Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1



Like dokumenter
Egenledelse Tiltak U2 uke

Egenledelse Tiltak S2 uke

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Videokonferanse

Program undervisning gruppe vår samling

Program undervisning L

Program undervisning N

Program undervisning K 2

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

PIH Gruppe O

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Program samarbeidsdager V3

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

HelART i Ulåsen barnehage

Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Hva er å kommunisere?

Siste år i barnehagen

Tidlige opplæringsprogrammer

Nedsatt kognitiv funksjon

Sosial ferdighetstrening basert på ART

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

HelART i Ulåsen barnehage

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

FORORD. Karin Hagetrø

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN

AD/HD HVA ER DET? ADHD

Sosial kompetanse og deltagelse

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Gullungene familiebarnehage

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Lek, foreldremøte i Tryggheim barnehage Temaene: Hva er lek? Lekens utvikling Lekens betydning

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

De yngste barna i barnehagen

Proaktive strategier hva er dét, og

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Velocardiofacialt syndrom

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Virksomhetsplan for Varden SFO

Sosial kompetanse progresjonsplan

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Årsplan Hvittingfoss barnehage

HelART i Varden barnehage

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Gode barnehager for alle barn?

ÅRSPLAN. Akasia Skjold Menighetsbarnehage 2015/2016

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag?

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

Kropp, bevegelse og helse

FORSLAG. Plan for spesialpedagogisk hjelp etter Barnehageloven

TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Å rsplan for Hol barnehage

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Beskrivelse av avdelingen

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

for de e jo de same ungene

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

ÅRSPLAN FOR KREKLING

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

Transkript:

Egenledelse Tiltak 1

Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter 2

Miljømessig tilrettelegging Planlegge og organisere omgivelsene best mulig - Tydeliggjøre og forenkle utfordringer - Enighet i miljøet rundt barnet om større likhet og konsistens i reaksjoner - Skjerming (bl.a. redusere støy og forstyrrelser) - Plassering - Strukturering/ dagsrytme etc. - Gi barnet lengre tid for å få ting ferdig - Eliminere behovet for å gjøre enkelte ting - Alle typer hjelpemidler (dagtavler, tidsplanlegger etc.) 3

Tilpasset hjelp Stillasprinsippet Hva slags hjelp er mest hensiktsmessig for barnet: Voksenstøtte? Symboler og rekvisitter? Skjerming? Lenger tid? Mye hjelp i begynnelsen av en ny aktivitet slik at det er sikkert at barnet mestrer aktiviteten avtrappe hjelpen gradvis Godta forslag barnet kommer med diskuter med barnet om løsningen er god Det er ikke enkelt å treffe den riktige mengden eller typen hjelp hver gang. Dette er ikke så vesentlig; det er den voksnes bevissthet, holdning og tilpassede hjelp over tid som er avgjørende. 4

Det voksne stillaset Gir bevisst tilpasset hjelp Har klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørger for vekselspill i samværet sosial samhandling Gir støtte til positiv atferd, ikke negativ Legger til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer 5

Sosial samhandling Det sosiale aspektet er sentralt i egenledelsestenkningen Ved utarbeiding av tiltak bør dette være utgangspunktet For å mestre sosial deltagelse og kommunikasjon med andre må man være i situasjoner der det er motiverende i seg selv å kommunisere og å bruke sosiale ferdigheter 6

Gode aktiviteter Barnet lærer og utvikler seg best når aktivitetene: er utviklingsmessig tilpassede er lystbetont og motiverende i seg selv gir passe utfordringer fører til en opplevelse av mestring fremmer sosial tilhørighet 7

Egenledelsesfunksjonene beskrivelse og tiltak 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering 7. Selvmonitorering - Oppmerksomhet/konsentrasjon 8

Tiltak oppmerksomhet og konsentrasjon - en global funksjon som gjelder hele hjernen Vi vil at barnet skal være oppmerksomt og kunne konsentrere seg over tid selv ved forstyrrelser kunne ha felles oppmerksomhet Da må vi: Ha god tid Ev. skjerme barnet mot forstyrrelser Fange barnets oppmerksomhet Lede oppmerksomheten mot voksne/ andre barn/ ting Hjelpe barnet å kunne skifte oppmerksomhet Bruke grafiske symboler eller liknende som hjelp til å holde oppmerksomheten 9

1. Planlegging/problemløsing - tiltak Legge til rette for at barnet er aktivt selv Gi barnet problemløsende oppgaver f.eks. bygge noe, finne ut hvordan ting virker, puslespill Trekke barnet med i planlegging og gjennomføring i hverdagen, for eksempel Hva trenger vi til å dekke bordet Hva trenger vi på tur Bruke rollelek Tenke høyt verbalisere det som skjer Den voksne demonstrerer ulike måter å gjennomføre utfordringer på 10

2. Organisering tiltak Generell tilrettelegging Skape struktur og oversikt i hverdagen Bruke dagtavle Symboler/foto som organiseringshjelp Ha klare grenser/fast holdning Gi hjelp til å holde konsentrasjon / oppmerksomhet bl.a. miljøtilrettelegging Spesifikk trening Trene på matching og sortering på ulike måter, bl.a. finne likheter og ulikheter Trene på rekkefølge i handlinger 11

3. Arbeidshukommelse tiltak Bruke tydelig tale/korte beskjeder Ha rutiner og god struktur som holdepunkter Gi hjelp til å holde oppmerksomhet/ konsentrasjon i form av bilder/symboler og tilrettelegging av miljø Øve på å huske f.eks. beskjeder hyppig repetisjon med korte pauser Trene på kjedede handlinger F.eks. på/avkledning Trene på ulike leker/spill som fremmer hukommelse F.eks. Memory, Kims lek, gjemsel, puslespill Lære å bruke hjelpemidler som sanger/rim/regler, bilder/symboler 12

4. Igangsetting tiltak Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets initiativ ( drive ) Gi tydelig og ev. gjentatt starthjelp Hermeleker Spesifikk trening Øve på å ta initiativ i lek og oppgaver i små lekegrupper Trene på å bruke starthjelp selv 13

5. Fleksibilitet tiltak Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger, avtalte signaler Ha en fast holdning og gjennomfør endringer som avtalt Benytte dagtavle og gjennomføre bevisste endringer på denne Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill 14

6. Selvregulering tiltak Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Ha klare grenser og en fast holdning Være god modell f.eks. tenke høyt i situasjoner som krever at den voksne skal regulere atferden sin Legge til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Bruke forsterkere (ytre belønning) hvis det er hensiktsmessig fjernes når det er mulig Bruke avtalte påminningssignaler Øve sosial samhandling i liten gruppe Vente på tur Låne av hverandre Dele med andre Forhandle Trene impulshemming i hverdagssituasjoner og gjennom ulike leker Bjørn og Drage Gjøre-ting-svært-langsomt Lek bak ryggen 15

7. Selvmonitorering tiltak Trekke barnet maksimalt med ift å beskrive, forstå og evaluere egen atferd Lede oppmerksomheten over på andres signaler og effekten egen atferd har på andre Barnehageopplegg som f.eks. Du og jeg og vi to Observasjons- og hermetrening Rollelek Dukketeater/ hånddukker 16

Rollelek gir barn gode muligheter for utvikling av egenledelse Mange muligheter til sosial samhandling Leken er motiverende i seg selv Stimulerer språk og kommunikasjon Fremhever abstrakt tenkning - forenkler atskillelse mellom tanke, handlinger og objekter 17