Beredskapslogistikk Trond Hammervoll trond.hammervoll@hih.no
Oversikt 1. Kort om beredskapsarbeid og beredskapslogistikk 2. Samvirke 3. Prestasjonskrav
1. Kort om beredskapsarbeid og beredskapslogistikk Beredskapsarbeid: Forebygging Forberedelse Skadebegrensning Etterarbeid Det mest sannsynlige er at det usannsynlige vil skje. Aristoteles
Faser i beredskapsarbeid Uønsket hendelse Forebygging Forberedelse Skadebegrensning Etterarbeid Tid
Beredskapslogistikk Samvirke Fremføring av beredskapsressurser Fagarbeid bruk av beredskapsressurser på skadested Tilbakeføring av beredskapsressurser Tid Fremføring Skadested Tilbakeføring
Beredskapslogistikk - noen spesielle utfordringer Uforutsigbart Store skader Vanskelig å organisere Uoversiktlig situasjon på skadested Mange involverte beredskapsnettverket
God beredskapslogistikk? Vi har stor tro på beredskapsplanlegging. Mange beredskapsaktører: bedrifter frivillige organisasjoner kommune fylke stat Kommando og disiplin? ELS => Det mangler ikke god vilje men ofte kunne skadebegrensningen vært mer effektiv.
Samvirke = 2. Samvirke i hvilken grad virksomhetene i beredskapsnettverket standardiserer, planlegger og tilpasser sine verdiskapende aktiviteter.. Samvirke = hvordan man jobber sammen
Strategisk samordning og operativt samvirke Samordning Samvirke
Delt teknologisk avhengighet Det er delt teknologisk avhengighet mellom enheter som deltar i en skadebegrensning. Avdelinger i en bedrift Beredskapsaktører på et skadested 10
Sekvensiell teknologisk avhengighet Ulike enheter er avhengige av verdiskapende aktivitene som andre har utført i skadebegrensningen Aktiviteter må utføres i en bestemt rekkefølge 11
Gjensidig teknologisk avhengighet Beredskapsaktørene må engasjere seg i utstrakt samarbeid for å utføre et oppdrag. Informasjon, og rådslagning. Optimal teknologi er ukjent og må velges (Problemløsning) Armer og bein. 12
Behov for samvirke i beredskapsnettverket Teknologisk avhengighet Delt Samvirkebehov Standardisering Planlegging Gjensidig tilpasning X Seriekoblet Gjensidig X X X X X Behov for kommunikasjon og beslutningstaking: lite stort
Ledelse - ELS (enhetlig ledelsessystem) a) Standardisering b) Planlegging c) Tilpasning
3. Prestasjonskrav I. Logistikkprestasjoner II. Logistikkostnader III. Samvirke
Prestasjoner..for hvem? Miljø Beredskapsnettverk Prosesseier (ansvarlig for en verdiskapende aktivitet) Beredskapsaktør Samfunnet (politikere, byråkrater, finansielle støttespillere, interessegrupper, publikum)
Evalueringsmuligheter (Tabell 12)
Oljevern: prestasjonskrav vs. dimensjonering? Er dimensjonering av kommunal beredskap god nok mhp reelle utfordringer og forventninger til IUAer om innsats og utholdenhet ved store statlige oljevernaksjoner? (Norconsult) I hvilken grad er det satt krav til responstider (f.eks.) av myndigheter/statlige ressurseiere?
I. Logistikkprestasjoner fremføring av beredskapsressurser a) Responstid b) Responsgrad c) Responssikkerhet d) Responspålitelighet e) Informassjonsutveksling f) Responsfleksibilitet
a) Responstid Responstid er tiden fra et behov meldes til beredskapsressursen er fremme på skadestedet. Produktiv vs. ikke-produktiv (administrativ) responstid Responstid kan også brytes videre ned til enkeltaktiviteter; forspenningstid, tid til plukke/pakke/transport/mottak, eller ned til alle responssykler.
b) Responsgrad Responsgrad sier noe om hvor tilgjengelig en beredskapsressurs er når det er behov for den. Ex. responsgrad på 95% = Beredskapsressursen er tilgjengelig fra lager 95 av 100 ganger. Dimensjonering av beredskapslager. Luftambulansens pålitelighet en undersøkelse i tre kommuner på Helgeland. Tidsskrift for Den norske legeforening, no. 11, 2009, 129 (1089-93).
Forslag RG1: Hvor stor andel av oljevernutstyret er på plass i løpet av 24 timer?
c) Responssikkerhet Responssikkerhet er i hvilken grad riktig beredskapsressurs (i riktig tilstand og i riktig mengde) fremføres til skadestedet. Noen utfordringer: Administrative feil Plukkfeil Forsendelsesfeil Skader (under lagring/transport) Feil emballasje
d) Responspålitelighet Responspålitelighet er i hvilken grad beredskapsressursene fremføres når de skal (ikke for sent og ikke for tidlig). Tidsvinduer i spesielle situasjoner (lys- og værforhold), eller situasjoner med seriekoblet teknologisk avhengighet. I praksis sammenfaller ofte responspålitelighet med responstid (det vil si at bekymringen er at beredskapsressursene fremføres for sent).
e) Informasjonsutveksling Mellom beredskapsaktører, og med hjelpetrengende og publikum/media. Forventet fremføringstid, forsinkelser
f) Responsfleksibilitet Responsfleksibilitet er beredskapsnettverkets evne til å tilpasse fremføring av beredskapsressurser til nye forutsetninger uten å bruke unødvendig mye tid og ressurser.
Eksempel
Forklaring, nøkkelbegrep
II. Logistikkostnader (Beredskaps-)lager Lokaler Lønn Kapitalbinding Vedlikehold under lagring Svinn og ukurans Transport, og andre frem- og tilbakeføringskostnader Forflytning Lasting/lossing Administrasjonskostnader
III. Samvirke Hva som bør måles Delt samvirke I hvilken grad regler (standard operasjonsprosedyrer) følges eller avvikes Seriekoplet samvirke I hvilken grad regler (standard operasjonsprosedyrer) følges eller avvikes I hvilken grad beredskapsaktørene utfører planlagte verdiskapende aktiviteter til riktig tid Gjensidig samvirke I hvilken grad regler (standard operasjonsprosedyrer) følges eller avvikes I hvilken grad beredskapsaktørene utfører planlagte verdiskapende aktiviteter til riktig tid I hvilken grad beredskapsaktørene har tillit til hverandre
Avslutning Begrepsapparat (terminologi) Bevisst tilnærming til samvirke Utvikle prestasjonsmål Kunnskap om hvordan beredskapsnettverk presterer
Takk for meg!