S.nr 12/688 24.november 2014 R eg i streri n g srap p ort Med funn av nyere tids kulturminner. Borgen B1 Ullensaker k ommune M ere the Os i r is K jø lberg Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
Innholdsfortegnelse I N N H O L D S F O RTE G N E L S E......... 2 I N N L E D NI N G......... 3 Funnsammendrag...... 3 Områdebeskrivelse...... 5 Steds - og gårdsnavn...... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse...... 6 Utdrag fra Rygh:...... 6 Faste funn/løsfunn...... 7 T idligere funn på den/de berørte gården/gårder... 7 M E TO D E......... 8 Overflateregistrer ing......... 8 Mask inell sjakting......... 8 Prøvestikk ing......... 9 U N D E RSØKE L SE N......... 1 1 Stratigrafi.......... 1 1 Funn............ 1 1 KO N KL U S J O N......... 1 3 2
Borgen B1 I nnledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av Borgen B1 på gbnr. 45/33, 47/3, 33, 59, 90, 91 og 1 84 i Ullensaker kommune. Registreringen opp fyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 1 0. Registreringen ble gjennomført av Merethe O. Kjølberg i perioden 8-09. 1 1.201 4. Det ble benyttet 4 dagsverk i felt, og 1 dag og 7 timer til for - og etterarbeid, til sammen 5 d ager og 7 timer for prosjektet. I forbindelse med registreringen ble det benyttet gravmaskin i 3 dager. Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn 179896 Rydn ingsrøysfe lt Ikke a utomat isk fredet 2 rydn ingsrøyser Nyere t id 47 Borgen store 3
Figur 1 : Oversiktsbildet over Borgen B1 planområde og registrerte kulturminner i nærområdet. 4
Borgen B1 Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 45, Oppen nedre 33 47 Borgen store 3 Bråten, 28, 52, 59, 90, 91, 1 80, 1 84 Borgen B1 ligger i et tettsted med vei rundt nesten hele plangrensen. E16 går i en øst - vest retning ca. 750 meter syd for planområdet. Område t innenfor plangrense består størstedelen av tidligere dyrket mark, men også to små skogfelt. Det sørlige jordet ligger for det meste flatt, men heller svakt nedover i den sørvestlige delen. Det nordlige jordet heller jevnt mot SV. Det nordlige og det sørlige jordet bindes sammen med en liten passasje i en SV - NØ gående retning mellom to mindre skogfelt. Det går en høyspentledning gjennom området i retning NNS - SSØ, noe som måtte tas hensyn til ved sjakting. Skogfeltene i nordvest og øst bestod hovedsakelig av høye bartrær, men med periodevis forekomst av løvtrær. Det østliggende skogfeltet var flatt med spor etter dyrking i form av ploggrøfter. Skogfeltet i nord hadde et mer kupert terreng o g bestod av mye mosegrodde berggrunn i form av knauser og hyller, og noe utrast stein. I vest hvor skogholtet grenser til en asfaltert veg, går terrenget over i et bratt stup hvor det har blitt sprengt bort fjell, trolig i forbindelse med vei - eller boligbygging. Figur 2 : Oversikt over planområdet. Bildet tatt mot NNV. 5
Steds - og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt, eller gi informasjon om aktivitet som har vært knyttet til området ell er gården. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a - b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Utdrag fra Rygh: 45. 46. Oppen nedre og øvre. Udt. ó2ppi. -- Vpyn (Nom.) DN. II 19, 1279 i Vppini DN. V 127, 1343 (øvre) RB. 2 20. (nedre) RB. 437. Oppeene NRJ. I 13. Vpenn St. 92. Oppenn 1578. Oppen 1594.1/1, 1/4. Oppen 1666. (2 Gaarde) 1723. Uppin, Opgaarden, sms. af upp og vin. Gården Oppen nedre nevnes første gang i skriftlige kilder i et diplom fra 1279. Navnet er sammensatt av to ledd; opp og vin. Første ledd, Opp -, spiller på Oppegarden, altså den øvre delen. Annet ledd, - vin, betyr naturlig eng eller beitemark. Slike gårdsnavnsendelser var vanlig i bruk i perioden år 0 til 800 e.kr. 47. 48. Børgen store og lille. Udt. bø2 rje. -- i Byrghyni DN. XI 20, 1326 a Byrghini DN. II 155, 1331 i Byrghiene (østre) DN. XV 29, 1389 i Byrgini RB. 112. 220. i Byrghini (nordre) ">RB. 417. (østre) RB. 439. Byriene 1520. Børøøn NRJ. I 13. Børrienn St. 92. Byrgenn 1578. Byrgen 1594.1/1, 1/4. Børgen 1666. (2 Gaarde) 1723. Byrgin, sms. af borg f. og vin (Indl. S. 44). Gårdsnavnet ble opprinnelig skr e vet Byrgin og er sammensatt av ordene borg som betyr befe s tet høyde, og vin som betyr engslette, havnegang. Dateringer av gårder med - vin endelser er fra jernalder og kan ha vært i bruk mellom år 0 til 800 e.kr. Gården nevnes første gang i skriftlige kilder i et diplom fra 26. oktober 1326. 6
Borgen B1 Faste funn/løsfunn Planområdet ligger i et område hvor det tidligere er fle re kjente funn. Ca. 500 meter no rdøst for den berørte gården er det funnet en skafthulløks (R61617 ) fra yngre steinalder. På Kåstad, gbnr:50/1 og Lund øvre gbnr:64/1 er det funnet et jernvinneanlegg (R41042, R41043). R41042 ligger ca. 400 meter syd, og R41043 ligger ca. 1 km øst for planområdet. Kulturminnene R61612 og R137767 som ligger ca. 600 og ca. 90 0 me ter nordvest for planområdet, ligger gravhauger fra jernalderen. R61612 som ligger nærmest planområdet blir omtalt som Kjempehaugen. R51974 som ligger ca. 350 meter n ordvest for planområdet er et avkreftet kulturminne. Tidligere funn p å den/de berørte gården/gårder Det er ingen kjente kultu rminner eller funn innenfor planområdet, men p å den berørt e matrikkelgårde n er det funnet en skafthulløks, en steinøks fra yngre steinalder, steinøks og en meisel eller øks i flint fra yngre steinalder, og et sverd fra yngre jernalder. C - nr./r. Utdrag fra Universitetets nr. tilvekstkatalog 31105 Meget vakker og velformet skafthulløks av stein med firkantet tverrsnitt. Eggen noe skrå, skarpslipt. Nakken rett med slagmerker. Undersiden er plan, på oversiden svakt opphøyete, avrundete kanter og midtribbe. St. lengde 20,6 cm, st. bredde 6,4 cm,eggens lengde 7 cm. F. dypt i jorden under gr avningsarbeider i Borgenfjellet på Borgen (g.nr. 47 og 48), Ullensaker s. og pgd., Akershus. Innlevert av Olav Bråten, Algarheim, Ullensaker. Depositum i Ullensaker Bygdemuseum. 1 4406 Stenøxe uden Skafthul, lig [Rygh fig.11] NO. 11, men stærkere voxende i Bredde ud mod Eggen, noget forvitret og beskadiget. Længde 13,8 cm., Bredde i Eggen 6 cm. Sleben ved Eggen. F. paa Oppen i Ullensaker Sogn og Pgd., Akershus Amt. Funnsted Gnr. 48 Borgen lille Gnr. 45 Oppen Dateri ng Yngre steinalder Y ngre steinalder 7
4 7 Et Sværd af Jern, Brudstykke i det Hele 23 Tr. langt, men den yderste Del af Klingen, samt Knappen eller Hjaltet er borte ; Klingens største Brede er 2 Tr. ; det egentlige Haandfangs Længde 4 Tr. ; Klingen har været tveegget; Formen af det Hele ligner Nr. 117. Gnr. 47 Børgen store Sværdet er fundet i en Gravhøi paa Gaarden Børgen i Ullensaker k. (Gravfund fra yngre Jernalder. Børgen i Ullensaker). Yngre jernalder 133 44 Meisel eller Øxe af Flint, 15 cm. lang, lig NO. 19. Næsten helt sleben paa Bredsiderne, men kun ubetydeligt paa Smalsiderne. Gnr. 47 Børgen store Yngre steinalder F. paa Børgen i Ullensaker k., Akershus fk. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier mfl. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøy ninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det muli g å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen gir også grunnlag for planlegging av ev. videre undersøkelser. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer et ter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. Maskinell sjakting I dyrket mark er det vanlig å bruke gravemaskin for å søke etter strukturer skjul t under matjorden. Man bruker skuffen som en høvel og skreller av matjorden for å avdekke forhistoriske lag og strukturer. Slike strukturer kan være bosetningsspor i form av kulturlag, tufter, stolpehull, veggrøfter, kokegroper og ildsteder. Det kan være spor etter erverv i form av dyrkingslag, ry dningsrøyser, geiler, steinstrenger, stakketufter, veifar, eller det kan være spor etter gravskikk i form av overpløyde gravhauger, røyser eller flatmarksgraver. 8
Borgen B1 Strukturene vil ofte skille seg fra matjord og undergrunn ved at de har annet fyll og konsiste ns. Ved stor tvil om strukturen er av forhistorisk art kan den snittes for å bekrefte eller avkrefte. Bredde på, og avstand mellom, sjakter blir bestemt av evaluering av undergrunn, prioriteringer og disponibel tid. Prøvestikking For å lete etter steinalderboplasser og for å lese den horisontale stratigrafien i undergrunnen er det vanlig å grave prøvestikk. Prøvestikk er ca. 40 x 40 cm store hull som graves med spade ned i antatt steril undergrunn. Hullene graves sjiktvis etter str atigrafi slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. Massene blir fortrinnsvis vannsåldet hvis dette er mulig, hvis ikke tørrsåldet. Det blir brukt 4 mm nettingsåld, slik at funn i form av redskaper, avfall etter redskapsprod uksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet setre, ø degårder eller i tett skog. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. 9
10 Figur 3: Oversiktsbilde over sjakter og pr øvestikk.
Borgen B1 Undersøkelsen Det ble ikke sjaktet på den vestlige siden av høyspentmastene på nordsiden av gård en Borgenbråten, på grunn av 2 hauger m ed brent moderne avfall : 1 midt på jorddelen mellom hø yspentmastene og M yrhusveien, og 1 haug lenger nord innenfor samme jorddel, i kanten til skoghol t et. D et ble gravd 10 sjakter i lengde på 24 til 120 meter, og foretatt 5 prøves tikk i det nordlige skogfeltet. Stratigrafi Sjakter: På jordet ble det gravet sjakter med en bredde på ca. 3 meter og varierende lengde fra 24 til 120 meter. I sjaktene ble matjorden fjernet, og undergrunnen kom frem ved ca. 30 cm dybde. Noen steder måtte det graves ned til 50 cm for å komme til undergrunn. U ndergrunnen på det sørlige jordet var kompakt, hard, grågrønn og brunorange spettet siltleire med innslag av sand. På jordene, spesielt den sørlig s te delen av det nedre jorde, ble det støtt på dreneringsgrøfter, sprengt kloakkgrøft, kabelgrøft og påfyllsma sse med moderne avfall. I sørlige delen av sjakt 1 støttet vi et sted på berggrunn. Det nordlige jordet bestod av sand med innslag av silt og noe småstein. Begge jorddelen viste spettet med jernutfelling fra stein, noe mer på jordet i nord enn i sør. Prøv estikk: Prøvestikkene ble gravd med en størrelse på 40x40cm med dybde på 35-50 cm. Massene i de tre østlige prøvestikkene bestod av en podsold profil; torvlag på toppen, så et grått utvaskingslag og et tykt rødbrunt anrikningslag i bunn. Massene bestod av siltsand med noen knyttne vestore steiner. Prøvestikkene ble tørrsåldet. Funn Rydningsrøysene er funnet i skogkanten mellom områdene med dyrka mark. Røysene ligger ca. 3 meter fra hverandre. R179896-1 Rydningsrøys (F1): Sirkulær røys med mål på 1,2x1,2 meter, og består av store kantete steiner med en gjennomsnittsstørrelse på 30x40x40 cm. 11
Figur 4 : R17986-1 Rydningsrøys (F1). Bildet tatt mot N. R17986-2 Rydningsrøys (F2): Halvmå ne formet røys langs toppen på en lav berghylle. Vanskelig å definere avgrensning mot skogen da det ligger moderne avfall ved siden av i nordvestlig retning. Den måler ca. 7x3 meter. Halvveis ned i midten av rydning srøysa ligger det en oljetønne. Steinene varierte i størrelse med store kantede steiner i bunnen, og mindre og rundere steiner på toppen. Gjennomsnittsstørrelsen på de store kantede steinen e var på 30x40x40 cm, og de mindre runde steinen e hadde en gjenno msnittsstørrelse på 10x15x15 cm. 12
Borgen B1 Figur 5 : R17986-2 Rydningsrøys (F2). Bildet tatt mot N. Figur 6 : R17986-2 Rydningsrøys (F2). Tønne synlig i røysa. Bildet tatt mot N. Konklusjon Innenfor planområdet er det gjort funn av 2 etterreformatoriske rydningsrøyser. D et er ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner. 13