Utdanningsprogrammer som gir kompetanse til nytte for brukerne
|
|
- Ruben Aase
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Søknad om SAK-midler 2014 til pilotprosjektet Utdanningsprogrammer som gir kompetanse til nytte for brukerne Høyskolen i Telemark søker sammen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Oslo og Akershus og Lillehammer om midler til utviklingsarbeidet Mitt Liv Høyskole. BarnevernsProffer og Forandringsfabrikken blir samarbeidspartnere i prosjektet. Søkerinstitusjon: Høyskolen i Telemark Prosjektbeskrivelsen er utviklet i samarbeid med Forandringsfabrikken Stiftelse Samarbeidende institusjoner: Høyskolen i Sør-Trøndelag, Høyskolen i Oslo og Akershus, Høyskolen på Lillehammer, Barnevernsproffer (unge i barnevernet) og Forandringsfabrikken Stiftelse Kontaktpersoner med kontaktinfo: Ramona Lorentsen studieleder barnevern HiT Ramona.lorentsen@hit.no; tlf Roar Sundby studieleder barnevern HiST Roar.sundby@hist.no; tlf Eva Berthling Herberg studieleder barnevern HiOA Eva.Berthling-Herberg@hioa.no; tlf Camilla Bennin studieleder HiL Camilla.Bennin@hil.no tlf Marit Sanner - Forandringsfabrikken marit@forandringsfabrikken.no; tlf Deltakere til prosjektgruppa HiT: flerkulturelt barnevern, vernepleier inviteres med HiOA: barnevernsstudiet og sosionomstudiet, vernepleier inviteres med HiST: barnevernsstudiet og sosionomstudiet, vernepleier inviteres med HiL: barnevernsstudiet, sosionom og vernepleier inviteres med Barnevernsledere i kommuner knyttet til utviklingsarbeidet Mitt Liv Prosjektleder og en prosjektarbeider fra Forandringsfabrikken Problemstillinger for prosjektet Hvordan kan utdanningene utvikle sine utdanningsprogrammer slik at studentene bedre kan få en brukerrettet kompetanse? Hvordan kan man inkludere kompetansen fra møtet mellom praksisfelt og brukere i utviklingsarbeidet Mitt Liv? 1
2 Hvordan kan de ulike utdanningene og utdanningsinstitusjonene samarbeide om å finne gode, relevante faglige felleselementer? Bakgrunn Mange av grunnutdanningene på barnevern, har de siste årene i sterkere grad vektlagt en opplæring bygd på brukernes erfaringer og råd til tjenesten. Dette er fra myndighetene signalisert som en grunnleggende verdi for norsk barnevern. Også i andre velferdstjenester vektlegges denne dimensjonen stadig sterkere. Utdrag fra stortingsmelding 13, Utdanning for velferd, fra 4.3 Kunnskapsgrunnlag, Felles innhold:.. Studentene skal forberedes på å arbeide brukerrettet og lære prosesser som legger til rette for å styrke mestring, egenomsorg og funksjonsevne hos dem de senere vil møte i arbeidet. Ikke minst skal det felles innholdet i utdanningene bidra til å nå målet om en «dobbel identitet» der kandidatene ser på seg selv ikke bare som utøvere av sin egen profesjon, men som del av et større velferdssystem der ulike profesjoner til sammen besitter nødvendig kompetanse. - S 3: «dobbel identititet «: En aktiv brukerkompetanse kan være et eksempel på en felles identitet for de ulike profesjonene. Fra Prop 106 L ( ): Barns rett til å bli hørt er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barnevernloven 6-3. Bestemmelsen i barnevernloven og barnekonvensjonen om barnets rett til å bli hørt og til deltakelse i egen saksbehandling blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i barnevernet. Tilsynet har vist flere eksempler på at barnevernet ikke har hatt egne samtaler med barn og det mangler ofte dokumentasjon på hvorfor barnevernet ikke har snakket med barnet eller hva barnet har sagt i samtaler. Å snakke med barn i rammer som oppleves trygge og gode for dem, er avgjørende for å sikre god kvalitet fra barnevernet starter en undersøkelse og til hjelpen avsluttes. Ikke alle ansatte har den kompetansen som skal til for å komme i kontakt med og snakke med barn på barnets egne premisser. For at barnevernet skal oppnå kvalitetsmål nr. 3 (se kapittel 6) om å involvere barn, må ansatte ha nødvendig kompetanse. Dette er derfor et område departementet vil rette oppmerksomheten mot i tiden framover. I Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis signaliserer Regjeringen at barnevernpedagogutdanningen bør videreutvikles med utgangspunkt i anbefalingene i NOU 2009: 8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Regjeringen signaliserer videre følgende om hvordan utdanningene kan videreutvikles slik at de møter praksisfeltets behov, blant annet ved at helse- og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene. I Prop 106 L ( ) stortingsmeldingsdelen står det: Ansatte i barnevernet må få mulighet til å formidle sine kompetansebehov til utdanningene, og samtidig kunne gi innspill til forskningen om hva de trenger mer kunnskap om. Utdanningene må formulere sine kompetansemål ut fra kompetansebehovene i praksisfeltet, og sørge for at nyutdannede får kompetanse som bygger på oppdatert forskning. 2
3 Tross en øredøvende enighet om verdien av å gi mer hjelp på brukernes premisser, går mange av endringene i praksisfeltet langsomt. Det er et urovekkende gap mellom intensjonen i lovverket, blant annet nå forsterket gjennom endringene i barnevernsloven og med nye prinsipper i barnevernet, og praksis. Barnevernsproffene og Mitt Liv Innspill til barnevernet: Forandringsfabrikken (FF) har lang erfaring med å løfte råd fra barn og unge som lever i barnevernet nå, til kommunale og nasjonale myndigheter. FF samarbeider årlig med unge i barnevernet, i alderen år. De kalles BarnevernsProffer. Proffene har de siste årene vært hyppig brukt som rådgivere for politisk ledelse og fagfolk i Barne og likestillingsdepartementet og på Stortinget. De har også delt erfaringer og gitt råd til kommunalt og statlig barnevern, organisasjoner og institusjoner - og for barnevernsutdanningene. Målet er å bidra til et barnevern som drives i samsvar med det barn og unge opplever er hjelpsomt og effektivt. Små piloter på utdanningene: BarnevernsProffene har de siste årene besøkt flere av høyskolene der det fins grunnutdanninger innenfor sosialt arbeid: Alta, Tromsø, Bodø, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Sogndal, Oslo og Akershus, Lillehammer, Østfold og Agder. Sammen med Forandringsfabrikken har de bidratt i undervisning på grunnleggende temaer som verdier i hjelpesystemene, begrepsbruk, metodikk/arbeidsmåter eller på ulike deler av barnevernets eller andre hjelpesystemers oppgaver. Møtet mellom Barnevernsproffer og studenter på grunnutdanningene har vært svært spennende. Det har ofte vært sterke møter, med svært gode tilbakemeldinger fra studentene. Hovedtilbakemeldingene har vært at dette er innhold som er svært viktig og grunnleggende i studiet og at mye av det handler om elementer som ikke står beskrevet i lærebøkene. En del av det proffene formidler, utfordrer begrepet profesjonalitet. Proffene ber nå om å få en viktigere stemme i å utforme morgendagens profesjonalitet. I avslutningen av undervisningsdager som proffene har hatt på grunnutdanningene, blir det alltid uttrykt ønsker om at denne typen undervisning bør systematiseres på studiene. Disse møtene med virkeligheten beskrives av en del av studentene, som blant den viktigste undervisningen de har hatt. Soleklar marsjordre fra barn og unge i barnevernet Marsjordren fra barn og unge i norsk barnevern er soleklar; Viktige endringer er ønsket, både i holdninger og i rutiner og systemer. For å få til dette, trengs det kompetanseheving og et sterkere fokus på de verdiene barn og unge mener er grunnleggende for velferdstjenestene. Om brukerne i større blir reelle samarbeidspartnere, vil det gjøre barnevernet og andre velferdstjenester mer treffsikre og effektive. Mitt Liv et viktig utviklingsarbeid med praksisfeltet Med utgangspunkt i marsjordren fra de unge, ble Mitt Liv initiert høsten Her utvikles og utprøves nye arbeidsmåter og rutiner for hvordan velferdstjenestene på gode måter kan samarbeide med brukerne. 15 tjenester 3
4 deltar. Dette er store, små og interkommunale barnevernstjenester - fra Harstad og Vesterålen i nord til Kristiansand i sør. De er valgt ut på bakgrunn av innspill fra Fylkesmenn, KS og Norsk Barnevernlederorganisasjon Sammen med BarnevernsProffer arbeider de fram måter velferdstjenestene kan møte barn og unge på. De unge som deltar har også erfaring fra NAV, psykisk helsevern, forebyggende tjenester innen psykisk helsefeltet og fra institusjoner. Forandringsfabrikken er prosjektdrivere, i samarbeid med KS. Utdanningsinstitusjoner, Bufetat og Fylkesmenn kan hente erfaringer fra utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i dagens praksis i kommunebarnevernet. I hver av tjenestene utvikles arbeidsmåter, rutiner og systemendringer som barnevernledere, saksbehandlere og unge i barnevernet opplever som effektfulle og respektfulle. Dette vil samles til en oversikt over god praksis. Det vil gi ny kunnskap til norsk barnevern spesielt og til velferdstjenestene generelt. Det vil også bidra til implementering av endringer i barnevernsloven som handler om brukermedvirkning. Mitt Liv vil sterkt bidra til å virkeliggjøre endringene i barnevernloven, gjennom å implementere barn og unges innflytelse som grunnverdi og gjennomgående arbeidsmåte i norsk barnevern. Arbeidet vil gjøre barn og unge til aktører i eget liv og vil bidra til økt opplevelse av mestring. Dette vil også kunne virke forebyggende med tanke på klientifisering. Prosjektet er et nybrottsarbeid. Så langt vi vet, er dette nytt også i europeisk sammenheng. Erfaringene fra Barnevernsproffenes arbeid og den piloteringen som her er gjort sammen med erfaringer og kunnskapen som utvikles i Mitt Liv, vil sterkt kunne bidra i utviklingen av utdanningsprogrammer med bedre brukerrettet kompetanse. Her fins og mange erfaringer som de ulike utdanningene og utdanningsinstitusjonene kan ha som utgangspunkt for samarbeid for å finne gode, relevante faglige felleselementer, i utdanninger som gir studentene god brukerrettet kompetanse. Mål for prosjektet Utvikle faglige felleselementer, bygd på svarene fra brukere og praksisfelt. Disse elementene vil ta utgangspunkt i de forsterkede føringene i barnevernsloven, om barn og unges rett til medvirkning i alt samarbeidet med barnevernet. Utvikle tverrprofesjonelle undervisningselementer, av stor betydning på alle de sosialfaglige studiene som et viktig pilotarbeid. Gjennomgå og evaluere eksisterende emner som går igjen på de ulike studiene og som har brukermedvirkning i sentrum Om ideen Brukerkompetanse vil bli del av undervisningen og prøves ut systematisk. Dette kan også være undervisning på tvers av profesjonsutdanningene, knyttet til fellestema. Hvordan sikre velferdstjenester som samarbeider med brukerne, vil være den grunnleggende utfordringen i denne utviklingen. I begrepet brukermedvrikning inkluderes da: 4
5 1. brukernes rett til informasjon 2. brukerne mulighet til å få beskrive virkeligheten sin i trygge rammer 3. brukernes rett til innflytelse 4. brukernes rett til å bidra i det som skriftliggjøres og dokumenteres 5. brukernes mulighet til å gi tilbakemelding til sin saksbehandler og til tjenestene Samarbeid mellom grunnutdanningene på en institusjon: Faglig felleskompetanse kan utvikles i samarbeid mellom brukerne, praksisfeltet og en utdanningsinstitusjon, vil systematiseres av utdanningene i samarbeid Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene: Det vil og utvikles og prøves ut faglige nettverk mellom utdanningsinstitusjonene, med utgangspunkt i grunninnholdet i brukermedvirkning, det vil gi erfaringsutveksling, læring og modellbygging. Barnevernsstudiene vil være utgangspunkt for pilotarbeidet på hvert av studiestedene. Sosionom- og vernepleierstudiene har meldt sin interesse og er invitert med som samarbeidspart. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene vil vektlegges. Et mål vil også være å samordne forskningsinnsats på tvers av programmer og utdanningsinstitusjoner. Resultatmål Inkludere erfaringer og råd fra brukere i undervisningen Forandringsfabrikken har de siste fem årene lyttet til barn og unge som får hjelp i barnevernet nå, dette er Barnevernsproffene. Erfaringene og rådene fra dem er systematisert og oppsummert og presenteres av de unge selv. Dette er viktige konkrete svar og råd til velferdstjenestene om hvilken hjelp som er god hjelp, hva som ikke hjelper, hva som etter deres erfaring er god profesjonsutøvelse og hvordan tiltak må utformes for at de skal ha god kvalitet. Dette vil inkluderes i undervisningen, systematisk på de ulike utdanningsinstitusjonene. Inkludere kunnskap fra praksisfeltet i undervisningen Praksiserfaringer og arbeidsmåter fra utviklingsarbeidet Mitt Liv i kommunene, kan presenteres og diskuteres på utdanningene. Dette vil være relevant både for barnevern, sosionom og vernepleierstudiet. Dette vil være nybrottsarbeid, godt utprøvd i minimum fem barnevernstjenester. Dialog mellom utdanningene, brukerne og praksisfeltet Dialoger mellom ansatte fra ulike utdanninger, unge proffer og praksisfeltet vil gjennomføres, tilrettelagt av Forandringsfabrikken. Dialogene vil være for erfaringsutveksling og for å få frem viktige innspill til best mulig tilrettelegging for at intensjonene i lovverket virkeliggjøres i studiene. Dialogene vil også kunne bidra til undervisning på tvers av utdanningene, knyttet til fellestema. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene Bygd på erfaringene fra hver av utdanningsinstitusjonene, etableres dialoger mellom institusjonene, for at erfaringer for hva som av studentene og proffene oppleves som et godt innhold for barns medvirkning, utveksles. 5
6 Organisering Aktørene i arbeidet vil være: Høyskolene: i Telemark, Oslo og Akershus, Sør-Trøndelag, Lillehammer Mitt Liv barnevernstjenester knyttet til hvert av studiestedene 2-3 deltakerkommuner i Mitt Liv bidrar knyttet til hver høyskole Forandringsfabrikken og BarnevernsProffene Forandringsfabrikken vil bidra med å tilrettelegge for at BarnevernsProffene bidrar på studiene, i tett samarbeid med hver av utdanningene og hver av utdanningsinstitusjonene. Forandringsfabrikken vil og kunne bidra i tilrettelegging av dialoger mellom utdanningene, brukere og praksisfelt på en utdanningsinstitusjon og mellom utdanningsinstitusjonene. Plan for gjennomføring Vår 2014 Etablere samarbeid på hvert studiested, der to eller tre av utdanningene deltar. Høyskoleansatte, barnevernsansatte i Mitt Liv kommunene og Forandringsfabrikken blir del av dette samarbeidet. BarnevernsProffene bidrar på etterspørsel. Forandringsfabrikken tilrettelegger arbeidet etter ønske fra høyskolen. Unge proffer med erfaring fra ulike hjelpesystemer, bidrar på de av utdanningene som deltar i arbeidet på hver høyskole. Innhenting av systematisk tilbakemelding fra studentene. Barns medvirkning og profesjonsutøvelse er grunnelementer i dette. Opplegget justeres etter tilbakemelding fra ansatte og studenter. Plan for hvordan BarnevernsProffene kan bidra i undervisninga, utarbeides på hvert studiested. Her tas bruk i erfaringer fra pilotene som er gjort tidligere, der proffene har deltatt. Erfaringer fra Mitt Liv kommunene tilbys som del av undervisning. Verdidiskusjoner, metodeutvikling og erfaringer fra utvikling og utprøving inkluderes i dette. Plan for hvordan disse erfaringene systematisk kan tas i bruk på studiene, utarbeides. Samarbeid mellom de fire studiestedene etableres Høst 2014 Proffene bidrar i undervisning på utdanningene på alle de fire utdanningsinstitusjonene, etter planen som er satt opp. Erfainger formidles og opplegget justeres Erfaringer fra Mitt Liv blir del av undervisning, i dialog mellom Barnevernsproffer og praksisfeltet, etter ønske fra utdanningene og utdanningsinstitusjonene. Opplegget justeres etter hvert Dialoger mellom ansatte fra ulike utdanninger, unge proffer og praksisfeltet vil gjennomføres, tilrettelagt av Forandringsfabrikken. Dialoger mellom institusjonene etableres, for at erfaringer for hva som av studentene og proffene oppleves som et godt innhold for barns medvirkning, utveksles. Materiell utvikles fra erfaringene, til bruk på andre skoler 6
7 Erfaringer fra arbeidet oppsummeres, for å kunne formidles til andre utdanningsinstitusjoner 7
8 Budsjett Mitt Liv Høyskole Lønnsutgifter til høyskoleansatte ( x 4 skoler) ,- Administrasjon ,- Lønnsutgifter Forandringsfabrikken ,- Lønnskostnader BVproffer ,- Reiseutgifter til høyskoleansatte, barnevernsansatte, BarnevernsProffer og Forandringsfabrikken ,- Materiell (film og trykksaker) ,- Totalt ,- Egeninnsatsen er ikke synliggjort i budsjettet. Utdanningsinstitusjonene bidrar med: Egne lønnskostnader for å bidra i utvikling og utprøving Kr ,- tilføres hver høyskole, unntatt dette må innsatsen gjøres på eget budsjett. Barnevernstjenestene i kommunene bidrar med: Egne lønnskostnader til å bidra i undervisning Forandringsfabrikken Vil gjøre en betydelig arbeidsinnsats i koordinering, i tillegg til det synliggjort i budsjettet. Vil og gjøre innsats med å rekruttere og ivareta BarnevernsProffene. Vil sammen med proffene, gjøre et kontinuerlig påvirkningsarbeid for at barn og unges råd skal nå de med makt til å forandre. Forandringsfabrikken har det siste tiåret utviklet filosofi og metodikk for at barn og unge skal ønske å dele erfaringer og gi råd. De siste årene har denne metodikken vært brukt i seks kartleggingsprosjekter der vi har samarbeidet med barn og unge i norsk barnevern. Prosjektene har vært gjennomført uten offentlig støtte. Samtidig vet vi de har vært viktige bidrag til norsk barnevern. Og det har gitt Forandringsfabrikken mye erfaring i samarbeid med unge i barnevernet. Med hilsen Ramona Lorentsen Fungerende dekan Høgskolen i Telemark 8
Rapportering SAK-midler: Mitt liv høgskole
Høgskolen i Telemark Fakultet for helse- og sosialfag Til UHR postmottak@uhr.no Saksbehandler: Direkte innvalg: E-post: Deres referanse: Vår referanse: Dato: Nils-Petter Karlsson 35 57 54 95 nils-petter.karlsson@hit.no
DetaljerSosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene
15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill
DetaljerSosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)
Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill
DetaljerNy generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til
DetaljerProp. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen
Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger
DetaljerHøringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerRÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.
RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. Bente Nestvold, Barnevernleder Verdal kommune TAKK det er en ære å få muligheten til å snakke til denne forsamlingen. Og - det er viktig for det barnevernfaglige
DetaljerForandringsfabrikkens idé
Forandringsfabrikkens idé For å få til gode systemer, må vi lytte til dem tjenestene er laget for Forandringsfabrikken inviterer barn og unge til å dele erfaringer og råd om møtene med skole, psykisk helsehjelp,
DetaljerRetningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3
Dato: September 2019 Oppdragsgiver: KD Mandat Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS fase 3 1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna
Kunnskapsdepartementet Vår ref. #/214025 Postboks 8119 Dep Deres ref. 0032 Oslo Oslo, 13.4.2012 Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Det vises
DetaljerUTLYSNING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM HØGSKOLEN I INNLANDET - LILLEHAMMER OG PRAKSISFELT
Til våre samarbeidspartnere ved sosionom, barnevern og vernepleieutdanningene Lillehammer, september 2017 UTLYSNING AV MIDLER TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM HØGSKOLEN I INNLANDET - LILLEHAMMER OG PRAKSISFELT
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet
Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) 19
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerBoligsosialt arbeid. Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016
Boligsosialt arbeid Kunnskapsutvikling på arbeidsplassen Høsten 2015 våren 2016 Boligsosiale mål Bolig for velferd 2014-2020 Mål Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester skal få hjelp
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerBro mellom kunnskap og praksis
Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag
DetaljerSlik skal fremtidens helsepersonell utdannes!
Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i
DetaljerSosialfagprosjektet Dialogforum Dag Jenssen DJ
Sosialfagprosjektet Dialogforum Dag Jenssen DJ - 20.01.2014 Dialogforum En møtearena for representanter for BSV-utdanningene, NAV, Bufdir, Helsedirektoratet, Fellesorganisasjonen og Kommunenes sentralforbund
DetaljerOppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse
Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013 Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende
DetaljerBRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag
BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående
Detaljer«Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene»
«Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene» Et nasjonalt prosjekt som ledd i oppfølgingen av stortingsmelding 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis Nasjonal fordeling av 35 (37) sosialfaglige
DetaljerStrategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015
Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk
DetaljerUNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET
UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til dekaner/instituttledere med ansvar for BSV-utdanninger Deres referanse: Vår rekranse: Vår dato: 13/59-11 10.05.2013
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse
DetaljerEn utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget
En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget 2017 1 Samspillsmeldingen Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset
DetaljerHØRINGSINNSPILL FRA BARNEVERNSPROFFENE TIL RETNINGSLINJE FOR NY BARNEVERNUTDANNING
HØRINGSINNSPILL FRA BARNEVERNSPROFFENE TIL RETNINGSLINJE FOR NY BARNEVERNUTDANNING Høringsinnspillene bygger på svar fra ca 300 unge de siste tre årene, til hva som er en god barnevernsarbeider og hva
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerÅ sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerOppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis
Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter
DetaljerArbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning
Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning 1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerUtvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt
Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)
DetaljerHVORDAN UNGDOMMER PÅVIRKER TJENESTER. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
HVORDAN UNGDOMMER PÅVIRKER TJENESTER Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dette skal vi snakke om Ungdom som erfaringskonsulenter Hva er en ungdomsvennlige velferdstjeneste? Ung Arena tjenester på ungdommens
DetaljerNord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag
Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Først en gladnyhet. Nord universitet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phdnivå, bl.a innen profesjonsfag 1 200
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerNytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene
23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)
DetaljerSolhaugen vgs og fagskole
Solhaugen vgs og fagskole Kort tilbakeblikk Hvor er vi i dag? Fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid Fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus Desentralisert fagskoleutdanning i miljøarbeid innen
DetaljerHelse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012
Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerProsjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen
DetaljerUtdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt
Utdanning for velferd Samspill i praksis Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt 24.3.2013 Oppfølging av meldingen Felles mål, samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende
DetaljerRetningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS
Dato: August 2017 Oppdragsgiver: KD Med forbehold om endringer Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS 1 Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT
Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse: STRATEGIDOKUMENT 2018-2022 2 Innledning Om NAKMI Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) arbeider for å frembringe
DetaljerUtdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver
Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker
DetaljerKOMPETANSESATSINGEN. Status og tiltak. Tove Bruusgaard & Anders Sunde
KOMPETANSESATSINGEN Status og tiltak Tove Bruusgaard & Anders Sunde 28.09.18 En rød tråd. St. meld. nr. 40 (2001 2002) Om barne- og ungdomsvernet Fra NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet» Prop.
DetaljerForord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt.
Ta barn på alvor! Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 www.vfb.no vfb@vfb.no Org.No 954 804 488 Bankgiro 7032 05 82189 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET SKRIV FOR LIVET 2 Prosjektnr 2009/1/012
DetaljerTRU - prosjektet ( )
TRU - prosjektet (2015-17) Tilgjengelig rusbehandling for ungdom Hentet fra Arbeids- og inkluderingsdept. hjemmeside "Te ka slags nøtte?" 2017 Ståle Sårheim, prosjektleder Rusteamet Ruspoliklinikk ved
DetaljerForskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør
Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerProsjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den
Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den 22.11.17 Bakgrunn for prosjekt Finnmarksmodell barnevernet På en felles samling for rådmenn og barnevernledere i juni
DetaljerRehabilitering 2011/3/0048 Sluttrapport MinoritetsProffene Søkerorganisasjon: Redd Barna
Rehabilitering 2011/3/0048 Sluttrapport MinoritetsProffene Søkerorganisasjon: Redd Barna 1 FORORD Hensikten med prosjektet var å invitere barn og unge fra ulike deler av landet, med etnisk minoritetsbakgrunn
DetaljerSamarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i
Samarbeid om kompetanseutvikling for barnehagene i forslag til tiltak Januar 2009 Forord I barnehagenettverkets forstudie er et av fokusområdene for felles samarbeid i Knutepunktet Felles oversikt over
DetaljerStortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011
Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene
DetaljerBarnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet
DetaljerOm FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten
Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og
DetaljerHøringsutkast til planprogram
Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...
DetaljerSjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge
Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse
DetaljerBUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC
BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til
DetaljerTilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad
Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne
DetaljerNasjonal implementering av barnekonvensjonen
Nasjonal implementering av barnekonvensjonen 2015-2018 Nasjonal arbeidsgruppe, epostnettverk i embetene, rapporter, planer, økonomi, søknader, møter m/departement, direktorat, Barneombudet, Unicef, sivilombudsmannen,
DetaljerBARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN 31.1.17 Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Om struktur, ansvarsfordeling og juridisk grunnlag i den kommunale
DetaljerVårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling
Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng
DetaljerForsvarlige barnevernstjenester!
. 1 Milepælsplan Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester! . 2 Milepælsplan for Land barneverntjeneste 1. Fylkesmannens rapport 66 saker gjennomgått innen juni 2017 Innen utgangen
DetaljerVelkommen til koordinatorsamling. Sarpsborg 17. mars 2017
Velkommen til koordinatorsamling Sarpsborg 17. mars 2017 Sjumilssteget 2017 2019 Kommuneanalysen - Fokusgruppeintervjuer med kommunene Koordinatorsamling Sarpsborg 17. mars 2017 Bakgrunn (Fylkesmannens
DetaljerForskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester
Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer
DetaljerNavn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)
Fra: QuestBack Sendt: 1. august 2018 09:01 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kommune Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,
DetaljerVeiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene
Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene - basert på hvilke krav som bør stilles til praksisveilederes generiske veiledningskompetanse.
DetaljerProsjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg
Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerBakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis
Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for
DetaljerEVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL
PRESENTASJON 7.JUNI 2010 EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE 2005-2009 I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL INNHOLD I PRESENTASJONEN 01 Om kompetansetiltaksprosjektet
DetaljerHandlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015
Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...
DetaljerInnspill til programgruppa for barnevernspedagogutdanningen - RETHOS
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/00341-2 06.12.2017 Innspill til programgruppa for barnevernspedagogutdanningen - RETHOS Innspillet er
DetaljerHandlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017
Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING
DetaljerKvalitetssikring av dokumentasjon
Kvalitetssikring av dokumentasjon Anbefalinger til god praksis - for et barnevern som samarbeider med barn og unge Forslag på kvalitetssikring av kjernepunkter i dokumentasjon. UNDERSØKELSE HJELPETILTAK
DetaljerHvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen?
Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen? Fagseksjonsleder Unni Aasen Programkoordinatorer Ingvild Hollekve
DetaljerStrategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014
Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner
DetaljerHaugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune
Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerForsvarlige barnevernstjenester
2.3.2017 UTKAST 1 333 Milepælsplan utkast 2.3.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester 2.3.2017 UTKAST 2 Milepælsplan for Land barneverntjeneste 1. Fylkesmannens rapport -
DetaljerBarnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium
Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i
Detaljer2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8
Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige
DetaljerUtdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm
Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Jeg skal si litt om: 1. Utdanningsdirektoratet
DetaljerFylkeskommunene jf egen adresseliste
Fylkeskommunene jf egen adresseliste Deres ref Vår ref Dato 16/6331-1 19.08.2016 Invitasjon til deltakelse i r egionalt utviklingsprosjekt: "Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerKompetansestrategi for NAV
Kompetansestrategi for NAV Ingar Heum Strategiseksjonen Arbeids- og velferdsdirektoratet Kompetansestrategien understøtter virksomhetsstrategien og skal bidra til at virksomhetsstrategiens målbilde realiseres.
DetaljerBARNS DELTAKELSE I EGNE
BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang
DetaljerBarnevernets utviklingssenter i Midt-Norge. Vedtekter program. for perioden Barnevernets utviklingssenter
Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge & Vedtekter program perioden 2011 2014 Barnevernets utviklingssenter 1 FORSIDEILLUSTRASJON er hentet fra boka Veiter i Trondheim 2 VEDTEKTER Barnevernets utviklingssenter
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE
KOMPETANSEPLAN FOR SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE 2014-2017 INNLEDNING Kompetanseplanen er laget for Snehvit familiebarnehage. Hva sier «Rammeplanen for barnehager» om kompetanse? «Som pedagogisk samfunnsinstitusjon
DetaljerPlanprogram Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerSD-2, fase 2 _ våren 2001
SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke
DetaljerProsjektplan for Sjumilssteget Fase III
Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III 1. Visjoner FNs barnekonvensjon er det bærende regelverket for lokale myndigheters planlegging, analyser av og igangsetting av nødvendige tiltak for barn og ungdom.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerSykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010
Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter Innledning En av intensjonene med etableringen av Undervisningssykehjem er at undervisning, kompetanseutvikling, forskning og fagutvikling foregår
DetaljerFra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap
27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID. Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap
Detaljer