Faglige utfordringer for Helse Nord i 2011 Brukerkonferansen 05.05.2011 Jan Norum
Oppdrag 2011.. Samisk Kreft Fødselsomsorg Ventetid Samhandling Øremerkede midler Kvalitetsarbeid Psykisk helse Ortopedi Hab./rehabilitering Akuttmedisin Hjerteflimmer Overvekt Beredskap Utdanning
Overordnede føringer Ansvaret for at forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende ivaretas på en god måte God og forsvarlig pasientbehandling. Likeverdige helsetjenester* Trygghet og tilgjengelighet Omsorg og respekt. Samiske pasienters rett og behov
Trond Elsbak Helse 9. mai 2011 6
Hvordan kan spesialisthelsetjenesten styrkes for å sikre samiske pasienter med kroniske lidelser likeverdige helsetjenester?
Kom.nr Kommune 1850 Tysfjord 1920 Lavangen 1940 Kåfjord 2011 Kautokeino 2020 Porsanger 2021 Karasjok 2025 Tana 2027 Nesseby 1851 Lødingen 1915 Bjarkøy 1923 Salangen 2002 Vardø 2015 Hasvik 2018 Måsøy 2019 Nordkapp 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2028 Båtsfjord
Forbruk spesialisthelsetjenester.. Radiologi (2003-2009) 278,832 undersøkelser Samiske mer MR Kontrollgruppen mer CT og ultralyd Konvensjonell rtg. likt Henvisninger fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten (2007-2010). Nord-Norge 504.292 henvisninger 23,093 (Samisk) and 22,541 (Kontrollgruppe) ( likt ) Kvinne/mann = 1,45 (Samisk) og 1,41 (Ktr.gr.) ( likt ) Innleggelser i psykisk helsevern for voksne (2009-2010) (1.785 innl. (825 (S), 960 (Ktr.)) 219 innleggelser/10.000 innb (Samisk) 247 innleggelser/10,000 innb (Ktr.gr.) ( likt )
Kreftforekomst og strålebeh.(1999-2008). Brystkreft RR 0.82 Lungekreft RR 0.55 (K), RR 0.64 (M) Lik overlevelse 28% av krefttilfellene strålebehandlet i begge grupper. Behandling av rusmiddelavhengige (2009) Mammografi screening (1999-2009). Lik fremmøtefrekvens 78% (S) og 75% (Ktr.) Færre brystkreft tilfeller 39 (S) vs 44 (Ktr) Færre oppdaget ved mammografi 67% (S) vs 86%(Ktr) Luftambulansetjenesten (2008-2009) SAMINOR II (1 million årlig) Spørreundersøkelse på fornøydhet. behandling (PHT & SHT),
Tanker Rus-Psykiatri samarbeid.. Rehabilitering? Indremedisin Telematikk Tolkeprosjekt Kultur 1
Overordnede føringer forts. Større fokus i 2011 på: Hdirs rapporter om risikobildet i norsk kreftbehandling og risikobildet innen spesialisthelsetjenestetilbudet til eldre. Lærer kollektivt av feil/systemsvikt
Risikobildet av norsk kreftbehandling Rapport fra Helsetilsynet 4/2010 Risikoanalyser på diagnosegrupper Kreftbehandling pilot 50 uønskede hendelser Arbeidsseminar 23 deltakere Konklusjon: Risikoen er for høy De viktigste risikoområdene Utredningslogistikk (sen diagnostikk) Informasjonsflyt Kontinuitet Komplikasjonsovervåkning. Behov for nye risikoindikatorer
Kreftbehandling Styringsparametre: Tid fra henvisning til første behandling tykktarmskreft. Tid fra henvisning til første behandling brystkreft. Tid fra henvisning til første behandling lungekreft.
Oppgaver HN: Etablere systemer for å sikre at den vedtatte funksjonsfordelingen innen kreftkirurgi i regionen følges opp. Stikk-kontroller vha SKDE - OK Samarbeide med Helsedirektoratet om planlegging og igangsetting av et pilotprogram for tykk- og endetarmskreft.
Det videre arbeidet med regionale planer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal gjennomføres Ingen endring i føde-tilbudet (?) Kommunene skal gis en reell innflytelse og et desentralisert fødetilbud som er nært og trygt legges til grunn.
Hovedprioriteringer 2011 Satsingsområdene Ventetider Fristbrudd Fristbrudd for rettighetspasienter kan ikke aksepteres. Kvalitet Pasientsikkerhet Samhandlingsreformen TSB for rusmiddelavhengige Psykisk helsevern Kreftbehandling Innovasjon. Hvorfor må jeg vente sååååå lenge?
Styring og kontroll med pasientsikkerhet og kvalitet må ikke stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. En likeverdig vektlegging av disse områdene
Samhandling I 2011 skal de regionale helseforetakene i dialog med kommunene forberede seg på reformens gjennomføring. Aktuelle områder: Gjennomgang av pasientforløp for store pasientgrupper Avtaler med kommunene Samarbeidsprosjekter Samarbeid om utdanning, kompetanseutvikling og forskning. Vurdere etablering av lokalmedisinske sentra.
Øremerkede midler Helse Nord RHF skal sette av minst 2 mill. kroner til forskning om samhandling med de kommunale helseog omsorgstjenestene. Helse Nord RHF skal øke aktiviteten innenfor polikliniske radiologi, særlig innenfor CT og MR. Basisbevilgningen til Helse Nord RHF er styrket med 5,5 mill. kroner. Private laboratorier og røntgeninstitutt er styrket for å ta høyde for aktivitetsøkningen. Likeverdig geografisk tilgang!!
Røntgen Lange ventetider spesielt MR Mulighet for å hjelpe hverandre Teleradiologi Kjøp fra private Se på indikasjonen. Konsekvens av undersøkelsen? (MR kne) Interaktiv rekvisisjon
Øremerkede midler forts Helse Nord RHF tildeles inntil 59,8 mill. kroner til tiltak under ordningen Raskere tilbake. Helse Nord RHF tildeles 0,7 mill. kroner til videreføring av rusmestringsenhet ved fengselet i Bodø, samt 0,9 mill. kroner til én ny rusmestringsenhet ved fengselet i Tromsø. SKDE 11 mill Felles registerløsninger 16,992 mill
Kvalitet og kvalitets måling
Kvalitet og pasientsikkerhet Ledelsesansvar å ha oversikt over status på kvalitet og pasientsikkerhet Nasjonale medisinske kvalitetsregistre viktig verktøy Styringsparametre: Andel epikriser sendt ut innen sju dager (mål: 100%). Andel korridorpasienter (0). Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyse. Andel pasienter med sfinkterruptur (fødselsrifter) grad 3 og 4. Diabetes - Ben/fotamputasjoner pr 100.000 innbyggere. Oppgaver Helse Nord RHF skal utrede økonomiske sanksjoner for å unngå korridorpasienter.
Kvalitet og pasientsikkerhet oppgaver HN forts. Brukermedvirkning Brukererfaringer kreftpasienter, justert for case-mix. Brukererfaringer svangerskap/føde/barsel. Fastlegers erfaringer med distriktspsykiatriske sentre.
Nasjonal pasientsikkerhetskampanje trygge hender Nasjonale innsatsområder er postoperative sårinfeksjoner, riktig legemiddelbruk, behandling av hjerneslag psykisk helsevern. Kampanjen starter med en basismåling av omfang av pasientskader ved hjelp av Global Trigger Tool.
Bedre fordeling av ressursene Somatikk - Psykiatri
Psykisk helsevern Tilbudet skal gis på kommune- eller DPS- nivå der dette er forsvarlig. Det er et mål at DPS skal ha nødvendige akuttfunksjoner (24t) DPS forutsettes å være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå. 50-50 fordeling DPS-Sykehus(40-60 senere..) Antall tvangsinnleggelser og omfanget av tvangsbruk i psykisk helsevern skal reduseres og kvalitetssikres
Tvangsbehandling.. Registreringspraksis Bruk av tvang (NPR data) Samiske kommuner vs kontrollgr. Regional plan Redusert og riktig bruk av tvang
Ortopedi Ventetider.. Mange reiser ut av regionen.. Ulikt forbruk ulik praksis..
Skulderkirurgi, NBK 12 og 13, behandlet av HN og andre, opphold per 1000 innb i opptaksområdet til sykehusene. Ikke kjønns- og aldersstandardisert Bor i Hammerfest Bor i Mosjøen Bor i Vesterålen Bor i Narvik Bor i Sandnessjøen Beh Totalt Beh Helse Nord Helse Nord Bor i Bodø Bor i Lofoten Bor i Rana Bor i Kirkenes Bor i Harstad Bosatte i opptaksområdet til UNN Tromsø har et stort forbruk av denne type tjenester utenfor Helse Nord. Tromsø Bor i Tromsø 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 41
Artroskopi av kneledd, NBA 11, behandlet av HN og andre, opphold per 1000 innb i opptaksområdet til sykehusene. Ikke kjønns- og aldersstandardisert Bor i Hammerfest Bor i Mosjøen Bor i Narvik Beh Totalt Beh Helse Nord Bor i Rana Helse Nord Bor i Vesterålen Bor i Harstad Det er lite forbruk av denne type tjeneste utenfor Helse Nord. Bor i Lofoten Bor i Kirkenes Bor i Tromsø Bor i Sandnessjøen Bor i Bodø 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 42
Kneproteser, alle prosedyrer, behandlet av Helse Nord, opphold per 1000 innb i opptaksområdet til sykehusene. Kjønns- og alders standardisert Stokmarknes Harstad Mosjøen Hammerfest Kirkenes Gravdal Helse Nord Tromsø Bodø Det er ikke foretatt analyse av forbruk utenfor Helse Nord. Private aktører er ikke aktuelle. Rana Narvik Sandnessjøen 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1 43
Fiksasjon ved primære hofteproteser etter lokalsykehus i Helse Nord, under 60 år, 2009 35 30 25 20 15 10 Hybrid teknikk Uten sement Med sement 5 0
Habilitering og rehabilitering Rehabiliterings- og habiliteringstiltak skal være en integrert del av pasientforløp Gjennom SH-reformen skal det vurderes om kommunene skal få større ansvar. Oppgaver for HN: Be USAM/HSAM om å gjennomgå fagplaner for utdanningene mht. Praksis innenfor habilitering og rehabilitering Understreke tjenestens ansvar som praksisarena for å sikre gode læring. Kjøpe tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner i minst samme omfang som i 2010.
Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Oppgaver: Sikre nødvendig språk- og kulturkompetanse i AMK- sentralene. Samarbeide med Helsedirektoratet i å utvikle nasjonale krav til ambulansebiler. Samarbeide med Helsedirektoratet om å etablere et nasjonalt system for rapportering og bearbeiding av data fra de akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Hjerteflimmerbehandling Pasienter med hjerteflimmer skal tilbys behandling i henhold til nasjonale faglige anbefalinger. Anbefalinger fra HDir Prioriteringsforskrift Oppgave: Statusrapportering innen utgangen av 1. tertial 2011.
Behandling av sykelig overvekt Ventetiden for utredning og behandling av sykelig overvekt er ulik og noen steder for lang Pasienter med sykelig overvekt skal sikres et helhetlig og sammenhengende tilbud. Oppgave: Helse Nord RHF skal gjennomgå og eventuelt øke kapasiteten for utredning og behandling av sykelig overvekt.
Beredskap Sørge for at helseforetaksgruppen, med utgangspunkt i erfaringene fra håndteringen av ny influensa A (H1N1) og vulkanutbruddet på Island, oppdaterer og foretar nødvendige tilpasninger i sine beredskapsplaner. Delta i planleggingen og gj.føringen av Barents Rescue 2011
Utfordringer fremover i Arktis..
IT i foretak Risk
9. mai. 2011 Jan Norm Helse 5
Fremtidig behov for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge
Norges befolkning 1900-2050
Befolkning >67 år i prosent av befolkning i yrkesaktiv alder (20 66 år) 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Dette er ikke en eldrebølge det er en varig strukturell endring i alderssammensetningen i befolkningen 0,0 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039 2042 2045 2048 2051 2054 2057 2060
Utdanningsbehov og status I dag velger hver 4. ungdom helseog sosialfaglig utdanning på ulike nivåer. I 2030 må mer enn hver 3. ungdom velge slike utdanninger Hva da med andre deler av arbeidslivet? 30 prosent som begynner i videregående skole fullfører ikke innen fem år
Helsefagarbeidere (hjelpepleiere) Alder og stillingsstørrelse blant hjelpepleiere 2001 og 2010 Alder og stillingsstørrelse blant hjelpepleiere 2001 og 2010 Helse Nord 2500 100,00 300 100,00 2000 90,00 80,00 250 90,00 80,00 1500 70,00 60,00 200 70,00 60,00 50,00 150 50,00 1000 40,00 30,00 100 40,00 30,00 500 20,00 10,00 50 20,00 10,00 0,00 0,00 Under 20 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-69 år 70 år og eldre Under 20 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år 40-44 år 45-49 år 50-54 år 55-59 år 60-64 år 65-69 år 70 år og eldre Aldersgruppe Antall 2001 Antall 2010 Snitt stillingsandel 2001 Snitt stillingsandel 2010 Aldersgruppe Antall 2001 Antall 2010 Snitt stillingsandel 2001 Snitt stillingsandel 2010
Legespesialister og alder Andel legespesialister > 50 år Geriatere 85%* Psykiatere 58%* Radiologer 48%* Anestesi 47% Kirurger 49%
SSB (Helsemod) - 2030 Et underskudd på 13 000 sykepleiere Et underskudd på 40 000 helsefagarbeidere Et underskudd på 2 600 bioingeniører Tilnærmet balanse for leger Tilstrekkelig med psykologer Stor usikkerhet om forutsetningene! Ingen endring i arbeidstid og arbeidstidsordninger! Forutsetter beskjeden standardvekst Ikke tatt tilstrekkelig høyde for medisinsk teknologisk utvikling (0,5-1 %)
Kompetanseplan arbeid i Helse Nord RHF
HVORDAN MØTE UTFORDRINGENE??
Reddes vi av ny teknologi??
Oppgaveglidning. Forskyvning av yrkesroller med tilhørende arbeidsoppgaver. Kan optimalisere bruken av personellets kompetanse
Ivareta lederne Påfyll Individuelt tilpasset Retrett muligheter
Mission impossible?
Cut cancer drug costs by exploring food interactions (Medscape Med News 2007) Ratain M, Cohen E. JCO, 2007 (July 16 online pub). We should view drug-drug or drug-food interactions as opportunities to lower costs Lapatinib med måltid vs tom mage økte biotilgjengelighet (ASCPT 2007 Reddy et al). 40% økning. Besparelse USD 1,740/pas/mnd.