Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.



Like dokumenter
Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Bosetting. Utvikling

Glåmdal og Kongsvinger

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Attraktivitetspyramiden

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Suksesskommunen Lyngdal

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Fakta og figurer Status for Sandefjords næringsliv og befolkning

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Bosetting. Utvikling

Knut Vareide. Telemarksforsking

Østfold: attraktivt og innovativ?

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Bosetting. Utvikling

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Bosetting. Utvikling

Tranemo - en attraktiv kommune?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Konkurransedyktige steder

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Nærings NM og attraktivitet.

Kristiansandregionen

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Er Aust-Agder attraktivt?

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Bosetting. Utvikling

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Horten kommune. Energiforbruk per bruker i, barnehage, skole og institusjon i kommuner i Vestfold. Energiforbruk per bruker. kwh

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Bosetting. Utvikling

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Hva gjør et sted attraktivt

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Bosetting. Utvikling

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Vekst i distriktene Suksessfaktorer

Bosetting. Utvikling


Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Utfordringer ved å nå mål for befolkningsvekst og næringsvekst i Larvik. Knut Vareide Telemarksforsking

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional


Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Transkript:

Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide

Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer. Regional utvikling dreier seg i hovedsak om å påvirke befolkningsveksten i positiv retning. 4 000 2,0 1,5 1,0 0,5 - Årlig vekst Befolkning 44 000 39 000 34 000 29 000 24 000 19 000 14 000 9 000-0,5 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Sandefjord.

To måter å vurdere befolkningsutviklingen på: 0,1 10 2,5 49 000 0,1 0,1 9 2,0 Årlig vekst Befolkning 44 000 39 000 0,1 1,5 34 000 0,0 0,0-9 8 1,0 29 000 24 000-0,0 0,5 19 000-0,0-0,1-0,1 Endring andel Andel 8 7 - -0,5 14 000 9 000 4 000 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 Sandefjords andel av befolkningen i Norge i promille (høyre akse), samt årlige endringer i denne andelen (venstre akse). Folketallet (høyre akse) og årlige vekstrater i prosent (venstre akse) for Sandefjord.

700 Fødselsoverskudd Høy innflytting til Sandefjord tidligere. Mindre nå. 600 500 400 300 200 100 42 423 91 225 157 450 15 261 Netto innenlands flytting Netto innvandring 323 108 356 135 78 379 137 168 136 131 30 0 22-35 18 7 16 49 58 51 19 18-82 -100-200 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene 2000-2009 i Sandefjord. Antall personer.

Byer som Drammen og Tønsberg har raskere vekst. Porsgrunn og Larvik har lavere vekst. 116 114 112 110 108 106 104 102 100 Drammen Tønsberg Sandefjord Porsgrunn Larvik 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling i kommunene i perioden 2000-2010, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Arbeidsplasser

Sandefjord har høyere vekst i antall arbeidsplasser enn ellers i Vestfold og i Norge. 125 120 115 110 105 Men stor nedgang i 2009 100,0 100,7 100 Sandefjord Norge Vestfold 102,9 102,4 103,9 107,0 111,6 117,7 121,0 115,8 95 90 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall arbeidsplasser for Sandefjord, indeksert slik at nivået i 2000=100.

125 Høyere vekst i Sandefjord enn i referansebyene. 120 115 110 105 Sandefjord Drammen Porsgrunn Larvik Tønsberg 100 95 90 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100.

392 374 364 307 270 251 226 222 211 188 128 101 48 30 Stokke (19) Tønsberg (66) Sandefjord (39) 51 70 86 275 262 235 76 38 165 14 271 40 Etablering Lønnsomhet Vekst Størrelse Sandefjord i NæringsNM: Lardal (178) Holmestrand (193) Larvik (98) 231 38140 278 118 201 266 112 243 354 226 137 Re (159) 143 132 260 323 Andebu (134) 125 119 362 257 Horten (156) 115 265 307 242 Hof (371) 14 140 425 383 Nøtterøy (292) 51 243 351 392 Tjøme (358) 40 326 396 407 Sande (229) 239 167 395 404 Svelvik (334) 350 87 410 408 NæringsNM for kommunene i Vestfold. Rangering blant landets 430 kommuner i 2009 til venstre, og rangering siste fem år i parentes. Rangering for de fire indeksene i figuren.

0 Sandefjord i NæringsNM: 50 100 150 18 21 40 72 68 21 53 52 125 101 Nedadgående trend, i likhet med mange andre byer på Østlandet. 200 250 300 350 400 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Sandefjords utvikling i Nærings-NM i perioden 2000-2009.

0 Sandefjord: Bedre enn Larvik. Svakere enn de andre i 2009. 50 100 150 Drammen Tønsberg Porsgrunn Sandefjord Larvik 200 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Resultater fra NæringsNM for kommunene.

Netto innenlands flytting 2007-2009 5 4 Det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Men noen steder er attraktive og har derfor innflytting uansett arbeidsplassutvikling. Andre steder er lite attraktive, og har utflytting selv med høy arbeidsplassvekst. 3 2 1 0-1 -2-3 -4-5 -6 y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0,1655-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12 Endring arbeidsplasser 2007-2009 Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden 2007-2009.

Netto innenlands flytting 5 4 Noen regioner trekker til seg innflyttere i langt større grad enn arbeidsplassveksten tilsier. 3 2 1 0-1 Noen av disse har til og med dårligere arbeidsplassvekst enn de fleste. Dett er attraktive regioner for bosetting -2-3 -4-5 -6 y = 0,2485x - 1,0349 R² = 0,1655-10 -5 0 5 10 15 Endring arbeidsplasser Regionene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden 2007-2009.

Netto innenlands flytting 2007-2009 8 Sandefjord er attraktiv som bosted. 6 4 2 0 Drammen Tønsberg Porsgrunn Larvik Sandefjord Men de andre er mer attraktive. -2-4 -6-8 y = 0,155x - 1,1165 R² = 0,1354-30 -10 10 30 Endring arbeidsplasser 2007-2009 Kommunene i Norge etter prosentvis endring i antall arbeidsplasser (avstand til median) og netto innenlands flytting i perioden 2007-2009.

5 Sandefjord var mer attraktiv før 4 3 Drammen Tønsberg Larvik 2 Sandefjord Porsgrunn 1 0 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Attraktivitetsindeksen for kommunene.

Bosetting Alle steder er attraktive Bedrifter På en eller annen måte Besøk

Attraktivitetspyramiden: Steder kan være attraktive for: Bosted Attraktivitet som bosted gir høyere innflytting Bosetting Besøk Bedrifter (i basisnæringer) Bedrift Flere arbeidsplasser i lokale næringer Flere arbeidsplasser i andre næringer Attraktivitet for bedrift og besøk fører til økt antall arbeidsplasser Besøk

Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 125 120 115 110 105 100 95 90 2000 Bedrift Besøk Lokal 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Sandefjord er en besøkskommune! Og litt bedriftskommune. 191 Bosetting 0 50 100 150 200 250 300 350 400 359 Bedrift 79 Besøk Sandefjord Profilen til Sandefjord. Tallene viser rangering blant landets 430 kommuner for de tre attraktivitetsdimensjonene.

Byene er ofte besøkskommuner. 0 Bosetting 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Besøk Porsgrunn Larvik Tønsberg Drammen Sandefjord Profilen til kommunene. Tallene viser rangering blant landets 430 kommuner for de tre attraktivitetsdimensjonene.

Attraktivitet for bedrifter: Primærnæringer og industri har synkende antall arbeidsplasser. Teknologiske tjenester vokser raskt. 140 130 120 110 100 90 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet Teknologiske tjenester trenger ikke natur, areal, kraft etc. Råstoffet er kompetanse. Store og attraktive steder får et fortrinn. Dermed har dette også blitt urbane næringer. 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Utvikling i antall arbeidsplasser basisnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2009

424 406 390 326 319 315 278 263 210 191 182 164 106 99 Natur Industri Tekn tjenester Stokke Horten 4500 4000 Industri natur Tekn tjen Lardal Tønsberg Sandefjord Holmestrand 11,6 12,9 6,4 4,9 3500 3000 2500 959 1039 1078 600 782 674 842 853 1019 700 205 200 215 217 189 195 214 207 221 187 Svelvik Larvik 2000 Re 1500 2871 2777 2701 2558 2689 2696 2818 2835 2748 2668 Andebu Hof 1000 Nøtterøy 500 Sande Tjøme 0 5 10 15 20 25 30 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Nivå basisnæringer Utvikling basisnæringer

Attraktivitet for besøk: Vi måler besøksattraktivitet med antall arbeidsplasser i bransjer som krever at kundene er tilstede. 175 160 145 130 115 Aktivitet Handel Servering Overnatting Aktiviteter, kultur og underholdning øker mest. Dette er hovedsakelig urbane næringer. 100 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Overnatting har stadig færre arbeidsplasser. Utvikling av antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.

382378355351338315228208170133120 96 79 16 Aktiviteter Handel Overnatting Servering Tønsberg Sandefjord Larvik Holmestrand Tjøme Horten Stokke Re Lardal Hof Sande Nøtterøy 500 400 300 200 100 0-100 32 3 9 246 233 274 266 248 272 257 243 255 236 238 271 277 185 186 124 121 150 95 50-10 -33-13 -14-32 -33-69 -81-55 -38-53 -17-40 -74-4 -2-42 Andebu Svelvik -10-5 0 5 10 600-200 Aktivitet Handel Overnatting Servering 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Nivå besøksnæringer Utvikling

Oppsummering: Steders utvikling er et resultat av samlet attraktivitet med hensyn til: Bosetting Besøk Bedrifter/basisnæringer

241 240 189 163 150 138 121 93 84 53 48 39 31 22 Samlet attraktivitet Sandefjord siste ti år: Attraktiv i alle tre dimensjoner. Svært attraktiv for bedrifter. Tjøme Stokke Sandefjord Horten Andebu Tønsberg Nøtterøy Re Sande Holmestrand Larvik Svelvik Lardal Hof Bosetting Besøk Bedrift Nummer 39 av 430 kommuner i landet. -9-6 -3 0 3 6 9 12 Samlet attraktivitet for kommunene i Vestfold i perioden 2000-2009. Rangering for samlet attraktivitet blant de 83 regionene til venstre.

Vekst i folketallet 30 20 Sandefjord har ikke fått godt betalt. 10 Porsgrunn Larvik Drammen Tønsberg Sandefjord Offentlige arbeidsplasser? Sandefjord ikke fått sin del av veksten her? 0-10 -20-30 y = 0,7794x + 2,2645 R² = 0,4399-30 -10 10 30 Samlet attraktivitet Sammenhengen mellom samlet attraktivitet og vekst i folketallet i kommunene for perioden 2000-2009.

2,0 Bedrift Besøk Bostedsattraktivitet 1,5 Negativ trend. Nedgang i basisnæringene siste år. Høyere bostedsattraktivitet før. Med god utvikling for besøk de siste fire periodene. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 1,0 0,9-0,1-0,4 0,0-0,1 2004 2003 0,8 0,3-0,2 2005 0,5 0,1 0,9 2006 0,4 0,4 0,6 2007 0,1 0,3 0,5 2008 0,4 0,1-0,2 2009 Utviklingen i samlet attraktivitet langs de tre dimensjonene. Tallene er basert på tre års glidende gjennomsnitt for endring i attraktivitet.

36

Hvordan øke bostedsattraktivitet: 1.Stimulere boligbygging 2.Bedre kommunikasjoner til steder folk kan pendle til 3.Sosialt miljø og møteplasser

Hvordan øke besøksattraktivitet: 1.Stimulere hyttebygging 2.Få lokalbefolkning til å bruke tilbud på stedet 3.Trekke folk fra nabokommuner 4.Destinasjon for turisme 5.Omdømme?

Hvordan øke bedriftsattraktivitet: 1.Stimulere innovasjon 2.Stimulere til nyetableringer 3.Rammebetingelser/infrastruktur 4.Attraktivitet som bosted Men nesten alltid avgjørende for utviklingen: Kombinasjon av næringsstruktur og konjunkturer