Hverdagsrehabilitering Stjørdal kommune Oktober 2014 Skatval / Åsenfjorden
Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med økt risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Rekruttering av arbeidskraft Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus Muskel og skjelettplager Diabetes/fedme KOLS, hjerte/kar Venstreforskyvning Tidlig innsats, rehabiliterende tankegang Helseperspektiv 2
Lokalt Stjørdal kommune aktivt for å finne løsninger for å møte fremtidens utfordringer i omsorgstjenestene DMS akuttplasser Frisklivssentral LM kurs UHT Velferdsteknologi - Bo lengre hjemme Helhetlig pasientforløp Hverdagsrehabilitering 3
Utfordring De eldre selv..tror ikke de kan forvente annet med alderdommen..har sviktende tro på at de selv kan gjøre noe for å bedre helsa si Samfunnet..har liten tro på forbedringspotensial hos den eldre..opptrer hjelpende i stedet for å se etter hva som kan trenes på. M. Zingmark (2013) 4
Sykdomsforløp Normalt funksjonsnivå? Nedsatt funksjonsnivå Rehabilitering 5
FRA «SALONGBORDSLIVET» TIL AKTIV I EGET LIV 6
Hverdagsrehabilitering Stjørdal kommune Fordeler i å tilby brukerne tjenester som leder til selvstendighet fremfor å gi tjenester som fører til at brukerne blir avhengig av andre for å klare sitt daglige liv 7
Prosess Politisk og administrativ målsetting Basert på kommunens behov Politisk og administrativ forankring støtte Samarbeid med UHT Tilstrekkelig budsjett og ressurser Tid til planlegning og informasjonsarbeid: 50 %, 7 mnd. Tilstrekkelig og riktig kompetanse Kultur for kunnskapsbasert praksis Endringsvilje Kompetanseoppbygning Rehabiliteringskompetanse Forvaltning Brukerinnflytelse 8
Sykepleier 90 % Hjemmetrenere: Omsorgsarbeier 100 % Hjelpepleier 90 % Fysioterapeut 60 % Ergoterapeut 100 % 9
Metode Tverrfaglig forpliktende teambasert modell («Frdericia») Arbeider ut i fra et kontor Fysisk nærhet til samarbeidspartnere Henvisning via Forvaltningskontor: vedtak. Tverrfaglig kartlegging: «hva er viktig for deg nå?» Individuell tiltaksplan - behovsstyrt Evaluering og korrigering av tiltaksplan Oppfølgning 10
Det er i de daglige aktivitetene vi kan gjøre størst forskjell 11
Tidlige erfaringer metode Inne i vår 4 uke: 12 pas henvist og kartlagt, 7 aktive brukere. 5 brukere ser vi etter halvtids evaluering har gode funksjonsforbedringer - redusert behov for bistand. Ansatte i teamet kjenner Halsen sone godt kan samarbeidslinjene Utfordringer: - Rekruttere rett pasienter til rett tid - Manglende rehabiliteringstilbud for de med mere spesifikke behov - Samarbeidslinjer brukere i andre soner 12
Tidlige erfaringer - prosess Avgjørende med god forankring og støtte fra - administrativ og politisk ledelse - forvaltning - enhetsledere - brukerorganisasjoner Det er behov for avsatt tid til planlegning før oppstart - Organisasjonskart - Rekrutteringsprosess - Fysisk tilholdssted, fremkomstmidler - Etablere nye samarbeidslinjer som ikke eksisterer - INFORMASJON 13
Veien videre Overføre kompetanse og samarbeide slik at andre aktører blir gode oppdagere Dokumentasjon hvordan dokumentere slik at informasjon er lett tilgjengelig for samarbeidsparter Evaluering av prosjektet metode og resultat - SOF Hverdagsmestring systematisk arbeid for implementering i alle enheter og avdelinger i etaten 14
Hverdagsrehabilitering Use it or loose it 7 15
Les mer.. http://www.fysio.no/nff/fysio/fag/samhandlingsreformen http://www.netf.no/ergoterapeutene/vimener/paavirkningsarbeid/hverdagsrehabilitering https://www.sykepleierforbundet.no/vis-artikkel/899291/nytt-fra-prosjekt- Hverdagsrehabilitering http://www.ks.no/tema/innovasjon-og-forskning/innovasjon/tilbake-i-eget-liv/ Egen gruppe på Facebook: Hverdagsrehabilitering * Hanne Tuntland/Nils Erik Ness: Hverdagsrehabilitering 2014 * KS rapport: Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Juni 2014 * NFF- NEF- NSF: Rapport fra 2012