Dato: 211-9-15
2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse: 211-9-15 - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: 527228 Bystragegi Drammen (Basert på tilbud 1514): Samfunnsanalyse og beskrivelse av fremtidsbilder for Drammen frem mot 236 Bjerved Lasse Analyse;Utredning By- og tettstedsutvikling;regional utvikling;kommuneplanlegging Analyse;Prosessbistand / rådgivning Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Tor Dølvik og Lasse Bjerved www.asplanviak.no
3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å bidra med å utvikle framtidsbilder som kan danne grunnlag for å drøfte og utforme en ny bystrategi. I dette notatet presenteres en del av grunnlaget for framtidsbildene i form av data og kunnskap fra eksisterende informasjonskilder, som kommunens egne dokumenter og offentlig tilgjengelige registre og datakilder. Kari Solberg Økland har vært oppdragsgivers prosjektleder Glenny Jelstad og deretter Kjersti Halvorsen Engeseth har vært oppdragsgivers kontaktperson for prosjektet. Lasse Bjerved (Asplan Viak) har vært oppdragsleder og kontaktperson for oppdraget. I arbeidet har Ole Berrefjord (Berrefjord og Thomassen) og Tor Dølvik (Agenda Kaupang) deltatt. Denne arbeidsrapporten er en forenklet dokumentasjon som supplerer muntlige presentasjoner og Power Point presentasjonene, som også utgjør rapporteringen fra prosjektet. Stavanger/Høvik, 15.9.211 Lasse Bjerved Oppdragsleder
4 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag...5 1 Innledning og bakrunn...7 2 Bærekraftig samfunnsutvikling...7 3 Ytre drivkrefter betyr mye for Drammens framtid...9 4 5 3.1 Det globale bakteppet...9 3.2 Direkte relevante ytre faktorer...1 3.3 På terskelen til framtida...1 Lokale drivkrefter...12 4.1 Demografien og byens bærekraft...12 4.2 Verdiskaping...13 4.3 Velferd...18 4.4 Byutvikling, miljø, klima og energi...23 Sammenfatning spenninger og muligheter for Drammen...26
5 SAMMENDRAG Som grunnlag for framtidsbilder for Drammen, inneholder dette notatet beskrivelse og analyse av utviklingstrekk og faktiske forhold som har betydning for muligheten til å ivareta en bærekraftig samfunns- og byutvikling. Det handler om økonomisk, sosial og miljømessige bærekraft. Kommunen har valgt å bruke verdiskaping, velferd og miljø som sentrale betegnelser på ulike aspekter ved bærekraftig byutvikling. I figuren nedenfor illustreres det at de tre aspektene ved bærekraftig utvikling ikke utelukker hverandre, men overlapper og glir over i hverandre, i den helheten som kan skape bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling realiseres i et samspill mellom offentlig, privat og frivillig innsats, slik det illustreres skissemessig i figuren nedenfor. Muligheten til å sikre verdiskaping, velferd og miljø i Drammen påvirkes av ytre drivkrefter: Global økonomi, nye økonomiske stormakter, globale flyttestrømmer, sikkerhetsutfordringer og naturressurser virker inn. Flere ytre faktorer vil direkte påvirke situasjonen i Drammen. Det gjelder klimaendringer, aldring i befolkningen, folkehelse, sentralisering, verdier og holdninger i endring, kunnskapsutviklingen og den digitale revolusjonen. Lokale forhold påvirker mulighetene til å utvikle velferdsnivået, verdiskapingen og miljøet i Drammen i årene framover. Notatet presenterer informasjon og en del nøkkelindikatorer om slike forhold. Det pekes også på annen informasjon som kan innhentes for å illustrere forholdene nærmere gjennom videre utrednings- og planleggingsarbeid. I avslutningskapitlet sammenfattes informasjonen i et sett utfordringer og muligheter. Hovedpunktene fra denne sammenfatningen oppsummeres nedenfor. Folketallet har økt fra snaut 5 i 197 til nesten 64 i 211, og det vil passere 9 en gang mellom 23 og 24. Men veksten avhenger av innflytting og innvandring. Uten at det legges til rette fortsatt innflytting, vil veksten stanse opp. Og hvis innvandringen blir lav, vil befolkningsveksten bli lavere enn anslått. Verdiskapingens utfordringer og muligheter I notatet pekes det på følgende utfordringer for verdiskapingsevnen i Drammen: Utdanningsnivå er lavere enn i landet ellers Yrkesdeltakelsen er lavere Inntektsnivået for de yrkesaktive er lavere Sykefraværet er høyere enn ellers i landet, men det er positivt at det har gått ned de senere årene Næringslivet er mer konjunkturutsatt enn ellers i landet Byen har levekårsutfordringer, som blant annet kommer til uttrykk i høye sosiale utgifter Muligheten for økt verdiskaping ligger i å utnytte følgende forhold: Byens gode tiltrekningskraft kan styrkes ytterligere. Det gjelder både folk og bedrifter Økte inntekter kan skapes gjennom næringsutvikling Byens evne til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft En lavere uføreandel enn ellers i landet indikerer et mer inkluderende arbeidsliv Byens preg som internasjonal by med stort mangfold kan anvendes til å skape utvikling og innovasjon i offentlig og privat virksomhet Profesjonell og frivillig kultur styrkes Velferd under press, men velferdsgevinster kan oppnås Flere forhold gjør at byen står overfor velferdsutfordringer: Økende andel av befolkningen utenfor yrkesaktiv alder og lavere relativt inntektsgrunnlag Innflyttingen kan svikte
6 Økende sosiale utgifter Redusert kommunal handlefrihet pga gjeld Økende krav til standard og kvalitet i velferdstjenestene Mulighetene til å møte velferdsutfordringene er flere: Gode muligheter til å tiltrekke innbyggere og arbeidskraft Lave boligpriser Godt omdømme Gode tjenester og folk trives Potensial for økt frivillig og profesjonell innsats Krevende dilemmaer for byutvikling, miljø, klima og energi Byen står overfor flere utfordringer innenfor miljø og byutvikling: Redusere klimagassutslippene fra husholdninger og virksomheter Mer effektiv energiutnyttelse Arealpress (2 3 nye innbyggere) og byspredning Regionale styringsutfordringer, særlig knyttet til areal- og transportutvikling i Drammensregionen Byen har flere gode forutsetninger for å overvinne miljøutfordringene: Det er bred oppslutning om byutviklingsstrategien som har vist gode resultater i ti år Det er potensial for fortetting og preferansene for urbant liv øker Ny teknologi i transport og produksjon bidrar til mer effektiv energiutnyttelse Drammen integreres gradvis sterkere i arbeidsmarkedet innenfor Osloområdet
7 1 INNLEDNING OG BAKRUNN Drammen feirer i 211 sitt 2-årsjubileum og kommunen vil nå trekke opp en fornyet bystrategi mot 225-årsjubileet i 236. Strategien skal være en integrert del av kommuneplanarbeidet og legge vekt på de nærmeste 1-12 årene samtidig som den peker langt fram i tid. I forbindelse med kommunens planarbeid i 21-23 leverte Asplan Viak i 21 en rapport som het Drammen mot 211. Den trakk opp fire framtidsbilder for Drammenssamfunnet: Drammen som brast Naturbania Navet Bydelsliv Drammen valgte Naturbania, etter en bred medvirkningsprosess. De siste ti årene har Drammen hatt dette som rettesnor i sine strategier for utvikling av samfunnet. I Naturbania ble det antatt en årlig befolkningsvekst på to prosent og en aldersammensetning som på Grünerløkka i Oslo, dvs. unge med høy utdannelse. Dette ville gitt en befolkning i 211 på nær 7 innbyggere, noe som var svært optimistisk i forhold til de 55 321 innbyggerne Drammen hadde i 21. De siste ti årenes befolkningsvekst til 63 582 innbyggere i januar 211, har likevel vært betydelig større enn i foregående tiårsperiode. Figuren nedenfor illustrerer hvilke elementer som inngår i prosessen med å lage framtidsbilder og utforme bystrategi for Drammen. Figur 1 Byggesteiner for framtidsbilder og bystrategi 2 BÆREKRAFTIG SAMFUNNSUTVIKLING ønsker å få utviklet framtidsbilder som kan illustrere hvordan bærekraftig samfunns- og byutvikling kan bli ivaretatt. Det handler om økonomisk, sosial og miljømessige bærekraft. Kommunen har valgt å bruke verdiskaping, velferd og miljø som sentrale betegnelser på ulike aspekter ved bærekraftig byutvikling. Disse tre begrepene fanger hver for seg opp vide og sammensatte kjennetegn og fenomener, men utgjør sammen den helheten som skaper bærekraftig samfunnsutvikling. Verdiskaping, velferd og miljø er ikke utelukkende kategorier, men overlapper hverandre og utgjør nødvendige deler av en helhetlig bærekraftig utvikling.
8 Verdiskaping Velferd Miljø Figur 2 Bærekraftig by- og samfunnsutvikling Verdiskaping handler om hva som skaper økonomiske, sosiale og kulturelle verdier i folks liv. De økonomiske verdiene danner livsgrunnlaget i form av mengden varer og tjenester som er tilgjengelige, samt tilgangen på naturgitte ressurser som benyttes i produksjonen og for livsutfoldelse. Evnen til å øke de samlede økonomiske verdiene, samtidig som naturressursene tas vare på, forteller om den økonomiske verdiskapingsevnen og levestandard. Den sosiale verdiskapingen handler om hvordan folks deltakelse i sosialt liv, gjennom familie og venner og gjennom frivillige lag og foreninger skaper verdier og mening for folk. Den kulturelle verdiskapingen handler om hvordan kulturelle opplevelser (kunst, litteratur, musikk, drama, idrett osv) skaper verdi for folk, enten som opplevelser eller ved at de selv medvirker i skapende kulturell aktivitet. Profesjonell kulturnæring kan ta form av økonomisk verdiskaping, og den kan være en frivilllig (ikke-betalt) kulturell verdiskaping som skaper verdi for utøvere og tilhørere/tilskuere, som når musikkorpsene spiller, amatørteatret holder forestilling eller barn og unge lærer og øver kunstneriske ferdigheter. Velferd handler om livskvalitet, hvordan folk har det i livene sine, om tilfredshet med tilværelsen og opplevelse av mening, tilhørighet og endog lykke. For samfunnet handler velferd om å skape muligheter som gir folk reell frihet til å utnytte sine potensialer, samtidig som samfunnet setter grenser og etablerer normer for hvordan frihet for noen ikke skal gå ut over velferden for andre eller at folk forspiller sine muligheter. Betingelsene for velferd henger sammen med hvordan en rekke velferdsarenaer fungerer. Statlige, fylkeskommunale og kommunale velferdstjenester tilbyr grunnleggende tjenester som skal gi trygghet for innbyggerne, mens arbeidsliv og fritid tilbyr arenaer der folk kan omsette sine ressurser og oppnå velferd i form av økonomiske goder og opplevelser. Velferdsnivået i et samfunn kan beskrives gjennom nivået på goder (økonomisk verdiskaping), gjennom fordelingen av goder og ressurser, og gjennom de mekanismer som skaper eventuell ulikhet mellom folk. Den offentlige kapasiteten og evnen til å tilby tjenester, vil derfor være et sentralt uttrykk for velferdsmuligheten i et bysamfunn som Drammen. Miljø handler om både sosiale miljøfaktorer og ytre miljø. Trafikksituasjonen, muligheten til miljøvennlig og trygg transport, utslipp og støy, tilgangen til natur, parker og sjø er sentrale faktorer. Biologisk mangfold og urbane kvaliteter tilhører også sentrale miljøfaktorer for Drammen, i likhet med at endringer i globalt klima og miljø setter rammer også for befolkningen i Drammen. Verdiskaping, velferd og miljø er gjensidige forutsetninger for hverandre. Verdiskaping og et godt miljø er forutsetninger for velferdsnivået og for den enkeltes opplevelse av livssituasjonen. Tilsvarende er velferdsnivå og opplevd livssituasjon sammen med miljøsituasjonen forutsetninger for
9 verdiskaping. Men det kan også være spenninger mellom disse aspektene for bærekraftig utvikling. Det klassiske spenningsforholdet er balansen mellom økonomisk vekst og hensynet til naturressurser og miljø. Velferdsutvikling for en voksende befolkning i Drammen, kan innebære velferdstap for noen, i form av miljøbelastninger eller utbygging som reduserer lokale miljøkvaliteter. Nedenfor vil vi presentere indikatorene for seg, før vi til slutt sammenfatter presentasjonen i noen overordnete karakteristikker av utfordringer og framtidige spenninger som Drammen vil stå overfor når bystrategien skal ta hensyn til velferd, verdiskaping og miljø samtidig. 3 YTRE DRIVKREFTER BETYR MYE FOR DRAMMENS FRAMTID Drammen og s utvikling avhenger i stor grad av hva som skjer på det internasjonale og nasjonale planet. Her følger en kort beskrivelse av en rekke ytre faktorer og drivkrefter som vil påvirke kommunens innbyggere, næringsliv, arbeidsliv og miljø i årene framover.(kilde: sensenet Global Radar). Vi har delt oversikten i to: Det globale bakteppet Direkte relevante ytre forhold 3.1 Det globale bakteppet Stikkord: Global økonomi, Nye økonomiske stormakter, Globale flyttestrømmer, Sikkerhetsutfordringer, Naturressurser. GLOBAL ØKONOMI Drivkreftene i de fremvoksende økonomiene som Kina, Brasil, India og mange av landene i Sør Øst Asia blir en viktigere faktor i den globale økonomien. Med åpnere konkurranse, sterkere kapitalbevegelser og raskt voksende handel mellom landene veves nasjoner, bedrifter, familier og enkeltmennesker inn i det globale økonomiske skjebnefellesskapet. NYE ØKONOMISKE STORMAKTER Utviklingen i Kina og de andre fremvoksende stormaktene er i ferd med å forandre det økonomiske og politiske verdenskartet. Det betyr at verden får en rekke nye globale maktsentra, og at det kommer nye interesser, perspektiver og spilleregler inn på den internasjonale handelsarenaen. GLOBALE FLYTTESTRØMMER Stadig flere mennesker vil ønske å flytte eller rømme på tvers av landegrenser, kulturgrenser og politiske systemer. Dette skjer samtidig som konkurransen mellom land om å få tak i de beste talentene og den mest kompetente arbeidskraften skjerpes. SIKKERHETSUTFORDRINGER Voldelige konflikter, kriger, terror og terrortrusler er og blir en skarp internasjonal utfordring. Sikkerhetstiltak, overvåking, kontroll og beredskap blir en stadig vanligere del av folks hverdag. NATURRESSURSER Kampen om kontroll over naturgitte ressurser som olje, gass, ferskvann, matjord, arealer og fordelaktige havområder vil tilta. Både de gamle og de nye økonomiske stormaktene posisjonerer seg, og Norge har, med sine energiressurser, mineralforekomster, havområder, polarinteresser og fiskeressurser, svært sterke interesser i hvordan dette spillet kommer til å arte seg. Hva betyr disse endringskreftene for næringslivet og arbeidstakerne? Med meget stor sannsynlighet må vi regne med at bedrifter og medarbeidere må omstille seg hyppigere, raskere, med større oppfinnsomhet og i mer nærkontakt med kundene enn tidligere. Summert opp vil innbyggerne i Drammen, som de fleste andre befolkninger, oppleve at Konkurransen innenfor og mellom landenes næringsliv blir skarpere
1 Vareproduksjon overføres til land med lavere arbeidskostnader Tilbudet av tjenester, kultur, fritidsaktiviteter og opplevelser vokser. Produktene og tjenestene tilpasses mer og mer til spesielle smaker og behov Internett og sosiale medier gjør at bedriftenes kommunikasjon med kundene blir interaktiv og direkte utslagsgivende for om kunden gjør et kjøp eller ikke Kampen om spesielt kompetente medarbeidere skjerpes Kunst, kultur, forskning, innovasjon og fremragende ferdigheter blir mer ettertraktet Den økonomiske utviklingen i Drammen vil i stor grad bli bestemt av om innbyggerne, næringslivet og de offentlige virksomhetene i byen evner å tilpasse seg disse kreftene og realisere de nye mulighetene som kommer. 3.2 Direkte relevante ytre faktorer Stikkord: Klimaendringene, aldringen i befolkningen, folkehelse, sentralisering, verdier og holdninger, kunnskapsutviklingen, den digitale revolusjonen. KLIMAENDRINGENE Været spås med stor sikkerhet å bli våtere, varmere og villere. Konsekvensene er her allerede og de vil tilta. Behovet for ny teknologi, fornybar energi, grønne produkter og mer energieffektiv transport og produksjon vil presse seg på. ALDRINGEN I BEFOLKNINGEN Det blir flere eldre i befolkningen, og etter hvert flere blant de eldste eldre. Dette vil skape krevende finansielle utfordringer for mange land. Produktivitetskravet på arbeidsstyrken i befolkningen øker, og det blir behov for radikalt nye løsninger innen helse, pleie og omsorg. FOLKEHELSE Med dagens livsstilsutvikling vil befolkningen oppleve stadig flere helseplager, og det vil bli flere kronisk syke. Belastningen på samfunnets helsebudsjetter vil øke betydelig dersom trenden ikke snus. SENTRALISERING Byene, og særlig storbyområdene, vokser. Det skjer i alle land. Dette fører til sentralisering av politisk og økonomisk makt, og til at presset på arealbruken og infrastrukturen i byene øker. VERDIER OG HOLDNINGER Det blir mer nærkontakt, mer samarbeid og mer utveksling av ideer mellom ulike folkegrupper og kulturer. Samtidig blir det mer friksjoner og spenninger mellom ulike verdier og livssyn. Dette skjer innen kommuner, innen nasjoner og på tvers av landegrenser. KUNNSKAPSUTVIKLINGEN Ny kunnskap og teknologi vil fortsette å overraske, glede og skremme oss. Strømmen av vitenskapelige rapporter, ny kunnskap og nye oppfinnelser vil øke. Mangt av det vi i dag ser som umulig blir mulig. Viktige utfordringer og alvorlige problemer vil stimulere utviklingen av nye løsninger. DEN DIGITALE REVOLUSJONEN Vi må regne med at den digitale revolusjonen bare er ved sin begynnelse. Digital teknologi bygges inn i det meste: Det være seg i bygninger, utstyr og ting; i trådløse og i mange tilfeller verdensomspennende styringssystemer; i politiske, organisatoriske og mellommenneskelige strukturer og forbindelser. Bruken av sosiale medier øker og får samfunnsmessig betydning ved å skape sosiale bevegelser eller sette dagsorden for debatter og samfunnsendringer. Revolusjonen vil i praksis påvirke all økonomisk og sosial aktivitet, inkludert også hvordan menneskene kommer til å tenke, føle og oppføre seg. 3.3 På terskelen til framtida Drammen er inne i endringsprosesser sterkt influert av disse ytre drivkreftene.
11 Byen var tidligere sterkt preget av industrivirksomheten langs drammensvassdraget og alt hva som hørte med til den. I dag er det tjenestevirksomhet i privat og offentlig sektor som utgjør det meste av sysselsettingen. Byen er en pendlerkommune i nærkontakt med sentraliseringen i og rundt Oslo. Det er en by som de seneste årene har satset betydelige midler på byutvikling, tilrettelegging langs elven, kultur og fritidsaktiviteter for å styrke byens attraktivitet og omdømme. Fortetting og utvikling av urbane kvaliteter har vært en sentral del av strategien. Det er en by med en internasjonal befolkning som følge av relativt høy innvandring, særlig fra ikke-vestlige land, de to siste tiårene. Endringsprosessene vil fortsette. Situasjonen 211 er ikke først og fremst et ståsted, men en terskel til framtida. For mer enn ti år siden sto Drammen på terskelen til å utvikle en strategi fram mot byens 2-årsjubileum i 211. Fire framtidsbilder ble skissert opp: Drammen som brast. Dette var beskrivelsen av Drammen hvis det ikke skjedde noe nytt. Da ville byen bli preget av liten befolkningsvekst og tilfeldig arealutnyttelse. Byen ville forbli en søvnig by med dårlig selvbilde i skyggen av Oslo og av motorveibrua. Naturbania den urbane byen med nærhet til marka, var ett av framtidsbildene. Ideen var å satse på utvikling sentralt i byen, framstå som en selvstendig, komplett by med urbane kvaliteter, nærhet til naturgoder og kulturelt mangfold, kultursatsing og et attraktiv høgskole- og studentmiljø. Det var bymiljøkvaliteter som skulle trekke nye innbyggere til byen. Navet Drammen som nasjonalt logistikksenter. Her skulle byens sentrale beliggenhet som kommunikasjonsknutepunkt utnyttes fult ut. Det innebar en sterk næringssatsing knyttet til havn, transport og relatert kompetansevirksomhet. Fokus ble satt på havna og at flere arbeidsplasser skulle være motoren i byens befolkningsvekst. Bydelsliv var det fjerde framtidsbildet. Her sto boligbyen i fokus med attraktive boligområder, topp tjenestetilbud, gode oppvekstmuligheter og med komplette bydeler. På mange måter ble dette en soveby for folk som hadde arbeidsstedet sitt andre steder. Attraktive bomiljøer og bydeler skulle trekke nye mennesker til kommunen. Gjennom en bred medvirkningsprosess samlet befolkningen seg om å velge Naturbania. Når byen nå skal stake ut kursen for framtida, peker fire nøkkelspørsmål seg ut på den strategiske agendaen. De gjelder verdiskaping, velferd, internasjonalisering, klima og energi. Verdiskaping og fornyelse Hvordan skal bidra til å styrke kompetansen i befolkningen, slik at næringslivet og offentlige sektorer i regionen evner å fornye seg og konkurrere i et nasjonalt og internasjonalt konkurransesamfunn i rask og skarp endring? Velferd og livskvalitet Hvordan forbereder kommunen seg på at det skal leveres velferds- og omsorgstjenester av høy kvalitet til flere, i en utvikling der brukerne får tydeligere rettigheter og stiller større krav, og der det blir tøffere å rekruttere til offentlige virksomheter? Internasjonalisering og mangfold Hvordan kan bysamfunnet utnytte potensialet som ligger i at Drammen er en internasjonal by, med et stort innslags av innbyggere med bakgrunn fra andre deler av verden? Og hvordan sørge for å styrke kompetansen, kapasiteten og inntektsevnen i befolkningen, slik at byen står bedre rustet til å mestre den internasjonale konkurransen? Fysisk byutvikling, klima og energi Hvordan bruker kommunen virkemidlene sine for å redusere utslipp av klimagasser, for å sikre innbyggere og næringsliv tilstrekkelig og sikker tilgang på energi, og for å møte fremtidige konsekvenser av klimaendringer som er underveis? Og hvilke dilemmaer reises når byen skal legge til rette for å øke folketallet?
12 Spørsmålene er viktige hver for seg, men viktigst fordi de henger sammen og peker på oppgaver som må løses i lys av hverandre for å kunne ivareta det langsiktige målet om bærekraftig utvikling. Kommunens agenda favner bredt, og peker på behov for ny kompetanse og nye opplevelser. Den lodder dypt, og angår behovene til den enkelte innbygger. Den engasjerer og involverer kommunen i utvikling av både brød og sirkus. 4 LOKALE DRIVKREFTER 4.1 Demografien og byens bærekraft Befolkningstallet og befolkningens sammensetning forteller mye om bysamfunnet Drammen. Befolkningen i Drammen endres kontinuerlig gjennom inn- og utflytting, fødsler og dødsfall. Dagens innbyggere er ikke bare annerledes enn de som bodde i Drammen for 15, 2 eller 3 år siden, i stor grad er det også andre folk, med annen livserfaring, andre egenskaper og andre forventninger. Slik vil det også være om 1, 15 og 25 år. I demografiske framskrivninger beregnes framtidig folkemengde og alderssammensetning ut fra forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og innvandring. Ofte beskrives den framtidige befolkningens egenskaper ut fra kjennetegn som befolkningen i ulike aldersgrupper har i dag. Da kan en lett overse virkningen av at ulike livsløp og ulike generasjoner bringer inn erfaringer som kan skape ytterligere samfunnsmessige endringer i framtida, i form av endrete verdier, holdninger, ferdigheter og helsetilstand. En enkel demografisk analyse gir likevel innblikk i omfanget av viktige endringer, og det kan pekes på sentrale konsekvenser og utfordringer som følger av befolkningsendringer: Antall innbyggere i yrkesaktiv alder forteller om produksjonskapasiteten i en befolkning, økonomisk verdiskapingsevne og om potensielt inntektsgrunnlag i en økonomi. Målt opp mot størrelsen på aldersgruppene som vanligvis står utenfor yrkesaktiv alder, - barn, unge og eldre, kan andelen i yrkesaktiv alder utrykke en omsorgsbrøk eller forsørgeevne, og slik sett uttrykke en kommune eller bys evne til å finansiere velferdstjenestene. Hvis Drammen opplever svekket demografisk forsørgerevne, vil imidlertid inntektssystemet til kommunen kompensere for deler av svekkelsen. Når landet som helhet står i samme situasjon, vil hele kommunesektoren møte en utfordring. Økonomiske konjunkturer, situasjonen på arbeidsmarkedet og det lokale næringslivets konkurransedyktighet vil påvirke hvordan den demografiske forsørgerevnen utnyttes. En svekket forsørgerevne kan kompenseres med høyere yrkesdeltakelse og høyere inntektsmuligheter, dersom næringslivet går godt. Motsatt kan en gunstig utvikling i den demografiske forsørgerevnen motvirkes av svekkede konjunkturer, lavere yrkesdeltakelse og svakere inntektsutvikling. Befolkningsutviklingen forteller om endrete behov for tjenester, slik de kommer til uttrykk i størrelsen på ulike aldersgrupper og hvordan forholdet mellom aldergruppene endrer seg. Enkle regnestykker forteller hvordan behovet for tjenester overfor barn og unge endrer seg, og tilsvarende overfor eldre, og illustrerer hvilke omstillinger en kommune må gjennomføre i sitt tjenesteapparat for å møte framtidige behov. Behovene for velferdstjenester står imidlertid ikke i et proporsjonalt forhold til endringene i aldersgruppene. Flere eldre betyr ikke nødvendigvis at tjenester overfor eldre bør dimensjoneres tilsvarende, det vil avhenge av framtidig helsetilstand, levealder og sammensetning av forebyggende, hjembaserte og institusjonsbaserte tjenester. Flere, sprekere og mange yngre pensjonister gir mulighet til en større sosial og kulturell verdiskaping, som kan komme til å påvirke behovet for offentlige eller privat baserte tjenester. De yngre aldersgruppene i dag kan dra meg seg virkningene av livsstilsendringer som slår ut når de bli voksne eller gamle, både av positiv og negativ karakter. Økende inaktivitet i noen grupper vil påvirke framtidig helsetilstand, med tilhørende sosiale forskjeller i helse. Befolkningsvekst vil kreve en arealpolitisk strategi som legger mulighetene til rette for flere boliger og arbeidsplasser. Bymiljøet vil måtte endres og nye områder tas i bruk for å huse en større befolkning og økt aktivitet, noe som kan reise målkonflikter og høyere temperatur i diskusjonen om hvordan arealer, grønne lunger, natur og urbane områder skal omformes.
13 Figur 3 Befolkningsvekst i Drammen i 7 år? Folketallet i Drammen har økt fra snaut 5 i 197 til nesten 64 i 211. Befolkningsveksten har tatt seg noe opp siden 2, men var før det ganske moderat (under én prosent i året). I følge den siste befolkningsframskrivningen til SSB (juni 211), vil folketallet kunne øke betydelig de neste 3 årene, og passere 9 en gang mellom 23 og 24. Men veksten avhenger av hvor stor flyttingen og innvandringen vil bli i årene framover, noe de mer ekstreme alternativene uten innvandring og flytting illustrerer. Poenget er ikke at slike innvandrings- eller flytteforutsetninger er realistiske, men de illustrerer tydelig hvilken retning befolkningsutviklingen vil ta dersom innvandringen eller flyttingen blir mindre enn det som er forutsatt i alternativet som kalles middels nasjonal vekst. Uten noen innvandring fra utlandet, vil veksten avdempes og folketallet ikke passere 8 før 24. Og uten innenlands flytting, vil folketallet holdes på samme nivå som i 211. Viktige observasjoner: Tilrettelegging for befolkningsvekst krever tilrettelegging for innflytting Den årlige innflyttingen til Drammen har ligget på 35 4 innbyggere de siste årene, mens utflyttingen har ligget lavere og gitt et årlig flytteoverskudd på 5-1 innbyggere. Små endringer i årlig inn- og utflytting kan føre til at folketallsveksten blir vesentlig lavere enn beregnet i framskrivningen, eller vesentlig høyere. Den innenlandske netto innflytting til Drammen har avtatt, mens netto innvandring har økt betydelig som andel av flyttingen. Det har vært en økning i netto innflytting i yngre aldersgrupper, noe som vitner om at byen har økt sin attraksjonsverdi og får økt potensial for framtidig økonomisk verdiskaping. I innbyggerundersøkelsen fra 27 oppga 85 prosent av de spurte at de ikke hadde planer om å flytte fra Drammen de neste to årene. Omdømmemålinger viser at en økende andel av de spurte i Akershus, Oslo og Vestfold kunne tenke seg å flytte til Drammen. Internasjonale utviklingstrekk som påvirker ønsket om å flytte til Norge fra Europa eller andre deler av verden, vil sammen med nasjonale innvandringspolitiske reguleringer ha mye å si for folketallsutviklingen i Drammen. 4.2 Verdiskaping 4.2.1 Økonomisk verdiskaping Den økonomiske verdiskapingsevnen kan måles gjennom flere indikatorer: Yrkesdemografien - forutsetninger for økonomisk verdiskaping o Total befolkning og yrkesaktiv alder o Andel av befolkningen over 16 år med høyere utdannelse og fagutdanning o Folkehelse, uførhet Aktiviteter o Sysselsetting (andel og faktisk, fordelt på næring) og yrkesdeltakelse o Investeringer (faktisk og fordelt på næring) o Innpendling/utpendling. Bytteforhold, Drammen som økonomisk tyngdepunkt Resultater o Omsetning o Personlig inntekt o Bedriftsoverskudd o Skatteinntekter (inntekt og formue) o Nyetableringer/nedleggelser o HMS-standard Opplevelse av økonomisk aktivitet, for eksempel arbeidsmiljø o Arbeidsmiljø, HMS o Opplevd næringsvennlighet I det følgende presenteres utvalgte nøkkelindikatorer for verdiskapingsmuligheter og resultater i Drammen.
14 Utvikling i de yrkesaktive grupper, SSB 4M 21 Drammen 25 2 Grupper 15 1 5 198 1982 1984 1986 1988 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 216 218 22 222 224 226 228 24-44 år 45-65 år Figur 4 Yrkesaktiv befolkning øker De siste 3 årene (198-21) har det jevnt over blitt flere innbyggere i yrkesaktiv alder i Drammen, og veksten vil fortsette fram mot 23. Det er de yrkesaktive over 45 år som vokser sterkest, men i hele perioden framover vil det være flere yrkesaktive under 45 år enn over 45 år. Isolert sett taler veksten for en økende verdiskapingsevne, men som andel av totalbefolkningen har den yrkesaktive befolkningen i Drammen nådd sitt høyeste nivå, og vil heretter gå ned, i likhet med i resten av landet, jf figur 5.
15 Omsorgsindeks, yrkesaktive 2-65 år i forhold til før- og etter yrkesaktiv alder Drammen 1,8 1,6 1,4 1,2 Drammen 1, Norge,8,6,4,2, 198 1985 199 1995 2 25 21 215 22 226 Figur 5 Forsørgerevnen har nådd toppen, både i Drammen og i landet som helhet Drammen har opplevd en kontinuerlig økning i forsørgerevnen siden 198, men vil heretter måtte finansiere velferdsoppgavene ved hjelp av stadig færre yrkesaktiv pr. velferdsmottaker. For å opprettholde evnen til å finansiere velferdstjenestene, må verdiskapingen økes i alle årene framover, eller sysselsettingen må økes i de yrkesaktive aldersgruppene. Yrkesdeltakelsen i Drammen er lavere enn i landet som helhet. For menn ligger den drøyt to prosentpoeng lavere og for kvinner tre prosentpoeng lavere enn i landet som helhet. En nedgang fra 1,6 til 1,4 yrkesaktiv per innbygger utenfor arbeidsstyrken, tilsvarer en produktivitetsvekst på 14 prosent.
16 Andelen innbyggere over 16 år med universitetsutdanning Drammen 2 % 18 % 16 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Drammen 14 % 12 % Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Hele landet 1 % 8% 6% Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Drammen 4% 2% % Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Hele landet 198 1985 199 1995 2 25 Figur 6 Utdanningsnivået øker Befolkningen i Drammen har tatt del i utdanningssamfunnet omtrent i samme grad som ellers i landet. Andelen med kortere universitets- eller høgskoleutdanning har økt fra vel åtte prosent i 198 til nesten 2 prosent i 29. Andelen med lengre høgskole- eller universitetsutdanning har økt fra ca to til vel fem prosent, mens den har økt til litt over seks prosent i landet som helhet. Sykefraværet i Drammen er høyere enn i landet som helhet, noe som kan indikere moderat høyere sykelighet eller et mer sykdomsframkallende arbeidsliv. Men andelen uføre har gått mer ned enn i landet som helhet, noe som kan indikere en bedre evne til å skape et inkluderende arbeidsliv, jf figur 7 og figur 8 Figur 7 Andelen uføre har gått ned (målt som andel av befolkningen 2-66) Figur 8 Sykefraværsprosenten har gått ned, men ligger høyere enn i landet som helhet Aktiviteter
17 Hovednæringer 1988/199, 1999/2 og 28/29 Drammen Offentlig forv. og tjenesteyting Totalt sysselsatte 28/29: Privat tjenesteyting 34939 Forretningsmessig tjenesteyting Transport, post, lager, telekom. Totalt sysselsatte 1999/2: Hotell- og restaurant 29579 Varehandel Totalt sysselsatte 1988/199 Bygge- og anleggsvirksomhet 29521 Kraft- og vannforsyning Verkstedproduksjon Annen industri Næringsfordeling 28/29 Olje, gass, inkl rørtrans Næringsfordeling 1999/2 Fiskeforedling, næringsmiddelindustri Næringsfordeling 1988/199 Bergverk Primærnæringer 2 4 6 8 1 12 Arbeidsplasser Figur 9 Fra industri til tjenesteyting Drammen har endret seg fra en industrikommune til tjenesteytingskommune. Veksten skjer i privat tjenesteyting, i forretningsmessig tjenesteyting og i offentlig forvaltning og tjenesteyting. Industri, samferdsel og bygge- og anleggsvirksomhet går tilbake. Drammen er et regionalt økonomisk senter for Buskerud, er blitt mer integrert i bolig- og arbeidsmarkedet utenfor byen, og trekker veksler på arbeidsmarkedet i Oslo: Antall arbeidsplasser i byen har økt med nesten 1 de siste 15 årene (1994-29), både inn- og utpendlingen har økt Halvparten av Drammens 34 arbeidsplasser bemannes av daglige innpendlere, flest fra Buskerud-kommunene i nærheten Nesten 4 av 13 6 Drammensere som daglig pendler ut av byen, reiser til Oslo for å arbeide. Innbyggerundersøkelsen i 27 viste at befolkningen var mer tilfreds med mulighetene til å få arbeid, enn de hadde vært i den tilsvarende undersøkelsen i 24. Tilfredsheten var også høyere enn i andre kommuner, men innvandrerbefolkningen var mindre tilfreds enn befolkningen uten innvandringsbakgrunn. Drammen styrker altså sine rolle som økonomisk tyngdepunkt, men er samtidig avhengig av sysselsettingsmuligheter utenfor byen for å skaffe fullverdige karrieremuligheter for folk som bor i byen. Et viktig velferdsaspekt for mange drammensere og for rekrutteringsmulighetene for arbeidslivet i byen er dermed at kommunikasjonene inn og ut av byen er effektive og pålitelige. Videre er det en utfordring at innvandrerne ikke opplever jobbmulighetene som gode. Næringslivet i Drammen har vært mer konjunkturfølsomt enn i Buskerud og landet som helhet de siste 2 årene. Figur 1 Et konjunkturutsatt næringsliv i Drammen. Endring i antall arbeidsledige 1988-21. (1988=1) Resultater Utviklingen i personlig inntekt i Drammen har ikke holdt tritt med inntektsutviklingen ellers i landet eller sammenlignet med Buskerud som helhet. Figur 11 Gjennomsnittlig personinntekt for bosatte i Drammen. Andel (i prosent) av landet og av Buskerud 1993-29.
18 Inntektsnivået for skatteytere i Drammen har vist en jevnt nedadgående tendens, målt som andel av inntektsnivået i landet som helhet, og siden 26 har det ligget under landsgjennomsnittet. Dette utviklingstrekket indikerer at Drammen ikke har tiltrukket seg innbyggere med samme inntektsmuligheter som befolkningen ellers i landet. Mer presise forklaringer krever grundigere analyser enn det som er mulig innenfor rammen av dette notatet. Øvrige indikatorer som kan benyttes for å beskrive verdiskapingsevnen, er : Omsetning i næringslivet Bedriftsoverskudd Skatteinntekter (inntekt og formue) Nyetableringer/nedleggelser HMS-standard Opplevd næringsvennlighet Verdiskapingsevnen i Drammen kan også fanges opp gjennom mer subjektive uttrykk for arbeidsmuligheter og etableringsmuligheter og hvordan folk opplever arbeidsmiljøet. Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Drammen er mer tilfreds med tilretteleggingen for å etablere egen arbeidsplass, enn innbyggere ellers i landet og i Buskerud for øvrig. De er også fornøyd med mulighetene til å finne arbeid i Drammen og omegn. Omdømmeprosjektet viser at det er en økende andel av befolkingen på Østlandet som har positive assosiasjoner til Drammen, og byen har fjerde høyeste rangeringen av 12 byer på Østlandet som inngår i målingen. 4.2.2 Sosial og kulturell verdiskaping Sosial og kulturell verdiskaping kan fanges opp gjennom deltakelse og medlemskap i lag og foreninger. Det er et stort antall lag og foreninger i Drammen, innenfor idrett, kulturliv og sosiale formål. På landsbasis deltar halve befolkningen i frivillig arbeid, og forskning viser at frivillig arbeid har betydning for folks livskvalitet, både for de som deltar og de som nyter godt av den frivillige innsatsen. Forskning viser at deltakelsen er høyere blant folk med høy utdanning og inntekt, mens folk med lav inntekt eller løs arbeidsmarkedstilknytning deltar i mindre grad. Omregnet til økonomiske størrelser representer den frivillige innsatsen betydelige verdier. På landsbasis ble den lønnete og ulønnete innsatsen i frivillig arbeid beregnet til 92 milliarder kroner i 28 (SSB), noe som omregnet til Drammen ville representere en verdi på snaut 1,2 milliarder kroner. I innbyggerundersøkelsen i Drammen fra 27 oppga de unge at de var mindre tilfreds med fritidstilbudet og tilgangen på lag og foreninger, enn det de eldre var. Tilfredsheten for befolkningen som helhet var omtrent på nivå med andre kommuner som var undersøkt. 4.3 Velferd Livskvalitet og velferd oppleves individuelt, men kan også beskrives ut fra statistiske kjennetegn ved befolkningen og ved omfang, standard og kvalitet på offentlige velferdstjenester. Innenfor levekårsforskningen skilles det gjerne mellom: Befolkningens objektivt målbare ressurser, som kan fanges opp gjennom utdanning, helse, yrkesdeltakelse, boligsituasjon, inntekt mm) Befolkningens mulighet til å virkeliggjøre sine ressurser, som handler om mulighetene folk har til å omsette sine ressurser, både i utdanningssystemet, arbeidslivet, boligmarkedet og gjennom fritidsaktiviteter. Befolkningens opplevde velferd (lykke). Til tross for velstandsutvikling og store materielle forbedringer i folks liv, kan den opplevde livskvaliteten være mindre endret. Livskvalitet handler om hvordan folk har det. 4.3.1 Kommunale tjenester og sosiale indikatorer Kommunenes inntekter danner rammene for å dimensjonere kommunens velferdstjenester. Drammen kommunes inntektsnivå er relativt lavt alt i alt, men skatteinntektene pr innbygger er på middels nivå sammenlignet med andre kommuner, jf figur 12. Behovet for kommunale tjenester varierer med befolkningssammensetning og sosiale kjennetegn, noe det derfor bør korrigeres for når en sammenligner utgiftsnivået mellom kommuner, jf figur 13.
19 Korrigert for behov (aldersgrupper) hadde Drammen i 21 samlede utgifter som var høyere enn sammenligningsgruppen (Kostragruppe 13). Dette gjelder innenfor alle tjenesteområdene, men nivået ligger markert over for tekniske tjenester, kirke og kultur, administrasjon, sosiale tjenester/barnevern og barnehager. Kommunens inntekter pr. innbygger 7 6 Kroner 5 4 3 2 1 Dramme n 1 Kongsber g 1 Kristians and 1 Fredrikst ad 1 Bergen 1 Ålesund 1 Trondhei m 1 Gruppe 13 1 Andre driftsinntekter 1284 684 9826 7846 8765 856 1617 9135 Salgs- og leieinntekter 563 6314 7838 8514 685 692 85 7566 Andre statlige tilskudd til driftsformål 51 7717 5732 4897 5498 5511 557 5156 Konsesjonskraftinntekter Eiendomsskatt 2631 2515 1558 599 482 2441 165 Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue 8965 8945 8832 12688 773 825 797 9527 23362 2616 23688 289 2542 2422 2317 23594 Figur 12 Kommunens inntektsnivået 21 sammenlignet med andre kommuner. Kilde Kostra Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål 45 Kr pr. innbygger 4 35 3 25 2 15 1 5 Dramme n 1 Kongsbe rg 1 Kristians and 1 Fredrikst ad 1 Bergen 1 Ålesund 1 Trondhei m 1 Gruppe 13 1 Administrasjon 3366 3129 34 366 2639 2748 4129 2981 Tekniske formål ekskl. VAR 2844 1898 2675 1236 177 2144 1179 1759 Sosialtjeneste og barnevern 3422 3353 3275 3669 3688 361 3637 3191 Helse 1692 1618 1571 1479 1497 1465 171 166 Pleie og omsorg 1334 12169 1333 13192 14453 13685 12539 1294 Kirke og kultur 2815 1949 2623 1637 2395 2381 1853 2117 Undervisningsformål 1159 1914 1123 1221 128 1168 1472 1692 Barnehage sektoren 111 155 163 74 1158 152 577 137 Figur 13 Utgiftene i Drammen er høyere enn i andre kommuner, når det korrigeres for behovet. Kilde Kostra
2 Netto driftsutgifter pr. innbygger, sosialkontor ekskl. komm. sysselsettingstiltak og introduksjonsordningen Utvikling over tid 25 Kroner 2 15 1 5 62 Drammen 64 Kongsberg 11 Kristiansand 16 Fredrikstad 121 Bergen 154 Ålesund 161 Trondheim KG13 Gj.snitt kommunegruppe 13 23 22 164 2379 2634 2345 1274 1899 1626 25 295 1461 222 2283 214 1175 1747 1529 26 2244 1211 2165 22 224 1232 236 1533 27 2313 1358 26 211 1985 1236 265 155 28 2263 1276 1933 2187 2129 119 2144 1532 29 2375 1497 1925 2321 2312 145 217 1681 21 2392 1578 1878 2243 238 1385 1936 1656 Figur 14 Relativt høye sosialhjelpsutgifter sammenlignet med andre kommuner, og utgiftene øker. Kilde Kostra Netto driftsutgifter pr. innbygger, barnevern Utvikling over tid 2 1 8 1 6 Kroner 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Drammen 1 Kongsberg 1 Kristiansand 1 Fredrikstad 1 Bergen 1 Ålesund 1 Trondheim 1 Gruppe 13 1 24 157 93 972 1272 1131 779 136 887 25 992 933 143 1228 129 946 1399 928 26 1145 1182 125 1228 1212 137 1396 99 27 1229 1224 129 1278 1282 161 147 164 28 1331 1252 1134 1322 1364 197 1459 1132 29 149 13 1297 1392 1516 1196 1476 123 21 1611 1198 1275 1465 1552 1316 1531 1278 Figur 15 Barnevernsutgiftene er relativt stor og økende i Drammen. Kilde Kostra Sammenfattende velferdskjennetegn Basert på disse indikatorene og dataene som er presentert under verdiskaping (kap 4.2) kan følgende karakteristika trekkes fram: Sykefraværet indikerer høyere sykelighet i befolkningen enn i landet ellers Det er færre uføre enn i landet for øvrig og andelen går ned Det er høyere arbeidsledighet enn ellers når konjunkturene er dårlige
21 Høye utgifter til sosialhjelp og barnevern tyder på større levekårsutfordringer i Drammen enn landet for øvrig. Utgiftene i Drammen har økt mer enn i sammenlignbare kommuner. Kommunen har høyere utgifter enn sammenlignbare kommuner, korrigert for behovene, til tross for at inntektene er lavere. Men gjeldssituasjonen i kommunen er krevende. Disse kjennetegnene kan også være med på å forklare den svakere inntektsutviklingen blant skatteytere i Drammen sammenlignet med landet for øvrig, som det er verdt å utrede nærmere i det videre kommuneplanarbeidet. For å fange opp livskvalitet, trengs det egne undersøkelser av befolkningen og hvordan opplevd livssituasjon varierer i ulike befolkningsgrupper. Andre indikatorer som kan benyttes for å beskrive velferdssituasjonene i Drammen, er: Kriminalitet Attføring Gjennomstrømming i utdanning Levealder Sykdomsforekomst Boligstandard o Botetthet o Boligtyper o Boligstørrelser o Eie- og leieforhold Relativt lave boligpriser i Drammen er et fortrinn for Drammen i konkurransen om innbyggere i Osloområdet og for folk som skal etablere seg i boligmarkedet i Drammen, jf figur 16. Figur 16 Rimeligere boliger i Drammen enn i Oslo og Asker, litt dyrere enn i Vestfold (utenom byene): Kilde Norges eiendomsmeglerforbund 4.3.2 Opplevd livskvalitet Innbyggerundersøkelsen 27 viser at et klart flertall av innbyggerne er fornøyd med Drammen som bostedskommune. 91 prosent er fornøyd, mens 9 prosent er misfornøyd. Tilfredsheten er litt høyere enn for landsgjennomsnittet, gjennomsnittet for Buskerud og gjennomsnittet for kommuner på samme størrelse som Drammen. Innbyggerne oppgir at de i høyere grad trives i bydelen/området der de bor enn i kommunen som helhet. Mest fornøyd er innbyggerne med mulighetene for natur- og friluftsliv. 98 prosent av innbyggerne er her fornøyd, 9 prosent meget eller svært fornøyd (indeks 9). Andre forhold som oppnår indeks på 71 poeng eller høyere, er utvalget av varer og butikker i kommunen (indeks 79),
22 kino/konsert/teatertilbudet (indeks 77), trygt bomiljø (indeks 75), vær/klima (indeks 72) og utvalg av lag foreninger (indeks 71). Av forholdene det spørres om, er innbyggerne minst fornøyd med dekningen av sykehjems- og institusjonsplasser. Hele 77 prosent av innbyggerne er misfornøyd med dette forholdet, og de fleste er meget eller svært misfornøyd (indeks 34). Det er også svært mange som er misfornøyd med dekning av boliger spesielt tilpasset eldre (indeks 4), omsorgstilbudet til eldre (indeks 43), dekningen av hjemmehjelp (indeks 45) og muligheten for å tilrettelegge egen arbeidsplass (indeks 48). Andre forhold som oppnår relativt lave skår mellom 5 og 6 poeng er forurensningen i kommunen (indeks 52), oppvekstmiljøet for ungdom (indeks 55), kollektivtransporttilbudet internt i kommunen (indeks 56), tryggheten i sentrum (indeks 58), det offentlige tjenestetilbudet (indeks 59), sykehusdekningen, arbeidsmulighetene og kollektivtransporttilbudet ut av kommunen (alle med indeks 69). Innbyggerne i Drammen vurderer 2 av de 34 forholdene som bedre i 27 sammenliknet med 24. På 12 forhold oppleves Drammen som dårligere mens to av forholdene oppnår samme skår som i 24. De forholdene der Drammen kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet er først og fremst kino/konsert/teatertilbudet (2 poeng foran) og arbeidsmulighetene i kommunen (1 poeng foran). Andre forhold som oppnår høyere skår er tilfredsheten med kollektivtransporten internt i kommunen (1 poeng foran) og utseende på bygningene i sentrum (9 poeng foran). Drammen oppfattes som vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet spesielt når det gjelder trygghet med å ferdes ute i sentrum (12 poeng bak), dekning institusjonsplasser (11 poeng bak), dekning av eldreboliger (1 poeng bak) og omsorgstilbudet til eldre og tilrettelegging for å etablere egen arbeidsplass (begge 9 poeng bak). Forhold som skårer mellom 7 og 8 poeng bak er; tryggheten i bomiljøene, barnevennligheten i bomiljøene og dekningen av hjemmehjelp. Brukerundersøkelser i Drammen forteller at brukerne er bedre fornøyd med tjenestene innenfor psykisk helse, pleie- og omsorg og barnehager, sammenlignet med andre kommuner (33 i alt) som har gjennomført de samme brukerundersøkelsene. Innbyggerundersøkelsen i 27 viste også at innbyggerne i Drammen var mer fornøyd med det offentlige tjenestetilbudet samlet sett i kommunen, enn innbyggerne i landet for øvrig var. Brukerundersøkelsene til bedrekommune viser noe lavere tilfredshet med helsestasjonstjenesten og ergo- og fysioterapitjenesten i Drammen enn i andre kommuner. Figur 17 Brukertilfredshet i Drammen sammenlignet med andre kommuner. Kilde bedrekommue.no Utdanningsdirektoratet publiserer skoleresultater og brukerundersøkelser for skoler i alle landets kommuner. Nedenfor vises resultater fra elevundersøkelsen på 7. klassetrinn for 21-211.
23 Figur 18 Brukerundersøkelse (elevundersøkelse) i 7. klassetrinn i Drammen sammenlignet med Buskerud og landet som helhet. Det er marginale forskjeller i elevtilfredsheten mellom Drammen og landet som helhet. På en skala fra én til fem scorer sosial trivsel høyest, med 4,4. Mobbing på skolen scorer lavest (1,5). Trivselen med lærerne er marginalt lavere enn i landet som helhet, mens de øvrige indikatorene er på samme nivå som i landet eller litt bedre. 4.4 Byutvikling, miljø, klima og energi Bymiljøet i Drammen handler om bruken av arealer, fysiske miljøforhold i byen, i boområder og i naturområder, og om de urbane bykvalitetene. Folks aktiviteter påvirker miljøkvalitetene, og rammene som er lagt for folks aktiviteter avgjør om mulighetene til å ivareta miljøhensyn fremmes eller hemmes. Det har skjedd store endringer i de urbane bykvalitetene i Drammen, og endringene er lagt merke til langt utenfor byen og har skapt et positivt omdømme. Utfordringene nå er hvordan verdiene kan tas vare på i tiårene framover, med både ønsket og ventet befolkningsvekst, med tilhørende utbyggingsbehov for boliger, næringsarealer og offentlig infrastruktur. Behovet for å redusere klimautslippene er stort. For å opprettholde en bærekraftig utvikling på lang sikt har FNs klimapanel anbefalt at utslippene i 25 bør være en tiendedel av hva de var i 199. Klimaforliket på Stortinget 28 innebærer at Norge skal være klimanøytralt innen 23. Til tross for målene om reduserte utslipp, har de samlede klimagassutslippene økt i landet som helhet i perioden 1991-29, mens de har gått noe ned i Drammen. Utslippene av klimagassene i Drammen har økt mindre i perioden 1991-29 enn de har gjort for landet som helhet for de fleste kilder, jf figur 19. Figur 19 Endring i klimagassutslipp 1991-29, sammenlignet med landet som helhet (Landet =1). Kilde SSB. Utslippene fra kjøretøyer har økt marginalt mer enn i landet som helhet, mens utslipp fra skip og båter har økt vesentlig mer. Fra alle de øvrige kildene har utslippsveksten i Drammen vært lavere enn i landet ellers. Observasjoner fra målestasjoner i Drammen viser at utslippene av nitrogendioksid og svevestøv ligger under forurensningsforskriftens grenseverdier, som representerer svært forurenset luft. Men uslippene har ligget høyere enn de nasjonale måltallene for utslippsnivå, som representerer mye forurenset luft. Utslippene av svevestøv har imidlertid vist en klar nedadgående tendens, og nærmer seg det nasjonale målet. Befolkningen i Drammen oppga i innbyggerundersøkelsen i 27 at de var mindre tilfreds med forurensningssituasjonen i kommunen enn det folk i andre kommuner hadde oppgitt.
24 Arealbruksstrategien i Drammen har lagt vekt på fortetting, sentrumsnær utbygging og utvikling av urbane bykvaliteter. Bymønsteret i Drammen har ligget fast i mange tiår, og utbyggingen de siste 25 årene har skjedd innenfor dette mønsteret, jf kartet i figur 2. Figur 2 Utbyggingsareal i Drammen etter 1986. Hovedutfordringen for Drammen i tiårene som kommer blir å finne plass til en utbygging som kan romme en befolkningsvekst på et sted mellom 2 og 3 flere innbyggere fram mot 24. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn for fortetting og boligtyper, vil denne veksten kreve at tesstedsarealet i Drammen øker med 15 % til 3 % i perioden 211-236. Dette vil likevel være en langt lavere økning i tettstedsareal enn det som har vært arealbruket i Drammen til nå. Drammen har en befolkning på 63 5 i 211 og et tettstedsareal på ca 25 da, tilsvarende ca 4 kvm pr person. Med en befolkningsvekst på ca 3 fram til 236 vil en med samme arealforbruk pr person ha behov for 12 da nytt tettstedsareal. Imidlertid viser de siste årene at i overkant av 6 % av boligbyggingen har skjedd innenfor eksisterende tettstedsareal. Boligarealene utgjør ca 5 % av tettstedsarealene. Legger vi antatt befolkningsveks og fortsatt fortetting til grunn, vil nytt arealbehov dempes og behovet utgjøre fra 2 % 3 % av dagens tettstedsareal. Men å finne arealer til fortsatt tettstedsvekst utgjør likevel en betydelig bystrategisk utfordring. Tettstedet Drammen har passert 1 innbyggere i januar 211 og er dermed det sjette største tettstedsområdet i landet. Disse tettstedene hadde en befolkningsvekst på 23 % de siste 1 årene og en arealvekst på ca 2 %.