Læring i arbeidslivet.



Like dokumenter
Læringsperspektiver på design

3. Ferdighetslæring og jobbutforming.

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

LÆRINGSUTBYTTE i kulturskolen forventning eller fyord? wenche.waagen@ntnu.no

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Arbeid og kompetanse

Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth

Virksomhetsplan

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN

Læreplan i fremmedspråk

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

Lesing, læring og vurdering

NVU-konferansen Stavanger 2003

Career Management Skills fra ord til handling. Rådgiversamling Oppland 23. Oktober 2013 Erik Hagaseth Haug

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

DEN VIKTIGSTE LEDERJOBBEN PRESENTASJON

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Innhold. Oppsummering... 43

Plan for arbeidsøkten:

Aksjonsforskning som arbeidsmåte i barnehagen

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Lesing, læring og vurdering

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Norske Karriereferdigheter (I Work Interest Explorer)

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

MÅLBESKRIVELSE FOR VEILEDERUTDANNINGEN

God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi. Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Veiledning i praksis/ Page 1 Wednesday, November 17, :09 PM Veiledning i praksis 1

Arbeidslivskunnskap AKA Thuy Thanh Pham 1

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Last ned Organisasjonslæring - Cathrine Filstad. Last ned

Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO)

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Skjema for egenvurdering

Høgskolen i Oslo og Akershus

Emnekode Innovasjon i helse og omsorg 15 Studiepoeng Norsk Emneansvarlig: HØST 2014

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk Høgskolen i Nesna

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Eirik J. Irgens: Arbeidsmodeller for skoleutvikling.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Hvorfor satse på lesing?

Innhold. innledning kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

«VESTFOLD-MODELLEN» Modell for nettstudier på Fagskolen i Vestfold

Den gode skole. Thomas Nordahl

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Ledelse av personalets læring og barns læring

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Strategi for utvikling av biblioteket KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Regler for muntlig eksamen

Programområde for design og gullsmedhåndverk - Læreplan i felles programfag Vg2

Fagdag. Geir Leine Auestad

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Emneplan Praktisk lederutvikling 15 stp.

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Transkript:

Læring i arbeidslivet. Litteratur: Tool 1100 01.10.08 Leif Chr. Lahn leifla@ped.uio.no Filstad, Cathrine & Blåka, Gunnhild (2007) Learning in organizations. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 1. Schön, Donald A. (1983) The Reflective Practitioner. How Professionals Think in Action. Aldershot: Ashgate Anbefalt:

Forelesningsplan Kunnskapsoverføring fra skole til arbeidsliv Skolelærdom og yrkeskompetanse Læring i arbeidslivet Strategisk kompetanseutvikling Formell og uformell læring Organisasjonen som læringsmiljø Leseguide til Schön

Kunnskapsoverføring fra skole til arbeidsliv. Livsløp skole som forberedelse til det virkelige liv Realitetssjokk Glidende overgang Antesipert sosialisering for eksempel yrkesidentitet Grenseløse karrierer og livslang læring Karrierestiger på vei ut? Selvkomponerte karrierer? Er profesjonene en truet art? Spises de opp av byråkrati, kunder eller markedet? ProLearn-prosjektet se http://www.pfi.uio.no/prolearn/index.html

Læring i skole og i arbeid (fritt etter Fisher, 2002) Læring i skole Læring i arbeid Fokus Grunnleggende ferdigheter Læring integrert i arbeidsprosessen Ulemper Løsrevet fra brukssituasjon Viktige begreper kan forbli ukjente Problemer Gitte Konstruerte Nye områder Definert av læreplan Definert av behov i jobben Struktur Pedagogisk prosess Arbeidsprosess Roller Lærer-elev modeller Gjensidig læring Lærer/instruktør Formidler fagstoff Deltar i en yrkespraksis Modus Kunnskapstilegnelse Kunnskapskonstruksjon Vurdering Formelle prøver Løpende tilbakemelding Fisher, G. (2002) Lifelong learning more than training. International journal of continuing engineering and life-long learning, 1-18.

Tilegnelsesmetaforen. Læring i arbeidslivet: Tre metaforer OPPLÆRINGSKONTEKST BRUKSKONTEKST Deltakelsesmetaforen. Kunnskapstilegnelse Kunnskapsoverføring Kunnskapsbruk PRAKSISFELLESKAP Sentral deltakelse Perifer deltakelse Trialogisk læring - kunnskapingsmetaforen Developing shared objects and artefacts collaboratively Paavola, S., Lipponen, L., & Hakkarainen, K. (2004). Models of Innovative Knowledge Communities and Three Metaphors of Learning. Review of Educational Research 74(4), 557-576.

En modell for kompetanseutvikling (Dreyfus & Dreyfus) KOMPETANS ENIVÅ KUNNSKAPS- LÆRINGS-PROSESS Normans prinsipper for læring av gjenstander PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER (Naturlig informasjon (Prenovise) (Hverdags- (Adaptasjon naturlige og kulturelle kunnskap) og sosialisering) beskrankninger, tilbakemelding, Synlighet forståelse) Organisering Tilbakemelding Forklare Nybegynner Regler Instruering og Vise sammenheng og Multimodale tilegnelse utvikle mentale representasjoner modeller Mentale stillaser Kompetent Perspektiver Automatisering Gjentakelse av regelatferd og Systematisering systemtenkning og planlegging Ekspert Høyere-ordens Selv-refleksjon Registrering og skjema refleksjon Benner, P. (1995) Fra novise til ekspert. Oslo: Tano

Kompetanseutvikling i bedrifter - metode: Organisering av prosessen; -ledelsens rolle -ansattes deltakelse Modul 5: Evaluering Oppnådde vi målet i Modul 1? Modul 4: Gjennomføring av tiltak. Eksempel. Modul 3: Kjøp av kompetanse / bestillerkompetanse. Pris, kvalitet, skreddersøm, avtaler. Medarbeider -samtalen Modul 1: Strategi. Bevissthet om bedriftens veivalg. Hvor vil bedriften være om 2-3 år? Modul 2: Kompetansekartlegging / - Kompetanseplan. Kartlegge medarbeidernes faktiske kompetanse i forhold til bedriftens behov. http://www.nfk.no/ncms.aspx?id=e4d557f0-36b7-4b31-9c0d-0d1d990c7352&menuid=11601

Formell og uformell læring i arbeidslivet se Nordhaug, O. (2002) Ledelse av menneskelige ressurser. Oslo: Universitetsforlaget. Aktiv/passiv læring Deltakingsrate Formell, ikke eksamensorientert læring Lav Aktiv læring Formell eksamensorientert læring Planlagt, uformell læring Passiv læring Bevisst, ikke planlagt læring Ubevisst læring Høy Nordhaug 1993 s. 53

Organisasjonen som læringarena Ulike utviklingsmuligheter basert på plassering og rang i organisasjonen Ulik tilgang på informasjon om organisasjonen og prosjektene Ulike muligheter til å delta i utviklende situasjoner Deltakelse i nettverk og uformelle relasjoner kan være viktigere enn deltakelse i kompetansehevingsprogram E-læring gir nye muligheter for jobbintegrert læring

En leseguide til Schöns bok En måte å forstå hvordan (profesjonell) kompetanse utspiller seg i yrkesutøvelse. Nyttig i et arbeidsliv der problemene ikke er gitt, men må løses kreativt fra gang til gang - jmf den nye økonomien, det nye arbeidsliv, og kunnskapsssamfunnet Grunnleggende tause antakelser om et saksforhold styrer hva vi gjør og hvordan vi lærer oss nye ting. Gjennom tilbakeskuende refleksjon kan vi fri oss fra slike bindinger og lære.

Design som reflekterende praksis: Argyris & Schön Designspråk Innramming Handling som reflekterende samtale Resultat Globalt eksperiment som serier av lokale fører til reframing Enkelkretslæring - enkel feedback korrigerer resultat og handling. Dobbelkretslæring - kompleks feedback korrigerer den usagde forkunnskapen Deuterolæring lære å lære