VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

Like dokumenter
VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG

UTFORDRINGER I HVERDAGEN

AKTIV HVERDAG Energiøkonomisering. sted dato. Mål for temaet

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktiviteter i dagliglivet

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Velkommen til Dialogkonferanse!

Pedagogisk tilbakeblikk

Bakgrunn. England: Improvement Foundation. Sverige: Sveriges kommuner og landsting + Qulturum i Jönköping

-fordi nærmiljøet betyr mest

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

MESTRING AV AKTIVITETER I

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Psykisk helse og kognisjon

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

RYDDE MANUAL. eva isachsen rom for sjelen

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

En guide for samtaler med pårørende

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Leve med kroniske smerter

MIN EGEN MESTRINGSBOK

VALGFAG 8. TRINN INFORMASJONSHEFTE. Produksjon av varer og tjenester. Fysisk aktivitet og helse

Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

Undersøkelse mot foresatte i Balder Barnehage

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Samarbeide med pårørende...?

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Selvfølelse og selvtillit

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Rehabilitering del 1. Støtteark

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Ung på godt og vondt

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG. Treningstilbud

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

April. Bursdagfeiring!

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

Stressmestring for person og organisasjon

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Ungdommers opplevelser

Fakta om psykisk helse

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Fra frustrert tvillingmor til New York Maraton. Cecilie Josefsen da Silva 2014 ISBN

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Hysnes Helsefort Hysnes Helsefort

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Hvordan fasilitere frem en god prosess?

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Barnehage og hverdagslykke. Werner Fredriksen, seniorrådgiver 2. november 2015

REFLEKSJONER OG NOEN TANKER VIDERE FRA SMØRBLOMSTEN MAI 2015.

+Huset høsten Helse og velferd

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

PROSJEKT FABA HELHETSFOKUS BEHANDLINGSMETODER AD/HD TRENINGSKONTAKT BRUKERSTYRT ASSISTENT AMBULERENDE TRENINGSTERAPI

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Beskrivelse av avdelingen

Tronstua barnehage. Avdelingenes planer for august, september, oktober, november, desember og januar i barnehageåret

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

[start kap] Innledning

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Erfaringer med Velferdsteknologi

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Transkript:

Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for dagen i dag Ha bestemt tema for gruppesamlinger fremover Gitt dere mulighet til å begynne refleksjonsarbeidet i forhold til å være bevisst og evt. endre aktivitetsmønster i hverdagen Samlet inn synspunkter rundt sammenhengen mellom aktivitet, mestring og helse

Lysbilde 3 Hva er Aktiv Hverdag? Aktivitet er et grunnleggende behov Å prøve ut ulike aktiviteter kan bidra til at man ser seg selv og endringen som har skjedd i livet på en ny måte Aktivitet har effekt på fysisk og mental helse og kan bidra til positive endringer i daglige rutiner Åpne for muligheter Aktivitet er et grunnleggende behov, ensformighet og inaktivitet er roten til det vonde Å prøve ut ulike aktiviteter kan bidra til at man ser seg selv og endringen som har skjedd i livet på en ny måte. Vi ønsker å fokusere på å gjøre aktiviteter som gir mening for dere. Vi ser gjerne at vi sammen kan se på hverandre sine utfordringer, analysere dem og sammen finne en vei og prøve ut løsninger som kan fungere på kort og / eller lang sikt. Aktivitet har effekt på fysisk og mental helse og kan bidra til positive endringer i daglige rutiner Åpne for muligheter: Se på ressursene fremfor begrensningene. Hvilket ønske ligger bak «en klage»? La deltagerne prøve å sette ord på behov som udekket (som ofte ytres i en eller annen form for klage) slik at man samme kan finne løsninger.

Lysbilde 4 Hva er du opptatt av? Hva er du opptatt av i livet / i hverdagen nå? Hva tenker du mye på? Hvordan ville en ordentlig bra dag se ut? Hva kan du tenke deg å lære mer om når det gjelder egen helse og hva du kan gjøre for å ha det bra i hverdagen? Lysbilde 5 Struktur og modell Strukturert og temabasert Hvert tema skal som hovedregel inneholde Presentasjon av tema (framlegg, undervisning, film e.l) Likemannsutveksling (diskusjon og samtale rundt spørsmål innad i gruppa) Egen refleksjon ( spørsmål til gjennomgang for seg selv på gruppesamling eller hjemme) Aktivitetserfaring (utprøving av ulike aktiviteter, inne eller ute) Presentasjon av tema ved oss eller andre som kan mye om temaet Likemannsutveksling: Vi diskuterer temaet og dere kan komme med det dere ønsker å fortelle noe om Egen refleksjon: Vi forbereder spørsmål Aktivitetserfaring: ulike aktiviteter som gir utfordring mentalt eller fysisk, som bidrar til at dere lærer noe nytt eller bidrar til at dere får bruke ressursene deres sammen med andre.

Lysbilde 6 TEMAPRESENTASJON La deltagerne få utdelt gule lapper slik at de kan skrive ned for seg selv nr. / navn på tema som de opplever aktuelle for seg selv i det øyeblikket det blir presentert. Et tall / navn på hver lapp. Så samles lappene inn etterpå og man for oversikt over hva den enkelte ønsker og hva flere i gruppa ønsker. Slik avklares det hvilke tema som er mest aktuelle for gruppa. Lysbilde 7 Dato Tema 27./28. 08 Kartlegginger / samtaler / test 04.09.14 Temapresentasjon /Aktivitet, helse og mestring 11.09.14 17.09.14 ONSDAG!!! 25.09.14 02.10.14 Høstferie? 09.10.14 16.10.14 Midtsamtale 23.10.14 30.10.14 06.11.14 13.11.14 20.11.14 24./26. 11.14 MANDAG/ ONSDAG!!! Avsluttende individuelle samtaler, Retest Her viser man til at det skal settes opp en oversikt med de aktuelle datoene. Det kan være lurt å sette inn de riktige datoene allerede før selve framlegg. Dette for å gi deltagerne en overordnet oversikt. Tema plottes inn etter gruppemøtet og oversikten kan evt. vises neste gang det er gruppemøte (Gi også oversikten i papirform til alle deltagerne ved neste gruppesamling).

Lysbilde 8 Temaoversikt 1. Aktivitet, helse og mestring ( = dagens tema) 2. Sosialt nettverk 3. Turer og utflukter 4. Trygghet hjemme og ute 5. Mat og aktivitet 6. Fysisk aktivitet og trening 7. Mental aktivitet og trening 8. Hjem, nærmiljø og aktivitetstilbud 9. Utfordringer i hverdagen 10. Velferdsteknologi 11. Energiøkonomisering Info til gruppeleder: Noen tema er bearbeidet med utgangspunkt i Lifestyle redesign sine tema, andre tar utgangpunkt i tema fra «mestring av hverdagen» i Drammen kommune mens noen tema er bygd opp fra bunnen i Aktiv Hverdag Lysbilde 9 2. Sosialt nettverk Hvordan er det sosiale nettverket ditt? Hva bruker du nettverket ditt til? Hvilken betydning har nettverket ditt for deg? Aktivitet kan være Fylle ut nettverkskart Lage oversikt over steder hvor man kan møte andre Besøke aktiviteter på Frivilligsentralen Utprøving av sosiale medier

Lysbilde 10 3. Turer og utflukter Planlegge og gjennomføre utflukter og turer som dere opplever som meningsfulle. Aktivitet kan være Skogstur eller annen spasertur Museumsbesøk Restaurantbesøk Hagesenterbesøk Visning av hjem 2015 Lysbilde 11 4. Trygghet hjemme og ute Trygghet i hjemmet (brann og fall) Trygghet ute (underlag, ulykker, kriminalitet) Aktivitet kan være: Forskjellige måter å komme opp fra gulvet på Styrke og balansetrening (sittende / stående) Besøke hjem 2015 Utprøving av interaktivt digitalt spill Fylle ut sjekkliste for fallfarer i hjemmet

Lysbilde 12 5. Mat og aktivitet Sammenhengen mellom aktivitet og mat. Hvordan kan energinivå henge sammen med kostholdet? Hvordan variere kosten? Hvilken betydning har mat i vår kultur? Aktivitet kan være: Planlegge og lage et måltid sammen Dra på restaurant sammen Smaksopplevelse Dra på handletur (matbutikk) Lysbilde 13 6. Fysisk aktivitet og trening Temaet handler om hvordan det å være fysisk aktiv kan fremme helse og balansen mellom trening og vondter. Aktivitet kan være: Utprøving av ulike treningsformer, eks stavgang Avspenning Utprøving av interaktivt digitalt spill

Lysbilde 14 7. Mental aktivitet og trening Temaet handler om hvordan hjernetrim kan fremme helse. Strategier for økt kapasitet. Aktivitet kan være: Kims lek, løse kryssord, gruble, sudoku, talloppgaver Spillaktivitet (kort, terning, brett, nettbrett) Utprøving av interaktiv lek Avspenning Lysbilde 15 8. Hjem, nærmiljø og aktivitetstilbud Hvordan kan hjemmet og nærmiljøet være med å fremme eller hindre selvstendighet, god helse og livskvalitet? Hvilke aktivitetstilbud oppleves som viktige for helsen? Aktivitet kan være: Bli kjent med ulike hjelpemidler til hjemmet Visning av bolig 2015 og evt. andre type boliger Prøve ut en ny aktivitet i nærmiljøet Besøke hverandre sine hobby-arenaer

Lysbilde 16 9. Utfordringer i hverdagen Hva opplever du som utfordrende i din hverdag? Hvordan møter du de utfordringen som kommer? Ligger utfordringen i omgivelsene eller i deg selv? Aktiviteter kan være: Aktivitetsanalyse og idedugnad Lage mål, delmål og tiltak ut fra spesifikke utfordringer Prøve ut ulike hjelpemidler Lysbilde 17 10. Velferdsteknologi Hva er dette og kan du nyttiggjøre deg det? Kan velferdsteknologien bidra til bedre helse for deg? Varme hender, hva er det? Aktivitet kan være Besøke hjem 2015 Prøve ut I-pad, nettbrett Prøve ut interaktive digitale spill Prøve ut andre teknologiske hjelpemidler

Lysbilde 18 11. Energiøkonomisering Opplever du å ha kontroll over ditt eget energiforbruk i kroppen? Vet du når på dagen du bør utføre hva for å unngå å bli for sliten? Hvordan få til en god balanse mellom aktivitet og hvile? Hvordan hente seg inn når man har brukt mye energi? Aktivitet kan være: Fylle ut aktivitetssirkel Lage døgnnotat i forhold til energibruk Avspenningsøvelser Lysbilde 19 Temaoversikt 1. Aktivitet, helse og mestring (= dagens tema) 2. Sosialt nettverk 3. Turer og utflukter 4. Trygghet hjemme og ute 5. Mat og aktivitet 6. Fysisk aktivitet og trening 7. Mental aktivitet og trening 8. Hjem, nærmiljø og aktivitetstilbud 9. Utfordringer i hverdagen 10. Velferdsteknologi 11. Energiøkonomisering Samle inn de gule lappene. Gjør det visuelt for deltakerne ved å klistre de på tavle og vis fram hvilke tema ble valgt med antall stemmer

Lysbilde 20 AKTIVITET, HELSE OG MESTRING Legger grunnlaget for en felles forståelse av begrepene aktivitet, helse og mestring og sammenhengen mellom disse Lysbilde 21 Aktivitet, helse og mestring Hva legger du i ordet aktivitet? Hva har aktivitet med din helse å gjøre? Hvilke aktiviteter får du overskudd av og er det noen aktiviteter som tapper kreftene dine? Hvilken betydning for din helse har det å mestre en aktivitet? Hva legger du i ordet aktivitet? Aktivitet er alt vi gjør som har en funksjon og som gir mening for den enkelte! Å leve er å gjøre! Livet kan bestå av et mangfold av aktiviteter: Å stå opp, vaske seg, spise, lage mat, handle, stelle barn, kjøre bil, arbeide, studere, lære, dyrke hobbyer, være sammen med andre, se på TV, lese, spille musikk, sykle, kjøre karusell, reise Hva har aktivitet med din helse å gjøre? Fysisk aktivitet relatert til helse

Det har lenge vært en godtatt sannhet at fysisk aktivitet er helsebringende. Forskning har vist at fysisk aktivitet bidrar til bedre helse rent fysisk (økt funksjon, styrke, forebygge sykdom), det gir økt psykisk helse og utfører man fysisk aktivitet i sammen med andre kan det også føre til økt sosial velvære. Sosiale og produktive aktiviteter relatert til helse Forskning har også vist at sosiale og produktive aktiviteter er like effektive som fysisk aktivitet når det gjelder å minske risikoen for en tidligere død. Å delta i sosiale og produktive aktiviteter kan bidra til å øke livskvaliteten og lengden på livet. Hvilke aktiviteter fremmer og hemmer god helse for deg? Summe en og en sammen. Sette opp på flipover det som fremkommer som «pluss» og «minus» Hvilken betydning for din helse har det å mestre en aktivitet? Helse er en subjektiv opplevelse, fordi det er individuelt hva som gir god helse. En aktivitet kan oppleves lystbetont for en person og dermed føre til økt psykisk velvære som igjen bidrar til god helse, mens den samme aktiviteten oppleves negativ og bidrar til dårligere helse for en annen. Det man velger å fokusere på oppleves sterkere / vokser (positivt eller negativt fokus). God helse trenger altså ikke å knyttes opp mot fravær av sykdom og skade, men mot personers evner og muligheter til å utføre ønskede aktiviteter i sine omgivelser til tross for sykdom og skader. Mestring: Mestring er å kjenne at man har en god kontroll på utfordringene som livet gir. Mestring er å takle påkjenninger slik at man får det så godt som mulig selv om man har et vanskelig utgangspunkt. Å stimulere evnen til å tenke nytt kan fremme mestring Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Å legge aktiviteten på et nivå som gir mulighet til mestring er en kunst. Drømmer er porten til enorme ressurser hos enkeltmennesket. Mennesket liker å ha noe å strekke seg etter, men urealistiske mål kan skape tapsfølelse. For å få til måloppnåelse er det avgjørende at man kan definere sine egne mål. Når man er i en nyorienteringsprosess er det en styrke å kunne pendle mellom følelser og fornuft. Vi må våge å hente fram drømmene (følelser) og samtidig være åpne at ønsket som førte frem til drømmen kan realiseres i en annen form. For å gi seg selv kontroll, er det viktig å ha et avklart forhold til noen grunnleggende spørsmål. Når har jeg det godt? Hvilke verdier er viktig i livet mitt? Har jeg langsiktige mål? Hvilke ting i livet mitt misliker jeg? Hva kan og hva ønsker jeg å endre på i livet mitt? Når man kan formulere noe for seg selv på dette, da har man større forutsetning for å ta grep i eget liv. Man vil se om det er ting som er til hinder for at en kan oppleve å ha et godt liv og dermed lettere gjøre noe med det. Det er svært ofte vi selv som opprettholder de begrensningene vi opplever. Å få til økt mestring er å stimulere evnen til å tenke nytt. Kilder: Vifladt, E. H. & Hopen, L. (2004). Helsepedagogikk: samhandling om læring og mestring. Oslo: Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom. www.helsedialog.no www.neft.no Næss, Arne (1998). Livsfilosofi: et personlig bidrag om følelser og fornuft. Universitetsforlaget