Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde www.fylkesmannen.no/oppland

2

1. Innledning 6 2. OVERORDNET 7 2.1 Befolkningsdata 7 2.1.1 Befolkningssammensetning 7 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn- og utflytting 8 2.1.4 Pendling 8 2.1.5 Befolkningsutvikling 9 2.1.6 Befolkningsdata oppsummert 9 2.2. Økonomi 1 2.2.1. Driftsinntekter 1 2.2.2. Prioritering 11 2.2.3 Enhetskostnader 12 2.2.4. Netto driftsresultat 13 2.2.5. Investeringer, gjeld og reserver 14 2.2.6. Økonomisk status 15 2.3 Samfunnssikkerhet og plan 16 2.3.1 Arealplanstatus 16 2.3.2 Samfunnssikkerhet 21 3. Tjenesteyting 23 Folkemengde i Opplandsregionene: 23 3.1 og 3.2 Grunnskole og barnehage 25 Innledning 25 Grunnskole 25 Barnehage 26 Kommunebildene for 29 27 Barnehager i Oppland 28 Kravet om full barnehagedekning og retten til plass 28 Åpningstid i barnehagene 29 Barnehagens personale antall og faglig kompetanse 29 Pedagogisk personale i barnehagen 29 Dispensasjon 31 Barnehagens innhold 31 Satsing på kvalitet i barnehagene i Oppland 31 Læringsutbytte i grunnskolen 32 Grunnskolepoeng 32 Eksamenskarakterer 1. trinn 32 Nasjonale prøver for femte og åttende trinn 34 Lesing 36 Læringsmiljø i grunnskolen 38 Elevundersøkelsen på 7. trinn 39 Elevundersøkelsen på 1.trinn 41 Tidlig innsats 44 Spesialundervisning i grunnskolen 44 Økende andel elever får spesialundervisning 45 Spesialundervisning settes inn seint 46 Kjønnsforskjeller 47 Størrelsen på tilbudet 48 Organisering av spesialundervisningen 49 Spesialpedagogisk hjelp i førskolealder 5 Minoritetsspråklige barn i barnehage 5 3

Ikke bestått og frafall i videregående skole 51 Ressurser til barnehage og grunnskole 52 Barnehageutgifter 52 Undervisningsressurser i grunnskolen 52 3.3 Kommunehelse 55 Logaritmisk graf: 56 Psykisk helse 57 Brukermedvirkning, tiltak for voksne og for barn: 58 Støttekontakter, omsorgslønn, avlastning 61 Individuelle planer, og årsverk 62 Oversiktsbilde over forutgående grafer: 63 3.4 Pleie og omsorg 64 Nye utfordringer-pasientrettighetsloven kap. 4 a 65 3.5 Sosialtjeneste 66 Sosialtjenestområdet 66 3.6 Barnevern 69 3.7 Kompetanseløftet 215 7 4 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR 74 4.1 MILJØ 74 4.1.1 Biologisk mangfold 74 4.1.2 Vannkvalitet - forurensning 76 Vanndirektivet Kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt 76 Vannkvalitet 76 Avløpsvann 77 Tungmetaller i avløpsslam 78 Grunnforurensing 78 Vassdragsinngrep 78 Deponiforbud 79 Interkommunale avfallselskap 79 Næringsavfall 8 Kommunenes muligheter 8 4.1.4 Klimaplaner 81 4.1.5 Arealbruk 82 Verneområder 82 Bruk vern 82 Villrein fylkesdelplaner 82 4.1.6 Rovviltforvaltning 83 4.2 Landbruk og næring 84 Jordvern 84 Utviklingstrekk i jordbruket 85 Investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer 87 Bruk av landbrukets økonomiske 87 Ressurser i landbruksforvaltingen 89 4

5. Tilsyn og Klagebehandling 9 5.1 Oppvekst og Utdanning 9 Tilsynsresultater 9 Klagebehandling på opplæringslovens område 9 Klagebehandling på barnehagelovens område 9 5.2 Helse og Sosialavd. 91 Tilsynserfaringer 28 91 5.3 Juridisk avd. 92 Oversikt over behandlede klagesaker på områdene sosialtjenesteloven og 92 plan- og bygningsloven 92 Behandlede klagesaker sosialtjenesteloven kapittel 4 92 Behandlede klagesaker sosialtjenesteloven kapittel 5 92 Klagesaker etter plan- og bygningsloven 94 Behandlede klagesaker byggesak, klage disp. reguleringsplan og klage disp. kommune(del)plan 94 Behandlede klagesaker reguleringsplan bebyggelsesplan 95 5.4 Beredskapsstaben 96 Beredskapsstaben 96 5.5 Miljøvernavd. 97 Tilsyn etter forurensningsloven og produktkontrolloven 97 5

1. Innledning For femte året på rad har Fylkesmannen i Oppland utarbeidet kommunebilder. Kommunebildene presenteres i form av et dokument for hver av de seks regionene. Dokumentet danner langt på vei grunnlaget for de årlige regionmøtene mellom Fylkesmannen og regionene. Bakgrunnen for at embetet prioriterer så mye ressurser i en slik sammenstilling, er todelt; for det første ønsker vi å bidra til kunnskap om aktuell situasjon og utviklingstendenser på viktige tjenesteområder i kommunene. En sammenligning av egen kommune opp mot andre kommuner kan bidra til å øke muligheten og interessen for utvikling av egen driftsorganisasjon. En annen begrunnelse er knyttet til Fylkesmannens oppgaver innen tilsyn, kontroll, råd og veiledning. For å lykkes best mulig med disse oppgavene, forutsettes det at våre ansatte har en best mulig oppdatert oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Dette betyr at både arbeidet med kommunebildene, som omfatter alle avdelinger ved embetet, og resultatene av de ulike analysene, er viktige redskaper når vi skal løse oppgaver gitt av nasjonale myndigheter. Kommunebildene er bygget opp av en overordnet del med befolkningsdata, økonomi, samfunnssikkerhet og plan, fulgt av en del som tar for seg noen sentrale tjenesteområder; barnehage, skole/sfo, kommunehelse, pleie/omsorg, sosialtjeneste og barnevern. Det er en egen del som omhandler kommunenes rolle som samfunnsaktør innenfor miljø og landbruk, og til sist; resultater fra Fylkesmannens tilsyn og klagebehandling. Datagrunnlaget for kommunebildene er basert på ferskest mulige data, en vesentlig del av grunnlagsmaterialet kommer fra KOSTRA-databasen, men også annen statistikk og intern oversikt er benyttet. Tilbakemeldingene fra kommunene på kommunebildene er svært positive. Dokumentet brukes aktivt av de fleste kommuner, både politisk og administrativt. Fylkesmannen er glad for at kommunene finner dokumentet nyttig og at det brukes. Fylkesmannen i Oppland støtter kommunene gjennom flere viktige kvalitets- og styringsutviklingsprosjekter. Kommunebildene er et bidrag også til dette arbeidet. Kommunebildene ligger også på vår hjemmeside på internett; www.fmop.no. God lesing! Kristin Hille Valla 6

2. OVERORDNET 2.1 Befolkningsdata 2.1.1 Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Nord-Gudbrandsdal hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre -15 åringer enn landssnittet. Av kommunene i regionen har Lesja størst andel unge, mens Lom har færrest i den eldste aldersgruppa. Dovre skiller seg ut på motsatt side med færrest unge og flest eldre. 25 2 15 1 5 andel -15 år andel 67+ Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Diagram: Andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre pr. 1.7.29 (kilde: krd.dep.no) 2.1.2. Fødselsoverskudd KOSTRA-dataene viser at alle kommunene i regionen hadde lavere andel fødte pr. 1 innbyggere enn landssnittet i 28. Dette var situasjonen også i 27. Når det gjelder andel døde pr. 1 innbyggere, hadde alle kommunene høyere andel enn landssnittet i 28. Det samme var tilfelle i 27. Høyest andel i 28 hadde Skjåk. Alle kommunene i regionen hadde fødselsunderskudd i 28 som i 27. Størst fødselsunderskudd i 28 hadde Skjåk. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Levendefødte pr. 5,8 1,6 8,7 9,6 8,9 1,3 1,2 12,6 1 innb. Døde pr. 1 11,5 12, 16,5 12,1 11,9 11, 11,1 8,7 innb. Fødselsoverskudd -5,7-1,4-7,8-2,5-3, -,7 -,9 3,9 pr. 1 innb. Tabell: Fødselsoverskudd pr. 1 innbyggere i 28 (kilde: ssb.no/kostra) 7

2.1.3 Inn- og utflytting Befolkningsdata viser at alle kommunene i regionen utenom Skjåk hadde innflyttingsoverskudd i 28. Dersom man også ser på hva som var tilfelle i 27, så er det bare Vågå og Lesja som hadde innflyttingsoverskudd begge disse to åra. Tallene viser ellers at Dovre relativt sett hadde størst innflytting i 28 mens Vågå hadde minst innflytting. Tilsvarende hadde Dovre også mest utflytting mens Vågå hadde minst utflytting. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Innflytting pr. 1 34,3 31,8 23, 29,9 21,6 3,1 46,2 55,4 innb. Utflytting pr. 1 innb. 3,7 29,5 25,6 27,8 21,3 28,1 41,8 46,4 Innflyttingsoverskudd 3,6 2,3-2,6 2,1,3 2, 4,4 9, pr. 1 innb. Tabell: Innflyttingsoverskudd pr. 1 innbyggere i 28 (kilde: ssb.no/kostra) 2.1.4 Pendling Tall fra KOSTRA-databasen viser at en relativt liten andel av befolkningen i regionen pendler ut av bostedskommunen for å komme seg på arbeid. Aller lavest andel pendlere i 28 er det i Sel mens Lesja hadde høyest andel pendlere. Til sammenligning var gjennomsnittet i Oppland i 28 29,6 %, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 28,9 %. Andel av befolkninge n 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel 27 28 27 28 27 28 27 28 27 28 27 28 24,1 23,3 25, 26,9 19,9 2,1 24,6 24, 25,6 26,4 19, 18,9 Tabell: Andel av befolkningen som pendler ut av bostedskommunen (kilde: ssb.no/kostra) 8

2.1.5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser at alle kommunene i regionen utenom Lesja har nedgang i folketallet dersom man ser på perioden fra 1.1.6 til 1.7.9. Størst prosentvis nedgang i denne perioden har Skjåk. Dersom man ser på perioden fra 1.7.8 til 1.7.9 viser tabellen at Lom har den mest positive utviklingen, mens Skjåk har den største nedgangen i folketall. kommun 1.1.6 1.1.7 1.7.8 1.7.9 1.1.6-1.7.9 1.7.8-1.7.9 e folketall folketall folketall folketall endr. i % endr. i % folketall folketall Dovre 2826 2812 2777 278-46 -1,6 3,1 Lesja 2172 215 218 2176 4,2-4 -,2 Skjåk 2376 2329 2315 2287-89 -3,7-28 -1,2 Lom 2455 2436 246 2417-38 -1,5 11,5 Vågå 3766 3724 3687 3695-71 -1,9 12,3 Sel 683 699 624 625-58 -,9 1, Nord- 19678 1955 19389 1938-298 -1,5-9 -, Gudbrand sdal Oppland 18324 18337 183773 184696 1492,8 923,5 Landet 464219 4681134 476923 482495 184737 4, 55933 1,2 6 Tabell: Befolkningsendring i Nord-Gudbrandsdal i perioden 1.1.6 1.7.9 (kilde: ssb.no) 2.1.6 Befolkningsdata oppsummert Dataene viser at Dovre skiller seg ut når det gjelder befolkningssammensetning ved at kommunen har mange eldre og få unge. Dataene viser ellers at Skjåk har størst fødselsunderskudd av kommunene i regionen i 28, mens Sel har minst fødselsunderskudd. Dovre skiller seg ut ved å ha det største innflyttingsoverskuddet, mens Skjåk har den mest negative flyttebalansen i 28. Alle kommunene i regionen utenom Lesja har nedgang i folketallet dersom man ser perioden under ett, mens alle kommunene i regionene utenom Lesja og Skjåk har en liten økning i folketallet i perioden fra 1.7.8 til 1.7.9. 9

2.2. Økonomi 2.2.1. Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. I 28 utgjorde de inntektspostene som omhandles her 67 % (69,3 % i 26 og 68 % i 27) av kommunenes totale driftsinntekter. Data for 28 for korrigerte frie inntekter viser at Skjåk og Lesja har inntekter noe over landsgjennomsnittet. Av de andre kommunene i regionen har Dovre og Sel inntekter godt under landssnittet, mens Vågå og Lom har et nivå på inntektene som ligger omtrent på landssnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 95 116 16 98 11 91 95 1 Tabell: Korrigerte frie inntekter i 28 i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr. 68 28-29) Tabellen nedenfor viser også korrigerte frie inntekter for 28, men her er inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft ikke tatt med. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 98 1 1 98 93 92 94 1 Tabell: Korrigerte frie inntekter i 28 ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr. 68 28-29) 1

2.2.2. Prioritering Dersom man ser nærmere på hvordan kommunene prioriterer bruken av sine frie inntekter, så viser dataene at alle de seks kommunene prioriterer skole høyere enn landssnittet. Motsatsen er barnevern der alle kommunene utenom Dovre disponerer mindre ressurser enn landssnittet. Av kommunene i regionen skiller Lesja seg ut ved at kommunen har en høy prioritering (og et høyt utgiftsnivå) innenfor skole og kommunehelse. Dovre har høyeste netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa innenfor sosialtjeneste og barnevern, mens Skjåk ligger høyest innenfor barnehage. Innenfor pleie og omsorg disponerer Lom mest ressurser. Prioritering Netto driftsutgifter i 28 i kr.: pr. innb. 1-5 år barnehager til grunnskole pr. innb. 6-15 år pr. innb. kommune-helsetj. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 28938 31881 3377 2395 31626 3588 14412 17465 9163 1538 9366 98223 82813 987 8595 8279 2823 2972 2615 2487 1765 175 162 151 pleie og omsorg 17975 287813 28266 2995 24831 213655 247872 26598 pr. innb. 8 år og over til sosialtjenesten 3723 2162 1627 467 1739 392 189 2493 pr. innb. 2-66 år pr. innb. -17 år 5637 2376 2258 3146 238 4691 452 519 barnevern pr. innb. 686 6271 6827 567 5284 43 3968 3413 administrasjon Tabell: Disponering av frie inntekter i kroner pr. innb. i målgruppa (prioritering) i 28 (kilde: ssb.no/kostra) Kommunenes rapporterte utgifter til administrasjon varierer som det fremgår ovenfor en del. Det er imidlertid å forvente at mindre kommuner bruker mer ressurser pr. innbygger enn større kommuner da man uavhengig av kommunestørrelse vil måtte ivareta visse administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til antall innbyggere. I kommunenes inntektssystem er det også tatt hensyn til dette ved at alle kommunene uavhengig av kommunestørrelse får et basistilskudd. 11

2.2.3 Enhetskostnader Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgiftene innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten. Dataene omfatter den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi. Driftsutgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Dataene viser at Vågå har høyest enhetskostnader i regionen innenfor barnehage. Lesja har de høyeste kostnadene pr. bruker innenfor skole og sosialtjeneste, mens Dovre ligger høyest innenfor kommunehelse. Når det gjelder barnevern og institusjonstjeneste har Sel de høyeste enhetskostnadene. Enhetskostnader Brutto driftsutgifter i 28 i kr.: pr. barn i kommunale barnehager Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 1144 114191 118162 11796 12215 17396 117585 12783 til grunnskole 88512 15941 91664 96892 82789 91282 86615 7866 pr. elev pr. innb. 4373 499 372 4161 3369 3115 2373 249 kommunehelsetj. institusjon pr. 61362 689968 71332 71488 7231 725664 73321 774564 kommunal plass til sosialtjenesten 46183 672 36646 38894 5526 47984 5536 7615 pr. sosialhjelpsmottaker til barnevern- 1925 3 22 2756 3943 27532 3247 tjenesten (f244) pr. barn med undersøkelse eller tiltak Tabell: Driftsutgifter innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten (enhetskostnader) i 28 (kilde: ssb.no/kostra) 12

2.2.4. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale regnskapsbestemmelser. Dette er resultatet etter at alle inntekter og utgifter som er knyttet til årets drift er regnskapsført. 12 1 8 6 4 2-2 -4 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet netto dr.res. 25 netto dr.res. 26 netto dr.res. 27 netto dr.res. 28 Diagram: Netto driftsresultat i 25, 26, 27 og 28 i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26, 27 og 28 og ssb.no/kostra) Det er ikke mulig å si noe entydig om hvor høyt netto driftsresultat bør være i en kommune. Det faglige rådene ligger i intervallet 3-5 % av sum driftsinntekter som et minimum i gjennomsnitt over noen år. Kommunene i regionen utenom Vågå oppnådde alle en betydelig styrking av netto driftsresultat fra 25 til 26. I 27 er resultatet klart svekket igjen i fem av de seks kommunene. Bare Lesja oppnådde en forbedring av driftsresultatet dette året. Årsregnskapene for 28 viser svekkede resultater fra året før i alle kommunene i regionen. Tre av kommunene, Lesja, Skjåk og Lom, har imidlertid en størrelse på driftsresultatet som utgjør over 3 % også i 28. De tre øvrige kommunene hadde svake resultater dette året. Dovre og Sel har resultater som ligger under -2 % av sum driftsinntekter i 28. Dette må betegnes som svært svake resultater. Dovre avsluttet i tillegg fjorårets regnskap med et regnskapsmessig underskudd på ca. 1,8 mill. kroner, og kommunen har dermed en tilleggsutfordring i forhold til å dekke inn dette underskuddet. Både for Vågå, Dovre og Sel tilsier dataene at det er nødvendig å ta grep for å snu utviklingen. Med et netto driftsresultat i 28 på -4, % av sum driftsinntekter har ikke minst Sel en stor utfordring her. 13

2.2.5. Investeringer, gjeld og reserver Lom, Vågå, Sel, Lesja og Dovre hadde et samlet investeringsnivå som lå over Opplandssnittet i perioden 25-28, mens Skjåk hadde et investeringsnivå som lå godt under gjennomsnittet for fylket. Vågå hadde det høyeste investeringsnivået i fireårsperioden, og har hvert av de fire åra hatt et nivå på investeringene som har ligget godt over både fylkes- og landssnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 25 2,9 11, 1,9 21,3 17,2 17,1 1,8 11,8 26 7,5 1,5 13,4 2,1 24,6 25,1 11,1 11,8 27 11,4 15,8 11,1 13,5 19,2 16,3 11,1 13,3 28 33, 18,5 6,2 7,1 21, 13,2 11,4 14,4 Tabell: Brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26, 27 og 28 og ssb.no/kostra) Skjåk har et høyt nivå på den bokførte lånegjelda, men det høye nivået henger sammen med transaksjoner relatert til Skjåk Energi. Regnskapstallene for 28 viser ellers at Dovre og Vågå har et nivå på lånegjelda godt over landssnittet, mens de øvrige kommunene har lavere lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter. Lesja har klarte lavest lånegjeld av kommunene i regionen. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 31.12.25 69 38 137 86 7 51 7 75 31.12.26 7 4 119 74 66 58 68 74 31.12.27 7 46 122 84 78 64 71 79 31.12.28 97 54 1 76 92 66 71 8 Tabell: Lånegjeld i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26, 27 og 28 og ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha et brukbart nivå på fritt disponible reserver (disposisjonsfond). I tabellen nedenfor fremgår nivået på disposisjonsfond ved utgangen av 25, 26, 27 og 28. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 31.12.25 6, 3,1 14, 7,6 2,7 1,6 5,4 4, 31.12.26 8,3 6,8 15,9 5,7 3, 2,5 6,3 5,3 31.12.27 8,5 9, 19,5 1,3 5,1 4,4 7,6 6,1 31.12.28 8,8 6,3 25,1 12,9 6,3,4 5,8 5, Tabell: Disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26, 27 og 28 og ssb.no/kostra) Skjåk har et relativt høyt nivå på sine frie reserver, Dovre og Lom har et moderat nivå på reservene, mens Lesja, Vågå og Sel har relativt lite frie reserver. Lavest nivå har Sel som nesten ikke har frie reserver ved utgangen av 28. 14

2.2.6. Økonomisk status Dovre har en svak finansiell stilling ved utgangen av 28. Dette underbygges av at regnskapet ble avsluttet med et negativt netto driftsresultat dette året. Ut fra dette bør kommunen nøye vurdere muligheter for å redusere driftsnivået. Det bidrar positivt til kommunens langsiktige handlefrihet at kommunen har et brukbart nivå på frie reserver. Kommunen binder ellers opp den langsiktige handlefriheten en del som følge av en høy lånegjeld. Årsregnskapet for 28 ble avsluttet med et regnskapsmessig merforbruk, og kommunen har dermed en tilleggsutfordring i forhold til å dekke inn dette merforbruket. Lesja har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 28. Dette vises i form av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Nivået på disposisjonsfond er moderat, og det bør prioriteres å sette av midler til frie reserver. Det bidrar positivt til den langsiktige handlefriheten at lånegjelda er relativt lav. Basert på regnskapstallene for 28 har Skjåk en relativt sterk finansiell stilling. Kommunens handlefrihet målt som netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter er brukbar. Det bidrar ellers positivt til handlefriheten at kommunens frie reserver er på et relativt høyt nivå. Lom har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapet for 28. Dette underbygges av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også et brukbart nivå på frie reserver. Størrelsen på kommunens lånegjeld er på et moderat nivå. Basert på data fra regnskapet for 28 har Vågå en relativt svak finansiell stilling. Dette vises i form av et svakt nivå på netto driftsresultat. På bakgrunn av det bør man vurdere muligheten for å redusere driftsnivået. Kommunen har også relativt lite midler på frie fond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Nivået på kommunenes lånegjeld har økt betydelig de siste åra og er nå ganske høy. Dette bidrar til å binde opp den langsiktige handlefriheten. Sel har en svak finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 28. Dette underbygges av at regnskapet for dette året ble avsluttet med et negativt netto driftsresultat. Kommunens økonomiske situasjon tilsier at det er nødvendig å gjennomføre driftskutt for å gjenopprette balansen. Kommunen har dessuten svært lite midler på disposisjonsfond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet er det viktig å prioritere å sette av midler til frie fond. Størrelsen på kommunens lånegjeld er moderat. 15

2.3 Samfunnssikkerhet og plan 2.3.1 Arealplanstatus Generelt for Oppland Det er fortsatt stor planaktivitet i fylket, og planene holder gjennomgående bra faglig standard. Mange kommuner har igangsatt revisjon av sine kommuneplaner i 28 og 29. Det er positivt at kommunene vektlegger å få et oppdatert planverk. Antall reguleringsplaner som er sendt på høring har gått noe ned i 28, men det er fortsatt stor pågang spesielt knyttet til hyttebygging. Antall dispensasjonssaker i Oppland ligger på et jevnt nivå rundt 25 pr. år. Det er viktig at saker er godt nok opplyst og godt begrunnet når de sendes på høring til regionale etater. Her har flere kommuner et forbedringspotensial. Innføring av ny plandel av plan- og bygningsloven 1. juli 29 innebærer flere endringer som kommunene må forholde seg til, bl.a. krav til risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og økt vektlegging av hensyn til universell utforming. Planstrategi er innført som nytt virkemiddel i planleggingen, og det settes krav til kommunalt planregister. Fylkesmannen minner om nettstedet www.planoppland.no og oppfordrer til at kommunene bruker dette aktivt. 16

Arealplanstatus 17

Det har vært en ganske høy fokus på overordna planlegging i regionen de siste årene, enten ved revidering av arealdelen eller gjennom utarbeiding av kommunedelplaner. Skjåk og Lom reviderte kommuneplanens arealdel i perioden 23-27, mens Dovre og Vågå hadde siste revisjon i perioden 1999-22. Lesja og Sel har ikke oppdatert arealplan for hele kommunen etter 1999, men har valgt å utarbeide kommunedelplaner for de delene av kommunen der det er størst behov. Lesja starta revisjon av den samla arealdelen ved årsskiftet 28/29, men vil også beholde noen av kommunedelplanene. Vågå er en av to pilotkommuner for utprøving av planstrategi, som er et nytt element i den nye plan- og bygningslova som trådte i kraft 1. juli 29. Revisjon av arealdelen er en av de prioriterte oppgavene her. Jevnlig oppdatering av kommuneplanens arealdel er grunnleggende for en helhetlig arealforvaltning. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunestyret tar opp kommuneplanen til vurdering minst en gang i løpet av hver valgperiode. På dette punktet er det fortsatt et forbedringspotensial for kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Villrein er en ansvarsart for Norge, og Miljøverndepartementet har satt i verk et program for utarbeiding og revisjon av regionale villreinplaner. Plan for Rondane er under revisjon, og etter programmet skal plan for Ottadalsområdet igangsettes i 29. Fylkesdelplan Dovrefjell ble godkjent i 29 av MD, men med føring om ny revisjon innen 212 for å ivareta alle hensyn som påpekes i bestillingsbrevet fra 27. Grusuttak både i vann og på land er også en sentral problemstilling i regionen. Det er viktig at kommunene foretar en samla gjennomgang av ressurser og behov, og på grunnlag av dette velger ut områder for råstoffutvinning på lokaliteter med akseptabelt konfliktnivå. Både større kraftutbygginger og småkraftverk er på dagsorden i regionen. Småkraftverk kan gi verdifulle tilskudd til energiforsyningen, men må likevel underlegges ei grundig vurdering i forhold til naturverdier, landskap og andre brukerinteresser. Samla planvurdering og utarbeidelse av reguleringsplan anbefales der det blir aktuelt med slike tiltak. Det er videre viktig å ha fokus på nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder i plan- og dispensasjonsbehandling i regionen. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å sette større fokus på planreserver; allerede regulerte hyttetomter, boligtomter og næringsområder. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk. Kommunene bør fokusere på å utnytte allerede omdisponert areal bedre, før det åpnes for regulering i nye områder. Fortetting og sentrumsutvikling vil være viktig med tanke på å oppnå god arealutnytting og legge til rette for redusert transportbehov og reduserte klimagassutslipp. Samtidig har kommunene et ønske om å tilrettelegge for spredt utbygging. Dette gir særlige utfordringer i forhold til miljøvennlige arealog transportløsninger, trafikksikkerhet og forurensning. Utbygging av ny E6 vil i sterk grad berøre Sel kommune. Dette skaper utfordringer i forhold til jordvern, vassdragsvern, støy, sikkerhet ved tunnelløsninger m.m. Et særpreg ved regionen er alle nasjonalparkene med tilgrensende landskapsvernområder. Dette blir forsøkt utnytta i reiselivssammenheng gjennom profilering av Nasjonalparkriket, Ved tilrettelegging og aktiviteter er det viktig å ta hensyn til verdifulle naturområder, tradisjonelt friluftsliv og biologisk mangfold. Bruk av hensynssoner med hjemmel i ny PBL kan gi nye muligheter for å legge føringer for å beholde større sammenhengende områder intakte. 18

Helse i plan Vågå kommune har gjennom sitt prosjekt: Trygt lokalsamfunn aktivt vurdert en del faktorer som kan bidra til å utvikle gode oppvekstmiljøer og tilgjengelighet for innbyggere. Lesja kommune har gjennom sitt omfattende arbeid med trafikksikkerhet rundt etablering av ny gangog sykkelvei, bidratt til at folks hverdagsaktiviteter kan bedrives innen tryggere rammer enn før. Fysisk aktivitet som hverdagstransport mellom hjem, skole, arbeid og fritidsaktiviteter er gunstig både ift. økonomi, klima, nærmiljø og egen helse. Ellers har alle Norddalskommunene status som FYSAK-kommuner, der det er klare forventninger om et tverrsektorielt arbeid med fysisk som virkemiddel på flere av kommunenes arenaer. Regulerings- og bebyggelsesplaner: Planaktivitetene har vært ganske jevn innen regionen i 28 med 4-6 reguleringsplaner til høring, mens Skjåk utmerker seg med bare en plan på høring. Lesja utmerker seg med mange planer for fritidsbebyggelse. Antall reguleringsplaner som Fylkesmannen har uttalt seg til 28, Nord-Gudbrandsdalen 7 6 5 4 3 2 1 Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Dispensasjonssaker: Vågå har hatt 13 dispensasjonssaker i 28, mens de øvrige kommunene har hatt fra 2 til 9 saker. En del dreier seg om spredt bebyggelse, noe som flere av kommunene ønsker å legge til rette for. Utbygging skal som hovedregel gjennomføres i tråd med vedtatte planer, og ikke som dispensasjon i enkeltsaker. For å unngå en uheldig bit-for-bit-utbygging, anbefales det at kommunene har oppdaterte overordna planer, og styrer utbygging gjennom bestemmelser og klare retningslinjer for dispensasjon. 19

Antall dispensasjonssaker som Fylkesmannen har uttalt seg til 28, Nord-Gudbrandsdalen 14 12 1 8 6 4 2 Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted. Det må gis en rimelig uttalefrist, ikke kortere enn tre uker. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Enkelte saksbehandlere i kommunene sender også saker på høring før det er gjort en administrativ vurdering av hvorvidt det foreligger særlig grunn for å innvilge dispensasjon. I slike tilfeller vil saken bli sendt i retur til kommunen. Det er i 29 stort sett tilfredsstillende forhåndsvurderinger fra kommunene i Nord-Gudbrandsdalen Fylkesmannen minner om nettstedet www.planoppland.no og oppfordrer til at kommunene bruker dette aktivt. Her finnes blant annet en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem. Ny plan- og bygningslov: Plandelen i ny Plan- og bygningslov ble vedtatt i juni 28. Den nye loven skal settes i verk fra 1. juli 29. Loven er endret på følgende områder: Sikring av strandsonen og innskrenking av dispensasjonsretten Klima - åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene Transport - åpner for å fastsette bestemmelser som begrenser parkeringstilbudet i sentrumsområder og andre områder med god kollektivdekning Sikrer miljø- og friluftsområder for framtiden - åpner for at Miljøverndepartementet kan bestemme at arealbruken for et område ikke skal endres for en lengre periode, inntil 1 år Tilgjengelighet for alle - krav til universell utforming i plan- og byggesak Loven skal bli mer demokratisk og lettere å bruke - kommunene blir pålagt å ha et planregister Planer skal ikke være mer omfattende enn nødvendig - en kommunal planstrategi skal avklare de viktigste planoppgavene i kommunestyreperioden Kommunen kan kreve felles regulering for flere eiendommer der dette er nødvendig for å sikre gode helhetsløsninger - bedre kopling mellom byggesak og detaljregulering Regionale planer kan gjøres juridisk bindende Høsten 28 hadde Miljøverndepartementet orientering til kommuner og fylker om innholdet i den nye loven gjennom fylkesvise og nasjonale konferanser. Våren 29 er det gjennomført et bredt anlagt opplæringsprogram" på regionalt nivå, og en 2-dagers konferanse i juni som samlet alle kommunene i fylket. Arbeidet med veiledning vil fortsette, blant annet gjennom prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland, som setter særlig fokus på digital planframstilling. 2

2.3.2 Samfunnssikkerhet PLAN og SAMFUNNSSIKKERHET STATUS pr 21.9.29 Skjåk 1998 Lom 1998 Vågå 1998 Lesja 25 Dovre 25 Sel 24 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen - BIS Overordnet Samfunnsdelen Arealdelen ROS-analyse 1. generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Overordnet ROS-analyse og beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanlggingen. Overordnet ROS-analyse som omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Overordnet ROSanalyse benyttes som grunnlag i både krisehåndtering og i arealplansammenheng. De fleste kommuner har forpliktet seg (vedtak i kommunestyret) til å revidere sin overordnede ROS-analyse hvert 4. år. Samtlige kommuner i Oppland har utarbeidet en 1. generasjons ROS-analyse (1997-98). Men kun enkelte har revidert sin overordnede ROS-analyse. Lov om kommunal beredskapsplikt som nå er vedtatt og settes i kraft 1. januar 21 vil stille krav om bl.a oppdaterte ROS-analyser. Utfordringen framover for kommunene blir å ta tilstrekkelig hensyn til konsekvensene av klimaendringene i ROS-analysen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger for samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet i samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I ny plandel i Pbl pr 1. juli 29 plikter kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser ifm all planlegging. Skal ROS få praktisk betydning, må resultatene i nødvendig utstrekning komme til uttrykk i areal- og reguleringsplaner. I arealdelen blir det viktig ved hjelp av hensynssoner å markere begrensninger eller vilkår for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet. En hensynssone vil være et vesentlig virkemiddel for å forebygge fare for liv, helse og miljø. 21

Det som er viktig å få fram er kvaliteten og nytteeffekten av det faglige innholdet i både overordnet ROS-analyse og i kommuneplanens beskrivelse av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanelggingen (samfunnsdelen og arealdelen) slik at det blir et reelt verktøy som kan anvendes til daglig av arealplanleggere i et forebyggende perspektiv. Status pr 21. oktober 29 for Nord-Gudbrandsdal: Regionen ligger i et område av fylket som er mest utsatt for geofarer. Det innebærer at utfordringer knyttet til klimaendringer og hvordan tilpasse seg til disse blir større enn ellers i Oppland. Rulleringen av den overordnede ROS-analysen er ikke tilfredsstillende for regionen som helhet. Eksisterende ROS-analyser er for gamle og må ved neste rullering spesielt behandle klimaendringene og dens konsekvenser for samfunnet. Dette gjelder også for de kommunene som har ROS-analyser fra 25. Når det gjelder BIS viser statusen at det også her formelt sett er for dårlig dokumentert i kommuneplanverket i regionen som helhet, på hvilken måte kommunene vil håndtere beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Det er positivt at to kommuner har tatt inn BIS i kommuneplanen siden i fjor. Et gjennomgående trekk er at for de kommunene som har en uttalt og klar plan på BIS i samfunnsdelen og arealdelen, blir dette ikke fulgt opp godt nok på regulerings- og bebyggelsesplannivå. Dette skyldes mye at det er private tiltakshavere som fremmer reguleringsplaner og kontrollmekanismen i kommunene er ikke gode nok for å fange opp mangelfulle reguleringsplaner på samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng (gjennomføring av ROSanalyser, rekkefølgebestemmelser etc). Det er annen side av denne statusen som må nevnes for å gjøre bildet litt mer nyansert. Fylkesmannen vet gjennom sine tilsyn innenfor samfunnssikkerhet og beredskap at alle kommunene i regionen har et bevisst forhold til samfunnssikkerhet og beredskap generelt, men det mangler for de aller fleste en systematikk og metodikk i arbeidet med plan og samfunnssikkerhet. 22

3. Tjenesteyting 3. Kommunehelse 4. Pleie og omsorg 5. Sosialtjeneste 6. Barnevern NORD-GUDBRANDSDAL REGIONEN (verdier basert på KOSTRA-tall for 28) Oppland fylke består av 26 kommuner. Vi har delt fylket inn i 6 regioner. Hver region består av 3 eller flere kommuner. Kommunene har høyst forskjellig innbygger antall, fra den minste på drøyt 1.3 til den største på over 28.. For å kunne sammenligne kommunenes tjenesteyting og ressursbruk og vurdere kommunene opp mot hverandre, må registrerte tall sammenholdes med folketallet. Derfor følger først en oversikt over dette for angjeldende region. Folkemengde i Opplandsregionene: 2 18 16 14 12 1 8 Folkemengde Gjøvikregionen Folkemengde Valdres-reg. Folkemengde Midt. Gudbr- reg Folkemengde Lillehammer-reg. Folkemengde Hadeland-reg. Folkemengde NordGudbr. Sammenlagt for Oppland 6 4 2 1 Folkemengde vist for hver enkelt region, Gjøvikregionen, Valdresregionen, Midt- Gudbrandsdalregionen, Lillehammerregionen, Hadelandregionen, Nord-Gudbrandsdakregionen og samlet for Oppland. 23

7 6 5 4 Serie1 3 2 1 Folkemengde i alt Dovre Folkemengde i alt Lesja Folkemengde i alt Skjåk Folkemengde i alt Lom Folkemengde i alt Vågå Folkemengde i alt Sel Folkemengde i de seks kommunene som utgjør Nord-Gudbransdal regionen. 24

3.1 og 3.2 Grunnskole og barnehage Innledning Grunnskole Regjeringen har ambisiøse mål for grunnopplæringen og vil med Stortingsmelding nr. 31 (28-9) intensivere innsatsen for å bedre kvaliteten på viktige områder i grunnopplæringen. Konkrete mål for kvalitet, systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter i sentrale fag og vektlegging av elevenes læringsutbytte skal danne grunnlaget for kvalitetsutvikling i skolen framover. Meldingen varsler en klarere nasjonal styring med skolen og gir tydelige signaler om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Fokuset fra andre stortingsmeldinger om språkutvikling, tidlig innsats for livslang læring, styrket leseopplæring, sosial utjevning, inkludering og elevenes mestring er noen hovedgrep som skal videreføres og utvides. Hoved-utfordringen er å heve det faglige nivået for alle elevgrupper. Mye er bra i norsk skole og regjeringen understreker at det er viktig å vite mer om hva som fremmer og hva som hemmer læring slik at god kunnskapsbasert praksis kan videreutvikles. Sammenhengen mellom elevenes psykososiale miljø og faglig resultater blir understreket. Økt fokus på mobbing har medført at sentrale aktører på nytt har signert Manifest mot mobbing. Målet er mer fokus på forebyggende arbeid i skole og barnehager som grunnlag for økt trivsel og økt faglig utbytte. Udanningsdirektoratet kommer i oktober ut med et program for inkluderende skolemiljø et program som skal hjelpe skoleeiere og skoleledere å sette inkludering og psykososialt arbeid på dagsorden. Selv om tendensen til å ha en vente og se - holdning i norsk skole er i ferd med å reduseres og innsatsen for å bedre læringsutbyttet har økt, viser det seg at kvaliteten på enkelte områder i opplæringen fortsatt ikke er god nok. Dette bekreftes også av nasjonale og internasjonale undersøkelser. Regjeringen er spesielt bekymret for denne utviklingen og presiserer at skolesektoren må jobbe målrettet og langsiktig for å rette dette opp. Den viktigste enkeltfaktoren i skolen når man ser på kvalitet er læreren. Derfor har de nasjonale myndighetene nå etablert et varig system for etterutdanning av lærere: "Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning for lærere"- et nasjonalt samarbeid om kompetanseutvikling mellom KS, lærerorganisasjonene, Nasjonalt råd for lærerutdanning og statlige utdanningsmyndigheter. De første lærerne begynner på sine studier høsten 9. Målet er mer faglig oppdaterte og kompetente lærere, og at flere skal ligge innenfor de nye retningslinjene for kompetansekrav ved nytilsetting. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Det kan også sees på som et verktøy for styring av kvalitet. Skoleeierne har fortsatt stor lokal handlefrihet til å organisere undervisningen og styre kvaliteten i denne. Det stiller imidlertid store krav til målrettet oppfølging av skolene. Bruk av systematisk dokumentasjon av elevenes læringsutbytte gir kommuner og skoler verdifull kunnskap om elevenes utfordringer, og skaper et grunnlag for å målrette opplæringen bedre. Regjeringen varsler en tettere oppfølging av kommunenes resultater og vil be om økt rapportering innen disse områdene. Nasjonalt tilsyn og våre regionale tilsyn i Oppland viser fortsatt store mangler ved skoleeiers system for kvalitetsvurdering. 25

Barnehage Regjeringen har presentert tre hovedmål for å utvikle kvalitet i barnehagesektoren i årene som kommer: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Fra kap. 1.5 Mål for kvalitet i barnehagesektoren. St.meld. nr. 41(28-29) Kvaliteten i barnehagetilbudet har betydning for barns trivsel, læring og utvikling. Regjeringens nye stortingsmelding om kvalitet i barnehagen - St.meld. nr.41 (28-29) markerer en milepæl i norsk barnehagehistorie. For første gang presenteres en stortingsmelding som bare handler om kvalitet i barnehagen og dens betydning for barns oppvekst og utvikling. Fra å ha fokus på antall plasser, maksimalpris for foreldrebetaling og retten til barnehageplass, settes nå barnehagens innhold og kvalitet i sentrum. Meldingen inviterer derved til viktige samtaler i sektoren om hva en god barnehage er, og hva som menes med barnehagekvalitet. Styrking av barnehagens personale, barnehagen som læringsarena, gode samarbeidsrutiner med skole og hjem, bedre samhandling mellom ulike instanser, kvalitetssikring og styring av sektoren skal danne grunnlaget for kvalitetsutvikling i barnehagen framover. Stortingsmeldingen følger derved opp kvalitetsmeldingen for skole og bidrar til å sikre helhet og sammenheng i barns oppvekstmiljø og utdanningsløp. Meldingen understreker imidlertid at barnehagen skal beholde sin egenverdi og en selvstendig plass i utdanningssystemet. Rammeplanen for barnehagen og Kunnskapsløftet for skolen gir i større grad kontinuitet og bedre sammenheng mellom de to samfunnsinstitusjonene enn tidligere. Nasjonale føringer for barnehagefeltet har de siste årene vektlagt betydningen av tidlig innsats, sosial utjevning, et inkluderende fellesskap og barns medvirkning. Barnehagens innhold skal videre bygges på et helhetlig læringssyn hvor både omsorg, lek og læring inngår. Den nye stortingsmeldingen styrker og viderefører denne innretningen i sektoren. Både Stortingsmelding nr. 41 og Stortingsmelding 23, språk bygger broer (27 28) og presiserer at tidlig og god språkstimulering er viktige redskaper for barnets utvikling. Evalueringen av Rammeplanen viser at fagområdet kommunikasjon, språk og tekst blir prioritert høyere enn andre. Stortingsmelding nr.41 varsler at tilstanden i sektoren bør bli bedre belyst i årene framover. Meldingen understreker at et økt og systematisert kunnskapsgrunnlag om barnehager er en viktig forutsetning for utvikling av kvalitet. Økt satsing på forskning, ulike former for systematisk kunnskapsinnhenting og utarbeidelse av en årlig nasjonal rapport om tilstanden i barnehagesektoren er noen av tiltakene stortingsmeldingen trekker fram. Regjeringen vil starte et arbeid for å utrede et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren. Barnehagen har pr. i dag ikke det samme statistiske grunnlaget som skolen for å vurdere eget læringsmiljø. Sektoren må derfor inntil videre bruke andre metoder for å vurdere kvaliteten i egen praksis. Vurdering forutsetter klare mål og en bevissthet om hva barnehagen skal bruke vurderingsprosessen og resultatene til. Den nye stortingsmeldingen og Rammeplanens kapittel 4 om planlegging, dokumentasjon og vurdering gir innhold til et slikt arbeid. Hva som skal dokumenteres i barnehagen og hvordan vil helt klart være et sentralt tema i årene som kommer. Likeså hvordan barnehage og skole skal nyttiggjøre seg av dokumentasjonen. Kommunen er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn både med ikke-kommunale barnehager og egen virksomhet. Omfang og metode for kommunenes tilsyn med barnehagene er ikke lovfestet. Kommunenes tilsyn skal være en kontinuerlig oppgave, og det er viktig at kommunene selv vurderer behovet for tilsyn ut fra lokale forhold og risikovurderinger. Dersom kommunene ikke fører tilsyn med den enkelte barnehage, kan ikke kommunen være sikker på at det er likeverdig høy kvalitet i alle barnehagene. Tilsynshjemmelen er gitt kommunen som et verktøy for å sikre at barna har det trygt, og at det pedagogiske tilbudet er i samsvar med lov og rammeplan. Statlig øremerket barnehagetilskudd innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 211. Kommunene får fra dette tidspunkt et helhetlig ansvar for barnehagesektoren. Dette innebærer at kommunen har en finansieringsplikt overfor eksisterende (etablert innen 31.12.21) ikke-kommunale barnehager. Kommunen gis frihet til å vurdere om nyetablerte barnehager (etablert fra 1. januar 211) skal motta kommunal finansiering. Ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med 26

kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Nasjonal forskrift skal definere hva som menes med likeverdig behandling. For å ivareta ikke-kommunale barnehagers behov for likviditet er kommunene gitt en plikt til å forskuddsutbetale tilskudd. Kommunebildene for 29 Årets kommunebilder er en videreføring av kommunebildene i 28 og tar utgangspunkt i de overnevnte nasjonale føringene for skole og barnehage. Kommunebildenes områder kan være med på å danne et utgangspunkt for å følge opp regjeringens utfordring til skole- og barnehagesektoren om å sette seg konkrete målsettinger innenfor målområdene i stortingsmeldingene om kvalitet i henholdsvis skole og barnehage (nr. 31 og nr. 41). Gjennom å sammenstille statistikkgrunnlaget slik det er gjort nedenfor ønsker vi å vise noen eksempler på hvordan kommunene selv kan finne grunnlag for å vurdere læringsutbytte og å formulere egne målsettinger for å nå kvalitetsmålene. Vi har i år trukket fram og kommentert noen sentrale indikatorer som omhandler tidlig innsats, helhet i utdanningsløpet, læringsutbytte og læringsmiljø. De utvalgte indikatorene er derfor hentet fra hele utdanningsløpet innen både barnehage og grunnopplæring, og overgangen mellom disse. Disse indikatorene alene gir ikke hele bildet av situasjonen i grunnopplæring og barnehage, og de bør brukes med varsomhet. En situasjonsvurdering bør bygges på et bredere informasjonstilfang enn det disse indikatorene gir. 27

Barnehager i Oppland Barnehagenes årsmeldinger viser at det er registrert 245 barnehager i Oppland per. 15.12.28, av disse er 118 private. Det er registrert totalt 8 716 barn som har plass i barnehagene i Oppland, av dette går 3 212 barn i de private barnehagene. Dekningsprosenten for barn 1-5 år for Oppland er 88,5 %. Utviklingen i antall barnehager i perioden 23 28 Antall barnehager 7 6 5 Antall 4 3 23 24 25 26 27 28 2 1 Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager Antall kommunale barnehager Antall private barnehager 511 Dovre 512 Lesja 513 Skjåk 514 Lom 515 Vågå 517 Sel Kommuner Diagrammet viser utviklingen i antall barnehager i regionen fra 23 til 28. Generelt har det vært liten endring i barnehagestrukturen i kommunene i denne regionen. I Dovre og Lesja kommuner har det ikke vært noen private barnehager i denne perioden. Lom kommune har ingen privat barnehage i 28 og Vågå kommune har én. Sel kommune har flest barnehager i regionen, hvor av seks er kommunale og tre er private. Kravet om full barnehagedekning og retten til plass Econ Pöyry AS har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en undersøkelse om full barnehagedekning: Barnehagekartet 28 - Undersøkelse av full barnehagedekning ved utgangen av året. Rapporten viser at det var i alt 38 kommuner på landsbasis som ikke ville ha full barnehagedekning innen utgangen av 28. Det var 2415 barn på venteliste. I Oppland var det kun èn kommune som ikke hadde full barnehagedekning på gjennomføringstidspunktet for undersøkelsen, men kommunen rapporterte at de forventet full barnehagedekning innen 31.12.29. Rett til barnehageplass trådte i kraft 1.1.29. Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. Barn født fra og med september vil ha rett til plass fra august påfølgende år. Alle kommunene i Oppland rapporterer per 1. september 29 at alle barn, med rett til plass i barnehage, har fått tilbud om barnehageplass. 28

Åpningstid i barnehagene Åpningstid i barnehager. 28. 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 1 timer per dag Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag Andel barnehager med åpningstid fra inntil 6 timer per dag Kilde: KOSTRA Vang Hele landet Oppland Diagrammet viser at Oppland har ingen barnehager med åpningstid under 6 timer pr. dag. Oppland ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder åpningstid. Det er stor variasjon i åpningstid i fylket. I Nordre-Land og Sør-Fron har alle barnehagene en åpningstid på minst 1 timer eller mer pr. dag, og i 12 av kommunene har barnehagene en åpningstid fra 9 inntil 1 timer pr. dag. Alle barnehagene i Dovre, Lesja og Skjåk har en åpningstid fra 9 inntil 1 timer per dag. I Sel, Vågå og Lom kommune har henholdsvis ca. 9 %, 8 % og 63 % av barnehagene den samme åpningstiden som i disse tre kommunene. I tillegg har 2 % av barnehagene i Vågå og ca. 1% av barnehagene i Sel en åpningstid 1 timer eller mer pr. dag. I Lom kommune har ca. 33% av barnehagene en åpningstid mellom 6 til 9 timer per dag. Barnehagens personale antall og faglig kompetanse Stortingsmelding nr. 41 understreker at personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Flere førskolelærere og økt kompetanse hos de tilsatte i barnehagen er de viktigste tiltakene regjeringen vil sette inn for å utvikle høy og god kvalitet. Barnehagesektoren i Oppland har gjennom Høgskolene i Hedmark og Lillehammer tilbud om førskolelærerutdanning og relevant etter- og videreutdanning for å imøtekomme dette. Pedagogisk personale i barnehagen Diagrammet under viser hvor stor prosentandel av alle ansatte i barnehagene i kommunene i Oppland, Hele landet og i Oppland fylke som har førskolelærerutdanning. Diagrammet viser at situasjonen i Oppland samlet sett er lik den på landsbasis. I 15 av fylkets 28 kommuner er andelen ansatte med førskolelærerutdanning lik og over gjennomsnittet til Hele landet og Oppland samlet. Dovre, Lesja, Vågå og Skjåk tilhører denne gruppen. Vågå og Sel kommune ligger begge under både landsgjennomsnittet og Oppland samlet. Lesja med en andel på ca. 67 % og Skjåk med en andel på ca. 5 % ligger langt over andelen både på landsbasis og i Oppland samlet. 29