ÅRSPLAN for BARNEHAGEN



Like dokumenter
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Fladbyseter barnehage 2015

Blåbærskogen barnehage

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

SUKKERSPINN FAMILIEBARNEHAGE

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan for 2013/2014

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

familiebarnehage ÅRSPLAN

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

ÅRSPLAN 2013/2014 INNLEDNING

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan Gimsøy barnehage

ÅRSPLAN. for TRYGG START FAMILIEBARNEHAGE

Furumohaugen Familie Barnehage.

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Årsplan Ballestad barnehage

Virksomhetsplan

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Progresjonsplan fagområder

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

AUGUST Tema: Oppstart og tilvenning. Oppstart. Oppstart

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Alna Åpen barnehage - Tveita

De yngste barna i barnehagen

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Kropp, bevegelse og helse

Soneplan for Rød sone

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

PERIODEPLAN FOR GRIZZLY

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

ÅRSPLAN. Pedagogisk utvikling 2018/2019. Tiurkroken barnehage. «Læring i alt for alle»

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

«En barnehage for barn, foreldre og ansatte der nærhet, omsorg og gode opplevelser står i fokus»

Kvalitet i barnehagen

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

Årsplan for Lyngsdalen oppvekstsenter Barnehage

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2015 Tiurkroken barnehage «Læring i alt for alle»

E-post til barnehagen:

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Hva skjer på Borgen september-november 2015

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

MEBOND BARNEHAGE

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

Barnehagen mål og satsingsområder.

Gjennomgående tema for i Lund barnehage

Vetlandsveien barnehage

Kommunikasjon Språk Tekst

Transkript:

DET ER STORT Å VÆRE LITEN I BÆRUM Åpenhet Respekt Mot ÅRSPLAN for BARNEHAGEN EMMA HJORTH BARNEHAGE OG FAMILIEBARNEHAGE 1

2

Innledning Barnehagens årsplan er utarbeidet i tråd med barnehageloven og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen vår viser hva vi er opptatt av i barnehagen, og hvordan vi jobber med barna for å virkeliggjøre målene våre. Barnehagen har både her-og nå-perspektiv og et fremtidsperspektiv. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Det medfører en stadig utvikling av personalets kompetanse. Førskoleårene danner grunnmuren i barnas liv. I disse årene blir barna kjent med seg selv og sine omgivelser. Barna får grunnleggende erfaringer og finner sin plass i forhold til andre. Barndommen har stor egenverdi. Vår virksomhet vil alltid ha fokus på barnas trivsel som utgangspunkt for læring og utvikling. Alle de sider ved barnehagens virksomhet som gir barnet mulighet for omsorg, læring, erfaring og opplevelser defineres som barnehagens innhold. Barnehagen vår Barnehagen vår består av to enheter, familiebarnehagen og barnehagen. Barnehagen er en 3-avdelings barnehage som ligger på Emma Hjorth. Familiebarnehagen gir et tilbud til barn i alderen 0-3 år i private hjem. Familiebarnehagen består av små enheter med 3-4 barn pr assistent. Hjemmene ligger spredt over hele Bærum. Barnehagen har nydelig beliggenhet med et nærmiljø som gir mange muligheter. Vi har barn fra 0 6 år. Hos oss er det samlet mange ulike kulturer både blant store og små. Vi har tilgang til gymsalen i Emma Friskhus og aktiviteter i Emma Sansehus. Den flotte Tanumskogen er ikke langt unna. Mangfoldet og nærmiljøet er vårt særpreg og gjenspeiles i vår hverdag. Det å skape et inkluderende fellesskap med plass til den enkelte er en naturlig del av hverdagen vår. Et godt språk er en styrke og nødvendighet for barna. Dette vil prege barnehagens innhold i årene som kommer. Barnehagens hverdag skal derfor preges av høy språklig aktivitet og språkstimulerende aktiviteter. 3

Verdier Bærum kommune har tre verdier som skal synliggjøres i det daglige arbeidet. Personalet i Emma Hjorth barnehage vil gjennom dialog med andre vise: Åpenhet: Respekt: Mot: vi er ærlige voksne som gir av oss selv. Vi er imøtekommende, nysgjerrige og aksepterende. vi tar alle på alvor, lytter, tolererer og godtar ulikheter vi er tydelige og tør å si ifra. Med tro på oss selv tar vi utfordringer og tenker nytt. Barns medvirkning / innflytelse på egen hverdag Barn har krav på å bli møtt som aktive samspillspartnere som skal lyttes til. Barna har krav på egen innflytelse over hverdagen sin. Rammeplanen og barnehageloven slår fast barnas rett til medvirkning. Her er det ingen aldersgrense. Barns medvirkning stiller store krav til de voksnes evne til å lytte, følge opp og ta barnas tanker, følelser og meninger på alvor. Når vi gir rom for barns medvirkning og medansvar i barnehagen er vi med på å danne grunnlaget for at barna utvikler seg til å bli kompetente borgere i et demokratisk samfunn. Hvordan barns rett til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barnets alder og modenhet. De yngste barna formidler i hovedsak sine ønsker, behov og synspunkter gjennom kroppsholdning, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Hos små barn bærer kroppen og mimikken i seg både følelser, intensjoner og tanker. De eldre barna har gjennom verbalspråket store muligheter til å påvirke. De voksne må vise anerkjennelse for barnas undring, spørsmål og innspill, og vise at barnas initiativ blir tatt på alvor. Barna skal oppleve at deres innspill nedfelles i planer og aktiviteter. 4

Barnehagen legger vekt på at de voksne skal være tilstedeværende og deltagende i barnas aktiviteter og lek. De voksnes hovedoppgave blir å prøve og fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, tolke og bekrefte barnas ønske. De voksne må være anerkjennende og tydelige. Barns rett til medvirkning betyr ikke at barna alltid får som de vil. Ansvaret for det som skjer i barnehagen ligger hos de voksne. Barna trenger voksne veiledere. Det er vårt ansvar at valgene barna tar er gode nok og i samsvar med mål og verdier. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. I barnehagen trener vi på sosiale ferdigheter som: - evne til innlevelse, forstå andre, vise medfølelse - hjelpe, oppmuntre, gjøre noe for andre - kunnskap om og mestring av sosiale spilleregler (dele, høflighet, vente på tur osv) - evne til å leke og uttrykke humor og glede - evne til selvhevdelse; våge å si ifra og definere egne behov Det daglige samspillet i gruppen, skal være slik at barna tilegner seg sosiale ferdigheter. Vi skal gi barnet positive opplevelser, slik at det opplever fellesskapet med andre som verdifullt. Dette skal blant annet skje gjennom at vi: - gir ros, støtte og oppmuntring når barnet strever med noe slik at barnet føler seg betydningsfullt og verdsatt - gir trøst og forståelse og oppfordre de andre barna til å trøste slik at de lærer innlevelse - fyller hverdagen med glede og humor - gir barna hjelp i konfliktsituasjoner 5

Språklig kompetanse Barnehagen legger stor vekt på et godt språkmiljø. Språket er det viktigste kommunikasjonsmidlet. Det er nøkkelen til barnas mestring i samfunnet. Språket er redskap for tenkning og det beste middelet for å uttrykke tanker og følelser. Vi vil derfor tenke språkstimulering i alle hverdagssituasjoner og aktiviteter i barnehagen. Språk er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Barns innlæring henger nært sammen med konkrete erfaringer. De voksne skal sørge for at barna får konkrete erfaringer og opplevelser sammen med hverandre og de voksne. Dette gir begrepsinnlæring og motivasjon til å snakke sammen. Vi trenger noe å snakke om og noen å snakke med for å utvikle språket. I vår barnehage er dette spesielt viktig fordi vi har en stor andel flerspråklige barn. I samlinger bruker vi konkret materiale når det fortelles eventyr og historier. Dette gjør det enklere å forstå fortellingens innhold samtidig som det bidrar til en raskere begrepsutvikling. Vi bruker bøker, eventyr, rim, regler og sanger. Hos oss er det spesielt viktig at klassikere som Bæ bæ lille lam, eventyret om Bukkene Bruse og flere av de norske folkeeventyrene presenteres. Morsmålet er svært viktig for alle barn, uansett språk. Vi er også oppmerksomme på at de barna som er ettspråklig og vokser opp i norsk språkmiljø skal ivaretas og utfordres. Det innebærer at vi som personale må være bevisst på å ha en rik og variert språkbruk overfor alle barnehagens barn. Vi er i ferd med å utvikle et eget språkrom og har ansatt egen pedagog som arbeider spesielt med språk og språkgrupper. Personalet i barnehagen får kurs i tillegg til at vi har språk i fokus på møter og planleggingsdager. 6

Vi vil legge vekt på: - å gi positiv respons - å bruke språket aktivt - å lytte til barnet, bekrefte og GJENTA - å vise glede og humør - å observere og ta oss god tid - å delta i barnas lek og aktiviteter - å være opptatt av det samme som barnet - å tilby variasjon - å bruke fagområdene aktivt til språkstimulering Morsmål Veldig mange av barnehagens barn vokser opp med to eller flere språk i likhet med 80 % av barn over hele verden. Norsk er barnehagens felles språk. En god morsmålsstimulering de tre første årene gir et godt grunnlag for andrespråket. Derfor er det viktig at de flerspråklige barna lærer morsmålet sitt godt i eget hjem, og at norsk blir fellesspråket i barnehagen. Det er svært viktig at foreldrene fastholder sitt morsmål hjemme, slik at barna ikke mister sitt morsmål i møtet med barnehagen. Et godt morsmål er foreldrenes ansvar og er en forutsetning for å bli god i norsk. Omsorg, lek og læring Rammeplan for barnehager knytter begrepene omsorg, lek og læring tett sammen. En omsorgsfull relasjon bærer preg av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Leken har en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Å få være sammen med andre i et lekende fellesskap er en del av den gode barndom. Leken skal være 7

lystbetont og gi glede. Den blir til ved at barnet tar i bruk sine erfaringer og ferdigheter. Leken har mange uttrykksformer og bidrar til forståelse og vennskap på tvers av alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring, glede og mestring. De voksne har en sentral rolle i leken for barna. Vi skal være sammen med barna og hjelpe dem til å utvikle gode lekeferdigheter. Gjennom de voksnes aktive deltakelse i barnets lek, gis barnet et godt grunnlag for å være medvirkende til egen læring. De voksne skal: - være tilgjengelige - inspirere til samhandling - delta sammen med barnet - være inkluderende og vise omsorg - gi uttrykk for positive følelser og begeistring ovenfor barnet - gi barnet anerkjennelse og bekreftelse - ta vare på barnets nysgjerrighet og undre seg sammen med barnet - gi barnet utfordringer og et variert aktivitetstilbud ute og inne - hjelpe barna å sette ord på sine tanker og opplevelser - gi barna rom for selvstendig/egen lek uten voksen inngripen Rammeplanen bruker begrepet livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet. Barnehagen er forpliktet til å legge til rette for et godt læringsmiljø for alle barn. Læring er prosesser som er med på å skape mening i våre liv. 8

Fagområdene. Rammeplanen for barnehagens beskriver syv fagområder som inngår som en del av barnehagens læringsmiljø. - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. I barnehagen jobber vi hele tiden tverrfaglig, og fagområdene vil derfor hele tiden være til stede og gli over i hverandre. Fagområdene finnes i kommunikasjonen mellom menneskene, velkomstene, utelivet, samlingsstundene, i musikken, dansen, bildene, bevegelsene, uttrykkene, ordene lydene og luktene. Vi tilpasser arbeidet med de ulike fagområdene til barnas alder, interesser, modenhet og barnegruppens sammensetning. Hverdagen og de daglige gjøremålene i barnehagen skal by på varierte opplevelser slik at barna kan få muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. I barnehagen har vi valgt å ha et hovedfokus på fagområdet kommunikasjon, språk og tekst. Vi vil knytte de andre seks fagområdene opp mot kommunikasjon, språk og tekst slik at vi gjennom et år er innom alle syv fagområder. Vårt hovedfokus er valgt ut fra det språklige mangfold barnehagens brukere har, og ut fra at Bærum kommune har en spesiell satsning på språk. Vi ser det som en spennende utfordring å skulle gi et godt og lærerikt tilbud til alle barna i Emma Hjorth barnehage. 9

Våre ulike temaer / prosjekter vil bli hentet fra vårt nærmiljø, ut fra den kunnskapen om at for barn skjer alt lokalt. Konkrete erfaringer gir barna ord de kan bruke og noe å snakke om. I vårt nærområde har vi valgt følgende kunnskapsområder: Skogen /nærområdet rundt barnehagen Emma Friskhus (gymsalen) Emma Sansehus Emma Hjorth skole Bondegården Emma Kafé Historien om Emma Hjorth Sandvika by Dette vil være tema om de voksne kan inspirere barna til å jobbe med. 10

Progresjonsplan for våre kunnskapsområder De yngste De mellomste De eldre Skogen / nærområdet rundt barnehagen Gymsalen i Emma Friskhus Emma sansehus Emma Hjorth skole Bondegården Emma Kafé Historien om Emma Hjorth Sandvika by Bevege seg i de nærmeste områdene rundt barnehagen, de nærmeste treklyngene og buskene ved sansehuset(emma Sansehus). Oppleve årstidene. Se fugleliv, småkryp, plukke blomster, bruke sansene i den nære naturen, gå i ujevnt terreng. Telle pinner og steiner, observere ulike former i naturen. Bearbeide inntrykkene med: fingermaling, tegning, lese og se i pekebøker. Sette ord på det vi opplevde i går, det vi skal oppleve i morgen. Utforske de ulike rommene, bruke alle sanser Bli kjent med hvor skolen ligger, gå småturer i området rundt skolen og i skolegården Lære navn på dyr, dyrelyder, bøker og sanger om dyr. Besøke jordet ved bondegården i nærmiljøet. Sporadisk besøk, kjøpe is, benytte fotballbanen. Gjøre seg kjent med Tanumskogen, bli kjent med gapahuken og leirplassen. Erfaring med lengre turer, spise mat ute, lage bål/bruke stormkjøkken. Oppleve årstidene. Se fugleliv, småkryp, plukke blomster og presse dem. Se ulike former i naturen. Plukke med materiale vi kan bruke til forming. Lære om farger. Bearbeide inntrykkene med: ulike formingsteknikker, lese bøker, synge sanger, undre seg sammen over smått og stort i naturen. Sette ord på det vi opplevde i går og i forrige uke, og det vi skal oppleve neste uke. Grovmotoriske aktiviteter, hinderløyper, danselek, jobbe med kroppsbevissthet, bevegslsessanger, regellek, ball-lek Utforske de ulike rommene, bruke alle sanser Bli kjent med hvor skolen ligger, gå småturer i området rundt skolen, i skolegården. Prøve ut lekeapparatene. Bondegårdsbesøk til besøksgård utenfor nærområdet. Lære om matproduksjon (egg, melk, korn) Kafébesøk. Kjøpe noe selv, benytte fotballbanen. Biblioteket. Låne bøker til hele barnehagen. Handle. Håndtere penger. Se på alle broene. Lengre turer i Tanumskogen, en tur til Tanum kirke og Utsikten, turer til gapahuk og leirplass. Trene utholdenhet. Lære om matlaging ute. Oppleve årstidene og naturen. Undring og filosofering rundt naturen og ulike mysterier. Lære mer om småkryp, fugler, dyr. Hjelpe barna til å gjenfortelle det vi har opplevd sammen. Sette ord på kommende opplevelser. Grovmotoriske aktiviteter, hinderløype, dans, mer avanserte regelleker og ballspill. Bli kjent med skolegården, besøke skolen inne. Besøk av rektor i barnehagen Bondegårdsbesøk til besøksgård utenfor nærområdet. Lære om matproduksjon (egg, melk, korn) Ev. julebord med langbord, benytte fotballbanen Få kjennskap til hvem Emma Hjorth var og områdets historie. Lage kart over området. Samtale om hvordan menneskene på Emma Hjorth hadde det før. Et besøk til Rådhuset, ev. besøke kommunalsjefen 11

Hverdagsaktiviteter Hverdagsaktiviteter som måltid, hvile, av- og påkledning, voksenstyrte aktiviteter, frilek osv. er betydningsfulle deler av barnehagens indre liv. Personalet skal møte barnet på en omsorgsfull måte gjennom å la barnet være en aktiv medspiller og bidragsyter i samspillet dem i mellom. I barnehagen verdsetter vi hverdagslivet som læringsarena. Med hverdagsaktiviteter mener vi: - begynnelse og slutt på barnehagedagen - stell/bleieskift/toalett/håndvask/generell hygiene - av- og påkledning - hvile/sove - måltid - samlingsstund - lek ute og inne Dokumentasjon Vi ønsker å synliggjøre det vi vurderer som viktige deler av barnehagens hverdagsliv, temaarbeide og glimt fra tradisjoner og høytider. Rammeplanen for barnehager fokuserer mye på gode relasjoner og prosesser som forutsetning for barns læring. 12

Derfor vil fotografier og tekst på veggen oftest vise barnas: - vennskap og lek - opplevelser - uttalelser Pedagogisk dokumentasjon innebærer imidlertid mer enn å lage en utstilling eller collage av dagens hendelser. Hensikten er å forsterke læring. Dokumentasjonens form avhenger av om den sikter mot barns progresjon og medvirkning i læringen, foreldresamarbeid eller personalets faglige utvikling. Å stille ut barnas formingsprodukter kan inspirere barna til videre å lære av hverandre og til å verdsette ulike måter å løse en oppgave på. Vi vil gjerne vise: - hva som inspirerte barna - glimt av prosessen mot det ferdige resultatet. Ved å ha noen fotografiske minner ønsker vi å fokusere på barnas oppleveleser. Bildene hjelper barna å huske og de kan lettere sette ord på erfaringene sine til foreldrene. Det forsterker barnas læring. Dessuten kan fotografier danne gode samtaleemner på morsmålet, slik at barnet snakker om temaet /turen eller lignende på norsk og på morsmålet. Personalet vil bruke dokumentasjonen som grunnlag for diskusjoner rundt voksenrollen og fortsette å bevisstgjøre oss våre holdninger og handlinger. Dokumentasjonen vil gi ny innsikt, og det er viktig at personalet reflekterer rundt dette. Personalet vil utvise et kritisk, etisk blikk på den dokumentasjonen vi lager. Barna skal vite at de eier sin stemme og sitt uttrykk. Dokumentasjon i barnehagen skal: fremme barnas selvfølelse og lærelyst vise nysgjerrige barn i lek og aktivitet 13

fremstille barnet på en respektfull måte. Den viktigste dokumentasjonen er likevel den mest flyktige: Det er glade og tilfredse barn som gir uttrykk for at barnehagen er et fint sted å være. Vurdering Personalet evaluerer barnehagearbeidet fortløpende gjennom året. Dette skjer på avdelingsmøter, ledermøter og personalmøter. Evalueringen danner grunnlaget for vårt videre arbeid med barna. Hvert annet år tilbys alle foreldre i de kommunale barnehagene i Bærum deltagelse i en brukerundersøkelse. Resultatene av brukerundersøkelsen er med på å videreutvikle barnehagetilbudet. Foreldresamarbeid Barnehagen ønsker at hvert enkelt barn skal utvikle seg og trives. Mye avhenger av et nært og godt samarbeid mellom barnehage og foreldre. Det daglige samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Dette er nedfelt i barnehageloven. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltagelse i barnehagens samarbeidsutvalg (SU), foreldremøter, foreldresamtaler og ikke minst den daglige kontakten i barnehagen. Ved barnehageårets begynnelse velges foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). FAU er et viktig bindeledd mellom foreldrene og barnehagen, gjennom FAU kan foreldrene ta opp saker de finner aktuelle. I tillegg arrangerer FAU høstfest og sommerfest for barn og foreldre. Hva skjer Samtale med nye foreldre Foreldremøte Foreldresamtaler Foreldrekaffe andre foreldrearrangementer Foreldremøte Foreldremøte for nye foreldre Når August / september September / oktober November /desember Se periodeplanene Mars / april Juni 14

Overgang barnehage skole. Det siste året i barnehagen er et spesielt år for barna. De søker større utfordringer, er mer nysgjerrige og blikket vendes ut av barnehagen. Ved overgangen til skole kan det være viktig å mestre ting som å: - sette i gang og avslutte en aktivitet alene - konsentrere seg over tid - ta imot beskjeder som blir gitt til gruppen - kunne holde og føre en blyant - holde orden på klær og tingene sine - bli selvstendige ved på- og avkledning og toalettbesøk Dette er ting vi vil arbeide for at barna mestrer før skolestart. Det siste året i barnehagen går barna i noe vi kaller Maxi-gruppa. Her får barna aktiviteter som er tilpasset de eldste barna. Det å være Maxi-barn innebærer ekstra opplevelser og aktiviteter. Dette barnehageåret har vi 19 Maxi-barn her på Emma Hjorth. Innholdet hentes fra progresjonsplanen for kunnskapsområdene våre. Barnehagen har eget møte for foreldrene til de eldste barna (i forkant eller etterkant av høstens foreldremøte). Her går vi igjennom rutinene for overgangen og informerer om hvordan vi jobber for å gjøre barna best mulig rustet til skolestart. Ved barnehageårets slutt inviteres foreldrene til å fylle ut et overføringsskjema mellom skole og barnehage sammen med personalet i barnehagen. Se for øvrig www.baerum.kommune.no/skole. 15

Barnehagens tradisjoner Måned August September oktober November Desember Februar Mars april Mai Juni Juli Aktiviteter Tilvenning Foreldremøte FN dag Id Høstfest arrangert av FAU Adventsaktiviteter Lucia feiring Nissefest Karneval Vinteraktivitetsdag Påskeforberedelser Påskefrokost Rusken aksjon Vårfest for barna Dugnad arrangert av FAU Sommerfest og avslutning for Maxi-barna, arrangert av FAU Sommerferieavvikling. Sommerlukket i ca. 3 uker Barnehagen utgir periodeplaner hvor evaluering og plan for neste periode fremkommer. Dersom familiene har ønsker om at barnehagen skal markere spesielle høytider som er viktige i deres kultur, ber vi om at dere tar kontakt med barnehagen. Planleggingsdager Barnehagen har følgende planleggingsdager: Mandag 16. og tirsdag 17. august 2010. Mandag 3. januar 2011. Tirsdag 26. april 2011. Fredag 3. juni 2011. Barnehagen er stengt disse dagene. 16

17

Emma Hjorth barnehage og familiebarnehage Postadresse: Besøksadresse: Bærum kommune Emma Hjorth barnehage og familiebarnehage 1304 Sandvika Emma Hjorth barnehage og familiebarnehage Tokes vei 4 1336 Sandvika Telefon: 67151800 Fax: 67 15 18 01 Mail adresse : emma.hjort.barnehage.familiebarnehage@ baerum.kommune.no 18