Emnekurs i alderspsykiatri



Like dokumenter
Seponering - er ikke det farlig da? Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Haukeland universitetssykehus

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Bruk av sovemidler til barn

Klinisk emnekurs alderspsykiatri Pernille Hegre Sørensen

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

En pille til deg = ti piller til meg

Depresjonsbehandling i sykehjem

Farmakologisk behandling ved demens

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Farmakologisk behandling av depresjon

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Bruk av legemidler hos eldre

Viktig informasjon til helsepersonell som behandler. HBV-pasienter. (voksne og barn) med tenofovir disoproksil. TEVA 245 mg filmdrasjerte tabletter

Hva skjer på demensområdet?

Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.

Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Innhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17

Legemiddelbehandling og beslutningstøtte -fra et informasjonssenters perspektiv

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Bivirkninger og bivirkningsrapportering

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

NO DHPC 01/2017 HALDOL OG HALDOL DEPOT, ALLE DOSERINGSFORMER (TABLETTER, INJEKSJONSVÆSKE, OPPLØSNING) Kjære helsepersonell,

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass.

Mødre med spiseforstyrrelser

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!

Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn

Smertebehandling hos eldre

Til deg som bruker antidepressiva

Medikamentell behandling av eldre. Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca personer demente. I 2040 vil det være nesten !

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling

Palliativ behandling av gamle

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling Tradisjonelt mangfold

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Delirium hos kreftpasienter

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Nye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? -

Legemidler ved hypothyreose

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER OM BOSENTAN AUROBINDO. Version:

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

ELDRE OG LEGEMIDLER UTFORDRINGER

Referanseområdeprosjekt

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Side 1 av 7 MED4500-2_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_V19_ORD

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM)

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Røykeavvenning. Nikotin abstinens og medikamenter Atle Totland

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

En tyggegummi inneholder nikotinresinat tilsvarende 2 mg og 4 mg nikotin.

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år

Reisesyke, brekninger, svimmelhet, medikamentelt fremkalt kvalme og kvalme ved strålebehandling. Menieres syndrom.

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Transkript:

Emnekurs i alderspsykiatri Geriatrisk psykofarmakologi Jan Schjøtt overlege, dr.med. Seksjon for klinisk farmakologi Leder RELIS Vest Haukeland universitetssykehus

Psykofarmakologi er utfordrende! RELIS Vest (www.relis.no) Beslutningstøtte i: 10 000 problemstillinger fra helsepersonell (> 30 000 på landsbasis) 4000 fra publikum (> 8000 på landsbasis) 3000 bivirkningsmeldinger (> 15 000 på landsbasis) Spørsmål om legemidler i gruppe N: «Nervesystemet» i ATC-systemet, dominerer hos oss og andre legemiddelinformasjonssentre. Grunnleggende problemstillinger: starte, stoppe og overvåke psykofarmaka

«Vår verden» «Jeg har en pasient med schizoaffektiv lidelse, stabilisert med litium og olanzapin Han er plaget med parkinsonisme. Utredningen har konkludert med Mb. Parkinsons og ikke bare sekundær parkinsonisme. Vi har tenkt å legge om fra olanzapin til Leponex da han er mye hemmet av motoriske symptomer. Mitt spørsmål er: hvilken rolle spiller litium i hans parkinsonisme (s-verdier 0,3-0,6). Hvilket stemningsstabiliserende medikament er foretrukket ved Mb. Parkinsons?» «Jeg lurer på hva som kan skje dersom man knuser Sarotex og gir den i PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi). (i følge Felleskatalogen skal man ikke knuse Sarotex)? Det er en viktig behandling for en av mine pasienter med kronisk smertetilstand. Sarotex fungerte veldig bra på både smerter og søvnproblematikk, dessverre fikk denne pasienten hjerneinfarkt og har nå svelgparese, derfor fikk innlagt PEG. Har ikke brukt Sarotex siden hjerneinfarktet debuterte og en alternativ behandling har ikke fungert så bra som tidligere Sarotex.»

Utfordringer Mangelfull dokumentasjon for effekt av farmakologisk behandling av eldre > 80 år Retningslinjer ofte utarbeidet for én sykdom Legemiddelmonografi gjelder for ett legemiddel «Den kliniske hverdagen er noe annet»

Eldre Heterogen populasjon Redusert homeostatisk kontroll Redusert organfunksjon (nyre) Høy prevalens hjerte-kar, psykiske lidelser, og organisk hjernelidelse Pasienter med kognitiv svikt, manglende samtykkekompetanse og etterlevelse Polyfarmasi

Homeostase our bodies view change as dangerous unless it is very slow -kognisjon -balanse -salt-/-væskebalanse -blodtrykksregulering -motorisk funksjon -mageslimhinne CNS-midler -Benzodiazepiner -Opioider -Antipsykotika -Antidepressiva -Antikolinerge midler

Psykofarmaka Bivirkninger: Metabolske Kardiovaskulære Hematologiske Endokrine Særlig alvorlige (PAN) Malignt nevroleptikasyndrom Serotonergt syndrom Hyponatremien utvikles som regel i løpet av de første par ukene etter behandlingsstart og rammer fremfor alt eldre. Siden symptomene ved hyponatremi er svært uspesifikke, kan det være vanskelig å skille denne bivirkningen fra pasientens grunnsykdom.

Gjelder også geriatrien!!

Håndtering Starte legemiddelbehandling Overvåke legemiddelbehandling Stoppe legemiddelbehandling

Starte Er indikasjonen i orden? Tilstrekkelig gevinst ved behandlingen? Tåler pasienten behandlingen? Er det risiko for interaksjoner? Kan og vil pasienten ta flere legemidler? Kan andre legemidler seponeres når ny behandling startes? Tramadol, Lyrica, SSRI: Ikke uvanlig med autoseponering etter de første dosene

Praktiske konsekvenser Legemidler som metaboliseres i lever reduseres noe Legemidler som utskilles umetabolisert via nyrer må reduseres mye Fordi muskelmassen og kreatininsyntesen går ned med alderen, reflekterer serum-kreatinin dårlig kreatininclearance. Beregnet glomerulusfiltrasjon (www.kidney.org/professionals/tools) gir et bedre estimat for nyrefunksjonen hos eldre. Fettløselige legemidler får et større distribusjonsvolum hos normalvektige eldre, som gjør at utskillelsen forsinkes og virketiden forlenges.

Når kommer effekten? Ved oppstart med antidepressiva viktig med god informasjon: forventet effekt, dosering, bivirkninger Terapeutisk dose i 4-6 uker før vurdering av effekt Ved manglende effekt: vurder doseøkning Endelig effektvurdering etter 10 uker Ved terapisvikt: vurder bytte av preparat evt kombinasjonsbehandling Obs økt selvmordsfare i første fase av behandlingen Ved effekt: minimum 1 års behandling Ved residiv: livslang behandling(?) Ettersom antipsykotisk effekt øker over lengre tid, ofte flere uker, bør et antipsykotika ideelt prøves ut i 4-6 uker med antatt effektiv dose før en konkluderer om legemiddelet er virksomt.

Overvåke Endret organfunksjon? Endret sykdom? Endret etterlevelse? Endrede miljøfaktorer (inkludert andre legemidler)? Endret atferd (røykestopp)? 4922 målinger av pasienter over 65 år hadde 1,5 2 ganger høyere eksponering av 12-14 antidepressiva sammenlignet med de under 40 år når samme dose var gitt. Ragnhild Birkeland Waade 2011, Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus

Overvåke behandling med serumkonsentrasjon Legemiddel A Legemiddel B Legemiddel A Røykestopp En studie viste at dosering av klozapin bør reduseres med 10 % hver dag i 4 dager etter røykeslutt for å 14 kompensere for tap av induksjon av CYP1A2

Legemidler involvert i interaksjoner Midler som påvirkes Midler som påvirker Warfarin Metotreksat Cyklosporin Antiarytmika Digitalis Teofyllin Litium Antiepileptika NSAID SSRI Konazoler Makrolider Anti-HIV-midler Antiepileptika Husk at (eldre) pasienter kan ha bivirkninger selv om serumkonsentrasjon er innenfor referanse- eller terapiområdet!!

Hva er mye? Uansett bruk av interagerende legemidler er den normale spontanvariasjonen i plasmakonsentrasjon for et legemiddel hos et og samme individ ofte 20-30% eller mer. Konsentrasjonen øker med Dosen reduseres til 50% ⅔ av utgangsdosen 100% ½ av utgangsdosen 3 ganger ⅓ av utgangsdosen 4 ganger ¼ av utgangsdosen Konsentrasjonen reduseres med Dosen økes til 33% 1,5 ganger utgangsdosen 50% 2 ganger utgangsdosen 67% 3 ganger utgangsdosen 75% 4 ganger utgangsdosen

Stoppe Pro Manglende indikasjon? Manglende effekt? Akutt eller kronisk bivirkning? Contra Frykt for forverring av grunnsykdom? Bekymring for forhold til pasient og pårørende? Respekt for behandling iverksatt av kolleger?

Seponeringsreaksjoner Hvilke legemidler? hjerte-kar, sentralnervesystemet Mekanismer? endret signalformidling (desensitivisering/toleranse), forstyrret homeostase Symptomer? autonome, sentralnervøse; kan forveksles med forverring av grunnsykdom Dokumentasjon? observasjonelle studier, anbefalinger fra eksperter

Typer Rebound-effekter (physiological withdrawal) symptomer vender tilbake i mer uttalt grad (forbigående) Seponeringssyndrom nye symptomer (reintroduksjon av legemiddel bedrer tilstanden) Opphevet interaksjonseffekt bivirkninger eller manglende effekt av gjenværende legemiddel Opphevet profylakse risiko for sykdom Sykdom kommer tilbake Merk at symptomer som feiltolkes som seponeringsreaksjon kan skyldes kun kumulativ effekt av inntatt av legemiddel på det tidspunktet du velger å seponere det

Unngå bråseponering hos eldre Antidepressiva Symptomer Svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser, hodepine, irritabilitet, kvalme, parestesier ( elektriske støt ), kortvarig desorientering, angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet, rastløshet, manioforme symptomer, impulsadferd, forvirring, hallusinasjoner og i sjeldne tilfeller mord- og selvmordstanker rapportert Debut (timer-1 uke) Varighet (dager-uker-mnd) Legemiddel (paroksetin, venlafaksin) Behandling Ingen Fluoksetin (lang halveringstid), klomipramin Gradvis nedtrapping over uker-mnd Antipsykotika Seponeringssyndrom preget av økt kolinerg aktivitet og EPS er rapportert Varighet 1-4 dager opp til 2 uker Gradvis nedtrapping over 8 uker anbefales hvis ikke depotpreprarat

Egnede legemidler ved seponering og adjuvant behandling Fluoksetin ved nedtrapping av SSRI-preparater Halveringstid: 4-6 døgn for fluoksetin og 4-16 døgn for norfluoksetin (aktiv metabolitt) Diazepam ved nedtrapping av benzodiazepiner Halveringstid: 20-70 timer for diazepam, 50-120 timer for desmetyldiazepam, aktiv metabolitt Adjuvans: klonidin ved opioidnedtrapping, og karbamazepin og antidepressiver ved seponering av benzodiazepiner

Demensmidler-seponeres? Sykehjemslege i Stavanger: Demensmidler seponeres når pasienten har behov for sykehjemsplass

Seponeringsstrategi Demensmidler: acetylkolinesterasehemmerne donepezil, rivastigmin og galantamin, samt NMDA-antagonisten memantin. Prinsipp: motvirke kolinerg defekt eller motvirke glutamat overstimulering 5,5 pasienter må behandles for å få maksimal bedring hos 1 pasient Hvem skal seponere? -bivirkninger -interaksjoner -manglende effekt Effekten er hos noen pasienter tydelig, hos andre beskjeden og hos noen ikke til stede i det hele tatt. I gjennomsnitt forskjell på 1,5 poeng på MMS Dokumentasjonsgrunnlaget svakt ved alvorlig demens. Behandling med kolinesterasehemmere kan avsluttes direkte uten nedtrapping? Behandling med NMDA-antagonist trappes ned? Isolerte rapporter om seponeringssyndrom for begge grupper

Trygg seponering Mistanke om forgiftning seponer akutt! Flere legemidler - seponer ett av gangen Langsom nedtrapping og overgang til legemiddelalternativer med lang halveringstid (med aktiv metabolitt) Informasjon til og medvirkning fra pasienten (pårørende)

Utvasking Antidepressiva Halveringstid (+ aktive metabolitter) til opprinnelig legemiddel (risiko for seponeringssyndrom) Interaksjoner mellom legemidlene Spesielle farmakogenetiske forhold Forslag: Lang utvasking (fluoksetin) 14 dager Intermediær (SSRI, mianserin, mirtazapin) 2-4 dager Kort (moklobemid, venlafaksin, reboksetin) 1-2 dager Studier har imidlertid vist at direkte bytte har vært godt tolerert.

Behov for forskning Systematiske seponeringsstudier - samme krav til godkjenning som ved klinisk utprøving av nye legemidler Ikke - systematisk seponering av legen på avdeling/sykehjem Psykotrop legemiddelbruk - små doser og nødvendig polyfarmasi?

Takk for meg!