VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig
HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE STILLE TIL LEDNINGSNETTEIER? 1. Norsk Vanns visjon: RENT VANN VÅR FREMTID 2. FNs menneskerettighetsråd vedtok 30. september 2010 VANN OG SANITÆR: EN MENNESKERETT HL ER HELT ENIG!
KONKRETE KRAV TIL LEDNINGSEIER: Vi vil ha godt vann med hygieniske kvaliteter Vi vil at trykk og regularitet i vannforsyningen er god Vi liker at problemer løses raskt og effektivt Vi vil ha moderne vannverk med nyere ledninger, pumper, hygieniske barrierer og kvalifiserte operatører Avløpsnettet må ikke lekke og forurense natur og miljø
FN ADVARER: 2/3 AV VERDENS BEFOLKNING STÅR FORAN EN VANNKRISE FOLKEHELSEINSTITUTTET TROR VI VIL FÅ MER MAGE- OG TARMSYKDOMMER I ÅRENE SOM KOMMER FORDI VANNRØRENE I NORGE ER GAMLE OG LEKKER OFTE LIGGER VANNRØR OG KLOAKKRØR I SAMME GRØFT, OG BEGGE ER LIKE UTETTE AV 47 000 KM VANNLEDNINGER I NORGE ER 22 % LAGT MELLOM 1941 TIL 1970. UTSKIFTNINGEN GÅR TREGT I PERIODEN 2003 2007 LÅ FORNYELSESTAKTEN MELLOM 0,55 TIL 0,85 %
35 % AV ALT VANNET RENNER UT FØR DET KOMMER TIL FORBRUKERNE DIR. I NORSK VANN, EINAR MELHEIM SIER DET VIL TA 100 ÅR Å SKIFTE LEDNINGSNETTET HVIS MAN FORNYER 1 % I ÅRET. 200 ÅR MED 0,5 % VÆRSTE SYKDOMSUTBRUDDET PGA DRIKKEVANN VAR GIARDIAUTBRUDDET I BERGEN I 2004 2000 BLE SYKE ETTER UTBRUDD AV CAMPYLOBACTER- BAKTERIER PÅ RØROS MAGETRØBBEL P.G.A. FORURENSET DRIKKEVANN BLIR OFTE IKKE RAPPORTERT
MATTILSYNET HAR TILSYN AV VANNVERKENE IFØLGE NORSK VANN ER DET SPESIELT I SMÅ OG MELLOMSTORE KOMMUNER AT UTSKIFTINGENE GÅR TREGEST, MENS STORE KOMMUNER I STØRRE GRAD HAR KONTROLL - HVORFOR GÅR FORNYELSEN AV LEDNINGSNETTET SÅ TREGT? GOD VANNKVALITET OG PÅLITELIG FORSYNINGSSIKKERHET ER HELT AVGJØRENDE FORUTSETNINGER I VANNFORSYNINGEN Å OPPNÅ DETTE ER IKKE NOE PROBLEM MED SELVKOSTPRINSIPPET
FOR Å OPPNÅ DE ØNSKEDE MÅL MÅ FORBRUKERNE KREVE AT: LEDNINGSNETTET TIL BÅDE VANN OG AVLØP SKIFTES UT I TAKT MED RØRENES ANTATTE LEVEALDER: EKS: 50 ÅRS LEVETID INNBÆRER KONTINUERLIG UTSKIFTING AV 2 % AV NETTET ÅRLIG
Hva bør abonnentene akseptere av nivå på vann- og kloakkavgifter? HISTORIKK: FREM TIL 1990 BLE GEBYRENE SUBSIDIERT I LØPET AV 1990-ÅRENE TOK I BRUK SELVKOST ETTER 2000 ER GEBYRENE BLITT MELKEKU DERFOR MÅ HUSEIERNES LANDSFORBUND PASSE PÅ KOMMUNENE
EKSEMPLER PÅ JUKS: EN KOMMUNE TOK 50 % AV KOSTNADENE TIL DRIFT AV RÅDHUSET I VANNAVGIFTEN EN KOMMUNE SPRAKK PÅ KOSTNADENE TIL PARKERINGSHUS I FJELLET. DETTE BLE FORSØKT INNDEKKET I VANNAVGIFTEN EN KOMMUNE SPRAKK PÅ BYGGEKOSTNADENE TIL KOMMUNALE BOLIGER. DETTE BLE FORSØKT INNDEKKET I VANNAVGIFTEN
EN KOMMUNE TOK IKKE VAR-AVGIFTER AV KOMMUNALE BYGG OG ANLEGG, MEN FORDELTE ALLE KOSTNADENE PÅ PRIVATE BYGG EN KOMMUNE BLE TATT AV SIN EGEN KOMMUNEREVISJON FOR Å HA INNKREVET 500.000 KR. FOR MEGET I GEBYRER. OGSÅ ANDRE KOMMUNER HAR KREVET FOR MEGET OG HAR MÅTTET BETALE TILBAKE VED REDUSERT AVGIFT DE PÅFØLGENDE ÅR
NYERE EKSEMPLER: En kommune gikk over fra serieavskrivning til annuitetsavskrivning midt i avskrivningsperioden. Resultat: alt for mye penger inn i gebyrer. Saken endte i retten, men kommunen vant saken. En kommune som tar investeringer direkte over driften får dermed lavere gebyrer. Fylkesmannen mente dette var utenfor selvkostrammen. En kommune hadde underslag i vannverket. Hvem skal betale for dette?
Et interkommunalt vannverk kjøper og deretter selger ledningsnettet tilbake til en kommune. Ingen har full oversikt over økonomien i dette. Betaler kommunen for eget bruk av vann til for eksempel skøytebaner, svømmehaller mv med gebyrer, eller fordeles det på de andre abonnentene.
I DAG KONTROLLERER INGEN KOMMUNENES SELVKOSTBEREGNINGER! Andre monopolvirksomheter slik som netteiere derimot kontrolleres nøye av NVE Et kostnadsproblem at det er 1400 vannverk i Norge med bare 5 mill innbyggere Selvkost er bra, men stimulerer ikke kostnadseffektivitet Store kommuner billigst og har normalt best kvalitet. (Kvalifisert overvåking og økonomisk styring) Stordriftsfordeler særlig på renseanlegg og faste kostnader
SAMLET GEBYR FOR 2010 Gjennomsnitt: 10624 Høyeste verdi: Flå 17228 Gjennomsnittlig endring: 6,0 % Laveste verdi: Stavanger 5485 De 10 rimeligste kommunene (som har alle tjenestene) Sta va nger 5485 Klepp 6063 Sola 5571 Sa ndnes 6099 Trondheim 5794 Etne 6443 Ørsta 5919 O slo kommune 6485 Ka rmøy 5993 Sa ndøy 6511 De 10 dyreste kommunene Flå 17228 Gáivuotna Kåfjord 15919 Hof 16608 Nord-Aurda l 15562 Hurda l 16604 G ra nvin 15478 Våler (Østf.) 16223 Nordre La nd 15406 La rda l 16221 Ga ula r 15344
HVA BØR GJØRES VIDERE? MATTILSYNET BEHOLDER KONTROLL MED VANNKVALITETEN ALLE VANNVERK MÅ FORNYE LEDNINGSNETTET TILSTREKKELIG. RUNDT 1,5 TIL 2 % ÅRLIG ÅRLIGE VANNKONKURRANSER. KÅRE NORGES BESTE VANN? BRUK NORSK VANNS BENCHMARK SYSTEM SAMMENSLÅING OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID MÅ GJENNOMFØRES KOMMUNEREVISJON PÅLEGGES Å SJEKKE AT SELVKOST ER OVERHOLDT VURDERE INNTEKTSRAMMER A LA NETTLEIE?
DA FÅR VI GOD KVALITET OG GOD LEVERINGSSIKKERHET PÅ VANNET TIL RIKTIG PRIS Takk for oppmerksomheten