Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen

Like dokumenter
Smerte og smertelindring ved kreft. UNN-kurs Sigve Andersen

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS


Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Palliativ behandling av gamle

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Akutt smerte Vurdering og behandling

Smertebehandling geriatri kurs høsten-2012

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Diagnostikk og behandling av smerter

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

algoritmer Harriet Haukeland

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Smertebehandling hos eldre

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Smertebehandling hos kreftpasienter. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg

Kurs i Lindrende Behandling

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Litteratur. Pasientene våre har smerte.. Den totale smerte. Diagnostikk. Hva gjør sykepleier Hva gjør lege Hva gjør vi sammen

Akutt smerte Vurdering og behandling

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Eldre og Palliasjon v/inga M. Lyngmo Sykehjemsoverlege og geriater

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Palliasjon Symptomlindring ved livets slutt Fastlegens rolle

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Kreftrelaterte smerter smertetyper, diagnostikk og behandlingsmuligheter. Hva er smerte? Multidisiplinær behandling

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Smerter og smertebehandling. Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NLSH Bodø

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Kongsgaard Symptomlindring ved livets slutt

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling på sykehjem

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

SMERTER HOS KREFTSYKE

Lindrende behandling ved livets slutt

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Lindrende medikamenter i livets sluttfase. Eivind Steen

Når er en pasient døende?

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Dette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.

ABSTRAL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT. Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell ET LEGEMIDDEL PASIENT- INFORMASJON

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Smerte og smertekartlegging

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Medikamentell behandling av smerter

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Forekomst av «nye» opioider i obduksjonsmateriale og utvikling over tid

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Observasjoner hos palliative pasienter

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Behandling når livet nærmer seg slutten

Håndbok i lindrende behandling

Palliasjon i allmennpraksis (sett fra en sykehus palliatørs side)

Aktuelle legemidler Medikamentskrin for symptomlindring hos barn i livets sluttfase

Morfin og kreft. Informasjon til helsepersonell, pasienter og pårørende.

Sebastian von Hofacker

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Evaluering av smerte hos barn

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Transkript:

Smerte og smertelindring ved kreft UNN-kurs 18.03.2014 Sigve Andersen

Disposisjon Time 1 Definisjon Total pain Årsaker Inndeling Kartlegging Time 2 Behandling

Smerte Subjektiv ubehagelig sensorisk og emosjonell Def. Smerte opptrer i forbindelse med vevskade eller truende vevskade, eller beskrives som om den skyldes vevskade

Total pain Lidelse Fysisk (fysisk ubehag) Psykisk (tapsopplevelse, fortvilelse) Sosial (Relasjoner, ensomhet, økonomi) Åndelig/ eksistensiell (opplevelse av mening, håp, tro og tvil)

Variabilitet Samme kreftsykdom med samme metastaser gir forskjellig smerte hos forskjellige pasienter

Krefthistorien Tidsforløp Første symptom Diagnose Frisk?? Residiv?? Frisk Behandling Polikl.ktr.

Ved innleggelse i Seksjon lindrende behandling i Trondheim ble det i løpet av ett år registrert følgende forekomst av somatiske symptomer hos pasienter: Tretthet 85 % Smerte 74 % Endrede spisevaner 74 % Dårligere appetitt 67 % Munntørrhet 56 % Obstipasjon 50 % Tørste 49 % Dyspné 42 % Kvalme 38 % I tillegg ble nedstemthet/psykisk stress registrert hos 55 %.

Varighet av plager siste leveår, us. av 785 pasienter. Ingen symptomer 11% Under 1 mnd. 5% Fra 1 til 5 mnd. 12% Fra 6 til 12 mnd. 9% Over 12 mnd. 63% 69% rapporterte at et eller flere av symptomene var svært plagsomme.

Hva forårsaker fysiske smerter hos kreftpasienten? Kreftsykdommen benigne årsaker immobilitet, sengeleie behandlingen

Inndeling av smerter Nociceptive (f.eks Skjelettsmerter) Dump, nagende konstant smerte, f.eks fra skjelett Nevrogene Flammende, brennende, stikkende og utstrålende. Følger ofte nervebaner Kolikksmerter Sterke intermitterende smerter fra galleganger og tarm

OBS! Vær oppmerksom på at pasienter ofte unnlater å rapportere smerte. Det må derfor stilles målrettede spørsmål, og spørsmålene må ofte gjentas. Bruk av smertekart og ESAS-r anbefales.

Kartlegging av smerter Lokalisasjon Varighet Karakter Intensitet i ro og bevegelse Lindrende/forverrende faktorer Her skal alle bidra!!!! Påvirkning av funksjon? (kan ikke stå opp, kan ikke bruke armen)

Kartlegging av smerter (2) På bakgrunn av ovenstående gjøre seg opp en mening om det f.eks er nociceptive, muskulære, skjelettrelaterte, nevrogene, kolikk, leverspreng, respirasjonsavhengige smerter Evt videre spesifikt rettede røntgenundersøkelser (skjelettscintigrafi, CT, MR, vanlig rtg

Forskjellige kartleggingsskjema Smertekart ESAS-r Selvrapporteringsskjema (ideelt) Canadisk utviklet for palliative pasienter (brukes over hele verden) Numerisk skala 0-10 Skal være øyeblikksbilde OBS! Enkle spørsmål, men misforståes ofte av pasienten Nylig revidert Mobid-2 Observasjonsskjema av adferd kartlegging av smerte hos demente For bruk av pleiepersonell Tar ca 5 minutter under morgenstellet Kort og standardisert opplæring

Den reviderte versjonen av ESASskjemaet Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 18-9 Tidsskrift for Den norske legeforening

Mobid-2

Mobid-2 (side 2)

Link til bruksveiledning og omtale http://www.sykepleien.no/fagutvikling/fagarti kkel/740143/maler-smerte-hos-personermed-demens

Men ingen skjemaer erstatter god kommunikasjon - Kun som hjelpe verktøy

Hva forårsaker fysiske smerter hos kreftpasienten? skjelettmetastaser kompresjon, infiltrasjon i nerver innvekst i hulorganer eller utførselsganger (tarm, ureter) strekk av hinner og kapsler (pleura, lever) bløtdelsinfiltrasjon hodepine pga. økt intrakranielt trykk kompresjon, infiltrasjon i kar

Metoder for behandling av smerter, Kirurgi Strålebehandling Cytostatika redusere tumorvolum Hormonbehandling (obs! ca. mammae, prostata) NB! Tidsaspektet viktig hos pasienter med langtkommen kreftsykdom.

Symptomatisk lindring av smerter medikamenter strålebehandling kirurgi nerveblokkader annet (akupunktur, TNS) NB! Tidsaspektet viktig hos pasienter med kort forventet levetid.

Trinn 3: Invasive teknikker (lokale og regionale blokader) Trinn 2: Evt trinn 1 + Opioider (peroralt, parenteralt) - Morfin (Morfin Dolcontin) - Ketobemidon (Ketorax) - Oxykodon (OxyContin OxyNorm) - Fentanyl (Leptanal, Actiq, Durogesic) - Hydromorfon (Palladon) - Metadon Trinn 1: Perifert virkende (peroralt, parenteralt) - Paracetamol/Perfalgan - NSAID *) Adjuvante koanalgetika -Antidepressiva -Antikonvulsiva -Steroider.. OG IKKE GLEM laksantia!!! *) Paralgin Forte, Tramadol, Norspan ( svake opioider ) kan benyttes som intermediært trinn, men har maksimaldose og må ved utilstrekkelig effekt erstattes av sterke opioider.

Behandlingsprinsipper I Kartlegging av pasientens smerteproblem (smertekart, VAS skala) NB! Vi må få fram problemet!! Informasjon, opplæring av pasient og evt. pårørende. avhengighet- smerte skal tolereres- ikke bruke opp morfin Smerte skal behandles så snart det er et problem. Smertelindring - smertefrihet. Vedvarende smerter krever behandling til faste tider, ikke ved behov

Behandlingsprinsipper II Helst peroral behandling, evt. plaster Tilstrekkelig stor dose. Ekstramedisin ved gjennombruddssmerter a) aktivitetsutløst, b) spontane, c) før neste dosering NB! ca. 1/6 av døgndosen morfin. NB! Obstipasjon og evt. kvalme profylakse Oppfølging av pasienten.

Episoder med gjennombruddsmerte bryter igjennom beskyttelsen av langtidsvirkende opioider Overmedisinering Langtidsvirkende opioid Gjennombruddsmerte Terapeutisk vindu Vedvarende smerte Tid

Trinn 3: Invasive teknikker (lokale og regionale blokader) Trinn 2: Evt trinn 1 + Opioider (peroralt, parenteralt) - Morfin (Morfin Dolcontin) - Ketobemidon (Ketorax) - Oxykodon (OxyContin OxyNorm) - Fentanyl (Leptanal, Actiq, Durogesic) - Hydromorfon (Palladon) - Metadon Trinn 1: Perifert virkende (peroralt, parenteralt) - Paracetamol/Perfalgan - NSAID *) Adjuvante koanalgetika -Antidepressiva -Antikonvulsiva -Steroider.. OG IKKE GLEM laksantia!!! *) Paralgin Forte, Tramadol, Norspan ( svake opioider ) kan benyttes som intermediært trinn, men har maksimaldose og må ved utilstrekkelig effekt erstattes av sterke opioider.

Sterke opioider (tilgjengelig i Norge, jan 2012) Morfin (Morfin, Dolcontin, Morfinsulfat) Fentanyl (Leptanal, Fentanyl, Durogesic, Instanyl, Abstral, Buquel) Oksycodon (OxyContin, OxyNorm, Targiniq) Ketobemidon (Ketogan, Ketorax) Hydromorfon (Palladon) Metadon Petidin Tapentadol (Palexia depot) Morin eller oxycontin?

Svake opioider (tilgjengelig i Norge, jan 2012) Kodein (Paralgin forte, Pinex forte) Tramadol (Nobligan, Tramadol, Tramagetic OD og Retard) Bruprenorfin (Temgesic, Norspan)

Bivirkninger av opioider Obstipasjon (95%) Forebygg forstoppelse Alle pasienter som behandles med opioider i mer enn noen dager skal ha: Info om at forstoppelse er vanlig Kostråd: fiberholdig mat, rikelig væskeinntak Profylakse med osmotisk laksantia (Laktulose) Kvalme og oppkast (25%, forbigående 1uke) Myoklonier Døsighet og ustøhet Forvirring, mareritt, hallusinasjoner Munntørrhet Muskelrykninger, svetting Respirasjonshemming

Hva kan tilsettes smertepumpe? Analgetika: Morfin, Ketobemidon, Fentanyl, Oxycontin Antiemetika: Haloperidol, metoclopramid, Nozinan, Ondansetron, Anticholinergica: Scopolamin, Butylscopolamin, glycopyrron Mot angst, uro, forvirring: Haloperidol, Nozinan, midazolam

Ekstra poeng De fleste pasienter er godt smertelindret på en morfindose fra 40-300 mg. Smertestillende medikamenter dekkes fullt ut av trygden. Påfør blå resepten 2 p.- 90 (gjelder også antiemetika, laksantia, beroligende medik., sovemedisin) Hos 80-90% av kreftpasienter med smerter oppnår god smertelindring. NB! Smertelindring - smertefrihet.

4 for 1! Ved utskrivelse av opiater skal du: Skrive ut riktig behovsdose (1/6-1/10 av døgndose) Skrive ut lakserende medikamenter Skrive ut kvalmestillende OBS! Huske riktig paragraf -90 (forenklet oppgjør)

Hva gjør man når smertebehandlingen svikter? Bruk av smertepumpe? Store opioid doser? Tilstrekkelig ved behovs medisinering? Adjuvante analgetika? Opioid skift? Epiduralkateter? Strålebehandling? Blokader? Terminal sedering?

Reklame Håndbok i Lindrende Behandling Ny versjon!

Hva er opioid rotasjon? Bytte mellom ulike administrasjonsformer Per oral /transdermal / sub cutan / rektal / i.v. Bytte mellom ulike opioider Morfin / fentanyl / oxycodon / metadon osv. Bytte av både administrasjonsform og opioid For eksempel tabl. OxyContin s.c. Morfin

Når er opioid rotasjon aktuelt? Opioid-relaterte bivirkninger og fravær av tilfredsstillende smertelindring. Problemer med en administrasjonsmåte (svelgvansker, dårlig opptak fra subcutis ). Voldsom / hurtig toleranseutvikling. Opphopning av aktive metabolitter pga. redusert utskillelse (morfin og nyresvikt).

Forskjeller mellom opioider? Ja, men i klinisk praksis hovedsakelig som Forskjeller i administrasjonsform Pris Hvorfor ikke da starte med det billigste, mest brukte og med velkjent bivirkningsprofil? Hva skal vi da med alle alternativene??? Det er en variasjon i bivirkninger, men ikke alltid forutsigbar Hvis bivirkning med ett preparat, bytt til et annet og kanskje bivirkningene blir mer håndterbare/forsvinner.

Overdosering Underdosering større problem, men overdosering er sykepleierens skrekk! Gir ved overdosering respirasjonsdempning, somnolens, hypotensjon og verste fall koma og kretsløpssvikt og død. Dessverre lite eufori (i motsetning til narkomane) Hvordan unngå? Regn over flere ganger og la annen person regne hvis usikker? Hva gjør du ved overdosering? For de fleste kreftpasienter er det som oftest lite problematisk med litt for mye, men utregningsfeil med kommafeil (10 ganger doser) kan være fatalt. Ved overdosering vurder om liv er truet (oksygenmetning? regelmessig pust? Blodtrykk?) hvis ja gi 0,4 mg nalokson iv, virker etter 30 sek. MEN da blåser du bort all smertelindring. Hvis du kan la pasienten sove ut rusen, men trapp evt ned dosering. lege dømt sykepleier mistet autorisasjon

Durogesic plaster Egnet for pasienter med stabilt behov av opioider. Skal ikke benyttes ved ustabile smerter eller i innstillingsfasen Tørt normalt ubestrålt hårfritt område, presses på i 30 sek Steady state når plaster nr 2 settes på

Grunnloven for medikamentell behandling hos eldre: Start low, go slow and keep on going! All opp- og nedtrapping av dose må skje gradvis Tålmodighet gi medikamentet tid til å virke Tålmodighet gi medikamentet tid til åbli utskilt Aldri endre mer enn en ting om gangen Doseendring kun på ett preparat om gangen Introduksjon av nytt medikament kun ett om gangen Seponering kun av ett medikament om gangen

BLOKADER Plexus coeliacus blokade Superior hypogastrisk blokade Ganglion Impar blokade Kongsgaard et al, feb.04

EPIDURAL/ SPINAL KATETER

Terminal sedering Sjeldent! Det foreligger langt framskredent kreftsykdom Kort forventet levetid Sterke vedvarende smerter Behandlingsrefraktære smerter Pasienten må ha gitt sitt samtykke (krever grundig informasjon) Skal vurderes fortløpende, være tverrfaglig og dokumenteres

Noe fra dere? Eksempler på noe som har fungert/ikke fungert? Kommentarer? Grublerier?