Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar
Nasjonalt sekretariat for klimatilpasning : Sekretariat for departementsgruppe : Frembringe helhetlig oversikt over status for klimatilpasning i Norge : Legge til rette for informasjon og informasjonsutveksling : Internasjonalt samarbeid : Framtidens byer
Nettportalen klimatilpasning Norge : Kanal for informasjonsutveksling og læring : Samle informasjon og praktiske eksempler : Lansering vår 2009 : For alle for ingen? : Hvem trenger å vite noe om klimaendringer og tilpasning i sitt arbeid? : Første versjon særlig relevant for: : Kommunen kommuneplanleggeren (areal, bygg, VA-sektoren etc) : Fylkeskommunen fylkesplanleggeren (areal, infrastruktur, etc.) : Fylkesmann innsigelser og råd : Beslutningstakere lokalt og regionalt
Klimaendringer i Norge : Havet stiger (40-80 cm 2100) : Økt temperatur (2,5-3,5 grader) : Mer nedbør (5-20%) og kraftigere nedbør : Mulig kraftigere vind (usikker parameter) : Snø og is smelter : Varmere og surere hav : Hendelser vs. langsiktige og gradvise konsekvenser : Uforutsigbarhet - lokalitet, frekvens og intensitet endres : Store geografiske variasjoner
Hvordan skal vi møte klimaendringene? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme hendelser
Hva er klimatilpasning : Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl.klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. (IPCC, 2007)
Havet stiger : Havet stiger- hvor mange cm er usikkert - store geografiske variasjoner : Selv om havstigningsprojeksjonene er usikre, er det sannsynlig at havnivåstigningen kan bli opp mot 60-80 cm i løpet av dette århundret : Må vurdere konsekvensene i arealplanleggingen: : for eksisterende og nye boligfelt : næringsetablering : infrastruktur ( vei, bane, ledningsnett med mer)
Økt temperatur - konsekvenser : Mildere vintre kan føre til tidlig isgang flommønstre endrer seg : Tørke gir økt skogbrannfare : Nye og ukjente sykdommer kan dukke opp (planter, dyr og mennesker) : Doble vekstsesonger : Kortere skisesong : Varmere havtemperaturer : Temperatursvingninger rundt 0 C
Mer og kraftigere nedbør - konsekvenser : Gir økt forekomst av skred og flomhendelser : Nye flomregimer : Regnflommer jorda blir mettet med vann : Faren for jordskred øker dersom åtte prosent av årsnedbøren kommer i løpet av et døgn : Hendelsenes lokalitet, frekvens og intensitet endres : Annerledes enn de klassiske snø- og vårflommene vi har tilpasset oss tidligere : Urban flom og avløpsproblematikk blir en økende utfordring : Slagregn (belastning på bygninger) : Turisme (kortere skisesong)
Mer vind : Selv om fremtidens vindprojeksjoner er usikre er det sannsynlig at hyppigheten av de aller kraftigste stormene vil øke : Konsekvenser for : Turistnæringen : Treutfall : Strømnettet : Byningsmasser : Moloer
Hvem har ansvaret for tilpasning? : De enkelte sektorer og forvaltningsnivå har ansvaret for å redusere konsekvenser av klimaendringer innen eget forvaltnings- og ansvarsområde : Kartlegge klimasårbarhet : Planlegge for å møte klimaendringer : Iverksette og gjennomføre tiltak : Ansvaret er uendret tilpasning er en integrert del av samfunnsplanleggingen
Hvordan komme igang med klimatilpasningsarbeidet : Kompetanse : kurs i klimatilpasning i januar og mai 2009 www.nusb.no : Hvor finne informasjon - nyttige internettsider : Kartlegge og analysere egen sårbarhet : Klimatilpasning inn i pågående aktiviteter (arealplanlegging, ROS analyser, klima og energiplaner)
Eksempler på internettsider : www.senorge.no Kart over klimascenarioer og klimaeffekter for Norge. Se utvalgte normaler og scenarioer for nedbør, temperatur, snø, avrenning, mark-/grunnvann, : www.dsb.no tall for havnivåstigning langs norskekysten : www.cicero.uio.no forskning på internasjonale klima- og miljøspørsmål, informasjon om klimautfordringene : www.bjerknes.uib.no Bjerknessenteret for klimaforskning : www.met.no klimautvikling, fremtidsklima : www.nve.no flomsonekart, kvikkleirekart : www.regclim.met.no scenarier for klimautvikling i Norden : www.skrednett.no kart over skredfare og skredulykker fra hele Norge : www.dirnat.no/content.ap DN-rapporter om klimaendringer, klimatilpasninger og tiltak i naturforvaltningen
Framtidens byer har fokus på klimatilpasning : Vi vil vektlegge kartlegging av områder utsatt for flom, vind, havnivåstigning, jordskred/utglidninger, mv. som følge av et endret klima. : Vi vil kartlegge samfunnsområder særlig utsatt for helsemessige konsekvenser av klimaendringer, bl.a vannforsyning, avløpsforhold og badevannskvalitet. : Vi vil innarbeide risikosoner i kommunale arealplaner for å kunne forebygge mot skader på eksisterende bebyggelse og infrastruktur, sikre en god arealutvikling og trygg lokalisering av ny bebyggelse og infrastruktur : Vi vil legge til rette for arealbruk og løsninger som kan redusere sårbarheten for og virkningene av perioder med ekstrem-vær, som for eksempel sterk vind eller store nedbørsmengder.» Intensjonsavtalen 17 juni 2008
Status klimatilpasning : Av satsingsområdene i Framtidens byer er tilpasningsarbeidet kommet kortest. : Men mange av byene har ROS-analyser, klima- og energiplaner, flomsonekart, kvikkleirekart, stiller minimumskrav til byggehøyder langs sjø, noen arbeider med GIS analyser, andre deltar i forskningsprogram om klimatilpasning. : De som er kommet lengst på tiltakssiden har fokus på overvannshåndtering, flom og skred samt havnivåstigning og vurderer konsekvensene i forhold til arealplanleggingen. : Byene utarbeider handlingsprogram frist 15 januar 2009.
Eksempel fra Skien kommune Oppnevnte arbeidsgruppe Ambisjonsnivå: lage en samlet oversikt over igangsatte aktiviteter utfordre avdelinger på hvordan klimaendringene påvirker avdelingens ansvarsområder, foreslå nye tiltak klimatilpasning integrert eksisterende planer (klima- og energiplan, kommuneplan) samarbeide med Porsgrunn kommune
Eksempel fra Oslo kommune
Eksempel fra Drammen Kommunedelplan for Drammen sentrum : Bestemmelse 2.3 Sikring mot flom. Bebyggelse skal være sikret mot skader fra flom, tilsvarende "200 års flommen", beregnet av NVE til kote +2.3. Bygningsdeler og faste installasjoner som er sårbare for vannskader skal ikke ligge lavere enn denne kotehøyden. Retningslinje : Parker, torg og allégater skal utvikles med god kontakt til åsene/marka og til elva slik at elvebredder og tverrakser danner en overordnet sammenhengende grønnstruktur. Kilde: Drammen kommune
Ny plan- og bygningslov : Samfunnssikkerhet inn som overordnet hensyn, 3-1 : Obligatorisk tema i planprogram og konsekvensutredninger : Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging : Plikt til risiko- og sårbarhetsanalyser. Planmyndigheten skal påse at risiko og sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, 4-3 : Hensynssoner, 11-8 : Angir egenskaper ved et areal : Naturgitte : Andre interesser
Regjeringens arbeid med tilpasning til klimaendringer, St.prp.1 2008 : Redusere samfunnets sårbarhet for klimaendringer og styrke Norges tilpasningsevne : Kartlegge Norges klimasårbarhet og innarbeide hensynet til klimaendringer i samfunnsplanleggingen (NOU 2008-2010) : Få frem mer kunnskap om klimaendringene og klimatilpasning : Stimulere til samordning, informasjon og kompetanseutvikling (sekretariatet i DSB)
Takk for oppmerksomheten (video )