Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk til verks og finne ut hvordan Stortingsmeldinger og læreplaner har fokusert på å få IKT inn i skolen fra ca. 1980 og frem til i dag, i tillegg til kvalitative intervjuer av personer som har bidratt i utformingen av noen av disse, og andre personer som har deltatt i IKT-satsningen i Norge. Hvilke visjoner lå bak de Stortingsmeldingene og læreplanene som fokuserte på IKT-satsning i utdanningen? Er det langt mellom visjonene og virkeligheten? Problemstillingen for masteroppgaven er ikke utarbeidet ennå, og det er fordi det tar lang tid å sette seg inn i relevant forskning på området. Jeg jobber ut i fra arbeidstittelen, og jeg regner med at problemstillingen faller på plass etter hvert. Det kan godt hende problemstillingen forandrer seg underveis også. Stortingsmeldinger og læreplaner blir en viktig del av forskningen, og det å sette det inn i et historisk perspektiv. Motivet for å forske på fortiden, er at man må ha et bilde av den for å forstå vår egen tid, og fordelen ved å forske på et fenomen i relativt nær fortid er at man har en viss kjennskap til det (Fuglseth & Skogen, 2006). Valg av vitenskapsteoretisk ståsted Vitenskapelig tenkemåte er det som gjør forskning til forskning, og som skiller forskning fra det motsatte: synsing, dagliglivets tenkemåte, metafysikk, det «alle» sier (Fuglseth & Skogen, 2006:218). Siden jeg skal gå gjennom Stortingsmeldinger og læreplaner i tillegg til intervjuer av noen av de som har vært med på prosessene, mener jeg at de hermeneutiske forskningstradisjonene passer godt til oppgaven. 1
De tar utgangspunkt i teksttolkning, og fokuserer på viktigheten av at de forskjellige delene kun kan forstås når de blir satt i sammenheng med helheten (Alvesson & Sköldberg, 2008). Tradisjonelt sett tenker man på hermeneutikken som retningslinjer for tolkning av tekst, men i vid betydning kan man også overføre det til det som skjer i en samtale, eller når man ettertid skal prøve å forstå hvorfor noen handlet som de gjorde (Fuglseth & Skogen, 2006). IKT sin rolle og plass i den norske skolen de siste 30-35 årene er fenomenet jeg skal forske på, så fenomenologiske forskningstradisjoner blir også viktige. Ut ifra fenomenologien, søker man å forstå intervjuobjektets erfaringer og forståelser av et fenomen (Kvale & Brinkmann, 2009), og man ønsker også å forstå meningen med et fenomen sett gjennom andres øyne (Johannessen et al., 2010). Metode Forskningsintervjuet bygger på dagliglivets samtaler og er en profesjonell samtale. Det er et intervju der det konstrueres kunnskap i samspill eller interaksjon mellom intervjueren og den intervjuede (Kvale & Brinkmann, 2009:22). Masteroppgaven min vil basere seg på kvalitativ datainnhenting fra intervjuer og dokumentanalyse, ut ifra hermeneutikken og fenomenologien som vitenskapelig ståsted. Intervjuer er en hensiktsmessig måte å hente inn kvalitative data på, og kan gjøre det mulig å få gode beskrivelser fra intervjuobjektet (Johannessen et al., 2010). Et kvalitativt forskningsintervju krever mye kunnskap hos intervjueren, og det er viktig å kjenne godt til begreper som kan dukke opp under samtalen (Kvale & Brinkmann, 2009). Det er en fordel at de som har jobbet med dokumentene fortsatt er i live, og de kan også hjelpe meg til å forstå valgene de har gjort under 2
arbeidet. Det er også viktig å prøve å forstå litt om tiden det er skrevet i. I dag sitter vi på en måte på fasiten og kan evaluere, mens Stortingsmeldingene og læreplanene ble skrevet for å se fremover i tiden. Det er viktig å lese en tekst i tekstens kontekst, altså alle forholdene som var med og bestemme hvordan den ble utformet (Fuglseth & Skogen, 2006). Det kan være en utfordring å vite hvem som handlet, med tanke på de offentlige instansene som har vært inne i bildet. Når jeg skal tolke tekster som offentlige dokumenter må jeg gripe inn i tekstene og prøve å forstå den mentaliteten og kulturen som ligger bak (Fuglseth & Skogen, 2006). Det blir derfor viktig å se litt på hvilke politiske partier som satt med makten i de forskjellige periodene. Reliabilitet og validitet Reliabilitet og validitet er litt på siden i forhold til vitenskapsteoretisk posisjon, men jeg synes fortsatt det er viktig å ta med noe om det siden det blir en stor del av forskningsprosessen. Reliabilitet henviser til hvor pålitelig resultatene er, og validitet vil si hvorvidt en intervjustudie undersøker det den er ment å skulle undersøke (Kvale & Brinkmann, 2009:118). Reliabilitet og validitet som begreper brukes mest i kvantitativ forskning, men Johannessen et al. (2010) mener at reliabilitet og validitet også kan være relevant for kvalitativ forskning. I et kvalitativt intervju er det samtalen som styrer innsamlingen av informasjon, det er verdiladet og kontekstavhengig, i tillegg brukes man seg selv som forsker med sin erfaringsbakgrunn som instrument (Johannessen et al., 2010). Jeg må passe på at argumentasjonene er logisk gyldige og at jeg har nok belegg til å påstå noe med de dataene jeg har samlet inn, sånn at jeg oppnår validitet i forhold til det jeg skriver (Fuglseth & Skogen, 2006). I 3
kvalitative studier måles ikke dataene på samme måte som i kvantitative, og det er derfor vanskeligere å si om de er valide (Johannessen et al., 2010). Validitet i kvalitative undersøkelser dreier seg om i hvilken grad forskerens framgangsmåter og funn på en riktig måte reflekterer formålet med studien og representerer virkeligheten (Johannessen et al., 2010:230). Med bakgrunn i det kan det være en styrke at vi er tre forskere som jobber sammen og som skal tolke de samme dataene, og vi har da gode muligheter til å oppnå validitet. Det vil i tillegg bli viktig å styrke påliteligheten ved å gi leseren en inngående beskrivelse av konteksten ved å dokumentere hele forskningsprosessen, i tillegg bør kriteriene for evaluering komme klart frem (Johannessen et al., 2010). Det er viktig å passe på at funnene i en studie som baserer seg på forskningen, og ikke forskerens subjektive holdninger (Johannessen et al., 2010). Jeg må være selvkritisk til hvordan prosjektet er gjennomført, og hele tiden oppgi elementer for leserne som kan påvirke min fortolkning (Johannessen et al., 2010). Dette handler om å ikke skjule noen ting, men hele tiden etterstrebe å være åpen om alle faktorer som kan spille inn. Jeg vil prøve å ta med leseren på min reise, sånn at det blir enkelt å forstå hvorfor jeg har gjort de valgene jeg har gjort. Avslutning IKT i skolen har blitt håndtert av mennesker, og på grunnlag av det jeg har gjort beskrevet tidligere i dette refleksjonsnotatet vil jeg fokusere på den hermeneutiske forskningstradisjonen fordi den passer godt til teksttolkning. I min forskning handler det stort sett om tolkning av Stortingsmeldinger og læreplaner som omhandler fenomenet. Det vil også være hensiktsmessig med en fenomenologisk tilnærming fordi jeg ønsker å forstå de handlingene som ligger bak fenomenet jeg skal 4
forske på. Dette vil jeg først og fremst gjøre gjennom kvalitative forskningsintervjuer og datainnhenting som metode. Skolesystemet på nasjonalt plan skal analyseres i masteroppgaven min, og metodene jeg skal bruke er kvalitativt intervju og dokumentanalyse, i tillegg vil jeg dra inn litt historisk forskning for å få helheten. Studie blir forskningsbasert og lener seg på hermeneutiske og fenomenologiske forskningstradisjoner, og er kvalitativ siden det er menneskelige valg bak handlingene. 5
Referanser Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. [Lund]: Studentlitteratur. Fuglseth, K., & Skogen, K. (2006). Masteroppgaven i pedagogikk og spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen akademisk. Johannessen, A., Tufte, P. A., & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Kvale, S., & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. 6