Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter



Like dokumenter
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Nasjonale retningslinjer/råd

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hvordan kan vi si at noe er sunt? Ole Berg, seniorrådgiver avd. ernæring og forebygging i helsetjenesten

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kostrådene i praksis

Kosthold ved overvekt

En jungel av kostholdsråd veier, snarveier og blindveier

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Vanlig mat som holder deg frisk

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Fysisk aktivitet og kosthold

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner

Norsk kosthold

Sunn og økologisk idrettsmat

Mat og måltider i barnehagen

Hva du skal spise og hvorfor

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Nyere forskning om kosthold og kreft

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Utviklingen i norsk kosthold

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

29. Råd om kosthold og fysisk aktivitet

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

ESPEN retningslinjer Ernæringsbehandling til kreftpasienter

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

VOF-kurs i ernæring. Del VI

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter


Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Utvalgte resultater fra 2007

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Kosthold og ernæring

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

Nasjonale kostholdsanbefalinger.

Ernæring til den palliative pasienten

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Kostholdets betydning

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Eldre, helse og ernæring, hva vektlegger Helsedirektoratet

Velkommen til erfaringskonferanse Kari Hege Mortensen, seksjonsleder folkehelse. 18.november 2017

Mat og rehabilitering

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

Hjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund

Kosthold ved diabetes

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Lærerveiledning 4. Måltidene

Transkript:

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Hva bør kreftpasienter spise? - Omfattende forskning bak rådene for å forebygge kreft - Etter en kreftdiagnose: Mer begrenset forskning - Metastase, dattersvulst. Løsrevne kreftceller gir opphav til nye kolonier - Kreft er en kontinuerlig prosess, samme underliggende mekanismer www.cancer.gov - Kostrådene er derfor grunnpilaren også for kreftpasienter

Under aktiv kreftbehandling - Mye kreftbehandling (cellegift, kirurgi, strålebehandling, hormonbehandling) gir plager som påvirker matinntaket - Dårlig appetitt, kvalme, smaksforandringer, plager i svelg, tørr munn, sår munn, svelgvansker, diaré, forstoppelse - Vekttap og underernæring er vanlig - Individuell oppfølging av kliniske ernæringsfysiologer (symptomlindring, berikning, spesialdietter, tilskudd, næringsdrikker,sondeernæring, intravenør ernæring)

KREFTFORENINGEN

Hva er et sunt kosthold som forebygger kreft? - De norske kostrådene - Stor faglig enighet om råd som forebygger kreft - Sammenfallende med råd i de fleste land og WHO - Den norske, engelske, amerikanske krefforeningen etc. - Media er en dårlig kilde til kostråd

De norske kostrådene 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk

Frukt og grønnsaker - anbefalt mengde pr dag 1. Spis minst 500 gram grønnsaker, frukt og bær hver dag 2. Minst 250 gram frukt og bær, og 250 gram grønnsaker 3. Spis variert Totalt 500 g

Fisk anbefalt mengde pr uke 1. Spis 300 450 gram ren fisk i uken. 2. Minst 200 g bør være fet fisk. Totalt 450 g

Kornprodukter - anbefalt mengde pr dag 1. Spis 70 90 gram fullkorn (sammalt mel) per dag Tre eksempler

Nøtter 1. Det anbefales at et moderat inntak av nøtter (omkring 140 g/uke eller 20 g/dag) inngår i et variert kosthold. 2. Nøttene bør være usaltet. 3. Nøtter har et høyt energiinnhold, og et høyt inntak kan bidra til vektoppgang Tre eksempler på 20 g

Kjøttprodukter 1. Spis fortrinnsvis magre kjøttprodukter 2. Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau, geit) til 500 g pr uke (f.eks. 2 middager samt en begrenset mengde kjøttpålegg) 3. Begrens inntaket bearbeidet kjøtt

Antioksidanter og kreft 1. Oksidativt stress er den vanligste årsak til at DNA skades 2. Antioksidanter demper oksidativt stress 3. Stråling, røyking, alkohol, fedme, inflammasjon øker oksidativt stress og skader DNA 4. Kroppen produserer et robust antioksidantforsvar som beskytter mot DNA skade 5. Frukt og grønnsaker kan også reduserer DNA skade (antagelig pga antioksidantene)

Antioksidanter og kreft 1. Tilskudd anbefales ikke 2. Flere store kliniske studier Ingen effekt Økt risiko for kreft 3. For høye doser, ikke riktig kombinasjon Dårlige kilder Gode kilder

Antioksidanter og kreftbehandling 1. Stråling og mange cellegifter dreper kreftceller vha oksidativ skade 2. Spesielt viktig: ikke antioksidant tilskudd under aktiv kreftbehandling 3. Et variert plantebasert kosthold med mye frukt og grønnsaker er gunstig Dårlige kilder Gode kilder

Faste og kreftbehandling 1. Flere dyreforsøk viser at «faste» eller kalorirestriksjon vil forlenge livslengde. 2. Er dette relevant for mennesker? Normal aldring hos mus Walford, 2000

Brystkreft-67NR Faste og kreftbehandling 1. Noen dyreforsøk og celleforsøk viser at faste og kalorirestriksjon vil bedre effekten av cellegift og strålebehandling 2. Er dette relevant for mennesker? 3. NB: Vekttap og underernæring er et alvorlig problem ved kreft 4. Fastekurer og kalorirestriksjon anbefales ikke under aktiv kreftbehandling Brystkreft-67NR Brystkreft-4T1 Saleh et al. Cell Cycle 2013

Sukker og kreft 1. Kreftceller bruker i større grad glukose som energikilde enn friske celler 2. Brukes til PET undersøkelse av kreftpasienter 3. «Kreftceller elsker sukker. Legene bør advare pasienter om at kreftceller elsker sukker, og man bør holde seg unna sukker» 4. Mange kreftpasientene har dårlig matlyst pga behandlingen og kommer i ernæringsmessig risiko. Da er det viktigere å få i seg næring og kalorier i det hele tatt, enn kvaliteten på maten 5. Kostrådene: Tilsatt sukker bør begrenses til mindre enn 10 prosent av energiinntaket. Man bør begrense bruk av saft, brus, leskedrikker, nektar, søte kjeks, søte bakevarer og godteri, som for mange er de største kildene til tilsatt sukker.

Hvem skal du høre på? 1. Etablerte forskere innen forskningsfeltet Ikke lett for enkeltpersjoner å vudere forskernes kvalitet 2. Klinisk ernæringsfysiologer 3. Helsemyndighetene 4. Kreftforeningen Hvem bør du ikke høre på? 1. Medieoppslag uten at du sjekker bakgrunn 2. Reklame uten at du sjekker bakgrunn 3. Terapeuter utenfor helsevesenet 4. Selvoppnevnte ernæringseksperter

Oppsummering Hva bør kreftpasienter spise? 1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk