Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll



Like dokumenter
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Utfordringer for allmennpraktikeren

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Behandling. Pårørende

FASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015

REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER

Tre typer spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser i BUP

Tverrfaglig seminar, Trondheim, a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Transdiagnosisk perspektiv

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder

Selvskading og spiseforstyrrelser

Regionalt senter for spiseforstyrrelser

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Øyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Normalt forhold til mat

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser

2000: Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Bergfløtt Behandlingssenter

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.

Pasientens møte med Friskstiftelsen

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Kurs i Stressmestring

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

Veien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Introduksjonsseminar ved Jæren DPS, - i påvente av psykiatrisk behandling. Psykiatriveka Stig Heskestad Jæren DPS, NKS

Informasjon til foreldre. - om idrett og spiseforstyrrelser. sunnidrett.no

Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Digitale dokumenter: Oppgave TEKST

Spiseforstyrrelse og depresjon.

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)

Motiverende arbeid ved overvekt. Marit Veske, fysioterapeut Levanger kommune. 9. Januar 2018

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Et eksempel på klinikknær forskning i BUP

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser

Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser.

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Spiseforstyrrelse og rus

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

Behandling av spiseforstyrrelser

Diagnostisering og bruk og bruk av spørreskjemaer ved spiseforstyrrelser

Ungdommers opplevelser

Transkript:

Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Regionalt senter for Helse nord Døgnavdeling og poliklinikk Spredt bebyggelse, Målgruppe Alvorlig spiseforstyrrelse Over 18 år Henvist fra lokale poliklinikker evt direkte ved høy alvorlighetsgrad 3

RESSP Utredning. Henvist på mistanke om spiseforstyrrelse. Skal fortrinnsvis først gjennomføres utredning/vurdering ved DPS. Senteret v/poliklinikken har hatt begrenset antall saker der det foreligger sykelig overvekt og spiseforstyrrelse. (BED) 4

RESSP Terapeuter ved RESSP har deltatt i gruppe for pasienter søkt til operasjon. Form: dialogmøte. Tema: følelser. Sammensatt gruppe med stor variasjon. Eksempelvis hva angår hvordan de forholder seg til egne følelser og det å ha samtale med det som fokus. F.eks: vil ikke ha følelser. De er plagsomme. 5

Pasientgruppen ved RESSP Forskjellige typer alvorlig spiseforstyrrelse Stor variasjon angående samsykelighet Stor variasjon i sykdomsbilde tilsier individuelt tilpasset behandling. Rett form for behandling til rett tid, Timing. Alvorlighetsgrad, sykdomsinnsikt og motivasjon av vesentlig betydning. 6

ICD-10 F.50 Spiseforstyrrelser: F 50.0 Anorexia Nervosa F.50.1 Atypisk Anorexia Nervosa F 50.2 Bulimia Nervosa F 50.3 Atypisk Bulimia Nervosa F 50.4 Overspising forbundet med andre psykiske lidelser; som overvekt som følge av sterkt belastende hendelser, reaktiv fedme.

Atypisk bulimia nervosa Tvangsspising eller atypisk bulimia nervosa. Binge Eating Disorder (BED) BED: Kjennetegn: Gjentatt overspising med tap av kontroll over matinntak. Typisk overopptatthet av figur og vekt mangler, og derfor fravær av kompenserende atferd som oppkast, overtrening, bruk av avføringsmidler, appetittdempende midler og diuretika. 8

Behandling Å fremme innsikt og motivasjon er sentrale behandlingsmål. Ambivalens til endring ses som en del av sykdomsbilde. Synliggjøring av konsekvenser av sp.f., psykologiske, sosiale og somatiske. For å fremme at pasient kan ta bedre valg i retning av hva som er det beste for seg selv. 9

Forståelse av spiseforstyrrelser Hvorfor er det ikke enkelt å bare slutte med spiseforstyrret atferd. Bestemme seg for å: Begynne å spise, slutte å overspise, slutte å kaste opp, overtrene osv? 10

Forståelse av spiseforstyrrelse Sykdomsinnsikt. Opplevelse av gevinst av spiseforstyrrelsen, f.eks kontroll, mestring, flukt, form for selvskading, måte å kommunisere noe på. Hva som kommuniseres kan være variasjon i. Enkelte er eksplisitt på hva de kommuniserer. Vil synliggjøre noe. Få oppmerksomhet eller unngå oppmerksomhet. 11

Forståelse av spiseforstyrrelse Lav impulskontroll. Ufordring ved behandling som krever selvdisiplin. Samsykelighet som f.eks depresjon. Høy angstfaktor. Trigget ved forsøk på å utfordre eget spisemønster. Vektfobi. Affektfobi. Manglende kontakt med og manglende toleranse for egne følelser. 12

Motivasjon Barrierer for endring kan ha utspring i lav sykdomsinnsikt. Opplevelse av at sp.f atferd er til hjelp. Avviser at har sp.f. Kan erkjenne at har sp.f. men ønsker å ha den da mener at det er det beste for en selv. Kan mene at trenger den. Lavt selvbilde kan medføre mangel på tro og/eller håp om endring. 13

Motivasjon Ekstremt lavt selvbilde kan medføre at pas psykologisk sett motsetter seg endringsprosess da de ikke opplever seg fortjent til noe bedre liv. I behandling: Utfordres slike forestillinger. 14

Motivasjon Dersom vedkommende klarer å ta en beslutning om endring har man et nytt utgangspunkt. Håndtere at motivasjonen svinger. Gjøre sorteringsarbeid underveis. Fremme tro på det nye prosjekt pas har startet på. 15

Motivasjon Uforske spiseforstyrrelsens funksjon F.eks gjennom dikotomien sp.f., venn eller fiende? Hvorfor er det viktig for meg å være tynn? Hvorfor trenger jeg spiseforstyrrelsen? Hvem er jeg uten spiseforstyrrelsen 16

Motiveringsarbeid i døgnavdeling Starter gjerne poliklinisk og ved forvern. Egensøknad Målsettingssamtale og grupper Behandlingsplan Individualsamtaler og støttesamtaler i miljø 17

Behandlingstilnærminger Individuelt tilpasset (døgn vs pol.) Kognitiv terapi/atferdsterapi Tilknytningsteori Mentaliseringsbasert terapi Oppmerksomhetstrening, mindfulnesstilnærming Familieterapi Affektbevissthets-tilnærming 18

Behandlingstilnærminger Psykoedukasjon i gruppe om bl.a. følelser. Affektbevissthetsintervju Felles for behandlingstilnærminger er å fremme økt bevissthet rundt egne tankefølelses-mønster. Fremmer evnen til å gjøre bevisste valg om hvordan forholde seg til dem og hva man ønsker å endre på Mer hensiktsmessig måte å regulere følelser på 19

Spiseforstyrrelser Opp til 30 % av kvinner som søker behandling for sykelig overvekt har, eller har tidligere hatt en spiseforstyrrelse. Som regel bulimia nervosa, men vedkommende kan også ha hatt anorexia nervosa eller tvangsspising (Binge Eating Disorder BED). Ikke kjent tilsvarende tall for menn, men mye tyder på at tilsvarende gjelder for menn som for kvinner. (kilde: nasjonale faglige retningslinjer Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne)

Spiseforstyrrelser og følelser Her på avdelingen tror vi at spiseforstyrrelser handler om å regulere følelser. Vi tror at sult, overspising, oppkast, overtrening, avføringstabletter og alle andre varianter over tema handler om å dempe følelser som bare oppleves for vanskelige. Vi tror også at for å bli frisk av en spiseforstyrrelse må du skritt for skritt lære å holde ut alt som er DEG, dine følelser og tanker, uten å avlede deg selv med mat eller sulting.

Mandat RESSP Utredning og behandling av pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser fra Nord Norge i døgnenhet og poliklinisk. Kompetanseoppbygging i regionen i form av veiledning, undervisning, kurs etc. Drifte et regionalt klinisk nettverk og deltakelse i nasjonalt nettverk. Egen forskningsvirksomhet. 22

Regionalt kompetanseteam RKT 100% nettverkskoordinator 100% psykologspesialist 100% klinisk konsulent 100% forsker (psykologspesialist med dr.grad) 100% klinisk ernæringsfysiolog 20% overlege/ psykiater (deles med døgnenhet) 100 % forsker (med dr.grad) i engasjement 100% adm.rådgiver (forskning) i engasjement 23

Døgnenheten 12 regionale behandlingsplasser fordelt på: 8 plasser programbasert behandling 4 plasser for pasienter som trenger individuelle opplegg, enten pga somatisk tilstand, eller langvarig spiseforstyrrelse (kroniske tilstander) Akuttinnleggelser Godkjent for tvungent psykiske helsevern 24

Indikasjon for innleggelse BMI under 14-15 Vekttap mer enn 30% over tre mnd Puls <40 Syst BT <70 Temp < 36 Alvorlige bulimiske episoder Misbruk av laksantia eller diuretika Langvarig stabilt lav vekt med alvorlige, somatiske komplikasjoner Ingen bedring ved poliklinisk behandling Alvorlig psykiatrisk komorbiditet (alvorlig depresjon, suicidalfare) Helsetilsynet 2000 25