TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen»

Transkript

1 TRYGG I NORDLAND «Føre var i Vesterålen» Et utviklingsprosjekt for styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i de seks Vesterålskommunene Lødingen - Sortland - Andøy - Øksnes - Bø - Hadsel Prosjektskisse /SF

2 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN «TRYGG I NORDLAND - Føre var i Vesterålen» Formål og mål Forankring og varighet Eierskap, organisering og personalressurser Budsjett Framdriftsplan... 5 Vedlegg: Utkast til samarbeidsavtale Erfaringsnotat fra prosjektet «Troms fylke trygt og tilgjengelig» 1

3 1 SAMMENDRAG PROSJEKTNAVN «TRYGG I NORDLAND - Føre var i Vesterålen» MÅL FORMÅL: Prosjektets formål er å sørge for at de seks kommunene i region Vesterålen, i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland, utvikler en god praksis i sitt sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende folkehelsearbeid. Delmål: Tverrsektoriell organisering og brukermedvirkning Kompetanseoppbygging og kartlegging av lokalt skadebilde Tiltaksplanlegging og fortløpende utprøving av tiltak Kunnskapsspredning til andre regioner/kommuner i Nordland BAKGRUNN Handlingsplan for folkehelsearbeid i Nordland Erfaringer fra prosjektet «Trygg i Nordland - pilot Ofoten» FORANKRING Folkehelseloven (2012) Folkehelsemeldingen «God helse-felles ansvar» ( ) Nasjonal strategi ; «Ulykker i Norge» PROSJEKTEIER Folkehelseplan for Nordland og Folkehelseplan for Helse Nord Vesterålen Regionråd PROSJEKTLEDER Norwegian Safety Promotion Centre AS (Norsafety) ORGANISERING RAMMEVILKÅR BUDSJETT/ FINANSIERING FASER/FRAM- DRIFTSPLAN Styringsgruppe: Oppnevnes av deltakerkommunene i fellesskap (Vesterålen regionråd), Nordland fylkeskommune og evt. Fylkesmannen i Nordland Prosjektgrupper: Oppnevnes av hver enkelt kommune eller interkommunalt. Varighet: ca. 1,5 år Stipulerte kostnader: Ca. 1,4 mill. kr Finansiering: Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Helse Nord RHF, deltakende kommuner i region Vesterålen Personellressurser: Prosjektleder ansatt i Norsafety, prosjektgrupper oppnevnt av kommunene Totalt: 1,4 mill. kr Finansiering: Lik fordeling mellom Nordland fylkeskommune og Helse Nord RHF og noe mindre fra Fylkesmannen i Nordland. Kommunene finansierer medgått arbeidstid for egne ansatte og eventuell godtgjøring til brukerrepresentanter. Fase I: Mai-oktober 2015; Detaljplanlegging, inngåelse av avtaler, konstituering av prosjektgrupper, planlegging av samlinger mv. Fase II: November 2015 juni 2016: Gjennomføring av kompetanseprogram og kartlegging/analyse av lokalt skadebilde Fase III: Juli oktober 2016: Tiltaksplanlegging og implementering 2

4 2 BAKGRUNN Å forebygge personskader som følge av ulykker er et stort og viktig ansvar i folkehelsearbeidet, og dette er både et personlig og et offentlig ansvar. Det offentliges ansvar er i stor grad hjemlet i Folkehelseloven. Norges fikk fra 1. januar 2012 en egen folkehelselov som stadfester at forebygging av skader og ulykker er en del av det brede folkehelsearbeidet som kommunene er tillagt et hovedansvar for. Våren 2015 vil regjeringen legge frem en ny Stortingsmelding om folkehelsepolitikken som blant annet vil understreke behovet for en langt sterkere satsing på forebygging i de kommende tiår, ikke minst i forhold til den eldre befolkning. Hver dag trenger om lag personer i Norge legehjelp på grunn av ulykkesskader. Dette utgjør mer enn i året. Av disse får varige mén og nedsatt funksjonsevne, og om lag 1900 dør som følge av skadene. Ulykker er faktisk de enkelthendelser som tar flest leveår blant personer under 45 år. Hver tiende sykehusseng er til enhver tid belagt med pasienter med skadediagnose. Disse skadene alene er beregnet å koste samfunnet mer enn 17 milliarder kroner årlig. Det er med bakgrunn i erfaringstall fra Skaderegisteret ved UNN Harstad foretatt beregninger av skadefrekvenser i Nordland fylke personer dør i ulykker i Nordland hvert år og rundt skades blir innlagt på sykehus og 700 av disse er eldre med lårhalsbrudd. Over ungdommer skades og rundt barn og unge skades i skoleulykker. I Vesterålen vil det i 2014 være ca personer som trenger medisinsk assistanse som følge av en ulykkesskade og personer får et lårhalsbrudd. Ett lårhalsbrudd koster første året etter ulykken drøye kr i helseog omsorgskostnader, og over halvparten av disse kostnadene faller på kommunene. Innsatsen for forebygging av ulykker som medfører personskader har så langt lav prioritet i mange kommuner og regioner. Dårlig oversikt over skadeomfang og svak forankring i det lokale folkehelsearbeidet hemmer effektiviteten. Folkehelsearbeidet er enda i liten grad blitt et tverrsektorielt ansvar og forebygging av skader og ulykker er en lite prioritert aktivitet i helsetjenesten. Det er så langt 21 kommuner og 2 fylkeskommuner i Norge som har klart å oppnå en status som Trygge lokalsamfunn/safe Community. Harstad var i 1994 den første kommunen i Norge som fikk en slik godkjenning og Sogn og Fjordane og Troms er til nå de eneste godkjente fylker. Harstad er fortsatt den eneste Trygge lokalsamfunnkommunen i Nord-Norge. Norsafety AS er et regionalt kompetansesenter, tuftet på erfaringer som Harstadsamfunnet har høstet over 25 år i forhold til systematisk skaderegistrering og sikkerhetsfremmende arbeid. Skaderegisteret ved UNN/Harstad har skadedata helt tilbake til I Helse Nord sin handlingsplan for folkehelse er NORSAFETY tillagt oppgaver for styrking av kunnskapsgrunnlaget om skader og ulykker. Helse Nord har med hjemmel i denne planen inngått et avtalefestet folkehelsesamarbeid med de tre nordnorske fylkeskommunene. Norge fikk i 2009 en nasjonal tverrdepartemental strategiplan med siktemål å redusere omfanget av ulykkesskader. Norsafety iverksatte i 2009 prosjektet «Troms fylke trygt og tilgjengelig» på oppdrag fra Troms fylkeskommune. Et resultat fra dette fireårige prosjektet var at Troms fylkeskommune ble godkjent som et Safe Community i kommuner i Troms og 4 i Ofoten har gjennomført prosjekter i regi av Norsafety som har ført til en betydelig styrking av det sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i disse kommunene. 3

5 3 «TRYGG I NORDLAND - Føre var i Vesterålen» 3.1 Formål og mål Foreliggende beskrivelse tar for seg et samarbeidsprosjekt mellom Vesterålen Regionråd og Norwegian Safety Promotion Centre AS (Norsafety), med forventet støtte fra Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Helse Nord RHF. Formålet med prosjektet er å sørge for at de seks kommunene i region Vesterålen, i samarbeid med Nordland fylkeskommune, utvikler en god praksis i sitt sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende folkehelsearbeid. Prosjektet er å regne som en kommunal oppfølging av folkehelseloven og den nasjonale strategi for forebygging av personskader «Ulykker i Norge». Prosjektets hovedmål er å tilføre kunnskap, økt handlingskompetanse og en god organisering av det sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid i kommunene og regionen som helhet. Den kunnskapsbaserte tilnærmingen innebærer blant annet et ekstra fokus på tiltak i forhold til grupper som har høyere skaderisiko enn andre. Dette gjelder spesielt ungdom og eldre. Prosjektets viktigste delmål er å: gjennomføre et kompetanseprogram for ansatte, frivillige og brukerrepresentanter i region Vesterålen bistå i utarbeidingen av handlingsplaner i kommunene i region Vesterålen tilby en kompetansespredning til øvrige kommuner i fylket og til den fylkeskommunale organisasjon gjennomføre en regional erfaringskonferanse som avslutning av prosjektet 3.2 Forankring og varighet Pilotprosjektet foreslås å ha en varighet på ca. 1,5 år, med oppstart våren 2015 og avslutning senhøsten Det forutsettes at Nordland fylkeskommune yter et første tilskudd til prosjektet ved tildelning av folkehelsemidler tidlig i 2015 og at Fylkesmannen i Nordland innvilger skjønnsmidler ved tildelning senere samme år. Regionrådet i Vesterålen har i vedtak fra stilt seg positiv til at regionen gjennomfører dette som et fellesprosjekt. Det vil bli inngått samarbeidsavtale med den enkelte pilotkommune om forpliktelser og rettigheter. Det vises til vedlagt avtaleutkast. 3.3 Eierskap, organisering og personalressurser Regionrådet i Vesterålen er prosjekteier. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter fra deltakerkommunene utpekt av Vesterålen regionråd, fra Nordland fylkeskommune og fra Fylkesmannen i Nordland. Styringsgruppen avklarer om det skal etableres en egen referanse-/følgegruppe. Det opprettes en tverrsektoriell prosjektgruppe med brukermedvirkning i hver kommune eller i et interkommunalt samarbeid. 4

6 3.4 Budsjett Kostnader (1000-tall kr) 2015 mai-des 2016 jan-okt Sum Prosjektledelse Andre kostnader Sum kostnader Finansiering Nordland fylkeskommune Helse Nord RHF Fylkesmannen i Nordland Andre Sum finansiering Kommentar: Tilskudd til prosjektet fra Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland søkes av Vesterålen regionråd/sortland kommune og overføres Norsafety i henhold til oppdragsavtale. Finansiering fra Helse Nord RHF kanaliseres via driftstilskudd som ytes direkte til Norsafety. Kommunenes egenandel er knyttet til ansattes deltakelse i prosjektgrupper. Dette er ikke ført opp som kostnad/finansiering i budsjettet. 3.5 Framdriftsplan Prosjektet deles inn i tre hovedfaser. Milepæler fastsettes som en del av detaljplanleggingen av den enkelte fase. Rapportering knyttes til avslutning av respektive fase. Det søkes avholdt en større konferanse i Narvik høsten 2014 som en avslutning av prosjektet. År Måned Hovedaktiviteter Mai - okt Fase I: 2015 Fase II 2015/2016 Fase III 2016 Nov - juni Juli - okt Detaljplanlegging, inngåelse av avtaler, konstituering av styringsgruppe og kommuneprosjektgrupper, planlegging av samlinger Gjennomføring av kompetanseprogram og kartlegging/analyse av skadebilde Utarbeiding av handlings-/tiltaksplan og iverksetting av enkle tiltak 5

7 FASE I: FASE II: Planlegging, forankring, organisering Dette er å regne som en planleggingsfase hvor man skreddersyr prosjektet til kommunenes/regionens behov og ønsker, herunder styrker forankringen, planlegger kompetansesamlinger, etablerer samarbeidsrutiner, konstituerer prosjektgrupper, inngår forpliktende avtaler Kompetansebygging og kartlegging Denne fasen handler om kunnskapsformidling, kompetanseheving og lokal kartlegging og analyse av det faktiske skadebilde i den enkelte kommune. Kompetanseprogram gjennomføres som fysiske samlinger, som lyd-/bildekonferanser og gjennom bruk av Norsafety s e-læringskurs «Skadeforebygging og sikkerhet». FASE III: Tiltaks-/handlingsplanlegging og iverksetting av tiltak Fase III handler om å omsette «den nye kunnskap» til en tiltaksplan og til en tidlig iverksetting av enkle og lite ressurskrevende tiltak. Det vises i den forbindelse til erfaringer fra kommuner i Troms og Ofoten-regionen. 6