Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014
Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder i mnd Gj-sn alle 29,4 7 100 196 000 38 47 Gj-sn øko 29,4 6 050 175 000 35 50 Gj-sn konv 29,5 8 250 217 000 41 45
Melk; liter produsert per dekar (hypotetisk melkemengde: kjøtt regnet om til melk; fulldyrka + 0,6 * overfl.dyrka + 0,3 * innmarksbeite)
Nitrogenregnskap på garden Import Kunstgjødsel Husdyrgjødsel Kraftfôr Grovfôr Husdyr (N-fiksering) Salg Melk Livdyr, slakt Grovfôr Husdyrgjødsel Overskudd = import - salg
Kjøpt/import kg N/daa kg N/daa Handelsgjødsel 0.3 13.3 Husdyrgjødsel 0.4 0.3 Kraftfôr 2.8 5.6 Grovfôr 1.2 0.6 Nitrogenfiksering 3.9 2.3 Sagflis og halm 0.1 0.1 Sum 8.9 22.1 Melk 2.4 3.7 Liv-vekt, tilvekst 0.6 0.9 Husdyrgjødsel-eksport 0.0 0.0 Grovfôreksport 0.0 0.3 Sum 2.9 4.9 Balanse/overskudd 5.9 (2-11) 17.2 (11-27) Balanse/overskudd uten kløver 2.0 (0.4-6) 14.9 (7-27)
Kjøpt/import kg N/daa kg N/daa Handelsgjødsel 0.3 13.3 Husdyrgjødsel 0.4 0.3 Kraftfôr 2.8 5.6 Grovfôr 1.2 0.6 Nitrogenfiksering 3.9 2.3 Sagflis og halm 0.1 0.1 Sum 8.9 22.1 Melk 2.4 3.7 Liv-vekt, tilvekst 0.6 0.9 Husdyrgjødsel-eksport 0.0 0.0 Grovfôreksport 0.0 0.3 Sum 2.9 4.9 Balanse/overskudd uten 5.9 17.2 kløver 2.0 14.9 Effektvitet 0.33 (0.18-0.58) 0.22 (0.17-0.32) Effektivitet uten kløver 0.59 (0.30-0.86) 0.25 (0.19-0.40)
Næringsflyt på garden gjennomsnitt økologiske, kg N / daa
Næringsflyt på garden gjennomsnitt konvensjonelle, kg N / daa
Melk; liter produsert per dekar (hypotetisk melkemengde: kjøtt regnet om til melk; fulldyrka + 0,6 * overfl.dyrka + 0,3 * innmarksbeite) Overskudd = import - salg N-overskudd / daa
Energibruk på garden Energi import Kunstgjødsel Husdyrgjødsel Kraftfôr Grovfôr Melkepulver Husdyr Energi salg Melk Livdyr, slakt Grovfôr Husdyrgjødsel Energi bygninger og maskiner Bygninger (bundet energi delt på 25-50 års bruk) Maskiner (bundet energi delt på 7-20 års bruk)
Energy som er nødvendig for å lage et fjøs Energi for å lage materialene i fjøset (bundet energi) trengs bare den gangen fjøset bygges (pusses opp, utvides eller forandres)
Bakgrunn Ikke fornybar energi er begrenset og forbruk fører til utslipp av klimagasser I litteraturen oppgis andelen bundet energi i fjøs til melkeku til å ligge mellom 11 og 32 % Photo: Rose Bergslid
Enkel byggetegning Beregning av areal med forskjellige byggematerialer Fjøs er ganske forskjellige men byggeelementer ligner Bundet energi for byggeelementer ble hentet fra ecoinvent databasen
Bærende konstruksjon ble beregnet separat Alle deler I fjøset ble oppsummert Summen ble delt på 50 år (antatt levetid)
Resultat - fjøstyper Fjøs, eldre enn 30 år Vegger og bærende konstruksjon av tre Kjeller til dels av sten, ellers beton Høy Dyr Gjødsel
Fjøs, mellom 20 og 30 år gammel Vegger og bærende konstruksjon av tre eller beton Gjødselkjeller av beton Silo del av fjøset, oftest i beton Flere funksjoner Rom til melketank Dyr Blautgjødsel Silo Photo: Rose Bergslid
Fjøs, bygd i 2001 og yngre Løsdriftsfjøs Både isolert og kald Vegger og bærende konstruksjon i tre, beton og stål Blautgjødsel i kjeller eller egen tank Flere funksjoner Dyr Blautgjødsel
Resultat fra 20 bruk MJ i fjøs per ku og år MJ i fjøs per liter solgt melk
Bidrag til økt energibruk 1) Mer areal i fjøset (størst andel har gjødsellager) 2) Isolasjon 3) Silo med i fjøset 4) Bruk av beton i vegger
Energibruk per liter melk solgt Fjøs Plastfolie Maskiner Diesel Elektrisitet Gjødsel, Kalk Kraftfôr Plastfolie Diesel Elektrisitet Kraftfôr
Energibruk per liter melk solgt Gjennomsnitt konvensjonelle Gjennomsnitt økologiske
Oppsummering Økologiske garder produserer (sammenlignet med de konvensjonelle i prosjektet) melk, kjøtt og livdyr med: mindre nitrogenimport per dekar mindre nitrogenoverskudd per dekar mindre energi per liter melk
Betydning for praktisk økologisk landbruk Stor variasjon blant gårdene, mulig årsak: Variasjon i jord og lokalklima Agronomisk praksis er forskjellig (forbedringspotensial) Vær sikker på å utnytte grovfôr og kraftfôr best mulig Diesel/strøm og kraftfôr står for mesteparten av energibruk og er produksjonskostnader
Betydning for videre utvikling av økologisk landbruk Ensidig næringstransport fra (kraft)fôrproduksjon til melkebruk. Hvordan få til en sirkulering? (På sikt også tilbake fra samfunnet) Regelverk sertifiserer for økologisk drift. En burde få opp fokus på energi- og næringsstoffeffektivitet. Fjøs bidra til energibehov viktig ved nybygg. Det finnes ikke et økologisk (eller konvensjonelt) landbruk, det trengs individuelle forbedringer, særlig for å løfte de, der ressursutnyttelsen er lav.
Tusen takk for oppmerksomheten Prosjektet MiljøMelk er finansiert av: Norges Forskningsråd, Natur og Næring og Møre og Romsdal Fylke