Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkestinget Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/90 Strategi tilbudsstruktur videregående opplæring 2020 Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 15.11.2011 11/201 Komité for utdanning, kultur og helse 6.12.2011 11/18 Fylkestinget 8.12.2011 11/90 Saksbehandler: Tore Bruem Arkivsak: 11/01582 Arkivkode: 521-2 Fylkestingets vedtak, fattet i plenum 8.12.2011 1. Det igangsettes et arbeid for å sikre en mer robust tilbudsstruktur i Nord- Trøndelag etter nærhetsprinsippet for Vg1, med større samordning innen og mellom regioner for Vg2 og Vg3. Det innledes en prosess der skolene involveres i fordeling av tilbud og en formalisering av samarbeidet i de enkelte regioner. 2. Antallet inntaksregioner reduseres fra 4 til 3 for å oppnå en større fleksibilitet i tilbudsplanleggingen. Ordningen med nærskolepoeng beholdes. Konsekvensen av en ytterligere reduksjon i antall inntaksregioner utredes. Dagens inntaksreglement revideres. 3. Tilbud om studiespesialisering opprettholdes på alle kombinertskoler, samtidig som det blir viktig å få fram en tydeligere profil også på kombinertskolene. 4. Det utredes hvordan den enkelte skole kan ta et større ansvar for elever på yrkesfag som går ut fra Vg2. I dag er det her de fleste elevene avbryter videregående opplæring. 5. Det arbeides videre med utvikling av og økt bruk av digitale læringsressurser. Dette bl.a. for at elever lokalisert på skoler som ikke tilbyr det aktuelle faget kan få undervisning via internett. 6. Ressursbruken til administrasjon på sentral- og skolenivå skal gjennomgås med mål om ytterligere effektivisering. 7. Tilbudsstrukturen med spesiell vekt på spesifikke nordtrønderske satsinger skal gjennomgås med målsetting om ytterligere effektivisering. Dette for å oppnå en robust tilbudsstruktur som er tilpasset forsvarlige økonomiske rammer. 8. Det skal utredes muligheten for å samle flere oppgaver og støttefunksjoner på en eller færre skoler eller i sentraladministrasjonen. Dette for å sikre god kvalitet og effektiv ressursbruk. 9. Hovedstrukturen i dagens ressurstildelingsmodell opprettholdes, men endringer for å forenkle modellen iverksettes. Det vurderes å legge inn insitamenter i knyttet til resultat, for eksempel når det gjelder gjennomføring og faglig framgang. 10. Samarbeidet mot de ulike interessentene til videregående opplæring forsterkes ytterligere i planlegging av tilbudsstrukturen, gjennom utvikling av flere møteplasser og flere høringer. 11. Arbeids - og næringslivets behov for kompetanse ivaretas gjennom forsterket satsing på fag og yrkesopplæring, fremmedspråk, realfag og livslang læring. 12. Fylkestinget skal få den årlige tilbudsstruktursaken til orientering i komiteen

13. Fylkestinget ber fylkesrådet, innen utgangen av 2012, legge fram en rapport over status og resultater av de utredningsoppgaver som settes i gang i forbindelse med sak 11/90 Strategi tilbudsstruktur videregående opplæring 2020. ---------- Saksbehandling/Saksgang Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Det igangsettes et arbeid for å sikre en mer robust tilbudsstruktur i Nord- Trøndelag etter nærhetsprinsippet for Vg1, med større samordning innen og mellom regioner for Vg2 og Vg3. Det innledes en prosess der skolene involveres i fordeling av tilbud og en formalisering av samarbeidet i de enkelte regioner. 2. Antallet inntaksregioner reduseres fra 4 til 3 for å oppnå en større fleksibilitet i tilbudsplanleggingen. Ordningen med nærskolepoeng beholdes. Konsekvensen av en ytterligere reduksjon i antall inntaksregioner utredes. Dagens inntaksreglement revideres. 3. Tilbud om studiespesialisering opprettholdes på alle kombinertskoler, samtidig som det blir viktig å få fram en tydeligere profil også på kombinertskolene. 4. Det utredes hvordan den enkelte skole kan ta et større ansvar for elever på yrkesfag som går ut fra Vg2. I dag er det her de fleste elevene avbryter videregående opplæring. 5. Det arbeides videre med utvikling av og økt bruk av digitale læringsressurser. Dette bl.a. for at elever lokalisert på skoler som ikke tilbyr det aktuelle faget kan få undervisning via internett. 6. Ressursbruken til administrasjon på sentral- og skolenivå skal gjennomgås med mål om ytterligere effektivisering. 7. Tilbudsstrukturen med spesiell vekt på spesifikke nord-trønderske satsinger skal gjennomgås med målsetting om ytterligere effektivisering. Dette for å oppnå en robust tilbudsstruktur som er tilpasset forsvarlige økonomiske rammer. 8. Det skal utredes muligheten for å samle flere oppgaver og støttefunksjoner på en eller færre skoler eller i sentraladministrasjonen. Dette for å sikre god kvalitet og effektiv ressursbruk. 9. Hovedstrukturen i dagens ressurstildelingsmodell opprettholdes, men endringer for å forenkle modellen iverksettes. Det vurderes å legge inn insitamenter i knyttet til resultat, for eksempel når det gjelder gjennomføring og faglig framgang. 10. Samarbeidet mot de ulike interessentene til videregående opplæring forsterkes ytterligere i planlegging av tilbudsstrukturen, gjennom utvikling av flere møteplasser og flere høringer. 11. Arbeids - og næringslivets behov for kompetanse ivaretas gjennom forsterket satsing på fag og yrkesopplæring, fremmedspråk, realfag og livslang læring. Behandling i Komité for utdanning, kultur og helse 6.12.2011 Følgende dokumenter ble delt ut i møte: 1. Innspill til tema, sektor utdanning 2. Forslag til orientering fra sektor tannhelse og folkehelse

Saksordfører Roar Veiseth (AP) la fram saken. FORSLAG Omforent forslag fra komiteen: 12. Fylkestinget skal få den årlige tilbudsstruktursaken til orientering i komiteen. 13. Fylkestinget ber fylkesrådet, innen utgangen av 2012, legge fram en rapport over status og resultater av de utredningsoppgaver som settes i gang i forbindelse med sak 11/90 Strategi tilbudsstruktur videregående opplæring 2020. Marika Aakervik, på vegne av Fremskrittspartiet (FrP), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp): Tilleggsforslag fra FrP/SV/SP 14. Legge til rette for et bedre samarbeid mellom skole og næringsliv, blant annet ved å kombinere et lærlingetilskudd per elev, og en forsøksordning på fjerning av arbeidsgiveravgift for å dekke utgifter til den praktiske og teoretiske delen av yrkesutdanningen. VOTERING Fylkesrådets innstilling: Enstemmig vedtatt. Omforent forslag fra komiteen, nytt pkt. Enstemmig vedtatt. 12: Omforent forslag fra komiteen, nytt pkt. Enstemmig vedtatt 13: Tilleggsforslag fra FrP, SV og SP Falt idet 4 stemmer ble avgitt for og 5 imot. KOMITEINNSTILLING 1. Det igangsettes et arbeid for å sikre en mer robust tilbudsstruktur i Nord- Trøndelag etter nærhetsprinsippet for Vg1, med større samordning innen og mellom regioner for Vg2 og Vg3. Det innledes en prosess der skolene involveres i fordeling av tilbud og en formalisering av samarbeidet i de enkelte regioner. 2. Antallet inntaksregioner reduseres fra 4 til 3 for å oppnå en større fleksibilitet i tilbudsplanleggingen. Ordningen med nærskolepoeng beholdes. Konsekvensen av en ytterligere reduksjon i antall inntaksregioner utredes. Dagens inntaksreglement revideres. 3. Tilbud om studiespesialisering opprettholdes på alle kombinertskoler, samtidig som det blir viktig å få fram en tydeligere profil også på kombinertskolene. 4. Det utredes hvordan den enkelte skole kan ta et større ansvar for elever på yrkesfag som går ut fra Vg2. I dag er det her de fleste elevene avbryter videregående opplæring.

5. Det arbeides videre med utvikling av og økt bruk av digitale læringsressurser. Dette bl.a. for at elever lokalisert på skoler som ikke tilbyr det aktuelle faget kan få undervisning via internett. 6. Ressursbruken til administrasjon på sentral- og skolenivå skal gjennomgås med mål om ytterligere effektivisering. 7. Tilbudsstrukturen med spesiell vekt på spesifikke nord-trønderske satsinger skal gjennomgås med målsetting om ytterligere effektivisering. Dette for å oppnå en robust tilbudsstruktur som er tilpasset forsvarlige økonomiske rammer. 8. Det skal utredes muligheten for å samle flere oppgaver og støttefunksjoner på en eller færre skoler eller i sentraladministrasjonen. Dette for å sikre god kvalitet og effektiv ressursbruk. 9. Hovedstrukturen i dagens ressurstildelingsmodell opprettholdes, men endringer for å forenkle modellen iverksettes. Det vurderes å legge inn insitamenter i knyttet til resultat, for eksempel når det gjelder gjennomføring og faglig framgang. 10. Samarbeidet mot de ulike interessentene til videregående opplæring forsterkes ytterligere i planlegging av tilbudsstrukturen, gjennom utvikling av flere møteplasser og flere høringer. 11. Arbeids - og næringslivets behov for kompetanse ivaretas gjennom forsterket satsing på fag og yrkesopplæring, fremmedspråk, realfag og livslang læring. 12. Fylkestinget skal få den årlige tilbudsstruktursaken til orientering i komiteen 13. Fylkestinget ber fylkesrådet, innen utgangen av 2012, legge fram en rapport over status og resultater av de utredningsoppgaver som settes i gang i forbindelse med sak 11/90 Strategi tilbudsstruktur videregående opplæring 2020. MERKNAD: (det voteres ikke over merknader) Saksordfører Roar Veiseth, AP, mener fylkesrådets innstilling gir et godt grunnlag for å møte framtidige utfordringer innenfor videregående opplæring i Nord-Trøndelag. For AP er det viktig at barn og unge i Nord-Trøndelag motiveres og settes i stand til deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Økt gjennomføring i videregående opplæring er et mål på om vi lykkes med dette arbeidet. En evt. insitamentsendring der faglige resultater teller som en del av ny ressursfordelingsmodell må derfor ikke komme i konflikt med målet om at flere skal fullføre videregående skole. --- Komiteens medlemmer Kjersti Tommelstad (Sosialistisk Venstreparti), Trude Holm (SP) og Gunnar Alstad (SP) mener at samfunn og næringsliv sammen med skoler, fagforforeninger og elevorganisasjonen i det videre arbeidet med strategien må høres bredere og gis bedre tid til å komme med innspill. Særlig må konsekvenser for elever som blir borteboere eller får økt reisevei stå sentralt i den videre utredningen. At skoler i samme region utvikler en funksjonsfordeling mellom VG 2 og VG 3 kan være veien å gå for å ivareta dagens desentraliserte struktur.

Disse medlemmene mener det bør utredes om en sentralisering av AOS vil være i tråd med intensjonen om å få flere elever igjennom og med å ha elevbaserte tjenester nært elevene. Disse medlemmene mener dagens ressurstildelingsmodell og styringsstrategier trenger en gjennomgang. Dagens aktivitetsbasert modell fører for den enkelte skole til krevende økonomiske svingninger når elevtallet går opp og ned, siden skolens driftsutgifter ikke nødvendigvis svinger med inntektene. Å forenkle denne gjennom å innføre resultatstyrte insitamenter kan få uønskede konsekvenser som for eksempel økt teoretisering. Både innretning på, hvilke resultater som stimuleres og hvilke konsekvenser resultater får, vil være sentralt. Disse medlemmene mener andre strategier som smågruppetillegg og prosjektorganisering må avklares. Hvilke skoler som i dag får smågruppetillegg er utydelig i sakframstillingen. Prosjektorganisering kan ha konsekvenser for hvor forutsigbar ressurstildelingen blir for de videregående skolene. Særlig kan tidspunktet ressurser tildeles ha stor betydning. --- Fylkestingets behandling i plenum Saksordfører Roar Veiseth (AP) la frem saken Følgende hadde innlegg: Roar Veiseth (AP), Elin Agdestein (H), Marika A Pedersen (FrP), Kjersti Tommelstad (SV), Erik Fløan (H), Torbjørn A Moe (AP), Bjørn Engen (AP), Fylkesråd Anne Marit Mevassvik, og Merethe Strand Hamborg (H) Forslag: Marika A Pedersen (FrP): Tilleggsforslag på vegne av FrP/SV/SP 14. Legge til rette for et bedre samarbeid mellom skole og næringsliv, blant annet ved å kombinere et lærlingetilskudd per elev, og en forsøksordning på fjerning av arbeidsgiveravgift for å dekke utgifter til den praktiske og teoretiske delen av yrkesutdanningen. Votering: Komiteens innstilling: Tilleggsforslag nytt punkt NR 14 fra FrP, SV og SP Enstemmig vedtatt. Avvist med 23 mot 12 stemmer

Fylkesrådets innstilling til vedtak: 12. Det igangsettes et arbeid for å sikre en mer robust tilbudsstruktur i Nord-Trøndelag etter nærhetsprinsippet for Vg1, med større samordning innen og mellom regioner for Vg2 og Vg3. Det innledes en prosess der skolene involveres i fordeling av tilbud og en formalisering av samarbeidet i de enkelte regioner. 13. Antallet inntaksregioner reduseres fra 4 til 3 for å oppnå en større fleksibilitet i tilbudsplanleggingen. Ordningen med nærskolepoeng beholdes. Konsekvensen av en ytterligere reduksjon i antall inntaksregioner utredes. Dagens inntaksreglement revideres. 14. Tilbud om studiespesialisering opprettholdes på alle kombinertskoler, samtidig som det blir viktig å få fram en tydeligere profil også på kombinertskolene. 15. Det utredes hvordan den enkelte skole kan ta et større ansvar for elever på yrkesfag som går ut fra Vg2. I dag er det her de fleste elevene avbryter videregående opplæring. 16. Det arbeides videre med utvikling av og økt bruk av digitale læringsressurser. Dette bl.a. for at elever lokalisert på skoler som ikke tilbyr det aktuelle faget kan få undervisning via internett. 17. Ressursbruken til administrasjon på sentral- og skolenivå skal gjennomgås med mål om ytterligere effektivisering. 18. Tilbudsstrukturen med spesiell vekt på spesifikke nord-trønderske satsinger skal gjennomgås med målsetting om ytterligere effektivisering. Dette for å oppnå en robust tilbudsstruktur som er tilpasset forsvarlige økonomiske rammer. 19. Det skal utredes muligheten for å samle flere oppgaver og støttefunksjoner på en eller færre skoler eller i sentraladministrasjonen. Dette for å sikre god kvalitet og effektiv ressursbruk. 20. Hovedstrukturen i dagens ressurstildelingsmodell opprettholdes, men endringer for å forenkle modellen iverksettes. Det vurderes å legge inn insitamenter i knyttet til resultat, for eksempel når det gjelder gjennomføring og faglig framgang. 21. Samarbeidet mot de ulike interessentene til videregående opplæring forsterkes ytterligere i planlegging av tilbudsstrukturen, gjennom utvikling av flere møteplasser og flere høringer. 22. Arbeids - og næringslivets behov for kompetanse ivaretas gjennom forsterket satsing på fag og yrkesopplæring, fremmedspråk, realfag og livslang læring. (Saken skal behandles videre i fylkestinget)

Fylkesrådets vurdering: Nord-Trøndelag fylkeskommune går i årene som kommer inn i en periode med strammere økonomi og synkende elevtall i videregående opplæring. Elevtallet er nå på topp og vil avta i perioden fram mot 2020. Fylkesrådet mener at de utredninger og problemstillinger som er gjort i saksdokumentet, på en god måte får fram de utfordringer dette medfører for Nord-Trøndelag fylkeskommune.. Skal arbeids- og næringsliv i framtiden få den kompetansen de har bruk for, og nord-trønderske elever fortsatt få en opplæring som fremmer personlig vekst og faglig utvikling, vil det være nødvendig å gjøre justeringer i tilbudsstrukturen i Nord-Trøndelag. Fylkesrådet har i sin politiske plattform sagt at det skal legges til rette for at flere elever velger studiespesialiserende utdanningsprogram med fordypning i realfag eller språk. I saken foreslås at studiespesialiserende utdanningsprogram beholdes på alle fylkeskommunens kombinerte videregående skoler. Fylkesrådet støtter dette. Samtidig mener fylkesrådet det er viktig at skolene jobber for å utvikle tydelige profiler på de studiespesialiserende programmene med særlig fokus på å gjøre realfagene enda mer attraktive. Fylkesrådet mener det er viktig å ha fokus på hvordan vi kan løse ulike administrative oppgaver på en mest mulig effektiv og praktisk måte. Derfor støtter fylkesrådet en utredning av om enkelte funksjoner i større grad kan samles. Dette kan være innenfor de ulike inntaksregionene, men også ved at enkeltskoler kan få ansvaret for oppgaver for hele fylket. Dette gjelder blant annet: alternativ opplæring i skole (AOS), 3. års påbygging til studiekompetanse, privatisteksamen, IT-funksjoner og annet. For få elever i fag- og yrkesopplæringen fullfører utdanningen. Fylkesrådet mener de videregående skolene kan få et større ansvar enn i dag for elevenes opplæring etter Vg2 på yrkesfag. Det er viktig med en forsterket innsats for livslang læring, gjennom å tilrettelegge for at voksne kan vende tilbake til opplæringen gjennom hele livsløpet. Fylkesrådet mener at en videreføring av nærhetsprinsippet for Vg1, med større samordning innen og mellom regioner for Vg2 og Vg3 er riktig og nødvendig grep. Fylkesrådet ser at det kan bli en utfordring å ivareta hensynet til en mer robust tilbudsstruktur samtidig som vi skal ha en desentralisert skolestruktur i Nord-Trøndelag. Fylkesrådet mener at et enda tettere samarbeid med skolene og nord-trøndersamfunnet for øvrig om utviklingen av tilbudsstrukturen, vil være avgjørende i tiden som kommer.

Steinkjer, 15. november 2011 Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik fylkesråd for utdanning og helse

Saksutredning for fylkesrådet Sammendrag Fylkestingssaken handler om å peke ut en retning for tilbudsstrukturen i videregående opplæring i Nord-Trøndelag i perioden fram mot 2020. I denne perioden tilsier prognosene for befolkningsutviklingen at vi vil få en elevtallsnedgang. Gjeldende økonomiplan tilsier også at det vil bli strammere økonomiske rammer til videregående opplæring. Samtidig er det i saken et vesentlig moment å sikre en mer robust tilbudsstruktur enn den vi har i dag. Saken konkluderer med 11 strategiske innsatsområder. Dette for at vi i Nord-Trøndelag i enda større grad har en tilbudsstruktur som ivaretar framtidas arbeids- og næringsliv sitt behov for kompetanse og sikrer personlig og faglig utvikling hos den enkelte elev. Hjemmel/Referanse for saken: FR-sak 10/218 Tilbudsstruktur 2011-2012 Dokumenter som følger saken som link: 1. Grunnlagsdokument fra arbeidsgruppe for Strategi tilbudsstruktur videregående opplæring 2020 2. Rapport Senter for økonomisk forskning as Økonomigjennomgang i Nord-Trøndelag fylkeskommune framtidsutfordringer og effektiv ressursfordeling 3. Høringsuttalelser interessenter Øvrige dokumenter: FT- Sak nr. 10/31 - Økonomistrategi 2011-14 Utredning: Innledning/bakgrunn Fylkestingssaken har sin bakgrunn i Fylkesrådets vedtak i sak nr. 10/218 Tilbudsstruktur 2011-2012. Hensikten med fylkestingssaken er å peke ut en retning både når det gjelder tilbudsstruktur og ressurstildeling i perioden fram mot 2020. En retning som krever stor grad av involvering fra berørte parter som skolene og eksterne interessenter. Målet vil være at Nord-Trøndelag får en tilbudsstruktur som i enda større grad tilfredsstiller arbeids- og næringslivets behov for kompetanse, stimulerer til faglig framgang, gir livslang læring, skaper gode samfunnsborgere og øker gjennomføringen.

Vedtaket innebærer at det skal igangsettes et arbeid for å utarbeide en strategi for hvordan en skal møte de utfordringer man har i tilbudsstruktursammenheng i årene fremover. Utfordringene gjelder først og fremst 3 forhold; a) Statistikk fra kommunene over antall faktiske elever som kommer inn i videregående opplæring (10. klassinger). Statistisk sentralbyrå sine prognoser på befolkningsutvikling som blant annet påvirker frie inntekter, samt antall 16-18 åringer. Statistikk over variasjon på antall 16-18 åringer mellom regionene i fylket som tilsier en betydelig nedgang i elevtallet i flere regioner. b) Sammenhengen mellom endringer i tilbudsstrukturen og dagens ressurstildelingsmodell. Omkring 84 % av ressursene til skolene (år 2011) fordeles etter aktiviteten, 11 % som grunnressurs, mens resterende 5 % etter særskilte tiltak. Er dette hensiktsmessig også i perioden fram mot 2020? c) Muligheter til forbedring av tilbudsstrukturprosessen. Dette handler om måten strukturen planlegges på. Hvordan kan det oppnås en større grad av forutsigbarhet fra år til år? Det må være et mål å komme ut med et enda bedre presisjonsnivå i tilbudsstrukturen og at vi i Nord-Trøndelag får en tilbudsstruktur som ivaretar flest mulig av de ulike interessentene sine behov. Tilbudsstrukturen har som kartet i saksutredningen viser mange interessenter. Saken er utarbeidet etter grunnlagsdokument fra en arbeidsgruppe bestående av representanter fra videregående skoler (2 rektorer og 2 avdelingsledere), samt representanter fra Avdeling for videregående opplæring (3), Eiendomsavdelingen (1) og Økonomiavdelingen (1). I tillegg har en representant for Senter for økonomisk forskning (SØF) deltatt på flere møter i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa startet opp i februar 2011, og har til sammen hatt 7 møter. I tillegg til dette grunnlagsdokumentet foreligger det også en ekstern rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF). SØF laget også i 2008 en egen rapport om økonomien i videregående opplæring i Nord-Trøndelag og undersøkte i tillegg om ressursene ble fordelt på en hensiktsmessig måte. Formålet med den rapporten SØF nå har laget har vært å få en ekstern vurdering av dagens ressurstildelingsmodell basert på ytterligere 2 års bruk, samt en gjennomgang av økonomien i videregående opplæring sett i forhold til utviklingen i perioden etter forrige rapport. I tillegg har SØF sett på mulige økonomiske konsekvenser ved simulerte endringer i strukturen. Rapporten er lagt ved notatet, og drøftes i kapittel 6 i grunnlagsdokumentet. Det må understrekes at saken ikke omhandler alt som angår videregående opplæring i Nord- Trøndelag, men at den handler om tilbudsstrukturen og hvilke endringer som vil være aktuelle for den i et 10-årsperpektiv. Saksframstilling Saksutredningen tar utgangspunkt i vedlagte grunnlagsdokument for Strategi tilbudsstruktur 2020 og rapporten fra Senter for økonomisk forskning. Saksutredningen tar med hovedpunkter fra disse, men de to nevnte dokumenter utgjør en vesentlig del av grunnlaget for saken og må leses for å få en full forståelse av de ulike sammenhenger og konklusjoner.

Elevtallsutvikling Nord-Trøndelag vil i perioden fram mot 2020 først få en liten økning i elevtallet for så å få en betydelig reduksjon i elevmassen. Tabellen under viser at det er stor usikkerhet knyttet til hva som blir den reelle nedgangen. Grunnen til dette er at prognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser andre tall enn det grunnlaget vi får gjennom å regne antall elever i grunnskolen pr. i dag. Kurvene i tabellen under synliggjør de ulike beregningsmåtene.

Elevplasstall Avgangselever i grunnskole sammenlignet med framskrevet tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) av hele ungdomskullet 16-18 åringer i Nord-Trøndelag Elevtallsutvikling fram mot 2020 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 SSB 5732 5747 5754 5690 5619 5615 5643 5561 5415 SSB - 11% 5101 5115 5121 5064 5001 4997 5022 4949 4819 Faktisk kommunetall 5630 5707 5653 5499 5397 5434 5363 5169 5002 Historisk vekst 5630 5707 5653 5584 5521 5517 5542 5469 5339 Blå strek, benevnt SSB er prognose for antall ungdommer i aldersgruppen 16-18 år i Nord-Trøndelag fram mot 2020. Rød strek, benevnt SSB minus 11 %, viser statistisk hvor mange av antallet 16-18 åringer i Nord-Trøndelag som er elever i videregående skole (resterende er enten lærlinger, omvalg, sluttet, i arbeid osv.) Grønn strek, benevnt faktiske kommunetall, er en matematisk framskriving av elevtall basert på antall elever som går i grunnskolen i fylket i dag. Lilla strek, benevnt historisk vekst, bygger på historisk statistikk som viser at elevtallet i grunnskolen øker fra 1. til 10.klasse. (Innflytting kan være en årsak til denne økningen) Kurvene viser elevtallsutviklingen i årene framover. Usikkerheten er blant annet knyttet til hvor stor vekst blir i grunnskolen framover, flytting og antall minoritetsspråklige. Slik det fremgår av tabellen over, kan reduksjon i antallet bli fra 370 til 700. Bruker en SSB sin prognose gir dette en nedgang på omkring 400 elever. I FT- Sak nr. 10/31 - Økonomistrategi 2011-14 sies det at: Svingningene opp og ned i antall 16-18 åringer i årene framover, vil representere utfordringer både økonomisk og organisatorisk. Sektoren, men også hver enkelt skole, må etablere en beredskap for tilpasning til svingningene da omstillingsutfordringene faller sammen med en strammere økonomisk situasjon. Forslaget til vedtak i denne saken er en del av en slik beredskap. Det er viktig å understreke at selv om det er usikkerhet rundt prognosen vil elevtallet gå ned. Det er også en stor utfordring at elevtallsutviklingen er ulik i de ulike regioner. Som det framgår i grunnlagsdokumentet vil den størst nedgangen i elevtallet bli i midtregionen med Steinkjer-Levanger som akse. Økonomisk utvikling Som det framgår av tidligere dokumenter til fylkestinget i forbindelse med nevnte økonomistrategi, vil fylkeskommunen i perioden framover få en strammere økonomi. I tabellen under er utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune sammenlignet med resten av landet. Her er det brukt kostratall som rapporterer økonomisk belastning per elev i videregående opplæring på fylkesnivå. Tabellen viser økonomisk belastning per elev i Nord-Trøndelag i perioden 2008-2010. I løpet av de tre siste årene har det i hele landet vært en forholdsvis stor økning i kostnaden pr elev i skole. Utviklingen i Nord-Trøndelag de siste årene gjenspeiler den nasjonale trenden. Imidlertid øker

Kroner kostnaden pr. elev mindre i Nord-Trøndelag en i resten av landet. Kostnaden pr elev i Nord-Trøndelag er i 2010 kr. 5.603,- høyere enn landsgjennomsnittet, mens det i 2008 var kr. 9.759,- pr elev. Det vil si en nedgang på kr. 4.156,- pr. elev i forhold til landsgjennomsnittet. Økonomisk belastning videregående opplæring i skole pr. elev: Økonomisk belastning videreg opplæring i skole pr elev 2008 2009 2010 Nord-Trøndelag fk 124 811 129 258 133 550 Gj.snitt fk u/oslo 115 052 123 877 127 947 Utdanningssektoren får også fra 2008 en noe mindre andel av konsernets nettoramme som tabellen under viser. Fra 2010 kan deler av denne omfordelingen tilskrives fylkeskommunen sitt økte ansvar for samferdsel: Utdanningssektorens netto budsjettramme i årene 2007 tom 2011 sett i forhold til konsernets totale netto budsjettramme i prosent:

Figuren viser utviklingen av budsjettrammen til utdanningssektoren i forhold til konsernets totale budsjettramme i prosent. En ser at utdanningssektoren gått ned fra ca. 59,3 % av konsernets netto driftsramme i 2007 til ca. 50,6 % i 2011. Sammenliknet med landsgjennomsnittet bruker Nord-Trøndelag en lavere andel av ressursene til videregående opplæring. SØF rapporten viser at andelen til videregående opplæring har gått noe mer ned i Nord-Trøndelag enn i resten av landet.. I gjeldende økonomiplan vil utdanningssektoren få betydelige salderingsutfordring i årene framover. Tar man utgangspunkt i forslaget som legges fram for fylkestinget i desember for økonomiplan 2012-15, vil utdanningssektoren måtte saldere med ca. 62 mill. kroner fra 2012 til 2015: Forslag til budsjettramme utdanningssektorens i økonomiplan 2012-15 (alle tall i 2012-kr):

I forbindelse med nevnte økonomistrategi ble det presentert en tabell, gjengitt under, som viser satsinger innen sektoren som betegnes som spesielle nord-trønderske satsinger samt aktuelle områder for en eventuell 10 % reduksjon i rammen. I andre fylkeskommuner vil en også finne tilsvarende satsinger i større eller mindre omfang. Det helt klart at man i forbindelse med en større reduksjon i rammen til videregående opplæring må vurdere ressursbruken til disse satsingene. Dette fordi disse påvirker hvor stor andel av ressursene som skal gå til den enkelte skole og til den enkelte 16-18 åring. Å opprettholde nåværende satsninger og samtidig gi et forsvarlig tilbud til 16-18 åringene vil ikke være mulig innenfor de rammer som skisseres i økonomiplanen. En nedgang på 62 mill betyr at Nord- Trøndelag vil ligge klart under landsgjennomsnittet når det gjelder budsjetterte utgifter pr elev i årene fram mot 2015. Det vil ut fra dette være nødvendig å iverksette endringer i tilbudsstrukturen allerede for skoleåret 2012/2013.

Oversikten er laget i 2010-tall. Mulig effektivisering 10 % - sektor utdanning 2010. Driftsramme: 869 mill Område Tiltak Effekt mill kr Skolestruktur/Distriktsprofil Redusere distriktstilskudd til små skoler. 7,6 Nordtrøndermodell Vg4 idrettsfag TAF 3. og 4. år Tilskudd landslinjer Spisset toppidrett 6 tilbud Tilskudd små grupper, reduksjon Tilskudd blå og grønn sektor, fjernes Utdanningsvalg kommuner, avvikles 2,5 3,6 3,3 1,5 7,0 7,3 1,0 Fordeling utdanningsprogram Yrkesfag /studiespes. (10 % justering) Reduksjon dyre tilbud (beregnet Musikk og Naturbruk) Regionalt samarbeid om tilbud (VG2) 12,0 8,0 Fjerne marginale tilbud 5,0 Administrasjon fh/ AVGO/Eiendom 10 % justering ned 3,0 Personaltiltak seniorer (62 +) 3,1 Skoledrift Generell reduksjon 9,0 Drift/vedlikehold/internleie Endret organisering 8,0 Sykefravær Ned 1 % 5,0 Sum 10 % 86,9 Eksempler på mulige konsekvenser I nevnte økonomistrategi er mulige konsekvenser foreløpig utredet, men det vil være nødvendig å utrede dette nærmere. I neste avsnitt er det kun gitt noen eksempler på mulige konsekvenser.

Fjerning av landslinjer, blå og grønn sektor etc. vil naturligvis redusere nordtrønderske elevers mulighet til å kunne velge og spesialisere seg innenfor fagfelt som er viktig for fylket. Reduserte elevtall og endringer i tilbudsstrukturen vil også kunne føre til at en må vurdere skolestrukturen. For å få flere elever til å velge studiespesialiserende utdanningsprogram må man utvikle kvaliteten og det pedagogiske tilbudet og gjøre det mer spennende og attraktivt for elevene. I en periode må en kanskje være forberedt på å bruke ekstra ressurser til å utvikle og profilere disse fagene. Samtidig er en nødt til å styre valgene til elevene mer og dermed begrense deres valgfrihet. Et overordnet mål er at flest mulig elever gjennomfører videregående opplæring. Det at man i større grad styrer elevenes valg kan også få konsekvenser for gjennomstrømningen. Ti prosent reduksjon i administrasjon AVGO/Eiendom kan føre til at oppgaver som krever kontinuerlig oppdatering, spesialkompetanse og samkjøring mellom virksomhetene blir mindre ivaretatt. Hvis man skal få ned sykefraværet i sektoren må man sette inn tiltak. God ledelse, gode arbeidsforhold og arbeidsmiljø er en forutsetning for å lykkes. Her er det mulig å tenke offensivt og kreativt.

Tilbudsstruktur I innledningen sies det at en av hovedmålsettingene med tilbudsstrukturen i Nord-Trøndelag må være at den gir arbeids- og næringsliv den kompetansen de har bruk for. Prognosen fra Utdanningsdirektoratet, gjengitt under, viser at etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft vil avta i årene framover. Fra noe under 10% i dag til 2-3% fram mot 2030. Dette betyr at kravet til å fullføre videregående opplæring enten mot studiekompetanse, grunnkompetanse eller fag- og yrkeskompetanse vil øke i årene framover: Etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft i Norge (Utdanningsdirektoratet): Utformingen av tilbudsstrukturen er et vesentlig moment i en slik sammenheng. I den grad det er mulig bør den sikre gjennomføring, samtidig som den skal kanalisere ungdom og voksne til de yrker framtidas samfunn krever. Dette har i seg mange komplekse utfordringer og hyppigere svingninger i arbeidsmarked og konjunkturer vanskeliggjør en slik planlegging. Et godt og nært samarbeid med aktuelle interessenter, som arbeids- og næringsliv, høgskoler/universitet, kommuner og andre offentlige etater vil kunne bidra til større grad av presisjon i en slik sammenheng. Figuren på neste side viser de mange interessentene i sektoren. I utformingen av tilbudsstrukturen må man ballansere de ulike interessentenes behov og ønsker. Tilbudet vil ikke alltid være i samsvar med en eller flere av interessentenes behov. Målsettinger og strategier fastsatt av nasjonale myndigheter, fylkesting og fylkesråd vil være avgjørende for det endelige resultatet.

Interessentkart tilbudsstruktur: Samfunnet Elever og lærlinger Videregående skoler Myndigheter Tilbudsstruktur Nord-Trøndelag Andre skoler Offentlige virksomheter Ansatte, oppdragstakere og tillitsvalgte Næringslivet/ arbeidslivet Lærebedrifter Oppl.kontor Studiespesialisering vs studieforberedende Tabellen under viser at færre elever enn landssnittet velger studiespesialisering i Nord-Trøndelag. Mens nasjonale målinger viser at søkningen til realfag er nedadgående til fordel for samfunnsfag, språk og økonomi, er denne tendensen ikke så tydelig i Nord-Trøndelag, der langvarig realfagssatsing

synes å ha gitt gode resultater. Det vil si at antallet som velger realfag har holdt seg på samme nivå de siste 4 årene. Søkningen til språkfag har imidlertid gjennom år vært så liten at det noen steder er vanskelig å opprettholde tilbud. Noen skoler har hatt tilbud om fordypning på spesielle områder og dette har i noen tilfeller medført større søkning. I årene framover vil det være relevant å tilby spesielle fordypninger på flere studiespesialiserende tilbud. I dette ligger en tydeligere profilering på den enkelte skole. Dette kan gjelde for flere utdanningsprogram enn studiespesialiserende.

Fordeling av elevmassen i %. Nord-Trøndelag sammenlignet med landsgjennomsnitt pr utdanningsprogram for 2010 Utdanningsprogram NT Landsgjennomsnitt Studiespesialisering 34,5 48,3 Idrettsfag 10,7 5,8 Musikk/dans/drama 5,5 3,3 Sum studiekompetanse 50,7 57,4 Medier og kommunikasjon 5,5 4,9 Bygg/anleggsteknikk 6,7 4,7 Design og håndverk 3,1 3,1 Elektro 4 5 Helse og sosialfag 10,7 9,4 Naturbruk 4,3 2,6 Restaurant og matfag 3,2 2,7 Service og samferdsel 4,6 3,7 Teknikk og industriell produksjon 7,2 6,5 Sum yrkesfag 49,3 42,6 Nordtrønderske elever oppnår studiekompetanse i nesten like stor grad som ungdommer i resten av landet. Men en større andel av elevene i Nord-Trøndelag kommer ut med generell studiekompetanse og en mindre del med spesiell studiekompetanse. Tilbudsstrukturen i Nord-Trøndelag har tatt hensyn til den store søkningen til de studieforberedende programmene musikk, dans og drama og idrettsfag. Nord-Trøndelag har også et litt høyere antall elever på det yrkesfaglige utdanningsprogrammet media og kommunikasjon. De fleste av disse elevene går etter to år videre i skole og tilegner seg generell studiekompetanse. Både musikk, dans og drama, idrettsfag og media og kommunikasjon, som ligger henholdsvis 2,2 %, 4,9 % og 0,6 % over landsgjennomsnittet, inneholder praktiske og kreative elementer, som gjør skoletida mindre teoretisk, og som i seg selv fremmer personlig vekst og utvikling hos ungdommene. Elevundersøkelsen viser at elevene i Nord-Trøndelag har gode resultat når det gjelder trivsel, fravær av mobbing og demokratiforståelse. De fleste elevene fra de studieforberedende programmene går videre på åpne studier og utdanner seg i samme retning som elever med studiespesialisering, men enkelte veger vil være stengt (eks ingeniørutdanning), med mindre elevene supplerer med ekstra fordypning i fag. Det vil være en utfordring å øke andelen som velger studiespesialisering, samtidig som elevenes egne preferanser ivaretas. En reduksjon i tilbudet på de studieforbedende programmene fører ikke automatisk til at elevene velger studiespesialisering. Tvert imot viser flere undersøkelser at mange velger yrkesfag, trolig med planer om et tredje påbyggingsår. Igjen vil generell og ikke spesiell studiekompetanse være resultatet. Opplæringstilbudet på de studiespesialiserende tilbudene må gjøres mer attraktiv for elevene. En del av tilbudene innen studieforberedende er mer kostbare en studiespesialiserende tilbud. I tider med strammere økonomi må det vurderes om en tilnærming av kapasitet til landsgjennomsnittet er nødvendig.

Inntaksområder I grunnlagsdokumenter vises det til at en reduksjon av antall inntaksområder kan gi en større fleksibilitet i tilbudsstrukturen. Det utfordrende å få full oversikt over mulige konsekvenser. Det foreslås derfor at dette må utredes nærmere, men at det ligger en målsetting om å redusere antall inntaksområder i forhold til dagens nivå på 4. Yrkesfag For å forstå denne utfordringen knyttet til yrkesfag kan det være greit å ta utgangspunkt i tabellen under: 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 21 24,6 23,5 21,5 27,2 24,1 24,4 28,9 28,8 30,5 32,1 31,6 26,1 23,9 22,4 21,9 21 25,9 26 7,2 5,8 7,5 1 7,5 2,5 10 6,2 6,6 0,4 0,5 8,3 0,2 0,9 4,5 1,7 9,9 7,9 3,8 10,3 5,7 6,5 5,8 6,6 9,5 8,6 6,4 4 1,7 3,1 7,5 9,8 3,3 7,4 12,2 8,9 7,5 1 20,4 5 1,9 1,5 2,2 11,3 4,7 1 8,7 3,7 6 6,4 6 5,8 0,2 3,6 7 3,5 4,2 17,2 26,5 24,2 21,8 20,4 21,3 16,7 26,2 23,9 20,2 23,7 19,2 29,1 19,1 16,6 21,1 14,1 16,2 20,2 7,2 7,3 7,7 6,4 6,5 8,3 8,9 5,7 7,1 6,4 7,1 7 6,6 7 4,1 5,6 3 13,7 6,6 30,2 19,9 23,5 25,2 27,1 27,4 27,4 27,5 28,6 29,5 30 30,5 31,2 31,6 32,6 32,8 33,6 35,6 37,8 17,2 4,8 1,8 6,6 21,6 7,3 40,5 Ute av vidaregåande opplæring eitt år (prosent) Repetisjon på lågare eller same trinn (prosent) Annet Overgang til studiekompetansegivande løp innan yrkesfaglege utdanningsprogram Overgang til påbygging til studiekompetanse Overgang til yrkeskompetansegivande løp Overgang til læreplass 0 % Tabellen viser overgang fra Vg2 yrkesfag i 2010 etter fylke (Kunnskapsdepartementet). Vi ser at i Nord-Trøndelag går 30 % av elevene på yrkesfag til læreplass. 5,7 % går til yrkeskompetanse, Gjennomføringsbarometeret f.eks. helsesekretær, 21,1 21. september % til påbygging til generell studiekompetanse, 12,5 % til studiekompetansegivende innen yrkesfag eller annet, og 24,4 % går ut av opplæringen i minst et år. Forenklet tilsier dette at 1/3 går mot lære, noe under 1/3 går til påbygging til generell studiekompetanse og nesten 1/3 går ut av videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet

I tillegg vet vi at omkring halvparten av de som begynner på påbygging til generell studiekompetanse ikke fullfører. Dette betyr i Nord-Trøndelag at 35 % av de som går ut fra Vg2 yrkesfag hvert år ikke fullfører. I tillegg kommer det antallet som ikke fullfører læretiden (10 15 %). Det vil si at 50 % av den gruppen som går ut fra Vg2 yrkesfag ikke fullfører. Dette er godt i samsvar med hva NIFU påpeker i sin evaluering av Kunnskapsløftet. Et hovedfunn så langt er at alt for få fullfører mot yrkeskompetanse. Dette kan gi store utfordringer knyttet til den rekrutteringen arbeids- og næringslivet har for faglært arbeidskraft framover. Fylkeskommunen har over flere år prøvd ut ulike tiltak på dette området gjennom utviklingsprosjektet Flere gjennom. Erfaringene fraprosjektet er videreført i ulike satsinger som vist i FT sak nr 10/80- Oppfølging etter Oppvekstkommisjonen og prosjektet Flere gjennom. Nasjonale tall (Skoleporten) viser at man er på riktig vei i Nord-Trøndelag, men at det også er et betydelig forbedringspotensial. Vi foreslår at det igangsettes et arbeid for at de videregående skolene i større grad får ansvar for å bidra til at elever etter Vg2 yrkesfag fullfører sin yrkesfagutdanning og at det gis stimuleringsmidler til dette formålet. Ansvaret vil kunne gjelde flere forhold, blant annet å forberede grunnlaget for formidling gjennom å etablere større grad av samarbeid med bedrifter og arbeidsliv, større ansvar for formidling og som nevnt overfor for å ta et større ansvar for de som går helt ut av opplæringa etter Vg2 på yrkesfag. I tider med elevtallsnedgang kan det gis rom for å legge forholdene enda bedre til rette for livslang læring, gi voksne tilbud om etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeslivet. Voksenopplæringsaktiviteten i Nord-Trøndelag har hatt et stort omfang helt siden voksnes rett til videregående opplæring ble lovfestet, høsten 2000. Det er de fylkeskommunale videregående skoler som arrangerer voksenopplæringstiltakene basert på fordeling av søkere og økonomiske rammer. Dette gir en synergieffekt ved at tilbudene blir sett i sammenheng med ordinært tilbud ved skolene. Voksenopplæringen ses også på som et godt bidrag i regionalt utviklingsarbeid. Næringslivet i regionene nyter godt av muligheten til å kvalifisere sine arbeidstakere, samt rekruttere voksne som har formalisert sin kompetanse gjennom voksenopplæring. Arbeidslivet har mindre behov for ufaglært arbeidskraft, fag utvikler seg, nye fag etableres og voksne vil derfor ha større behov for videregående opplæring. Ressurstildelingsmodell Dagens ressurstildelingsmodell er brukt siden 2008. Den er i hovedsak aktivitetsstyrt og fordeler ressurser etter elevtall. Modellen ble laget i 2006, og endret fra 2008. Bakgrunnen i 2006 var et ønske om å lage en modell som ivaretok den desentraliserte skolestrukturen, fordelte ressursene på en likeverdig måte og ivaretok de overordnede prioriteringer. Evalueringen som ble gjennomført våren 2008 viste at modellen langt på vei var i samsvar med denne målsettingen. Derfor ble det kun noen få justeringer etter evalueringen av modellen i 2008. Modellen har som mål å gi større forutsigbarhet for skolene i sitt planleggingsarbeid der en på et gitt tidspunkt får en sikrere ressursavklaring enn tidligere. De siste årene har man sett at skolene ikke har den forutsigbarheten som man trodde man kunne få. Blant annet som følge av en del sentralt styrte prosjekt. Skolene får i den sammenheng tilført midler også senere i året.

I modellen var det en målsetting om å ivareta den desentraliserte skolestrukturen ved en viss omfordeling av midler mellom større og mindre skoler. Samtidig ønsket en at politiske prioriteringer skulle komme bedre fram. Målsettingen for evalueringen har blant annet vært å ytterligere forenkle ressursfordelingen og gi skolene en større grad av økonomisk ansvar og handlingsrom i sitt planleggingsarbeide. Modellen skal også gi ytterligere forutsigbarhet og sørge for at skolene vet hva som kommer av ressurser hvert år, herunder tildeling av minimumsressurs primo mai for kommende skoleår. Som nevnt er ressurstildelingsmodellen en modell med stor sammenheng med endringer i tilbudsstrukturen. Omkring 84 % av ressursene til skolene (år 2011) fordeles etter aktiviteten, 11 % som grunnressurs, mens resterende 5 % etter særskilte tiltak. Dette fører til at budsjettene fra år til år for skolene kan variere veldig som følge av endringer i elevtall og tilbudsstrukturen. Erfaringene viser at forutsigbarheten for skolene ikke har vært så god nok. I og med at både lærerlønn, drift av bygg m.m. for det meste ligger i kronesatsen pr. elev, er det en utfordring å få planlagt dette i og med at elevtallene går opp og ned. Tilbakemeldinger fra skolene viser at man har mye av de samme utgiftene til drift av bygg og lærerlønn selv om elevtallene svinger fra år til år. Det er derfor et ønske at en større del av ressursene blir fordelt som grunnressurs, og mindre etter aktivitet. I tider med store svingninger i elevtallet og strammere økonomi, er dette lite realistisk. Ressurstildelingsmodellen bør være lett forståelig slik at skolene kan forutse hvordan elevtallsutviklingen og endringer i tilbudsstrukturen påvirker budsjettet. Den må også være innrettet slik at den ivaretar de politiske føringene for sektor utdanning. Innspill fra høringspartene: Forslag til strategi tilbudsstruktur videregående opplæring 2020 er sendt på høring til 20 ulike høringsparter. Disse er de videregående skolene, opplæringskontorene, lærerorganisasjonene, partene i arbeidslivet og bl.a. NAV og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Etter at fristen gikk ut er det mottatt i alt 13 høringsuttalelser som er vedlagt saken. Sammenfattet sier disse: I vesentlig grad slutter høringspartene seg til de 11 strategiske innsatsområdene som foreslås i saken. Det er likevel noen ulike oppfatninger knyttet til enkelte punkter i forslaget. Pkt 1 Støttes av alle høringspartene. Pkt 2 De fleste høringspartene er enige i forslaget om en reduksjon av antall inntaksområder fra 4 til 3. Likevel ønsker 2 skoler i midt-regionen å beholde dagens ordning med 4 inntaksområder.

Pkt 3 De fleste høringspartene understreker betydningen av å ha studiespesialisering på kombinertskolene. Noen mener at utdanningsprogrammet bør tilbys på alle de videregående skolene. I dag er det bare Mære Landbruksskole som ikke har studiespesialisering. En høringspart mener at studiespesialisering kan tilbys på færre skoler enn i dag. Noen ønsker også at spesialistskolene blir enda mer spesialistskoler enn de er i dag. Pkt 4 Støttes av de fleste høringspartene. Flere høringsparter understreker behovet for å tilføres ressurser ved at de får større ansvar for oppfølgingen etter Vg2 og at det vil være viktig med en klar ansvarsdeling inn mot fagopplæringsfunksjonene sentralt i fylkeskommunen. Pkt 5 Støttes av de fleste høringspartene. Noen understreker at effektiviseringsgevinsten må ha et langsiktig perspektiv. Pkt 6 Støttes av de fleste høringspartene. Spesielt er mange av skolene opptatt av at dette gjelder fordelingen av ressursene mellom sentraladministrasjonen og de videregående skolene. Mange mener at skolene må tilføres en større andel av disse ressursene enn i dag. Pkt 7 Dette punktet om spesifikke nord-trønderske satsinger lå ikke inne som eget punkt i høringsbrevet. Pkt 8 Støttes av de fleste høringspartene. Det er stor enighet knyttet til privatisteksamen og AOS, men mange understreker at elevbaserte tjenester slik som oppfølgingstjenesten, PPT og bibliotektjenester bør ligge nært brukeren. Dette gjelder også støttefunksjonen for IT. Pkt 9 Støttes av de fleste høringspartene, men noen ønsker en større grunnressurs og mindre aktivitetsstyring. Samtidig blir det nevnt at ressurstildelingsmodellen i for liten grad er tilpasset minimumsbehov for en forsvarlig driftsorganisasjon. De aller fleste høringspartene går i mot bruk av insitamenter i forhold til resultat. Pkt 10 Støttes av alle høringspartene. Pkt 11 Støttes av alle høringspartene. Her fremheves også behovet for et tydeligere mandat for skolene i distriktene når det gjelder den regionalpolitiske rollen skolen skal ha. Mange ser et klart behov for større satsing på språk, realfag og livslang læring.

Pkt 12 - Her ble høringspartene bedt om å komme med forslag til andre innsatsområder: - Eventuell overtallighet løses ved naturlig avgang. - Samarbeid med organisasjonene er viktig i den videre prosessen. - Fylkestinget bør samtidig vurdere den totale økonomiske rammen til videregående opplæring. - Forslag om regionale skoleutvalg. - Større skoler kan støtte mindre skoler. - Situasjonen for hybelboere bør utredes nærmere. - Forslag om å opprette flere høgskoletilbud i regionene. - Forslag om økt satsing på helse og idrett, naturbruk som grunnlag for skognæringen osv. - Noen av høringspartene beklager kort høringsfrist. - Se for øvrig vedlagte høringsuttalelser. Innspill fra høringspartene vil bli innarbeidet i det videre arbeidet med de strategiske innsatsområdene som blir foreslått i saken. Konsekvenser/Konklusjon I saken foreslås relativt omfattende strukturelle endringer for tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Saksutredningen er ment å vise kompleksiteten i tilbudsplanleggingen og konkluderer til slutt med 11 strategiske innsatsområder. En ønsker å få en enda bedre tilbudsstruktur i Nord-Trøndelag gjennom å ta vare på de beste elementene i den strukturen vi har i dag, samtidig som foreslåtte endringer gir oss en mer robust tilbudsstruktur som samtidig ivaretar strammere økonomiske rammer i perioden fram mot 2020. Involvering av sektorens interessenter i prosessene er avgjørende for sluttresultatet. Strammere økonomiske rammer og nedgang i elevtall gjør det nødvendig med strukturelle endringer dersom kvaliteten på tilbudene skal videreutvikles. Vurderinger knyttet til skolestruktur har ikke vært mandat for denne saken. Gjennomgangen viser at utviklingen også kan berøre skolestrukturen i fylket på sikt. Endelig vedtak er gjengitt fremst i saka.