HUNT. Store muligheter for rus og psykiatriforskning. Steinar Krokstad Førsteamanuensis dr. med. Daglig leder HUNT



Like dokumenter
Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Rus i et folkehelseperspektiv

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Folkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Til ungdom og foresatte

HUNT ISM, DMF Norges største helseundersøkelse Stud med IIIc 2010

Helseregistre redder liv

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Information search for the research protocol in IIC/IID

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

CONOR (COhort NORway) en oversikt over en unik forskningsdatabank

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge?

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

God barndom for alle. «Utenforskapet» - Inkluderende oppvekstmiljø. Kommuneplankonferansen Planrock

Vil du bli med på HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Barnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn. Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

4 år hva har vi oppnådd

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Strategivalg i forebyggende helsearbeid

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid?

Strategiske satsinger på Helsefak

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Kunnskapsbasert folkehelsepolitikk på kommunenivå

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Folkehelse Helsefremmende perspektiver Utfordringer og faktafunn

Luftambulansetjenesten

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Status og muligheter Fakultetsrådet

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Psykisk helse hos norske bønder

in the petroleum industry:

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

Barn og unges helse i Norge

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Kan livsstil påvirke den psykiske helsen?

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Folkehelsen i Norge er generelt god

UNIVERSITETET I OSLO

Høringsvar fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag- forslag til ny folkehelselov

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Nalokson- Veier videre. Erfaringsseminar. Øystein Bruun Ericson, Prosjektkoordinator

Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet

Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet redaksjonelt.

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse

Eldre og hukommelse. HUNT forskningssenter. - - helsekartlegging og helsetrender. - Jostein Holmen

Steinar Krokstad. Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Stiklestad. Steinar Krokstad

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Sturm und drang i ungdomstiden - en historie om at det meste går bra til slutt og noe som ikke går så bra. Lars Lien Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Biobanker for Helse BioHealth. Camilla Stoltenberg FUGE Sluttrapporteringseminar Oslo 21. mai 2008

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Helse og sykdom i Norge

Transkript:

HUNT Store muligheter for rus og psykiatriforskning Regional forskningskonferanse Helse Midt-Norge 14.11.2012

Hvorfor skal vi forske på psykiatri og rus med HUNT? Generelt Svært belastende og plagsomme lidelser Rus og psykiatribehandling er vanskelig Utvikle kompetanse i miljøet Utvikle spennende arbeidsmiljø Rekruttere gode fagfolk Klinisk forskning Vi kan bli mye bedre Oversikt over litteratur er viktig Utvikle ny kunnskap er mulig Befolkningsbasert forskning Hvordan er fenomenene vi behandler fordelt i samfunnet Hva er årsakene? Vi har unike internasjonale konkurransefortrinn i regionen og i Norge med bruk av data fra HUNT

Årsakskjeden Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosiale og økonomsiske helsedeterminanster Årsaker til insidens Individuell sårbarhet, tilbøyelighet (Livsstil) Psykisk sykdom Distale årsaker Proximale årsaker

Eksempel, årsaker til insidens Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Determinanster: Alkoholtilgjengelighet Pris Alkoholkonsum i befolkningen Individuell Tilbøyelighet/ sårbarhet Høyt alkoholforbruk Alkoholisme Distale årsaker Proximale årsaker

Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over (1851-2008) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden 1917-1926 Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden 1896-1903 0 1851 1861 1871 1881 1891 1901 1911 1921 1931 1941 1951 1961 1971 1981 1991 2001

Avhold, nytt millennium ny alkoholkultur Alkohol har blitt billigere og billigere siden 1998 HUNT1 1984-86 HUNT2 1997-97 HUNT3 2006-08

Avhold, nytt millennium ny alkoholkultur Alkohol har blitt billigere og billigere siden 1998 HUNT1 1984-86 HUNT2 1997-97 HUNT3 2006-08

Alkoholforbruket økte blant kvinner i Nord-Trøndelag (liter ren alkohol pr. år), (Bratberg & Thoen, 2011) Liter pr år 4 HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år HUNT2 1997-97 HUNT3 2006-08

Alkoholforbruket økte blant menn i Nord-Trøndelag (liter ren alkohol pr. år) Liter pr år 4 HUNT2 HUNT3 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år HUNT2 1997-97 HUNT3 2006-08

En større andel av kvinnene har utviklet en problematisk drikkeatferd de siste 10 år i Nord-Trøndelag (2+ CAGE) Prosent 25 HUNT2 HUNT3 20 15 10 5 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år HUNT2 1997-97 HUNT3 2006-08

En større andel av menn har utviklet en problematisk drikkeatferd de siste 10 år i Nord-Trøndelag (2+ CAGE) Prosent 25 HUNT2 HUNT3 20 15 10 5 0 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70+ år HUNT2 1997-97 HUNT3 2006-08

HUNT Data fra 1. fylke 24 kommuner 60 skoler

HUNT En helseundersøkelse En enkel helsesjekk Et forskningsprosjekt Datainnsamling

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT Total populasjons tverrsnittsstudier Databasen: 120.000 personer i alderen 13 + HUNT1 (1984-86) (90% oppmøte), 20 + HUNT2 (1995-97) (70% oppmøte), 13 + HUNT3 (2006-08), (60 % oppmøte), 13 +

HUNT datakilder Spørreskjema Målinger Helseregister Biobank

Q1 sendes ut per post Q2 Q3 Deles ut på feltstasjonen

Kliniske undersøkelser, voksne, alle Blodtrykk. Puls. Høyde. Vekt. Livvidde. Hoftevidde. Blodprøver. Urinprøve.

HUNT biobank estimat innhold

Genetisk epidemiologi Forstå mer hvorfor noen blir syke hvorfor andre holder seg friske Bedre forebygging livsstil miljøfaktorer Bedre medisiner mer effektive mindre bivirkninger Arv Miljø Helsedata, f. eks. Kosthold Tobakk Fysisk aktivitet osv.

Muligheter

HUNT1 (1984-86) Invited (aged 20+) 86 404 Participated (89.4%) 77 212 HUNT1 2 cohort a Participants: 47 316 HUNT1 2 3 cohort b Participants: 27 992 HUNT2 (1995-97) Invited (aged 20+) 93 898 Participated (69.5%) 65 237 HUNT1 2 cohort Participants: 47 316 HUNT1 2 3 cohort Participants: 27 992 HUNT2 3 cohort c Participants: 37 071 HUNT3 (2006-08) Invited (aged 20+) 93 860 Participated (54.1%) 50 807 HUNT1 2 3 cohort Participants: 27 992 HUNT2 3 cohort Participants: 37 071 Registers Participants can be followed up in local or national end-point register, or censored due to available information about death, emigration or disappearance. Dead, emigrated, disappeared or moved to other county: 17 389 Dead, emigrated, disappeared: 8545 Moved to other county: 4357 Figure 2 Flow chart showing the number of invited and the number of participants in the differende cohorts in the HUNT Study. The total county population 20+ years in Nord-Trøndelag County Norway have been invited to all the surveys. a Participated in both HUNT1 and HUNT2 b Paricipated in both HUNT1, HUNT2 and HUNT3 c Participated in both HUNT2 and HUNT3

HUNT forsknings-design 1) Tverrsnitt (forekomst) Endepunkt (sykdom/død/trygd) Fødselsregistret HUNT 1 TID HUNT 2 Biobank HUNT 3 Biobank TID REGISTRIES 2) Trender - helse monitorering 3) Prospektive (årsaksforskning) 1984-86 1995-97 2006-08

Kobling til registre HUNT3 vil bli koblet til registre Utdanning Inntekt Trygde- og sosiale ytelser (FD-trygd) Familieregister, kobler familier i HUNT Medisinsk fødselsregister (alle etter 1967) Sykdomsregister fra sykehusene i helseregionen (Helse Nord-Trøndelag, demens, bipolar, schizofreni) Reseptregistret (Folkehelseinstituttet) Kreftregistret Dødsårsaksregistret

Ung-HUNT 1 2399 1898 Ung-HUNT 2 Voksen-HUNT 3

Medisinsk fødselsregister + Ung-HUNT 1 (95/97) Ung-HUNT 2 (00/01) Ung-HUNT 3 (06/08) + Familieregisteret + Foreldre, besteforeldre; HUNT 1, 2, 3 Sosioøkonomi, utdanning

Fire metodeartikler fra HUNT 1. Cohort profile: The HUNT Study, Norway. Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, Holmen TL, Midthjell K, Stene TR, Bratberg G, Heggland J, Holmen J. Resubmitted Int J Epidemiol 2. The Young-HUNT Study, Norway - A population based study of adolescents. Holmen TL, Bratberg G, Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, Midthjell K, Heggland J, Holmen J. Submitted Int J Epidemiol 3. HUNT Biobank a large-scale, population based, prospective biobank. Hveem K, Skorpen F, Næss M, Krokstad S, S, Langhammer A, Holmen TL, Kvaløy K, Holmen OL, Holmen J. Manuscript. 4. Participation and External Validity in the HUNT Study, Norway. Langhammer A, Krokstad S, Romundstad P, Heggland J, Holmen J. Submittet BMC Medical Research Methodology

Muligheter for forskning Oversikt over helsetilstanden i befolkningen Individer, grupper, kjønn, bosteder, regioner Endringer i helse over tid Hjertesykdom, vekt, blodtrykk, diabetes Helsetjenesteforskning Årsaksforskning

HUNT s fortrinn - Et helt fylke - Alle aldersgrupper - Godt frammøte Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Men Wom en 13-15 16-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90+ Alder - Bredt faglig program -God data-kvalitet -Lett datatilgjengelighet for forskere

HUNT web http://www.ntnu.no/hunt http://www.ntnu.no/c/document_library/get_ file?uuid=2145c89c-e3c9-4537-aff4-40dacf16301c&groupid=10304

HUNT databank https://hunt-db.medisin.ntnu.no/hunt-db/

HUNT - i DAGBLADET. Finn Graff Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder

Økning i å søke hjelp for psykiske plager 20,0 % 15,0 10,0 11,7 13,7 HUNT 2 HUNT 3 5,0 0,0 Har du, eller har du psykiske plager som du har søkt hjelp for?

Eksempler på studier som utnytter HUNTs designmuligheter HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3

Design Cross-sectional HUNT 3

HADS (hospital anxiety and depression scale): HUNT2 og HUNT3

Design Cross-sectional HUNT 3

Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder

Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder

Design Cross-sectional HUNT 3

Association between social support and depression in the general population: the HUNT study, a cross sectional survey Journal of Clinical Nursing Volume 21, Issue 1 2, pages 111-120, 24 OCT 2011 DOI: 10.1111/j.1365-2702.2011.03868.x http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-2702.2011.03868.x/full#f1

Design Cross-sectional Longitudinal HUNT 1 HUNT 2

Fig. 1. Proportion of participants with current excessive consumption (> 80th percentile) in each CAGE category (N = 34,650).

Fig. 2. Proportion of previous excessive consumers (reporting drinking too much alcohol in any period of their life and/or drinking more than 10 units of alcohol within a 14 day period in HUNT-1) in each CAGE category (N = 24,900).

CAGE seemed to pick up both previous excessive alcohol consumption, as well as current excessive consumption, and using selfreported previous excessive consumption almost seventy percent of the currently CAGE positive individuals were at risk 11 years earlier.

Design Cohort, reseptregistret HUNT2 (1995-97) Reseptregistret 2004-2008 HUNT3 (2006-08) Baseline End-point

Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder

Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder

Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder

Benzodiazepine use was associated with an increased risk of severe anxiety and depression outcomes. Benzodiazepine use was also associated with increased self-reported sleep difficulties in users. The findings did not add support to the assumption that benzodiazepine use is associated with a higher risk of self-reported problematic alcohol use over temporal periods

Design Cross-sectional familiekobling Ung-HUNT1 (1995-97) HUNT2 (1995-97) Foreldre

Spisevaner for jenter etter foreldres utdanning, Ung-HUNT1 (1995-97)

Design Cohort, FD-trygderegister Ung-HUNT1 (1995-97) FD-trygd SSB 1997-2007

Ung-HUNT 1 (1995-97) De Ridder KA, Pape K, Johnsen R, Westin S, Holmen TL, Bjørngaard JH. School dropout: a major public health challenge: a 10-year prospective study on medical and non-medical social insurance benefits in young adulthood, the Young-HUNT 1 Study (Norway). J Epidemiol Community Health, 2012 Feb 6.

De Ridder KA, Pape K, Johnsen R, Westin S, Holmen TL, Bjørngaard JH. School dropout: a major public health challenge: a 10-year prospective study on medical and non-medical social insurance benefits in young adulthood, the Young-HUNT 1 Study (Norway). J Epidemiol Community Health, 2012 Feb 6.

Design Cohort, familie og FD-trygd Ung-HUNT1 (1995-97) FD-trygd SSB 1997-2007 HUNT2 (1995-97) Foreldre

Effekt av psykiske plager i ungdomstiden på trygding i ung voksen alder Girls - Percent receiving benefit 20% 15% 10% 5% SCL-5 scale score - percentiles Upper 90-100% Upper 80-90% Lower 80% 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 20% 29 Age Boys - Percent receiving benefit 15% 10% 5% SCL-5 scale score - percentiles Upper 90-100% Upper 80-90% Lower 80% 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Age

Effekt av angst og depresjon hos foreldrene på risiko for trygding Girls - Risk of receiving benefit 40% 30% 20% 10% 1 2 3 4 SCL-5 score Parental anxiety and depression symptoms, quintiles I (lowest) II III IV V (highest) Boys - Risk of receiving benefit 40% 30% 20% 10% 1 2 3 4 SCL-5 score Parental anxiety and depression symptoms, quintiles I (lowest) II III IV V (highest)

HUNT, vitenskapelig produksjon 60 50 40 30 20 Vit. artikler Dr. grader Studentoppgaver 10 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Årstall

Førsteamanuensis dr. med Prosjektleder Have a successful HUNT!