Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå



Like dokumenter
Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

Forvaltningsplan for raudåte

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Et nytt haveventyr i Norge

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Kolmule i Barentshavet

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

Kolmule i Barentshavet

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

HAVFORSKNINGSTEMA HØSTING AV PLANKTON. utfordringer for forskning og forvaltning

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

Havet som matfat i globalt perspektiv

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

Calanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)

Kolmule i Norskehavet

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Havet som matfat i globalt perspektiv

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI

Havets mysterier bærekraftig høsting

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Blåkveite. Innholdsfortegnelse

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Kanskje er det makrell nok til alle?

13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR

Høring - utlysning av nye konsesjoner for fjernfisk etter krill

"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Hva kan tang og tare brukes til?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Makrell i Norskehavet

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Mette Skern-Mauritzen

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Faglig strategi

Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning

Eksamensoppgave i BI 2060 Marin økologi

Nærings- og fiskeridepartementet Dato 28. juli Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

17.nov. Maring Forum

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Hvordan redusere utslipp av klimagasser. Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Sjømat Norge

FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg,

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken?

Makrellforskning og makrellbestanden

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Klappmyss i Norskehavet

Marine næringer i Nord-Norge

HVORDAN KAN OFOTEN-REGIONEN BIDRA TIL VERDISKAPING FRA BIOMARINE NÆRINGER I NORGE? Karl A. Almås, Ph.D Styreleder SINTEF Nord AS

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

«Marine ressurser i 2049»

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Verdiskaping fra produktive hav mot 2050.

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Hvor vil norsk oppdrettsnæring være om 20 år?

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Markedet for torsk i EU

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Status for de pelagiske bestandene

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Transkript:

FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn 1

Verdens befolkning mot 2050 10 000 000 9 000 000 8 000 000 32% økning 7 000 000 1000 people 6 000 000 5 000 000 4 000 000 2050 projection (UN medium variant) History 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 1800 1850 1900 1950 2000 2050 Year Source: UN population division, "World population prospects, The 2012 Revision" Teknologi for et bedre samfunn 2

Verdens matproduksjon mot 2050 Befolkningsvekst Endret kosthold 69% økning i matproduksjon nødvendig 2006 population 2050 +population Source: World Resources Institute (2014) Creating a Sustainable Food Future Teknologi for et bedre samfunn 3

Teknologi for et bedre samfunn 4

Behov for mer råstoff, nye ressurser Mat Fôr Marin ingrediensindustri: 5 70 mrd. NOK Energi Annet Mer høsting av marine ressurser på lavt trofisk nivå Teknologi for et bedre samfunn 5

Havet er underutnyttet i matproduksjon Bio-produksjon: 50/50 Bidrag til mat-konsum: 98% fra land,2% fra havet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Land Ocean Net primary production (Carbon weight) Land Food consumption (calories pr capita pr day) Source: Field et al. (1998), Science 281, 237, Longhurst et al. (1995) : J.Plankt Res, vol 17, Ø. Lie: Marlife presentation and FAOSTAT Teknologi for et bedre samfunn 6

Næringskjeden trofiske nivå 100 gram tunfisk 1 kg torsk, kveite, 10 kg sild, lodde, 100 kg dyreplankton 1000 kg planteplankton Teknologi for et bedre samfunn 7

Havet er underutnyttet i matproduksjon Bio-produksjon: 50/50 Bidrag til mat-konsum: 98% fra land,2% fra havet 100 % 90 % 80 % 70 % Land Zooplankton 5 % Fish 1 % 60 % 50 % Land 40 % 30 % 20 % 10 % Ocean Phytoplankton 94 % 0 % Net primary production (Carbon weight) Food consumption (calories pr capita pr day) Primary resources from the ocean (estimates) Source: Field et al. (1998), Science 281, 237, Longhurst et al. (1995) : J.Plankt Res, vol 17, Ø. Lie: Marlife presentation and FAOSTAT Teknologi for et bedre samfunn 8

Hvilke ressurser er mest aktuelle i dag - og hvilke kvanta kan man se for seg? Antarktisk krill: Totalbestand ukjent men bestanden for 15 % av utbredelsesområdet i Antarktis er estimert til 100 millioner tonn Veletablert reguleringsregime (CCAMLR) Kvote på omlag 4 millioner tonn Årlig fangst på 100-200 000 tonn (Norge, Sør-Korea, Japan) Det antas at inntil 10 % av totalbestanden av krill kan fiskes Raudåte: Bestandsestimat for Nordøst-Atlanteren: 70-100 millioner tonn Calanus AS: Forskningskvote på 1000 tonn årlig Forvaltningsplan på vei Teknologi for et bedre samfunn 9

Hvilke ressurser er mest aktuelle i dag - og hvilke kvanta kan man se for seg? Mesopelagisk fisk: Lysprikkfisk, laksesild, 200-1000 m dyp Allment akseptert bestandsestimat har vært på omlag 1000 millioner tonn Nye studier (Nature, 2014) antyder at bestanden kan være mer enn 10 ganger større Mest aktuelle områder i dag: Nordøst Atlanteren Oman-bukta Peru Foto: Rupert Wienerroither, Havforskningsinstituttet Teknologi for et bedre samfunn 10

Hvilke ressurser er mest aktuelle i dag - og hvilke kvanta kan man se for seg? Andre dyreplankton enn raudåte: (Planktonic AS - Marin Fagdag v/fhf, Gardermoen 28. november 2014) Årlig produksjon av større dyreplankton i norske farvann på 500-1000 millioner tonn Raudåte (Calanus f.) og andre calanus-arter utgjør omlag 200-600 millioner tonn Hovedandelen av raudåte-biomassen har 1. generasjon pr. år Mindre dyreplankton enn calanus-artene er ikke inkludert i estimatene over Disse kan ha inntil 6 generasjoner pr. år Få studier, men årlig produksjon kan være langt høyere enn hos raudåte Kystnært: forskjellige dyreplankton dominerer i forskjellige perioder Raudåte vår Andre sommer, høst Teknologi for et bedre samfunn 11

Fordeling av raudåte Teknologi for et bedre samfunn 12

Transport av raudåte Framstredet: 30 million tonn/år Teknologi for et bedre samfunn

Prosseseringsteknologi - ta ut merverdi fra råstoffet Prosesseringsteknologi Kjemisk karakterisering av råstoff Prosesser og utstyr for det aktuelle råstoffet Ekstrahering av verdifulle ingredienser Ivareta kvalitet på råstoffet ombord Øke verdien av alt råstoff Redusere kostnader i produksjon Teknologi for et bedre samfunn 14

Plankton nett/trål Maskestørrelser: Krill: Mesopelagisk fisk: 16 mm 5-20 mm Raudåte: Små dyreplankton: 0.5 mm < 0.2 mm Tauehastigheter krill/plankton: 1-3 knop Teknologi for et bedre samfunn 15

Oppsummering fangst fra lavere trofisk nivå Krill-fiske under utvikling flere millioner tonn uutnyttet TAC i Antarktis Biomassen av mesopelagisk fisk kan være mer enn 10 ganger større enn antatt Enorm produksjon av dyreplankton bare i norske farvann og nære havområde Forvaltning Høsteteknologi Teknologi for et bedre samfunn 16

Teknologi for et bedre samfunn Teknologi for et bedre samfunn 17