Prosjektarbeid i en travel hverdag intellektuelle og praktiske utfordringer. Marit Solhaug



Like dokumenter
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Idèfase. Skisse. Resultat

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Med hverandre for hverandre

Inger Berit Braaten Live Aasgaard MINNEKORT. Inger Berit Braaten Live Aasgaard

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni Lars Helge Myrset

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 9. mar. 2012

Trivsel + læring = sant

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Forskningsprosessen, gangen i prosjektarbeid

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser

PEDAGOGISK PLATTFORM

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Livskvalitet gjennom sosial velferdsteknologi

Hele mennesker og åpne virksomheter

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Prosjektplan. Atle Grov Willy Gabrielsen Einar tveit

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

Glede Høyem/ nov 2017

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann.

Dette er mitt liv. Barneskoleelever lager minnebok sammen med beboere på sykehjem

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

KLEPPESTØ BARNEHAGE. Prosjekt for utvikling av Norges første Relasjonsbarnehage

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Barn som pårørende fra lov til praksis

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

Kunnskapssenteret. Flytskjema

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Virksomhetsplan

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Dokumentasjon av helsehjelp

KS, Gode medarbeidersamtaler

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN

Årsplan Gimsøy barnehage

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Innhold. Innhold. Innledning... 13

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Hvordan forstå brukernes behov? Motivasjon, holdninger, bruk av verktøy Lyngdal 20.mars 2014 Anne-Britt Kjeldsberg

Leve hele livet Kartleggingsskjema

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

FOU-PROSJEKT NR : SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Formidling og presentasjon

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Strategi Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Etikk og sykefravær. Kan systematisk etikkarbeid føre til reduksjon i sykefraværet? Birgit Aakre. 4. mai. 2012

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.

Forskningsmetoder i informatikk

Nevropedagogikk hva er det?

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Begrense tvang kort og godt

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Ingen kan alt Alle kan noe Sammen kan vi det hele

Lederen som menneske. Risør Inge Bergdal Ruben Gausdal

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Transkript:

Prosjektarbeid i en travel hverdag intellektuelle og praktiske utfordringer Marit Solhaug

Kjennetegn ved prosjektarbeid Nybrottsarbeid Tidsavgrenset Målrettet Foregår på siden av ordinær virksomhet og innenfor bestemte rammebetingelser Integrerer teori og praksis Munner ut i et sluttprodukt (Endring av praksis?)

Forskjeller og likheter mellom forskning og fagutvikling Forskning Fagutvikling Ny viten X Systematikk X X Stringent design/metode X Etiske overveielser X X Publisering X X Anvendelse (X) X

Faser i prosjektarbeid Å implementere fra papir til praksis

Opphav til ideer Utfordringer i det daglige arbeidet Teoretisk opphav Artikler og fagbøker Påvirkning fra samfunnet Politiske signaler Medieoppslag Kreativitet og fantasi

Eksempel: Minner for livet På våre eldresentre så vi det som en utfordring å tilrettelegge aktiviteter for personer med begynnende demens. Mange trakk seg tilbake fordi de ikke klarte å delta i senterets vanlige aktiviteter. Dette kunne resultere i at flere sluttet å komme. På sykehjemmene i organisasjonen var skjemaer for bakgrunnsopplysninger en del av brukerdokumentasjonen. Deltakere på Pårørendeskolens byomfattende kurs fortalte ofte at de hadde fylt ut skjemaer, men at disse ikke ble brukt av personalet. Det kunne dreie seg om så enkle ting som klær, mat og døgnrytme. Vi ønsket at de eldres liv og deres historier skulle få større plass i hverdagen. Erindring var ikke en ukjent metode på våre institusjoner, men det var mer varierende i hvilken grad dette foregikk planmessig. På den skjermede enheten på Vålerenga boog servicesenter hadde de i flere år arbeidet systematisk med erindringssamtaler og erindringstiltak. Kirkens Bymisjon ønsket å bygge videre på deres erfaringer og spre dette videre til øvrige eldretiltak i organisasjonen.

Å legitimere prosjektideen Besvare Hvorfor-spørsmålet Hvorfor er det ønskelig å gjennomføre prosjektet? Viktig? Nyttig? Interessant?

Eksempel Minner for livet Med jevne mellomrom møter vi beskrivelser av mangelfulle tilstander i eldreomsorgen. Spesielt gjelder det svikten i omsorgen som tilbys personer med demens. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har lenge hevdet at sykehjemmene trenger små enheter med en hjemlig atmosfære som møter behovene til denne pasientgruppen. St. melding 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening påpeker at det nettopp er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette sykehjemmene og andre eldreinstitusjoner for mennesker med stort behov for bistand. I erindringsmetoden er hovedtanken at det å fastholde minner, spesielt fra barndom og oppvekst, og ivareta evnen til å fortelle fra sitt liv, styrker opplevelsen av identitet og kontinuitet hos personer med demens. Pårørende er ofte den aller viktigste ressursen for personer med demens. Med lang felles livshistorie kan pårørende hjelpe til med å fasthold viktige hukommelsesknagger lengst mulig.

Forts. En erindringsgruppe er en arena hvor ansatte har mulighet til å møte hele mennesket, og ikke bare pasienten. En ansatt som en gang har hørt en gruppedeltaker fortelle glimt fra sin livshistorie, har fått en viktig inspirasjon til å forholde seg til PERSONEN-med- demens også i andre situasjoner utenfor erindringsgruppen. Da er sannsynligheten også større for at ansatte vil sette sitt arbeid inn i en større dimensjon. Det betyr mye at de griper mulighetene til å møte flere sider av mennesket når det er tid i løpet av dagen. Hver gang vi yter hjelp på en måte som støtter opp under den eldres selvaktelse, bidrar vi også til å ivareta vedkommendes evne til fremtidig problemløsning. Hvis vi derimot yter hjelp på måter som går på selvaktelsen løs, reduserer vi både tilliten til og evnen til egen problemløsning (Heap, 2002).

Å avgrense prosjektet Presisere retning og omfang Målsetting/hensikt Problemstillinger Forskningsspørsmål

Eksempel Minner for livet Målsettingene for prosjekt Minner for livet har vært å: Øke velværet og styrke opplevelsen av egenverdi og identitet hos personer med demens ved aktiv bruk av minner. Øke bevisstheten om hvordan aktiv bruk av minner kan styrke kommunikasjonen mellom personer med demens og pårørende, ansatte og frivillige medarbeidere. Undersøke om erindringsaktiviteter øker velværet hos beboere/brukere, pårørende, ansatte, og frivillige medarbeidere som deltar. Utvikle systemer og rutiner som gjør det mulig å videreføre erindringsaktivitetene etter prosjektets avslutning.

Traktprinsippet

Å lete etter kunnskap Identifisere kunnskapshuller Faglig forankring av prosjektet gjennom eksisterende kunnskap Relevans Nytte

Velge fremgangsmåter Besvare Hvordan-spørsmålet Hvordan går vi fram for å oppnå en hensikt eller finne svar på et forskningsspørsmål? Forberedelser Tiltak Metoder for datainnsamling

Eksempel Minner for livet Fremgangsmåter Studietur Grunnkurs i erindringsarbeid Innføringskurs og internundervisning Utvikle erindringsrom, erindringskasser, og mal for erindringssamtale Gjennomføre erindringssamtaler Registrere data om velvære Intervjue ansatte

Resultater i et prosjekt Besvare Hva-spørsmålet Hva ble resultatene av prosjektet? Ny kunnskap Essensen i informasjonen (tall/tekst) som ble samlet inn i forbindelse med datainnsamlingen Nye, forbedrede hjelpemidler eller produkter Nye, forbedrede systemer eller tjenester

Å presentere resultater Sikre en rød tråd Alternativer for organisering Hensikt Forskningsspørsmål Teori Kronologi Viktighet

Å presentere resultater forts. Skape systematikk og oversikt Tabeller og figurer oppsummerer og anskueliggjør det essensielle Plasskrevende Reservere for framstilling av kompliserte og omfattende tall og tekstdata Sitater understøtter og levendegjør presentasjonen av funn Tabeller, figurer og sitater skal stå for seg selv Unngå å gjenta informasjon i forklarende tekst

Eksempel Minner for livet Alternativ 1 Diagram 3: Gjennomsnittlige inn- og utgangsverdier ansatte / sykehjem På aksen for positive følelser er gjennomsnittlig inngangsverdi 5,64 og gjennomsnittlig utgangsverdi 8,38. Det tilsvarer en gjennomsnittsendring på 2,71. På aksen for negative følelser er gjennomsnittlig inngangsverdi og utgangsverdi henholdsvis 2,45 og 1,53, og gjennomsnittsendringen er på -0,91. Diagram 3: Gjennomsnittlig inn- og utgangsverdier- ansatte / sykehjem Alternativ 2 Diagram 3 viser at de ansatte starter ut med relativt mer positive enn negative følelser. Erindringssamtalen fører både til økning i de positive følelsene og reduksjon i de negative følelsene. Den prosentvise endringen er ganske stor, 48% økning i de positive følelsene og 37% reduksjon i de negative følelsene.

Diskusjon og refleksjon rundt prosjektets resultater Besvare Hva så -spørsmålet Kreativ prosess Hva er viktig? Hva er mest interessant? Diskusjon med og mellom kilder Hvordan forholder resultatene seg til teori eller annen forskning / fagutvikling Diskusjon med seg selv Forholde seg kritisk til forhold ved fremgangsmåte som kan påvirke resultatet Betraktninger om troverdighet Konklusjon Hva betyr resultatene? Konsekvenser for videre utvikling og ev. implementering i praksis

Formidling av resultater hvorfor og hvordan Gjøre resultater tilgjengelig for andre dele kunnskap og erfaringer. Skriftlig rapport Artikkel Nettsider Presentasjon i fagfora Poster

Faser i prosjektarbeid Å implementere fra papir til praksis

Ledelsesforankring i prosjektarbeid Sikre en innretning som har nytte og relevans Sikre samspill mellom prosjekt og organisasjon Klargjøre prinsipielle spørsmål Ressursbruk Ansvar, rapportering, oppfølging underveis Øke mulighet til måloppnåelse Endring av praksis?

Organisering Hvem eier prosjektet? Hvem skal involveres og hvordan? Styringsgruppe Prosjektgruppe Referansepersoner

Veiledning Sikre ønsket kvalitet Faglig Etisk / juridisk Metodemessig Dimensjonere prosjektet Fokus, omfang, tidsplan Motivere og støtte underveis Utenforperspektiv

Planlegging Oversiktsplan (milepæler) Grunnlag for ressurser / arbeidsfordeling Grunnlag for oppfølging Aktivitetsplan eller prosjektansvarskart Hva Hvem Når

Å implementere fra papir til praksis Ledelse Tydelighet mht. tenkning/ prioriteringer Skape forståelse Støtte i ord og handling Innsikt i mekanismer som hemmer og fremmer endringsprosesser

Organisasjonskultur Felles verdier Felles ideer om hvordan ting fungerer og skal gjøres - måten vi gjør ting på her hos oss Prosjektkultur : Holdning til/forståelse for prosjektarbeid

Enkelt og dobbeltkretslæring Handlingsteorier Handlinger / praksis Feil/uønskede konsekvenser Enkeltkretslæring Motstand Dobbeltkretslæring Etter Argyris og Schön

Motstand Unødvendig Uoppnåelig Har ikke tid Har ikke ressurser i en travel hverdag Utilstrekkelighetsfølelse Endret status

Organisasjonen kan bare lære når de som jobber der lærer