Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge
Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et restaurerings- og skjøtselspotensial med tanke på ulike verdier Foto: B. Bele
Kulturlandskap Alt landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet Jordbrukets landskap formet av tradisjonell drift gjennom århundrer og årtusener Foto: Hovd/Rosef Foto: Hovd/Rosef
Kulturlandskapet er formet gjennom et samspill mellom kultur og natur i flere tusen år Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning
Det tradisjonelle kulturlandskapet Etter A.Moen 1998: Endringer i vårt varierte kulturlandskap
Etter 1950 Effektivisering og endret drift Økt produksjon Ensretting og utarming av landskapet Etter A.Moen 1998: Endringer i vårt varierte kulturlandskap
Menneskelig påvirkning Lokale driftsformer Hogst /rydding, brenning, slått, beite, pløying, gjødsling, lauving, rising Kontinuitet i drift Endring av lysforholdene Endring av næringsforholdene Foto: B. Bele
Kontinuitet = sammenhengende drift Samme type påvirkning gjennom lang tid uten lengre avbrekk
Kulturspor på trær Merker på trær etter menneskelig aktivitet Vitner om ekstensive driftsformer i skogen Kulturminner man bør ta hensyn til ved forvaltning og tiltak i skog Foto: B. Bele Den uberørte skogen er ikke så uberørt (Bele & Norderhaug 2004. Bele, Norderhaug & Rosef 2006)
Skogsbeiter ble brent for å øke grasproduksjonen Foto: B. Bele
Gjengroing den største utfordringen Opphopning av dødt plantemateriale Bedre nitrogentilgang Foto: L. Rosef
Næringselskende planter blir dominerende Firkantperikum Hundegras Skogstorkenebb Geitrams Foto: H. Hovd Foto: Hovd/Rosef
Fører til: Mindre sol-innstråling Høyere fuktighet Ingen spiringsmuligheter Foto: Hovd/Rosef
Lyskrevende arter forsvinner Foto: B. Bele Foto: B. Bele Foto: B. Bele Foto: B. Bele Marinøkkel Vil-lin Blåfjær Kattefot
Arter med kort livssyklus forsvinner Søte-arter Småengkall Øyentrøst Foto: B. Bele Foto: Bele/Rosef
Busker og trær invaderer Foto: B. Bele Foto: L. Rosef
Skogen lukker seg Foto: Bele/Rosef Foto: B. Bele
Uerstattelige verdier går tapt Biologisk mangfold Bærekraftige økosystemer Foto: Hovd/Rosef Kulturminner Estetiske verdier Opplevelsesverdier Identitet Foto: Bele/Rosef Historisk forankring Foto: Bele/Rosef
Landskapsendringer, Rinnleiret naturreservat, N-Trøndelag (Kilder: Bele et al. 2005, Bele et al. 2006)
Endringer i fuglefaunaen, Rinnleiret i samme perioden (Kilder: Bele et al. 2005, Bele et al. 2006)
Lokalproduserte varer og tjenester De biologiske, kulturelle, estetiske og sosiale verdiene i kulturlandskapet er en viktig ressurs for det norske landbruket De lokale utformingene og særtrekkene ved kulturlandskapet kan vektlegges og utnyttes i markedsføringen av produkter og tjenester Forutsetningen er at disse ressursene brukes på en måte som bevarer verdiene og ikke forbruker dem
Behov for planlegging og prioritering ved igangsetting av tiltak i kulturlandskapet Foto: B. Bele
Hva ønsker man å oppnå ved restaurering og skjøtsel? Foto: Bele/Rosef? Foto: Hovd/Rosef Foto: Hovd/Rosef Foto: Bele/Rosef
Spørsmål i planleggingsfasen Hva ønsker man å oppnå med tiltaket? Hva må gjøres for å komme fram til ønsket tilstand? Er ønskede arter tilstede/ eller har de vært der? Har man tilgjengelige midler (menneskelig kraft, riktig utstyr, dyr..) Hvor langsiktig er tiltaket?
Kunnskap om tradisjonell drift nødvendig Hvilke lokale driftsformer skapte kulturmarkene? Hvordan så området ut? Hvordan tilrettelegge dagens drift? Foto: utlånt fra Lønset
Tilpasse tiltakene etter målsetningen Foto: Bele/Rosef
Holde landskapet åpent?
Ivareta spesielle verdier? Foto: B. Bele
Restaureringen skal bidra til å: Ivareta de lokale verdiene Eks. Skape egna forhold for konkurransesvake og lyskrevende arter Eks. Synliggjøre kulturminner i deres rette element Foto: B. Bele Foto: Hovd/Rosef
Hva skjer ved rydding? Rotmassen dør og frigjør næring Foto: B. Bele Viktig å dempe denne gjødsel-effekten ved uttak av biomasse hvert år
Utvidelse av naturlige glenner Ønskede arter? Foto: Bele/Rosef
Kvisthauger må fjernes Foto: Bele/Rosef Foto: B. Bele Ellers får man oppslag av høgvokste urter
For å sikre vellykket resultat Planlegg tiltak i områder med intakte kulturmarker, hvor artsinnholdet ennå finnes Se større områder i sammenheng for å sikre spredningsmuligheter mellom ulike områder
Prioritering og framdrift Delområder! Tiltak i etapper med oppfølgende skjøtsel!!! For rask gjenåpning gir stort oppslag av høge urter Foto: Bele/Rosef
Vi må prioritere restaurering og skjøtsel av ulike biotoper Foto: Hovd/Rosef
Hagemark Inngjerdet beitemark med tre- og eller busksjikt Ofte lang beiteperiode og høyt beitetrykk Trærne ble ofte utnyttet til fôr og ved Foto: Bele/ Rosef
Lauveng Slåttemark med spredte løvtrær Oppstod ved uttynning av (edel)løvskog Høsting både av feltsjikt og tresjikt Foto: B. Bele
Styva og lauva trær Forming av høstingstrær Fôrhøsting av ca. 5 år gamle kvister med lauv (aug./sept.) Viktige leveområder for småkryp, insekter, sopp, lav Foto: B. Bele
Beiteskog Gjelder alle slags typer skog 6000 år lang historie Lavt feltsjikt med enkelte kratt av einer, nyperose Parklignende struktur Beitetrykket varierte Foto: B. Bele
Edelløvskogsområder Kulturpåvirket i større eller mindre grad Beite, fôrprodukjson (lauving, rising, skaving, slått, bast- og barkproduksjon) Rik flora og fauna Foto: B. Bele
Kantsoner Ble ofte utnyttet til beite, slått, ved Kan inneholde mange arter Viktig spredningsveg for planter og dyr Kan forhindre erosjon og utvasking til vassdrag Foto: Hovd/Rosef
Vegkanter Ble ofte slått eller beitet Vegvesenet slår de fleste vegkanter Ofte en artsrik flora Retrettplass for engarter Foto: Hovd/Rosef
Skogsbryn Viktige overgangssoner mellom grasmark/ åker og skog Bestod gjerne av ulike sjikt (grasmark, busker, trær) Ble ofte beita/slått Foto: B. Bele
Åkerholmer Areal uegnet til oppdyrking Blir liggende som små øyer i åkerlandskapet Ofte med trær og busker Foto: Bele/Rosef Kan være rester etter gamle slått- og beitemarker
Enkelttrær og alleer Store gamle trær er viktige biotoper for lav, sopp, moser, fugler, flaggermus og insekter Foto: Hovd
Prioritere gjenåpning og skjøtsel av små restarealer? Restarealer av slåttemark, kanter, åkerholmer mm. kan være svært artsrike Disse kan fungere som kilde for nyetablering av kulturmarksarter når landskapet gjenåpnes
Er enkle og universelle løsninger gode nok? Storstilt rydding/hogst løser ikke gjengroingsproblemet i kulturlandskapet Gjenåpningstiltak er krevende med tanke på oppfølging Enkle løsninger som ikke er lokaltilpassa visker ut den store variasjonen
Er det tilstrekkelig å ivareta kulissene i landskapet? Innholdet i landskapet mht biologisk mangfold og andre verdier (for eksempel kulturminner, bærekraftige økosystem) vil da forsvinne Kulturlandskapsverdiene i det enkelte området må legge premissene for de tiltakene som settes inn
Oppsummering- viktig å prioritere: De områdene som fortsatt har et potensial med tanke på biologiske kvaliteter og andre verdier Mangfoldet av ulike typer av kulturmark Områder som opprettholder et nettverk av spredningskorridorer i landskapet Foto: L. Rosef
Prioriteringene må gjøres med basis i kunnskap om: Økosystemene Verdiene Effektene av tiltakene