Prinsipper for sykkeltunneler fra NHH til Eidsvåg



Like dokumenter
Sykkelløsninger i Sandviken mellom Sjøgaten og NHH

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og bruk av eksisterende jernbanetunnel Etat for plan og geodata

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK

Notat. Forutsetninger og dimensjoneringskriterier Følgende hovedforutsetninger er lagt til grunn:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Investeringskostnader og bompenger Etat for plan og geodata

ATP Modellen og sykkelplanlegging Lasse Andreassen

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

ALTERNATIVER FOR KABLING AV 300 KV LEDNING MELLOM HAFRSFJORD OG STØLAHEIA

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser Etat for plan og geodata

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

Vossebanen og E16 Arna Stanghelle Ringveg øst

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Bybanen Bergen sentrum - Åsane Konsekvensutredning

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

E134 Dagslett E18

Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård skole og Bjugnhallen

1 Innledning Kollektivtilbud Sykkel Rute H3: Sentrum-Vormedal Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

Byrådssak /18 Saksframstilling

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

Planlegging for sykkeltrafikk Tromsø Vegtunneler og sykling

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Høringsuttale - tilleggsutredninger for bybanen Sentrum-Åsane

E39 Klettelva - Otneselva

Oppsummering av tidligere vurderte varianter

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Strømmen. Hvordan blir kjøremønster i byggeperioden? KONTAKTER / ANSVARLIGE INFO OM ARBEID

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks Bergen Bergen, 24.april 2013

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Utvidelse av Lysaker stasjon

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Ringveg øst og E39 nord i Åsane Kryss i tunnel

E16 Fagernes Hande, Konsekvensutredning Støykartlegging Oppdragsnr.:

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Bybanen og Bryggen Etat for plan og geodata

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Februar Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

1 Innledning Konsekvensene Kollektivtilbud Kollektivprioritering Biltrafikk Gang- og sykkeltilbud...

Risikovurdering Tørkop - Eik

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg Sammendrag.

Sykkeltellere 2017 Årsoversikt Region nord

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Innledning Kommunalstyret for byutvikling fattet følgende flertallsvedtak i møte , sak 250/17:

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

Kontaktmøte om radiodigitalisering

3. Det skal utredes og planlegges miljølokk over E39 ved C-feltet i Åsane.

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

E39 Otneselva - Hestnes

Statens vegvesen. Notat Statens vegvesen avdeling Rogaland Svein Mæle. Hovedløsning for sykkel for E39 Smiene-Harestad

Arna-Stanghelle Fellesprosjekt E16 Vossebanen Skisser og illustrasjoner av vurderte løsninger

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

Trafikk og miljø i Sandviken

Byrådssak /16. Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen- orientering om planarbeidet ESARK

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

HORDALAND FYLKESKOMMUNE NOTAT. Tiltak etter TS-inspeksjon. Bakgrunn. Bybanen Utbygging

Forslag til kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei, 1. gangs behandling PSN FMS

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Satsing på sykkelekspressveger i Nasjonal transportplan

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134

Holmenbrua Løsning for gående og syklende

NOTAT INNHOLD. side 1 INNLEDNING... 3

Beslutningsnotat Prioritering av riksvegtiltak i byvekstavtalen

2

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

VEDLEGG C Kort redegjørelse for kryssløsninger som er vurdert i tidligere planfaser.

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

NOTAT STØYVURDERING. 1. Bakgrunn. 2. Forutsetninger

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

Kryssing av Oslofjorden - Status pr januar Tom-Alex Hagen Statens vegvesen Region øst Akershus fylkeskommune, 12.

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Reguleringsplan Fv 82, Delstrekning A, Sortland - Holmen. 2.gangs behandling og vedtak

Byrådssak /18 Saksframstilling

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

Tunnelen II. Rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Samferdselskonferanse Hurum rådhus 15. november2013

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Transkript:

Notat 13 KU Bybanen Sentrum - Åsane - Tilleggsutredning nr 13. Prinsipper for sykkeltunneler fra NHH til Eidsvåg 2013-10-07

Til: Bergen kommune Etat for plan og geodata Fra: Norconsult AS v/ Alex Lunde Dato: Revidert 2013-10-07 KU Bybanen sentrum Åsane, tilleggsutredninger Prinsipper for sykkeltunneler fra NHH til Eidsvåg Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Foreslåtte sykkeltunneler i KU-en... 2 3 Prinsippløsninger for sykkeltunnel... 3 4 Vurdering av prinsippløsninger for sykkeltunnel... 5 5 Vurdering av foreslåtte sykkeltunneler i KU-en... 6 6 Andre erfaringer... 7 7 Oppsummering... 9 Vedlegg, plan- og profiltegninger... 11 0 2013-10-07 ACL TEFAA HPD Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 1 av 17

1 BAKGRUNN Notatet er utarbeidet som en del av tilleggsutredningene for Bybanen Sentrum Åsane. Hensikten med notatet er å vurdere realismen med sykkeltunnel, samt diskutere ulike prinsippløsninger. I tillegg er det gjort en vurdering av de forslåtte sykkeltunnelene på strekningen fra NHH til Eidsvåg. I vurderingene er det lagt til grunn at sykkelløsningene i utgangspunktet er tilrettelagt for transportsyklisten. Bestillingen fra Bergen kommune, Etat for plan og geodata, er følgende: "Sykkeltunnelene fra NHH til Eidsvåg tegnes ut og vurderes videre i et notat. Notatet sendes Vegdirektoratet og det avholdes et møte med disse for vurdering av realismen i de ulike forslagene" I forbindelse med arbeidet har det vært kontakt med Statens vegvesen Vegdirektoratet og Region Vest. Så langt er det ikke laget retningslinjer eller anbefalinger om sykkeltunneler i Norge. Hos Vegdirektoratet arbeides det imidlertid med rapport om sykling i eksisterende biltunneler. 2 FORESLÅTTE SYKKELTUNNELER I KU-EN I KU-en for Bybanen er det foreslått tre ulike alternative traseer for Bybane og sykkel på strekningen fra NHH til Eidsvåg (gjennom Eidsvågfjellet). I alle alternativene er det forutsatt egen parallell sykkeltunnel. Sykkeltunnelen er også tenkt som rømningstunnel for Bybanen. Alternativene er vist i vedlegg til dette notatet. I tabellen under er det gitt en kort opplisting av egenskapene ved disse sykkeltunnelene. Tabell 1: Egenskaper ved foreslåtte sykkeltunneler i KU-en Alt. Lengde (km) Stigning (%) 1 1,4-4,6 % (150 m) -1,8 % (700 m) -0,2 % (550 m) 2 1,5-5,0 % (300 m) -2,0 % (1200 m) Kommentar Alternativ 1 er en helt ny tunneltrase for Bybanen. Tunnelen har flere kurver, bl.a. en skarp kurve like etter tunnelpåhogg ved NHH. Videre går tunnelen på fall fra NHH til Eidsvåg. Det vil ikke være mulig å se gjennom tunnelen. Alternativ 2 er også en ny tunneltrase for Bybanen. Også dette alternativet har noen kurver, men litt slakere horisontalkurvatur enn alt. 1. Tunnelen går på fall fra NHH til Eidsvåg. Det vil ikke være mulig å se gjennom tunnelen. 3 0,9-1,9% (900 m) I alternativ 3 er det forutsatt at Bybanen skal benytte det vestlige løpet av dagens Eidsvågtunnel. Videre er det foreslått en ny parallell tunnel til rømning og sykkel. Dagens Eidsvågtunnel består av en rettlinje og det er mulig å se fra den ene enden til den andre. Det forutsettes at dette også er mulig å få til ved bygging av den parallelle sykkeltunnelen. I KU-en er alternativ 1 anbefalt på strekningen mellom NHH og Eidsvåg. 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 2 av 17

3 PRINSIPPLØSNINGER FOR SYKKELTUNNEL Det er to hovedprinsipp for sykkeltunnel: 1. Separat sykkeltunnel evt. i kombinasjon med rømningstunnel (hovedprinsipp 1) 2. Integrert sykkeltunnel i kombinasjon med banetunnel eller biltunnel (hovedprinsipp 2) Hovedprinsippene er vist på skissene nedenfor. Figur 1 Eksempel på hovedprinsipp 1 med separat sykkeltunnel i kombinasjon med rømningstunnel Figur 2: Eksempel på hovedprinsipp 2 med integrert sykkeltunnel i kombinasjon med bane (her kun vist med sykkelbane, kan også utvides til å omfatte fortau for gående) 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 3 av 17

I tillegg til de to hovedprinsippene finnes det varianter av integrert sykkeltunnel. Man kan f.eks. tenke seg at selve sykkeldelen av tunnelen blir lukket igjen med tett vegg eller at man opphøyer selve sykkelarealet som vist nedenfor. Figur 3: Eksempel på integrert sykkeltunnel i kombinasjon med bane der sykkeldelen av tunnelen er lukket igjen med vegg (tunnelen kan utformes/sprenges som i figur 2) Figur 4 Eksempel på integrert sykkeltunnel i kombinasjon med bane der sykkel på et opphøyd nivå i forhold til banen (her kun vist med sykkelbane, kan også utvides til å omfatte fortau for gående). 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 4 av 17

4 VURDERING AV PRINSIPPLØSNINGER FOR SYKKELTUNNEL Begge prinsippene og varianter av prinsipp 2 lar seg teknisk sett realisere. De har imidlertid forskjellige egenskaper og disse er listet opp nedenfor: Sikkerhet for bane Sikkerhet og trygghet for syklistene Støy Lys Lufttrykk Tabell 2: Vurdering av prinsippløsning for sykkeltunnel Hovedprinsipp 1, egen sykkeltunnel Egen rømningstunnel og branncelle mellom tunnelene. I tråd med krav om egen rømningstunnel for tunneler over 1 km. Ikke i kontakt med banen. Dette vil være mer negativt jo lenger tunnelen er. Krever evt. sikkerhetsinstallasjone r som kamera og alarm. Tunnelen kan ikke stenges om natten pga av rømning fra bane. "Stille" tunnel for sykkel Mørklagt banetunnel i tråd med Bybanens retningslinjer, dvs. banefører kjører på signal. Opplyst sykkeltunnel og evt. effektbelysning Ikke problem med lufttrykk fra banen Hovedprinsipp 2, integrert sykkeltunnel Ikke egen rømningstunnel og i strid med krav. Krever evt. andre sikkerhetstiltak som brannventilasjon, brannsikkert rom etc. Er bedre sikkerhetsmessig f.eks. ved brann enn vanlig banetunnel pga større tunnelrom og lettere rømming. God kontakt med banen gir økt trygghet for syklistene. Mulighet for banefører å slå alarm ved hendelser i tunnelen. Krever fortsatt kameraovervåkning. Noe skinnestøy (høyfrekvent lyd) fra banen. Mindre støy dersom det er rettlinje enn ved skarpe kurver. Ved mørklagt banetunnel i tråd med bybanens retningslinjer, må selve sykkeldelen punktbelyses. Noe lufttrykk kan sannsynligvis forekomme, men det antas at lufttrykket er relativt beskjedent ved hastigheter opp til 70 km/t Hovedprinsipp 2A, integrert sykkeltunnel med vegg Ikke egen rømningstunnel men eget rom gjør det likevel lettere å rømme ut ved brann. Egen branncelle krever større areal enn vist på figuren. Som alt. 1, men med kun en dør mellom sykkeldelen og banedelen kan dette oppfattes positivt med tanke på trygghet. I prinsippet stille tunnel, men lyd kan evt. høres gjennom dører Hovedprinsipp 2B, integrert sykkeltunnel med opphøyd sykkelareal Som alt. 2, men litt vanskeligere rømningsforhold pga nivåforskjell mellom bane og sykkel. Samme som alt. 2 Samme som alt. 2 Som alt. 1 Som alternativ 2 Ikke problem med lufttrykk fra banen Forurensing Ingen Ingen Ingen Ingen I hovedsak som alt. 2, men med nivåforskjellen kan lufttrykket bli mindre 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 5 av 17

5 VURDERING AV FORESLÅTTE SYKKELTUNNELER I KU-EN I forhold til vurderingene i tabell 2 kommer de ulike alternative traseene forskjellig ut. For å danne seg et bilde av lengden på tunnelene, kan det være interessant å se på oppholdstiden for gående og syklende. Nedenfor er det laget en tabell som viser dette i de ulike alternativene. Det antas at en transportsyklist holder en hastighet på minimum 20 km/t. Videre er det lagt til grunn at de gående bruker 10 min pr. km. Tabell 3 Oppholdstid i tunnelene for gående og syklende Alternativ Oppholdstid gående Oppholdstid syklende 1 14 min. Ca. 4,5 min 2 15 min. Ca. 4,5 min. 3 10 min. Ca. 3 min. Oppholdstiden vil variere avhengig av retningen man sykler. I retning mot nord (på fall) vil oppholdstiden sannsynligvis være mindre og mot sør større enn angitt i tabellen. Det er også grunn til å tro at oppholdstiden i retning mot sør relativt sett vil øke mer i alt. 1 og 2 ettersom stigningen i enden av tunnelen er på ca. 5 %. I tillegg til selve oppholdstiden vil det være positivt at man ser utgangen på tunnelen i hele tunnelens lengde. Dette gir både mer opplevd trygghet og ikke minst at man hele tiden ser hvor langt det er igjen, men kan også tidvis virke blendende. Det er kun i alternativ 3 at dette er mulig. Når det gjelder sikkerheten for banen er alle alternativene vist med egen rømningstunnel /sykkeltunnel. I forhold til regelverket er det kun alternativ 3 der det ikke er krav om rømningstunnel. Det er altså i alternativ 3 at eksisterende biltunnel kan gjøres om til bybanetunnel uten rømningstunnel eller andre sikkerhetstiltak rettet mot banen. Det kan nevnes at det i dagens Eidsvågtunnelen er etablert et tverrslag midtveis mellom løpene. Ut fra lengden på tunnelene er det i alt. 3 det er mest sannsynlig å få etablert en integrert løsning. Bakgrunnen for dette er at det ikke er krav om egen rømningstunnel. Det må likevel nevnes at det kan etableres integrert løsning i de andre alternativene også, i tillegg til rømningstunnel. Dette vil i så fall være den mest kostnadskrevende løsningen. I forhold til separat sykkeltunnel kan denne også bygges i dagens trase kombinert med banealt. 1 og 2. Denne løsningen er imidlertid ikke vist i KU-en. Selv om man skulle velge separat sykkeltunnel vil alt. 3 være mest attraktiv med tanke på flere forhold: Kort oppholdstid Jevn og slak stigning/fall (2 %) Relativ mindre hastighetsforskjell mellom syklister i ulik retninger Kort rømningstid ut av tunnelen Ser hele tunnelens lengde 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 6 av 17

Alternativ 1 og 2 kommer ganske likt ut når det gjelder forholdene for syklistene. De har sammenlignbar lengde, stigning og kurvatur. I alle alternativer og varianter er det forutsatt at det blir et jevnt og godt dekke, tørre flater, god og attraktiv belysning, samt godt vedlikehold. 6 ANDRE ERFARINGER Det er ikke eksempler eller erfaringer i Norge med lange sykkeltunneler, men i forbindelse med byggingen av 3. byggetrinn Bybanen er det nå prosjektert en løsning gjennom Dyrhovdtunnelen tilsvarende som vist i figur 5. Dette er en tunnel på ca. 130 meter og med sikt gjennom hele tunnelen. Figur 5 Prinsipp fra Dyrhovdtunnelen Prinsippet er at vognfører kjører i mørklagt tunnel og på signal som normalt, og at det kun er gang- og sykkelarealet som er opplyst. Belysningen som benyttes er LED-lys i rekkverket og såkalt wall wash i taket. Man kan tenke seg at en tilsvarende løsning kan benyttes gjennom Eidsvågfjellet. For syklistene kan imidlertid et fullt opplyst tunnelrom være vel så attraktiv å sykle i. Dette gjør at vognfører må kjøre på sikt. 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 7 av 17

I forhold til sikkerheten på banen og for å unngå at uvedkommende tar seg inn i banetraseen, kan det evt. etableres følere som varsler når personer bryter en linje. Ved mørklagt banetrase kan man tenke seg at denne da blir opplyst og at vognfører må kjøre på sikt. I planarbeidet med kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra Bergen, parsell Storavatnet Liavatnet, ble flere aktuelle alternativ med sykkeltunneler vurdert. Dette var sykkeltunneler parallelt med busstunneler og lengdene varierte mellom 800 og 1400 meter. Sykkeltunnelene som ble vurdert hadde kurver og det var ikke mulig å se gjennom hele tunnelen. De finnes også noen eksempler på sykkeltunneler i utlandet. Disse er utformet som separate tunneler der sykkel går i egne tunneler. Et av eksemplene er San Sebastian i Spania hvor det i 2009 ble åpnet en egen tunnel for sykkel. Tunnelen er like lang som dagens Eidsvågtunnel og er åpen i tidsrommet 07:00 23:00. Tunnelen er kamerarovervåket. Figur 6 Sykkeltunnel i San Sebastian Et annet eksempel er Bath i England (Two Tunnels Greenway project) der en gammel jernbanetrase er omgjort til en rute for gående og syklende. Prosjektet ble åpnet i april 2013. Ruten består blant annet av to gamle jernbanetunneler (Devonshire tunnel og Combe Down tunnel) som er renovert. Combe Down tunnel er over 1,7 km lang og er det lengste sykkeltunnelen i England. Figur 7 Gang- og sykkeltunnel i Bath Tunnelene er installert med interaktivt LED-lys og musikk. Begge tunnelene er åpne for fotgjengere og syklister mellom kl. 05:00 og kl. 23:00. 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 8 av 17

Et tredje eksempel er Kienbergwand Tunnel i Salzburg i Østerrike. Dette er en ca. 850 meter lang tunnel for sykkeltrafikk anlagt ved siden av en vegtunnel. Figur 8 Sykkeltunnel i Salzburg 7 OPPSUMMERING Nedenfor er de ulike mulighetene oppsummert: Tabell 4 Mulige sykkelløsninger på strekningen fra NHH til Eidsvåg Muligheter Egen rømningstunnel Kommentar Integrert sykkeltunnel i alt. 1 Ja Det må etableres egen rømningstunnel i tillegg Integrert sykkeltunnel i alt. 2 Ja Det må etableres egen rømningstunnel i tillegg Integrert sykkeltunnel i alt. 3 Nei Det er ikke behov for rømningstunnel iflg. regelverk Egen sykkeltunnel kombinert med alt. 1 Egen sykkeltunnel kombinert med alt. 2 Egen sykkeltunnel kombinert med alt. 3 Egen sykkeltunnel i dagens trase kombinert med alt. 1 eller 2 Nei Nei Nei Ja Sykkeltunnel vil også fungere som rømningstunnel Sykkeltunnel vil også fungere som rømningstunnel Sykkeltunnel vil også fungere som rømningstunnel Det må etableres egen rømningstunnel parallelt med banen i tillegg til ny sykkeltunnel parallelt med dagens biltunnel 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 9 av 17

Sett fra syklistenes side vil den korteste og retteste tunnelen være det beste, uavhengig av om det er integrert løsning eller separat sykkeltunnel. Det vil med andre ord si at alt. 3 kommer best ut. Dersom banealt. 1 eller 2 blir valgt i kombinasjon med egen sykkeltunnel, vil løsningen med ny sykkeltunnel parallelt med dagens biltunnel være det beste for syklistene. Det må gjøres en nærmere vurdering om hvorvidt en integrert løsning kombinert med alt. 1 eller 2 er bedre enn en separat sykkeltunnel i dagens trase. 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 10 av 17

VEDLEGG, PLAN- OG PROFILTEGNINGER Alternativ 1: Tegning C01-1Ba-05 Tegning C01-1Ba-06 Alternativ 2 Tegning C01-2B-03 Tegning C01-2B-04 Alternativ 3 Tegning C01-3Ba-03 Tegning C01-3Ba-04 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 11 av 17

Alternativ 1 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 12 av 17

5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 13 av 17

Alternativ 2 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 14 av 17

5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 15 av 17

Alternativ 3 5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 16 av 17

5121731_Tilleggsnotat_13_Sykkeltunnel_NHH-Eidsvåg_2013-10-07 Side 17 av 17