Tilstandsrapport for videregående opplæring i Sør-Trøndelag

Tilstandsrapport for videregående opplæring i Sør-Trøndelag Skoleåret 2010-2011 gode ideér

INNHOLD FORORD... 2 1 FAKTA OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SØR-TRØNDELAG... 3 2 RESSURSER... 11 3 LÆRINGSMILJØET... 13 4 LÆRINGSRESULTATER... 17 5 ELEVERS OG LÆRLINGERS GJENNOMFØRING... 22 6. TILSTANDSRAPPORTEN 2010-11 FOR DEN ENKELTE VIDEREGÅENDE SKOLE... 29 6.2 CHARLOTTENLUND VIDEREGÅENDE SKOLE... 34 6.3 FOSEN VIDEREGÅENDE SKOLE... 41 6.4 FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE... 45 6.5 GAULDAL VIDEREGÅENDE SKOLE... 49 6.6 HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE... 53 6.7 HEMNE VIDEREGÅENDE SKOLE... 57 6.8 HITRA VIDEREGÅENDE SKOLE... 61 6.9 MALVIK VIDEREGÅENDE SKOLE... 65 6.10 MELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE... 69 6.11 MELHUS VIDEREGÅENDE SKOLE... 73 6.12 OPPDAL VIDEREGÅENDE SKOLE...77 6.13 ORKDAL VIDAREGÅANDE SKOLE... 81 6.14 RISSA VIDEREGÅENDE SKOLE... 85 6.15 RØROS VIDEREGÅENDE SKOLE... 89 6.16 SELBU VIDEREGÅENDE SKOLE... 93 6.17 SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE... 97 6.18 STRINDA VIDEREGÅENDE SKOLE... 101 6.19 THORA STORM VIDEREGÅENDE SKOLE... 108 6.20 TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE... 113 6.21 TRONDHEIM KATEDRALSKOLE... 117 6.22 ÅFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE... 121 1

FORORD Tilstandsrapporten er hjemlet i Opplæringsloven 13-10, 2. ledd: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Tilstandsrapport for skoleåret 2010 2011 er den andre rapporten over den lesten som ble lagt til grunn for rapporten for skoleåret 2009-10. Det betyr at mye er ført videre når det gjelder tema, datautvalg og framstillingsform fra denne rapporten. Vi har lagt vekt på en mest mulig grafisk og lettlest framstilling. Det vil være variasjoner i den grafiske framstillingen, men med få unntak er det gjennomgående fargevalget i grafene mørkerød for årets resultater, lilla for fjorårets og lysegul for sammenligning med snitt for STFK eller nasjonalt. Denne rapporten presenterer resultater og statistikk for videregående opplæring i skole og i bedrift samlet for hele fylket. Det rapporteres også på resultater og status på den enkelte skole. Nye tema i årets rapport er: Skolebruksplan 3 Søkere i forhold til elevplasser pr. utdanningsprogram, samt NyGIVs gjennomføringsbarometer I del to med resultater for den enkelte skole er antall skoler redusert fra 25 til 22 i samsvar med Skolebruksplan 3. Imidlertid presenteres de fleste resultatene i samsvar med den gamle skolestrukturen med benevnelsen «Avdeling» på de skolene som nå er deler av nye skoler, f. eks. Charlottenlund videregående skole, Avdeling Brundalen. Data er hentet fra ulike kilder; Fylkeskommunens inntaks- og skoleadministrative systemer VIGO og Extens, Statistisk sentralbyrå KOSTRA, Skoleporten, Elevundersøkelsen og Lærlingeundersøkelsen. Fylkestinget har vedtatt at Den videregående skolen i Sør-Trøndelag skal være den beste, mest moderne og utviklende i hele skole-norge. Mer konkrete delmål er satt i BMS styringskortet for videregående opplæring. Tilstandsrapporten forsøker å belyse resultater for STFKs sentrale måleindikatorer for læringsmiljø, læringsresultat og gjennomføring slik disse er nedfelt i styringskortet. 2

1 FAKTA OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SØR- TRØNDELAG 1.1 Nøkkelopplysninger om videregående skoler Skolebruksplan 3 og utvikling av skolestrukturen til 2013-14 Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i desember 2008 at flere skoler i Trondheim skulle slås sammen fra 1. august 2009. Dette er ledd i en samlet plan med navn Skolebruksplan 3 for utbygging og sammenslåinger av videregående skoler i Sør-Trøndelag. Byggeprosjektene i Skolebruksplan 3 gjennomføres ved de videregående skolene i Trondheim fra høsten 2010 og frem til sommeren 2013 Ny videregående skole bygges både i Brundalen og på Strinda, mens dagens lokaler ved tidligere Gerhard Schønings skole bygges om og utvides. Thora Storm videregående skole Adolf Øiens skole og Gerhard Schønings skole ble sammenslått til Thora Storm vgs fra 1. august 2009. Den nye skolen skal samlokaliseres i nye lokaler ved tidligere Gerhard Schønings skole. Fram til samlokaliseringen har skolen drift på to skolesteder, avd. Adolf Øien og avd. Gerhard Schøning. I tillegg skal det bygges ny flerbrukshall for skolen under skolegården på Katedralskolen. Byggestart hhv våren 2012 for nybygg/ombygging på Gerhard Schøning og sommeren 2012 for ny flerbrukshall. Begge delprosjektene er planlagt ferdig til skolestart 2013. Tidsplan er ennå usikker på grunn av omfang på arkeologiske utgravinger. Charlottenlund videregående skole Brundalen videregående skole og Ringve videregående skole ble sammenslått til Charlottenlund vgs fra 1.august 2009. Den nye skolen er samlokalisert ved tidligere Brundalen videregående skole fra skolestart 2011. Nye lokaler for Charlottenlund vgs vil være ferdig til årsskifte 2011/2012. I byggeperioden finner opplæringen sted i dagens skolelokaler på Brundalen. Strinda videregående skole Ladejarlen videregående skole og Strinda videregående skole ble sammenslått til Strinda vgs fra 1.august 2009. Den nye skolen skal samlokaliseres i nye lokaler på Strinda fra skolestart høsten 2013. Fram til samlokaliseringen har skolen drift på to skolesteder. Opplæring innenfor Restaurant- og matfag og Elektrofag går fortsatt i lokalene på tidligere Ladejarlen vgs. De tidligere tilbudene på Strinda og tilbudet innen Helse- og sosialfag er midlertidig flyttet til lokalene på Ringve, mens tilbudet på Service og samferdsel er flyttet fra Strinda vgs til Charlottenlund vgs. Offentlige videregående skoler 2010-11 Offentlige videregående skoler 2010-11 Utdanningsprogram 2010/2011 3 Kommune Elevplasser 10-11 (09-10 i parentes) Byåsen HS,MK,RM,ST,TP Trondheim 1 029 (967) Charlottenlund vgs Trondheim 1 429 Avd. Brundalen BA,DH,EL,HS,MK,PB,ST,TP Trondheim 1 022 (1 076) Avd. Ringve MD,MK,ST Trondheim 407 (443) Fosen vgs BA,DH,EL,HS,ID,MD,PB,RM,SS,ST,TP Bjugn 444 (473) Frøya vgs DH,NA,PB,RM,ST,TP Frøya 147 (151) Gauldal vgs BA,DH,HS,PB,RM,SS,ST,TP Midtre Gauldal 316 (305) Heimdal vgs EL,ID,MD,SS,ST Trondheim 651 (691) Hemne vgs BA,HS,PB,RM,SS,ST,TP Hemne 179 (184) Hitra vgs BA,EL,HS,PB,SS,ST Hitra 133 (158) Malvik vgs BA,EL,HS,ID,ST,TP Malvik 437 (430) Meldal vgs BA,DH,EL,HS,MK,PB,RM,SS,TP Meldal 298 (326) Melhus vgs BA,EL,HS,ID,PB,RM,SS,ST,TP Melhus 543 (532)

Forts.: Off. videregående skoler 2010-11 Utdanningsprogram 2010/2011 Kommune Elevplasser 10-11 (09-10 i parentes) Oppdal vgs BA,EL,HS,ID,PB,SS,ST,TP Oppdal 305 (325) Orkdal vgs HS,ID,MD,PB,SS,ST,TP Orkdal 469 (477) Rissa vgs BA,EL,HS,NA,PB,ST,TP Rissa 181 (205) Røros vgs BA,DH,HS,MK,PB,RM,SS,ST,TP Røros 277 (301) Selbu vgs BA,HS,PB,SS,ST,TP Selbu 116 (129) Skjetlein vgs BA,DH,NA,PB Trondheim 264 (279) Strinda vgs ID,SS,ST Trondheim 605 (614) Avd. Ladejarlen EL,PB,RM,TP Trondheim 375 (380) Thora Storm vgs Trondheim 1 171 Avd. Adolf Øien SS,ST Trondheim 420 (416) Avd. Gerhard Sch. AO,DH,HS,PB,ST,VO Trondheim 751 (770) Tiller vgs AO,BA,HS,MK,PB,SS,ST Trondheim 722 (684) Trh. Katedralskole MD,MK,ST Trondheim 585 (637) Åfjord vgs BA,HS,RM,ST,TP Åfjord 149 (148) Sum elevplasser 10 825 (11 101) Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 Utdanningsprogram og forkortelser Bygg- og anleggsteknikk BA Musikk, dans og drama MD Design og håndverk DH Naturbruk NA Elektrofag EL Restaurant- og matfag RM Helse- og sosialfag HS Service og samferdsel SS Idrettsfag ID Studiespesialisering ST Medier og kommunikasjon MK Teknikk og industriell produksjon TP Se for øvrig rapporten for den enkelte skole bak i Tilstandsrapporten 4

Private videregående skoler med eksamensrett i fylket: Private videregående skoler: Kommune: Elever fra Trøndelag (09-10 i parentes): Bybroen videregående skole Trondheim 293 (285) Kristen Videregående skole Trøndelag Trondheim 520 (503) Lukas videregående skole Malvik 125 (90) Steinerskolen, Trondheim Trondheim 69 (63 på begge Steiner-skolene) Steinerskolen, Rotvoll Trondheim 6 Øya videregående skole Melhus 121 (125) Kilde: Vigo 1.2 Søkere i forhold til elevplasser pr. utdanningsprogram Søkere med ungdomsrett pr 08.07.10 UTDANNINGSPROGRAM Plasser Søkere Søkere i % av plasser % av alle søkere Bygg- og anleggsteknikk 318 288 90,6 % 6,9 % Design og håndtverk 151 183 121,2 % 4,4 % Elektrofag 258 311 120,5 % 7,5 % Helse- og sosialfag 496 502 101,2 % 12,0 % Idrettsfag 247 248 100,4 % 5,9 % Medier og kommunikasjon 210 318 151,4 % 7,6 % Musikk, dans og drama 124 180 145,2 % 4,3 % Naturbruk 107 94 87,9 % 2,3 % Restaurant og matfag 162 120 74,1 % 2,9 % Service og samferdsel 208 197 94,7 % 4,7 % Studiespesialisering 1 406 1 339 95,2 % 32,1 % Studiespesialisering m/fo 28 28 100,0 % 0,7 % Teknikk og industriell produksjon 377 361 95,8 % 8,7 % SUM 4 092 4 169 101,9 % 100,0 % Andel studieforberedende 44,1 % 43,1 % Andel yrkesfag 55,9 % 56,9 % Kilde: Vigo Kilde: Vigo 5

Kilde: Vigo 1.3 Lærlinger, opplæringskontor og lærebedrifter Antall inngåtte lærekontrakter i 2008 6 Antall inngåtte lærekontrakter i 2009 Antall inngåtte lærekontrakter i 2010 Antall løpende kontrakter pr. 18.10.11 Opplæringskontor (oppl.kont.) Pr. 18.10.2011 AOF Norge 1 Byggmestrenes servicekontor 63 69 81 150 Byggopp oppl.kont. for bygg 60 49 53 109 Elektrofagenes oppl.kont. i sør- Trøndelag 124 84 97 260 Gauldal lærlingekontor for trearb ba 2 1 2 2 Midtnorsk opplæring as 104 71 74 171 Mørreaunet knut arne 2 Opphei oppl.kont. for heisfaget 3 3 Oppl.ktr. for Sør-Trøndelag fylkeskommune 17 22 28 51 Oppl.kont. for prosess og mekanisk industri 7 9 6 11 Oppl.kont. BTV 21 14 10 32 Oppl.kont. for anlegg og bergfag - OKAB 40 38 53 88 Oppl.kont. for anlegg og bergfagene Nord-Trøndelag 1 Oppl.kont. for bilfag as 67 58 55 102 Oppl.kont. for byggfag ba 24 3 5 Oppl.kont. for frisørfaget 51 57 48 102 Oppl.kont. for hestefaget 9 7 5 9 Oppl.kont. for hotell og restaurantfag 56 44 55 86 Oppl.kont. for jernbanesektoren 32 10 11 25 Oppl.kont. for mat- og servicefag i Sør-Trøndelag 46 37 38 51 Oppl.kont. for overflateteknikk 18 12 20 23 Oppl.kont. for transp trø ba 30 19 38 64 Oppl.kont. i reindrift 2 2

Forts.: Opplæringskontor (oppl.kont.) Pr. 18.10.2011 Antall inngåtte lærekontrakter i 2008 Antall inngåtte lærekontrakter i 2009 Antall inngåtte lærekontrakter i 2010 Antall løpende kontrakter pr. 18.10.11 Oppl.kont. i Sør-Fosen 14 13 22 35 Orit oppl.kont. for rørfag i Trøndelag 44 30 38 100 Otek s-t oppl.kont. for teknologifag 45 37 31 84 Personaltjenesten, Trondheim kommune 129 128 136 274 Tresenter øst oppl.kont. for trefag 1 1 Trondhjems murmesterlaug 11 9 10 14 Tverrfaglig oppl.kont. for Fosen 6 34 Tverrfaglig oppl.kont. i fjellregionen 11 17 14 36 Tverrfaglig oppl.kont. i Hemne og Aure 8 15 13 26 Vernepliktsverket 15 22 19 35 Totalt oppl.kont. 1029 899 968 1985 Selvstendig godkjente bedrifter 291 245 256 431 Totalt 1320 1144 1224 2416 Kilde. VigoOpplæring I Sør-Trøndelag er det pr. i dag 32 godkjente opplæringskontor. Av disse har 23 kontoradresse i Sør- Trøndelag. Det er rene bransjekontor og tverrfaglige kontor. De tverrfaglige opplæringskontorene har stort sett et samarbeid med lokalt næringsliv; både i privat og offentlig sektor. Bransjekontorene opererer over hele fylket innenfor sine fag. I tillegg er det 135 selvstendig godkjente bedrifter som er aktive med løpende lærekontrakter pr. 18.10.2011. Det har de seneste årene vært en relativt stabil fordeling mellom antall lærlinger som har tegnet lærekontrakt med et opplæringskontor og antallet som har inngått lærekontrakt med en selvstendig godkjent bedrift. Pr. 18.10.2011 har 82,2 % av alle løpende lærekontrakter i Sør-Trøndelag tilknytning til et opplæringskontor. Kilde: VigoOpplæring Tabellen viser godkjente lærekontrakter tegnet av lærlinger med ungdomsrett de 3 foregående år, fordelt på programområde. 7

Elever i alternativt vg3 i skole i stedet for lærekontrakt Det har fram til en systemoppgradering i 2011 vært mangelfulle muligheter til å registrere, og dermed ta ut rapport på gruppen som gjennomfører fagopplæring alternativt vg3 i skole. Fra 2011 får imidlertid disse elevene registrert en elevkontrakt i fagsystemet på samme måte som lærlingene gjør Det muliggjør rapportering i Tilstandsrapporten neste år. 1.4 Spesialundervisning Kilde: Vigo og skolene BA Bygg- og anleggsteknikk ID Idrettsfag RM Restaurant- og matfag DH Design og håndverk MK Medier og kommunikasjon SS Service og samferdsel EL Elektrofag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering HS Helse- og sosialfag NA Naturbruk TP Teknikk og industriell produksjon Elevene i Alternativ opplæring (Alt.) har store funksjonshemminger og lærevansker. De har egne individuelle mål i alle fag og fagområder. Kilde: Vigo og skolene 8

1.5 Voksenopplæring Kilde: VigoVoksen NB: Perioden er fra 1/10 30/9. Det vil si at 2010 gjelder helt fram til 30-9-2011 Begrepsforklaringer Registrert = søker i VigoVoksen-systemet. Det søkes om veiledning, realkompetansevurdering, opplæring Voksenrett = person som er fylt 25 år og ikke har fullført videregående opplæring. Realkompetansevurdering = vurdering av kunnskaper, ferdigheter og holdninger tilegnet gjennom skole, arbeid og livserfaring. Vurderingsenhet = regional enhet som mottar registrerte behov via VigoVoksen, vurderer voksenrett, står for veiledning mht. opplæring, administrerer realkompetansevurdering, utsending av standardisert dokumentasjon samt besitter oversikt over opplæringsbehov. Nåværende datagrunnlag er for usikkert til å rapportere om hvor mange søkere som fikk tilbud om voksenopplæring. Forbedringer er iverksatt med sikte på rapportering om dette i 2012. 1.6 Privatisteksamen Kilde: Extens 9

Privatister registrerer seg ved å logge seg på Privatistweb-systemet og velge eksamensfag. «Påmeldt» er de som i tillegg også har gjennomført påmeldingen ved også å betale for sine eksamener. Kandidater regnes ikke som påmeldt før de har betalt. Denne grafen viser at mange kandidater velger å gjennomføre flere eksamener pr år. Kilde: Extens Kilde: Extens 10

2 RESSURSER 2.1 Ressurser til videregående skoler Skolevis oversikt over driftsutgifter og årsverk Offentlige videregående skoler 2010-11 Regnskap 2010 i 1000kr (2009 i parentes) Årsverk pr. januar 2011 (jan. 2010 i parentes) Byåsen 113 380 (111 106) 171,9 (167,0) Charlottenlund vgs Avd. Brundalen 112 748 (114 367) 204,2 (207,0) Avd. Ringve 40 672 (40 279) 62,9 (61,5) Fosen vgs 50 901 (50 723) 82,5 (84,2) Frøya vgs 19 716 (20 815) 33,2 (34,7) Gauldal vgs 36 797 (37 504) 53,2 (57,5) Heimdal vgs 78 166 (81 985) 109,3 (132,7) Hemne vgs 22 866 (23 081) 39,0 (40,7) Hitra vgs 18 711 (18 162) 27,6 (30,0) Malvik vgs 45 412 (44 218) 67,8 (68,7) Meldal vgs 40 874 (42 666) 68,2 (70,9) Melhus vgs 57 813 (53 907) 87,7 (86,2) Oppdal vgs 33 957 (33 122) 55,7 (56,9) Orkdal vgs 46 415 (44 785) 71,5 (72,0) Rissa vgs 21 588 (21 556) 36,1 (36,8) Røros vgs 31 819 (32 504) 64,6 (68,5) Selbu vgs 18 146 (18 184) 27,3 (28,2) Skjetlein vgs 36 678 (36 956) 60,5 (62,2) Strinda vgs 50 055 (48 332) 79,2 (81,3) Avd. Ladejarlen 51 883 (51 964) 86,2 (89,9) Thora Storm vgs 147,7 Avd. Adolf Øien 32 117 (30 907) (49,9) Avd. Gerhard Sch. 56 595 (56 183) (91,6) Tiller vgs 74 190 (67 495) 132,5 (112,1) T.Katedralskole 53 952 (52 164) 77,4 (77,7) Åfjord vgs 19 681 (18 029) 29,7 (30,4) Sum STFK 1 165 132 (1 150 994) 1 884,9 (1 898,6) Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 Utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA UTVALGTE KOSTRA-TALL OM VIDERE- GÅENDE OPPLÆRING (VGO) 2009 og 2010 Prioritering Netto driftsutgifter til VGO, kr. per innbygger 16-18 år Økonomisk belastning, kr. per elev i videregående skole Økonomisk belastning, kr. per lærling/ lærekandidat i fagopplæring i arbeidslivet Sør- Trøndelag 2009 Sør- Trøndelag 2010 Nasjonalt snitt 2010 122185 125964 134255 116349 116501 129653 51541 71893* 57398 11

Forts.: UTVALGTE KOSTRA-TALL OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING (VGO) 2009 og 2010 Dekningsgrad Sør- Trøndelag 2009 Sør- Trøndelag 2010 Nasjonalt snitt 2010 % 16-18-åringer som er i VGO i fylket 91,3 91,9 91 % elever med direkte overgang fra grunnskole til 96,8 97 96,6 VGO % elever med direkte overgang fra VGO til 40,5 42 42 høyere utdanning Produktivitet/enhetskostnader Brutto driftsutgifter til VGO i skole, kr. per elev 119878 121447 130217 Brutto driftsutgifter til fagopplæring i 51958 71184* 56725 arbeidslivet, kr. per lærling/lærekandidat Antall elever per lærerårsverk, fylkeskom. skoler 8,6 8,9 8,7 % beståtte fag- og svenneprøver 92,8 91,7 92,1 % elever og lærlinger som har bestått VGO i løpet av normert tid 58 60,2 57 Kilde: KOSTRA Korreksjon av tallene i feite typer med stjerne* i tabellen over og under Tallene for økonomisk belastning og brutto driftsutgifter til fagopplæring i arbeidslivet, kr. per lærling/lærekandidat, er feil i KOSTRA. Årsaken er at en refusjon fra Nord-Trøndelag fylkeskommune av lærlingtilskudd på 46 millioner kroner til STFK ikke har kommet til fratrekk fra STFKs driftsutgifter når utgifter per lærling ble beregnet. Korrigerte beløp for STFKs brutto driftsutgifter til fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat er kr. 53.054, ikke 71.184. Beløpet viser en naturlig økning siden 2009 i tråd med indeksreguleringen av lærlingtilskuddet. Fortsatt er STFK godt under landsgjennomsnittet. 2.2 Ressurser til fagopplæring i bedrift Driftsutgifter til fagopplæring i bedrift, pr. lærling/lærekandidat UTVALGTE KOSTRA-TALL OM FAGOPP- LÆRING I ARBEIDSLIVET 2009 OG 2010 Prioritering Økonomisk belastning, kr. per lærling/ lærekandidat i fagopplæring i arbeidslivet Produktivitet/enhetskostnader Brutto driftsutgifter til fagopplæring i Sør- Trøndelag 2009 Sør- Trøndelag 2010 Nasjonalt snitt 2010 51541 71893* 57398 51958 71184* 56725 arbeidslivet, kr. per lærling/lærekandidat % beståtte fag- og svenneprøver 92,8 91,7 92,1 Kilde: KOSTRA 12

3 LÆRINGSMILJØET 3.1 Læringsmiljøet for elever Kilde: Elevundersøkelsen Indikatorene på læringsmiljø i de videregående skolene i STFK er som det framgår av diagrammet stort sett uendret fra 2010 til 2011. Dersom vi går lengre tilbake i tid og ser på utviklingen fra 2007, ser vi en liten men jevn bedring på indeksene trivsel med lærerne og faglig utfordring, mens de andre indeksene også her i stor grad har vært uendret. Det er lite forskjeller mellom STFK og det nasjonale snittet, bortsett fra mobbing på skolen der STFK utmerker seg i positiv retning (+0,13), og elevdemokrati (-0,26) og faglig veiledning (-0,34) der STFK utmerker seg i negativ retning. Det er endel forskjeller mellom skolene, noe som i stor grad kan forklares med ulik tilbudsstruktur og inntakskrav. Se kapittel 6 for tall fra hver enkelt skole. 13

Kilde: Elevundersøkelsen Sammenlikningen mellom indikatorene på læringsmiljø på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram viser at det er en del forskjeller mellom de to programmene, og at disse forskjellene stort sett er de samme uavhengig av om vi ser på STFK eller på hele landet under ett. Forskjellene mellom studieforberedende og yrkesfaglig i STFK er særlig store på indikatorene faglig veiledning (YF +0,3), medbestemmelse (YF +0,19), elevdemokrati (YF -0,18), og mobbing på skolen (YF -0,17). 3.2 Læringsmiljøet for lærlinger Svar på utvalgte spørsmål i Lærlingeundersøkelsen 2011. Egne resultater fra 2010 og nasjonalt snitt 2011 er sammenligningsgrunnlag. Spørsmålene er valgt slik at de i størst mulig grad samsvarer med STFKs måleindikatorer for elevenes læringsmiljø. Det er lærlinger i sitt andre læreår som spørres. Inneværende år har 408 lærlinger svart på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 43 %. Den nasjonale svarprosenten er på 36 %. Undersøkelsen brukes som et ledd i kvalitetsarbeidet opp mot opplæringskontor og lærebedrifter. Funn i undersøkelsen vil danne grunnlag for Sør-Trøndelag fylkeskommunes satsningsområder i utviklingsarbeidet opp mot lærlinger og opplæringskontor/lærebedrifter. 14

Svarene indikerer at opplæring i bedrift øker både motivasjon og trivsel for de som søker og får læreplass. Dette kan tyde på at praktisk opplæring fungerer godt for denne gruppen. 15

Svarene er noe urovekkende i forhold til den oppfølgingen lærlingene får i det daglige arbeidet. De kan indikere mangler i systemet den enkelte lærebedriften har i forhold til systematikk i veiledningen og tilbakemeldingen lærlingen får. Veiledning og vurdering er områder Sør-Trøndelag fylkeskommune må ha trykk på videre i kvalitetsarbeidet. 16

Lærlingene opplever i noen grad at de ikke har en reell påvirkning til egen opplæring. Dette kan skyldes flere faktorer blant annet manglende involvering fra instruktør og manglende evne til problemløsing fra lærlingens side. Resultatet er likevel i samme sjikt som resten av landet. Her gir lærlingene en relativt god tilbakemelding. Det er noe variasjon fra bransje til bransje. Høyteknologiske bransjer scorer høyt mens helse- og sosialsektoren scorer lavere. 4 LÆRINGSRESULTATER 4.1 Elevers læringsresultater I statistikken som følger gjengis snittkarakterene i følgende fellesfag/resultattyper for STFK samlet: Fag/resultattype: Norsk hovedmål studieforberedende/eksamen (NOR1211) Norsk yrkesforberedende/standpunkt (NOR1206) Matematikk 1P studieforberedende/standpunkt (MAT1011) Matematikk 1T studieforberedende/standpunkt (MAT1013) Matematikk 1P yrkesforberedende/standpunkt (MAT1001) Engelsk studieforberedende/standpunkt (ENG1002) Engelsk yrkesforberedende/standpunkt (ENG1003) Samfunnsfag studieforberedende/standpunkt (SAF1001) Samfunnsfag yrkesforberedende/standpunkt (SAF1001) Forkortelser brukt i statistikken: Norsk hm. SF eks. Norsk YF standp. Mat. 1P SF standp. Mat. 1T SF standp. Mat. 1P YF standp. Eng. SF standp. Eng. YF standp. Samf. SF standp. Samf. YF standp. Med unntak av norsk hovedmål studieforberedende er alle karakterene standpunktkarakterer. Utvalget av fag og resultattype (eksamen/standpunkt) er mye styrt av at de samme resultatene også gjengis pr. skole bak i Tilstandsrapporten. Da må vi velge fag/resultattyper som flest mulig skoler har tilstrekkelig mange elever i til å bli presentert statistisk. 17

Kilde: Extens Kilde: Extens 18

Kilde: Extens Strykprosent i norsk, matematikk, engelsk og samfunnsfag Norsk hm. SF eks. Norsk YF standp. Mat. 1P SF standp. Mat. 1T SF standp. Mat. 1P YF standp. Eng. SF standp. Eng. YF standp. Samf. SF standp. 6,0 2,0 4,8 1,1 7,4 0,5 4,7 0,3 2,4 Samf. YF standp. Kilde: Extens Kilde: Extens 4.2 Lærlingers og praksiskandidaters læringsresultater Karakterskalaen i fagopplæringssammenheng er tredelt og består av Bestått, Bestått meget godt og Ikke bestått. Fordelingen mellom lærlingenes karakterer er stabil med en liten økning i både antall bestått meget godt og ikke bestått. Den samme tendensen viser seg også i forhold til praksiskandidater. Men fremdeles er det flere av praksiskandidatene som får karakteren bestått enn lærlingene. 19

Dette er en samlet fremstilling av antall avlagte fag-/svenneprøve de siste 4 årene. Det har vært en økning i antall prøver de siste to år, noe som gjenspeiler økning i antall godkjente kontrakter årene forut. Fordelingen mellom de ulike karakterene viser en liten økning på karakteren Ikke bestått, og en noe større økning på karakteren Bestått Meget Godt, med klart størst økning for praksiskandidatene. Se tabellene under. 20

21

5 ELEVERS OG LÆRLINGERS GJENNOMFØRING 5.1 Indikatorer fra NyGIVs gjennomføringsbarometer Gjennomføring Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Andel som har fullført og bestått videregående opplæring innen 5 år etter at de begynte er definert ved prosentandelen av et elevkull som begynte i Vg1 for første gang, som fem år senere har oppnådd vitnemål eller fag- og svennebrev. Det vil si at de nyeste tallene i diagrammet (2010), beskriver gjennomføringen til elevkullet som begynte i videregående opplæring i 2005. De nasjonale målene er knyttet til andelen elever som gjennomfører etter fem år, det vil si fullført på normert tid + fullført på mer enn normert tid (der «mer enn normert tid» betyr i løpet av fem år). Andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring i de offentlige videregående skolene i STFK var på 73% for 2004-kullet (2009), og på 72% for 2005-kullet (2010). STFK lå 2% over det nasjonale snittet på andel elever som fullførte og besto på fem år eller mindre i 2005-kullet. Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten 22

Dersom vi sammenlikner gjennomføringen til gutter og jenter på 2005-kullet, ser vi at andelen jenter som fullfører på normert tid i Sør-trøndelag (71%) er betydelig større enn andelen gutter (50%). Den samme forskjellen er også synlig dersom vi sammenlikner andelen som ikke fullførte i løpet av fem år (16% jenter vs 26% gutter). Nasjonalt er tilsvarende tall for andelen jenter som fullfører på normert tid 65%, mens andelen gutter er 49%. Kjønnsforskjellen er altså større i Sør-trøndelag enn det nasjonale snittet. Overganger Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Direkte overgang fra grunnskolen til videregående opplæring viser andelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring 1. oktober samme år som de avslutter grunnskolen. Andelen elever uten direkte overgang minket fra 3,2% i 2009 til 3,0% i 2010. STFK hadde i 2010 0,4% flere elever med direkte overgang enn det nasjonale snittet. 23 Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten

Dette og det påfølgende diagrammet viser alle overgangene i videregående opplæring under ett, dvs overgang mellom VG1 og VG2, VG2 og VG3, og VG3 til fullført og bestått vitnemål eller fag/svenneprøve. Med ordinær progresjon menes direkte overgang til et utdanningsløp på et høyere trinn. Andelen elever med ordinær progresjon var 2,5% høyere i STFK i 2010 (overgang fra skoleåret 2009-2010 til skoleåret 2010-2011) enn i 2009 (overgang mellom skoleåret 2008-2009 til skoleåret 2009-2010). I 2010 var andelen elever med ordinær progresjon 0,9% høyere i STFK enn det nasjonale snittet. Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Indikatoren «overgang til studiekompetansegivande løp innan yrkesfaglege utdanningsprogram» (dvs enkelte utdanningsprogram på YF som har ordinære studiekompetansegivende løp) er utelatt av plasshensyn. Tallene for denne indikatoren er henholdsvis 1,3% (STFK 08/09), 1,1% (STFK 09/10), og 1,2% (nasj. 09/10). Dette diagrammet viser hva elevene med ordinær progresjon har overgang til. Andelen elever med oppnådd vitnemål har økt med 1,6% fra 2009 til 2010, mens andel elever i alternativt opplæringsløp har økt med 1,2% (tilnærmet en dobling). Andelen elever med overgang til oppnådd vitnemål er 1,4% høyere i STFK enn det nasjonale snittet. Andelen elever med overgang til VG3 YF i skole er 0,9% høyere i STFK, mens overgangen til påbygning til almennfaglig studiekompetanse er 0,9% lavere. 24

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten De to ovenstående diagrammene viser hva elevene på VG2 yrkesfag gjorde skoleåret etter at de avsluttet VG2 i 2010. Andelen elever som gikk over til læreplass var på 33,4% i STFK, mot et nasjonalt snitt på 30,8%. Andelen elever som tok et nytt år på VG2 eller VG1 (repetisjon på samme eller lavere trinn) i STFK var på 10,8%, mot et nasjonalt snitt på 7,5%. Andelen elever som gikk over til almennfaglig påbygning var på 15,8% i STFK, mot et nasjonalt snitt på 21,2%. 25

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Når gjennomføringsbarometeret benytter kategorien «repetisjon på lavere eller samme trinn» i forbindelse med overganger, skilles det ikke mellom elever som tar omvalg, og elever som går om igjen uten å ta omvalg. Vi har i de to ovenstående diagrammene derfor brukt tall fra Kostra for å se på de to kategoriene hver for seg. I tillegg har vi skilt mellom studieforberedende og yrkesforberedende. Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten 26

Frafall og sluttere Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten «Sluttere» er definert som elever som slutter mellom 1. oktober og skoleslutt, uten å begynne på et nytt utdanningsløp. Andelen elever som sluttet i løpet av skoleåret økte fra 4,6% skoleåret 2008-2009, til 5,1% skoleåret 2009-2010. Skoleåret 2009-2010 lå STFK 0,3% over det nasjonale snittet på denne indikatoren. Se kapittel 6 for en oversikt over andelen sluttere på hver enkelt videregående skole i STFK. 27

5.2 Elevers fravær Kilde: Extens 5.3 Lærlingers gjennomføring Lærekontrakt inngått år: Antall kontrakter Kontrakter hevet år: Antall hevinger Prosent heving pr. læreår 2007 1365 2007 32 2,34 % 2008 110 8,06 % 2009 30 2,20 % 2010 9 0,66 % Total 181 13,26 % 2008 1320 2008 44 3,33 % 2009 92 6,97 % 2010 35 2,65 % 2011 6 0,45 % Total 177 13,41 % 2009 1144 2009 31 2,71 % 2010 74 6,47 % 2011 21 1,84 % Total 126 11,01 % 2010 1224 2010 31 2,53 % 2011 67 5,47 % Total 98 8,01 % 2011 1139 2011 15 1,32 % Total 582 Kilde: VigoOpplæring 28

Lærekontrakter inngås fortløpende hele kalenderåret, men de aller fleste tegnes på høsten da kullet av elever som er ferdig med vg2 er søkere til læreplass. 2007 og 2008 var gode år i forhold til antall inngåtte lærekontrakter. De fleste hevinger skjer i løpet av det første halvåret i lærebedriften. Det er ulike grunner til heving, men tendensen er at overgangen fra å være skoleelev til å bli arbeidstaker kan bli for stor for mange. I forbindelse med Samhandlingsplanen for økt gjennomføring i videregående opplæring 2011-2012 er det blant annet utarbeidet bedre rutiner for å håndtere heving av lærekontrakter. Det er videre inngått et samarbeid mellom elev- og lærlingombudet, skolene, opplæringskontor og Fagenhet for videregående opplæring for å forberede elever på vg2 bedre på hva som vil møte dem i arbeidslivet. Årsrapporten 2009/2010 fra elev- og lærlingombudet viser at antall henvendelser vedrørende fagopplæring har sunket. Dette kan ha sammenheng med ulike tiltak som er iverksatt. 6. TILSTANDSRAPPORTEN 2010-11 FOR DEN ENKELTE VIDEREGÅENDE SKOLE 6.1 Byåsen videregående skole 6.2 Charlottenlund videregående skoles 6.3 Fosen videregående skole 6.4 Frøya videregående skole 6.5 Gauldal videregående skole 6.6 Heimdal videregående skole 6.7 Hemne videregående skole 6.8 Hitra videregående skole 6.9 Malvik videregående skole 6.10 Meldal videregående skole 6.11 Melhus videregående skole 6.12 Oppdal videregående skole 6.13 Orkdal videregåande skole 6.14 Rissa videregående skole 6.15 Røros videregående skole 6.16 Selbu videregående skole 6.17 Skjetlein videregående skole 6.18 Strinda videregående skole 6.19 Thora Storm videregående skole 6.20 Tiller videregående skole 6.21 Trondheim Katedralskole 6.22 Åfjord videregående skole 29

6.1 BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta Beliggenhet: Munkvoll, 7 km sydvest for Trondheim sentrum. Etablert: Ny skole 2004. Bygningsarealer: 27 840 m 2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja Funksjoner: Utdanningstilbudet er kombinert. Skolen har fagskole kjøretøy og flere bydelsfunksjoner. Revidert budsjett 2010: 113,596 mill. kr. (111,126) Regnskap 2010: 113.380 mill. kr. (111,106) Bemanning 2010-11: 171,9 årsverk (167,0) Møter i skolemiljøutvalget: 7 (inkl. undergrupper) Møter i skoleutvalget: 4 Rektor: Knut Wold Skolens visjon: En artig og attraktiv skole der alle er unike og spiller på lag Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 30

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 31

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 32

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Kultur mot mobbing Elevens medbestemmelse Styrket elevmedvirkning Vurdering for læring Vurdering for læring Tydelig ledelse Mer tydelig ledelse 33

6.2 CHARLOTTENLUND VIDEREGÅENDE SKOLE Avdeling Brundalen Avdeling Ringve Brundalen videregående skole og Ringve ble administrativt sammenslått til Charlottenlund videregående skole i 2008 og blir samlokalisert fra årsskiftet 2011-12. Skolefakta avd. Brundalen Beliggenhet: Brundalen/Jakobsli 6 km. øst for Trondheim sentrum Etablert: 1972 Bygningsarealer: 23.824 m 2 (minus blokkene C og D som ble revet juli 2010) Godkjent ihh. Til miljørettet helsevern: Nei Funksjoner: Ansvar for opplæring innen kriminalomsorgen og skolen på Østmarka Revidert budsjett 2010: 113,400 mill. kr. (113,603) Regnskap 2010: 112.748 mill. kr. (114,367) Bemanning 2010-11: 204,2 årsverk (207,0) Møter i skolemiljøutvalget: 2 Møter i skoleutvalget: 2 Rektor: Jan Erik Vold Skolens visjon: Brundalen videregående skole, en åpen skole avd. Ringve Beliggenhet: På Lade, i landskapsvernområde nord i Trondheim Etablert:: 1957, egne lokaler fra 1960 Bygningsarealer: 6 937 m 2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Nei Funksjoner: Ansvar for institusjonsopplæring på Østmarka psykiatriske sykehus Revidert budsjett 2010: 41,500 mill. kr. (42,120) Regnskap 2010: 40,672 mill. kr. (40,279) Bemanning 2010-11: 62,9 årsverk (61,5) Møter i skolemiljøutvalget: 2 Møter i skoleutvalget: 2 Rektor: Jan Erik Vold Skolens visjon: 34

Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen 35

Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 36

Kilde: Extens Kilde: Extens 37

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 38

Kilde: Extens Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten 39

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010, avd. Brundalen: Frafall Vurdering IKT-basert opplæring Lærerrolle-prosjektet, fortsettelse Forbedringsplanen for 2010, avd. Ringve: Motivasjon Veiledning og vurdering Tilpasset opplæring Lederskap Forbedringsplanen for 2011, Charlottenlund vgs: Felles Charlottenlund videregående skole Etablering av en ny skole. Fellesfagene på YF Sammenslåingen av kollegiene ved gamle Ringve vg og Brundalen vg. 40

6.3 FOSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Botngård, sentrum av Bjugn kommune, ca. 90 km fra Trondheim Etablert: 2000, Nytt skolebygg 2007 Bygningsarealer: 9 000 m 2 (6 937) Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja Funksjoner: Skolen har det bredeste studietilbudet i STFK,. Skolen har tilbud innenfor spisset toppidrett skøyter. Felles bibliotek og kultursal med Bjugn kommune. Skolen har ressurssenter. Revidert budsjett 2010: 49,434 mill. kr. (48,369) Regnskap 2010: 50,901 mill. kr. (50,723) Bemanning: 82,5 årsverk (84,2) Møter i skolemiljøutvalget: 4 Møter i skoleutvalget: 4(felles med Åfjord og Rissa) Rektor: Øystein Bakken/ Arve Kjøstvedt (kst) Skolens visjon: Elevaktiv pedagogikk gjør Fosen videregående skole til en inkluderende skole preget av kvalitet, trygghet og trivsel. Skolens mangfold og kulturfokus gjør skolen til en pådriver i nærings- og samfunnsutvikling i Fosen Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 41

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 42

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 43

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Lavt sykefravær, Økt trivsel på arbeidsplassen, Vi-skole-tenkning, Nettverkssamarbeid, Større Arbeidet med vurdering, særlig underveisvurdering læringstrykk og engasjement, Drift innenfor Tydeligere mål for skolens virksomhet, vedtatte budsjettrammer, Vitalisere utarbeide en ny visjon. elevrådssamarbeidet, Ingen mobbing, Skolens hjemmeside, Bedre språk hos alle, Programtilbudet. 44

6.4 FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: i sentrum av Frøya kommune, på Sistranda, ca. 170 km fra Trondheim Etablert: Sjøanlegg 1977. 1. byggetrinn Frøya vgs 1980, 2. byggetrinn 1996 Bygningsarealer: 4 657 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja Funksjoner: Frøya studiesenter, Frøya og Hitra ressurssenter, samarbeidsavtale med Trøndersk kystkompetanse om regionalt utviklingsarbeid. Revidert budsjett 2010: 20,332 mill. kr. (19,860) Regnskap 2010: 19,716 mill. kr. (20,815) Bemanning: 33,2 årsverk (34,7) Møter i skolemiljøutvalget: 8 Møter i skoleutvalget: 4 Rektor: Bjørnar Johansen Skolens visjon: Vi vil være kreative og framtidsrettet med sterk forankring i kystkultur. Hos oss skal det være plass for alle. Vi gir unge og voksne trivelige og meningsfulle hverdager med læring og kunnskap i sentrum. Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 45

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 46

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 47

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Læringsutbytte Læringsutbytte Mobbing Mobbing Økonomisk driftsresultat Økonomisk driftsresultat Ledelse og ledelsesstruktur Ledelse og ledelsesstruktur Ressursenteret Ressursenteret Elevmedvirkning 48

6.5 GAULDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Støren, kommunesenteret i Midtre Gauldal kommune, 50 km fra Trondheim. Etablert: 1934 Bygningsarealer: m 2 Skolen flyttet inn i Gauldal skole- og kultursenter (GSK) høsten 2010. Samlet bygningsmasse er 10 350 m 2 og Gauldal videregående disponerer ca 5 500 m 2 (8.852 i de gamle lokalene fordelt på 2 steder) Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja Funksjoner: Gauldal vgs har landsdekkende tilbud for børsemakerutdanning samt fagskole for kart- og oppmålingsfag. Skolen er samlokalisert med Støren ungdomsskole, Midtre Gauldal kulturskole, Voksenopplæringa i Midtre Gauldal, Støren kulturhus, Midtre Gauldal folkebibliotek.revidert budsjett 2010: 37,855 mill. kr. (37,024) Regnskap 2010: 36,797 mill. kr. (37,504) Bemanning: 53,2 årsverk (57,5) Møter i skolemiljøutvalget: 2 Møter i skoleutvalget: 4 Rektor: Hallvard Kjelås Skolens visjon: Trivsel læring kunnskap Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 49

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 50

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 51

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Kollegialt fellesskap Læringstrykk Mobbing o Tydelig klasseledelse Læringstrykk o Vurdering for læring Ledelse o Planlegging. 52

6.6 HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Saupstad, ca 10 km sydvest for Trondheim. Bygd og etablert: 1977 Bygningsarealer: 11.436 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja, men foreldet Funksjoner: Kombinert vg skole. Landslinje for hopp og kombinert Revidert budsjett 2010: 78,709 mill. kr. (83,218) Regnskap 2010: 78,166 mill. kr. (81,985) Bemanning: 109,3 årsverk (132,7) Møter i skole- og skolemiljø-utvalg (sammenslåtte møter): 4 Rektor: Ivar M. Husby Skolens visjon: Heimdal videregående skole skal gjennom et høyt faglig nivå og et trygt og trivelig miljø gi alle elever et best mulig grunnlag for videre utvikling.: Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 53

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 54

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 55

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Lærersamarbeid og pedagogisk forbedringsarbeid Lærersamarbeid og pedagogisk forbedringsarbeid Klassemiljø og læringsmiljø Klassemiljø og læringsmiljø Pedagogisk bruk av IKT Pedagogisk bruk av IKT Elevmotivasjon og elevmedvirkning Elevmotivasjon og elevmedvirkning Vurdering og veiledning Vurdering for Læring Medarbeidersamtalen Innsats mot frafall Innsats mot frafall Tydelig ledelse Tydelig ledelse 56

6.7 HEMNE VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Kyrksæterøra, sentrum i Hemne kommune, 105 km vest for Trondheim Etablert: 1976 Bygningsarealer: 3.000 m2 + 300 m2 i Sagatun Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja Funksjoner: Hemne ressurssenter Revidert budsjett 2010: 24,580 mill. kr. (24,233) Regnskap 2010: 22,866 mill. kr. (23,08) Bemanning: 39 årsverk (40,7) Møter i skolemiljøutvalget: 3 Møter i skoleutvalget: 4 Rektor: Ole Ledahl Skolens visjon: Læring, Individet i sentrum, Mestring (LIM) Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 57

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 58

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 59

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Klasseledelse Godt fellesskap god læring med Elevmedvirkning hovedmål å skape en mer kollektivt orientert Vurdering skole Fagligpedagogisk utviklingsarbeid Vurdering og veiledning: Felles praksis for god vurdering og kvalitetsutvikling av underveisvurdering. 60

6.8 HITRA VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Fillan, sentrum i Hitra kommune, 139 km vest for Trondheim Etablert: 1977 Bygningsarealer: 3 004 m 2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Nei Funksjoner: En kombinert skole med felles ressurssenter med Frøya vgs. Revidert budsjett 2010: 18,944 mill. kr. (18,240) Regnskap 2010: 18,711 mill. kr. (18,162) Bemanning: 27,6 årsverk (30,0) Møter i skolemiljøutvalget: Gjennomføres i skolens elevråd Møter i skoleutvalget: 4 Rektor: Per Ivar Christensen Skolens visjon: Her vil vi være Her vil vi trives Her vil vi lære Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 61

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 62

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 63

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: De administrative rutinene Drøfting av god nok opplæring. Drøfting av god nok opplæring Mobbing. Flere alternative læringsarenaer Frafall fra VGO. Mobbing Forbedre delingskulturen. Frafall fra videregående opplæring 64

6.9 MALVIK VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Vikhamar i Malvik kommune, 15 km øst for Trondheim Etablert: Åpnet 1984, siste tilbygg 2007 Bygningsarealer: 7 317 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja, 2011 Funksjoner: Utdanningstilbudet er forholdsvis bredt. Skolen har folkebibliotek. Revidert budsjett 2010: 44,197 mill. kr. ( 44,109) Regnskap 2010: 45,412 mill. kr. (44,218) Bemanning: 67,8 årsverk (68,7) Møter i skolemiljøutvalget: 2 Møter i skoleutvalget: 3 Rektor: Frank Klinkby Skolens visjon: Malvik videregående skole skal være en trivelig og levende kvalitetsskole som gir rom for mangfold og personlig utvikling. Skolen vil vektlegge internasjonale perspektiver og gi innhold til begrep som toleranse og solidaritet. Malvik videregående skole vil være aktivt med i lokalsamfunnet gjennom nær kontakt med det lokale miljø og næringsliv. Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 65

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 66

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 67

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Varsel ved fare for nedsatte karakterer Varsel ved fare for nedsatte karakterer Medarbeider-/utviklingssamtale Medarbeider-/utviklingssamtale Elevmedvirkning Elevmedvirkning 68

6.10 MELDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Løkken i Meldal kommune, 68 km sørvest for Trondheim Etablert: Meldal yrkesskole 1946, nye bygg 1965 Bygningsarealer: 9 261 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja, 1998. Miljøfyrtårn-godkjent 2002 Funksjoner: Skolen har et bredt spekter av yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Revidert budsjett 2010: 40,022 mill. kr. (41,481) Regnskap 2010: 40,874 mill. kr. (42,666) Bemanning 2010-11: 68,2 årsverk (70,9) Møter i skolemiljøutvalget: 1 Møter i skoleutvalget: 2 Rektor: Øyvind Togstad Skolens visjon: I forkant av utviklingen, godt samarbeid, tilpasset opplæring, nok lærlingplasser, tidsmessig utstyr og lokaler Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 69

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 70

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 71

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Psykososialt læringsmiljø Tydelighet Fysisk læringsmiljø Ærlighet Generelle holdninger Positivt holdningsmiljø 72

6.11 MELHUS VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Nær Melhus sentrum, 21 km sør for Trondheim Etablert: 1984 Bygningsarealer: 8 295 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja Funksjoner: Skolen har et bredt utdanningstilbud.som er godt tilpasset elevtall og næringsstruktur i regionen Revidert budsjett 2010: 55,441 mill. kr. (54,444) Regnskap 2010: 57,813 mill. kr. (53,907) Bemanning 2010-11: 87,7 årsverk (86,2) Møter i skolemiljøutvalget: 4 Møter i skoleutvalget: 2 Rektor: Helge Bjørn Bæverfjord / Astrid Gynnild Skolens visjon: Kunnskap, engasjement, trivsel Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 73

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 74

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 75

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Tverrfaglig samarbeid Tydelig klasseromsledelse Arbeids- og læringsmiljø m: IA-avtalen, Motivasjon/mestring elevenes deltakelse og ansvar, plikter og rettigheter, integrering av fremmedspråklige, Tett oppfølging og godt hjem- /skolesamarbeid trivsel/fellesskap/fysisk fostring, Helsefremmende tiltak Kompetanseutvikling 76

6.12 OPPDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: i utkanten av Oppdal sentrum, 124 km sør for Trondheim Etablert: 1976 Bygningsarealer: 4 786 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja Funksjoner: Landslinje for alpin og telemark Revidert budsjett 2010: 33,677 mill. kr. (33,039) Regnskap 2010: 33,957 mill. kr. (33,122) Bemanning 2010-11: 55,7 årsverk (56,9) Møter i skolemiljøutvalget: 0 Møter i skoleutvalget: 0 Rektor: Kirsti Johanne Welander Skolens visjon: Kunnskap, Mestring, Trivsel Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 77

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 78

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 79

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Elevers behov for ekstra hjelp og støtte Elevenes læringsmiljø Skolens mål- og plandokument Elevdemokrati Arbeidsmiljø «Oss i mellom» Klasseledelse 80

6.13 ORKDAL VIDAREGÅANDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Syd for Orkanger sentrum, 42 km øst for Trondheim Etablert: 1923, tidligere kjent som Orkdal Landsgymnas Bygningsarealer: 6 419 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Nei Funksjoner: Skolen er kombinert med vekt på studiespesialisering. Revidert budsjett 2010: 43,010 mill. kr. (40,506) Regnskap 2010: 46,415 mill. kr. (44,785) Bemanning 2010-11: 71,5 årsverk (72,0) Møter i skolemiljøutvalget: 1 Møter i skoleutvalget: 4 Rektor: Kristoffer Uppheim Skolens visjon: Gå god inn, gå betre ut! Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 81

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 82

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 83

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Mobbing Fokus på mobbing Økonmistyring Redusere akkumulert underskudd Elevmedvirkning Tilpassa opplæring Tilpassa opplæring Elevmedvirkning Gjennomføre bygging og renovering Gjennomføre/videreføre SINTE-prosjektet 84

6.14 RISSA VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Sentralt i Rissa kommune, 37 km nørdvest for Trondheim Etablert: 1977. Verksted 1984 Bygningsarealer: 4 148 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja, med forbehold Funksjoner: Kombinert distriktsskole Revidert budsjett: 2010: 21,421 mill. kr. (19,952) Regnskap 2010: 21,588 mill. kr. (21,556) Bemanning 2010-11: 36,1 årsverk (36,8) Møter i skolemiljøutvalget: 3 Møter i skoleutvalget (felles for Åfjord, Fosen og Rissa vgs): 4 Rektor: Randi Nordgaard Hermstad Skolens visjon: Et godt sted å lære preget av: Arbeidsglede Likeverd i mangfold Gjensidig respekt og omsorg Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 85

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 86

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 87

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Mobbing Mobbing Økonomistyring Økonomistyring Digital kompetanse Struktur i ledelsen Digital kompetanse 88

6.15 RØROS VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Nær Røros sentrum, 158 km sørøst for Trondheim Etablert: Yrkesskole 1949, Gymnas 1965, Røros vgs 1981 Bygningsarealer: 7 212 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja Funksjoner: Kombinert vgs med 8 programområder. To ressursenter: Røros Ressurs og Aajege (samisk språk og kompetansesenter. Revidert budsjett 2010: 31,328 mill. kr. (31,259) Regnskap 2010: 31,819 mill. kr. (32,504) Bemanning 2010-11: 64,6 årsverk (68,5) Møter i skolemiljøutvalget: 0 Møter i skoleutvalget: 0 Rektor: Tor Indset Skolens verdigrunnlag: Vår hverdag skal preges av LIVSGLEDE (trivsel, humor, overskudd), ÅPENHET (trygghet, god kommunikasjon, ærlighet), RESPEKT og FØLELSE AV VERDIGHET (Å se den enkelte å bli sett, respekt både oppover og nedover i organisasjonen, toleranse aksept for den enkeltes sterke og svake sider) Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 89

Læringsmiljøet Kilde: Elevundersøkelsen Læringsresultater Kilde: Extens 90

Kilde: Extens Gjennomføring Kilde: Extens 91

Kilde: Gjennomføringsbarometeret, Skoleporten Hovedtema i skolens forbedringsplan Forbedringsplanen for 2010: Forbedringsplanen for 2011: Vurdering og veiledning Skole- og elev-demokrati / Elevmedvirkning Elevmedvirkning Juks Mobbing Konsekvens Tydelig ledelse. Økt digital kompetanse for elever og lærere Ansatte og elever på rett plass til rett tid og Trivsel med rett utstyr Mobbing Økt digital kompetanse for elever og lærere Trivsel 92

6.16 SELBU VIDEREGÅENDE SKOLE Skolefakta (forrige års tall i parentés) Beliggenhet: Bell -området i Selbu kommune, 67 km øst forttrondheim Etablert: 1990, samlokalisert, rehabilitert og nybygg i 2009-2010 Bygningsarealer: 2.659 m2 Godkjent ihh. til miljørettet helsevern: Ja, 2011, også godkjent som Miljøfyrtårn Funksjoner: Kombinert skole med ressurssenter/studiesenter med fagopplæring og fjernundervisning for voksne. Revidert budsjett 2010: 18,586 mill. kr. (17,872) Regnskap 2010: 18,146 mill. kr. (18,184) Bemanning 2010-11: 27,3 årsverk (28,2) Møter i skolemiljøutvalget: 2 Møter i skoleutvalget: 2 Rektor: Arnstein Trøite Skolens visjon: Selbu videregående skole brei og god Kilde: Vedlegg Strategiplan 2011-14 93