NASJONALT PROFESJONSRÅD, BVS -UTDANNINGENE REFERAT FRA MØTE 24. APRIL 2015 TID: 10.00-15.30 STED: Scandic Oslo Airport, GARDERMOEN 10.00-12.00 Fellesmøte barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag, vernepleie (BSVutdanningene) Tilstede: Knut Simonsen, Olbjørg Skutle, Gunnlaug Miljeteig, Ingunn Barmen Tyssnes, Inge Kvaran, Anne Thronsen, Nils-Petter Karlsson, Jan Einar Flø, Gerd Skjong, Hallgerd Conradi, Kathrine Haugland Martinsen, Inger Otterholm, Anita Gjermestad, Egil Lyberg, Kari Baardseth, Anne-Kristin Martinsen, Astrid Smedsrud Johansen, Rita Øymo Solbakk, Unn Christin Håvie, Liv R. Roland, Marit Godeseter, Trond Bergsvendsen, Hege Jordet, Kristin Gardli, Karen Engeland, Vigdis Reisæter, Brit Hauger, May-Brit Viola Hansen, Roar Sundby, Anita Berg, Per Inge Langeng, Kirsti Koppen, Jens Nærbø, Anders Johan W. Andersen, Ole Martin Hitland, Merete Tunestveit, Marit Hoff, Terje Grøndahl, Elisabeth Olafsen, Nils Bekkevold, Hans Petter Iversen, Olivia C. Salles, Anel Sadzak, Marianne Solberg Johansen, Ingunn Studsrød, Jorunn Vindegg, Øystein Henriksen, Eva Berthling Herberg, Thonette Mykling, Irmelin S. Tjelflaat Sak 1-15 Praksisprosjektet. Orientering fra de tre praksisgruppene BSV Egil Lyberg, profesjonsråd barnevern. Har hittil hatt ett møte, og det skal være ett møte til. Det er foretatt en kartlegging som viser at det er store forskjeller på barnevernspedagogutdanningene rundt i landet. Stikkord: omfang, antall praksisperioder, tidspunkt i studiet, hvordan TPS må synliggjøres i praksis, praksis i forbyggende arbeid, institusjoner, barnevernstjeneste? matche student/veileder og kvalitetssikring av veiledning som gis. Gerd Skjong, sosialt arbeid/sosionomutdanning. Mye av de samme temaene som over. TPS inn i praksis. Positivt om alle studenter har en praksisperiode i 1. linjetjenesten. Ingen representant fra vernepleie. Sak 2-15 Orientering fra medlem i prosjektgruppa, Dekan Dag Jenssen HiOA UHR-prosjektet «Felles Innhold i helse -og sosialarbeiderutdanning». Utvalget er nedsatt for å styrke samarbeidet og helhetstenkning i helse og sosialarbeiderutdanningene.
Rapporten skal ferdigstilles 29.mai. Power Point presentasjon som vedlegg. Vedlegg 1 Sak 3-15 UHR - Prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Problemstillinger fra fase 1 og forslag til videre arbeid - Innledninger fra lederne i profesjonsrådene Jorunn Vindegg og Eva Berthling Herbergs Power Point som vedlegg. Vedlegg 2 og vedlegg 3. Laila Luteberget innlegg ettersendes. Innleggene ble etterfulgt av spørsmål/innlegg fra plenum. Saken ble tatt videre til de separate profesjonsrådmøtene. 13.00 15.30 Separat møte profesjonsråd for utdanning og forskning barnevern Tilstede: Eva Berthling Herberg, Rita Øymo Solbakk, Erik Sørensen, Merete Tunestveit, Hege Jordet, Egil Lyberg, Ingunn Stubsrød, Roar Sundby, Inge Kvaran, Unn Christin Håvie, Trond Bergsvendsen, Jan Einar Flø, Nils-Petter Karlsson, Observatører: Irmelin S. Tjelflaat (FO) og Marit Hoff (NOBO) Sak 5-15 Sak 6-15 Godkjenning av referat fra sist møte Referat fra forrige møte godkjent med 2 små endringer: To navn må rettes opp. Studentrepresentanten heter Mari Koen, og Unn Christin Håvie sitt navn var feilskrevet. Kort diskusjon om en eller to- tre sosialarbeiderutdanninger. Forslag om uttalelse/ notat om rapport fra UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Prosjektgruppens rapport fra fase 1. Utfra innlegg og diskusjon lager AU et notat som sendes UHR- SAK. Forslag om at Evas innlegg brukes som innspill til UHR-SAK. Følgende kommentarer ble gitt fra plenum og ønskes tatt med i notatet. -Må også inkludere oppvekstarenaer som skole og barnehage -Vektlegge barnets stemme. -Viktig å ha en egen utdanning rettet mot usatte barn. -Sammenslåtte utdanninger vil ikke kunne inneholde godt nok med spesifikk kunnskap for barnevernet. Vedtak: Med bakgrunn i Evas innlegg og kommentarer fremkommet her på møtet vil AU utarbeider notatet. Sak 7-15 Bruk av vurderingsformer og karakterer i barnevernspedagogutdanningene. Innlegg fra arbeidsgruppe ved: Hege Jordet og Ingunn Studsrød
Diskusjon Profesjonsrådsmedlemmene tar notatet med til sine enheter og diskuterer og gir tilbakemelding til arbeidsgruppa. Innspill fra plenum: -FO- studentene ønsker automatisk begrunnelse for alle besvarelser. -Viktig med gode eksamensoppgaver og gode vurderingskriterier. -Ekstern sensorer og begrunnelser til alle er kostnadskrevende. -Bestått/ikke bestått: medisinstudiet har bare denne karakteren. Det samme har Universitetet i Lund (Se). Alle med bestått er da kvalifisert for opptak på master. -Skikkethet må mye tydeligere frem som en type vurdering. -Vurderingsordning for aktivitetsfag, kommunikasjonsferdigheter etc. bør utredes særlig. - Det anbefales at utdanningene utveksler eksterne sensorer Sak 8-15 Kunnskapsdeling: Innlegg ved studieleder Trond Bergsvendsen (HiL) TPS-undervisningsopplegg for BSV studenter http://hil.no/content/view/full/48357/language/nor-no Barnevernspedagogstudenter, sosionomstudenter og vernepleierstudenter til sammen ca. 210 studenter har et felles undervisningsopplegg i 7-8 uker våren før bacheloroppgaven. De deles i smågrupper og 7 lærere har hver sin storgruppe (flere smågrupper samlet). Mange samarbeidsparter fra praksisfeltet bidrar. Kurset krever særlig stor logistikk. De har blant annet en Bli-kjent-oppgave: Hva er egen og andres kompetanse. Neste år lages et obligatorisk pensum (kompendium). Flere oppgaver underveis. Skisse, videosnutt, sluttprodukt/rapport + muntlig eksamen i gruppe. Bearbeidede studentevalueringer foreligger ikke enda. Lærer «evaluering»: Litt for tett. Gode erfaringer med å jobbe på tvers. Fint at studentene har med seg praksiserfaringer. Tidkrevende med tett oppfølging. Prosjektet er eget emne. Sak 9-15 Sak 10-15 Møteplan for høsten: Fagspesifikk møte: Barnevern: 3. september. Fellesmøte BSV: 28.oktober Eventuelt Ingen saker til eventuelt
UHR-prosjekt Felles innhold i helse- og sosialutdanning
Bakgrunn: Meld. St. 13 2011-12. For å sikre at grunnutdanningene gir kandidatene en solid faglig kunnskapsplattform og forbereder dem på den tverrprofesjonelle yrkesutøvelsen I tjenestene, vil Kunnskapsdepartementet "(...) innføre et nytt felles innhold i alle de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene (ny forskrift) Formålet med dette er.. å sikre at kandidatene har nødvendige kunnskaper om helheten i helse- og velferdstjenestene, lov- og regelverk og viktige samfunnsutfordringer, samt generell kompetanse som gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, evne til å ta i bruk velferdsteknologi og evne til kritisk og etisk refleksjon.
Områder som bør styrkes: -Tverrprofesjonelt samarbeid -Kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av rammene fortjenesteutøvelsen -Kompetanse i å arbeide med personer med sammensatte behov dobbel identitet der kandidatene ser på seg selv ikke bare som utøvere av sin egen profesjon, men som en del av et større velferdssystem der ulike profesjoner til sammen besitter nødvendig kompetanse
-temaer delvis identisk for alle og dels felles temaer der innfallsvinkelen vil være ulik avhengig av hvilken utdanning en har valgt -TPS: trygg på egen rolle gjennom samarbeid
Oppdrag: foreslå hva som skal være felles innhold og hvordan tverrprofesjonell samarbeidslæring kan integreres i helse- og sosialfagutdanningene
Oppdrag Identifisere hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som kandidatene skal ha som felles sluttkompetanse, uavhengig av profesjonsutdanning Utarbeide et forslag til læringsutbyttebeskrivelser på nasjonalt nivå for en felles velferdsfaglig kunnskapsplattform, inkludert innpassing av tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS).
Kompetanseområder Etikk og en verdiforankret praksis Relasjons- og kommunikasjonskompetanse Kulturkompetanse Helse- og sosialpolitisk innsikt og systemforståelse Kunnskap om folkehelsearbeid og arbeidsinkludering Tverrprofesjonell kompetanse Kompetanse til å gjenkjenne og respondere på symptomer på sosiale og helsemessige risikofaktorer Kunnskapsbasert praksis Innovasjons- og endringskompetanse
7. AUGUST 2015 UHR-prosjektet sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Problemstillinger fra fase 1 og prosjektgruppas forslag til videre arbeid Innspill til møte i felles profesjonsråd 24.4.2015 Jorunn Vindegg
Utgangspunkt Etterspørsel etter mer og bedre sosialfaglig kompetanse i alle deler av helseog velferdstjenestene i møte med mennesker med sammensatte behov og bistand over tid Kan møtes gjennom identifisering og styrking av sosialfaglige felleselementer i BSV-utdanningene 07.08.2015
Arbeidsgruppenes bidrag Problemstillingen ble til dels avvist fra ansatte/arbeidsgruppene i utdanningene og fra fagorganisasjonen Det komplementære framheves som en styrke og en forutsetning for å møte behovene i feltet 07.08.2015
Forskningens bidrag Praksisrelevans og kompetansebehov. Vurderinger av BSV-utdanningene, av Lars Inge Terum og Kjersti Nesje Utdanninger og kompetansebehov. En analyse av BSV-utdanningenes historie siden 1970, av Jan Messel Sosialfaglig kompetanse. En analyse av arbeidsrapporter fra de UH-ledete arbeidsgruppene i BSV-prosjektets fase 1, av Erik C. Gundersen Studieprogrammene. En beskrivelse og analyse av fagplaner og pensum mv. ved BSV-utdanningene, av Peter F. Hougaard 07.08.2015
Prosjektgruppas syn Raske endringer i innhold, organisering og styring av velferdsstatens tjenester Forutsetter yrkesutøvere/kandidater som kan bruke fagligheten sin på nye måter, i nye settinger og innad og på tvers av tjenester, sektorer og nivåer dvs: mestre tverrfaglig og tverrsektoriell kommunikasjon og samarbeid om bistand til personer og grupper med sammensatte behov 07.08.2015
Forhold til videre utforskning (prosjektgruppa) De sosialfaglige profesjonenes rolle og funksjon i helse- og velferdstjenestene, løsning av oppgaver og etterspørsel etter sosialfaglig kompetanse. Flere andre yrkesgrupper bidrar til den fler- og tverrfaglige kompetansen En mer mangfoldig og praksisnær spesialisering på videreutdanning og masternivå En mer differensiert stillingsstruktur og tydeligere samsvar mellom typer oppgaver og utdannignsnivå 07.08.2015
Nasjonalt personellbilde Personell- og kompetansesituasjonen i helseog omsorgstjenestene https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/915/nasjonaltpersonellbilde-personell-og-kompetansesituasjonen-i-helse-ogomsorgstjenestene-is-2248.pdf 07.08.2015
Problemstillinger til diskusjon Hva skal til for å styrke sosialfagene/sosialfagutdanningene? Hva skal til for at utdanningene vurderes som fleksibel og yrkesrelevant? 07.08.2015
07.08.2015 Status
07.08.2015
07.08.2015
07.08.2015
07.08.2015
UHR - Prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene. Problemstillinger fra fase 1 og forslag til videre arbeid. Prosjektet Sosialfaglig kompetanse og Bsv utdanningene er et av flere prosjekter som er en oppfølging av St.melding 13. Der står det tydelig: regjeringen vil styrke den samlede sosialfaglige kompetansen gjennom videreutvikling av dagens tre hoved-utdanninger, barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. Det profesjonsspesifikke og den felles sosialfaglige kompetanse skal videreutvikles i tråd med kompetansebehovene i helse og velferdstjenestene. Det er umulig. Oppgavene i yrkesfeltene er svært sammensatte, de er brede i sin form og alle oppgaver må løses utfra et helhetsperspektiv. Det blir hevdet at stillingsutlysningene fra vårt arbeidsfelt viser at praksisfeltet bryr seg mindre om de får en barnevernspedagog eller en sosionom, fordi de etterspørres ikke spesifikt. Vernepleiere etterspørres tydeligere i utlysningstekster. Betyr dette at tjenestene etterspør en tverrprofesjonell kompetanse framfor en spesialkompetanse på bachelorgrad? Andre innspill til utdanningene gir andre signaler. Noen mener at en spisskompetanse er lettere å få hvis man får enda bredere sosialfaglige grunnutdanninger.
Da kan meget brede grunnutdanninger ha en rekke temaer som lettere kan suppleres med en rekke studieretninger. Utfra fordypningsområder må det da selvfølgelig bygges på med videreutdanninger kanskje koblet tett opp mot etatene, slik at det nesten blir etatsutdanninger. Og etter en spissrettet videreutdanning kan en bygge videre, i en 3+1+1 modell slik at det til slutt blir en masterutdanning. Her skal den analytiske kunnskapen sette et kvalitetsstempel på den sosialfaglige kunnskap og kompetanse som da er utviklet. Jeg spissformulerer meg, men deler av den sosialfaglige rapporten kan gi slike oppfatninger. Jeg mener at en slik bred grunnutdanninger med påbygging av spisskompetanse utfra fagfeltets behov kan komme til å svekke kvaliteten på sosialarbeiderutdanningene. Barnevernspedagogutdanningen er både en generalistutdanning og en utdanning med mer spisskompetanse. Den er bred på den måten at den retter seg mot utsatte barn og unge i samfunnet. Det betyr at den retter seg ikke mot bestemte etater, selv om mange barnevernspedagoger nå får jobber i barneverntjenestene og institusjonene. I profesjonsrådet for utdanning og forskning innen barnevern sitt arbeidsutvalg er det to barnevernspedagoger og tre sosionomer. De har gitt innspill til dette innlegget. Det blir understreket at barnevernets arbeidsfeltet er et felt med mange etiske dilemmaer som må løses. Den komplekse problematikken på barnevernfeltet har blitt stadig tydeligere, og med dette øker kravene til relevant fagkunnskap. På
bachelor i barnevern er det vanskelig å få plass til det mangfold av temaer som utdanningen bør behandle. De mener at dette nok også gjelder sosionom og vernepleierutdanningen. Barnevern er et eget arbeidsfelt med en egen lov- et eget departement- BLD- og et eget direktorat: Buf-dir. Etter vår mening kan ikke en bred sosialarbeiderutdanning favne alle områdene som en kvalifisert person til barnevernets yrkesfelt trenger. En utdanning til barnevernet må gi dybdekunnskap om utsatte barn/unge og deres familier i et samfunnsmessig perspektiv. Barnevernevernspedagogutdanningen er basert på to perspektiver: 1: Barneperspektivet som handler om kunnskap om barns behov, utvikling og oppvekst 2: Barnets perspektiv som tydelig skal rette seg mot barnets egen stemme. Sosialpedagogikk er faget som skal fremme en helhetlig forståelse av barn og unges oppvekstbetingelser og hva som hemmer og særlig hva som kan fremme barns oppvekstvilkår. I dette inngår aktivitetsfag som blant annet skal gi konkret læring av aktiviteter som grunnlag for relasjonsbygging mellom voksne og barn. Det betyr at barnevernspedagogen må ha kunnskap fra mange ulike fagområder som skal gi en sosialpedagogisk og sosialfagligkompetanse hvor barneperspektivet og barnets perspektiv er en grunnsten.
Barnekonvensjonen pålegger oss å se alle offentlige handlinger fra et barneperspektiv og da må det være en særskilt utdanning som går fra barnet og utover til det samfunnsmessige perspektiv. Med et utgangspunkt i barnet er det en perspektivforskjell vi er pålagt og den nye grunnlovsbestemmelsen som ble vedtatt i mai 2014 retter seg også tydelig mot dette. Og nå kanskje også en ny barnevernslov som er rettighetsbasert. Vi sier ofte at det sosiale blir borte- det er fortiden bare snakk om helse. Som dere vet sitter vi tre profesjonsrådsledere i Nasjonalt Fagstrategisk Enhet for - Helse og Sosial (NFE-HS). Der har vi flere ganger påpekt fravær av det sosiale perspektivet. Jeg spør meg selv ofte hvorfor er det slik at det rettes så stor oppmerksomhet mot de tre BSV utdanningene når det gjelder sammenslåing? Helsefremmende er også et begrep som utfordrer samarbeid mellom profesjonene. Men i helseutdanningene utløser ikke dette et spørsmål om sammenslåing. Hvis barnevernspedagogutdanningen blir borte tror jeg også at andre utdanningsområder vil spesialisere seg i barnevern. På lærerutdanningene kan det bli i en pedagogisk utdanning mot barnevernet og i sykepleierutdanningene med et hav av spesialiseringene fra før av vil barnevern som spesialistområde bare bli et fint tilskudd. I det siste har jo nettopp samarbeid mellom barnevernet og helsesektoren vært satt i fokus. Samarbeid mellom etater har en tendens til
å bli koblet sammen med et behov for sammenslåing av utdanninger. Jeg har større tro på at samarbeid mellom utdanninger som kan styrke de tverretatlige og tverrprofesjonelle elementene i utdanningene må styrkes. Jeg er meget tilfreds med at det tverrprofesjonelle er en sentral del av sosialfagprosjektet Hvis jeg skal finne argumenter for en utdanning måtte det være fra et utdanningsmessige ståsted ikke fra brukergruppen- eller arbeidskompleksitetens ståsted. Å drifte en utdanning blir mye mer effektivt- og det vil antagelig være kostnadsbesparende. Men behovene for spisskompetanse vil jo øke proporsjonalt med bredden en utdanning får. For sosialt arbeid er pr i dag et meget stort arbeidsfelt som utdanningen skal kvalifisere til, både eldreomsorgen, rus, nav og barnevern for å nevne noen store arbeidsfelt. Hvis feltet har behov for å få kvalifiserte bachelorkandidater vil de etter mitt syn ikke få det med en enda bredere grunnutdanningen i hvert fall ikke i barnevernets felt. Vi gå også gå til nabolandene- Sverige- Danmark. For å få stilling i barnevernet kreves det der mer og mer tilleggsutdanninger. Innspill fra Au sier også at hvis det skal bli en felles utdanning og at den skal kvalifisere til barnevernsfaglig arbeid må det bli i et femårig løp. I stedet for sammenslåing vil jeg fremme ordet samarbeid et samarbeid hvor BSV utdanningene heier på hverandre, heier på at vi på ulike måter er kompetente og gode på å
prøve å løse de komplekse problemene som vårt arbeidsfelt er fullt av.