Et inspirasjonshefte om kompetanseutvikling for forebygging av ulykker og personskader

Et inspirasjonshefte om kompetanseutvikling for forebygging av ulykker og personskader Basert på erfaringer fra prosjektet: Troms fylke trygt og tilgjengelig Når skaden er skjedd er gode råd sent ute (Kinesisk ordspråk)

INNLEDNING... 1 1 PROSJEKTET BLIR TIL... 2 1.1 INTENSJONSVEDTAK I TROMS FYLKESTING 2007... 2 1.2 PROSJEKTBESKRIVELSE FRA NORSAFETY I 2008... 2 1.3 TROMS FYLKE TRYGT OG TILGJENGELIG IVERKSATT I 2009... 2 2 ORGANISERING OG ANDRE RAMMEVILKÅR... 3 2.1 FORANKRING, FORANKRING OG ATTER FORANKRING!... 3 2.2 FYLKESKOMMUNEN INITIATIVTAKER OG PARTNERSKAPSSKAPER... 3 2.3 FYLKESMANNEN, REGIONHELSEFORETAKET OG HELSEDIREKTORATET... 4 2.4 REGIONRÅD EGNET SAMARBEIDSFORUM PÅ MELLOMNIVÅ... 4 2.5 KOMMUNENE MED NØKKELROLLE I FOLKEHELSEARBEIDET... 5 2.6 NORSAFETY ET NORDNORSK KOMPETANSESENTER FRA 2012?... 5 2.7 VIRKEMIDLER FOR IMPLEMENTERING I HELE FYLKET... 6 2.8 KOSTNADER OG FINANSIERING... 6 3 KOMPETANSEPROGRAMMET... 7 4 OPPFØLGING OG VIDEREFØRING... 8 4.1 REGIONALE KOMPETANSE-/SAMHANDLINGSNETTVERK... 8 4.2 SPREDNINGSKONFERANSE FOR HELE LANDSDELEN... 8 4.3 VIDEREFØRING AV PROSJEKTET TIL NORDLAND OG FINNMARK... 9 4.4 NETTBASERT KOMPETANSEPROGRAM TRYGG OG TIGJENGELIG KOMMUNE... 9 5 VÅRE BESTE RÅD OG ANBEFALINGER... 10 5.1 FORANKRING OG PARTNERSKAP... 10 5.2 FORDOMMER OG KUNNSKAPSMANGEL... 10 5.3 GRUPPEDYNAMIKK OG STORDRIFTSFORDELER... 11 5.4 SAMARBEIDSKULTUR OG BRUK AV OPPGÅTTE STIER... 12 5.5 DYKTIGE PROSESSLEDERE, ILDSJELER OG ANDRE NØKKELPERSONER... 12 5.6 BRUKERRÅD OG FRIVILLIGHETSSENTRALER... 13 5.7 RESULTATKRAV OG KONKRETE TILTAK... 13 5.8 KONSISTENTE KOMPETANSENETTVERK PÅ REGIONRÅDSNIVÅ... 14 6 VERKTØYKASSA... 15

Innledning Det kan iblant virke som at mange oppfatter ulykker som noe skjebnebestemt, uten mulighet for påvirkning og forebygging. Ulykker blir nok også altfor ofte betraktet som noe selvforskyldt med forklaringen og merkelappen - den menneskelige faktor. Det går ikke en uke uten at vi hører om mennesker som er forulykket i trafikken, i vann, brann eller på annen måte. Ofte dreier det seg også om unge mennesker med mange leveår igjen hvis ikke ulykken hadde rammet. Ulykker er de enkelthendelser som tar flest liv blant personer under 45 år. Og mange som overlever alvorlige ulykker får varige skader og nedsatt funksjonsevne. Mye er gjort, men enda mye mer kan gjøres for å styrke det skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid. Ikke minst i forhold til grupper som er mer utsatt enn andre, som ungdom og eldre. Skadestatistikken er positiv på de fleste områder og i forhold til de fleste aldersgrupper hvis man betrakter den over et lengre tidsrom. Bedre arbeidsmiljø, bedre veier, bedre materialer, sikrere konstruksjoner, ny lovgivning, sikkerhetsopplæring og endrede holdninger har over de siste 40-50 år ført til en betydelig reduksjon av alvorlige ulykker. Like fullt dør det hvert år i Norge rundt 1800 personer og rundt en halv million må til medisinsk behandling som følge av ulykker. Bak disse tallene skjuler det seg selvsagt store menneskelige lidelser og store omkostninger for samfunnet. Norge fikk for første gang i 2009 en nasjonal tverrdepartemental strategiplan med siktemål å redusere omfanget av ulykkesskader. Troms fylkeskommune kan kanskje sies å ha vært tidlig ute når fylkestinget allerede i 2007 vedtok en ambisjon om å bli et Trygt lokalsamfunn noe som i 2009 førte til iverksetting av prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig, med fylkets 25 kommuner, fylkesmannen og regionhelseforetaket som viktige samarbeidspartnere. En viktig bærebjelke i prosjektet har vært et kompetanseprogram som har samlet et hundretall personer rundt om i fylket. Foreliggende hefte gir en kort oppsummering av de viktigste momenter i planlegging, gjennomføring og oppfølging av dette programmet. Heftet kan forhåpentligvis stimulere andre til å gjennomføre lignende tiltak i eget fylke eller egen kommune. Det arbeides nå med å utvikle dette kompetanseprogrammet til et gratis nettbasert kurs på opplæringsportalen www.helsekompetanse.no med støtte fra samhandlingsmidler og med planlagt ferdigstillelse i 2013. Harstad mars 2012 Stig Fredriksson, daglig leder Side 1

1 Prosjektet blir til 1.1 Intensjonsvedtak i Troms Fylkesting 2007 Historien om dette prosjektet kan på mange måter sies å ha sin opprinnelse i 1994. Da ble Harstad kommune godkjent som et Trygt lokalsamfunn (Safe Community), som den første kommunen i Norge. Brit Skinstad Nordlund var ordfører i Harstad kommune i 1994 og deltok aktivt i prosedyrene rundt godkjenningen. Hun ble senere fylkespolitiker og fikk i 2007 gehør i Troms Fylkesting for et forslag om å kvalifisere hele fylket som et Trygt lokalsamfunn. Det var dette vedtaket som la grunnlaget for prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig. www.tromsfylke.no 1.2 Prosjektbeskrivelse fra NORSAFETY i 2008 Norwegian Safety Promotion Centre AS (NORSAFETY) er en kompetansebedrift i Harstad som eies av Helse Nord RHF, Høgskolen i Harstad, Harstad kommune og Forskningsstiftelsen i Harstad. Selskapets kunnskapsbasis er de ulike fagmiljø i Harstad som i løpet av 25 år har utviklet en betydelig kompetanse på skaderegistrering, skadeforebygging og sikkerhetsfremmende arbeid. NORSAFETY inngår i det regionale partnerskap for folkehelse i Troms og i det avtalefestede folkehelsesamarbeidet mellom de nordnorske fylkeskommunene og Helse Nord RHF. NORSAFETY utarbeidet i 2008, på oppdrag fra Troms fylkeskommune, en prosjektbeskrivelse med formål å imøtekomme Fylkestingets vedtak om å kvalifisere fylket som et Trygt lokalsamfunn. Prosjektet fikk navnet Troms fylke trygt og tilgjengelig. Prosjektet er av fylkeskommunen definert og finansiert som et regionalt utviklingsprosjekt og er gitt støtte fra fylkesmannen, regionhelseforetaket Helse Nord og Helsedirektoratet. www.norsafety 1.3 Troms fylke trygt og tilgjengelig iverksatt i 2009 Prosjektet ble iverksatt i februar 2009 med en planleggingsfase hvor blant annet det kompetanseprogram som blir spesielt omtalt her ble utformet. Utpå vårparten startet arbeidet med å forankre prosjektet i de 8 kommunene i region Sør-Troms som tidlig var utpekt som et utprøvingsområde. Forankringen gikk via Regionrådet i Sør-Troms og det ble etter hvert inngått samarbeidsavtale med hver enkelt kommune, basert på politiske vedtak om deltakelse. Utøver høsten 2010 kom de kommunale prosjektgruppene på plass og tidlig i 2010 startet fase to med en første felles kompetansesamling. Så fulgte ytterligere fem dagsseminar frem til høsten 2010, parallelt med at respektive kommunegruppe jobbet lokalt med å skaffe fram et best mulig grunnlag til den handlingsplan som skulle avslutte prosjektarbeidet. Flere av gruppene har fortsatt arbeidet med handlingsplanene og mange av kommunene i Sør-Troms vil behandle planene politisk i 2011. Prosjektets siste fase handler om implementering i resten av fylkets 17 kommuner og i den fylkeskommunale organisasjon. Dette arbeidet startet i oktober 2010 og avsluttes i 2011. Side 2

2 Organisering og andre rammevilkår 2.1 Forankring, forankring og atter forankring! Kommunene i Norge er i de senere år blitt tillagt stadig flere og større oppgaver. Man er derfor hardt presset med hensyn til forventninger og krav, både fra lovgiver og egne innbyggere. Helse-og omsorgsutfordringene øker som følge av en aldrende befolkning og anstrengelsene for å skaffe tilstrekkelig og kompetent personale er en voksende utfordring for mange kommuner. I en slik situasjon nytter det lite å prøve å få oppmerksomhet til nye oppgaver eller nye arbeidsmåter uten at slike forsøk har en god forankring i den administrative og politiske ledelse. Skadeforebyggende arbeid er på ingen måte noen ny kommunal oppgave. Slikt arbeid har sin hjemmel i lov om kommunehelsetjenesten, og fra 1. jan 2012 i egen lov om folkehelse, men i likhet med mye annet forebyggende arbeid er det lite ressurser knyttet til denne type virksomhet. De fleste kommuner og fylkeskommuner har ikke noen tydelig policy eller plan for sitt skadeforebyggende arbeid. Å skape forankring til et prosjekt og ny virksomhet handler mye om bevisstgjøring og kunnskapsspredning. Hvis man ikke er klar over hvor mange som dør og skades i ulykker, og at noen grupper i befolkningen er mye mer utsatt enn andre, så ser man kanskje ikke noen mening i at det skal iverksettes tiltak. Heller ikke hvis man har en forestilling om at ulykker er noe skjebnebestemt som vanskelig lar seg forebygge. Prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig har lagt stor vekt på å skape forståelse for at det nytter å bedrive skadeforebyggende arbeid og at universell utforming er et viktig virkemiddel i den sammenheng. Et eget kompetanseprogram har derfor vært den viktigste bærebjelken i prosjektet. Derfor også dette inspirasjonsheftet! 2.2 Fylkeskommunen initiativtaker og partnerskapsskaper Fylkeskommunene er blitt tillagt en viktig rolle når det gjelder regional utvikling og til å etablere partnerskap med kommunene om blant annet folkehelsearbeid. Fylkeskommunene har siden 2010 hatt et lovpålagt ansvar i folkehelsearbeidet og dette ansvaret blir videreført i lov om folkehelsearbeid som trer i kraft fra 2012. Fylkeskommunene skal være en pådriver og koordinator for det sektorovergripende folkehelsearbeidet regionalt og lokalt, og med vekt på å understøtte arbeidet i kommunene. Dette stiller blant annet krav til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som kan ha betydning for folkehelsearbeidet. Oversikt over forhold som påvirker ulykker og personskader er en del av dette ansvaret. Samhandlingsreformen og lov om folkehelsearbeid har som hovedformål å styrke det forebyggende arbeid. Skadeforebygging er i den sammenheng blant de områder hvor en kan oppnå betydelige resultater på relativt kort tid. Side 3

2.3 Fylkesmannen, Regionhelseforetaket og Helsedirektoratet Fylkesmannen fyller en viktig rolle som kompetanseorgan for folkehelsearbeid overfor fylkeskommuner og kommuner. Fylkesmannen har også myndighetsoppgaver på folkehelseområdet, herunder klagesaksbehandling relatert til miljørettet helsevern. Fra 1999 har alle fylkesmannsembeter i landet en stilling som folkehelserådgiver. Folkehelserådgiveren har en koordinatorfunksjon for å ivareta folkehelseperspektivet innenfor fylkesmannens ulike virksomhetsfelt. Fylkesmannen skal på generell basis bidra til iverksetting av nasjonal folkehelsepolitikk, og samordne statlig virksomhet i fylket. I lov om spesialisthelsetjeneste heter det blant annet at lovens formål er særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning. Helse Nord RHF har i sin handlingsplan for folkehelsearbeid fra 2008 utpekt styrking av kunnskapsgrunnlaget om folkehelse som ett av fire satsingsområder. Et av tiltakene her er å sørge for at kompetanse innen skaderegistrering, skadeforebygging og sikkerhet, opparbeidet ved sykehusene i Harstad, Narvik og Hammerfest - i samarbeid med Harstad kommune/trygge lokalsamfunn, kommer alle helseforetak, fylkeskommuner og kommuner i landsdelen til gode. NORSAFETY er utpekt som en hovedsamarbeidspartner i dette arbeidet. Helse Nord har også inngått en egen samarbeidsavtale med de tre nordnorske fylkeskommunene om folkehelsearbeidet og gjennomføringen av vedtatt handlingsplan. Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner m.v. informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratets støtte til prosjektet "Troms fylke trygt og tilgjengelig" er begrunnet med at kompetanseprogrammet og erfaringene som for øvrig høstes kan være nyttige for flere av landets kommuner og regioner. Man har også understreket betydningen av tilgangen på lokale skadedata og at skaderegistrering tas opp som eget tema i programmet. Fylkesmannen i Troms, Helse Nord RHF og Helsedirektoratet har alle bidratt økonomisk til prosjektet og inngår også i prosjektets referansegruppe. 2.4 Regionråd egnet samarbeidsforum på mellomnivå Et fylke vil i mange tilfeller være en upraktisk geografisk størrelse når det gjelder logistikk og tett samarbeid mellom kommuner. De fleste kommuner i Norge har derfor organisert seg i et interkommunalt samarbeid i form av regionråd. Det var i 2007 registrert 69 regionråd som omfattet 417 kommuner. Dette utgjør av 97 % av alle landets 430 kommuner. Dersom man ønsker å oppnå en samtidig utviklingsprosess i flere kommuner er regionrådene et meget viktig forankringspunkt. I dette prosjektet er de fire regionrådene i Troms blitt brukt som en kanal for å skape forståelse og motivasjon for deltakelse. Dessverre ble ikke regionrådene trukket tidlig nok Side 4

inn i prosessen og eierskapet til prosjektet er derfor i alt for stor grad blitt knyttet til fylkeskommunen. Den ideelle forankring helt fra starten av hadde vært en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, regionhelseforetaket og de fire regionråd, og med en avklart finansiering av hele prosjektperioden. Som i mange andre utviklingsprosjekter har deler av veien blitt til mens vi har gått og dette får i stedet bli erfaringer som andre forhåpentligvis kan dra nytte av. 2.5 Kommunene med nøkkelrolle i folkehelsearbeidet Når samhandlingsreformen skal omsettes i praksis vil stadig flere kommuner innse behovet for et tettere samarbeid - med hverandre, med regionalt nivå, med helseforetak-/region og med frivillig sektor. Arbeid med skadeforebygging og annet folkehelsearbeid egner seg godt for et samarbeid over kommunegrensene og i noen tilfeller er det helt påkrevet. Et tett samarbeid på folkehelsefeltet vil kunne bidra til kompetanseheving og bedre kvalitet på ulike typer forebyggende tiltak. Det er så langt et fåtall kommuner i Norge som har viet skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid særlig oppmerksomhet. I 2011 er det 16 kommuner, en bydel i Oslo og en fylkeskommune som er godkjente som Trygge lokalsamfunn. Noen kommuner og fylkeskommuner jobber målbevisst med å utvikle en praksis som sikter mot en godkjennelse, heriblant Troms fylkeskommune. Kommunenes ansvar for folkehelsearbeid i sin alminnelighet, herunder forebygging av skader og ulykker, øker betraktelig fra 2012 når Lov om folkehelsearbeid trer i kraft 1. Folkehelsearbeid er heretter definert som et tverrsektorielt ansvar som også i kommunene skal håndteres på et politisk nivå ved at det skal fastsettes overordnete mål og strategier basert på en skriftlig oversikt og analyse av helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Dette prosjektet startet med et fylkeskommunalt vedtak om å kvalifisere fylket til en godkjenning som Trygt lokalsamfunn/safe Community. Når dette vedtaket skulle omsettes i praksis sto det tidlig klart at kommunene måtte involveres og ikke bare som en samarbeidspartner men i en nøkkelrolle. Denne kjensgjerningen er på ulike måter blitt bekreftet underveis i prosjektarbeidet. 2.6 NORSAFETY et nordnorsk kompetansesenter Som nevnt innledningsvis var det ingen tilfeldighet at Troms fylkeskommune i 2007 fattet et vedtak med ambisjon om å bli et Trygt lokalsamfunn. Erfaringene fra Harstad og tilstedeværelsen av NORSAFETY som en kompetansebedrift innen skadeforebygging var en god begrunnelse for å ta dette arbeidet videre til resten av fylket. Det viser seg nå at dette prosjektet i neste omgang kan gi ringvirkninger til hele landsdelen. Det arbeides med å etablere NORSAFETY som et nordnorsk kompetansesenter i et samarbeid mellom Helse Nord og de tre nordnorske fylkeskommunene og med å utvikle lignende fylkesprosjekter i Nordland og Finnmark. 1 http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html Side 5

2.7 Virkemidler for implementering i hele fylket Når delregion Sør-Troms ble valgt som et utprøvingsområde hadde dette sammenheng med at disse 8 kommunene har tilgang til bedre skadedata enn de fleste andre kommuner. Dette følger av det Skaderegister som finnes ved UNN 2 Harstad (Harstad sykehus) og som rommer skadedata helt tilbake til 1984. Hver av Sør-Tromskommunene fikk utarbeidet en skadedatarapport fra Skaderegisteret ved oppstart og kunne bruke dette i sin kartlegging. Fra 2009 er alle helseforetak og større legevakter ved lov pålagt å rapportere inn bestemte data knyttet til ulykkesskader til Norsk pasientregister(npr). Det forventes å ta enda noen år før denne rapporteringen er satt skikkelig i system og før det foreligger et datatilfang som er tilforlitelig. Når dette er skjedd vil alle kommuner kunne hente ut gode skadedata til bruk i egen planlegging. Når prosjektet og kompetanseprogrammet skal iverksettes i de resterende 17 kommuner i Troms er det laget en simulering av skadedata for hver av disse kommunene som er basert på erfaringstall fra Skaderegisteret ved UNN Harstad. Det innhentes i tillegg skadedata fra Politiet, Vegvesenet, NAV og forsikringsselskapene. Prosjektet er søkt implementert i øvrige tre delregioner i fylket på samme måte som i Sør- Tromsregionen, det vil si via regionrådene. Det er også gjort bruk av interkommunale tiltak som for eksempel LØKTA 3 i region Midt-Troms. Kompetanseprogrammet er i denne avsluttende fasen av prosjektet blitt komprimert til fire dagsseminarer, hvorav tre avvikles som videokonferanser med assistanse fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. http://www.telemed.no Hver av de 17 kommunene er blitt bedt om å utpeke 2-3 Trygge lokalsamfunn-kontakter som gjennomfører kompetanseprogrammet og som lager en disposisjon til en kommunal handlingsplan som sluttprodukt. Dette arbeidet gjennomføres nå i annet halvår 2011. 2.8 Kostnader og finansiering Prosjektet har som helhet (2009-2011) kostet ca 2,3 mill kr, eksklusive den kommunale egenandel representert med arbeidstid til ansatte. Troms fylkeskommune har via regionale utviklingsmidler stått for ca. 55 % av finansieringen. Helse Nord har dekket 20 %, Fylkesmannen i Troms 15 % og Helsedirektoratet 10 %. Omregnet til samfunnskostnader for en høyfrekvent ulykkesskade som lårhalsbrudd, kan en si at prosjektet har kostet omtrent fem forebyggede lårhalsbrudd! 2 Universitetssykehuset i Nord-Norge 3 LØKTA; http://www.lenvik.kommune.no/meny/helse-og-sosial/lokta/ Side 6

3 Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet har i utprøvingskommunene i Sør-Troms vært gjennomført som seks dagsseminarer på Høgskolen i Harstad over et tidsrom på 8 måneder. I de øvrige tre regionrådsområdene i Troms gjennomføres programmet i en komprimert versjon over fire dagssamlinger høsten 2011, hvorav tre som videokonferanser. Fra hver kommune har det deltatt grupper sammensatt av ansatte fra de ulike sektorer, og representanter fra eldreråd, Frivillighetssentraler samt Politiet. Det har vært benyttet forelesere fra hele landet og samlingene har vært bygget opp rundt følgende hovedtema: Folkehelsepolitikk og nasjonale strategier/handlingsplaner Skaderegistrering og bruk av skadedata; Kartlegging av lokalt skadebilde Spesielt skadeutsatte grupper; barn, unge og eldre Trygge lokalsamfunn kjennetegn, kriterier og gode eksempler Universell utforming - en lokal utfordring Folkehelse i plan; Handlingsplanen Trygg og tilgjengelig kommune Helsedirektoratet har i sitt tilsagn til prosjektet og kompetanseprogrammet uttalt: Helsedirektoratet er opptatt av å styrke det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet som en del av det øvrige folkehelsearbeidet, og ser derfor positivt på prosjektets integrerende tilnærming. Vi anser at kompetanseprogrammet og erfaringene som for øvrig vil høstes i prosjektet, kan være nyttige for flere av landets kommuner og regioner. Fylkesmannen i Troms har i sin Helse - og omsorgsmelding for 2010 gitt en bred omtale av prosjektet og kompetanseprogrammet. Slik lyder ingressen til denne artikkelen: Av og til dukker det opp eksempler på helsefremmende og forebyggende arbeid som er så gode at de bør formidles videre til det brede publikum. Et slikt eksempel er arbeidet som har pågått i Sør-Troms i 2010 med skadeforebygging og tilgjengelighet i kommunene. For å gi et godt kunnskapsgrunnlag til deltakerne i kommunenes prosjektgrupper har de gjennomgått et kurs som er skreddersydd av NORSAFETY. Kurset har vært gjennomført ved seks felles dagsseminarer ved Høgskolen i Harstad. Teoristoffet har vært tilpasset til at deltakerne gjennom hele perioden har arbeidet med kartlegging, planlegging og tiltak i egen kommune. Det er foretatt to spørreundersøkelser med deltakerne fra de sju pilotkommunene i Sør- Troms og det er utført skriftlige evalueringer etter hver av de seks kompetansesamlingene i Sør-Troms i 2010. Nedenstående grafer viser hvordan deltakerne i Sør-Troms vurderer egen kompetanse og motivasjon etter avsluttet kompetanseprogram. Side 7

4 Oppfølging og videreføring Et viktig kjennetegn ved et prosjekt er at det er avgrenset i tid, og vanligvis også at det foregår ved siden av den ordinære linjen i en eller annen form for prosjektorganisasjon. Det er selvsagt mange fordeler med dette, men den store ulempe kan mange ganger være at når prosjektet er slutt så finnes det ikke noe system for oppfølging og videreføring. Kompetanse er ikke noe som utvikles en gang for alle. Livslang læring er et kjent og kjært begrep som gjelder også i denne sammenhengen. Prosjektledelsen har derfor helt fra starten av vært opptatt av å finne gode måter å videreføre prosjektets intensjoner og innhold. Prosjektet har en referansegruppe som har de beste forutsetninger til å bidra til en slik videreføring og spredning. 4.1 Regionale kompetanse-/samhandlingsnettverk Delregion Sør-Troms er langt på vei ferdig med sin prosjektinnsats. Her er det utarbeidet handlingsplaner som er blitt politisk behandlet og som forventes å føre til iverksetting av konkrete tiltak samt legge føringer på senere kommuneplanlegging. En spørreundersøkelse, våren 2011, rettet mot deltakerne i de kommunale prosjektgruppene, viser at det har skjedd en betydelig kompetanseheving og at motivasjonen for å jobbe videre med dette tema er sterk hos mange. Undersøkelsen viser også at det er interesse for å etablere et kompetansenettverk for skadeforebygging og sikkerhet i regionen, som vil kunne være en del av det regionale partnerskapet innen folkehelsearbeidet. Fylkesmannen i Troms har støttet etableringen av et slikt nettverk økonomisk og en første samling ble avviklet i oktober 2011 med et innhold bestående av en erfaringsutveksling rundt arbeidet med handlingsplaner og oppfølgingen av disse, samt en orientering fra region Midt-Troms om interkommunalt rundt ulike forebyggingstiltak. 4.2 Spredningskonferanse for hele landsdelen Selv om prosjektets operative del vil avsluttes i 2011 er det en målsetting å avvikle en større landsdelskonferanse i Tromsø våren 2012. Forhåpentligvis vil det på dette tidspunktet også være avklart at regionhelseforetaket og de nordnorske fylkeskommuner er blitt enige om å etablere et regionalt kompetansesenter for skadeforebygging og sikkerhet. Spredningskonferansen vil foruten å formidle viktige resultater fra prosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig også sette fokus på kommunenes sikkerhetsfremmende arbeid i sin alminnelighet og med Kommunenes Sentralforbund som en viktig arrangementspartner. Planlegging av denne konferansen vil være en hovedsak i de avsluttende møter i prosjektets referansegruppe, hvor blant annet Helsedirektoratet og Fylkesmannen inngår. Side 8

4.3 Videreføring av prosjektet til Nordland og Finnmark Nordland fylkeskommune har gitt klare signaler om at de har til hensikt å innarbeide en satsing på skadeforebygging og sikkerhet ved kommende revisjon av fylkeskommunal folkehelseplan. I denne satsingen ønsker man å få gjennomført et lignende prosjekt, rettet mot kommunene og egen organisasjon, slikt det er gjennomført i Troms. Finnmark fylkeskommune forventes i løpet av høsten 2011 å ta endelig stilling til om man ønsker å bli en del av det nordnorske folkehelsesamarbeid rundt skader og ulykker. 4.4 Nettbasert kompetanseprogram Trygg og tigjengelig kommune Helse-og omsorgsdepartementet har i 2011 gitt NORSAFETY et tilskudd for å starte arbeidet med å videreutvikle kompetanseprogrammet i Troms-prosjektet til et nettbasert kurs som gjøres allment tilgjengelig. Arbeidet vil skje i et nært samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Kurset vil være klart til distribusjon i løpet av 2013. Side 9

5 Våre beste råd og anbefalinger De varige virkninger av dette prosjektet og nytten av kompetanseprogrammet kan det ikke sies noe sikkert om før det har gått enda noen år, og før det er gjennomført en grundig etterundersøkelse. Det vi kan si noe om nå er hvordan deltakerne i Sør-Tromskommunene har oppfattet nytten av prosjektet og i hvilken grad fylkeskommunen som hovedeier er fornøyd med resultatene så langt. Vi kan også vise til de handlingsplaner som er blitt laget, politiske vedtak som er blitt fattet og konkrete forebyggingstiltak som er iverksatt. Vi avslutter denne oppsummeringen med noen refleksjoner rundt hva som har vært vellykket og hva som kanskje kunne ha vært gjort annerledes? Her er våre beste råd og anbefalinger til andre fylkeskommuner og kommuner som ønsker å gjennomføre et lignende kompetanseløft på dette feltet! 5.1 Forankring og partnerskap Som tidligere nevnt kunne og burde prosjektet ha hatt et bredere eierskap fra første dag. Ettersom kommunene spiller en nøkkelrolle så burde en forankring i regionrådene ha vært sikret på forhånd. Likeså en sterkest mulig kobling til regionhelseforetaket. En forklaring til at dette ikke ble gjort allerede i forbindelse med fylkestingets vedtak i 2007 var at man den gang kanskje ikke oppfattet at prosjektet nødvendigvis burde inkludere kommuner og helseforetak, men at man betraktet det mer som et rent fylkeskommunalt anliggende. Vi anbefaler: Fylkeskommunen er svært viktig i rollen som initiativtaker, pådriver og koordinator for å få gjennomført prosjekter av denne typen. Med det vi vet i dag, med en vedtatt Samhandlingsreform, en egen lov om folkehelsearbeid og en nasjonal strategi for skadeforebygging i ryggen, så vil det være klokt å gjennomføre slike prosjekter i et nært partnerskap mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, regionhelseforetaket og regionråd/ kommuner. Dette vil forplikte deltakerne i langt større grad og høyne sannsynligheten for en god deltakelse, en stabil finansiering og mer samordnete oppfølgingstiltak. 5.2 Fordommer og kunnskapsmangel Som nevnt innledningsvis så er det på ingen måte noen omforent holdning til ulykker som noe som kan forebygges gjennom aktiv bruk av gode skadedata og kunnskap om bakenforliggende årsakssammenhenger. Siden prosjektet ble iverksatt har vi fått et lovfestet krav til alle helseforetak og større legevakter om å registrere og rapportere ulykkesskader til Norsk Pasientregister. Dette vil bety bedre forutsetninger for alle forvaltningsnivå til å lage oversikter om forekomst og årsaksforhold, og til å måle effekter av forebyggende tiltak som Side 10

settes inn. En nasjonal forebyggingsstrategi og en folkehelselov har også sett dagens lys som blant annet legger opp til mer forskning og andre tiltak som kan sikre oppdatert kunnskap om ulykker som medfører personskader, herunder kunnskap om forekomst, årsaksforhold og effektive forebyggende tiltak. Vi anbefaler: Et første tiltak for å høyne bevissthetsnivå og handlingsberedskap i forhold til ulykkesskader er å lage i stand prosesser hvor en får formidlet den kunnskap som tross alt finnes, og til personer som kan omsette kunnskapen til endrede holdninger, politiske beslutninger og konkrete forebyggingstiltak. Det er selvsagt mange måter å gjøre dette på og det vil være riktig å tenke seg en vifte eller kjede av holdningsendrende og kunnskapsbyggende tiltak på ulike nivå. I dette prosjektet har vi først av alt fått laget en legitim plattform for kunnskapsspredningen gjennom fylkeskommunens folkehelseansvar og bruk av etablerte partnerskap. Det er lagt stor vekt på å utvikle en kunnskapsbasert praksis. Alle som har deltatt i prosjektet har fått utdelt en prosjektperm med relevant kunnskapsstoff som har fungert som pensum til de gjennomførte kompetansesamlinger, og som en kunnskapsbank til de handlingsplaner som er blitt laget. Effekten av ny kunnskap blir langt større dersom den tilegnes i en gruppekontekst og hvor en samtidig blir utfordret til å bruke den til å lage et nyttig produkt. 5.3 Gruppedynamikk og stordriftsfordeler Det er mange fordeler knyttet til å gjennomføre en samtidig og samordnet påvirknings - og endringsprosess i en hel region, med flere kommuner samlet. Dette skaper en positiv konkurransesituasjon, muligheter for å samordne kompetansetiltak og grunnlag for en kontinuerlig erfaringsutveksling og kanskje oppbygging av konsistente nettverk. Det er lite sannsynlig at det ville vært mulig å få med sju av åtte kommuner i Sør-Troms i dette kompetanseløftet uten en god forankring i Regionrådet. Det ville heller ikke vært mulig å yte disse kommunene et tilsvarende kompetansetilbud uten en samordning i tid og rom. Det er også lite sannsynlig at alle de sju kommunene ville ha stått løpet ut dersom de ikke hadde vært en del av et felles prosjekt. Selv i de kommuner hvor det var en trang fødsel har man klart å fullføre slik at man har fått laget en handlingsplan for det videre arbeid. Vi anbefaler: Når ny tematikk skal introduseres i kommunene, som krever en tverrsektoriell tilnærming så bør man ta i bruk kjente gruppedynamiske virkemidler som kan virke forsterkende på motivasjon og prestasjon, og ressursbesparende. Dersom ny tematikk og metodikk skal feste seg i en kommune eller fylkeskommune så må det skje ved at flere skoleres og gis ansvar samtidig, helst på flere nivå i organisasjonen og at det stilles krav til resultater. For eksempel ved at det som i dette tilfellet tas noen overordnete politiske og administrative beslutninger som siden fører til at det utpekes fagansatte og brukere som Side 11

sammen skal levere en handlingsplan til videre politisk behandling. Slike endringsprosesser krever en samordnet ledelse og en langsiktig strategi. Skriftlige veiledere eller retningslinjer fra sentrale eller regionale myndigheter vil i de fleste tilfeller ha liten virkning på endring av praksis dersom de ikke følges ut i terrenget av andre og mer praktisk-pedagogiske virkemidler. 5.4 Samarbeidskultur og bruk av oppgåtte stier Det er til dels store forskjeller kommunene imellom i det man kan kalle samarbeidskultur og samhandlingskompetanse. Slike forskjeller kommer også til uttrykk i sammenligninger mellom regionråd og andre interkommunale samarbeidsfora. I noen av pilotkommunene i dette prosjektet virker tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning å ha foregått med automatikk og med god progresjon i forhold til de oppgaver som skulle løses. I noen av de andre kommunene har en vært igjennom flere nyoppstarter med til dels store utskiftninger av gruppedeltakere men likevel uten å oppnå stabilitet i gruppeprosessen. Det er selvsagt mange forhold som kan spille inn når noen kommuner sliter så vidt mye med å etablere en velfungerende prosjektgruppe på tvers. Det er en kjensgjerning at organisasjonskultur, lederholdninger og kompetanse spiller en viktig rolle dersom man skal lykkes med å løse oppgaver som krever et utstrakt samarbeid over fag- og forvaltningsgrenser og brukermedvirkning. Vi anbefaler: Der hvor det allerede eksisterer egnede samarbeidsfora mellom kommuner og innad i den enkelte kommune så må disse selvsagt brukes for ikke å skape mer tidsspill og administrasjon enn nødvendig. I geografisk store fylker med mange kommuner vil de i de fleste tilfeller bli alt for tungvint å lage gode gruppe- og kompetanseprosesser med alle kommuner samtidig. Man må i stedet finne et egnet mellomnivå mellom fylke og kommune. Regionråd er et slikt mellomnivå som kan være godt egnet til å forankre denne typen tiltak. I den fylkeskommunale organisasjon bør det etableres en fast tverretatlig folkehelsegruppe som også inkluderer statlige representanter fra det fylkeskommunale trafikksikkerhetsutvalg og representanter fra fylkeskommunale brukerråd. 5.5 Dyktige prosessledere, ildsjeler og andre nøkkelpersoner Et annet tydelig funn er den betydning som gruppeledere og andre nøkkelpersoner har for å skape forståelse og motivasjon for den oppgave som skal løses. Dette handler både om en organisatorisk kompetanse og evnen til å motivere andre. Vi har flere eksempler på hvor viktig det er å trekke med personer med gode nettverk og som nyter stor respekt i sitt lokalmiljø. Det vil si personer som kan fungere som døråpnere og som bidrar til å gi en ekstra seriøsitet til det arbeid som skal gjøres. Side 12

Vi anbefaler: Det er viktig å tenke godt igjennom hvilke personer som bør delta i den prosjektgruppe som skal opprettes og/eller i den opplæring som skal gjennomføres for å styrke det forbyggende arbeid med skader og ulykker. Selv om noen er selvskrevne i et slikt arbeid, som folkehelsekoordinatorer og andre profesjonelle forebyggere, så er det vår erfaring at det i flere tilfeller er personer fra brukerråd eller frivillig sektor som har spilt en helt avgjørende rolle for sluttresultatet. Vi mener også at en bør tenke i termer av trekkspillorganisering når det gjelder sammensetningen av prosjektgrupper. En fast kjerne som suppleres med slengere som er spesielt viktige i forhold til bestemte deltema, som for eksempel universell utforming/fysisk planlegging. 5.6 Brukerråd og Frivillighetssentraler Godt folkehelsearbeid handler mye om prosesser som inviterer vanlig folk til å innta nye holdninger og til å stille seg positive til adferdsendringer. Empowerment er et stadig vanligere begrep i den sammenhengen. Dette handler i korthet om at borgere ut fra sin egen situasjon settes i stand til å definere sine egne problemer og finne egne løsninger i fellesskap med andre. Det finnes ikke noe godt norsk ord som dekker hele dette betydningsinnholdet men "myndiggjøring" er det som vanligvis blir brukt. En slik myndiggjøring er en prosess hvor folk får økt kontroll over beslutninger og handlinger med betydning for egen helse og livskvalitet. Brukermedvirkning er blant annet i ny plan- og bygningslov fra 2008 blitt erkjent som viktig kilde til kunnskap, men fortsatt er det stor mangel på metodikk og kompetanse på brukermedvirkning i forvaltningen. Vi anbefaler: At representanter fra kommunale/fylkeskommunale brukerråd og fra Frivillighetssentraler (eller tilsvarende) trekkes tidlig inn i denne type prosjekter. Profesjonelle forebyggere og samfunnsplanleggere i all ære men prosesser som ideelt sett skal føre til endrede holdninger og endret adferd hos folk flest må også på ulike måter inkludere personer som representerer frivillighet og ulike brukerinteresser. Disse representerer en erfaringsbasert kunnskap og en kontaktflate som profesjonelle utøvere har liten tilgang til, og som kan vise seg å ha en avgjørende betydning for de resultater som kan oppnås. 5.7 Resultatkrav og konkrete tiltak Et prosjektarbeid som bare beveger seg på et teorietisk nivå vil for mange bli lite motiverende over tid, spesielt når det i stor grad er rettet mot praktikere. Det er viktig å finne en god balanse mellom påfyll av teoretisk kunnskap og praktiske oppgaver som gir anledning til å ta den nye kunnskap i bruk og som virker utfordrende. Kommunenes egenandel i dette prosjektet har bestått i å stille med fagfolk fra ulike sektorer. At Side 13

deltakelsen skulle munne ut i et produkt som kommunen kunne ha nytte av i sitt folkehelsearbeid kan ha virket motiverende på en del beslutningstakere. Vi anbefaler: At det stilles helt konkrete resultatkrav til deltakelsen i et slikt prosjekt eller et kompetansetilbud som har til hensikt å få innført en praksis på et område som ikke har noen tydelig praksis fra tidligere. Det resultatkrav som er blitt stilt til deltakerne i dette prosjektet har vært å gjennomføre en enkel kartlegging av skadebildet i egen kommune og siden bruke dette og annet materiale til å lage en første kommunal handlingsplan for saksfeltet. Deltakerne er blitt servert en del datamateriell og en veileder for planarbeidet, i tillegg til de forelesninger som er blitt holdt under kompetansesamlingene. Noe av dette følger vedlagt i verktøykassen i slutten i heftet. 5.8 Konsistente kompetansenettverk på regionrådsnivå Som tidligere nevnt, den store ulempen med et prosjekt kan være det vakuum som ofte oppstår ved prosjektslutt. Ingen har ansvar for oppfølging og ny kunnskap blir fort gammel dersom den ikke vedlikeholdes! For å bruke de muligheter til kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling som ligger i forlengelsen av et slikt prosjekt bør en derfor ta sikte på å lage i stand mer konsistente og varige kompetansenettverk. Vi anbefaler: I geografisk store fylker med mange kommuner bør det etableres egne kompetansenettverk for folkehelsearbeid i hver delregion, på regionrådsnivå. Dette kan være en form for underorgan til allerede etablerte folkehelsepartnerskap på fylkesnivå. Slike nettverk bør etableres på basis av en samhandlingsavtale mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, helseregionen og regionrådene, som med fordel også kan innholde bestemmelser om kompetansenettverk på tilgrensende områder. Side 14

6 Verktøykassa Faktaark om prosjektet (pr mars 2012) Kronologisk resymé av prosjektprosess 2009-2012 Vedtak fra Troms Fylkesting (2007) Presentasjon for regionråd Samarbeidsavtale med kommune (eks. Bjarkøy) Kommunestyrevedtak om deltakelse (eks. Gratangen) Prosjektperm; forside/innholdsfortegnelse Skadedatarapport (eks. Ibestad) Program oppstartsamling Gruppearbeid - interessentanalyse Kompetanseprogrammet; fullversjon/lightversjon Mal/veileder for kommunal handlingsplan Trygg og tilgjengelig kommune Kommunal handlingsplan ; forside/innholdsbeskrivelse (eks. Skånland) Kommunestyrevedtak om handlingsplan (eks. Harstad) Kontaktopplysninger Program konferansen «Klok av skade?» Det meste av dette materialet ligger tilgjengelig på: www.norsafety.no Side 15