TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten

Transkript

1 TRYGG I NORDLAND Pilot Ofoten Et pilotprosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de fem Ofotenkommunene Tjeldsund Evenes Narvik Ballangen Tysfjord Prosjektbeskrivelse

2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN PROSJEKTET; «Trygg i Nordland pilot Ofoten» Formål og mål Forankring og varighet Eierskap, organisering og personalressurser Budsjett Framdriftsplan vedlegg: Utkast til samarbeidsavtale Erfaringsnotat fra prosjektet «Troms fylkes trygt og tilgjengelig» Utdrag fra «Omsorgsmelding 2010»; Fylkesmannen i Troms Artikler fra HT jan/febr 2012; Sandstrøingstiltak i Skånland, Tjeldsund, Ibestad

3 1 SAMMENDRAG PROSJEKTNAVN Trygg i Nordland pilot Ofoten ; MÅL FORMÅL: Prosjektets formål er å sørge for at de fem kommunene i region Ofoten, i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland, utvikler en god praksis i sitt sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende folkehelsearbeid. Delmål: Tverrsektoriell organisering og brukermedvirkning Kompetanseoppbygging og kartlegging av lokalt skadebilde Tiltaksplanlegging og fortløpende utprøving av tiltak Kunnskapsspredning til andre regioner/kommuner i Nordland BAKGRUNN Regional plan for folkehelse i Nordland (oppstartmelding 2012) Erfaringer fra prosjektet «Troms Fylke trygt og tilgjengelig» FORANKRING PROSJEKTEIER Folkehelseloven Nasjonal strategi ; «Ulykker i Norge» Folkehelseplan for Nordland og Folkehelseplan for Helse Nord Ofoten Regionråd PROSJEKTLEDER Norwegian Safety Promotion Centre (NORSAFETY) i Harstad ORGANISERING RAMMEVILKÅR BUDSJETT/ FINANSIERING FASER/FRAM- DRIFTSPLAN Styringsgruppe: Oppnevnes av deltakerkommunene i fellesskap (Ofoten regionråd), Nordland fylkeskommune og evt. Fylkesmannen i Nordland Prosjektgrupper: Oppnevnes av hver enkelt kommune eller interkommunalt. Varighet: 1,5-2 år Stipulerte kostnader: Ca. 1,5 mill. kr Finansiering: Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Helse Nord RHF, deltakende kommuner i region Ofoten Personellressurser: Prosjektleder ansatt i NORSAFETY, prosjektgrupper oppnevnt av kommunene Totalt: 1,2 mill. kr Finansiering: Lik fordeling mellom Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Helse Nord RHF. Kommunene finansierer medgått arbeidstid for egne ansatte og godtgjøring til brukerrepresentanter. Fase I: Mai-oktober 2013; Detaljplanlegging, inngåelse av avtaler, konstituering av prosjektgrupper, planlegging av samlinger mv. Fase II: November 2013 april 2014: Gjennomføring av kompetanseprogram og lokal kartlegging/analyse Fase III: Mai oktober 2014: Tiltaksplanlegging og implementering

4 2 BAKGRUNN Å forebygge personskader som følge av ulykker er et stort og viktig ansvar i folkehelsearbeidet. Dette er både et personlig og et offentlig ansvar. Det offentliges ansvar er i dag i stor grad hjemlet i Folkehelseloven. Hver dag trenger om lag 1300 personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkesskader. Dette utgjør mer enn i året. Av disse får varige mén og nedsatt funksjonsevne, og om lag 1900 dør som følge av skadene. Ulykker er faktisk de enkelthendelser som tar flest liv blant personer under 45 år. Hver tiende sykehusseng er til enhver tid belagt med pasienter med skadediagnose. Disse skadene alene koster samfunnet mer enn 17 milliarder kroner årlig. Det er med bakgrunn i erfaringstall fra Skaderegisteret ved UNN Harstad foretatt beregninger av ulykkes-/skadefrekvenser i Nordland fylke personer dør i ulykker i Nordland hvert år og rundt skades blir innlagt på sykehus og 700 av disse er eldre med lårhalsbrudd. Over ungdommer skades og rundt barn og unge skades i skoleulykker. Innsatsen for forebygging av ulykker som medfører personskader har lav prioritert i de fleste kommuner og regioner. Varierende oversikt over skadetilfeller og varierende forankring i det lokale folkehelsearbeidet hemmer effektiviteten i dette arbeidet. Folkehelsearbeidet er enda i liten grad blitt et tverrsektorielt ansvar og forebygging er lite prioritert i helsetjenesten. Norges fikk fra 1. januar 2012 en egen folkehelselov som stadfester at forebygging av skader og ulykker er en del av folkehelsearbeidet. Våren 2013 vil regjeringen legge frem en egen Stortingsmelding om folkehelsepolitikken. Helse og omsorgsminister Joans Gahr Støre har lagt stor vekt på forebygging og folkehelsearbeid. Det er så langt 17 kommuner og en fylkeskommune i Norge som har klart å oppnå en status som Trygt lokalsamfunn. Harstad var i 1994 den første kommunen i Norge som fikk en slik godkjenning og Sogn og Fjordane er til nå det eneste godkjente fylket. Harstad er fortsatt den eneste kommunen i Nord-Norge som har status som et Safe Community. NORSAFETY AS er en kompetansebedrift, tuftet på erfaringer som Harstad-samfunnet har høstet over 25 år i forhold til systematisk skaderegistrering og sikkerhetsfremmende arbeid. Skaderegisteret ved UNN Harstad har data tilbake til I Helse Nord sin handlingsplan for folkehelse er NORSAFETY tillagt oppgaver under satsingsområde om «Styrking av kunnskapsgrunnlaget om folkehelse». Helse Nord har med bakgrunn i denne planen inngått et avtalefestet folkehelsesamarbeid med de tre nordnorske fylkeskommunene. Norge fikk i 2009 en nasjonal tverrdepartemental strategiplan med siktemål å redusere omfanget av ulykkesskader. NORSAFETY iverksatte i 2009 prosjektet «Troms fylke trygt og tilgjengelig» på oppdrag fra Troms fylkeskommune. Troms fylkeskommune vil som følge av resultater fra dette prosjektet søke om å bli godkjent som et «Safe Community» i Egen fylkeskommunal handlingsplan for skadeforebygging og sikkerhet ble vedtatt av Fylkestinget i oktober av 8 Sør-Tromskommuner har også utarbeidet egne handlingsplaner. Plan for Skånland kommune følger vedlagt. Erfaringene fra Troms vil i stor grad kunne overføres til dette prosjektet i Nordland.

5 3 PROSJEKTET; «Trygg i Nordland pilot Ofoten» 3.1 Formål og mål Foreliggende beskrivelse tar for seg et samarbeidsprosjekt mellom Ofoten Regionråd og Norwegian Safety Promotion Centre AS i Harstad, med forventet støtte fra Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Helse Nord RHF. Formålet med prosjektet er å sørge for at de fem kommunene i region Ofoten, i samarbeid med Nordland fylkeskommune, utvikler en god praksis i sitt sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende folkehelsearbeid. Prosjektet er å regne som en kommunal oppfølging av folkehelseloven og den nasjonale strategi for forebygging av personskader «Ulykker i Norge ». Prosjektets hovedmål er å tilføre kunnskap, økt handlingskompetanse og en god organisering av det sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i kommunene og regionen som helhet. Den kunnskapsbaserte tilnærmingen innebærer blant annet et ekstra fokus på tiltak i forhold til grupper som har høyere skaderisiko enn andre, spesielt eldre og ungdom. Prosjektets viktigste delmål er å: gjennomføre et kompetanseprogram for ansatte, frivillige og brukerrepresentanter i region Ofoten, i et samarbeid med Høgskolen i Narvik bistå i utarbeidingen av handlingsplaner i kommunene i region Ofoten tilby en kompetansespredning til øvrige kommuner i fylket og til den fylkeskommunale organisasjon gjennomføre en fylkesdekkende konferanse som avslutning av prosjektet 3.2 Forankring og varighet Pilotprosjektet foreslås å ha en varighet på 1,5 år, med oppstart i april 2013 og avslutning senhøsten Det forutsettes at Nordland fylkeskommune yter et første tilskudd til prosjektet ved tildelning av folkehelsemidler i januar 2013 og at Fylkesmannen i Nordland innvilger skjønnsmidler ved tildelning i mars Regionrådet i Ofoten har i vedtak fra mars 2012 stilt seg positiv til at regionen fungerer som et utprøvingsområde og at kommunene bidrar med hensiktsmessige prosjektgrupper. Det vil bli inngått samarbeidsavtale med den enkelte pilotkommune om forpliktelser og rettigheter. Det vises til vedlagt avtaleutkast. Ofoten-regionen peker seg ut som et egnet område for utprøving fordi kommunene her har tilgang til sikre skadedata fra skaderegistrene ved UNN Harstad og UNN Narvik sykehus. For gjennomføring av allerede utviklet kompetanseprogram beregnet på tverrsektorielle grupper fra både kommunene og fylkeskommunen vil det søkes et samarbeid med Høgskolen i Narvik.

6 3.3 Eierskap, organisering og personalressurser Regionrådet i Ofoten er prosjekteier. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter fra deltakerkommunene utpekt av Ofoten regionråd, fra Nordland fylkeskommune og fra Fylkesmannen i Nordland. Styringsgruppen avklarer om det skal etableres en referanse-/følgegruppe bestående av representant fra hver delregion, oppnevnt av respektive regionråd, med tanke på spredning til øvrige deler av fylket. Det opprettes prosjektgruppe i hver enkelt kommune eller interkommunalt og eventuelt også i fylkeskommunen. 3.4 Budsjett Kostnader (1000-tall kr) 2013 mai-des 2014 jan-okt Sum Prosjektledelse Andre kostnader Sum kostnader Finansiering Nordland fylkeskommune Helse Nord RHF Fylkesmannen i Nordland Andre Sum finansiering Kommentar: Tilskudd til prosjektet fra Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland søkes av Ofoten regionråd/narvik kommune. Finansiering fra Helse Nord RHF kanaliseres via tilskudd som ytes til NORSAFETY. Kommunenes egenandel er knyttet til ansattes deltakelse i prosjektgrupper. Dette er ikke ført opp som kostnad/finansiering i budsjettet. 3.5 Framdriftsplan Prosjektet deles inn i tre hovedfaser. Milepæler fastsettes som en del av detaljplanleggingen av den enkelte fase. Rapportering knyttes til avslutning av respektive fase. Det søkes avholdt en større konferanse i Narvik høsten 2014 som en avslutning av prosjektet. År Måned Hovedaktiviteter april - okt Fase I: 2013 Fase II 2013/2014 Fase III 2014 nov - april mai - okt Detaljplanlegging, inngåelse av avtaler, konstituering av styringsgruppe og kommuneprosjektgrupper, planlegging av samlinger Gjennomføring av kompetanseprogram og kartlegging/analyse av skadebilde Utarbeiding av handlings-/tiltaksplan og iverksetting av tiltak

7 FASE I: FASE II: Planlegging, forankring, organisering Dette er å regne som en planleggingsfase hvor man skreddersyr prosjektet til kommunenes/regionens behov og ønsker, herunder styrker forankringen, planlegger kompetansesamlinger, etablerer samarbeidsrutiner og konstituerer prosjektgrupper Kompetansebygging og kartlegging Denne fasen handler om kunnskapsformidling, kompetanseheving og lokal kartlegging og analyse av det faktiske skadebilde i den enkelte kommune. Kompetanseprogram gjennomføres som fysiske samlinger, som lyd-/bildekonferanser og ved bruk av e-læring. FASE III: Tiltaks-/handlingsplanlegging og iverksetting av tiltak Fase III handler om å omsette «den nye kunnskap» til plan og tiltak og til iverksetting av enkle og lite ressurskrevende tiltak. Det vises i den forbindelse til erfaringer fra Skånland kommune og til vedlagt handlingsplan.