Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens? Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Monica Alvheim, MSc, Marte Meo veileder, psykiatrisk sykepleier, Haukeland Universitetssykehus
NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk Hukommelsesklinikk Huntington poliklinikk Utredningsavdelinger FoU Huntingtonavdeling www.olaviken.no
Hvor er problemet: motstand? manglende munnhygiene? Organisering Viktig å skille om utfordringene er knyttet til Pasienten Redusert forståelse Vil klare seg selv Privat område Smerter? Avdelingsmiljøet Holdninger/kultur Kunnskap ressurser Kartlegging i ca en-to uker før oppstart Fokus på utfordringene kan bidra til redusere problemet Lag et enkelt skjema der pleiere kan sette initialer Hvem får det til og hva gjør hun han?
Demens som utfordring i forståelse og kommunikasjon For å kunne kommunisere på en meningsfull måte må vi ha et minimum av felles forståelse for hva saken gjelder Språk Oppmerksomhet Forståelse av det en ser Redusert evne til å tenke abstrakt Tankegangen blir konkret- her og nå (Rommetveit 1992)
Verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Ansikt til ansikt Opptrer begge kommunikasjonsformene sammen. Språklig kommunikasjon Innhold - det saklige Ikke verbal kommunikasjon Brukes for å skape kontakt, utrykke følelser og markere forhold til andre mennesker gjennom måter vi bruker kroppsspråket vårt på. Effektiv kommunikasjonsoverføring forutsetter en samordning av verbal og ikke-verbal kommunikasjon Kroppsspråk henspiller på kinetikk Alle former for kroppsbevegelser uten fysisk kontakt med andres kropp og omfatter også blikkontakt og mimikk. Berøring betegnes som en egen kommunikasjonskode. Slik som kommunikasjon beskrives ovenfor, forstås kommunikasjon som en sammensetning av kognitive og emosjonelle funksjoner (Holte 2000)
Marte Meo av egen kraft Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veilednings metode som bruker film som arbeidsredskap. Metoden er utviklet av Maria Aarts i Nederland Metoden er teoretisk forankret i utviklingspsykologi og bygger på studier av elementer som er tilstede i samspill mellom foreldre og barn (utviklings støttende dialoger) Det er en anerkjent metode innen flere felt i Norge - foreldreveiledning ved helsestasjoner, i barnehager, skoler, barnevern, PPT habilitering og ble startet opp innen demensfeltet i 2000 ved NKS Veiledning av omsorgspersonene baserer seg på analyse av korte filmopptak av samspill i dagligdagse situasjoner mellom pasient og pleier. Veiledningen fokuserer på hensiktsmessig og støttende kommunikasjon (funksjonsstøttende dialoger)
Tillitsskapende tiltak- grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon Personen får hjelp til å være i rytme pasienten får tilstrekkelig tid til å reagere verbalt eller nonverbalt, en dialog består av aksjon og reaksjon, ny aksjon og reaksjon Personen blir møtt på en trygghetsskapende og tillitsvekkende måte Å bli møtt med et smil vennlig og oppmuntrende kroppsholdning Personens oppmerksomhetsfokus og initiativ følges og blir satt ord på Pasienten blir sett og bekreftet gjennom at opplevelser og initiativ blir oppdaget og satt ord på Personen får vite hva som skjer og skal skje Trinnvis og steg for steg benevnelse av delhandlinger handlinger
Flere elementer Anerkjennelse i løpet av handlingsforløpet eks: sånn ja, fint, bra, takk opplevelse av mestring Personen får hjelp til start og avslutning av en handling - en sosial situasjon består av start, utveksling/handling og avslutning Personens behov for fysisk berøring Støtte ved angst trøst Håndledning Personen får hjelp til å tåle og mestre ubehag benevnt ubehag og negative utrykk stemmeinntoning holde ut i stell, tannpuss, barbering og lignende Støtte til å reagere på andre og til å presentere seg linking up triangulering
Eksempel på bruk av Funksjonsstøttende kommunikasjonselementer i Marte Meo Oppnå kontakt Høre navn, se her, et smil Er pasienten klar? Benevne pasientens opplevelse? Vise tannbørste Umiddelbar anerkjennelse Fint, takk, sånn-ja, bra! Nikk, smil En tannpuss eller en tannpleie handlingssekvens kan bestå av: Benevne delhandling, Åpne munnen, tannbørsten, her nede, jeg skal være forsiktig, Utføre handling, pasient eller hjelper støttende lyder og utsagn, evt pauser mellom hvert steg Hjelper er hele tiden opptatt av hvordan pasienten har det, ved å følge med på kroppsspråket til pasienten og deretter tilpasse seg Munch 2015
Omgivelsesfaktorer og rammebetingelser Balanse mellom vennlig ledelse og å følge pasientens initiativ Forhold som påvirker deltagelse og samspill knyttet til: personen m demens personalressurser organisering fysiske omgivelser
Anbefalinger - møte med pasienten - Bruke hensiktsmessige kommunikasjonsmetoder Funksjonsstøttende elementer i kommunikasjon for å bygge tillit og trygghet Ellers klarer dere ikke å få gjort tilfredsstillende tannpuss eller undersøkelse Kjenne til litt om personens livshistorie for å kunne ha noe å snakke om og for å ikke krenke personligheten. SMIL - ØYENKONTAKT - IKKE STILL SPØRSMÅL MYK STEMME SAKTE BEVEGELSER - GOD BERØRING (Tannpleiere, tenk på hvordan dere møter små barn og fremmedspråklige barn)
Anbefalinger for tannpleiere i møte med avdelingen Viktigere å skape en allianse med pleiere enn å påpeke feil (tenk strategisk få personalet med deg og ikke mot deg) Ikke glem at på enkelte avdelinger er i dag bemanningen så lav at vi mer snakker om oppbevaring av eldre enn om et reelt faglig tilbud. Hva trenger avdelingen? Lage en individuell «oppskrift» for den enkelte (tannkort/pleieplan) Dokumentasjon? Undervisning? Oppfølging? Tydelig tilbakemelding Personalet trenger tilbakemelding på tannstatus og hvordan det går, eks om tannstatus til Hansen som pusser selv er ok, og om Toresen til tannstatus tyder på at han må ha hjelp og støtte HVEM KJEMPER FOR PASIENTENES RETTIGHETER FOR EN GOD MUNNHYGIENE?
Litteratur Aarts, M.(2008). Marte Meo. Basic Manual. 2. ed. Aarts Productions. Alnes Eiang,R.(2015). Demens og samspill. Demens & Alderspsykiatri, vol 19, 3, 25-30 Alnes Eiang,R Marit Kirkevold og Kirsti Skovdahl.(2010).Insights gained through Marte Meo counselling: experience of nurses in dementia specific care units. International Journal of Older People Nursing. Utg 25 Alnes, Eiang, R., Kirkevold, M., Skovdal, K.(2011). Marte Meo Counselling: a promising tool to support positive interactions between residents with dementia and nurses in nursing homes.journal of Research in Nursing. 16, 415-432. Alnes, Eiang, R.,Kirkevold,M., Skovdal, K. (2013). The influence of the learning climate on learning outcomes from Marte Meo counselling in dementia care. Journal of Nursing Management, 21, 130-140. Andersen, Astrid Elisabeth. 2009. Metoden som kan forandre praksis- En grounded theory studie av Marte Meo terapeuter i demensomsorgen. Nordiska Høgskolan før Folkhælsovetenskap Andersen, Astrid Elisabeth, Munch, Marianne. (2013). Utfordringer og muligheter i samvær med personer med demens. Aldring og Helse, Sem. Bråten, Stein. 2007. Kommunikasjon og samspill. Fra fødsel til alderdom. Tano Aschehoug. Buscher,M.,Goodwin,D.,Mesman,J.Red.Moser,I.(2010).Etnographies og diagnostic work. Diagnosing and Acting upon Dementia: Marte Meo. Palgrave. N.Y. 193-208
Litteratur Hafstad,R.,Øvreeide,H.(2004) Marte Meo en veilednings- og behandlingsmetode. Tidsskrift for Norsk Psykologforeing.41, 447-456. Hafstad, Reidun.(2002). Funksjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og vanskelig tolkbare signaler. IFRU-kompendiumserie nr 4. Holm,M., Husebø, S.Red. (2015). En verdig alderdom. Kapittel 7. Munch,M. Verdighet i pleierelasjoner. Marte Meo-metodens bidrag.101-111. Fagbokforlaget. Bergen. Hyldmo,I.,Nordhus,I,H.(2004). Marte Meo: En veiledningsmetode anvendt i demensomsorgen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening.41,16-20. Kitwood, T.(1997). En revurdering af demens, Munchsgaard Danmark. Lunde,L,H., Munch,M.(2012). Marte Meo-praktikerutdanning i omsorgen for personer med demens.demens&alderspsykiatri,16, 3, 20-24. Mol,A.M.,Moser,I., Pols,J(Red).(2010).Care in practice.perhaps tears should be wiped away. Transkript Verlag.Biekfield. 277-300. Rokstad, Anne Marie og Kari Lislerud Smedbye (red.) 2008. Personer med demens. Møte og samhandling.munch,m.,kap 14, Marte Meo som veiledningsmetode. Akribe AS. Oslo. 312-339. Wogn-Henriksen,K.(1997). Siden blir det vel verre Aldring og helse, Sem.