kommunehelsetjenesten:



Like dokumenter
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Forhåndssamtaler i sykehjem

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?

Pårørendes rolle i sykehjem

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

mot voksne, barn og unge

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Tvang og dialog etiske utfordringer i psykiske helsetjenester

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO

Forhåndssamtaler. et verktøy i møte med alvorlig kronisk syke. Omsorg ved livets slutt, Bergen,

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Forhåndssamtaler i sykehjem

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Når skal man avslutte eller la være å igangsette livsforlengende behandling? - Nasjonal veileder for slike beslutninger

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Etikk og juss Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

En pasient to verdener

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING

Forberedende samtale med geriatriske pasienter

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Midler til innovativ utdanning

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Likhet i helsetjenesten

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Høgskolen i Ålesund Rapport 2014/02

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Etiske aspekter ved bruk av velferdsteknologi

Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt

Nasjonal etikk-konferanse

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Palliation i en international kontekst

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

smertekartlegging blant

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Den gode døden i sykehjem

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

NSF fylkesmøte

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

ÅRSRAPPORT 2013 OG Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Plan for Lindring Advance care plan

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

ÅRSRAPPORT Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Lokalt akuttmedisinsk team

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Norsk Sykepleierforbund

Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelse- tjenesten (SEEK) Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og Grimstad kommune

Hvordan forebygge fall blant eldre?

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Transkript:

Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors Sykehjem georg.bollig@brks.no

Når r er det en etisk utfordring eller et etisk dilemma? Når det er knyttet en følelse av ubehag eller en følelse av at verdier er truet til situasjonen. (Slettebø 2004) Når en må velge å gjøre det minst onde av to onder. (Rognsaa 2006) Når det er tvil, usikkerhet eller uenighet om hva som er riktig eller galt, godt eller ondt. (Pedersen 2006)

Dagens emner: Hva finnes i litteraturen? Foreløpige resultater fra intervju av ledere og ressurspersoner i kommunehelsetjenesten Erfaringer fra Bergen Røde R Kors Sykehjem

Metoder for å håndtere etiske utfordringer i kommunehelsetjenesten Diskusjoner på arbeidsplassen Diskusjonsgrupper Rollespill Etikk rådgiver / etikk team Etikk komite Etikk kafe Store åpne etikk møter

Ethical issues in a community healthcare service Key ethical issues: autonomy, privacy, confidentiality and consent 1. Respect for autonomy 64% 2. Free and informed consent 64% 3. Confidentiality and privacy 60% 4. Ethical issues in home care 60% 5. Ethical issues in work relationship 53% 6. Resource allocation 48% 7. Ethical issues in patients with mental health problems 47% 8. Elder abuse 46% 9. Ethical issues in end of life care 46% 10. Quality of life 45% 11. Organisational ethics 42% Racine E, Hayes K. The need for a clinical ethics service and its goals in a community healthcare service centre: a survey. J Med ethics 2006, 32: 564-566

Etiske utfordringer/problemer: Plassering av mennesker Fordeling av ressurser Hvordan opprettholde autonomi? Informert samtykke Privatliv Dilemmas rundt livets slutt Olson E. A Center on Ethics in Long-term Care. The Gerontologist 1993; 33:269-274.

NJ SEED The need for ethics committees in long-term care is evident. Ethical dilemmas (presence in % of n=93 facilities) Assessing the residents decision-making capacity 79% Do not resuscitate decisions 78% Do not hospitalise decisions 77% Tube feeding issues 74% Implementing advance directives 70% Ascertaining resident health care preferences 68% Identifying surrogate decision-makers 59% Withholding/withdrawing life sustaining treatments 48% Weston CM et al. The NJ SEED Project: Evaluation of an innovative initiative for ethics training in nursing homes. J Am Med Dir Assoc 2005; 6:68-75.

Etiske utfordringer - Resultater literatursøk fra Norge Prioritering Autonomi og verdighet Tvang Beslutninger ved livets slutt og lindrende behandling Organisasjon / samarbeid Kommunikasjon

Etiske problemer for eldre mennesker: Behandling og omsorg ved livets slutt Avgjørelser for en selv og andre Kommunikasjon / diskusjon med pårørendep rende Helsetjenestens kvalitet Schaffer MA. Ethical problems in end-of-life decisions for elderly Norwegians. Nurs Ethics; 2007: 242

Erfaringer fra Bergen Røde R Kors Sykehjem Forberedende samtaler med pasient og pårørende Etiske retningslinjer Husebø SB. Omsorg 2006;4:39-46 Etikk komite

Etikk råd Bergen Røde R Kors Sykehjem Rådets medlemmer: Den som har meldt utfordringen Pasient (om mulig) og / eller pårørende p rende / stedfortreder Moderator / leder Sjefsykepleier / oversykepleier Sykepleier / Hjelpepleier Andre yrkesgrupper (Ergo( Ergo- / Fysioterapeut, etc.) Lege(r) Prest Representant fra våre v frivillige

Sammenfatning: Store etiske dilemmaer Sykehusinnleggelse ja/nei Behandling eller ikke (antibiotioka, etc.) Avslutning av livsforlengende behandling Etiske hverdagsutfordringer Autonomi og informert samtykke tvang Pas. nekter pleie, etc. Utagerende / frastøtende atferd

Konklusjon: Mange etiske dilemmaer i kommunehelsetjenesten En del prosjekter er i startfasen Stor behov for systematisk etikkarbeid kommunehelsetjenesten Behov for mer forskning, implementering og evaluering av systematisk etikkarbeid Hittil lite utprøvd i Norge

Ethics cost, whether you have them or not Harvey J. BMJ 2001