn de øvrige alternativer. Likeledes ville det ikke være mulig å anbefale et alternativ som gir vesentlig svakere fleksibilitet. I en vurdering og rangering av de alternative virksomhetsmodellene kommer virksomhetsmodell B best ut (PSA delt mellom Arendal og Kristiansand, med all døgnbehandling i PSA, ABUPs døgnvirksomhet samlokalisert med PSA). Virksomhetsmodellen vurderes å være den som gir det beste grunnlaget for å utvikle og opprettholde kvaliteten i tjenestene, og er robust i forhold til alternative framtidsscenarioer. Virksomhetsmodellene A og F er de modellene som skårer nest best. Forskjellen mellom B og F er at PSAs virksomhet er samlet på ett sted. Virksomhetsmodell F gis høyeste poengsum (score 5) på kriteriene faglig kvalitet, helhetlige pasientforløp og økonomi, men scorer lavt på kriteriet fleksibilitet på grunn av at en forutsetning om å samle all virksomhet og bygging av all kapasitet ett sted gir sterke føringer til en fremtidig løsning som har stor grad av usikkerhet. Et samlet PSA (modell C, D, E og F) kommer generelt noe dårligere ut når det gjelder tilgjengelighet for pasienter, pårørende og ansatte. Alternativet skårer også dårligere enn det alternativ B på kriteriet samfunnsmessig bærekraft. Virksomhetsmodell A skiller seg fra B ved at ABUPs Sørlandet sykehus HF Side 86 av 100

87 døgnvirksomhet ikke er samlokalisert med PSA. Generelt skårer alle alternativer med samlokalisering (B, D, F) bedre enn alternativene uten samlokalisering (A, C, E). Virksomhetsmodellene A, B, E og F forutsetter et godt samarbeid mellom PSA og DPS-ene, ambulerende team og kommunehelsetjenesten, samt gode systemer for kommunikasjon, planlegging og styring. Tabell 31 viser en rangering av de ulike virksomhetsmodellene. Tabell 31 Samlet vurdering av alternative virksomhetsmodeller Oppsummert score for kriterier i virksomhetsalternativene Kriterium Alternativ 0 A B C D E F Faglig kvalitet Helhetlige pasientforløp Samfunnsmessig bærekraft Tilgjengelighet Økonomi Fleksibilitet Total score Alternativ B med 80 plasser i PSA og 10 i ABUP er altså det alternativet som scorer jevnt høyest på alle kriterier og som har gode skårer både på fleksibilitet og faglig kvalitet. 9.2 Vurdering av utbyggingsløsninger Utbyggingsløsningene forutsetter alle en lokalisering i Kristiansand. 0-alternativet er en oppussing av dagens bygg og etter hvert ombygging (= oppgradering av tekniske anlegg og ombygging for funksjonalitet). Alternativ 2 er en utbygging av 80 døgnplasser. Alternativ 2 med ABUP er en utbygging av døgnplasser. Alternativ 3 er en utbygging av 120 døgnplasser. Alternativ 3 med ABUP er en utbygging av døgnplasser Kapasitet I dette kriteriet er det vurdert om de bygningsmessige alternativene dekker kapasitetsbehovet beskrevet i virksomhetsmodellene. Alle bygningsmessige alternativ med unntak av 0-alternativet dekker kapasitetsbehovet for virksomhetsmodell A. Kapasiteten dekker ikke virksomhetsmodell B og C Sørlandet sykehus HF Side 87 av 100

88 Figur 30 Illustrasjon av alternative virksomhetsmodeller og byggalternativer Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Utbyggingsalternativene ut over 0-alternativet er basert nybygg. Nybygg gir muligheter for større grad av generalitet enn det man har i dag. Arealene som vist i skisseprosjektet har høy grad av fleksibilitet dersom det blir behov for å endre funksjonsområdene i forhold til nye behov. Alternativ 2 har stor grad av elastisitet, og skisseprosjektet viser potensial for påbygging. Sørlandet sykehus HF Side 88 av 100

89 9.2.3 Kvalitet, attraktivitet, arkitektur og helhetsinntrykk Nybyggløsningene gir mulighet til å løfte kvaliteten for arealer til behandling av pasienter i PHV og ABUP. Som beskrevet i dagens status er det svært lite hensiktsmessige funksjonsområder i dagens bygg, og 0- aletrantivet em doppsussing vil ikke gi noe effekt i forhold til de målsettingene som er satt for prosjektet. Pasientopplevelsen viktig. Trygge og gode funksjonsområder som legger til rette for gode behandlingsforløp er av stor betydning Atkomst til bygget Atkomst til bygget er i dag svært uhensiktsmessig. Et 0-alternativ vil fortsatt ha dette problemet. I byggalternativ 2 og 3 er det lagt godt til rette for en tydelig atkomst og samtidig skille av ulike typer trafikk Driftsulemper under bygging Bygging av ny PSA på sørsiden av bygg 10 er i et område der det ikke er annen bebyggelse. Det vil derfor ikke være noen ulemper under byggingen for annen virksomhet. For 0-alternativet vil det være oppussing og eventuelt behov for teknisk oppgradering i arealer der det er virksomhet. Dette gir ulemper og forstyrrelser for driften Økonomisk bærekraft Alle alternativer vil medføre betydelige investeringer for Klinikk for Psykisk Helse (KPH), da 0-alternativet grunnet kort levetid forutsetter nytt investeringsprosjekt innen Bygningsmessig har vi fem alternativer som vises i tabell under. Investeringsbehovet er i henhold til P50 verdier hentet fra usikkerhetsanalysen. Disse verdiene er korrigert for beregnet prisvekst for å beskrive investeringen i 2014-kroner for å sikre konsistent behandling i analysen av økonomisk bærekraft. Tabell 32 Beregnet investeringsbehov oversikt over inn og utbetalinger i de fem alternativene. Investeringsbehov - Oversikt over inn- og utbetalinger Alt. 0 Før F.O.M (alt. 2 m ABUP) Sum Alt. 2 med Alt. 2 Alt. 3 ABUP Alt. 3 med ABUP Forventet prosjektkostnad nybygg (P50) fra usikkerhetsanalysen Netto utstyrskostnad SUM INVESTERINGSBEBHOV JUSTERT FOR PRISVEKST prisvekst SUM INVESTERINGSBEHOV I 2014-KRONER Beregning av økonomisk bærekraft Bærekraften for de fem alternativene er beregnet og illustrert i figuren nedenfor. Modellen viser hvorledes beregnet besparelse fra våre driftsøkonomiske analyser av identifiserte drivere bidrar til å dekke den finansieringskostnad, avdrag og egenkapitalforrentning som følger av investering i det enkelte alternativ sammen med årlig resultat bidrag på 40 MNOK. Sørlandet sykehus HF Side 89 av 100

90 MNOK Konseptrapport ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Akkumulert bærekraft ved 70% låneandel Egenfinansiering: MNOK år a MNOK 40 Inklusiv rente på akkumulert bærekraft og egenkapitalforrenting Alt 0 Alt 2 Alt 3 Alt 2 m ABUP Alt 3 m ABUP År Figur 31 Økonomisk bærekraft Kontantbasert økonomisk bærekraft For å belyse hvorledes foretakets kontantstrøm blir påvirket av investeringen har vi gjennomført en anlyse av økonomiskbærekraft på bakgrunn av en kontantstrømbasert tilnærming. I denne beregningen har vi vist hvorledes det i prosjektets oppstartfase vil være en stor negativ cash-flow, mens bidraget fra den løpende driften vil bidra til å øke den akkumulerte kontantstrømmen over tid. Sørlandet sykehus HF Side 90 av 100

91 MNOK Konseptrapport ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft År Alt 0 Alt 2 Alt 3 Alt 2 m ABUP Alt 3 m ABUP Figur 32 Kontantstrømbasert økonomisk bærekraft Sum investering er beregnet som annuitet over 25 år for å kunne synligjøre mulig bærekraft. I tabellen under viser vi beregnet investeringskostnad i de enkelte bygningsmessige alternativ. Vi viser her årlig beløp om den hadde blitt fullfinansiert som et annuitetslån. Tabell 33 Annuitetsberegnet investeringsbehov sammenholdt med årlig merkostnad korrigert for identifiserte besparelser. Investeringsbehov Før 2020 Alt. 0 Fra og med 2020 Alt. 2 Alt. 2 med ABUP Alt. 3 Alt. 3 med ABUP SUM INVESTERINGSBEHOV Annuitetskostnad 25 år, 3 % rente Anslått bidrag til bærekraft gjennom vurdering av alternativene[1] Bidrag til bærekraft fra drift KPH Bidrag fra drift etter investering Alle 5 bygningsmessige alternativer vil oppnå tilstrekkelig egenfinansiering gitt dagens retningslinjer. Alternativ 3 med ABUP gir best økonomisk bærekraft i alle 3 evalueringer som vist i tabell under. Dette alternativet har for øvrig også det største investeringsbehovet. Alternativ 2 med ABUP har nest best og 0-alternativet har tredje best økonomisk bærekraft. Sørlandet sykehus HF Side 91 av 100

92 ALTERNATIV Beskrivelse av alternativet Kapasitet Generalitet, fleksibilitet, elastisitet Attraktivitet, arkitektur og helhetsinntrykk Gode og trygge behandlingsmiljø for brukerne God og trygge arbeidsmiljø for ansatte Nærhet til somatikk og servicefunksjoner Atkomst til bygget Driftsulemper under bygging; støy, fremkommelighet Vedlikeholdskostnader ferdig bygg Økonomisk bærekraft Konseptrapport ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Tabell 34 Oppsummering analyse av økonomiske bærekraft for de bygningsmessige alternativene med innbyrdes rangering fra 5-1 der 5 er best Beregning av økonomisk bærekraft Kontantbasert økonomisk bærekraft Annuitetsberegning av økonomisk bærekraft Alt Alt Alt. 2 med ABUP Alt Alt. 3 med ABUP Samlet vurdering av de bygningsmessige alternativene I tabell 35 er disse alternativene satt opp imot kriterier for rangering av alternativene, og vurderes samlet sett med en rangering. Tabell 35 Samlet vurdering av de bygningsmessige alternativene Vurdering av byggalternativ 0 Oppussing dagens bygg Nybygg 80 døgnplasser m ABUP Nybygg 90 døgnplasser Nybygg 120 døgnplasser m ABUP Nybygg 130 døgnplasser De bygningsmessige alternativene skiller seg i hovedsak på investeringskostnader, driftsulemper under bygging og kvalitet og fleksibilitet. Det alternativet som har jevnt høy score for de valgte kriteriene er alternativ 2. Dette er et alternativ som svarer ut behovet beskrevet for det foretrukne alternativ for virksomhetsmodell og er samtidig utbyggbart for eventuelt behov for kapasitetsøkning. 9.3 Anbefalt konsept for ny PSA og ungdomsklinikk I en samlet vurdering fremstår virksomhetsmodell B realisert i byggalternativ 2 med ABUP som det mest fordelaktige konseptet. Det anbefalte konseptet innebærer at all døgnbehandling innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. Dette er i tråd med anbefalingene gitt i foreliggende utkast til utviklingsplan. I første omgang anbefales fortsatt drift av PSA på to steder som i dag. Det anbefales at Ungdomsklinikken samlokaliseres med PSA. Dette vurderes samlet sett å være en god løsning for å kunne møte fremtidens krav Sørlandet sykehus HF Side 92 av 100

93 til utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser for befolkningen på Agder. Denne modellen skårer gjennomgående godt på alle kriterier inkludert kriteriet som omhandler fleksibilitet med hensyn til fremtid usikkerhet. Som en bygningsmessig løsning på ovennevnte virksomhetsmodell, anbefales et nybygg på 80 døgnplasser for PSA og 10 døgnplasser for Ungdomsklinikken plassert på sørsiden av det somatiske sykehuset i Kristiansand. Nybygget skal romme PSAs virksomhet i Kristiansand de neste årene samt ABUPs døgnvirksomhet på Agder. På sikt kan PSAs virksomhet samles på ett sted. Skisseprosjektet (vedlegg nr 4) viser at dette nybygget senere kan utvides til døgnplasser. Konseptet har et utbyggingsmønster som er tilpasset tomten, landskapet og områdets infrastruktur og kommunikasjoner og et utbyggingsmønster med "åpne ender", slik at plassering av tunge funksjoner ikke hindrer utvikling av sykehuset i tråd med Utviklingsplan Konseptet legger til rette for tverrfaglige behandlingstilbud og helhetlige behandlingsforløp i moderne energi- og driftseffektive lokaler. Konseptet har standardiserte løsninger for blant annet pasientrom og døgnenheter. Høy grad av generalitet har vært et førende prinsipp for å kunne absorbere ulike pasientgrupper og organisatoriske endringer. Bærekraftsanalyse viser at Sørlandet sykehus har økonomisk handlingsrom til å foreta denne investeringen på nåværende tidspunkt. Løsningen vil kunne la seg realisere raskt og vil derfor løse de umiddelbare behov for nytt bygg med egnet funksjonalitet for PSA i Kristiansand samt Ungdomsklinikkens behov. Byggalternativet besvarer dermed problemstillingene som var utgangpunktet for idéfasen. Det forventes at det psykiske helsevernet fortsatt vil gjennomgå store endringer. Beregninger av fremtidig kapasitetsbehov er derfor forbundet med en viss grad av usikkerhet. Alternativ 2 med ABUP har høy grad av elastisitet, i forståelsen av at kapasiteten kan utvides betraktelig. Det anbefalte konsept har en robusthet som gjør det mulig ved en totrinns utbygging å romme samtlige virksomhetsmodeller. Konseptet kan dermed være et første skritt på veien mot en realisering av den foreslåtte løsning i 2030 dersom utkastet til utviklingsplan realiseres. Figur 33 Elastisitet, mulighet for å bygge på PSA Sørlandet sykehus HF Side 93 av 100