Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom, Seida skole Dato: 01.02.2010 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 22.01.2010 Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1
Side 2
Side 3
Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2010 PS 2/2010 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2010 Godkjenning av protokoll fra 30.11.2009 PS 4/2010 PS 5/2010 Kommunedelplan for vannforsyning - Hovedplan for vann Søknad om fritak fortilbakebetaling av kommunal støtte til etablering i Sieiddájohguolbba boligfelt PS 6/2010 Endring i årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 151 PS 7/2010 Evaluering av den politiske behandlingen av budsjettarbeidet PS 8/2010 Reglement for havneutvalg P01 PS 9/2010 Møteplan 2010 PS 10/2010 Taletid i Tana kommunestyret 033 PS 11/2010 PS 12/2010 Søknad fra Tanahall AS om investeringstilskudd til bygging av ridehall i Holmfjell Jusshjelpa i Nord-Norge - Søknad om driftsstøtte for 2010 PS 13/2010 Søknad om støtte til Pasvik Trail 2010 PS 14/2010 Tana næringsforening - Søknad om støtte til sekretærbistand PS 15/2010 Søknad om midler til oppussing av bedehuset i Polmak 223 PS 16/2010 Søknad om fritak som meddommer i Indre Finnmark tingsrett - Anna Sigrid Nilsen PS 17/2010 Uttreden og valg av nytt medlem i klagenemnda 033 PS 18/2010 RS 1/2010 Referatsaker/Orienteringer Gamvik kommune - planprogram - høring og offentlig ettersyn RS 2/2010 Forskrift til mineralloven - Svar på høring K50 RS 3/2010 Anmodning om etablering av ny rundkjøring på RV 98 ved Tana bru RS 4/2010 RS 5/2010 Høringsbrev - forskrift om tidsfrister i behandling av akvakultursøknader Notat vedrørende problemer med issvuller på kommunale veger RS 6/2010 BRANNTILSYNSRAPPORT - TEMATILSYN M71 X 151 243 223 223 033 143 153 Side 4
RS 7/2010 RS 8/2010 RS 9/2010 KOMMUNALE BYGG OG VIRKSOMHETER Oversendelse av spillemiddelsøknader for 2010 - Tana kommune Brev til FSK fra MLU (utskrift fra saksprotokoll PS 68/2009) Reguleringsplan for Harrevann friluftsområde: Beskrivelse av planprosessen 243 033 Side 5
PS 1/2010 Godkjenning av innkalling PS 2/2010 Godkjenning av saksliste PS 3/2010 Godkjenning av protokoll fra 30.11.2009 Side 6
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/116-1 Saksbehandler: Tor-Inge Hellander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 4/2010 01.02.2010 Kommunedelplan for vannforsyning - Hovedplan for vann Rådmannens innstilling Hovedplan for vann Deanu Gielda Tana kommune datert 04.01.2010 m/vedleggsdel datert 04.01.2010 legges ut til offentlig ettersyn som fremlagt. Saksopplysninger Arbeidet med hovedplan for vann for Tana kommune ble startet opp i 2005. Planen vil ha status som en kommunedelplan når denne blir endelig vedtatt av kommunestyret. Hovedplan for vann er utarbeidet av konsulentfirmaet Asplan Viak sitt avdelingskontor i Karasjok. Tana kommune har deltatt i planarbeidet med en styringsgruppe bestående av Kjell Nilssen, Laura Kjølås, kommunelege, Nils Asgeir Samuelsen og Reidar Varsi. Planen er delt inn i en hoveddel som omhandler grunnlag og målformuleringer, vannforsyning i Tana kommune, vannbehov og dimensjonering, vannkvalitet og vannbehandling, transportsystem, internkontroll, sikkerhet og beredskap, private vannverk og en vedleggsdel bestående av utbyggingsplan økonomi, beskrivelse av godkjenningspliktige vannverk, beskrivelse av ikke godkjenningspliktige vannverk og beskrivelse av private vannverk. Selve handlingsplanen er satt opp i prioritert rekkefølge med kostnadskalkyler og en oversikt som viser vanngebyrutviklingen dersom planen følges. Oppsummering av investeringstiltak Totalt foreslås det tiltak for 19 750 000 eks.mva i perioden 2010-2017. Investeringsbeløpene fordeler seg som følgende (eks.mva): Side 7
Tiltakene er nærmere beskrevet i vedleggsdelen under utbygningsplan økonomi og tabellen nedenfor viser selve handlingsplanen Handlingsplan Beregninger og analyser i de tidligere kapitlene gir grunnlag for å sette opp de tiltak som skal være med i anbefalt utbyggingsplan. Tabellen under viser utbyggingsplanen med fordeling av kostnader fram til år 2016. Tabell 2. Handlingsplan i perioden 2010-2017 (alle kostnader er ekskl. mva i 2008 nivå) År Vannverk Tiltak Kostnad Samlet investering Austertan AT1 a 2009/ 2010 (påbe gynt 2009) 2010 2010: kr. 4 950 000,- 2011: kr. 2 110 000,- 2012: kr. 1 930 000,- 2013: kr. 4 095 000,- 2014: kr. 690 000,- 2015: kr. 1 160 000,- 2016: kr. 1 265 000,- 2017: kr. 350 000,- Polmakøst Lismajavr i Skiippagu rra PØ1 Etablering av en ny grunnvannsbrønn med pumpeledningsnett og pumpeanlegg. Flytting av eksisterende vannbehandlingsanlegg inkl. utvidelse av bygget og montering av nødstrømsaggregat. Etablering av 50 m 3 dagtank med montering av fjernovervåkingsanlegg 2 800 00 0 Etablering av vannbehandlingsanlegg bestående av UV-anlegg, selvspylende trykksil og tilkobling til nødstrømsaggregat i prefabrikkert overbygg, samt sanering av gamle pumpehuset 300 000 3 100 000 LV1 Etablering av 350 lm Ø280 PE100 SDR13,6 inkl. inntaksarrangement LV2 Utskifting av UV-anlegg og etablering av ph-justering. LV3 Planleggingsbistand - Detaljplanlegging av inntaksledning og vannbehandlingsanlegg, samt hydrologiske undersøkelser av strømningshold. SG2 Kryssing av Tanaelva med retningsstyrt boring, samt etablering av trykkøkningsanlegg med overbygg og inntakskum 1 020 00 0 420 000 210 000 (Denne avventes 3 200 00 0) Side 8
År Vannverk Tiltak Kostnad Samlet investering Austertan a AT2 Etablering av avstengningsmuligheter for å effektivisere lekkasjesøking 1 850 000 (bakkekraner) Se AT1 Alleknjarg AN1 Utredningsarbeid 200 000 2011 2011 2012 Østre Seida Skiippagu rra Austertan a ØS1 SG3 1 AT2 Levering og montering av nødstrømsaggregat med automatisk oppstart. Utvidelse av overbygg vannbehandlingsanlegg. Tilbygg med plass for oppbevaring av kjemikalier og rom for nødstrømsaggregat 300 000 Utskifting av 550 lm eks. vannledningsnett samt etablering av nye vannledninger. Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 670 000. 670 000 Etablering av avstengningsmuligheter for å effektivisere lekkasjesøking (bakkekraner) 400 000 Båteng BÅ1 Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. 200 000 Alle vannverk Lismajavr i Austertan a Østre- Seida Skiippagu rra LV4 1 AT3 ØS2 SG2 2 - Klausulering. - Sikkerhet og beredskapsplan. Utarbeide komplett Sikkerhet og beredskapsplan inkl ROS analyse for kommunale vannverk. Utskifting av 1 500 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Lekkasjesøking og punktutbedring. Antatt 10 stk. á 40 000 kr. 400 000 Lekkasjesøking, kartlegging og 160 tilstandsvurdering av ledningsnett 000 Utskifting av 550 lm eks. vannledningsnett samt etablering av nye vannledninger. Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 670 000. 670 000 540 000 2 110 000 1 930 000 Side 9
År Vannverk Tiltak Kostnad Samlet investering Adm/drift A02 Gemini VA. Avsette ressurser til å gjenoppta oppdatering og bruk og av VA data i ledningskartdatabasen. 2013 Lismajavr i 2013 Skiippagu rra Østre Seida LV4 2 SG1 ØS3 1 300 000 Utskifting av 1 500 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Etablering av dagtank (50 m3), nødstrømsaggregat og UV anlegg. Utvidelse av eksisterende bygg for å få plass til dette. 1 000 000 Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. Deles over 2 år. Ny bakkekraner for avstegning 120 000 Alleknjarg AN2 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av 5 kw nødstrømsaggregat 2014 Lismajavr i TØ2 LV4 3 2 500 000 Etablering av UV-anlegg og selvspylende trykksil i eksisterende overbygg inkl. fjernovervåking 75 000 4 095 000 Utskifting av 1 500 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Båteng BÅ2 Etablering av UV-anlegg, selvspylende trykksil og nødstrømsaggregat i eksisterende Østre Seida 2015 Lismajavr i Torhopøst Polmakøst ØS3 2 LV4 4 PØ3 overbygg 210 000 Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. Deles over 2 år. Bakkekraner for avstegning 80 000 690 000 Utskifting av 1 500 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Utskifting/sanering av 300 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 360 000 360 000 Side 10
År Vannverk Tiltak Kostnad Samlet investering Vestre- Seida VS1 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt 2016 Lismajavr i 2016 2017 PV2 etablering av nødstrømsaggregat. 350 000 Etablering av fjernovervåkingsanlegg 50 000 Polmakvest LV4 5 Utskifting av 1 500 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Polmakøst PØ3 Utskifting/sanering av 300 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 360 000 360 000 Torhopvest TV2 Etablering av UV-anlegg og selvspylende trykksil i eksisterende overbygg inkl. fjernovervåking 75 000 Smalfjord SF1 Anlegg for PH justering 40 000 1 160 000 Langnes LN1 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av nødstrømsaggregat 350 000 LN2 Etablering av fjernovervåking 40 000 1 265 000 LV3 Montering av trykkøkningsanlegg med prefabrikkert overbygg. 350 000 350 000 Gebyrutviklingen innenfor samme tidsrom vil bli som i tabellen nedenfor. Side 11
Figur 1: Gebyrutvikling som følge av investeringene i handlingsplanen Eiendomstype Kategori Totalt 2010 Bolig Næringsbygg Lag/foreninger trosamfunn Hytte og fritidsbolig etter m 2 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0-149 3 904 4 235 4 684 5 251 5 849 6 528 7 115 7 814 150-199 5 856 6 352 7 025 7 876 8 773 9 793 10 673 11 722 200-249 7 808 8 469 9 367 10 501 11 698 13 057 14 231 15 629 250-299 9 760 10 587 11 709 13 127 14 622 16 321 17 788 19 536 m 3 /året - - - - - - - 0-499 10,47 11 13 14 16 18 19 21 500-1.499 10,47 11 13 14 16 18 19 21 1.500-2.999 10,47 11 13 14 16 18 19 21 over 3.000 10,47 11 13 14 16 18 19 21 Fast - - - - - - - 50 % av 0-149 1 952 2 117 2 342 2 625 2 924 3 264 3 558 3 907 Deflator % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Endring % 12,5 % 14,6 % 16,1 % 15,4 % 15,6 % 13,0 % 13,8 % Netto endring % 8,5 % 10,6 % 12,1 % 11,4 % 11,6 % 9,0 % 9,8 % Akkumulert endring % 8 % 20 % 34 % 50 % 67 % 82 % 100 % Tabell 3: Gebyrutvikling i 2010 kroner. Alle priser er eks.mva Side 12
2010-2017 HOVEDPLAN FOR VANN DEANU GIELDA TANA KOMMUNE Tana kommune og Asplan Viak 11.01.2010 Side 13
Innhold A. GRUNNLAG OG MÅLFORMUNLERING... 4 A.1 Innledning... 4 A.2 Målformulering og standardkrav... 4 Hovedmål... 4 Delmål... 4 A.3 Grunnlagsmateriale... 7 B. VANNFORSYNING I TANA KOMMUNE... 8 C. VANNBEHOV - DIMENSJONERING... 10 C.1 Husholdningsforbruk... 10 C.2 Offentlig forbruk... 11 C.3 Lekkasjemengder... 11 C.4 Jordbruksvann... 12 C.5 Hagevanning - frosttapping... 12 C.6 Målt vannforbruk... 13 C.7 Døgn og timefaktor... 13 C.8 Dimensjonerende vannmengder... 14 D. VANNKVALITET - VANNBEHANDLING... 15 D.1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann... 15 D.2 Krav til godkjenning av vannverk... 15 D.3 Godkjenning av vannverk i Tana kommune... 16 D.4 Krav til sikring av kilder... 16 D.5 Siste nytt mht desinfeksjon og barrierer... 17 D.6 Behov for vannbehandling... 18 Generelt... 18 E. TRANSPORTSYSTEM... 19 E.1 Ledningskartverk... 19 E.2 Utskifting av ledninger - saneringstiltak... 19 E.3 Lekkasjesøkning... 19 F. INTERNKONTROLL... 20 F.1 Innledning... 20 F.2 Driftskontroll... 20 F.3 Andre interne kontrollrutiner... 20 G. SIKKERHET OG BEREDSKAP... 22 G.1 Forsyningssikkerhet ordinær forsyning... 22 G.2 Høydebasseng - formål... 22 G.3 Krisevannforsyning... 23 Generelt... 23 Mulige uhell og krisesituasjoner i krig og fred... 23 Aktuelle krisevannkilder... 24 G.4 Beredskapsplan... 24 G.5 Klausulering... 24 2 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 14
H. PRIVATE VANNVERK... 25 Generelt... 25 I. VEDLEGG OVERSIKT... 26 Utbygningsplan økonomi... 26 Beskrivelse av godkjenningspliktige vannverk inkl. aktuelle tiltak og kostnader... 26 Lismajavri vannverk... 26 Østre Seida vannverk... 26 Skippagurra vannverk... 26 Austertana vannverk... 26 Polmak øst vannverk... 26 Alleknjarg vannverk... 26 Båteng vannverk... 26 Beskrivelse av ikke -godkjenningspliktige vannverk inkl. aktuelle tiltak og kostnader... 26 Torhop vest vannverk... 26 Torhop øst vannverk... 26 Smalfjord vannverk... 26 Langnes vannverk... 26 Vestre-Seida vannverk... 26 Polmak vest vannverk... 26 Beskrivelse av private vannverk... 26 Gjeddevann vannverk AL... 26 Masjok vannverk AL... 26 Sirma vannverk AL... 26 3 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 15
4 A. GRUNNLAG OG MÅLFORMUNLERING A.1 Innledning Tana kommune har vedtatt å revidere Hovedplan for vannforsyning fra 1984. Handlingsplanen fra 1984 har ligget til grunn for utbygging i kommunen og noen av tiltakene er gjennomført mens andre er under planlegging. Det har i perioden imidlertid kommet opp nye behov for tiltak, endringer i forutsetninger og nye krav til drikkevannforsyningen. Ny drikkevannsforskrift ble satt i verk 1. januar 2002. Asplan Viak AS er valgt til å utføre planleggingsoppdraget i samarbeid med kommunen. Hensikten med hovedplanen er i korthet å oppdatere planen på følgende punkter: Klarlegge status og skaffe oversikt over vannforsyningen i kommunen Sette opp status for framdrift etter handlingsplan fra forrige hovedplan vann Revidere kommunens holdning til vannforsyning, og formulere standardkrav og mål Finne gunstigste tekniske løsninger for å bygge ut vannforsyningen til en ønsket standard Utforme en strategi for utbygging med belysning av kostnader Utforme en handlingsplan A.2 Målformulering og standardkrav Hovedmål Som grunnlag for hovedplanen og framtidig handlingsprogram er det formulert konkrete mål for vannforsyningen i Tana kommune. Hovedmål for vannforsyningen i Tana kommune er følgende: Nok vann Godt vann Sikker vannforsyning Effektiv vannforsyning Gode kilder Vann til andre som ikke er tilknyttet kommunal vannforsyning Dette er generelle mål for vannforsyningen for ethvert vannverk i kommunen. Det er tett utgangspunkt i disse målgruppene ved utarbeidelse av konkrete mål for vannforsyningen i Tana kommune. Delmål Det er for hvert av hovedmålene utarbeidet detaljerte delmål for vannforsyningen. De utarbeidede målformuleringene er utgangspunktet for arbeidet med planen. Målene skal beskrive det ambisjonsnivået som kommunen ønsker å legge for vannforsyningen i kommunen. Under planarbeidet er det meningen at målformuleringene skal revideres/justeres som følge av endring av ambisjonsnivået eller konsekvenser av målene. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 16
5 Delmålene for vannforsyningen i Tana kommune er som følger: a) NOK VANN - Det skal være nok vann til eksisterende og planlagt boligbygging. - Vannlevering til vanlig, lite vannkrevende næringsvirksomhet kan skje i hele det framtidige forsyningsområdet. - Det skal tilrettelegges for at vannkrevende næringsvirksomhet (fiskeindustri, landbruk, slakteri, vaskeri, industri mm) skal få nok vann i de utpekte industriområdene. Det må imidlertid ved nyetablering tas hensyn til ledningsnettets kapasitet til de enkelte områder. - Lekkasjeandel på ledningsnettet skal ikke overstige 30 %. Aktiv lekkasjekontroll skal drives kontinuerlig. - Statisk vanntrykk på hovedledninger skal holdes mellom 25-80 mvs (2,5-8,0 bar), målt på tilkoblingspunktet - kommunal ledning. - Driftstrykket på hovedledningene holdes mellom 20-85 mvs (2,0-8,5 bar) under vanlige forsyningsforhold. Ved maksimal forbrukssituasjon skal trykket ikke være lavere enn 15 mvs (1,5 bar) på hovedledninger. - Hvis frosttapping medfører konsekvenser for kapasitet for kilder og ledninger kan det settes begrensninger. Hagevanning tillates i den grad vannforsyningen har kapasitet ut over forsyning til boliger og industri. - Nye og eksisterende utbyggingsområder for industri og forretning skal ha sentrale punkter for brannvannsuttak med kapasitet på 50 l/s ved 20 mvs (Krav i Plan og bygningsloven). - Brannslukking i boligområder skal baseres på en kombinasjon av bruk av brannbil med tank (14 m 3 ) og uttak fra kommunalt nett. Krav til total vannmengde er 20 l/s (Krav i Plan og bygningsloven). - Forutsatt at ledningsnettet har kapasitet vil kommunen levere vann til sprinkleranlegg ut fra på forhånd avtalte mengder og trykk. b) GODT VANN - Alle kommunale vannverk i Tana kommune skal levere vann som tilfredsstiller kravene i gjeldende drikkevannsforskrift av 2001-12-04 nr 1372 (sist endret FOR 2005-12-21 nr 1666). - Alle de kommunale vannforsyningsanleggene skal være godkjent av MATTILSYNET snarest mulig og senest innen 2013. - Vannkvaliteten for godkjenningspliktige vannverk skal kontrolleres ved regelmessig prøvetaking i kilde, behandlingsanlegg og på nett etter oppsatt prøvetakingsprogram basert på krav (frekvens og vannkvalitetsparametre) i gjeldende drikkevannsforskrift. Prøveprogram skal utarbeides i samråd med Mattilsynet. - Alle avvik på vannkvalitet skal systematiseres. Informasjonen blir lagt til grunn for planlegging og utbedring av forholdene. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 17
c) SIKKER VANNFORSYNING - Avbrudd i forsyningen på dagtid skal ikke skje oftere enn 3 ganger pr år og ikke lenger enn 8 timer. Avvik fra målet registreres og vurderes enkeltvis. - Lokalisering og avstenging av ledningsstrekk med brudd skal starte snarest mulig etter at melding om brudd er mottatt. Beredskapen tilpasses dette. - Ledningsbrudd repareres omgående innenfor normal arbeidstid. - Ved strømbrudd skal nødstrømsaggregat gi strøm til vannbehandlingsanlegg. - Alle godkjenningspliktige vannforsyningsanlegg skal sikres ved to hygieniske barrierer i henhold til gjeldende drikkevannsforskrift og helsemyndighetenes krav. - Hvert vannverk forsynes fra én kilde ved ordinær forsyning. Som krisevannkilde i tilfelle alvorlig kildeforurensing kan kilder som ikke oppfyller drikkevannsforskriftens krav til kvalitet og hygienisk sikkerhet benyttes. d) EFFEKTIV VANNFORSYNING - Kostnadene ved den kommunale vannforsyningen skal dekkes av vanngebyrene. - Vannforsyningen skal sikres tilfredsstillende dokumentasjon (teknisk, driftsmessig, kvalitetsmessig, økonomisk, organisatorisk etc.). Faste rutiner for årsrapportering skal innarbeides. - Vannmålere kreves for alle forretnings- og næringsbygg, fiskeindustri og jordbruk. - Opplæring og kompetanseheving av personalet skal tillegges stor vekt. - Det er et mål å effektivisere driften av vannverk ved innføring av ny teknologi (f.eks. ved bruk av driftsovervåking). e) GODE VANNKILDER - Nedbørfeltene for kilder som inngår i vannforsyningen sikres mot utbygging og annen uheldig bruk og påvirkning ved klausulering eller via båndlegging i kommuneplan (LNF-område). - Ved valg av framtidige vannkilder skal god vannkvalitet tillegges stor vekt. - Aktuelle framtidige drikkevannskilder (hovedkilde, reservekilde, krisevann) skal kartlegges. For disse områder skal det utarbeides forslag til nødvendig sikring/klausulering. Det skal utarbeides beskyttelsestiltak for alle kommunale grunnvannsanlegg. f) VANN TIL ANDRE SOM IKKE ER TILKNYTTET KOMMUNAL VANNFORSYNING - Befolkningen i kommunen bør sikres god vannforsyning, helst med tilknytning til de kommunale vannverkene. - Kommunen yter bistand i form av veiledning, kontaktformidling etc. til private vannforsyningsanlegg, slik at privat vannforsyning utenom kommunens forsyningsområde, har nok vann, godt vann og sikker vannforsyning. - Kommunen stiller seg positiv til å forhandle om overtakelse av vannverk som forsyner minst 50 personer, 20 husstander eller hytter, institusjon, hotell eller annen næringsvirksomhet. - Alle private vannverk som forsyner vann til 50 personer, 20 husstander eller hytter, til næringsmiddelvirksomhet eller institusjon/skole/barnehage skal ha godkjenning i hht. drikkevannsforskriften. 6 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 18
7 A.3 Grunnlagsmateriale Hovedplanarbeidet utføres med grunnlag i opplysninger/informasjon fra Bygg- og anleggsavdelingen i Tana kommune. Det viktigste grunnlagsmaterialet har vært: NR FILNAVN REV. DATO UTARBEIDET 1 Hovedplan for vannforsyning Tana kommune Juni1984 Prosjektering a.s 2 Flerbruksplan for Tanavassdraget 2007-2016. Kommunedelplan for Tana og Karasjok kommuner 3 Totalentreprise: Vannbehandlingsanlegg Østre Seida vannverk 28.06.2007 Den norsk - finske grensevassdragskommisjonen 30.09.2005 Asplan Viak 4 Austertana vannverk. Dimensjoneringsgrunnlag 24.02.2006 Asplan Viak 5 Forprosjekt Austertana og Smalfjord vannverk Juni 2004 Asplan Viak 6 Grunnvannsundersøkelser i Austertana og Smalfjord 17.11.2004 7 Skiippagurra vannverk. Trykkøkningsanlegg og overføringsledning. Kostnadsoverslag 8 Skiippagurra vannverk. Geofysiske undersøkelser ved planlagt kryssing av Tanaelva 9 Torhop vannverk, Byggetrinn I, Anbud, kontraktsbestemmelser og beskrivelse Tabell 1: Overskit over grunnlagsmaterialet for hovedplanen 01.02.2006 Asplan Viak 30.06.2006 Asplan Viak 1988 Asplan Viak Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 19
8 B. VANNFORSYNING I TANA KOMMUNE Dagens vannforsyning i Tana kommune består av 13 kommunale vannverk og 3 private fellesvannverk med 10 eller flere abonnenter. De syv godkjenningspliktige kommunale vannverkene forsyner mer enn 1.969 personer. Av de private vannverkene er Gjeddevann vannverk størst og forsyner 700 personer. De øvrige private vannverk forsyner opp til 220 personer. Den øvrige delen av befolkningen i Tana kommune forsynes av egne brønner eller bekkeinntak. Tabellene 2a og b viser oversikt over de kommunale vannverkene i kommunen. Til orientering er antall tilknyttede personer som forsynes, navn på kilde og type vannbehandling angitt. Opplysninger er hentet fra Folkehelseinstituttets vannverksregisteret 2009. Vannverk Antall fastboende tilknyttet Maks. antall personer tilknyttet Kilde Vannbehandling Lismajavri vannverk 920 1.200 Lismajavri Siling/UV Østre Seida vannverk 290 350 Bekk - Måkkevæijohka Siling/Filtrering/UV Skiippagurra vannverk 252 252 Grunnvann - løsmasse - Austertana vannverk 240 240 Grunnvann - infiltrasjon UV Polmak - øst vannverk 110 150 Grunnvann - fjell - Alleknjarg vannverk 87 110 Bekk - Állekjohka UV Båteng vannverk 60 60 Grunnvann - løsmasse - Sum 1.969 2.372 Tabell 2a: Kommunale vannverk i Tana kommune 2009 - godkjenningspliktige Vannverk Antall hustander, inkl. fritidsboliger Maks. antall personer tilknyttet Kilde Torhop vest 9 25 Grunnvann Ingen Torhop øst 2 10 Overflatevann Ingen Vannbehandling Smalfjord vannverk 9 25 Overflatevann UV anlegg Langnes vannverk 12 30 Overflatevann UV anlegg Polmak vest 4 12 Grunnvann Ingen Vestre Seida 18 40 Overflatevann UV anlegg Tabell 2b: Kommunale vannverk i Tana kommune 2009 ikke godkjenningspliktige Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 20
Tabell 3 viser oversikt over private vannverk i Tana kommune. Antall tilknyttede personer, kilde og vannbehandling er angitt. Opplysninger er hentet fra Folkehelseinstituttets vannverksregisteret 2008. 9 Vannverk Antall fastboende tilknyttet Maks. antall personer tilknyttet Kilde Vannbehandling Gjeddevann vannverk 700 700 Gjeddevannene Siling/Filtrering/UV AL Masjok vannverk AL 120 120 Grunnvann - fjell - Sirma vannverk BA 100 100 Grunnvann - løsmasser - Sum 920 920 Tabell 3: De største private vannverk i Tana kommune 2008. For enkelte av vannverkene øker antall personer tilknyttet vannverket på sommeren. Dette er vist med å angi både med antall fastboende og antall personer i høysesongen. Figur 1 Anslag over fordeling i Tana kommune mellom kommunale vannverk, private fellesvannverk og private brønner/enkeltanlegg. Figur 1: Viser et overslag over fordelingen av vannverk i Tana kommune. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 21
C. VANNBEHOV - DIMENSJONERING I dette kapitlet skal dimensjoneringskriterier for vannverkene i Tana kommune bestemmes ut fra en analyse av vannbehovet. Dette gjøres ved å sette opp vannbudsjett for dagens og framtidig situasjon. Analysen ender opp i dimensjonerende vannmengder for ulike elementer i vannverket. Vannforbruket vil i det etterfølgende bli splittet i følgende kategorier: Husholdningsforbruk offentlig forbruk industriforbruk jordbruksvanning/husdyrhold lekkasjer 10 C.1 Husholdningsforbruk Husholdningsforbruk eller vannforbruk i boligen er i dag godt kartlagt via vannmålerdata fra norske kommuner hvor alle eller store deler av abonnentene har egen vannmåler. I strøk uten mye hagevanning vil forbruket ligge på 110-150 liter per person i døgnet (l/pd). Med hagevanning vil forbruket være i størrelsesorden 140-180 l/pd. Ut fra en vurdering av forholdene og erfaringstall fra andre sammenlignbare vannverk regner vi med at 150 l/pd vil være et representativt husholdningsforbruk. Med et forbruk 150 l/pd vil forbruket fordele seg til ulike formål slik: Bad håndvask, tannpuss WC mat + drikke oppvask rengjøring klesvask bilvask diverse Til sammen 45 l/pd 10 l/pd 30 l/pd 5 l/pd 15 l/pd 5 l/pd 30 l/pd 5 l/pd 5 l/pd 150 l/pd Tabell 4: Dimensjonerende vannforbruk. Det er imidlertid ikke uvanlig at totalleveransen av vann til nye boligområder uten lekkasje i enkelte deler av landet, ligger på opp mot 250 l/pd. Vannforbruket er altså her vesentlig høyere enn gjennomsnittet på 150 l/pd når hagevanningen inkluderes. Det er ikke vesentlig hagevanning i Tana kommune. Vi regner med et husholdningsforbruk på 150 l/pd i fremtiden for kommunen. Undersøkelser tyder på at husholdningsforbruket heller vil gå ned enn å stige som følge av mer vannbesparende armatur i boligene. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 22
11 C.2 Offentlig forbruk Det offentlige forbruket inkluderer: a) Vannverkets eget forbruk til rengjøring. b) Forbruk til brannslukking. c) Forbruk til spyling av ledninger, gater og avløpsanlegg. d) Forbruk til vanning av parker, idrettsanlegg o.a. e) Forbruk til skoler, sykehjem, barnehager, svømmehall m.v. og alle offentlige bygg For pkt. a-d foreligger det estimater for en del kommuner. Dette forbruket overstiger ikke 25 l/pd. Mange kommuner har målere på alle offentlige bygg, slik at forbruket under pkt. e) kan kontrolleres. Slike målinger viser forbruk i størrelsesorden 20-30 l/pd. I kommuner som har målere på offentlige bygg, ligger det målte offentlige forbruket inne i industriforbruket. I Tana kommune regnes det med et totalt offentlig forbruk på 50 l/pd for de kommunale vannverk. C.3 Lekkasjemengder Lekkasjevannmengdene er betydelige i norske vannledningsnett. Lekkasjemengden omfatter lekkasjer på hovedledninger og stikkledninger, frosttapping og lekkasjer/sløsing inne hos abonnentene. Defekte klosetter og pakningslekkasjer kan utgjøre en del av vanntapet. Men ofte er det store lekkasjer i ledningsnettet som bidrar mest. Lekkasjene er større i Norge i forhold til andre land på grunn av: - Generelt god tilgang på vann med lave kostnader - Høyt trykk i ledningsnettet - Dårlig anleggsutførelse - Mangel på drift og kontrollsystem for å holde nettet tett Det siste forholdet er det absolutt viktigste. Mål for fremtidig lekkasjenivå Motivasjonen for å innføre lekkasjekontroll og få redusert lekkasjevannet er følgende: - Redusere vannføringsavhengige driftskostnader til pumping og vannbehandling (siling, desinfisering, karbonatisering, fargefjerning mm). - Bedre trykkforholdene i nettet under belastningstopper og frigjøre kapasitet. - Forskyve kapasitetsøkende tiltak inn i framtiden. - Redusere størrelsen og kostnader for nye anleggsdeler ved å benytte lavere spesifikke forbrukstall i dimensjoneringen. - Redusere reparasjonskostnader for ledningsnettet ved å begrense lekkasjens omfang og skadevirkninger, undergravning mm. - Færre driftsforstyrrelser i vannforsyningen ved at lekkasjer oppdages på et tidligere tidspunkt. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 23
12 Dagens lekkasjeandel i vannverkene i Tana kommune er estimert til: 20 % i Lismajavri vannverk 20 % i Østre Seida vannverk 40 % i Skippagurra vannverk 75 % i Austertana vannverk (lekkasjeandelen beregnet ut fra årsforbruket) 20 % i Polmak øst vannverk 15 % i Alleknjarg vannverk 40 % i Båteng vannverk Det forutsettes at lekkasjenivået i vannverkene i Tana kommune reduseres og holdes lavt som følge av innføring av behandling. Fremtidige lekkasjeandelen med et lekkasjekontrollopplegg forutsettes å ligge ca. 30 %. Dette forutsettes i planen som et riktig ambisjonsnivå. C.4 Jordbruksvann I Tana kommune er det i dag ikke nevneverdige uttak av vann til jordbruksvanning. Bøndene benytter ved behov elver eller vann. Vannverkene i Tana kommune blir dermed ikke dimensjonert for jordbruksvanning. Hvis det i framtiden, mot formodning, skulle melde seg behov for vann til jordbruksvanning bør uttakene få vannmålere og antallet begrenses. I tilfelle bør slik vanning å foregå nattestid. Kapasiteten i nettet er da størst til vanning på grunn av at personforbruket er lavt. Vannforsyning til husdyrhold utgjør for alle områder små vannmengder. Det forutsettes at dette uttaket er inkludert i dimensjoneringsgrunnlaget. C.5 Hagevanning - frosttapping Hagevanning er ikke utbredt i Tana kommune og tas ikke hensyn til i dimensjoneringsgrunnlaget. Siden det er begrenset tilgang på måledata fra vannverkene i Tana kommune er det ikke mulig å påvise hvor utbredt frosttapping er. Dette kan gjøres ved å sammenligne minste nattvannføring på sommer og vinter. Andelen til frosttapping bør undersøkes nærmere. Frosttapping opptrer i de kaldeste månedene hos abonnenter som har grunne ledninger. Det forutsettes at frosttapping ikke er spesielt utbredt. Det legges i dimensjoneringsgrunnlaget ikke inn vann til frosttapping. Frosttapping bruker av kapasiteten til ledningsnettet i vinterhalvåret. I tillegg sløses det med vann fra kildene og det påløper økte vannbehandlingskostnader. Frosttapping er således uønsket fra vannverkenes synspunkt. Det forutsettes derfor at det kan innføres begrensninger hvis frosttappingen medfører konsekvenser for kapasitet i ledninger og kilder. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 24
C.6 Målt vannforbruk I forbindelse med hovedplanen er det tatt ut måleverdier for minimum nattforbruk og maks timeforbruk fra driftkontrollanlegget (som nylig er anskaffet). Tabell 5 viser en oppsummering av målinger i 2008. Vannverk Målt min. nattforbruk Målt maks. forbruk Kommunale vannverk Lismajavri vannverk 3,55 8,15 Østre Seida vannverk 0,5 2,5 Skippagurra vannverk 1,8 3,8 Austertana vannverk 4,7 5,5 Polmak - øst vannverk 0,6 1,2 Alleknjarg vannverk 0,4 1,1 Båteng vannverk 0,6 1,4 Private vannverk Gjeddevann vannverk AL - - Sirma vannverk BA ingen måling ingen måling Masjok vannverk AL ingen måling ingen måling Sum Tabell 5: Målinger vannforbruk i 2008 l/s Ved beregning av akkumulert lekkasjemengde over et døgn må det tas hensyn til at variasjon i trykk i nettet vil resultere i at lekkasjen er noe lavere enn vist i tabellen over. Avhengig av trykkvariasjonen multipliseres minste nattvannføring med 22-23 timer. I tillegg kommer et marginalt legalt nattforbruk forbruk tilsvarende 2 l pr time pr abonnent. l/s 13 C.7 Døgn og timefaktor For vannverk der det finnes historiske data for vannforbruket over flere år bakover er det mulig å lese av maks døgn og maks timeforbruk. På grunnlag av det kan vi regne ut faktorer for maks døgn og maks time. Definisjonen av maks døgnfaktor og maks timefaktor er som følger: - Maks døgnfaktor = maks døgnforbruk / midlere forbruk over et år. - Maks timefaktor = maks timeforbruk/midlere forbruk over et døgn. For vannverk i Tana er det valgt maks døgn og timefaktorer på grunnlag av målinger samt erfaringstall fra norske vannverk. På grunn av de høye lekkasjene må det benyttes ulike døgn og timefaktorer for dagens og framtidig situasjon. Dagens høye lekkasjer medfører lavere døgn og timefaktorer og en utjevning av forbruket. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 25
14 Tabell 6 viser de totale døgn og timefaktorer som er benyttet i dimensjonering. Vannverk Pe Maks døgnfaktor (f) Maks timefaktor (k) Lismajavri 1.200 1,9 2,09 Østre Seida 350 2,2 3,01 Skiippagurra 252 2,3 3,17 Austertana 240 2,3 3,42 Polmak - øst 150 2,5 4,07 Alleknjarg 110 2,7 4,58 Båteng 70 2,9 5,49 Gjeddevann 700 2,0 2,42 Masjok 120 2,7 4,43 Sirma 100 2,8 4,75 Tabell 6: Maks døgn og timefaktorer for vannverk i Tana. C.8 Dimensjonerende vannmengder Tabell 7 viser hvilke vannforbrukstall som vi legger til grunn for dimensjonering. Dimensjonerende vannmengder for hovednett (maks døgn) og fordelingsnett (maks time/døgn) framgår av tabellen. Tallene kommer fram på bakgrunn av de valgte maksimale døgn og timefaktorer. Spesifikk forbruk i Tana kommune settes til 250 l/pe*d inkl. husholdningsforbruk, offentlig forbruk, frosttapping, utspyling av ledningsnett men ekskl. lekkasjer. Vannverk (år) Befolkning (personer) Spesifikk forbruk (l/p*d) Midlere forbruk Maks døgn Maks time m 3 /d l/s m 3 /d l/s m 3 /h Lismajavri (2008) 1750 250 546,9 6,3 940,7 10,9 76,9 Østre Seida (2008) 350 250 109,4 1,3 214,4 2,5 25,1 Skiippagurra (2008) 300 250 125,0 1,45 222,5 2.6 24,9 Austertana (2008) 285 250 287,7 3,4 380,4 4,4 32,4 Polmak - øst (2008) 130 250 40,6 0,5 109,7 1,3 17,6 Alleknjarg (2008) 110 250 32,4 0,38 79,2 0,92 14,4 Båteng (2008) 80 250 33,3 0,27 71,3 0,82 13,8 Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder for de ulike vannverk Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 26
15 D. VANNKVALITET - VANNBEHANDLING D.1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. (drikkevannsforskriften) er fra 4/12 2001 og seneste revidert i år 2004. Formålet med forskriften er å sikre forsyning av vann i tilfredsstillende mengde og kvalitet til drikke, andre næringsmiddelformål og hygienisk bruk. Forskriften inneholder en rekke sentrale bestemmelser vedrørende bl.a.: - vannverkseiers ansvar og opplysningsplikt - krav om godkjenning - krav til leveringssikkerhet - krav til beredskapsplan - krav til vannkvalitet - krav om to hygieniske barrierer - godkjennings- og tilsynsmyndigheter Forskriften innebærer bl.a at godkjenningsmyndigheten for vannverk er overført fra Folkehelsa og senere l kommunestyret i den enkelte kommune hvor vannverket ligger til MATTILSYNET. D.2 Krav til godkjenning av vannverk I følge den nye drikkevannsforskriften skal alle vannverk godkjennes som forsyner vann til: - Minst 50 personer eller 20 husstander eller hytter. - Næringsmiddelvirksomhet - Helseinstitusjon eller skole/barnehage. Bestemmelsene om kvalitet gjelder imidlertid også for mindre vannverk. I følge plan og bygningsloven skal ikke bygninger oppføres eller tas i bruk til mennesker eller dyr med mindre det er tilgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig vann. Dette innebærer at samtlige vannverk som er beskrevet i denne planen er godkjenningspliktige. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 27
D.3 Godkjenning av vannverk i Tana kommune Alle de sju kommunale vannverk samt tre private vannverk i Tana kommune er godkjenningspliktige. Status for de kommunale vannverk er derfor følgende: 16 Kommunale vannverk Lismajavri vannverk Endelig godkjent Østre Seida vannverk Endelig godkjent Skiippagurra vannverk - Austertana vannverk Endelig godkjent Polmak - øst vannverk - Alleknjarg vannverk Plangodkjent Båteng vannverk Endelig godkjent Private vannverk Gjeddevann vannverk AL Plangodkjent Sirma vannverk BA Foreløpig registrert Masjok vannverk AL - Tabell 8: Status over godkjente vannverk D.4 Krav til sikring av kilder Det kreves alltid to hygieniske barrierer ved godkjenning av vannverk som benytter overflatevann. En hygienisk barriere er et tiltak som hindrer bakterier og mikroorganismer i å følge drikkevannet ut på ledningsnettet. En av barrierene skal alltid være desinfeksjon. Den andre barrieren kan være: - vannbehandling som fjerner en stor del av bakteriene, for eksempel kjemisk felling og koagulering, membranfilter m fl. - sikring av kilden mot tilførsel av bakterier fra mennesker og dyr (båndlegging, klausulering). I prinsippet er det da mulig å innføre behandling slik at det ikke er behov for å stille krav til vannkilden. Dette kan være nødvendig noen steder men bør i størst mulig grad unngås hvis mulig. Når det gjelder grunnvann vil i de fleste tilfeller grunnvannsreservoaret kunne godkjennes som to hygieniske barrierer. Det stilles krav til 60 døgns oppholdstid i reservoaret og båndlegging av området rundt brønnfeltet/infiltrasjonsområdet. I tillegg kreves dokumentasjon av prøvepumping over en lengre periode (f eks et år) uten bakterier i vannprøver.biologisk aktivitet i sand og grus i reservoaret bryter ned bakterier. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 28
17 D.5 Siste nytt mht desinfeksjon og barrierer I den senere tid er det imidlertid gitt aksept fra Folkehelseinstituttet å bruke desinfeksjon i 2 trinn med klor og UV som 2 hygienisk barrierer. Dette er i tilfeller hvor det ellers ikke er behov for fargefjerning el. Årsaken til dette er at det er påvist at klor og UV har ulik virkning på bakterier og virus. Generelt kan det sies klor og UV har følgende virkning: - Klor: fjerner bakterier og virus - UV: Fjerner bakterier, virus og parasitter + bakterier i sporeform - De mest omtalte parasittene i vannforsyningssammenheng (Giardia og Crytptosporidium) er klorresistente. Nyere forskning viser at dagens UV-bestråling også virker mot parasitter, men at UV-dosekravet må økes dersom bakteriesporer skal inaktiveres. Det er også kommet endringer i krav til UV-dose i den siste drikkevannsforskriften. I forbindelse med utarbeidelse av veileder til drikkevannsforskriften er det gjort visse endringer i kravene som stilles til UV-anlegg for at anlegget skal kunne fungere som en hygienisk barriere. Disse nye kravene er basert på den viten som er beskrevet overfor. UV-dosekravene for bakterier og virus er ikke endret, og det er nå fastslått at dette dosekravet er tilstrekkelig for å fungere som en hygienisk barriere også i forhold til parasitter. Det stilles således ikke strengere krav til de anlegg som allerede er i drift, men det slås fast at de også virker mot parasitter. Men når det gjelder bakteriesporer som kan finnes i vann, og som tidligere ikke har vært vurdert i sammenheng med UV-anlegg, slås det fast at UV-dosekravet må økes dersom UVdesinfeksjon skal aksepteres som en hygienisk barriere mot disse (med stråling på 30 mws/cm2). Dersom godkjenningsmyndigheten mener at det er nødvendig å ha UV-anlegg som barriere mot slike sporer, må anlegg som allerede er i drift oppgraderes (stråling på 40 mws/cm2 etter biodosimetertest). Slik oppgradering vil først og fremst være aktuelt for anlegg som forsyner næringsmiddelindustri eller andre sårbare abonnenter, da slike sporer ikke skaper problemer ved vanlig bruk av vannet. Noen vannverk i Norge med kilder som har lavt fargetall men ikke fullstendig barriere i kilden blir i dag bygget ut med klor+ UV (med kapasitetsberegning etter biodosimetertest etter DVGW standard). Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 29
18 D.6 Behov for vannbehandling Generelt Det er i hovedsak tre forhold som må vurderes når behovet for vannbehandling skal fastsettes: - humusfjerning (fargefjerning) - desinfeksjon for å uskadeliggjøre bakterier og mikroorganismer - karbonatisering (heving av ph, alkalitet og kalsium) Fjerning av lukt og smak kan være ønskelig noen steder, men dette er omfattende prosesser som ikke er aktuelt i det hele tatt for mindre vannverk. Fjerning av mangan og jern kan være nødvendig i grunnvann, men overflatevannkilder inneholder sjelden for mye av disse metallene. I det etterfølgende er det gitt anbefalinger til de enkelte vannverkene i Tana kommune. Det er behov for nærmere vurdering av prosess og teknisk løsning i senere skisseprosjekter. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 30
19 E. TRANSPORTSYSTEM E.1 Ledningskartverk Tana kommune har benyttet Gemini VA som ledningskartverk. Deler av vann og avløpsnettet er lagt inn i kartverket. - Det bør avsettes ressurser til å gjenoppta oppdatering og bruk og av VA data i ledningskartdatabasen. - Manglende data bør legges inn for tiltak utført de senere år. - Starte rutiner for å legge inn driftsdata (lekkasjer mv) i driftsdagbok. Dette er et meget viktig og nyttig verktøy for bruk til framtidig drift og planlegging. E.2 Utskifting av ledninger - saneringstiltak Rehabilitering av ledningsnett må ses i sammenheng med de øvrige kostnader i hovedplanen. Ut over de systematiske tiltak som er beskrevet over vil tiltak på ledningsnettet være knyttet til generelt vedlikehold og reparasjon av skader og lekkasjer. Arbeider med utskifting av vannledninger må samordnes med arbeider på avløpsnettet eller gang/sykkelveier i størst mulig grad slik at det gir samfunnsøkonomisk en god løsning. Det er samtidig også meget viktig at dårlige private stikkledninger skiftes ut samtidig med hovedledningene. E.3 Lekkasjesøkning Et systematisk arbeid for lekkasjesøking må settes i verk. Det er en forutsetning for utbygging av nye element i vannverkene at kommunen har kontroll over lekkasjene. Det er derfor satt av årlige midler til å drive lekkasjesøking. Denne tjenesten kan enten kjøpes eller drives i egen regi. I forkant av arbeidene må det utarbeides en plan for å utarbeide et egnet system for lekkasjesøkingen (valg av lekkasjesøkingssystem, utarbeidelse av sonekart, valg av lukkeventiler mm). Det bør søkes bistand til dette arbeidet samt å gjøre en grovsøking i nettet. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 31
20 F. INTERNKONTROLL F.1 Innledning Driftspersonalet ved bygg- og anleggsavdelingen har driftsansvaret med å følge de driftsrutiner som til en hver tid er bestemt av systemansvarlig leder. Driftsrutiner omfatter drift- og vedlikeholdsansvaret av vannbehandlingsanleggene, ledningstrase/kummer, sikring av inntakskilder, overvåking av vannkvaliteten, avviksbehandling etc. F.2 Driftskontroll Driftskontroll skjer hovedsakelig ved hjelp av fjernovervåkingssystem med manuelle og automatiske styringer, herunder innsamling av driftsmessige data, feil varslinger via PC eller mobiltelefon. Det samme systemet er også tilknyttet avløpspumpestasjoner og renseanleggene. Driftskontrollsystemet levert av Paul Jørgensen A/S. Vannverkene som er tilkoblet Ea Driftssentral er: - Båteng vannverk - Lismajávri vannverk - Polmak øst vannverk - Skiippagurra vannverk - Álleknjárga vannverk - Østre Seida vannverk - Vestre Seida vannverk - Austertana vannverk Ea Driftssentral overvåker vannforbruk, vanntrykk, drift av trykksiler, drift av UV-anleggene, vannrenseprosesser, pumpeinnretninger, pumestart- og pumpestopp, vannivå i høydebasseng/dagtank med påfølgende alarmsystemer. F.3 Andre interne kontrollrutiner Kontroll og vedlikehold av transportnettet- og kummer - Rengjøring av transportnettet. Ledningen spyles, og i tillegg benyttes renseplugger der det er muligheter - Rengjøring av kummer - Isolering av kummer som er utsatt for frostskader - Merking av kummene - Kontrollere sluser, luftventiler og brannventiler - Rengjøring og utskifting av defekte sluser, ventiler m.m Vannbehandlingsanleggene - Alle vannverkene som har vannbehandlingsanlegg, skal kontrolleres regelmessig. - Kontrollen omfatter pumpestasjonens innretninger og dets funksjoner, herunder trykksiler, vannmålere og UV-behandlingsanlegg. - Kontroll av UV-dose og rengjøring av kvartsglass. Renholdet skal skje minst en gang hvert kvartal, eller når vannkvaliteten betinger at det må skje hyppigere. - UV lampeskifte skal skje pr. lampesvikt eller senest pr. 8 000 driftstimer. - Rengjøring av pumpestasjonene. - Tapping og rengjøring av membrantankene. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 32
21 Inntakssystemer og grunnvannsbrønner - Grunnvannspumpene trekkes opp, kontrolleres og rengjøres grundig. - Rengjøring av inntaksledninger - Påse at drikkevannskilden er forsvarlig sikret. - Det skal foretas en visuell observasjon i nedslagsfeltet og av vannkilden. Nedslagsfeltet rundt inspiseres på forekomst av døde dyr eller andre forurensningskilder. - Vannkilden er skiltet med drikkevann til opplysning for allmennheten. - Ved en hver aktivitet/prosedyre som utføres i vannbehandlingsanleggene og i inntakssystemet skal loggføres med dato og underskrift. Vannbehandlingsanlegg Østre Seida vannverk Østre Seida vannverk består av Unik Fullrenseanlegg som behandler vannet gjennom 2 renseprosesser og har i tillegg 2 UV-aggregater der hvert av disse er tilkoblet opp mot hver sin fellingsenhet. Dette gjør at vannbehandlingsanlegg trenger særskilte interne rutiner uten om automatisk PLS-basert styresystem. Kontroll og vedlikeholdsrutiner omfatter: - Påfylling av marmormasser. Ved at råvannet tærer på marmormassen etterfylles med jevne mellomrom. - Påse riktig dosering av fellingsmiddel jernkloridsulfat. - Sikre kontinuerlig drift av UV-anleggene slik at desinfeksjonen til enhver tid er akseptabelt. - Påse at alle tekniske komponenter er i takt med driftssystemet egne manualer for pumper, kompressor, ventiler m.m. - Bunnvask av vannfordelingssytemet. - Tømming av avløpskum rester avbunnfelling av marmormasser og fellingsmiddel. - Etter kontroll av vask der filtermassen klargjøres for neste produksjonssyklus. Vannprøvetaking For å sikre at drikkevannet er hygienisk betryggende, skal det foretas vannprøvetaking både av renvann og råvannet. Prøvetakingen skjer etter fastsatt vannprøveplan utarbeidet i samarbeid med akkreditert laboratorium. Ved eventuell fare eller mistanke for forurensning av helseskadelige stoffer i drikkevannet, skal det i tillegg foretas utvidede prøvetaking og analysering av disse. Dersom det blir påvist forurensinger i drikkevannet i form av bakteriologiske komponenter eller andre helsefarlige stoffer i drikkevannet, skal det gis straks melding til abonnentene med anbefaling om å koke vannet til drikke- og matlagingsformål. Vannet kan ikke friskmeldes før det er analysert 3 tre påfølgende prøver med tilfredsstillende bakteriologisk resultat. Ved slike avvikstilfeller skal det straks settes i gang for å finne årsaken til forurensningskilden og årsaken. Når avviket er utbedret, plikter vannverkseier å informere abonnentene om dette. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 33
22 G. SIKKERHET OG BEREDSKAP G.1 Forsyningssikkerhet ordinær forsyning Et vannverk skal levere vann kontinuerlig og ha stor sikkerhet med hensyn til både kvalitet og leveringsbrudd. Kvalitet sikres ved et behandlingsanlegg. Leveringsbrudd kan oppstå ved brudd på hovedtilførsel, havari i pumper, stopp på grunn av vedlikehold. Høydebasseng er det element i systemet som benyttes til å gi en stabil forsyning for alle tenkbare uhell i hovedsystemet. Ved å plassere bassengene riktig, vil de også gi en stabilisering av trykket i nettet. G.2 Høydebasseng - formål Høydebasseng er et viktig element i et vannforsyningssystem som skal dekke følgende funksjoner: Utjevne variasjoner i forbruket over døgnet (utjevningsvolum) Inneholde vann til brannslukking (brannvannsvolum) Sikre forsyningen ved en driftsstopp på hovedtilførselen (sikkerhetsvolum) Et basseng skal fungere slik at produksjonen av vann fra vannverket kan utjevnes og blir noenlunde konstant over døgnet. Utjevningsvolumet i et ordinært døgn vil være avhengig av lekkasjemengden og industriforbruket. Utjevningsvolumet vil være 20-25 % av døgnforbruket i et normaldøgn. Brannreserven inkluderes i sikkerhetsvolumet fordi det er svært liten sannsynlighet for at en brann oppstår samtidig med at bassengene er tomme som følge av et brudd i hovedforsyningen. Brannvannsreserven er dessuten svært liten i denne sammenheng. Sikkerhetsvolumet må vurderes ut fra bl.a. sannsynlighet for brudd i hovedtilførselen, antall kilder og mulig fleksibilitet, tidsforbruk for reparasjon av brudd, beredskap ved strømbrudd, parallelle hovedledninger, grad av overvåking etc. Vanlig praksis for dimensjonering av bassengvolum i forsyningssystemer er å ha mellom 0,5 og 2,0 døgns reservevolum (i midlere døgn). I mange tilfeller benyttes et døgns reservevolum som dimensjonerende bassengvolum. Alle bassengene som inngår i den ordinære vannforsyningen, må være overbygget. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 34
23 G.3 Krisevannforsyning Generelt Vannforsyningen skal kunne opprettholdes i kommunen dersom det skjer uhell og alvorlige havari på anleggene. Det tenkes her på sannsynlige feil og uhell som kan forutsies og er påregnelige. Eksempler på slike uhell er for eksempel: Brudd på hovedledninger Brudd eller eksplosjoner i pumpestasjoner Strømbrudd Pumpehavari Denne type hendelser skal ikke føre til at store områder blir berørt og skal ivaretas av vannreservene som ligger i høydebassengene. For det som ikke dekkes, er det behov for et reserveopplegg for å kunne besørge vannforsyningen ved en alvorlig kildeforurensning ved sabotasje, uhell eller i krig. Dersom vannkilden blir forurenset, f eks av kjemikalier/gift bør det foreligge konkrete planer for vannforsyningen. Ved ledningsbrudd, frostskader, langvarig strømbrudd og svikt med leveringssikkerhet; - Skal reparasjonsarbeider iverksettes straks. - Suppleringskilde tas i bruk dersom dette er absolutt påtvunget. - Blir abonnentene uten vann utover 2 døgn, igangsettes vannutkjøring. Institusjoner som alders- og sykehjem, helsesenter, barnehager og skoler prioriteres. Mulige uhell og krisesituasjoner i krig og fred I en krigssituasjon vil den mest alvorlige situasjonen være sabotasje og forurensning av vannkilden med kjemikalier eller gift eller sabotasje av ledningsnettet. Slike hendelser kan gjøre vannet ubrukelig til vannforsyning for en lang periode. I fredstid vil et vannverk håndtere de fleste hovedledningsbrudd med forsyning fra bassenger eller fra parallelle ledninger. Sannsynligheten for at de nevnte situasjonene skal skje regnes som liten. For at en vannkilde skal ha status som reservevannkilde skal vannkilden oppfylle de samme krav til vannkvalitet og to hygieniske barrierer som en ordinær kilde. For vannverkene i Tana kommune er det derfor ikke aktuelt å ha reservevannkilder i tilknytning til vannverkene. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 35
Aktuelle krisevannkilder For en tenkt situasjon der hovedvannkilden blir forurenset og utkoplet lenger enn bassengkapasiteten i systemet varer, kreves andre løsninger til vannforsyningen. Det foreligger flere løsninger for å håndtere en slik situasjon. Disse er følgende: koble inn gammel kilde (krisevannkilde) hvis det finnes hente vann fra andre kilder i tankvogner som plasseres rundt i forsyningssystemet slik at folk har vann til matlaging og drikke Grunnvann Avtaler med henting av vann fra private vannverk Det må imidlertid presiseres at krisevannkildene i den daglige drift ikke skal benyttes som vannkilde. Kildene kan kun kobles inn i krisesituasjoner. Ved bruk av kildene vil det være naturlig å benytte desinfeksjon med nødklor og pålegge kokepåbud. 24 G.4 Beredskapsplan Kommunen er pålagt å utarbeide beredskapsplan for vannforsyningen. Planen skal fange opp alle sannsynlige og påregnelige havari og uhell som kan inntreffe, vurdere disse og angi tiltak. Beredskapsplanen har som hensikt å klarlegge mulige og tenkbare hendelser som kan oppstå i en katastrofesituasjon eller i krigstid for å redusere/eliminere konsekvensene. G.5 Klausulering Under hovedmål for vannforsyningen (kapittel A.2), er det under pkt e. sagt følgende: Nedbørsfeltene for kilder som inngår i vannforsyningen sikres mot utbygging og annen uheldig bruk og påvirkning ved klausulering eller via båndlegging i kommuneplan (LNFområde). Pr i dag er det kun Lismajavri vannverk som har klausuleringsbestemmelser for nedslagsfelt. Det foreslås derfor å engasjere konsulent for utarbeidelse av klausulering for samtlige kommunale vannverk. Kostnadsmessig vil det være en fordel å ta alle vannverkene samtidig. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 36
25 H. PRIVATE VANNVERK Generelt Tilknytning av private vannverk som ligger nær kommunale vannverk og enkelt kan kobles på kommunens nett ses positivt på av kommunen. De private vannverkene kan enten kjøpe vann over måler eller hvis de ønsker, la kommunen overta vannverket med ansvar for drift og vedlikehold etter avtale. Disse løsningene kan være et godt alternativ for de fleste private vannverk i stedet for selv å bygge ut vannbehandlingsanlegg for å tilfredsstille drikkevannsforskriftene. Videre stiller kommunen seg positiv til å forhandle om overtakelse av vannverk som forsyner minst 50 personer, 20 husstander eller næringsvirksomhet. Kommunen ønsker også gjennom teknisk rådgiving og aktive tiltak å medvirke til at den private vannforsyningen utenom kommunens forsyningsområde, har nok vann, godt vann og sikker vannforsyning. Private vannverk som eventuelt ønsker å forhøre seg om mulighetene for kommunal overtakelse må kontakte kommunen selv. Hver enkelt søknad vil bli vurdert for seg ut fra de føringer som er lagt i målformuleringene. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 37
26 I. VEDLEGG OVERSIKT Nedenfor nevnte dokumenter er utarbeidet som selvstendige vedlegg til dette dokumentet. Vedleggene har egne innholdsfortegnelser. Utbygningsplan økonomi Beskrivelse av godkjenningspliktige vannverk inkl. aktuelle tiltak og kostnader Lismajavri vannverk Østre Seida vannverk Skippagurra vannverk Austertana vannverk Polmak øst vannverk Alleknjarg vannverk Båteng vannverk Beskrivelse av ikke -godkjenningspliktige vannverk inkl. aktuelle tiltak og kostnader Torhop vest vannverk Torhop øst vannverk Smalfjord vannverk Langnes vannverk Vestre-Seida vannverk Polmak vest vannverk Beskrivelse av private vannverk Gjeddevann vannverk AL Masjok vannverk AL Sirma vannverk AL Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 38
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Utbygningsplan og økonomi 2010 2017 Dato 4.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak - Økonomikonsulent Frans Eriksen Tana kommune (FE) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) - Siv.ing Nils Asgeir Samuelsen Tana kommune (NAS) Antall sider 11 sider Versjon og periode Revidert av Vedtatt i kommunestyre 1 / 2010-2017 TIH, FE og RV Side 39
Utbygningsplan og økonomi 2 Innhold 1. KOSTNADSGRUNNLAG... 3 2. HANDLINGSPLAN FOR INVESTERINGSTILTAK... 3 Generelt... 3 Oppsummering av investeringstiltak... 3 Handlingsplan... 7 3. STATSTILSKUDD... 10 4. VANNGEBYRER... 11 Generelt... 11 Gebyrberegninger... 11 Gebyrutvikling i forhold til handlingsplanen... 11 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 40
Utbygningsplan og økonomi 3 1. KOSTNADSGRUNNLAG Kostnadskalkylene i hovedplanen er basert på kostnadsnivå pr november 2009 og er i faste 2008- kroner. Kostnadskalkylene er basert på priser fra tilsvarende anlegg som er prosjektert de siste årene fra vår side samt korrigerte kalkyler fra foreliggende skisseprosjekter og forprosjekter. Spesielt gjelder det kostnader for ledningsanlegg og høydebasseng. Generelt er kalkyler for utskiftinger av eldre ledninger noe mer upresise fordi disse vil avhenge av om anleggene kombineres med tiltak på avløpssiden. Generelt er følgende inkludert i kostnadskalkylene: - 10 % uforutsett/reserve - 10-15 % prosjektering/administrasjon/byggeledelse. Vi gjør oppmerksom på at investeringsavgift og mva er ikke medtatt i kalkyler. Kalkylene har en nøyaktighet på ±20 %. 2. HANDLINGSPLAN FOR INVESTERINGSTILTAK Generelt En utbygning må ses i sammenheng med det totale kostnadsbildet for vannforsyningen. Nye investeringer gir økninger av gebyrsgrunnlaget som igjen gir økning av vanngebyret til abonnentene. Vanngebyret må også ses i sammenheng med de andre kommunale gebyrene. Oppsummering av investeringstiltak Totalt foreslås det tiltak for 19 750 000 eks.mva i perioden 2010-2017. Investeringsbeløpene fordeler seg som følgende (eks.mva): 2010: kr. 4 950 000,- 2011: kr. 2 110 000,- 2012: kr. 1 930 000,- 2013: kr. 4 095 000,- 2014: kr. 690 000,- 2015: kr. 1 160 000,- 2016: kr. 1 265 000,- 2017: kr. 350 000,- Tabell 1 på neste side viser en oppsummering av investeringstiltak i perioden 2010 2017. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 41
Utbygningsplan og økonomi 4 Tabell 1: Oppsummering av investeringstiltak Vannverk Tidsrom Beskrivelse av tiltak Kostnad Lismajavri Sum total: 4 000 000,- Østre Seida Sum total: 660 000,- 2010 LV1 Etablering av 350 lm Ø280 PE100 SDR13,6 inkl. inntaksarrangement 1 020 000 2010 LV2 Utskifting av UV-anlegg og etablering av phjustering. 420 000 2010 LV3 Planleggingsbistand - Detaljplanlegging av inntaksledning og vannbehandlingsanlegg, samt hydrologiske undersøkelser av strømningshold. 210 000 2012-2016 LV5 Utskifting av 1 500 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 2 000 000 2017 LV4 Montering av trykkøkningsanlegg med prefabrikkert overbygg 350 000 2011 ØS1 Levering og montering av nødstrømsaggregat med automatisk oppstart. Utvidelse av overbygg vannbehandlingsanlegg. Tilbygg med plass for oppbevaring av kjemikalier og rom for nødstrømsaggregat 300 000 2012 ØS2 Lekkasjesøking, kartlegging og tilstandsvurdering av ledningsnett. 160 000 2013-2014 ØS3 Utbedring av punktlekkasjer og montering av bakkekraner. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. Deles over 2 år. 200 000 Skiippagurra Sum total: 2 340 000,- (5 540 000,-) *Avventes til overvåknings prosjekt er gjennomført. Austertana Sum total: 3 600 000,- 2010 *SG2 Sammenkobling og overføringsledning fra Lismajavri vannverk inkl. kryssing av Tanaelva med retningsstyrt boring, samt etablering av trykkøkningsanlegg med overbygg og inntakskum (3 200 000) 2011 og 2012 SG3 Utskifting av 550 lm eksisterende vannledningsnett samt etablering av nye vannledninger. Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 670 000. 1 340 000 2013 SG1 Etablering av dagtank (50 m3), nødstrømsaggregat og UV anlegg. Utvidelse av eksisterende bygg for å få plass til dette. 1 000 000 2009-2010 AT1 Etablering av en ny grunnvannsbrønn med pumpeledningsnett og pumpeanlegg. Flytting av eksisterende vannbehandlingsanlegg inkl. utvidelse av bygget og montering av nødstrømsaggregat. Etablering av 50 m 3 dagtank med montering av fjernovervåkingsanlegg 2011 AT2 Etablering av avstengningsmuligheter for å effektivisere lekkasjesøking (bakkekraner) 2012 AT3 Lekkasjesøking og punktutbedring. Antatt 20 stk. á 40 000 kr. 2 800 000 800 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 42
Utbygningsplan og økonomi 5 Vannverk Tidsrom Beskrivelse av tiltak Kostnad Polmak-øst Sum total: 1 020 000,- Alleknjarg Sum total: 2 700 000,- Båteng Sum total: 410 000,- Torhop-vest 2009 PØ1 Etablering av vannbehandlingsanlegg bestående av UV-anlegg, selvspylende trykksil og tilkobling til nødstrømsaggregat i prefabrikkert overbygg, samt sanering av gamle pumpehuset 300 000 2015-2016 PØ2 Utskifting/sanering av 300 lm eksisterende vannledningsnett. Tas over 2 år 720 000 2010 AN1 Utredningsarbeid 200 000 2013 AN2 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av 5 kw nødstrømsaggregat. (Evt. Sammenkobling med Lismajavri vannverk, kr 2,5 mill) 2 500 000 2011 BÅ1 Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 200 000 kr. 2014 BÅ2 Etablering av UV-anlegg, selvspylende trykksil og nødstrømsaggregat i eksisterende overbygg 210 000 2016 TV1 75 000,- Torhop-øst 75 000,- Smalfjord 40 000,- Langnes 390 000,- Vestre-Seida 350 000,- Polmak-vest 2013 TØ1 Etablering av UV-anlegg og selvspylende trykksil i eksisterende overbygg inkl. fjernovervåking Etablering av UV-anlegg og selvspylende trykksil i eksisterende overbygg inkl. fjernovervåking 2016 SF2 Anlegg for ph justering 75 000 75 000 40 000 2016 LN1 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av nødstrømsaggregat 350 000 2016 LN2 Etablering av fjernovervåking 40 000 2015 VS1 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av nødstrømsaggregat. 350 000 2015 PV1 Etablering av fjernovervåkingsanlegg 50 000 50 000,- Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 43
Utbygningsplan og økonomi 6 Vannverk Tidsrom Beskrivelse av tiltak Kostnad Adm/drift 440 000,- 2010 A01 Sikkerhet og beredskapsplan. Utarbeide komplett Sikkerhet og beredskapsplan inkl ROS analyse for 140 000 kommunale vannverk. 2012 A02 Gemini VA. Avsette ressurser til å gjenoppta oppdatering og bruk og av VA data i ledningskartdatabasen 300 000 Klausulering 400 000,- 2011 Alle Utarbeide klausuleringsbestemmelser for nedslagfelt til alle kommunale vannverk 400 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 44
Utbygningsplan og økonomi 7 Handlingsplan Beregninger og analyser i de tidligere kapitlene gir grunnlag for å sette opp de tiltak som skal være med i anbefalt utbyggingsplan. Tabellen under viser utbyggingsplanen med fordeling av kostnader fram til år 2016. Tabell 2. Handlingsplan i perioden 2010-2017 (alle kostnader er ekskl. mva i 2008 nivå) År Vannverk Tiltak Kostnad Samlet investering 2009/ 2010 (påbegynt 2009) 2010 Austertana AT1 Etablering av en ny grunnvannsbrønn med pumpeledningsnett og pumpeanlegg. Flytting av eksisterende vannbehandlingsanlegg inkl. utvidelse av bygget og montering av nødstrømsaggregat. 2 800 000 Etablering av 50 m 3 dagtank med montering av fjernovervåkingsanlegg Polmak-øst PØ1 Etablering av vannbehandlingsanlegg bestående av UV-anlegg, selvspylende trykksil og tilkobling til nødstrømsaggregat i prefabrikkert overbygg, samt sanering av gamle pumpehuset 300 000 3 100 000 Lismajavri Skiippagurra LV1 LV2 LV3 SG2 Etablering av 350 lm Ø280 PE100 SDR13,6 inkl. inntaksarrangement 1 020 000 Utskifting av UV-anlegg og etablering av ph-justering. 420 000 Planleggingsbistand - Detaljplanlegging av inntaksledning og vannbehandlingsanlegg, samt hydrologiske undersøkelser av strømningshold. 210 000 Kryssing av Tanaelva med retningsstyrt (Denne boring, samt etablering av trykkøkningsanlegg med overbygg og inntaks- 3 200 000 avventes kum ) Austertana AT2 Etablering av avstengningsmuligheter for å effektivisere lekkasjesøking (bakkekraner) Se AT1 Alleknjarg AN1 Utredningsarbeid 200 000 1 850 000 2011 Østre Seida ØS1 Levering og montering av nødstrømsaggregat med automatisk oppstart. Utvidelse av overbygg vannbehandlingsanlegg. Tilbygg med plass for oppbevaring av kjemikalier og rom for nødstrømsaggregat 300 000 Skiippagurra SG3 1 Utskifting av 550 lm eks. vannledningsnett samt etablering av nye vannledninger. Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 670 000. 670 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 45
Utbygningsplan og økonomi 8 År Vannverk Tiltak Kostnad Samlet investering 2011 Austertana AT2 Etablering av avstengningsmuligheter for å effektivisere lekkasjesøking (bakkekraner) 400 000 Båteng BÅ1 Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. 200 000 Alle vannverk - Klausulering. - Sikkerhet og beredskapsplan. Utarbeide komplett Sikkerhet og beredskapsplan inkl ROS analyse for kommunale vannverk. 540 000 2012 Lismajavri LV4 Utskifting av 1 500 lm eksisterende 1 vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Austertana AT3 Lekkasjesøking og punktutbedring. Antatt 10 stk. á 40 000 kr. 400 000 Østre- Seidstandsvurdering ØS2 Lekkasjesøking, kartlegging og til- av ledningsnett 160 000 Skiippagurrnett SG2 2 Utskifting av 550 lm eks. vannledningsninger. samt etablering av nye vannled- Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 670 000. 670 000 Adm/drift A02 Gemini VA. Avsette ressurser til å gjenoppta oppdatering og bruk og av VA data i ledningskartdatabasen. 2013 Lismajavri LV4 2013 Skiippagurra 2 SG1 300 000 Utskifting av 1 500 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Etablering av dagtank (50 m3), nødstrømsaggregat og UV anlegg. Utvidelse av eksisterende bygg for å få plass til dette. 1 000 000 2 110 000 1 930 000 Østre Seida ØS3 1 Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. Deles over 2 år. Ny bakkekraner for avstegning 120 000 Alleknjarg AN2 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av 5 kw nødstrømsaggregat 2 500 000 Torhop-øst TØ2 Etablering av UV-anlegg og selvspylende trykksil i eksisterende overbygg inkl. fjernovervåking 75 000 4 095 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 46
Utbygningsplan og økonomi 9 År Vannverk Tiltak Kostnad Samlet investering 2014 Lismajavri LV4 Utskifting av 1 500 lm eksisterende 3 vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Båteng BÅ2 Etablering av UV-anlegg, selvspylende trykksil og nødstrømsaggregat i eksisterende overbygg 210 000 Østre Seida ØS3 2 Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. Deles over 2 år. Bakkekraner for avstegning 80 000 690 000 2015 Lismajavri LV4 Utskifting av 1 500 lm eksisterende 4 vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Polmak-øst PØ3 Utskifting/sanering av 300 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 360 000 360 000 Vestre- Seida VS1 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av nødstrømsaggregat. 350 000 Polmakvest PV2 Etablering av fjernovervåkingsanlegg 50 000 1 160 000 2016 Lismajavri LV4 Utskifting av 1 500 lm eksisterende 5 vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 400 000 Polmak-øst PØ3 Utskifting/sanering av 300 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 360 000 360 000 Torhopvest TV2 Etablering av UV-anlegg og selvspylende trykksil i eksisterende overbygg inkl. fjernovervåking 75 000 Smalfjord SF1 Anlegg for PH justering 40 000 Langnes LN1 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering 2016 med direktefiltrering) inkl. utvidel- se av eks. bygg samt etablering av nødstrømsaggregat 350 000 LN2 Etablering av fjernovervåking 40 000 1 265 000 2017 LV3 Montering av trykkøkningsanlegg med prefabrikkert overbygg. 350 000 350 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 47
Utbygningsplan og økonomi 10 3. STATSTILSKUDD Program for vannforsyning som var en betydelig tilskuddsordning i perioden fra 1995 er i dag betydelig redusert. I begynnelsen var årlige tilskuddsmidler 100 mill kr. Ordningen er nå sammenslått med øvrige tilskudds fra fylkeskommunen. Ved investeringer innen vannforsyning har kommunene kunnet få statlige eller fylkeskommunale tilskudd etter program for vannforsyning/næringsutvikling, statsbudsjettets kap. 551. Normal tilskuddsandel har vært omkring 25 %. En forutsetning for å få slike tilskudd er blant annet at gebyret for en normal husstand ikke ligger under gjennomsnittet på landsbasis. I Finnmark fylkeskommune har det vært vanskelig å oppnå tilskudd hvis gebyret for en vanlig husstand har vært under kr 2 352,- (2007). Tana kommune har utsikter til gebyrer vesentlig høyere enn dette, men vi har i gebyrberegningene utelatt å regne med tilskudd fra fylkeskommunale midler til vannverksutbyggingen. Her ligger det imidlertid en liten mulighet for å kunne få inn noe ekstern finansiering. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 48
Utbygningsplan og økonomi 11 4. VANNGEBYRER Viser til sak 2009 /970, Selvkostregnskap for 2008. Generelt Siden forrige hovedplan vann er regler for beregning av vanngebyr endret. For beregning av vanngebyrer har kommunen fulgt rundskriv H2140 Retningslinjer for beregning av kommunale betalingstjenester utgitt av KRD januar 2003. Nedbetalingstid for ulike typer tiltak er beskrevet under: 5 år: Datautstyr 10 år: Maskiner 20 år: VA anlegg (behandlingsanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng mv) 40 år: VA ledningsnett. For kommuner hvor en stor del av investeringer er knyttet til ledningsanlegg medfører denne endringen at årlig kapitalkostnad reduseres i de første årene i forhold til tidligere ordning. Men investeringen må betales ned over flere år og påfører således kommunen høyere totale rentekostnader enn tidligere regler. Gebyrberegninger Det er forutsatt at vannforsyningen skal være en økonomisk selvstendig sektor. Det vil si at inntektene fra vannforsyningen skal dekke utgifter til drift og kapitalutgifter. På denne måten vil vanngebyret gjenspeile de kostnader som er knyttet til drift av vannforsyningen. En utbygging må selvsagt ses i sammenheng med det totale kostnadsbildet for vannforsyningen. For abonnentene i Tana vil investeringen i planperioden være det som påvirker utviklingen av vanngebyrene. I følge rundskriv H2140 skal kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med tre års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 % (gjennomsnitt over året). For metodisk utregning av vanngebyrene henvises det til årsbudsjettet for 2010 og økonomiplanen for 2010 2013. Gebyrutvikling i forhold til handlingsplanen Figur 1 viser hvordan vanngebyret vil øke som følge investeringene i handlingsplanen. Den årlige gebyrøkning ligger i snitt på 14 %. Dette betyr at vanngebyret øker i snitt med 14 % hvert år. Det gjøres oppmerksomt på at økningen inkluderer en årlig kostnadsvekst på 4 %. En tolkning av figuren vil de planlagte investeringene øke gebyrene med 50 % i 2014 og nær 100 % i 2017. I dag er vanngebyret for en vanlig enebolig på 4 317,- eks.mva. I 2014 vil den etter dette være på kr. 7 456,- eks.mva og 11 087,- eks mva i 2017. Dersom det ikke foretas noen form for investeringer i perioden vil vanngebyret i 2017 være på kr. 5 862,- eks.mva. (Se tabell 3 på neste side) Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 49
Utbygningsplan og økonomi 12 Figur 1: Gebyrutvikling som følge av investeringene i handlingsplanen Eiendomstype Kategori Totalt 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2010 Bolig etter m 2 0-149 3 904 4 235 4 684 5 251 5 849 6 528 7 115 7 814 150-199 5 856 6 352 7 025 7 876 8 773 9 793 10 673 11 722 200-249 7 808 8 469 9 367 10 501 11 698 13 057 14 231 15 629 250-299 9 760 10 587 11 709 13 127 14 622 16 321 17 788 19 536 Næringsbygg m 3 /året - - - - - - - 0-499 10,47 11 13 14 16 18 19 21 500-1.499 10,47 11 13 14 16 18 19 21 1.500-2.999 10,47 11 13 14 16 18 19 21 over 3.000 10,47 11 13 14 16 18 19 21 Lag/foreninger trosamfunn Fast - - - - - - - Hytte og fritidsbolig 50 % av 0-149 1 952 2 117 2 342 2 625 2 924 3 264 3 558 3 907 Deflator % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Endring % 12,5 % 14,6 % 16,1 % 15,4 % 15,6 % 13,0 % 13,8 % Netto endring % 8,5 % 10,6 % 12,1 % 11,4 % 11,6 % 9,0 % 9,8 % Akkumulert endring % 8 % 20 % 34 % 50 % 67 % 82 % 100 % Tabell 3: Gebyrutvikling i 2010 kroner. Alle priser er eks.mva Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 50
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Lismajavri vannverk 2010 2017 Dato 12.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak (AEN) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) Antall sider 11 sider Versjon og periode Revidert av Beskrivelse av endringer 1 / 2010-2017 AEN, TIH og RV Side 51
Lismajavri vannverk 2 Innhold 1. GENERELT... 3 2. VANNKILDE... 3 3. HYGIENISKE BARRIERER... 4 4. VANNKVALITET... 5 Råvann... 5 Driftsanalyser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Levert vann... 5 5. VANNFORBRUK... 7 6. VANNBEHANDLING... 7 7. DISTRUBUSJON... 8 Ledningsnett... 8 Høydebasseng og pumpestasjoner... 9 Høydebasseng... 9 Pumpestasjoner... 9 8. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET... 9 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG... 10 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 52
Lismajavri vannverk 3 1. GENERELT Lismajavri vannverk er et kommunalt vannverk og er kommunens største vannverk. Vannverket forsyner Tana bru med omliggende områder mellom Horma og Tana bru. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 220 husstander, totalt ca 920 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. bedrifter, forretninger, skoler, helsesenteret, institusjoner og industri (Tine meieriet m.m.). Totalt forsyner vannverket ca. 1.200 pe. 2. VANNKILDE Vannkilden er Lismajavri som ligger sørvest for Tanabru. Lismajavri ligger i en dal omkranset av bjørke- og vierskog. Lismajavri har utløp via Lismajohka som renner ut i øst og ender ca. 3,5 km lengre ned i Tanaelva. Det er ingen hytter eller annen bebyggelse i nedslagsfeltet til vannkilden. Området er lite benyttet som turområde. Det kan forekomme noe beiting av sauer og rein i nedslagsfeltet til Lismajavri. Vannkilden ligger med vannspeilet på kt 72. Kilden er regulert med en dam ved utløpet. Inntaket i Lismajavri ligger ca. 27 lm ut i vannet på 1,8 meters dybde ved LRV. Inntaksledningen består av 27 lm Ø280 PEH-rør og ca. 15 lm av røret er perforert. Øvrige opplysninger om kilden Lismajavri er vist i tabell 1. Tabell 1: Data for Lismajavri Areal nedbørsfelt 20,4 km 2 Areal vannkilde 1,78 km 2 Reguleringshøyde - Antatt maks dybde - Magasinvolum - Midlere spesifikk avrenning 13,2 l/s km 2 Midlere avrenning 8,5 mill m 3 /år (269,5 l/s) Magasinprosent - Beregnet gjennomsnittlig minsteavløp (Søgnens kurve) 17,3 l/s Beregnet absolutt minsteavløp fra nedslagsfeltet 8,7 l/s Uttak vannforsyning 2008 0,2 mill m 3 (6,34 l/s) Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning 2,35 % Beregnet teoretisk oppholdstid 42,5 år Som det framgår av tabell 1 har vannkilden meget god kapasitet for forsyning til Lismajavri vannverk. Dagens midlere uttak utgjør ca 36 % av gjennomsnittlig minsteavløp fra nedslagsfeltet. Det er ikke utført undersøkelser for å klarlegge om kilden har sprangsjikt og vurdere om det er variasjoner i vannkvalitet i på dypere vann. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 53
Lismajavri vannverk 4 3. HYGIENISKE BARRIERER Vurdering om overflatekilde Lismajavri kan utgjøre en hygienisk barriere. < > Tabell 2: Inndata for vurdering av hygienisk barriere Kriterium Verdi 1.1 E.coli Ikke påvist i mer enn 3 % av prøv e- 10 K 1 = 10 ne 2.1 Forurensningstilførsel til kilden Hydrologiske undersøkelser mangler, 5 men innsjøens størrelse og avstand til forurensningskilder tilsier en betydelig grad av tilbakeholdelse og fortynning. 2.2 Forhold til nedbørfeltet Ingen restriksjoner på beitedyr 3 2.3 Ferdsel Begrensninger i ferdsel nær inntakssted 5 2.4 Fordrøyning Teoretisk oppholdstid 2 år 10 2.5 Inntak Inntak over sprangsjikt 0 K 2 = 4,6 3.1 Turbidimeter eller temperaturmåling Ikke montert 0 for overvåking av råvannskvali- tet 3.2 Prøvetaking og analyse av E.coli Sjeldnere enn for nettkontroll 0 3.3 Avhjelpende tiltak ved avvik i råvannskvalitet Økt vannbehandling (økt dosering i desinfeksjonstrinnet eller supplering med nødklorering) 5 K 3 = 5,83 3.4 Vannverkets størrelse K 4 = 1/log (tilknyttede personer) 0,325 K 4 = 0,325 Grad av barriere blir dermed (K 1 x K 2 x K 3 x K 4 )/100 = 0,87 ( 1,0). Selv om råvannskvaliteten er god, anses ikke kilden som en fullstendig hygienisk barriere pga. manglende prøvetaking og analyse av E.coli, manglende overvåking av råvannskvaliteten og inntaket over sprangsjiktet. Ved å flytte inntaket under sprangsjiktet og øke frekvensen på prøvetaking og analyse av E.coli kunne kilden Lismajavri anses som en hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Aktuelle tiltak for å øke grad av barriere Utføre hydrologiske undersøkelse av strømningsforhold i Lismajavri for å kunne dokumentere at avføring fra beitedyr vil bli tilstrekkelig tilbakehold og fortynnet. Kriterium 2.1 kan økes fra 5 til 8. Flytte inntak i innsjø under sprangsjiktet under normale værforhold. Sprangsjiktets beliggenhet bestemmes ved hydrologiske undersøkelser av kilden. Kriterium 2.5 kan økes fra 0 til 5. Montering av automatisk turbiditetsmåler eller temperaturmåler med alarm ved unormale verdier for overvåking av endringer i råvannskvalitet. Kriterium 3.1 kan økes fra 0 til 10. Økning av frekvensen av prøvetaking og analyse av E.coli i råvannet til minst en gang pr. måned. Kriterium 3.2 kan økes fra 0 til 10. Ved å utføre ovennevnte tiltak blir graden av barriere 1,81 ( 1,0), dvs. at kilden vil utgjøre en meget bra hygienisk barriere mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 54
Lismajavri vannverk 5 4. VANNKVALITET Råvann Tabell 3 viser et gjennomsnitt av bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametere for perioden 1.1.2007 31.12.2009. Drikkevannsforskriftens kvalitetskrav til drikkevann (04.12.2001) Som tabell 3 viser, har de kjemisk/fysiske parametrene vært relativt stabile i de senere år. Tabell 3: Råvannskvalitet Lismajavri perioden 2007-2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 17 6,18 7,00 0,00 0,00 2,30 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 6 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 17 2,12 21,00 4,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 12 0,08 1,00 1,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 16 113,88 400,00 5,00 0,00 6,00 06-E.coli (/100 ml) 11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 17 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 17 0,85 2,00 0,00 0,00 0,40 44-pH, surhetsgrad ( ) 17 7,11 7,50 0,00 0,00 6,80 01-Farge (mg/l Pt) 17 7,79 15,00 0,00 0,00 2,50 Levert vann Som følge av høyst begrenset vannbehandling i vannverket er endringer i den bakteriologiske og fysisk/kjemiske vannkvaliteten ut i ledningsnettet relativt liten. Dette framgår av Tabell 4. Tabell 5: Vannkvalitet levert vann Nettanalyser i perioden 2007-2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 24 5,90 7,30 0,00 0,00 1,50 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 33 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 132 0,02 2,00 1,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 19 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 128 8,91 300,00 2,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 99 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 132 0,72 1,50 0,00 0,00 0,20 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 24 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 132 7,15 7,70 0,00 0,00 6,70 01-Farge (mg/l Pt) 132 5,23 20,00 0,00 0,00 2,50 1) Drikkevannsforskriftens kvalitetskrav til drikkevann (04.12.2001) Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 55
Lismajavri vannverk 6 Vannprøvene til driftsanalyser er tatt på eller rett etter vannbehandlingsanlegget. Sammenstilling av driftsanalyser i perioden 2007-2009 er vist i tabell 4. Driftsanalyser tatt i vannbehandlingsanlegget viser forekomst av koliforme bakterier i en av prøvene etter vannbehandlingen, tatt i 2007. I de øvrige vannanalysene er vannet tilfredsstillende. Dette gjelder samtlige bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametre. Årsak til bakterier i vannprøven etter vannbehandlingen er ukjent men mest sannsynlig årsak er at de kan ha sluppet forbi UV aggregat som følge av feil, strømstans, for lav stråling eller lignende. Svikt på prøvetakingsrutinene kan heller ikke utelukkes. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 56
Lismajavri vannverk 7 5. VANNFORBRUK Tabell 5 viser vannforbruket for Lismajavri vannverk. Maks. antall personer tilknyttet 1 200 pe Fremtidige bolig-/industriområder 350 pe Stipulert Andre (skole, barnehage, helsesenter m.m.) 200 pe Beregnet belastning 1 750 pe Vannforbruk Beregnet vannforbruk (250 l/pe*d) 437,5 m 3 /d Stipulert lekkasjeandel (20 %) 109,4 m 3 /d Midlere vannforbruk 546,9 m 3 /d 6,3 l/s Maks. døgn (f= 1,9) 940,7 m 3 /d 10,9 l/s Maks. time (f= 1,9; k= 2,09) 1 846,7 m 3 /d 21,4 l/s Tabell 5: Vannforbruk Lismajavri 6. VANNBEHANDLING Vannbehandlingen består av siling (trykksil) og desinfeksjon med UV-anlegg med 2 stk. parallelle UV-aggregater. UV-anlegget er typegodkjent av Statens Institutt for Folkehelse, og har sertifisering etter ØNORM og DVGW. UV-anlegget er dimensjonert for en UV-stråledose på 30 mws/cm 2. Vannbehandlingsanlegget er bygd med nødstrømsaggregat med utstyr for automatisk oppstarting ved strømbrudd. Aggregatet er dimensjonert for å holde UV-anlegg i drift samt annet elektrisk utstyr, lys og varme. I henhold til den gjeldende drikkevannsforskriften skal Lismajavri vannverk ha to uavhengige hygieniske barrierer, hvorav den ene skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer og den andre består av kilden som har en tilstrekkelig barrierehøyde mot forurensning av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Når det gjelder Lismajavri vannverk utgjør vannbehandling bestående av UV-anlegg den første barrieren og den andre selve overflatekilde Lismajavri med de foreslåtte tiltak for å øke graden av hygienisk barriere ved kilden, jfr. kap. 2.2.3. Fastsettelse av graden av barriere er utført i hht. Norsk Vanns rapport nr. B10-2008 Vannkilden som hygienisk barriere, utgitt 20.08.08. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 57
Lismajavri vannverk 8 7. DISTRUBUSJON Ledningsnett Ledningsnettet består i hovedsak av plastrør i PVC og mindre andel av PE. Den totale lengden med kommunale hovedledninger ved Lismajavri vannverk utgjør ca 20,9 km. I tillegg kommer stikkledninger og ledninger i små dimensjoner som utgjør en betydelig del. Figur 1 viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene. Figur 2 viser fordelingen etter leggeperiode for hovedledninger Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 58
Lismajavri vannverk 9 Høydebasseng og pumpestasjoner Høydebasseng Lismajavri vannverk har et sirkulært høydebasseng på 1.100 m 3 som ligger ved Tanabru. Høydebassenget er utstyrt med automatisk rørbruddsventil som varsler før stengning. Høydebassenget skal normalt dimensjonere for døgnutjevning. Videre skal det være forsyningsreserve i tilfelle stans i overføringen, samt brannreserve. Nødvendig bassengvolum ved Lismajavri vannverk blir dermed som vist tabellen nedenfor: Delområde Volum x Q x Q x Døgnutjevning, M u (0,25 d, maks) 235 m 3 Reserve, M r (24 h d, midl) 547 m 3 Brannvann, M b (1 h 2 slanger á 24 l/s) 175 m 3 Nødvendig bassengvolum 957 m 3 Tabell 6: Beregning av nødvendig bassengvolum. Nåværende basseng volum er tilstrekkelig og økning av bassengvolumet er ikke nødvendig. Pumpestasjoner I forsyningssystemet er det følgende pumpestasjoner: Pumpestasjon som pumper til høydebasseng, bestående 3 stk. parallelle pumper. Pumpestasjonen er utstyrt med fjernovervåking. Hovedelementene i vannverket er overvåket med driftskontrollanlegg. Reservevannforsyning. Vannverket har reservevannforsyning i en 8 grunnvannsbrønn lokalisert 200 meter oppstrøms Tana bru. 8. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET Vannverket har i dag følgende mangler og problemer: Inntaket i Lismajavri ligger over sprangsjiktet og altfor kort avstand fra land. Eks UV aggregat har ikke kapasitet for nytt krav til stråledose (40 mws/cm 2 ) Trykket i nettet er for lavt i høyereliggende områder i vannverket, samt i Horma-området. Lekkasjeandelen på nettet er relativt høy. Basert på erfaringstall fra andre vannverk og alder på vannledningsnett ved Lismajavri vannverk er det stipulert at ca. 6 % av ledningsanlegg er sannsynligvis av slik standard at det må skiftes ut. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 59
Lismajavri vannverk 10 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG LV1 Etablering av 350 lm Ø280 PE100 SDR13,6 inntaksledning med et nytt inntaksarrangement. Lengden på inntaksledning er antatt og bør bestemmes ved opplodding av Lismajavri. LV2 Utskifting av UV-anlegg med 2 stk parallelle UV-aggregater med stråledose på 40 mws/cm 2, samt montering av ph-justering. Det forutsettes ingen byggmessige endringer i vannbehandlingsanlegget. LV3 LV4 LV5 Planleggingsbistand ifm. detaljplanlegging av inntaksanlegg og vannbehandlingsanlegg, samt hydrologiske undersøkelser av strømningsforhold inkl. opplodding og utarbeidelse av nye klausuleringsbestemmelser for nedbørfelt til Lismajavri. (vedr klausulering, se eget kapittel) Montering av trykkøkningsanlegg med prefabrikkert overbygg på ledning mot Horma. Utskifting av 1 500 lm eksisterende vannledningsnett. Oppsummering av tiltak med kostnader Tiltak nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad ekskl. mva LV1 Etablering av 350 lm Ø280 PE100 SDR13,6 inkl. inntaksarrangement 1 020 000 LV2 Utskifting av UV-anlegg og etablering av ph-justering. 420 000 LV3 Planleggingsbistand - Detaljplanlegging av inntaksledning og vannbehandlingsanlegg, samt hydrologiske undersøkelser av strømningshold. 210 000 LV4 Montering av trykkøkningsanlegg med prefabrikkert overbygg 350 000 LV5 Utskifting av 1 500 lm eksisterende vannledningsnett. Investeringsbehovet kan f.eks. deles over 5 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 400 000. 2 000 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 60
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Østre Seida vannverk 2010 2017 Dato 12.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak (AEN) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) Antall sider 10 sider Versjon og periode Revidert av Vedtatt i kommunestyre 1 / 2010-2017 AEN, TIH og RV Side 61
Østre Seida vannverk 2 Innhold 1. GENERELT... 3 2. VANNKILDE... 3 3. HYGIENISKE BARRIERER... 4 4. VANNKVALITET... 5 Råvann... 5 Driftsanalyser... 6 Levert vann... 6 5. VANNFORBRUK... 7 6. VANNBEHANDLING... 7 7. DISTRUBUSJON... 8 Ledningsnett... 8 Høydebasseng og pumpestasjoner... 9 8. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET... 9 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG... 10 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 62
Østre Seida vannverk 3 1. GENERELT Østre Seida vannverk er et kommunalt vannverk som forsyner Østre-Seida og bebyggelsen langs RV890 fra Luftjok til ca. 1,2 km fra Tana bru. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 88 husstander og 18 hytter og fritidsboliger, totalt ca 350 personer. I tillegg forsyner vannverket 2 skoler. 2. VANNKILDE Mohkkeveaijohka er vannkilden til Østre Seida vannverk. Øvrige opplysninger om kilden Mohkkeveaijohka er vist i tabell 1. Tabell 1: Data for Mohkkeveaijohka Areal nedbørsfelt over kote 63 15 km2 Areal vannkilde - Reguleringshøyde - Antatt maks dybde - Magasinvolum - Midlere spesifikk avrenning Midlere avrenning 18 l/s x km2 8,51 mill m3/år (270 l/s) Magasinprosent - Beregnet gjennomsnittlig minsteavløp (Søgnens kurve) Beregnet absolutt minsteavløp fra nedslagsfeltet Uttak vannforsyning 2008 16,2 l/s 8,1 l/s 43 800 m3 (1,39 l/s) Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning 0,6 % Beregnet teoretisk oppholdstid - I perioder med minimumsavrenning vil maks. døgnforbruk bli på ca. 2,63/8,1 x100 = 32,5 % av beregnet minsteavrenning på nedslagsfeltet. Med andre ord er vannføringen i Mohkkeveaijohka stor nok til å dekke vannbehovet ved Østre Seida vannverk. Nedslagfelt I nedslagsfeltet er det ikke permanente forurensningskilder, men det beiter sauer i området. Nedslagsfelt til Mohkkeveaijohka er båndlagt i kommuneplanen (LNF-område), men er ikke forøvrig klausulert eller belagt med andre begrensninger/restriksjoner. Nedslagsfeltet består av ca. 50 % skog, 40 % fjell og 10 % av myr. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 63
Østre Seida vannverk 4 3. HYGIENISKE BARRIERER Østre Seida vannverk har 2 godkjente hygieniske barrierer som virker uavhengig av hverandre slik at de ikke settes ut av spill ved samme hendelse. De to hygieniske barrierene består av: 2 parallelle fellingsanlegg og 2 parallelle UV-aggregat der hvert av aggregatene er koblet mot hver sin fellingsanlegg. Som fellingsmiddel benyttes jernsulfat som filtreres gjennom marmor filtermasse. Marmor filteret er første bakteriologiske barriere, mens UV-bestrålingen utgjør andre barriere. Begge anleggene er type godkjent av Statens Institutt for Folkehelse. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 64
Østre Seida vannverk 5 4. VANNKVALITET Råvann I tabellen nedenfor er det sammenstilt bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametere for perioden 1.1.2007 31.12.2009. Tabell 2: Råvannskvalitet Østre Seida vannverk Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 15 7,89 20,90 0,00 0,00 3,00 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 4 1,25 5,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 15 4,07 25,00 7,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 11 0,45 2,00 4,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 14 381,07 3000,00 8,00 0,00 19,00 06-E.coli (/100 ml) 11 0,91 5,00 4,00 0,00 0,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 15 1,07 15,00 2,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 3 0,33 1,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 15 1,05 2,00 0,00 0,00 0,50 44-pH, surhetsgrad ( ) 15 7,20 7,50 0,00 0,00 6,90 Presumptiv E.coli /100 ml (/100 ml) 1 3,00 3,00 0,00 0,00 3,00 01-Farge (mg/l Pt) 15 20,33 30,00 8,00 0,00 2,50 Som tabellen viser er den bakteriologiske og kjemisk/fysiske vannkvaliteten i kilden Mohkkeveaijohka variabel og periodevis meget dårlig. Kilden kan ikke godkjennes som en hygienisk barriere uten omfattende vannbehandling. I vårløsningen er det dessuten jordsmak og høy fargetall (brunfarge) på råvannet. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 65
Østre Seida vannverk 6 Driftsanalyser Vannprøvene til driftsanalyser (bakteriologisk og kjemisk/fysisk) er tatt på eller rett etter vannbehandlingsanlegget. Sammenstilling av driftsanalyser i periode 2007-2009 er vist i tabell 3. Et nytt vannbehandlingsanlegg ble tatt i bruk mai 2006. Tabell 3:Vannkvalitet driftsanalyser i Østre Seida vannverk 2007-2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 1 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 35-Konduktivitet (ms/m) 1 23,70 23,70 0,00 0,00 23,70 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 14 0,07 1,00 1,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 1 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 13 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 13 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 14 7,86 54,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 10 1,50 3,00 0,00 0,00 1,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 14 6,85 7,10 0,00 0,00 6,60 01-Farge (mg/l Pt) 14 17,14 30,00 3,00 0,00 7,50 Levert vann Tabell 4: Vannkvalitet lever vann Østre Seida vannverk i perioden 2007-2009. Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 9 15,11 21,20 0,00 0,00 2,10 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 6 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 34 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 31 5,42 61,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 28 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 34 1,24 7,50 1,00 0,00 0,50 44-pH, surhetsgrad ( ) 33 7,00 7,30 0,00 0,00 6,70 01-Farge (mg/l Pt) 34 10,29 70,00 1,00 0,00 2,50 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 66
Østre Seida vannverk 7 5. VANNFORBRUK Tabell 5: Vannforbruket for Østre Seida vannverk. Maks. antall personer tilknyttet 290 pe Fremtidige bolig-/industriområder, skole, hytter m.m 60 pe Stipulert Beregnet belastning 350 pe Beregnet vannforbruk (250 l/pe*d) 87,5 m 3 /d Stipulert lekkasjeandel (20 %) 21,9 m 3 /d Midlere vannforbruk 109,4 m 3 /d 1,3 l/s Maks. døgn (f= 2,2) 214,4 m 3 /d 2,5 l/s Maks. time (f= 2,2; k= 3,01) 601,3 m 3 /d 7,0 l/s 6. VANNBEHANDLING Vannbehandlingsprosessen består av direktefiltrering i åpent filter med jern III-sulfat (Fe 2 (SO 4 ) 3 ) som fellingsmiddel og etterfølgende oppstrøms direktefiltrering i alkalisk filter med marmor. Vannbehandlingsanlegget er bygget med 2 parallelle fellingsanlegg med kapasitet på 350 m 3 /d (2 x 175 m 3 /d) og 2 parallelle UV-aggregat der hvert av aggregatene (40 mws/cm 2 ) er koblet opp mot hver sin fellingsenhet. Krav i gjeldende drikkevannsforskrift om to uavhengige hygieniske barrierer er dermed oppfylt ved vannverket. Ved å benytte jern III-sulfat som fellingsmiddel i en filtermasse av marmor oppnås både humusfjerning, ph-justering og en hygienisk barriere i en og samme prosess. Vannbehandlingsanlegget produserer mot et rentvannsbasseng på 50 m 3. Fra rentvannsbassenget pumpes vannet via trykkøkningsanlegg til forsyningsnettet. Styring og fjernovervåking Vannbehandlingsprosessen styres av PLS-basert styresystem med brukerpanel, samt at PLS koblet mot sentralt SD-anlegg med grensesnitt i form av mod-bus-protokoll som er kompatibel med kommunens SD-anlegg, levert av Paul Jørgensen AS. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 67
Østre Seida vannverk 8 7. DISTRUBUSJON Ledningsnett Ledningsnettet består i hovedsak av plastrør i PE. Den totale lengden med kommunale hovedledninger ved Østre Seida vannverk utgjør ca 9,8 km. I tillegg kommer stikkledninger og ledninger i små dimensjoner som utgjør en betydelig del. Figur 1 viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene, mens figur 2 viser fordelingen etter leggeperiode for hovedledninger. Figur 1 Figur 2 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 68
Østre Seida vannverk 9 Høydebasseng og pumpestasjoner Høydebasseng (dagtank) Østre Seida vannverk har et prefabrikkert rentvannsbasseng på 50 m 3 som ligger ved vannbehandlingsanlegget i Østre Seida. Rentvannsbassenget er dimensjonert for 4 times forbruk i tilfelle stans i overføringen, samt brannreserve. Nødvendig bassengvolum ved Østre Seida vannverk blir dermed som vist tabellen nedenfor: Tabell 6: Beregning av nødvendig bassengvolum. x Q x Q x Delområde Volum Døgnutjevning, M u (0,25 d, maks) 36,5 m 3 Reserve, M r (4 h d, midl) 14,0 m 3 Brannvann, M b (1 h 2 slanger á 24 l/s er inkludert i reservevolumet) - m 3 Nødvendig bassengvolum 50,5 m 3 For å øke vannverkets leveringssikkerhet også ved strømbrudd, bør vannverket utstyres med eget nødstrømsaggregat. Pumpestasjoner Vannverket er bygd som trykkløse anlegg med åpne filtre. Den valgte løsningen forutsetter en dagtank og etterfølgende trykkøkning til ledningsnettet. For å gi tilstrekkelig trykk hos abonnementer er vannverket utstyrt med et trykkøkningsanlegg med 2 stk. alternerende pumper som skal kunne kjøres parallelt ved brann, og som samlet har en kapasitet på 70 m 3 /time. I en ordinær driftssituasjon vil dermed kun én pumpe være i drift. Ved situasjoner med høyt vannforbruk f.eks. brann er det mulig å kjøre begge pumpene samtidig. Trykkøkningsanlegget er integrert i vannbehandlingsanleggets 8. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET Aktuelle tiltak ved vannverket: - Klausulering av nedslagsfelt for Østre Seida vannverk. - Kartlegging av ledningsnett og kummer, samt lekkasjesøking med etterfølgende utbedring av lekkasjer på ledningsnettet. - Vannverket mangler nødstrømsaggregat. - Overbygg for vannbehandlingsanlegg må utvides for å gi lokaler for garderobe, oppvaring av kjemikalier og eget rom for nødstrømsaggregat. - Søndre Luftjok vannverk er et privat anlegg som antakelig forsyner mer enn 20 husstander og er dermed godkjenningspliktig i henhold til 8 i den gjeldende drikkevannsforskriften. Sa m- menkobling av Østre Seida vannverk og Søndre Luftjok vannverk er et aktuelt tiltak for å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende kvalitet og mengde til Søndre Luftjok. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 69
Østre Seida vannverk 10 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG ØS1 ØS2 ØS3 ØS4 Levering og montering av nødstrømsaggregat med automatisk oppstart. Aggregatet dimensjoneres for å dekke vannbehandling, trykkøkningsanlegg, lys og varme. Utvidelse av overbygg vannbehandlingsanlegg. Lekkasjesøking, kartlegging og tilstandsvurdering av ledningsnett for Østre Seida vannverk. Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. Utføres over 2 år. Sammenkobling av vannverkene Østre Seida og Søndre Luftjok. Det forutsetter kommunal overtagelse av Søndre Luftjok vannverk. Dette bør vurderes særskilt i løpet av planperioden. Vedrørende klausulering, se kapittel G.5 i hoveddokumentet. Tabell 7: Oppsummering av tiltak med kostnader Tiltak Beskrivelse av tiltak Kostnad ekskl. mva nr. ØS1 Levering og montering av nødstrømsaggregat med automatisk 300 000 oppstart. Utvidelse av overbygg vannbehandlingsanlegg. Tilbygg med plass for oppbevaring av kjemikalier og rom for nødstrømsaggregat ØS2 Lekkasjesøking, kartlegging og tilstandsvurdering av ledningsnett 160 000 ØS3 Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. Deles 200 000 over 2 år. ØS4 Etablering av ca. 370 lm Ø110 PE80 SDR11 vannledning mellom vannverkene Østre Seida og Søndre Luftjok. 850 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 70
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Skiippagurra vannverk 2010 2017 Dato 12.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak (AEN) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) Antall sider 8 sider Versjon og periode Revidert av Vedtatt i kommunestyre 1 / 2010-2017 AEN, TIH og RV Side 71
Skiippagurra vannverk 2 Innhold 1. GENERELT... 3 2. VANNKILDE... 3 3. HYGIENISKE BARRIERER... 4 4. VANNKVALITET... 5 Driftsanalyser levert vann... 5 5. VANNFORBRUK... 6 6. VANNBEHANDLING... 6 7. DISTRUBUSJON... 6 Ledningsnett... 6 Høydebasseng og pumpestasjoner... 7 8. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET... 7 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG... 8 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 72
Skiippagurra vannverk 3 1. GENERELT Skiippagurra vannverk er et kommunalt vannverk som forsyner området langs E6 mellom Suohpanjárga og Skiippagurra og videre langs RV895 til Korselva. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 91 husstander og 9 hytter og fritidsboliger, totalt 252 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. forretninger, bensinstasjon og campingplass. 2. VANNKILDE Vannforsyningen er i dag basert på 2 stk. grunnvannsbrønner (vekselvis i drift) med dybde på ca. 30 m i løsmasser i nærheten av Korselva. Grunnvannet pumpes direkte inn på nettet. Øvrige opplysninger om grunnvannsbrønn er vist i tabell 1. Tabell 1: Data for grunnvannsbrønner for Skiippagurra vannverk Brønn 1 Brønn 2 Materiale Rustfritt stål Rustfritt stål Dimensjon 140 mm? 140 mm? Totalt dyp 30 30 Stigerør 0-28 m? 0-28 m? Filter 28-30 m? 28-30 m? Filtertype Kontinuerlig slisset filter Filteråpning?? Kontinuerlig filter slisset I infiltrasjonsområdet til grunnvannsanlegg er det lokalisert et avfallsdeponi tilhørende Statens vegvesen. I dette deponi er det nedgravd bl.a. oljefat, bilbatterier, asfaltrester og diverse annet avfall. I en rapport fra en miljøteknisk undersøkelse i 2003 utført av Norconsult AS for Statens vegvesen ble infiltrasjonsområdet friskmelt til tross for at det ble påvist mindre mengder av bly både fra brønnene og fra nettet. Den høyeste observerte verdien på bly fra råvannet (rett fra brønnen) har vært 3,8 µg Pb/l som er under kravet i gjeldende drikkevannsforskrift. Til tross for denne friskmelding er det forbundet med stor skepsis og engstelse fra befolkningen som forsynes fra grunnvannsanlegget. Flere studier har vist at avrenning av tungmetaller fra avfallsdeponi kommer til å øke når jordlagene mellom deponiet og grunnvannet er blitt mettet. Dette kan på sikt resultere en permanent forurensning av infiltrasjonsområdet til grunnvannsbrønnene ved Skippagurra vannverk. Det er påvist at flere av de registrerte mindre avfallsdeponiene i Norge som ikke har bunntetting, har en tydelig avrenning til bekker og vassdrag. På de godkjente deponiene i Norge blir dette kontrollert med grunnlag i konsesjon. I etterkant av denne miljøtekniske undersøkelsen, vurderte SFT slik at det fremdeles er mulig at forurensning fra avfallet kan spres til grunnvannsbrønnene ved Korselva, og at det derfor må stilles krav til ytterligere undersøkelser. Med bakgrunn i dette fikk Statens vegvesen i 2004 et pålegg fra SFT om prøvetaking i perioden fram mot 2007. Det ble stilt krav om at dersom måleverdiene i drikkevannsforskriftens kriterier ble overskredet, skulle SFT og Tana kommune varsles. Tana kommune har i brev til Statens vegvesen den 30.11.07 etterlyst prøvetakingsresultatene. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 73
Skiippagurra vannverk 4 Prøvetaking igangsatt av Statens vegvesen høsten 2008 og skal skje 4 år fremover. Prøver tas 2 gg pr år, vår og høst, og sendes til såkalt utvidet analyse. Resultatene så langt viser ingen forekomster utover kravene i drikkevannsforskriften. 3. HYGIENISKE BARRIERER I henhold til gjeldende drikkevannsforskriften skal vannverket ha to uavhengige hygieniske barrierer, hvor av den ene skal sørge for at drikkevannet blir desinfisert. Skiippagurra vannverk mangler UVanlegg, og den oppfyller således ikke drikkevannsforskriften. Vannverket har kun vannkilden som eneste hygienisk barriere. Den består av 2 grunnvannsbrønner i løse masser, boret i 30 meters dybde. Prøvetakingen dokumenterer at råvannkvaliteten i brønnene er meget godt egnet som rensebarriere. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 74
Skiippagurra vannverk 5 4. VANNKVALITET Driftsanalyser levert vann Tabell 3 nedenfor viser en oppsummering av bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametre for levert vann for perioden 1.1.2007 31.12.2009 Tabell 2: Vannkvalitet levert vann i Skiippagurra vannverk i perioden 2005-2007 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 11 10,89 14,80 0,00 0,00 1,50 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 8 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 33 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 33 2,48 24,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 25 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 33 0,75 1,50 0,00 0,00 0,30 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 33 6,98 7,30 0,00 0,00 6,70 01-Farge (mg/l Pt) 33 4,55 10,00 0,00 0,00 2,50 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 75
Skiippagurra vannverk 6 5. VANNFORBRUK Tabell 3: Vannforbruket for Skiippagurra vannverk. Maks. antall personer tilknyttet 252 pe Hytter/fritidsboliger 24 pe Fremtidige bolig-/industriområder 24 pe Beregnet belastning 300 pe Beregnet vannforbruk (250 l/pe*d) 75,0 m 3 /d Stipulert lekkasjeandel (40 %) 50,0 m 3 /d Midlere vannforbruk 125,0 m 3 /d 1,45 l/s Maks. døgn (f= 2,3) 222,5 m 3 /d 2,58 l/s Maks. time (f= 2,3; k= 3,17) 596,8 m 3 /d 6,91 l/s 6. VANNBEHANDLING Vannbehandling er kun basert på en naturlig infiltrasjon gjennom stedlige sand- og grusmasser. Nærområdet til grunnvannsuttaket er ikke klausulert med soneinndeling. 7. DISTRUBUSJON Ledningsnett Ledningsnettet består i hovedsak av plastrør av PVC og PEL. Den totale lengden med kommunale hovedledninger ved Skiippagurra vannverk utgjør ca 4,5 km. I tillegg kommer stikkledninger og ledninger i små dimensjoner. Figur 1 viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene. Figur1 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 76
Skiippagurra vannverk 7 Figur 2 viser fordelingen etter leggeperiode for hovedledninger. Figur 2 Høydebasseng og pumpestasjoner Det er ingen høyde-/utjevningsbasseng ved Skiippagurra vannverk. Vannverket har kun 2 grunnvannspumper i forsyningssytemet. Der er for øvrig planlagt etablering av 50m3 dagtank med nødstrømsaggregat, jfr. pkt. 9 tiltak. 8. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET Skiippagurra vannverk har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: - Nærområdet til grunnvannsuttaket er ikke klausulert med soneinndeling. - Vannverket fremstår som sårbart på grunn av avfallsdeponi tilhørende Statens vegvesen som ligger ovenfor området for grunnvannsuttak. Se pkt. 2.4.2. - Vannforsyningen er basert på direkte pumping inn på nettet og er dermed utsatt for strømbrudd. - Vannbehandling er kun basert på naturlig infiltrasjon gjennom stedlige sand- og grusmasser. - Lekkasjesøking med etterfølgende utbedring av lekkasjer på ledningsnettet. - Lekkasjeandelen på nettet er relativt høy og er beregnet til ca. 40 %. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 77
Skiippagurra vannverk 8 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG SG1 SG2 SG3 Etablering av dag tank (50 m3), nødstrømsaggregat og UV anlegg. Utvidelse av eksisterende bygg for å få plass til dette. Sammenkobling og overføringsledning fra Lismajavri vannverk inkl. kryssing av Tanaelva med retningsstyrt boring, samt etablering av trykkøkningsanlegg med overbygg og inntakskum. Utskifting av vannledningsnett, samt etablering av nye vannledninger. Klausulering: Se kapittel G.5 i hoveddokumentet. Tabell 4: Oppsummering av tiltak med kostnader Tiltak Beskrivelse av tiltak Kostnad ekskl.mva nr. SG1 Etablering av dag tank (50 m3), nødstrømsaggregat og UV anlegg. Utvidelse av eksisterende bygg for å få plass til dette. 1 000 000 SG2 Sammenkobling og overføringsledning fra Lismajavri vannverk inkl. kryssing av Tanaelva med retningsstyrt boring, samt etablering av trykkøkningsanlegg med overbygg og inntakskum 3 200 000 SG3 Utskifting av 550 lm eksisterende vannledningsnett samt etablering av nye vannledninger. Investeringsbehovet deles over 2 år. Årlig investeringsbehovet blir dermed kr. 670 000. 1 340 000 Kommentarer: SG2. Dette bør utsettes inntil tidligere omtalte prøvetakings periode er avsluttet. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 78
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Austertana vannverk 2010 2017 Dato 12.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak (AEN) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) Antall sider 11 sider Versjon og periode Revidert av Vedtatt i kommunestyre 1 / 2010-2017 AEN, TIH og RV Side 79
Austertana 2 Innhold 1. GENERELT... 3 2. VANNKILDE... 3 3. HYGIENISKE BARRIERER... 4 4. VANNKVALITET... 5 Råvann... 5 Driftsanalyser... 6 5. VANNFORBRUK... 6 6. VANNBEHANDLING... 7 7. DISTRUBUSJON... 7 Ledningsnett... 7 Høydebasseng og pumpestasjoner... 8 8. AVVIK OG MANGLER VED VANNVERKET... 9 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG... 10 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 80
Austertana 3 1. GENERELT Austertana vannverk er et kommunalt vannverk som forsyner området langs RV 890 mellom Juladalen og Austertana og bebyggelsen i Austertana (Leirpollbotn, Leirpollskogen og Leirpollen). Vannverket forsyner i dag drikkevann til 75 husstander og 12 hytter og fritidsboliger, totalt 240 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. forretninger, bensinstasjon, aldershjem, barnehage, skole og flere gårdsbruk. 2. VANNKILDE Vannforsyningen ved Austertana vannverk er basert på en brønn i løsmasser ca. 50-60 m fra Basávz e- johka. Brønnen er ca. 2 m dyp gravd brønn bestående av kumringer med åpen bunn. Brønnen mates med grunnvann som strømmer i grove elveavsetninger bestående av stein, grus og sand. Grunnvannet i brønnen dannes ved infiltrasjon av elvevann fra disse grove elveavsetninger, samt ved infiltrasjon av nedbør i brønnens nærområde. Øvrige opplysninger om kilden Basávzejohka er vist i tabell 1. Tabell 1: Data for Basávzejohka x Areal nedbørsfelt overfor kote 58 83 km2 Areal vannkilde - Reguleringshøyde - Antatt maks dybde - Magasinvolum - Midlere spesifikk avrenning 21 l/s km2 Midlere avrenning 54,9 mill m3/år (1 743 l/s) Magasinprosent - Beregnet gjennomsnittlig minsteavløp (Søgnens kurve) 87,2 l/s Beregnet absolutt minsteavløp fra nedslagsfeltet 43,6 l/s Uttak vannforsyning 2008 105 000 m3 (3,3 l/s) Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning 0,19 % Beregnet teoretisk oppholdstid - I perioder med minimumsavrenning vil maks. døgnforbruk bli på ca. 5,5/43,6 x100 = 12,6 % av beregnet minsteavrenning på nedslagsfeltet. Med andre ord er vannføringen i Basávzejohka stor nok til å dekke vannforbruket ved Austertana vannverk. I nedslagsfeltet er det ikke permanente forurensningskilder, men i sommerhalvåret beiter det en del sauer, kyr og rein i området. Nedslagfelt Nedslagsfelt til Basávzejohka er båndlagt i kommuneplanen (LNF -område), men er ikke forøvrig klausulert eller belagt med andre begrensninger/restriksjoner. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 81
Austertana 4 3. HYGIENISKE BARRIERER Drikkevannsforskriften krever at vannverkene skal ha to uavhengige hygieneiske barrierer, hvor av den ene av disse skal sørge for at vannet blir desinfisert. Austertana vannverk har 2 grunnvannsbrønner i løse masser som inntakskilde. Brønnene mates med grunnvann som strømmer i grove elveavsetninger bestående av stein, grus og sand. Her infiltreres elvevann fra Basávzejohka, som for øvrig er forurenset i form av koliforme og termotol.koliforme bakterier. Dette medfører at de to grunnvannsbrønnene ikke tilfredsstiller kravene som hygienisk barriere. I en revidert utgave av SFT-veilederen, er det presisert at det i råvannsprøver ikke må påvises mer enn 3 E.coli pr. 100 ml og kun sporadisk dersom råvannskilden skal kunne regnes som som en hygienisk barriere. Vannprøvetaking viser at vannforekomstene fra brønnene er regelmessig forurenset av baktrilogiske komponenter. Pr. dags dato har Austertana vannverk en rensebarriere som består av automatisk trykksil der drikkevannet desinfiseres/bestråles gjennom UV-agregat. UV-anlegget er typegodkjent av Statens Institutt for Folkehelse. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 82
Austertana 5 4. VANNKVALITET Råvann Tabell 2 nedenfor viser en oppsummering av bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametre for råvann. Analyseresultatene er for perioden 1.1.2007 31.12.2009. Tabell 2: Råvannskvalitet Austertana vannverk 2007 2009. Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 10 4,87 6,10 0,00 0,00 3,40 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 10 0,30 1,00 3,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 10 0,91 2,00 0,00 0,00 0,50 08-Kimtall 22 C (/ml) 9 22,33 119,00 1,00 0,00 2,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 10 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 8 0,25 1,00 2,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 3 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 10 7,03 7,10 0,00 0,00 6,90 01-Farge (mg/l Pt) 10 7,75 20,00 0,00 0,00 2,50 Samtlige vannanalyser viser at fargetallet ligger innefor krav i den gjeldende drikkevannsforskriften. Hyppigheten på funn av koliforme og ikke minst termotolerante koliforme bakterier anses å være så stor at den nåværende vannkilden basert på elveinfiltrert grunnvann ikke kan aksepteres som en hygienisk barriere mhp. Fekal forurensning. Elver og bekker som råvannskilde vil oftest ha sterkt varierende vannkvalitet og kapasitet. Vannet kan lett bli utsatt for tilfeldig forurensning, og vannkvaliteten vil variere med nedbør og snøsmelting. Det skjer rask transport av forurensningen til vanninntaket. En fordel med elveinntak er imidlertid at akutte utslipp raskt transporteres forbi inntaket. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 83
Austertana 6 Driftsanalyser Tabell 3: Driftsanalyser i Austertana vannverk i perioden 2007-2008 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 11 4,90 6,80 0,00 0,00 2,00 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 9 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 34 0,09 2,00 2,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 7 0,14 1,00 1,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 32 5,69 36,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 25 0,16 3,00 2,00 0,00 0,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 11 0,09 1,00 1,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 34 0,75 1,50 0,00 0,00 0,50 44-pH, surhetsgrad ( ) 34 7,01 7,30 0,00 0,00 6,60 Presumptiv E.coli /100 ml (/100 ml) 1 3,00 3,00 0,00 0,00 3,00 01-Farge (mg/l Pt) 34 4,71 10,00 0,00 0,00 2,50 Vannverket er beheftet med mange lekkasjer. Lekkasjeandelen er beregnet å være bortimot 75 %. Store lekkasjer gjør at kapasiteten på UV-anlegget periodevis blir overskredet. Lav kapasitet på UVanlegget pga. økte lekkasjer resulterer at kravene i drikkevannsforskriften iht. bakteriologisk vannkvalitet ikke blir overholdt. 5. VANNFORBRUK Tabell 1: Vannforbruket for Austertana vannverk. Husholdninger, fritidsboliger m.m. 240 pe Skole, barnehage, alderhjem 25 Foretninger, gårdsbruk 20 pe Sum - Antall personekvivalenter (pe) 285 pe Vannforbruk (285 pe, 250 l/pe x d) 71,3 m 3 /d Lekkasjer (75 %) 216,4 m 3 /d Beregnet ut fra totalt årsforbruk Midlere forbruk, Q midl. 287,7 m 3 /d 3,4 l/s Maks. døgn, Q d, maks (f= 2,3) 380,4 m 3 /d 4,4 l/s Maks. time, Q h, maks (f= 2,0, k= 3,42) 777,3 m 3 /d 9,0 l/s Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 84
Austertana 7 6. VANNBEHANDLING Vannbehandlingsanlegget er bygget med en trykksil og 3 stk. UV-aggregat (30 mws/cm 2 ). Det er kun et aggregat i drift og de to andre står i reserve. Krav i gjeldende drikkevannsforskrift om to uavhengige hygieniske barrierer er dermed ikke oppfylt ved vannverket. Jfr. kap. 2.5.3. 7. DISTRUBUSJON Ledningsnett Ledningsnettet består i hovedsak av plastrør i PEL. Den totale lengden med kommunale hovedledninger ved Austertana vannverk utgjør ca 15,5 km. I tillegg kommer stikkledninger og ledninger i små dimensjoner som utgjør en betydelig del. Figur 1: viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene. Figur 2: viser fordelingen etter leggeperiode for hovedledninger. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 85
Austertana 8 Høydebasseng og pumpestasjoner Det er ingen høyde/utjevningsbasseng v/austertana vannverk. Det er for øvrig planlagt etablering av 50 m3 dagtank med nødstrømsaggregat, jfr. pkt 9 under tiltak. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 86
Austertana 9 8. AVVIK OG MANGLER VED VANNVERKET Austertana vannverk har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: - Nedslagsfelt til Basávzejohka er ikke klausulert eller belagt med begrensninger/restriksjoner. - Nedslagsfeltet er kun båndlagt i kommuneplanen som LNF-område. - Hyppigheten på funn av koliforme og ikke minst termotolerante koliforme bakterier anses å være så stor at nåværende vannkilde basert på elveinfiltrert grunnvann ikke kan aksepteres som en hygienisk barriere. Det må etableres et nytt vannbehandlingstrinn basert på f.eks. direktefiltrering i åpent filter med jern III-sulfat (Fe 2 (SO 4 ) 3 ) som fellingsmiddel og etterfølgende oppstrøms direktefiltrering i alkalisk filter med marmor. Alternativ løsning kan være å etablere en ny grunnvannsbrønn ca. 150-200 m nordøst i forhold til eksisterende brønn ved Basávz e- johka. - Ved valg av løsning med en ny grunnvannsbrønn forutsettes at sikringstiltak rundt den nye brønnen samt klausulering av nedslagsfeltet/brønnens nærområde godkjennes som en hygienisk barriere. - Lekkasjeandelen på nettet ved vannverket er meget høyt (75 %). Basert på erfaringstall fra andre vannverk og alder på vannledningsnett ved Austertana vannverk er det stipulert at ca. 6 % av ledningsanlegg er sannsynligvis av slik standard at dette må skiftes ut. - Avstand mellom eks. vannkummer på ledningsnettet er meget stor. Dette gjør vanskelig å utføre effektiv lekkasjesøking og etablere aktiv lekkasjesøking med målere m.m. - Ledningsnettet er beheftet med mange svake punkter med lekkasjer, der lekkasjesøking og etterfølgende punktutbedring kan være aktuelt tiltak. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 87
Austertana 10 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG AT1 AT2 AT3 Etablering av en ny grunnvannsbrønn med pumpeledningsnett og pumpeanlegg. Flytting av eksisterende vannbehandlingsanlegg inkl. utvidelse av bygget og montering av nødstrømsaggregat. Etablering av 50 m 3 dagtank med montering av fjernovervåkingsanlegg. Etablering av avstengningsmuligheter for å effektivisere lekkasjesøking. Lekkasjesøking og punktutbedring. Antatt 10 stk. á 40 000 kr. Klausulering: Se kapitel G.5 i hoveddokumentet Tabell 6: Oppsummering av tiltak med kostnader Tiltak Beskrivelse av tiltak Kostnad ekskl.mva nr. AT1 Etablering av en ny grunnvannsbrønn med pumpeledningsnett og pumpeanlegg. Flytting av eksisterende vannbehandlingsanlegg inkl. utvidelse av bygget og montering av nødstrømsaggregat. Etablering av 50 m 3 dagtank med montering av fjernovervåkingsanlegg 2 400 000 AT2 Etablering av avstengningsmuligheter for å effektivisere lekkasjesøking. (bakkekraner) 400 000 AT3 Lekkasjesøking og punktutbedring. Antatt 10 stk. á 40 000 kr. 400 000 Kommentarer til overnevnt tabell: AT1: 2 stk grunnvannsbrønner er etablert i 2009. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 88
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Polmak øst vannverk 2010 2017 Dato 12.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak (AEN) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) Antall sider 11 sider Versjon og periode Revidert av Vedtatt i kommunestyre 1 / 2010-2017 AEN, TIH og RV Side 89
Polmak-øst vannverk 2 Innhold 1. GENERELT... 3 2. VANNKILDE... 3 3. HYGIENISKE BARRIERER... 4 4. VANNKVALITET... 5 Levert vann... 5 5. VANNFORBRUK... 5 6. VANNBEHANDLING... 6 7. DISTRUBUSJON... 6 Ledningsnett... 6 Høydebasseng og pumpestasjoner... 7 8. AVVIK VED VANNVERKET... 7 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG... 8 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 90
Polmak-øst vannverk 3 1. GENERELT Polmak-øst vannverk er et kommunalt vannverk som forsyner aldershjemmet og boligfeltet ved aldershjemmet. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 35 husstander og 1 fritidsbolig, totalt 105 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. aldershjem m.m. 2. VANNKILDE Vannforsyningen er i dag basert på 1 stk. grunnvannsbrønn med dybde på ca. 24 m i løsmasser i nærheten av Fielbmajohka, nordvest for aldershjemmet. Grunnvannet pumpes direkte inn på nettet. (brønn nr 2 er tørr) Øvrige opplysninger om grunnvannsbrønn er vist i Feil! Fant ikke referansekilden.. Tabell 1: Data for grunnvannsbrønner for Polmak-øst vannverk???? Brønn 1 Brønn 2 Materiale Rustfritt stål Rustfritt stål Dimensjon 160 mm Totalt dyp 36 m 24 Stigerør 63 mm Filter Filtertype Kontinuerlig slisset filter Kontinuerlig slisset filter Filteråpning Nedslagsfelt Nærområdet til grunnvannsuttaket er ikke klausulert med sonedeling eller båndlagt med restriksjoner. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 91
Polmak-øst vannverk 4 3. HYGIENISKE BARRIERER Polmak-øst vannverk har 2 adskilte hygieneske barrierer. Som første rensebarriere er selve inntakskilden som består av 1 stk grunnvannsbrønn i løse masser. Prøvetakingen dokumenterer ellers at råvannskvaliteten i brønnen er meget godt egnet som første barriere. Rensebarriere nr. 2 består av 1 stk godkjent UV-aggregat. Ved eventuell strømbrudd tilkobles automatisk nødstrømsaggregat til UV-anlegget og øvrige elektriske innretninger i anlegg. Dette medfører at vannverket har i enhver tid to adskilte tilfredsstillende rensebarrierer som sikrer kontinuerlig desinfeksjonsprosess. UV-anlegget er typegodkjent av Statens Institutt for Folkehelse. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 92
Polmak-øst vannverk 5 4. VANNKVALITET Levert vann Som følge av ingen vannbehandling i vannverket antas endringer i den bakteriologiske og fysisk/kjemiske vannkvaliteten fra råvann og ut til ledningsnettet å være relativt liten. Bakteriologisk og kjemisk/fysisk vannkvalitet ved vannverket har vært meget tilfredsstillende, unntatt fargetallet. 12,1 % av analysene iht. fargetall overskrider grenseverdien i gjeldende drikkevannsforskrift. Verdiene ligger akkurat på grensa til drikkevannsforskriften, dvs. fargetall 20. Dette bør tas hensyn ved dimensjonering av fremtidig UV-anlegg. Tabell 2: Analyseresultat for perioden 1.1.2007 31.12.2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 11 13,38 17,00 0,00 0,00 2,20 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 8 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 33 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 33 2,79 15,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 25 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 33 1,48 8,50 1,00 0,00 0,50 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 33 7,27 7,80 0,00 0,00 6,90 01-Farge (mg/l Pt) 33 6,52 25,00 1,00 0,00 2,50 5. VANNFORBRUK Tabell 3: Vannforbruket for Polmak-øst vannverk. Maks. antall personer tilknyttet 105 pe Hytter/fritidsboliger, aldershjem m.m. 25 pe Beregnet belastning 130 pe Beregnet vannforbruk (250 l/pe*d) 32,5 m 3 /d Stipulert lekkasjeandel (20 %) 8,1 m 3 /d Midlere vannforbruk 40,6 m 3 /d 0,5 l/s Maks. døgn (f= 2,5) 109,7 m 3 /d 1,3 l/s Maks. time (f= 2,5; k= 4,07) 421,5 m 3 /d 4,9 l/s Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 93
Polmak-øst vannverk 6 6. VANNBEHANDLING Vannbehandling er kun basert på en naturlig infiltrasjon gjennom stedlige sand- og grusmasser. Grunnvannsanlegg med støtte på de foreliggende vannanalysene, samt klausulering av området rundt grunnvannsanlegg anses å utgjøre hygienisk barriere nr. 2. Etablering av UV-anlegg vil gjøre hygienisk barriere nr. 1. 7. DISTRUBUSJON Ledningsnett Ledningsnettet består av plastrør i PEL og er i hovedsak lagt i perioden 1971-2000. Den totale lengden med kommunale hovedledninger ved Polmak-øst vannverk utgjør ca 3,1 km. I tillegg kommer stikkledninger og ledninger i små dimensjoner som utgjør en betydelig del. Figur 1: viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene. Figur 2: viser fordelingen etter leggeperiode for hovedledninger. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 94
Polmak-øst vannverk 7 Høydebasseng og pumpestasjoner Det er ingen høyde-/utjevningsbasseng ved Polmak-øst vannverk. Følgende pumpestasjoner finnes i forsyningssystemet: - 1 stk. grunnvannspumpe som er direkte tilkoblet trykkøkningsanlegg. Ved eventuell strømbrudd tilkobles trykk- og pumpeinnretninger via nødstrømsaggregat v/polmak Alders- og Sykehjem. 8. AVVIK VED VANNVERKET Polmak-øst vannverk har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: - Grunnvannsuttaket er ikke klausulert med soneinndeling og restriksjoner. - Vannforsyningen er basert på direkte pumping inn på nettet og er dermed utsatt for strømbrudd. - Vannverket mangler nødstrømsaggregat/utjevningsbasseng og er dermed utsatt for strømbrudd. - Vannverket mangler desinfeksjon som hygienisk barriere 1. - Følgende pålegg fra mattilsynet Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 95
Polmak-øst vannverk 8 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG PØ1: PØ2 Etablering av vannbehandlingsanlegg bestående av UV-anlegg, selvspylende trykksil og tilkobling til nødstrømsaggregat i prefabrikkert overbygg, samt sanering av gamle pumpehuset. Utskifting av ca 300 meter ledningsnett. Klausulering: Se eget kapittel. Tabell 4: Oppsummering av tiltak med kostnader Tiltak Beskrivelse av tiltak Kostnad ekskl.mva nr. PØ1 Etablering av vannbehandlingsanlegg bestående av UV-anlegg, selvspylende trykksil og tilkobling til nødstrømsaggregat i prefabrikkert overbygg, samt sanering av gamle pumpehuset 300 000 PØ2 Utskifting av 300 m vannledningsnett. 720 000 Tiltak gjennomført i 2009: Tiltak beskrevet i PØ1 er utført. I tillegg er det etablert trykkøkningsanlegg. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 96
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Alleknjarg vannverk 2010 2017 Dato 12.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak (AEN) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) Antall sider 8 sider Versjon og periode Revidert av Vedtatt i kommunestyre 1 / 2010-2017 AEN, TIH og RV Side 97
Alleknjarg vannverk 2 Innhold 1. GENERELT... 3 2. VANNKILDE... 3 3. HYGIENISKE BARRIERER... 4 4. VANNKVALITET... Feil! Bokmerke er ikke definert. Råvann... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsanalyser levert vann... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. VANNFORBRUK... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. VANNBEHANDLING... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7. DISTRUBUSJON... Feil! Bokmerke er ikke definert. Ledningsnett... Feil! Bokmerke er ikke definert. Høydebasseng og pumpestasjoner... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET... 5 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG... 5 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 98
Alleknjarg vannverk 3 1. GENERELT Alleknjarg vannverk er et kommunalt vannverk som forsyner bebyggelse i Alleknjárga. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 44 husstander og 5 hytter og fritidsboliger, totalt 110 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. flere gårdsbruk. 2. VANNKILDE Vannforsyningen ved Alleknjarg vannverk er basert på en brønn i løsmasser ved Àllekjohka. Brønnen består av en betongkum med Ø1200. Brønnen er med åpen bunn. Brønnen mates med grunnvann som strømmer i grove elveavsetninger bestående av stein, grus og sand. Grunnvannet i brønnen dannes ved infiltrasjon av elvevann fra disse grove elveavsetninger, samt ved infiltrasjon av nedbør i brønnens nærområde. Øvrige opplysninger om kilden Állekjohka er vist i tabell 1. Tabell 1: Data for Állekjohka x Areal nedbørsfelt overfor kote 42 23 km2 Areal vannkilde - Reguleringshøyde - Antatt maks dybde - Magasinvolum - Midlere spesifikk avrenning 15 l/s km2 Midlere avrenning 10,8 mill m3/år (345 l/s) Magasinprosent - Beregnet gjennomsnittlig minsteavløp (Søgnens kurve) 29,9 l/s Beregnet absolutt minsteavløp fra nedslagsfeltet 11,5 l/s Uttak vannforsyning 2008 16 000 m3 (0,36 l/s) Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning 0,15 % Beregnet teoretisk oppholdstid - I perioder med minimumsavrenning vil maks. døgnforbruk bli på ca. 1,1/11,4 x100 = 9,6 % av beregnet minsteavrenning på nedslagsfeltet. Med andre ord er vannføringen i Állekjohka stor nok til å dekke vannforbruket ved Alleknjarg vannverk. I nedslagsfeltet er det ikke permanente forurensningskilder, men det går sommer- og vinterløype gjennom nedslagsfeltet. I sommerhalvåret beiter også en del sauer, kyr og rein i nedslagfeltet. Nedslagfelt Nedslagsfelt til Állekjohka er ikke klausulert eller belagt med andre begrensninger/restriksjoner. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 99
Alleknjarg vannverk 4 3. HYGIENISKE BARRIERER I henhold til gjeldende drikkevannsforskriften skal vannverket ha to uavhengige hygieniske barrierer. Vannbehandlingen ved Állekjárga vannverk har kun 1 rensebarriere, og den består av selvspylende trykksil med UV-aggregat. Aggregatet er type godkjent av Statens Institutt for Folkehelse. Vannkilden er Álekjohka. Elver og bekker som råvannskilde har som regel varierende vannkvalitet, og det dokumenterer også råvanns analyseresultatene fra Álekjohka. Her må det etableres 2. hygienisk barriere, bestående av koaguleringsanlegg eller annet minirenseanlegg som oppfyller rensekravene. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 100
Alleknjarg vannverk 5 4. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET Alleknjarg vannverk har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: - Nedslagsfelt for Állekjohka er ikke klausulert er belagt med andre begrensninger/restriksjoner. - Vannverket mangler nødstrømsaggregat/utjevningsbasseng og er dermed utsatt for strømbrudd. - Etablering av hygienisk barriere 2 - Hyppigheten på funn av koliforme og ikke minst termotolerante koliforme bakterier anses å være så stor at nåværende vannkilde basert på elveinfiltrert grunnvann ikke kan aksepteres som en hygienisk barriere. - Det må etableres et nytt vannbehandlingstrinn. Forslag til metode må utredes nærmere. 5. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG AN1 AN2 Utrede muligheten for å knytte dette vannverket sammen med Lismajævre vannverk Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av 5 kw nødstrømsaggregat, evt knytte anlegget opp mot Lismajævre vannverk Klausulering: Se kapittel G.5 i hoveddokumentet. Tiltak nr. AN1 AN2 Beskrivelse av tiltak Kostnad ekskl.mva Utrede muligheten for å knytte dette vannverket sammen med Lismajavri vannverk 200 000 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av 5 kw nødstrømsaggregat, evt knytte anlegget opp mot Lismajævre vannverk. 2 500 000 Kommentarer: Muligheten for å benytte grunnvann er undersøkt. Prøveboring foretatt på 4 aktuelle punkter og det ble ikke funnet tilstrekkelige med vann. Muligheten for å knytte dette anlegget til Lismajavri bør utredes i sammenheng med hygienisk barriere 2. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 101
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Båteng vannverk 2010 2017 Dato 12.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak (AEN) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) Antall sider 7 sider Versjon og periode Revidert av Vedtatt i kommunestyre 1 / 2010-2017 AEN, TIH og RV Side 102
Båteng vannverk 2 Innhold 1. GENERELT... 3 2. VANNKILDE... 3 3. HYGIENISKE BARRIERER... 3 4. VANNKVALITET... 4 Levert vann... 4 5. VANNFORBRUK... 4 6. VANNBEHANDLING... 6 7. DISTRUBUSJON... 6 Ledningsnett... 6 Høydebasseng og pumpestasjoner... 6 8. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET... 6 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG... 7 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 103
Båteng vannverk 3 1. GENERELT Båteng vannverk er et kommunalt vannverk som forsyner bebyggelsen i Båteng. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 26 husstander og 3 hytter og fritidsboliger, totalt 70 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. gårdsbruk. 2. VANNKILDE Vannforsyningen er i dag basert på 1 stk. grunnvannsbrønn med dybde på ca. 30 m i løsmasser i nærheten av Fanasgieddijohka på sørsiden av E6. Grunnvannet pumpes via trykkøkningsanlegg (2 stk) direkte inn på nettet. Øvrige opplysninger om grunnvannsbrønn er vist i tabell 1. Tabell 1: Data for grunnvannsbrønn for Båteng vannverk??? Beskrivelse Brønn 1 Materiale Rustfritt stål Dimensjon 6 Totalt dyp 30 m Stigerør 0-28 m Filter 28-30 m Filtertype Kontinuerlig slisset filter Filteråpning Nedslagsfelt Nærområdet til grunnvannsuttaket er ikke klausulert med sonedeling eller båndlagt med restriksjoner. 3. HYGIENISKE BARRIERER I henhold til gjeldende drikkevannsforskriften skal vannverket ha to uavhengige hygieniske barrierer, hvor av den ene skal sørge for at drikkevannet blir desinfisert. Båteng vannverk mangler UV-anlegg, og den oppfyller således ikke drikkevannsforskriften. Vannverket har kun vannkilden som eneste hygienisk barriere. Den består av 1 stk grunnvannsbrønn i løse masser, boret i 30 meters dybde. Prøvetakingen dokumenterer at råvannkvaliteten i brønnene er meget godt egnet som rensebarriere. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 104
Båteng vannverk 4 4. VANNKVALITET Levert vann Tabell 2: Vannkvalitet levert vann i Båteng vannverk i perioden 2007-2008 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 11 6,25 8,60 0,00 0,00 2,00 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 6 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 32 0,03 1,00 1,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 30 4,37 55,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 26 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 30 0,73 1,50 0,00 0,00 0,30 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 3 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 30 6,68 7,10 0,00 3,00 6,30 01-Farge (mg/l Pt) 30 4,67 10,00 0,00 0,00 2,50 Bakteriologisk og kjemisk/fysisk vannkvalitet ved vannverket har vært meget tilfredsstillende i perioden 2005-2007. Alle parametre tilfredsstiller kravene i gjeldende drikkevannsforskrift. 5. VANNFORBRUK Tabell 3: Vannforbruket for Båteng vannverk. Maks. antall personer tilknyttet 70 pe Hytter/fritidsboliger, gårdsbruk m.m. 10 pe Beregnet belastning 80 pe Beregnet vannforbruk (250 l/pe*d) 20,0 m 3 /d Stipulert lekkasjeandel (40 %) 13,3 m 3 /d Midlere vannforbruk 33,3 m 3 /d 0,27 l/s Maks. døgn (f= 2,9) 71,3 m 3 /d 0,82 l/s Maks. time (f= 2,9; k= 5,49) 331,7 m 3 /d 3,84 l/s Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 105
Båteng vannverk 5 Figur 1: Viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene. Figur 2: Viser fordelingen etter leggeperiode for hovedledninger. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 106
Båteng vannverk 6 6. VANNBEHANDLING Vannbehandling er kun basert på en naturlig infiltrasjon gjennom stedlige sand- og grusmasser. Grunnvannsanlegg med støtte på de foreliggende vannanalysene, samt klausulering av området rundt grunnvannsanlegg anses å utgjøre hygienisk barriere nr. 2. Etablering av UV-anlegg vil gjøre hygienisk barriere nr. 1. 7. DISTRUBUSJON Ledningsnett Ledningsnettet består av plastrør i PEL og er i hovedsak lagt i perioden 1971-2000. Den totale lengden med kommunale hovedledninger ved Båteng vannverk utgjør ca 1,1 km. I tillegg kommer stikkledninger og ledninger i små dimensjoner som utgjør en betydelig del. Høydebasseng og pumpestasjoner Det er ingen høyde-/utjevningsbasseng ved Båteng. Følgende pumpestasjoner finnes i forsyningssystemet: - 2 stk. trykkøkningsanlegg - 1 stk. grunnvannspumpe inkl. en reserve pumpe som fort kan installeres ved behov. 8. AVVIK ELLER MANGLER VED VANNVERKET Båteng vannverk har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: - Grunnvannsuttaket er ikke klausulert med soneinndeling og restriksjoner. - Vannforsyningen er basert på direkte pumping inn på nettet og er dermed utsatt for strømbrudd. - Vannverket mangler desinfeksjon som hygienisk barriere 1. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 107
Båteng vannverk 7 9. TILTAK MED KOSTNADSOVERSLAG BÅ1 BÅ2 Etablering av UV-anlegg, selvspylende trykksil. Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. Klausulering: Se kapittel G5 i hoveddokumentet. Oppsummering av tiltak med kostnader Tiltak nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad ekskl.mva BÅ1 Etablering av UV-anlegg, selvspylende trykksil 210 000 BÅ2 Utbedring av punktlekkasjer. Antatt 5 stk. á 40 000 kr. 200 000 Kommentarer: Kommunen har i dag et mobilt strømaggregat som er øremerket for bl.a dette anlegget. Det er klargjort for rask tilkobling men må altså tilkobles manuelt. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 108
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Mindre kommunale vannverk 2010 2017 (Ikke godkjenningspliktige) Dato 12.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak (AEN) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) Antall sider 9 sider Versjon og periode Revidert av Vedtatt i kommunestyre 1 / 2010-2017 AEN, TIH og RV Side 109
Mindre kommunale vannverk 2 Innhold 1. TORHOP VEST... 3 Mangler ved vannverket... 3 Tiltak med kostnadsoverslag... 3 2. TORHOP -ØST... 3 Vannkvalitet... 3 Vannbehandling... 3 Mangler ved vannverket... 4 Tiltak med kostnadsoverslag... 4 3. SMALFJORD VANNVERK... 4 Vannkvalitet nettprøve... 4 Vannbehandling... 4 Mangler ved vannverket... 5 Tiltak med kostnadsoverslag... 5 4. LANGNES VANNVERK... 5 Vannbehandling... 5 Mangler ved vannverket:... 6 Tiltak med kostnadsoverslag... 6 5. VESTRE SEIDA VANNVERK... 7 Vannkvalitet råvannsprøve... 7 Vannkvalitet nettprøve... 7 Vannbehandling... 8 Mangler ved vannverket... 8 Tiltak med kostnadsoverslag... 8 6. POLMAK VEST... 9 Vannkvalitet - nettprøve... 9 Vannbehandling... 9 Mangler ved vannverket... 9 Tiltak med kostnadsoverslag... 9 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 110
Mindre kommunale vannverk 3 1. TORHOP VEST Vannkilde: 6 Grunnvannsbrønn med dybde på 40 m. Vannet pumpes via trykktank inn på nettet. Vannkvalitet: Ingen vannanalyser. Mangler ved vannverket - Klausulering med soneinndeling av området rundt grunnvannsuttaket - Vannverket mangler hygienisk barriere 1. Grunnvannsbrønnen utgjør den andre barrieren. - Vannverket mangler fjernovervåking Tiltak med kostnadsoverslag Klausulering: Se eget kapittel. Tiltak nr. TV1 Beskrivelse av tiltak Etablering av UV-anlegg og selvspylende trykksil i eksisterende overbygg inkl. fjernovervåking Kostnad eks.mva 75 000 2. TORHOP -ØST Vannkilde: Åpen vannkilde bestående oppkomne i en liten bekk. Vannkvalitet Nettprøve for perioden 1.1.2007 31.12.2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 6 20,12 29,80 0,00 0,00 1,00 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 16 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 16 1,53 4,00 0,00 0,00 0,50 08-Kimtall 22 C (/ml) 16 8,69 71,00 0,00 0,00 0,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 6 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 16 7,53 7,80 0,00 0,00 7,20 01-Farge (mg/l Pt) 16 10,47 20,00 0,00 0,00 2,50 Bakteriologisk og kjemisk/fysisk vannkvalitet ved Torhop-øst vannverk har vært meget tilfredsstillende i 2007-2009. Alle parametre tilfredsstiller kravene i gjeldende drikkevannsforskrift. Vannbehandling Vannverket har ikke noen form for vannbehandling. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 111
Mangler ved vannverket - Klausulering med soneinndeling av området rundt vannuttaket Mindre kommunale vannverk 4 - Vannverket mangler hygienisk barriere 1. Kilden med klausulering utgjør hygienisk barriere nr. 2. - Vannverket mangler fjernovervåking Tiltak med kostnadsoverslag Klausulering: Se kapittel G.5 i hoveddokumentet. Tiltak nr. TØ1 Kostnad Beskrivelse av tiltak eks.mva Etablering av UV-anlegg og selvspylende trykksil i eksisterende overbygg inkl. fjernovervåking 75 000 3. SMALFJORD VANNVERK Smalfjord vannverk er kommunalt og forsyner tettstedet Smalfjord. Vannverket er etablert 1996 og forsyner 10 abonnenter. Vannkilden er et oppkom. Vannet samles i to støpte betongkummer med overdekning og overføres med selvfall til abonnentene. Vannkvalitet nettprøve Nettprøve for perioden 1.1.2007 31.12.2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 6 5,37 7,20 0,00 0,00 2,00 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 17 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 12 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 17 0,79 1,00 0,00 0,00 0,20 08-Kimtall 22 C (/ml) 17 3,41 22,00 0,00 0,00 0,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 6 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 17 6,20 7,00 0,00 11,00 5,50 01-Farge (mg/l Pt) 17 4,41 15,00 0,00 0,00 2,50 Bakteriologisk og kjemisk/fysisk vannkvalitet på nettprøvene ved Smalfjord vannverk har vært meget tilfredsstillende i perioden 2007-2009. Alle parametre tilfredsstiller kravene i gjeldende drikkevannsforskriften. Mao. fungerer UV-anlegg tilfredsstillende. Vannbehandling Vannbehandling ved vannverket er basert på UV-anlegg. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 112
Mindre kommunale vannverk 5 Mangler ved vannverket - Klausulering med soneinndeling og inngjerding av området rundt oppkommet/vannuttaket. Etablering av overbygg over oppkommet for å hindre at overflatevann/regn kommer inn i inntakskummene og forurenser kilden. - Vannverket mangler fjernovervåking - Justering av ph verdier. Tiltak med kostnadsoverslag Klausulering: Se kapittel G.5 i hoveddokumentet Tiltak nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad ekskl.mva SF1 Etablering av overbygg over oppkommet inkl. fjernovervåking 85 000 SF2 Anlegg for ph justering. 35 000 Kommentarer: Overbygg ferdigstilles i løpet av 2009. 4. LANGNES VANNVERK Langnes vannverk er kommunalt og forsyner tettstedet Langnes. Vannkilden er en liten bekk. Vannet overføres med selvfall til abonnentene. Nettprøve for perioden 1.1.2007 31.12.2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 7 3,74 4,60 0,00 0,00 2,90 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 6 0,33 2,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 23 4,70 30,00 8,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 17 2,35 23,00 3,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 18 0,86 1,50 0,00 0,00 0,40 08-Kimtall 22 C (/ml) 20 60,40 300,00 5,00 0,00 0,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 9 0,11 1,00 1,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 3 1,33 4,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 18 6,46 7,80 0,00 10,00 5,50 Presumptiv E.coli /100 ml (/100 ml) 1 2,00 2,00 0,00 0,00 2,00 01-Farge (mg/l Pt) 18 19,72 65,00 7,00 0,00 2,50 Bakteriologisk og kjemisk/fysisk vannkvalitet på nettprøvene ved Langnes vannverk tilfredsstiller ikke kravene i gjeldende drikkevannsforskrift. Dette gjelder alle bakteriologiske analyser, samt analyse av fargetall og ph. Ut fra vannanalysene kan konkluderes at råvannskvaliteten ved vannverket er tvilsom, samt at UV-anlegget ikke fungerer tilfredsstillende. Vannbehandling Vannbehandling ved vannverket er basert på UV-anlegg. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 113
Mindre kommunale vannverk 6 Mangler ved vannverket: - Klausulering og inngjerding av inntaksområdet. - Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av nødstrømsaggregat. - Vannverket mangler fjernovervåking Tiltak med kostnadsoverslag Klausulering: Se kapittel G.5 i hoveddokumentet Tiltak Beskrivelse av tiltak Kostnad eks.mva nr. LN1 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av nødstrømsaggregat 325 000 LN2 Etablering av fjernovervåking 40 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 114
Mindre kommunale vannverk 7 5. VESTRE SEIDA VANNVERK Vannverket forsynes fra bekkeinntak i Mohkeveaijohka. Vannkvalitet råvannsprøve Nettprøve for perioden 1.1.2007 31.12.2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 11 6,22 8,50 0,00 0,00 3,20 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 11 0,27 3,00 1,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 11 0,71 1,00 0,00 0,00 0,50 08-Kimtall 22 C (/ml) 10 191,40 1720,00 1,00 0,00 4,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 7 0,57 2,00 3,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 3 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 11 6,87 7,10 0,00 0,00 6,60 Presumptiv E.coli /100 ml (/100 ml) 1 1,00 1,00 0,00 0,00 1,00 01-Farge (mg/l Pt) 10 9,25 20,00 0,00 0,00 2,50 Bakteriologisk og kjemisk/fysisk råvannskvalitet ved Vestre-Seida vannverk er ikke tilfredsstillende pga. påvist innhold av E.coli og koliforme bakterier. Kilden kan ikke godkjennes som en hygienisk barriere. Vannkvalitet nettprøve Nettprøve for perioden 1.1.2007 31.12.2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 10 5,63 8,10 0,00 0,00 2,00 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 6 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 32 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 8 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 32 0,80 1,00 0,00 0,00 0,40 08-Kimtall 22 C (/ml) 30 1,90 10,00 0,00 0,00 0,00 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 10 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 26 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 32 6,92 7,20 0,00 0,00 6,60 01-Farge (mg/l Pt) 32 7,81 20,00 0,00 0,00 2,50 Bakteriologisk og kjemisk/fysisk vannkvalitet på nettprøvene ved Vestre-Seida vannverk har vært meget tilfredsstillende i 2007-2009. Alle parametre tilfredsstiller kravene i gjeldende drikkevannsforskriften. Med andre ord fungerer vannbehandlingsanlegg tilfredsstillende Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 115
Mindre kommunale vannverk 8 Vannbehandling Vannbehandling ved vannverket består av trykksiling og UV-anlegg. Vannverket har fjernovervåkingsanlegg. Mangler ved vannverket - Klausulering av nedslagsfelt til Mohkeveaijohka og inngjerding av inntaksområdet. - Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av nødstrømsaggregat. - Forlengelse av vannledning til nytt planlagt boligfelt. Tiltak med kostnadsoverslag Klausulering: Se kapittel G.5 i hoveddokumentet. Tiltak nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad eks.mva VS1 Forlengelse av vannledning til nytt boligfelt 350 000 VS2 Etablering av hygienisk barriere 2 bestående av minirenseanlegg (koagulering med direktefiltrering) inkl. utvidelse av eks. bygg samt etablering av nødstrømsaggregat. 335 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 116
Mindre kommunale vannverk 9 6. POLMAK VEST Vannforsyningen ved vannverket er basert på grunnvannsanlegg med borebrønn og grunnvannspumpe. Vannet pumpes direkte inn på nettet. Vannkvalitet - nettprøve Nettprøve for perioden 1.1.2007 31.12.2009 Parameter Antall Gjennomsnitt Høyeste verdi Antall over grense Antall under grense Laveste verdi 35-Konduktivitet (ms/m) 10 19,31 22,70 0,00 0,00 1,50 Termotol.koli. 44,5 C /100 ml (CFU) 5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 09-Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 30 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 05-Clostridium perfringens (/100ml) 6 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 08-Kimtall 22 C (/ml) 29 80,17 400,00 8,00 0,00 0,00 06-E.coli (/100 ml) 25 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 04-Turbiditet (FNU) 30 0,76 1,50 0,00 0,00 0,40 07-Intestinale enterokokker (/100 ml) 10 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sulfittred. klostridier, MF (/100 ml) 2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 44-pH, surhetsgrad ( ) 30 7,70 8,00 0,00 0,00 6,70 01-Farge (mg/l Pt) 30 4,58 10,00 0,00 0,00 2,50 Bakteriologisk og kjemisk/fysisk vannkvalitet ved Polmak-vest vannverk har vært meget tilfredsstillende i 2007. Alle parametre tilfredsstiller kravene i gjeldende drikkevannsforskrift. Vannbehandling Vannverket har ikke noen form for vannbehandling. Mangler ved vannverket - Klausulering med soneinndeling inkl. inngjerding av grunnvannsuttaket. - Vannverket mangler fjernovervåking - Tiltak med kostnadsoverslag - Klausulering: Se eget kapittel. Tiltak med kostnadsoverslag Tiltak nr. Beskrivelse av tiltak Kostnad eks.mva PV1 Etablering av fjernovervåkingsanlegg 35 000 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 117
Deanu gielda Tana kommune Rådhusgata 4 9845 Tana Vedlegg til hovedplan for vann Tittel Private vannverk 2010 2017 Dato 12.1.2010 Gradering Åpen Forfattere - Siv.ing Arne E. Niittyvuopio Asplan Viak (AEN) - Avd.leder Tor Inge Hellander Tana kommune (TIH) - Arbeidsleder Reidar Varsi Tana kommune (RV) Antall sider 11 sider Versjon og periode Revidert av Vedtatt i kommunestyre 1 / 2010-2017 AEN, TIH og RV Side 118
Private vannverk 2 Innhold 1. GJEDDEVANN VANNVERK... 3 Generelt... 3 Vannkilde... 3 Vannkvalitet... 4 Råvann... 4 Driftsanalyser... 5 Levert vann... 6 Vannforbruk... 7 Vannbehandling... 7 Distrubusjon... 8 Ledningsnett... 8 Høydebasseng og pumpestasjoner... 9 Avvik eller mangler ved vannverket... 9 2. MASJOK VANNVERK AL... 10 Generelt... 10 Vannkilde... 10 Vannkvalitet råvann... 10 Vannkvalitet driftsanalyser... 10 Vannkvalitet nettanalyser - levert vann... 10 Vannforbruk... 11 Vannbehandlingsanlegg... 11 Ledningsnett... 11 Mangler ved vannverket... 11 3. SIRMA VANNVERK BA 12 Generelt..12 Vannkilde 12 Vannkvalitet råvann 13 Vannkvalitet driftsanalyser 13 Vannkvalitet nettanalyser levert vann...14 Vannforbruk 15 Vannbehandling.15 Ledningsnett 15 Mangler ved anlegget.16 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 119
Private vannverk 3 1. GJEDDEVANN VANNVERK Generelt Gjeddevann vannverk er et privat andelslags vannverk som forsyner Rustefjelbma og bebyggelsen langs vegen mot Rasjok/Langnes. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 291 husstander og 43 hytter og fritidsboliger, totalt ca 700 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. forretninger, skole, barnehage m.m.. Vannkilde Gjeddevannene er vannkilden til Gjeddevann vannverk. Øvrige opplysninger om kilden Gjeddevannene er vist i tabell 1. Tabell1: Data for Gjeddevannene x Areal nedbørsfelt over kote 63 7,7 km2 Areal vannkilde - Reguleringshøyde - Antatt maks dybde - Magasinvolum - Midlere spesifikk avrenning 20,5 l/s km2 Midlere avrenning 4,98 mill m3/år (158 l/s) Magasinprosent - Beregnet gjennomsnittlig minsteavløp (Søgnens kurve) 11,1 l/s Beregnet absolutt minsteavløp fra nedslagsfeltet 5,5 l/s Uttak vannforsyning 2008 65 800 m3 (2,09 l/s) Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning 1,3 % Beregnet teoretisk oppholdstid - I perioder med minimumsavrenning vil maks. døgnforbruk bli på ca. 4,56/5,5 x100 = 82,9 % av b e- regnet minsteavrenning på nedslagsfeltet. Med andre ord er vannføringen fra Gjeddevannene stor nok til å dekke vannbehovet ved Gjeddevann vannverk. Nedslagfelt I nedslagsfeltet er det ikke permanente forurensningskilder, men det beiter sauer og rein i området. Nedslagsfelt til Gjeddevannene er klausulert og belagt med begrensninger/restriksjoner. Nedslagsfeltet ligger båndlagt i kommuneplanen (LNF-område), Nedslagsfeltet består av ca. 60 % skog, 20 % fjell og 20 % av myr. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 120
Private vannverk 4 Vannkvalitet Råvann I tabellen nedenfor er det sammenstilt bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametere for årene 2005, 2006 og 2007. Tabell 2: Råvannskvalitet Gjeddevann vannverk Parameter 1) 2005 2006 2007 Grenseverdi Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks 1) Antall overskr. prøver %- messig overskr. Bakteriologisk Intestinale enterokokker 10 1.1 7 12 0,08 1 10 0,1 1 0 5 15,6 % Koliforme bakterier 10 1.8 9 12 14.08 164 12 2.94 7 0 12 35,3 % Termotolerante e.coli 10 0.8 7 12 0,0833 1 12 1 1 0 4 11,8 % Tot. bakterier v/22 o 10 C 190.3 1030 12 143.5 820 11 284 890 100 - - Clostridium 0 0 0 0 0 0 0 - - Fysisk/kjemisk Turbiditet (FTU) 11 1.88 2.5 12 0,833 1.5 12 1,18 1,5 4 0 0 Fargetall (mgpt/l) 10 26.5 30 12 16.25 30 12 14.8 25 20 12 35,3 % Ledningsevne (ms/m) 10 3.9 6 12 7.625 18.1 11 6.11 17 250 0 0 ph 10 6.69 7.1 12 6.891 7.5 12 6.64 7.2 6,5-9,5 0 0 Jern (mg Fe/l) 0 0 0 0,2 - - Mangan Mn/l) Aluminium Al/l) (mg 0 0 0 0,05 - - (mg 0 0 0 0,2 - - Som tabellen viser er den bakteriologiske og kjemisk/fysiske vannkvaliteten i kilden Gjeddevannene meget variabel og periodevis meget dårlig. Kilden kan ikke godkjennes som en hygienisk barriere uten omfattende vannbehandling. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 121
Private vannverk 5 Driftsanalyser Tabell 3: Driftsanalyser Gjeddevann vannverk i perioden 2005-2006 Parameter 1) 2005 2006 2007 Grenseverdi Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks 1) Antall overskr. prøver %- messig overskr. Bakteriologisk Intestinale enterokokker 10 0 0 2 0 0 0 0 0 Koliforme bakterier 10 0 0 12 0.1666 1 0 2 9,1 % Termotolerante e.coli 12 0 0 0 0 0 Tot. bakterier v/22 o 10 C 208.4 400 12 111.5 900 100 - - Clostridium 0 Fysisk/kjemisk Turbiditet (FTU) 10 1.23 2.5 12 0.958 2.5 4 0 0 Fargetall (mgpt/l) 10 13 20 11 18.8 30 20 6 28,6 % TotOrg Karbon (mg C/l) 0 5 - - COD-Mn (mg O/l) 0 5 - - Ledningsevne (ms/m) 2 11.6 21.7 12 17.75 18.9 250 0 0 ph - surhetsgrad 10 6,95 7.1 12 7.15 7.6 6,5-9,5 0 0 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 122
Private vannverk 6 Levert vann Tabell 4: Vannkvalitet levert vann Gjeddevann vannverk i perioden 2005-2007. Parameter 1) 2005 2006 2007 Grenseverdi Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks 1) Antall overskr. prøver %- messig overskr. Bakteriologisk Intestinale enterokokker 10 0 0 2 0 0 1 0 0 0 0 0 Koliforme bakterier 10 0 0 12 0,1666 1 12 0 0 0 2 5,9 % Termotolerante e.coli 12 0 0 12 0 0 0 0 0 Tot. bakterier v/22 o 10 C 208.4 400 12 111.5 900 11 16.72 46 100 - - Clostridium 0 0 0 0 0 - - Fysisk/kjemisk Turbiditet (FTU) 10 1,23 2.5 12 0,958 2.5 12 0.833 1 4 0 0 Fargetall (mgpt/l) 10 13 20 11 18.8 30 12 8.96 15 20 6 18,2 % Ledningsevne (ms/m) 2 11.6 21.7 12 17,75 18.9 3 10.73 19.4 250 0 0 ph - surhetsgrad 10 6.95 7.1 12 7,15 7.6 12 7.1 7.7 Restklor (mg Cl/l) 0 0 - Nitrat (mg N/l) 0 0 10 6,5-9,5 Nitritt (mg N/l) 0 0 0,05 Ammoniakk N/l) (mg 0 0 0,5 Jern (mg Fe/l) 0 0 0,2 Mangan (mg Mn/l) 0 0 0,05 Aluminium Al/l) (mg 0 0 0,2 0 0 Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 123
Private vannverk 7 Vannforbruk Tabell 5: Vannforbruket for Gjeddevann vannverk. Maks. antall personer tilknyttet 670 pe Hytter/fritidsboliger, skole, barnehage, forretninger 30 m.m. Beregnet belastning 700 pe Beregnet vannforbruk (250 l/pe*d) 175,0 m 3 /d Stipulert lekkasjeandel (20 % antatt) 43,8 m 3 /d Midlere vannforbruk 218,8 m 3 /d 2,53 l/s Maks. døgn (f= 2,0) 393,8 m 3 /d 4,56 l/s Maks. time (f= 2,0; k= 2,42) 890,8 m 3 /d 10,31 l/s Vannbehandling Vannbehandlingsprosessen består av direktefiltrering i åpent filter med jern III-sulfat (Fe 2 (SO 4 ) 3 ) som fellingsmiddel og etterfølgende oppstrøms direktefiltrering i sandfilter. Vannbehandlingsanlegget er bygget med 2 parallelle fellingsanlegg og 2 parallelle UV-aggregat der hvert av aggregatene er koblet opp mot hver sin fellingsenhet. Krav i gjeldende drikkevannsforskrift om to uavhengige hygieniske barrierer er dermed oppfylt ved vannverket. Ved å benytte jern III-sulfat som fellingsmiddel oppnås både humusfjerning og en hygienisk barriere i en og samme prosess. Vannbehandlingsanlegget produserer mot et rentvannsbasseng på 300 m 3. Fra rentvannsbassenget pumpes vannet via trykkøkningsanlegg til forsyningsnettet. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 124
Private vannverk 8 Distrubusjon Ledningsnett Ledningsnettet består i hovedsak av plastrør i PVC. Den totale lengden med kommunale hovedledninger ved Gjeddevann vannverk utgjør ca 21,4 km. I tillegg kommer stikkledninger og ledninger i små dimensjoner som utgjør en betydelig del. Figur 1: Viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene. Figur 2: Viser fordelingen etter leggeperiode for hovedledninger. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 125
Private vannverk 9 Høydebasseng og pumpestasjoner Høydebasseng Gjeddevann vannverk har et prefabrikkert rentvannsbasseng på 300 m 3 som ligger ved vannbehandlingsanlegget. Nødvendig bassengvolum ved Gjeddevann vannverk blir dermed som vist tabellen nedenfor: x Q x Q x Tabell 6: Beregning av nødvendig bassengvolum. Delområde Volum Døgnutjevning, M u (0,25 d, maks) 98,5 m 3 Reserve, M r (0,5 d d, midl) 109,4 m 3 Brannvann, M b (1 h 2 slanger á 12 l/s) er inkludert i reservevolumet) 86,4 m 3 Nødvendig bassengvolum 294,3 m 3 Pumpestasjoner Vannverket er bygd som trykkløse anlegg med åpne filtre. Den valgte løsningen forutsetter en dagtank og etterfølgende trykkøkning til ledningsnettet. For å gi tilstrekkelig trykk hos abonnementer er vannverket utstyrt med et trykkøkningsanlegg med 2 stk. alternerende pumper som skal kunne kjøres parallelt ved brann. I en ordinær driftssituasjon vil dermed kun én pumpe være i drift. Ved situasjoner med høyt vannforbruk, f.eks brann er det mulig å kjøre begge pumpene samtidig. Avvik eller mangler ved vannverket Varierende driftsanalyser ved vannverket viser at koaguleringstrinnet ikke fungerer optimalt. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 126
Private vannverk 10 2. MASJOK VANNVERK AL Generelt Masjok vannverk er et privat andelslags vannverk som forsyner bebyggelsen i tettstedet Masjok. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 37 husstander og 5 hytter og fritidsboliger, totalt ca 120 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. gårdsbruk m.m. Vannkilde Vannforsyningen er i dag basert på 1 stk. grunnvannsbrønn med en ukjent dybde i løsmasser. Grunnvannet pumpes direkte inn på nettet. Øvrige opplysninger om grunnvannsbrønn er vist i tabell 1 Tabell 1: Data for grunnvannsbrønn for Masjok vannverk Brønn 1 Materiale Rustfritt stål Dimensjon? Totalt dyp? Stigerør? Filter? Filtertype? Filteråpning? Nedslagsfelt Nærområdet til grunnvannsuttaket er ikke klausulert med sonedeling eller båndlagt med restriksjoner. Vannkvalitet råvann Det foreligger ikke vannanalyser i perioden 2005-2007 for bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametre for råvann ved Masjok vannverk. Vannkvalitet driftsanalyser Det foreligger ikke driftsanalyser i perioden 2005-2007 for bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametre ved Masjok vannverk. Vannkvalitet nettanalyser - levert vann Det foreligger ikke nettanalyser i perioden 2005-2007 for bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametre ved Masjok vannverk. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 127
Private vannverk 11 Vannforbruk Tabell 2: Vannforbruket for Masjok vannverk. Maks. antall personer tilknyttet 120 pe Beregnet belastning 120 pe Beregnet vannforbruk (250 l/pe*d) 30,0 m 3 /d Stipulert lekkasjeandel (20 % antatt) 7,5 m 3 /d Midlere vannforbruk 37,5 m 3 /d 0,43 l/s Maks. døgn (f= 2,7) 88,5 m 3 /d 1,02 l/s Maks. time (f= 2,7; k= 4,43) 366,3 m 3 /d 4,24 l/s Vannbehandlingsanlegg Vannbehandling er kun basert på en naturlig infiltrasjon gjennom stedlige sand- og grusmasser. Pga. manglende vannanalyser kan ikke vurderes om grunnvannsanlegg med evt. klausulering og inngjerding av influensområde for brønnen utgjør en hygienisk barriere. Ledningsnett Det foreligger ingen opplysninger om ledningsnett til Masjok vannverk. Mangler ved vannverket Masjok vannverk har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: - Grunnvannsuttaket er ikke klausulert med soneinndeling og restriksjoner. - Vannforsyningen er basert på direkte pumping inn på nettet og er dermed utsatt for strømbrudd. - Manglende vannanalyser. - Vannverket mangler desinfeksjon som hygienisk barriere 1. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 128
Private vannverk 12 3. SIRMA VANNVERK BA Generelt Sirma vannverk er et privat andelslags vannverk som forsyner bebyggelsen i tettstedet Sirma. Vannverket forsyner i dag drikkevann til 31 husstander og 5 hytter og fritidsboliger, totalt ca 100 personer. I tillegg forsyner vannverket bl.a. butikk, skole, barnehage, gårdsbruk m.m. Vannkilde Vannforsyningen er i dag basert på 1 stk. grunnvannsbrønn med en ukjent dybde i løsmasser. Grunnvannet pumpes direkte inn på nettet. Øvrige opplysninger om grunnvannsbrønn er vist i tabell 1. Tabell 1: Data for grunnvannsbrønn for Sirma vannverk Brønn 1 Materiale Rustfritt stål Dimensjon? Totalt dyp? Stigerør? Filter? Filtertype? Filteråpning? Nedslagsfelt Nærområdet til grunnvannsuttaket er ikke klausulert med sonedeling eller båndlagt med restriksjoner Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 129
Private vannverk 13 Vannkvalitet råvann Tabell 44 nedenfor viser en oppsummering av bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametre for råvann. Tabell 2: Råvannskvalitet Sirma vannverk Parameter 1) 2005 2006 2007 Grenseverdi Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks 1) Antall overskr. prøver Bakteriologisk Intestinale enterokokker 12 0,08 1 0 1 8,3 Koliforme bakterier 12 14,08 164 4 0 0 Termotolerante e.coli 12 0,0833 1 4 0 0 Tot. bakterier v/22 o C 12 143,5 820 4 1 100 Clostridium 0 0 0 0 Fysisk/kjemisk Turbiditet (FTU) 12 0,833 1,5 4 0,2 4 Fargetall (mgpt/l) 12 16,25 30 4 1 20 Ledningsevne (ms/m) 12 7,625 18,1 250 ph 12 6,891 7,5 4 6,8 Jern (mg Fe/l) 0 0,2 Mangan Mn/l) Aluminium Al/l) (mg (mg 6,5-9,5 0 0,05 0 0,2 %- messig overskr. Vannkvalitet driftsanalyser Det foreligger ikke driftsanalyser i perioden 2005-2007 for bakteriologiske og kjemisk/fysiske parametre ved Sirma vannverk. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 130
Private vannverk 14 Vannkvalitet levert vann - Nettanalyser Tabell 3: Vannkvalitet lever vann Sirma vannverk i perioden 2005-2007 Parameter 1) 2005 2006 2007 Grenseverdi Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks Ant Gj.snitt Maks 1) Bakteriologisk Intestinale enterokokker 0 Koliforme bakterier 4 0 0 4 0 0 4 0 0 0 Termotolerante e.coli 0 Tot. bakterier v/22 o 4 C 1 5 4 5 12 100 Clostridium 0 Fysisk/kjemisk Turbiditet (FTU) 4 0,5 1,5 4 0,5 0,5 4 0,5 0,5 4 Fargetall (mgpt/l) 4 10 10 4 10 10 4 4 10 20 Ledningsevne (ms/m) 250 ph - surhetsgrad 4 6,4 6,7 4 6 6,7 Restklor (mg Cl/l) - Nitrat (mg N/l) 10 6,5-9,5 Nitritt (mg N/l) 0,05 Ammoniakk (mg N/l) Jern (mg Fe/l) 0,2 Mangan Mn/l) Aluminium Al/l) (mg (mg 0,5 0,05 0,2 Antall overskr. prøver %- messig overskr. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 131
Private vannverk 15 Vannforbruk Tabell 1 Vannforbruket for Sirma vannverk. Maks. antall personer tilknyttet 100 pe Beregnet belastning 100 pe Beregnet vannforbruk (250 l/pe*d) 25,0 m 3 /d Stipulert lekkasjeandel (20 % antatt) 6,3 m 3 /d Midlere vannforbruk 31,3 m 3 /d 0,36 l/s Maks. døgn (f= 2,8) 76,3 m 3 /d 0,88 l/s Maks. time (f= 2,8; k= 4,75) 338,8 m 3 /d 3,92 l/s Vannbehandlingsanlegg Vannbehandling er kun basert på en naturlig infiltrasjon gjennom stedlige sand- og grusmasser. Ledningsnett Ledningsnettet består av plastrør i PVC og er i hovedsak lagt i periodene 1971-2000 og etter 2001. Den totale lengden med kommunale hovedledninger ved Sirma vannverk utgjør ca 4,5 km. I tillegg kommer stikkledninger og ledninger i små dimensjoner som utgjør en betydelig del. Figur 1 viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene. Figur 2 viser fordelingen etter leggeperiode for hovedledninger. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 132
Private vannverk 16 Bassenger og pumpestasjoner Det er ingen høyde-/utjevningsbasseng ved Sirma vannverk. Følgende pumpestasjoner finnes i forsyningssystemet: 1 stk. grunnvannspumpe Mangler ved vannverket Sirma vannverk har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: Grunnvannsuttaket er ikke klausulert med soneinndeling og restriksjoner. Vannforsyningen er basert på direkte pumping inn på nettet og er dermed utsatt for strømbrudd. Vannverket mangler desinfeksjon som hygienisk barriere 1. Jfr. råvannets bakteriologiske vannkvalitet. Sirma vannverk har liten kapasitet spesielt ved brannsituasjon. Hovedplan for vann 2010-2017 TANA KOMMUNE Side 133
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2009/1920-17 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 6/2010 01.02.2010 Kommunestyret 11.02.2010 Endring i årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Rådmannens innstilling Følgende endringer gjøres i kommunestyrets vedtak av 15.12.2009 i sak 87/2009: Tana kommunes budsjett for 2010 med rammer fastsatt i konsekvensjustert budsjett (kap 4) og innarbeidede tiltak i budsjettforslaget (kap 4) vedtas med et mindreforbruk på 2 117 234. Følgende forutsetninger legges til grunn: 1. Investeringsbudsjett (kap 6) kr 26 022 000 inklusive momskompensasjon. Bevilgninger til nybygg/nyanlegg og nyanskaffelser gjøres overførbare. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet i 2010 søkes opptatt lån på til sammen inntil 26 022. Lånenes avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. Økonomiplanvedtak: Tana kommunes økonomiplan for 2010-13 med rammer fastsatt i konsekvensjustert budsjett (kap 4) og innarbeidede tiltak i budsjettforslaget (kap 4) vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 2010: mindreforbruk 2 117 234 2011: mindreforbruk 2 118 066 2012: mindreforbruk 1 332 824 2013: mindreforbruk 141 681 Øvrige punkter i kommunestyrets vedtak endres ikke. Side 134
Saksopplysninger Ved innarbeiding av kommunestyrets budsjettvedtak i Arena og sammenstilling av budsjettdokumentene fremkommer det at det er en avvik mellom budsjettvedtaket og de faktiske investeringskostnadene. Avviket gir også behov for å endre vedtaket om mindreforbruk i hele planperioden. Avviket er sporet tilbake til hvordan merverdiavgiften er håndtert i investeringsregnskapet og knyttes til investeringene i nytt dagsenter ved ny demensavdeling. Følgende skjedde: 1. Rådmannens budsjettforslag av 11.11.2009 inneholdt ikke kostnadene til det planlagte dagsenteret. Momsen er i denne budsjettversjonen håndtert riktig i Arena. 2. Rådmannen korrigerte budsjettforslaget i ny sak til formannskapet 30.11.2009 der kostnadene til nytt dagsenter er tatt med. De økonomiske virkningene fremgår av saksutredningen og tiltakene innarbeidet i ny budsjettversjon. Momsen ble imidlertid ikke korrigert i Arena i denne budsjettversjonen. 3. Kommunestyret vedtar budsjett og utsetter bygging av demensavdeling, dagsenter og nye omsorgsboliger. Virkningen av mva. håndteringen korrigeres som eget tiltak og er riktig beregnet i Arena. Men som følge av at momsen ikke er beregnet riktig i rådmannens reviderte budsjettversjon av 25.11.2009 ble for mye moms tilbakeført til investeringsregnskapet som følge av at tiltaket ble utsatt. 4. At for mye moms ble tilbakeført investeringsregnskapet medfører også at den vedtatte investeringsrammen er høyere enn faktiske kostnader. Låneopptak og lånekostnadene vil følgelig også bli mindre. Vedtak om mindreforbruk har også en differanse knyttet til nye tiltak på 417 000 i kommunestyrets vedtak og som nå er innarbeidet i budsjettet for 2010. I Rådmannen har flyttet budsjettert investeringstilskuddet på kr 525 000 fra driftsbudsjettet og til investeringsbudsjettet, da investeringsstøtte ikke kan tas inn i drift. I tillegg er det i konsekvensjustert budsjett justert for målsettingene om å avsette penger fra Varanger Kraft. Behov for regulering: Administrasjonen har også oppdaget at ved en feil er refusjonen av samiske språkmidler økt med kr 125 000 til sameskolen i stedet for reduksjon i refusjonen. Avviket er på kr 250 000,-. Dette avviket er ikke innarbeidet i foreliggende budsjett og vil derfor bli fremmet som egen reguleringssak senere. Vurdering Administrasjonen har forsøkt å gjøre ting enkelt ved å samle momsrefusjonen i investeringsregnskapet i to separate investeringstiltak i budsjettverktøyet Arena. Budsjettarbeidet i høst viste at den enkle metoden ikke er sikker og krever en stø hånd. Denne metoden viste seg faktisk å skape merarbeid ved utarbeidelse av nye budsjettversjoner for investeringene. Side 135
For å redusere muligheten for feil i neste prosess, vil momsrefusjon for investeringer bli tilknyttet og innarbeidet i hvert enkelt investeringstiltak. Det vil gi merarbeid når investeringene legges inn i rådmannens investeringsforslag, men vil gi enklere og sikrere håndtering av momsen i den politiske behandlingen av budsjettet. Endringene er innarbeidet i vedlagte årsbudsjett/økonomiplan. Side 136
DEANU GIELDA TANA KOMMUNE ÅRBUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 2010-2013 Vedtatt av Tana kommunestyret 15.12.2009 som sak 87/2009 1 Side 137
Kommunestyrets vedtak 15.12.2009: Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Tana kommunes budsjett for 2010 med rammer fastsatt i konsekvensjustert budsjett (kap 4) og innarbeidede tiltak i budsjettforslaget (kap 4) vedtas med et mindreforbruk på 2 117234. Følgende forutsetninger legges til grunn: 1. Investeringsbudsjett (kap 6) kr 26 022 000 inklusive momskompensasjon. Bevilgninger til nybygg/nyanlegg og nyanskaffelser gjøres overførbare. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet i 2010 søkes opptatt lån på til sammen inntil kr 26 022 000. Lånenes avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. 2. Det kommunale skattøret og formueskatten for 2010 skal være lovens maksimalsatser. 3. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: Vannavgiftgebyrer 10,6 % Avløpsgebyr 2,1 % Renovasjonsgebyr 10,9 % Gebyrer for plan-, delings og byggesakersaker iht. eget regulativ. Andre gebyrer 3,5 %, jfr. gebyrregulativ. 4. Ordførers godtgjørelse og politiske godtgjørelser fryses til 2009 nivå. 5. Eiendomsskatt. 5.1 Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomskatteloven 2 og 3. 5.2 I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i 2010 utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. 5.3 Eiendomsskattesatsen er 2 promille. 5.4 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 50 000 kroner av takstverdi. Kommunestyret vedtar reglene for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd slik det fremgår av rådmannens budsjettforslag (side 21). Det utarbeides regler som fastslår hva som er en boenhet som gir rett til bunnfradrag (jfr kontrollutvalgets anbefaling i sak 26/09 i møte 3. Des 2009) 5.5 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KST-sak 7/2008. 5.6 Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene. 5.7 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygning for religiøse aktiviteter Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygning Skogs- og utmarkskoie, gamme og fiskehytter 6. Tana kommunes bruk av tospråklighetsmidler fremgår av tabell i budsjettdokumentet. Språkplanen rulleres i henhold til avsatte ressurser. 7. Spillemidler som tildeles i løpet av planperioden benyttes til nedbetaling av gjeld. 8. Ubrukte midler satt av til tilskudd til skuddpremie på sel for 2009 overføres til 2010. Side 2 Side 138
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 9. Kommunestyret ber formannskapet jobbe generelt med effektivisering for økonomiplanperioden slik at man får et tilfredsstillende netto driftsresultat. Herunder se på muligheten for sammenslåing av avdelinger. 10. Bevillingen til IFU/IFI reduseres fra kr 400.000,- til kr 200.000,- etter eierkommunenes ønske. Fra 2012 går prosjektperioden for finansieringen av Gaisa næringshage ut og man må da se på alternative finansieringsmodeller. Investeringsbudsjettet for 2010: Det settes av kr 120.000,- til opparbeiding av lekeområde/ballbinge i Sieiddajohkguolbba boligområde. Det forutsettes medvirkning fra beboere i planlegging og opparbeidelse. Midlene tas av investeringsmidler som er satt av til opparbeidelse av nytt boligfelt. Investeringer til planlagt utbygging av omsorgsboliger, base for hjemmesykepleien og flytting av skjermet enhet fra Polmak tas foreløpig ut av budsjettet. Dette behandles som en egen sak i kommunestyret i begynnelsen av 2010 etter innstilling fra helse og omsorgsutvalget. Digital kino økes med kr 100.000,- i investeringsbudsjettet for 2010 Tana kommunestyre registrerer en positiv utvikling innen fiskeri i Tanafjorden. For å imøtekomme dette vil kommunen bidra med en del nødvendig infrastruktur ved havnene. Det settes av kr 1,5 millioner til flytebrygge i Sjursjok og tilrettelegging ved kommunal kai i Torhop. Havneutvalget utarbeider forslag til leiesatser og tilknytningsavgifter for kommunal infrastruktur i forbindelse med havner. Økonomiplanvedtak: Tana kommunes økonomiplan for 2010-13 med rammer fastsatt i konsekvensjustert budsjett (kap 4) og innarbeidede tiltak i budsjettforslaget (kap 4) vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 2010: mindreforbruk 2 117 234 2011: mindreforbruk 2 118 066 2012: mindreforbruk 1 332 824 2013: mindreforbruk 141 681 Tillegg driftsbudsjett 2010 + kr 137 000 til plan for selvmordsforebygging + kr 70 000 tilskudd idrettsformål + kr 90 000 etableringstilskudd ungdom inntil 40 år i bygden jfr. vedtak boligplan + kr 120 000 3667 Hjemmetjeneste ambulerende vaktmester Sum kr 417 000 Netto driftsresultat reduseres tilsvarende. Tillegg driftsbudsjettet 2010 er innarbeidet i dette budsjettdokument. Side 3 Side 139
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 1 Om årsbudsjettet... 5 2 Rammebetingelser i budsjettet... 5 Om kommuneøkonomien i statsbudsjettet...5 Budsjettforutsetningene lokalt...8 3 Budsjettkommentarer drift... 11 Salderingsbehovet for 2010...11 1xxx Politisk styring og adm...11 2xxx undervisning og barnehage...14 30xx Helseavdelingen...15 35 og 36 Pleie og omsorgstjenester...15 4xxx Hjelpetjenester...16 5xxx og 6xxx Utviklingsavdelingen...16 7xxx og 8xxx Bygg- og anleggsdrift...19 9xxx Finanser...26 Konsekvensjustert årsbudsjett...28 4 Vedtatt driftsbudsjett og økonomiplan... 32 5 Budsjettkommentarer investeringer... 42 Generelt om investeringer...42 Kort beskrivelse av tiltakene...42 6 Vedtatt investeringsbudsjett... 43 7 Budsjettskjema 1A og hovedoversikt drift... 47 8 Budsjettskjema 2A Vedtatt budsjett og økonomiplan... 49 9 Hovedoversikt investeringer... 49 Tana, den 19. Januar 2010 Jørn Aslaksen Rådmann Side 4 Side 140
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 1 Om årsbudsjettet Årsbudsjettet er bygd opp med en inndeling som er basert på kommunens organisatoriske oppbygging og delegasjoner, der virksomhetene utgjør det viktigste elementet. Budsjettet er utarbeidet på ansvarsnivå, der virksomhetene har ett eller flere ansvar (tidligere kalt kapitler). Prosessen rundt behandlingen har vært slik at virksomhetene har jobbet for å kunne tilfredsstille politikernes ønske om handlefrihet. Dette er løst ved at det så langt som mulig er foreslått realistiske tiltak for å bringe budsjettet i balanse. Det antas at de oppstillingene som har størst interesse er rådmannens forslag til saldering av driftsbudsjettet og investeringsforslaget i hhv kap 4 og 6. 2 Rammebetingelser i budsjettet Om kommuneøkonomien i statsbudsjettet Opplysningene i dette avsnittet et er hentet fra Statsbudsjettet for 2010. Kommunal deflator er anslått til 3,1 %. Deflatoren er samlet kostnadsvekst inkl. lønn. NB! Endringer i rentenivået inngår ikke i deflatoren og dermed ikke i beregningen av reell vekst. Sektoren må selv dekke svingningene i rentenivået. Kommunene i Finnmark anslås å få en nominell vekst i frie inntekter på 4,9 % i forhold til RNB 2009, 4,1 % i forhold til anslag på regnskap for 2009 og samlet en nominell vekst på 4,4 %. Reell vekst er anslått til 1,3 % ut fra en nominell vekst i frie inntekter på 4,4 %. Veksten i de frie inntektene skal dekke kostnadene knyttet til endringer i befolkningen. Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet De påfølgende avsnittene er hentet fra KS samledokument. Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det legges til rette for verdiskaping og utvikling i hele landet. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2010. Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Regjeringen foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere. Forslag om økte utgifter til tiltak på rusfeltet og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller. Helse- og omsorgsformål Helse- og omsorgstilbudet har stor betydning for den enkeltes levekår og livsutfoldelse, og er en hovedforutsetning for et godt samfunn. Regjeringens politikk bygger på fellesskapsløsninger. Målet er et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud, tilpasset den enkeltes behov. I Omsorgsplan 2015 har Regjeringen lagt fram planer for å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer. Det foreslås en samlet bevilgningsøkning til tiltak under Omsorgsplan 2015 på 320 mill. kroner i 2010, knyttet til utbygging av heldøgns omsorgsplasser, forskning og kompetanseoppbygging. Det foreslås at det kan gis tilsagn om investeringstilskudd til 2 500 boenheter i 2010, med en samlet tilsagnsramme på 1 347 mill. kroner og en bevilgningsøkning i 2010 på 270 mill. kroner. Samhandlingsreformen skal bidra til koordinerte tjenester og til å svare på utfordringene blant annet knyttet til demografisk utvikling og livsstilssykdommer. Regjeringen foreslår at det bevilges 273 mill. kroner til oppfølging av reformen i 2010, hvorav 230 mill. kroner bevilges som frie inntekter til kommunene. Opptrappingsplanen for rusfeltet skal bidra til at rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. Samtidig skal det rusforebyggende arbeidet styrkes. Bevilgningene til å følge opp opptrappingsplanen foreslås økt med 150 mill. kroner i 2010, hvorav 42 mill. kroner er knyttet til tverrfaglig spesialisert behandling, legemiddelassistert rehabilitering og ambulante team i spesialisthelsetjenesten. I tillegg legger økte overføringer til kommunene og helseforetakene grunnlag for ytterligere utbygging av tjenestetilbudet på rusfeltet. Kvalitet i skolen Regjeringen foreslår å utvide undervisningstimetallet med én uketime fordelt på 1. til 7. trinn fra høsten 2010. Flere undervisningstimer skal gi bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, foreslår Regjeringen også å innføre et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Regjeringen foreslår å bevilge 241 mill. kroner til utvidet undervisningstimetall og gratis leksehjelp. Det er et stort rehabiliteringsbehov på skoleanleggene, noe som kan påvirke arbeidsmiljøet og læringsutbyttet til elevene negativt. Regjeringen Side 5 Side 141
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 foreslår derfor å øke investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2010. Forslaget til bevilgningsøkning i 2010 er 28 mill. kroner. Styrket kommuneøkonomi Regjeringen foreslår å styrke kommuneøkonomien også i 2010, slik at tjenestetilbudet kan bygges videre ut. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter med 2,6 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i inneværende år i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av veksten i de frie inntektene i 2010 på 4,2 mrd. kroner er 230 mill. kroner begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen, og 1 mrd. kroner er knyttet til fylkeskommunenes økte ansvar innen samferdselsområdet i forbindelse med forvaltningsreformen. I tillegg gir veksten i de frie inntektene rom for 400 nye årsverk innen det kommunale barnevernet, en styrking av skoletilbudet, samt oppfølging av Omsorgsplan 2015. Regjeringen foreslår flere satsinger som finansieres over rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene utover veksten i de frie inntektene. For å sikre elevene i grunnopplæringen bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter foreslår Regjeringen 236 mill. kroner til kommunene for å utvide undervisningstimetallet med 1 uketime fordelt på 1. til 7. trinn fra høsten 2010, samt innføre tilbud om 8 timer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn. I tillegg foreslås det en bevilgningsøkning på 100 mill. kroner knyttet til forvaltningsreformen og 190 mill. kroner knyttet til en videreføring i 2010 av den midlertidige økningen i tilskuddet til lærebedrifter som ble vedtatt i forbindelse med tiltakspakken i 2009. Regjeringen foreslår også en betydelig økning i bevilgningene til øremerkede tilskuddsordninger som vil bedre det kommunale tjenestetilbudet. Det foreslås bl.a. økte bevilgninger til barnehagesektoren, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og kvalifiseringsprogrammet i regi av NAV-kontorene. I 2009 ble det innført en rentekompensasjonsordning til investeringer og rehabilitering av skole og svømmeanlegg, med rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at det i 2010 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner. I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. For perioden 2008-2015 er målsettingen å gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I 2008 og 2009 er det bevilget midler til å kunne gi tilsagn om samlet sett 3 500 sykehjems og omsorgsplasser. Regjeringen foreslår at det kan gis tilsagn om 2 500 nye enheter i 2010. Barnehager Regjeringen har som mål at alle skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris. Et slikt barnehagetilbud vil bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. Regjeringen vil at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, har råd til å betale for en barnehageplass. Regjeringen vil derfor holde maksimalprisen for foreldrebetalingen nominelt uendret inntil prisen er redusert til 1 750 2005- kroner per måned. I 2010 foreslås maksimalprisen satt til 2 330 kroner per måned for en heltidsplass. Dette er den samme prisen som i 2009 og tilsvarer en reell reduksjon på om lag 75 kroner per måned. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 204 mill. kroner til kompensasjon for barnehagenes inntektsbortfall som følge av den reelle reduksjonen i foreldrebetalingen. Regjeringen tar i løpet av en femårsperiode sikte på å innføre likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd. For 2010 foreslår Regjeringen å bevilge 82 mill. kroner som første steg i denne opptrappingen. Kulturløftet gjennomføres De fleste lovnadene i Kulturløftet er nå gjennomført. Regjeringen har derfor utarbeidet et oppdatert kulturløft, Kulturløftet II, som skal danne grunnlaget for kulturpolitikken i perioden 20102014. I Kulturløftet II videreføres i hovedsak elementene fra Kulturløftet, men det foreslås i tillegg å vektlegge norsk kulturarv, internasjonal kulturinnsats og kultureksport. Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan få et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk, og delta i et aktivt kulturliv. Tiltak mot fattigdom Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad ble innført i november 2007. Målgruppen for programmet er personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden. Formålet er å bidra til at flere personer i målgruppen kommer i arbeid. Programmet har blitt faset inn i takt med etableringen av NAV-kontorer i kommunene. Det er lagt opp til at ordningen skal være landsdekkende fra Side 6 Side 142
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 1. januar 2010. Flere personer vil dermed få tilbud om deltakelse i programmet i 2010. Som følge av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til dekning av kommunenes merkostnader til gjennomføring av programmet med 209 mill. kroner, til 769 mill. kroner. Regjeringen har lagt fram forslag om at fylkesmannens tilsynsansvar skal utvides til også å omfatte tilsyn med kvalifiseringsprogrammet og økonomisk stønad. I 2010 innebærer omleggingen en økning i de samlede utgiftene til bostøtte på om lag 800 mill. kroner sammenliknet med hva utbetalingen ville ha vært med det gamle regelverket. Det er samtidig lagt til grunn en innsparing for kommunene, særlig for sosialhjelp og kommunal bostøtte, på om lag 240 mill. kroner. I alt vil omleggingen innebære om lag 1 mrd. kroner i økt bostøtte når ordningen er fullt ut innfaset. Regjeringen foreslår at det bevilges 177 mill. kroner til innføring av 8 timer gratis leksehjelp etter obligatorisk skoletid, fordelt på 1.-4. trinn. Gratis leksehjelp skal medvirke til at flere elever skal komme styrket gjennom grunnopplæringen og settes bedre i stand til å fullføre en videregående opplæring. Fullført videregående opplæring er viktig for å være godt rustet for arbeidsliv og videre utdanning. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 58 mill. kroner til tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring, herunder 5 mill. kroner til utvikling av opplæringsmodellen tilpasset voksne arbeidsledige. Regjeringen foreslår å øke utgiftene til tiltak som inngår i Opptrappingsplanen for rusfeltet med 150 mill. kroner i 2010. Av det samlede beløpet foreslås 124 mill. kroner til tiltak som direkte vil styrke hjelpe- og behandlingstilbudet til rusmiddelavhengige. Dette gjelder blant annet økte ressurser til kommunale rustiltak, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige i spesialisthelsetjenesten, inkludert legemiddelassistert rehabilitering (LAR), samt 24SJU, som er et lavterskeltiltak i regi av Kirkens Bymisjon. I St.meld. nr. 26 (2008-2009) tas det til orde for å opprette en juridisk førstelinjetjeneste der alle, uavhengig av inntekt, kan få inntil én times gratis juridisk bistand hos advokat eller rettshjelper uavhengig av sakstype. Regjeringen foreslår at bevilgningen til fri rettshjelp i 2010 økes med 5 mill. kroner for å starte en forsøksordning med en slik førstelinjetjeneste. Videre foreslår Regjeringen at det i 2010 bevilges 17 mill. kroner for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet. Tilbakeføringsgarantien innebærer å bistå innsatte og domfelte til å få utløst rettigheter de allerede har som bosatte i Norge, og den skal bidra til å redusere sjansene for tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelse. KS samledokument KS har laget et samledokument der alt som gjelder kommunene i statsbudsjettet er hentet fra de ulike budsjettdokument. Dokumentet kan lastes ned fra KS sine nettsider: http://www.ks.no/tema/okonomi/nasjonalokonomi/ Sammendrag-av-statsbudsjettet/ Rådmannen vil oppfordre leseren til å orientere seg om de sentrale føringene ved å gjennomgå KS samledokument. Spesielt om samhandlingsreformen En av regjeringens store prosjekter i den valgperioden som nå er i gang, vil være Samhandlingsreformen. Dette er en storstilt reform hvor mange oppgaver innen helsesektoren tenkes omfordelt, og hvor kommunene tenkes å spille en mer aktiv rolle. Reformen beskrives i Stortingsmelding nr 47 (2008 2009), hvor det i sammendraget uttrykkes følgende om kommunenes framtidige rolle: Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser. Kommuner med større kompetanse for helseog omsorgstjenesten gis også bedre forutsetninger for å svare på kravene fra pasienter med kroniske sykdommer. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Et sentralt poeng i meldingen er at kommunene kan se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. I meldingen tydeliggjør regjeringen ytterligere hvilke oppgaver en ser for seg at kommunen kan løse: Som aktuelle eksempler på framtidige kommunale oppgaver vurderes bl.a: tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold som døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende Side 7 Side 143
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 behandling, rehabilitering og habilitering (jf. kapittel 6.4) tverrfaglige team, herunder ambulante team (jf. kapittel 6.5) lærings- og mestringstilbud og egenbehandling (jf. kapittel 6.6) For psykisk helsevern og rus omtales i kapittel 6.7: forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser rusavhengige ambulante team lavterskel helsetilbud til Ved å utvikle kommunenes administrasjons- og systemarbeid vil en kunne sikre gode systemer og strukturer som ivaretar både nye og gamle kompetansekrevende oppgaver, og som løfter fram utfordringene i helse- og omsorgstjenestene. Som eksempler på administrasjons- og systemarbeid omtales i kapittel 6.9: helseovervåking folkehelsearbeid, med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver arbeid med avtaler Dette kan imidlertid innebære at dagens småkommuner, hvor Tana er en av disse, ikke kan makte de utfordringer som foreligger uten at en går inn i et samarbeid med andre kommuner. Regjeringen beskriver lokalmedisinske sentra som en svært aktuell løsning slik: Suksesskriterier for å bygge opp døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling og rehabilitering og habilitering i kommunal sektor, synes å være samlokalisering av tjenestene. Det er derfor sentralt at kommunene vurderer om de framtidige tjenestetilbudene, bør samles i et lokalmedisinsk senter. For vår kommune må vi bare slå fast at vi i dag ikke har slik kapasitet at kommunen på en forsvarlig måte kan styre et utredningsarbeid og heller ikke gjennomføre faglige utredninger i retning av et distriktsmedisinsk senter i Tana. For å gjennomføre en slik utredning er det helt nødvendig for det første å få lagt inn ressurser (les: penger) til en prosjektlederstilling og til drift av prosjektet. I tillegg vil vi gå ut fra at det må avsettes penger til kjøp av faglige (konsulent)tjenester på de ulike områdene. Hvilke områder dette kan være er for tidlig å se for seg. Prosjektlederstillingen behøver ikke være fagrelatert, men må ha kunnskaper i prosjektledelse og ha evne til å lede prosjekter av denne typen. Det er etter rådmannens oppfatning en stor fordel om denne prosjektlederen får et ansettelsesforhold til kommunen og derved kommer under direkte ledelse av rådmannen. Vi har erfaring for at dette gir en vesentlig bedre samordningseffekt enn om en f eks kjøpte konsulentbistand til samme tjeneste. For å få en første gjennomgang av hvilke problemstillinger som det er nødvendig å gripe fatt i, i denne første fasen, har rådmannen bedt om et uforpliktende tilbud fra et konsulentfirma som også er engasjert i en annen i Midt-Finnmark. Det antas at kostnadene for inneværende år vil være klarlagte i løpet av første halvdel av november. Rådmannen mener dette er en svært viktig oppgave med tanke på å utvikle nye arbeidsplasser. Se eget tiltak. Budsjettforutsetningene lokalt Anslaget for frie inntekter og folketallsutvikling er hentet fra KS beregningsmodell (Børre Stolp). Det er lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 %. Vi har anslått at samlet lønnsvekst for 2010 er på 5,25 mill. Siden lønnsveksten frem til og med april er lagt inn i konsekvensjustert budsjett, er det satt av 3,5 mill til økningen i 2010. Dette er en økning på noe over 800 000. Summen er lagt i budsjettet under ansvar 9400 som en felles pott som fordeles på virksomhetene om høsten. Det gjennomsnittlige rentenivået anslås å ligge på 3,5 % for lån med flytende rente. Det innebærer en økning i renteutgiftene på 0,1 mill. Kommunens avdragsutgifter har økt med 3 mill, hvorav 2 mill skyldes at avdragsutsettelse ikke er videreført. Det vil være vanskelig å øke lånegjelda uten å gjøre større endringer i driftsnivået. Kommunen har valgt å videreføre en kostbar driftmodell samtidig som investeringstakten har vært høy. For andre driftsutgifter og overføringer er det budsjettert med en prisstigning med inntil 3 %. Salgsinntekter og gebyrer er budsjettert etter en lønns- og prisvekst på 3,5 %, der det ikke ligger egne beregninger til grunn. Prosjektinntekter og andre kjente refusjoner er budsjettert etter tilsagn. Lønn til vikarer som følge av sykdom er budsjettert på den enkelte ansvarskapittel med tilsvarende refusjon. Felles opplæringstiltak er budsjettert av personalavdelingen, mens andre opplæringstiltak er budsjettert på den enkelte virksomhets budsjett. Viktige lokale tallstørrelser Side 8 Side 144
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Her vil vi gi en opplisting over viktige elementer som påvirker rammene i neste års budsjett. Avdragsutsettelse ikke videreført, utgiftene øker med 2 mill. Samlet sett øker avdragsutgiftene med 3 mill. Renteutgiftene øker med 0,1 mill. Økte frie inntekter skatt og rammetilskudd øker med 3,97 mill fra 2009. Avsetning for ressurskrevende brukere i regnskapet for 2008 på 1,8 mill er inntektsført. Vedtak i FSK-sak 123/2009 er innarbeidet slik: Økt krav til netto driftsresultat, utgiftene øker med 3 mill, slik at netto driftsresultat blir 4 mill. Redusert bruk av utbytte, inntektene reduseres med 3,5 mill hvorav 1 mill avsettes til erstatningsordning for tidligere barnehjemsbarn. Samlet salderingsbehov når alt er hensyntatt utgjør ca 7 mill. Det er utarbeidet ulike tiltak som forslag til saldering. Endringene i rammebetingelser er innarbeidet i konsekvensjustert budsjett, og inngår i salderingsbehovet. For øvrige budsjettforutsetninger vises det til kommentarer under kommentarer for de respektive virksomhetene. Spesielt om momskompensasjon Dagens momsordning i driftsbudsjettet er innarbeidet i de enkelte avdelingenes drift, og framkommer ikke som en samlet overføring. Momskompensasjonen for investeringer er ført tilbake til driftsbudsjettet. Fra 2010 blir det en endring i hvordan kommunene kan disponere momsrefusjonen fra investeringer. For budsjettåret 2010 skal minimum 20 prosent av momskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal momskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsregnskapet. Under ansvar 9510 er anslått en momskompensasjon tilsvarende investeringer for 30 mill eks mva. Dette tilsvarer moms på 7,5 mill, hvorav minst 1,5 mill må føres i investeringsregnskapet. Det er følgelig beregnet bruk av momskompensasjon i driftsbudsjettet på 6 mill i 2010. Dersom de vedtatte investeringene overstiger 30 mill eks mva, har rådmannen lagt til grunn at det overskytende benyttes som delfinansiering for å redusere låneopptaket. I tabellen vises sammenhengen mellom investeringsramme og momskompensasjon: Inv. eks mva Momskomp 25% av inv Min til inv.regnsk. 20% Max til drift 80% 15 mill 3,75 mill 0,75 mill 3 mill 20 mill 5 mill 1 mill 4 mill 25 mill 6,25 mill 1,25 mill 5 mill 30 mill 7,5 mill 1,5 mill 6 mill 35 mill 8,75 mill 1,75 mill 7 mill 40 mill 10 mill 2 mill 8 mill Om kommunens lånegjeld Lånegjelda har økt betydelig de siste årene: des 2006 des 2007 des 2008 okt 2009 133 mill 144 mill 166 mill 191 mill Dersom vi forutsetter et fremtidig gjennomsnittlig rentenivå på 4 % og en vektet gjennomsnittlig nedbetalingstid på 25 år, innebærer dette en økning i renteutgiftene på 2,3 mill og økte avdragsutgifter på 2,3 mill siden 2006. Avdragsreglene i kommuneloven Det finansielle ansvarsprinsipp innebærer at de som drar nytte av et kommunalt tjenestetilbud også bør ta belastningen (kostnaden) knyttet til tilbudet. Investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler gir et positivt bidrag til det kommunale tjenestetilbudet over en lengre periode. Følgelig bør også betalingene for slike investeringer gjenspeile dette ved at den fordeles over levetiden til eiendelen. Lånefinansiering er med dagens system det instrument kommunene har for å fordele betalingen for en investering over tid gjennom årlige låneavdrag. Kommuner kan i henhold til 50 nr. 1 i kommuneloven ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Kommunene kan også etter kommuneloven 50 nr. 2 ta opp lån for å konvertere eldre lånegjeld og for å innfri garantiansvar. Ivaretakelsen av det finansielle ansvars prinsipp fordrer at låneopptak og nedbetaling av lånegjeld ses i sammenheng, jf. kapittel 9.4.7 i Ot.prp. nr. 43 (1999-2000). Hvordan kommunene skal avdra slik lånegjeld er regulert i 50 i kommuneloven. Reglene om avdrag på lån er her knyttet til kommunens samlede lånegjeld, og ikke som tidligere til det enkelte lån. Kommuneloven 50 nr. 7 fastsetter at kommunenes samlede lånegjeld skal avdras med like årlig avdrag. Side 9 Side 145
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Med samlet lånegjeld menes summen av ordinære lån knyttet til investeringer, konverteringer og lån til innfrielse av garantiansvar. Det innebærer at lånegjelden knyttet til investeringer skal avdras «jevnt» og «planmessig», jf. kapittel 9.4.7 i Ot.prp. nr. 43 (1999-2000) og høringsnotat av 19. juli 1999 om økonomibestemmelsene fra Kommunalog regionaldepartementet. Det er videre fastsatt at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Kommunene vil i forbindelse med vedtak av årsbudsjett/økonomiplan vedta hvor mye de vil betale i avdrag på lån i planperioden. Vedtaket må innebære at kommunen minst betaler avdrag som tilsvarer minimumsregelene i 50 nr. 7 i kommuneloven. Hvor mye kommunen faktisk vedtar å betale i årlige avdrag kan bygge på at kommunen har vedtatt eller de facto følger et generelt prinsipp for hvor lang tid den samlede lånegjelden skal avdras over. De årlige avdragene kan også følge av de enkelte avtalene som kommunen har inngått med sine kreditorer om avdragstid for de enkelte lånene. Hovedprinsippet for reglene om minimumsavdrag er at gjelden som minimum skal nedbetales i takt med kapitalslitet. Mer om drøftinger Det er avholdt drøftinger med lokale tillitsvalgte under arbeidet med tiltakene, tre drøftinger på rådmanns- og HTV-nivå og andre drøftinger med tillitsvalgte. Sykepleierne er sterkt uenig i forslaget om å kutte i dagsentertilbudet, og ønsker ikke å redusere ambulerende vaktmester. De ønsker heller å se på muligheten for å spare penger ved å redusere tilbudet for kreftsykepleie, syns- og hørselskontakt og ledsagertjenesten. Utdanningsforbundet ønsker ikke reduksjoner i skolen. De viser til at skolene allerede drives med et minimum av ressurser. Organisasjonen ønsker at det settes av midler i en pott for kompetanseheving i skolen, de er videre overrasket over forslaget om å nedlegge åpen barnehage, og kritiske til andre forslag so rammer barn og unge. Forslaget i økonomiplanen om å endre skolestrukturen blir heller ikke godt mottatt. Fagforbundet vil ikke godta eventuelle oppsigelser som ikke er saklig begrunnet. De minner om arbeidsgivers plikter etter aml 15-7, og viser til høy terskel mht oppsigelser. Arbeidsgiver har overfor organisasjonene forsikret om at spillereglene for eventuell nedbemanning vil bli fulgt, og at man vil strekke seg langt for å unngå oppsigelser. Det kan ikke gis garanti for at man vil unngå oppsigelser. Arbeidsgiver vil se på grupper av berørte stillinger, slik at i de tilfeller der tiltak medfører overtallighet, vil denne overtalligheten behandles innenfor angjeldende stillingsgruppe. Side 10 Side 146
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 3 Budsjettkommentarer drift Salderingsbehovet for 2010 Når vi summerer endringene i rammebetingelser og effektene av konsekvensjustert budsjett, har vi et vesentlig salderingsbehov. Salderingsbehovet er samlet sett beregnet til ca 5,2 mill i 2010. For nøyaktig tallstørrelser vises til Konsekvensjustert budsjett som har overskriften Deatnu-Tana Budsjettrapport: Deatnu-Tana. Salderingsbehovet fremgår av femte linje (Netto utgift). Salderingbehovet øker svært mye de kommende årene. Mest fordi investeringstakten er vedvarende høy, men også fordi nye tiltak legges til uten av tilsvarende reduksjoner foretas. Dessuten vil nedtrappingen av bruken av momskompensasjon merkes de påfølgende årene. For detaljer omkring endringene fordelt på rammeområder og virksomhetsnivå vises til konsekvensjustert budsjett. Denne rapporten viser hvordan økonomien vil bli dersom dagens drift videreføres, og vedtak som allerede er fattet i verksettes, samt at andre rammebetingelser innarbeides. Virksomhetene har utarbeidet forslag som samlet sett bringer budsjettet i balanse. Det er en underliggende forståelse om at tjenestetilbudene vil kunne endres både i omfang og kvalitet som følge at balansekravet. For helse, pleie- og omsorg og hjelpetjenesten er det vanskelig å finne reelle innsparingsmuligheter uten å gjøre større endringer i tjenestetilbudet. Salderingsmulighetene er derfor i hovedsak knyttet til de øvrige tjenestene. Rådmannen vil påpeke viktigheten av politiske valg med hensyn til tjenestenivået og strukturen de nærmeste årene. Salderingsbehovet som følge av investeringer og annen kostnadsvekst tilsier tøffe grep fremover. Administrasjonen har utarbeidet et salderingsforslag, sammen med en oversikt over alternative tiltak, se kap 4. Detaljene i endringene som foreslås er tilgjengelig i den vedlagte rapporten Tiltak. Denne rapporten er sortert med ansvar som nøkkel, der ansvar tilsvarer det tidligere kapittelbegrepet. Det som før ville omtales som kapittel 1.9400, vil heretter kalles ansvar 9400. 1xxx Politisk styring og adm 1100-1101 - Trossamfunn Det er lagt til en vekst på 3 % i overføringene. Samtidig har fellesrådet bedt om en større vekst; se eget tiltak. 1000 - Politisk virksomhet Tilleggsbevilgningene Til FSK disposisjon og Til ordførers disposisjon er flyttet til ansvar 9400, slik at ansvar 1000 nå gjenspeiler utgiftene til politisk virksomhet. Utgiftene til kontrollutvalg og revisjon er under ansvar 1000. Revisjonskostnadene er økt med 75 tusen. Ekstrabevilgningen på 200 000 i 2009 er ikke videreført. Utgifter til diverse kontingenter (for eksempel KS) er budsjettert med 150 000. For å beregne utgiftene til ansvar 1000 er det gjort en del estimater: Faste godgjørelser Beløp Ordfører 556 400 Varaordfører 111 280 FSK medl 22 256 Hovedutv.ledere 11 128 Nestledere hovedutv. 3 338 Havneutvalgsleder 19 474 Leder kontrollutvalg 6 677 Leder disputv. 6 677 Leder eldreråd 3 338 Leder viltnemnd 3 338 Sum 743 907 Råd Per møte Ant møter Utgifter KST 26 317 6 157 902 FSK 7 805 9 70 245 OKU 9 005 6 54 030 HOU 9 005 6 54 030 MLU 9 005 12 108 060 Disputv. 6 105 15 91 575 Havneutv. 6 105 4 24 420 SUM 560 262 Til de andre utvalgene er det satt av 100 000. Det er videre lagt til 200 000 i reise- og kursutgifter under ansvar 1000. 70 000 er satt av til rekvisita, herunder toner til politikeres skrivere. Resten av utgiftene i ansvaret er til ulike utgifter som kopiering, porto, telefon, annonsering, representasjon/gaver, møtebevertning og lisenser. Fra 2011 er rammen økt med 50 000 som følge av økt antall representanter, mens økningen er anslått til 150 000 fra og med 2012. 1030 Valg og partistøtte Det er ikke valg i 2010, det er derfor lagt inn en reduksjon på 285 000 i forhold til 2009. Partistøtten som ble vedtatt ifm behandlingen av budsjett 2008 innebærer 5000 til hver gruppe pluss 1500 for hvert medlem. Side 11 Side 147
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 12xx Øvrig informasjonsavdeling Lønnsutgiftene til avdelingen er flyttet fra fellestjenester 1200 til ansvar 1202 Informasjon og service. 16xx Økonomiavdelingen Det er lagt inn inntekter av innfordringsgebyrer samtidig som det er lagt tilsvarende beløp på utgifter andre gebyrer. Det er ikke gjort noen andre endringer i totalbudsjettet utover 3 % prisstigning. Det er flyttet litt på poster innen for ansvaret. 180x - Personalavdelingen Ingen vesentlige endringer i foregående år. 15xx Adm ledelse Ingen vesentlige endringer i foregående år. 12xx Informasjonsavdelingen Hele avdelingen har en bemanning på 13 årsverk. I løpet av 2009 ble landbrukssekretær/sekretær for disputv. overført fra utviklingsavdelingen, samt det er blitt overført personell til avdelingen som følge av omplasseringer av helsemessige årsaker. Dette har medført at personalkostnadene har økt. Som følge av etableringen av Kunnskapens hus med Losa og Digforsk, samt ny økonomiløsning og økt behov fra skolene, har det vært behov for å øke kapasiteten på ekstern internettforbindelse. På tross av dette øker avdelingens nettoramme ubetydelig utover generell prisstigning. Studiesenteret Har fått økt bemanningen til 1 årsverk som følge av omdisponeringer av personell. Aktiviteten er forventet å øke som følge av de personalmessige forholdene og økt tilbud av studier. Biblioteket Biblioteket har for tiden 1,5 årsverk, som følge av omdisponeringer av personell. Biblioteket har fått økt bruk som følge av videokonferanseutstyr til blant annet studiesenteret. IT Har felles drift med Nesseby, og drifter i tillegg til begge kommuner, Øfas, SEG, Digforsk. Tjenesten er aktiv i interkommunale samarbeidsløsninger, der vi drifter sosial og barnvernsløsninger for Lebesby, Gamvik, Berlevåg og Båtsfjord. Samarbeid med Nesseby om finansieringen av løsningene og personalkostnadene til en av ITkonsulentene. Spesielt om outsourcing Innspill om konkurranseutsetting av IT-drift. Kommunen har i dag et omfattende tjenestekjøp for IT-relaterte tjenester. Til de fleste fagsystemene (arkiv, helsesystemer, økonomiløsning, pleieog omsorgs, skoleadministrasjon, kart etc) foreligger det en driftsavtale med en eller flere leverandører. Det benyttes jevnlig ekstern kompetanse til installering og drift av nettet og ulike systemer. Rådmannen oppfatter innspillene slik at hele eller store deler av IT-drift konkurranseutsettes. For å sette ut en tjeneste på anbud forutsettes det at en har en god og presis beskrivelse av hva en ønsker og på hvilket tilgjengelighetsnivå en krever. Dette vil medføre at det må foretas en grundig detaljanalyse av oppgavespekteret til IT-tjenesten, som vil danne grunnlag for anbudsdokumentene. Denne oppgaven krever betydelige ressurser. En for lite presis beskrivelse vil medføre tilleggskostnader i form av ekstraregninger på ikke avtalt oppdrag. De erfaringer som er gjort i bl.a Oslo viser at dette er en krevende oppgave. Den som konkurranseutsetter tjenester vil måtte bygge opp kapasitet og kompetanse til håndteringen av kontraktene. I og med at Tana har etablert et driftssamarbeid med Nesseby og våre nabokommuner vil en outsoursing av vår tjeneste vil medføre at de vil måtte vurdere det videre samarbeidet. Dette gjelder også våre driftsavtaler med SEG og Øfas. Vi kjenner ikke til noen større virksomhet som har outsourcet sin IT-tjeneste. Det er kommuner og virksomheter som har prøvd, men dette har til nå ikke vært noen suksess. Ref. Stokke kommune, (www.ledernett.no/id/38328), og ikke minst Oslo kommune. Stort sett som følge av at det er vanskelig å få en totaltjeneste levert av eksterne aktører som ikke innbefatter bruk av egne ressurser i tillegg. Når det gjelder tilgangen på regionale aktører, er det ingen i vår umiddelbare nærhet som har tilstrekkelig bredde i kompetanse, bemanning som er klar til å kunne overta driften av en hel kommunal organisasjon. Rådmannen tror ikke det vil være gunstig å konkurranseutsette IT-drift. Dersom kommunestyret av ulike årsaker ønsker å vurdere konkurranseutsetting eller privatisering som virkemiddel, foreslås det at man heller velger å se på andre områder som bygnings- og anleggsdrift, språkutvikling/tolk, barnehage eller privatpraktiserende leger. Det presiseres at ingen konkurranseutsettinger er enkle, og alle faser av prosessen vil være ressurskrevende. 1230 m.fl. - Samisk språkutvikling Tana kommune fikk i 2009 5 082 000 fra Sametinget til samisk språkutvikling. Vi antar at beløpet videreføres i 2010. Det er stor oppmerksomhet omkring bruken av midlene. Kommunestyret som riktig instans bør i større grad formalisere bruken av midlene. Det legges derfor opp til at kommunestyret gjennom Side 12 Side 148
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 oppstillingen, med eller uten endringer, i dette avsnittet godkjenner bruken av midlene. Ansvar Område/beskrivelse for bruk av tospråklighetsmidler Kostnad 1230 Samisk språkutvikling 2 673 983 Posten dekker lønn og sosiale kostnader for 2 stillinger, inkl. ref. fra frikjøp av ansatte. Det er satt av 525000 til frie midler til språktiltak som fordeles av OKU. I tillegg er det satt av 100.000 til Deanu sameskuvla og Sirpma/Sirma skole som fast kompensasjon for merkostnad administrasjon. Til tolking av politiske møter er det satt av 90000. Tilskudd til Deanu giellagáddi/ Tana samiske språksenter på 1044 000 er inkludert. 1231 Samisk juridiske termer - Kommunal andel av prosjekt 75 000 1233 Termer for tjenestebeskrivelser 15 000 1234 Samisk lovspråk 2 75 000 93xx Deanu sameskuvla. Renter og avdrag på bygget 1 651 667 7280 Deanu sameskuvla. Drift av bygget 886 896 1202 Andel av lønn publikumshenvendelser - serviceavdelingen 350 000 Informasjons- og serviceavdelingen er det første møtepunktet for publikum. Vi er forpliktet å svare på henvendelsene på det språk publikum bruker. Tana har nå en sentralbord-/ publikumstjeneste som er fullstendig tospråklig 1250 Andel av publikumshenvendelser biblioteket - betjening på samisk 50 000 Biblioteket er tospråklig og betjeningen bruker deler av sin tid på besvaring/betjening av publikum på samisk. 1210 IT. Arbeidsstasjoner. Samisk tegnsett 20 000 Kostnader er knyttet til tilpassing til samisk tegnsett på alle arbeidsstasjoner i kommunens forskjellige datanettverk 1210 IT. Servere. Støtte til Unicode 10 000 Kostnader er knyttet til tilpassing til unicode tegnsett på alle arbeidsstasjoner i kommunens forskjellige datanettverk, slik at håndteringen av samiske tegnsett fungerer i datbehandlingen. 1210 IT. Publikumsmodul e-phorte. Støtte til samisk tegnsett 15 000 Tjenesten er knyttet til løsningen for publisering av postlister, saks- og møtedokumenter. Støtte for samisk tegnsett må oppdateres flere ganger i året som følge av oppdatering av databasen 1210 IT. Oppdateringer databaser - tilpassinger til støtte av samisk tegnsett - unicode 15 000 Tiltaket følger av at databaseløsningene vi bruker støtter kun ISO-godkjente tegnsett som standard. For å støtte samisk tegnsett må det foretas tilpassinger og dette må oppdateres jevnlig i tråd med de ordinære databaseoppdateringene dom gjennomføres 1210 IT Databasetilpasninger til Familia, Omsorg og Profil. Støtte til samisk tegnsett. 10 000 Tiltaket følger av at databaseløsningene vi bruker støtter kun ISO-godkjente tegnsett som standard. For å støtte samisk tegnsett må det foretas tilpassinger og dette må oppdateres jevnlig i tråd med de ordinære databaseoppdateringene dom gjennomføres 1210 IT. Samisk ordliste til word, alle maskiner 5 000 Dette er tiltak rettet mot spesielt der samisktalende elever som har behov for å ha tilgang til samisk ordliste. Samisk ordliste er ikke standard og må installeres og tilpasses individuelt 1210 IT. webløsningen. Tilpassing samisk tegnsett/menyer/oversikter 10 000 Dette tiltaket er tilknyttet kommunens samiske nettsted. Tiltaket er forutsetning for at nettstedet støtter samisk tegnsett, oversetting av menyer og oversikter/ledetekster. 6201 Utviklingsavdelingen. Kulturskolen, samisk teaterpedagog 615 289 Tiltaket gjør det mulig å tilby unge innbyggere en unik opplæring i bruk av språket gjennom en spennende arena. Kulturskolen har hatt en forholdsvis stor produksjon av forestillinger og tiltaket har vært en meget positivt mottatt. Side 13 Side 149
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Sum kostnader til tospråklighetstiltak 6 447 835 Kommunens bruk av tospråklighetsmidler etter tabellen over overstiger sametingets tildeling. Dette har skapt rom for å redusere aktiviteten. Tiltak som reduserer aktiviteten er utarbeidet. I løpet av 2008 er vi gjort oppmerksom på at også fellesrådet skal ha sin andel av tospråklighetsmidlene. Det er naturlig å anse at disse midlene inngår i rammen til fellesrådet, siden fellesrådet opplyser at de har tiltak som faller innenfor tospråklighetsbegrepet. Administrasjonen har ikke inkludert fellesrådets tospråklighetsmidler i tabellen. 2xxx undervisning og barnehage Ledelse og felleskapitlet for skole Reduksjonen her skyldes at stillingsressurs er overført til Studiesenteret samt at ressurser er overført fra felleskapitlet og ut på skolene. Utgiftene til tilretteleggingstiltak ved Montessoriskolen er redusert som følge av endringer i elevflokken. Etter avtale med rektor er det ikke avsatt midler til svømmekjøring da det i stedet legges opp til at elevene vil benytte ny gang- og sykkelvei. Det er ført opp 110 000 i betaling til Utsjok kommune for to av våre elever som får sin undervisning i Finland. Videre er det som i 2009 satt av 50 000 til felles skyssutgifter for skolene. Skolene Elevtallet i grunnskolen i Tana har gått noe ned de siste årene. Neste skoleår fører dette bl.a. at det bare blir én klasse i Sirma og tre i Austertana. Det er tidligere år satt av 100 000 i overføring til RSK Øst-Finnmark for samordning av kompetansetiltak på skolesektoren i øst. Dette beløpet er videreført, men det er nå tenkt at midlene i stedet skal gå til det nyopprettede Øst-Finnmark kompetansesenter. Elevtallsutvikling 2008/09 2009/2010 2010/11 Austertana 48 41 37 Boftsa 59 55 50 Seida 136 127 129 Sameskolen 69 71 75 Sirma 19 14 12 SUM 331 308 303 Antall klasser etter gruppedelingsreglene: 2008/09 2009/2010 2010/11 Austertana 5 4 3 Boftsa 5 4 4 Seida 8 7 7 Sameskolen 5 5 5 Sirma 2 2 1 SUM 25 22 20 Lønnskostnadene ved Austertana skole og Sirma skole vil derfor gå noe ned, men dette vil gi seg større utslag i 2011 da reduksjonen vil få virkning for hele kalenderåret. Skolene har neste skoleår fått 76 uketimer til styrking. Dette er det samme timetallet som inneværende skoleår, og timene er fordelt mellom skolene etter antall elever. Det må legges til at styrkingstimene er blitt sterkt redusert i forhold til det som har vært tidligere skoleår. For å gi skolene en mest mulig stabil bemanning har vi de siste årene hatt en ordning med at skolene har blitt tildelt 7,5 uketimer for hver gruppe som har manglet 1-2 elever på gruppedeling. På den annen side har vi redusert med 7,5 timer for de skolene som har fått en svært gunstig klassedeling og hatt 1-2 elever over gruppedelingstallet. For skoleåret 2010/11 har dette gitt seg følgende utslag: Austertana: +15 timer, Boftsa: +15, Seida +7,5, Sirma: +7,5. At lønnsøkningen i skolen i Tana vil bli så liten, skyldes ellers at vi har fått et stort antall ufaglærte inn i skolen. Lærerdekning skoleåret 2009/10: Lærerstillinger Ufaglærte Ufaglærtprosent Austertana 8,83 2,83 32,0 % Boftsa 10,05 4 39,8 % Seida 17,17 1,37 8,0 % Sameskolen 14,79 5,32 36,0 % Sirma 5 0 0,0 % SUM 55,84 13,52 24,2 % Side 14 Side 150
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Det må her legges til at mange av de ufaglærte har god utdannelse selv om de mangler den formelle lærerutdanningen. Forskjellen på lønn til en adjunkt med tillegg og en lærer uten godkjent utdanning er likevel stor, og kan utgjøre kr 140.000 på årsbasis. Med 13,5 stillinger Fylt opp med ufaglærte utgjør dette til sammen 1,89 mill i året. For å bøte på dette er det som et forslag til nye tiltak i budsjettet for 2010 foreslått en ekstra pott til etter- og videreutdanning samt rekruttering og tiltak for å få lærere til å stå i jobb utover 62 år. Potten er på kr 500.000. Seida skole som ved siden av Sirma skole har den beste lærerdekningen, får derimot en stor lønnsøkning. Dette skyldes også at skolen har fått inn flere funksjonshemmede elever. Det siste gjelder også Deanu sámeskuvla. Der er det også fra 1.januar lagt inn en kontorassistent stilling på 30 %. Ressursen til denne stillingen ble tatt bort i budsjettet for 2009. Stortinget vedtok høsten 2009 dette skoleåret å styrke småtrinnet med ekstratimer i basisfagene. Midlene skulle hentes inn ved at penger som tidligere var gitt til å styrke lærebokbudsjettet i forbindelse med ny skolereform, skulle veksles inn i lærertimer. I 2010 blir kostnadene ved disse timene vesentlig større siden de da vil gjelde hele kalenderåret, og staten har sagt at kommunene vil få dekket dette ved økte rammeoverføringer i 2010. Det samme gjelder 2 uketimer til fysisk aktivitet på mellomtrinnet. Timene til styrking av småtrinnet er fordelt slik: Austertana og Boftsa 5 timer hver, Deanu sámeskuvla 7 og Seida 10 timer. Midler til innkjøp er som tidligere fordelt mellom skolene på følgende måte: 20 % av potten som en grunnressurs, 20 % etter klassetall og 60 % etter elevtall. Barnehager Det er i oktober 16 færre barn i barnehagen enn ved årsskiftet. Dette skyldes hovedsakelig at vi har tre lave årskull som nå er i barnehagealder, men også at interessen for plass i barnehage har gått noe ned. Barnehagedekningen 1-5 år 3-5 år 1-2 år Tana okt 09 79,7 % 91,9 % 59,6 % Tana des 08 93,4 % 100 % 81,3 % Finnmark 87,2 % Hele landet 87,2 % Det er i dag vanskeligere å få barnehageplass i norsk enn i samiskspråklig barnehage, men alle som hadde søkt om plass til hovedopptaket, har fått innvilget barnehageplass. Tana bru barnehage, Boftsa barnehage og Diddi mánáidgárdi er i dag fylt til randen, mens Austertana barnehage og Giellavealgu mánáidgárdi er ca 2/3 fulle. Fra årsskiftet vil det bli frigjort plasser da de 14 barna som er født i 2007 fra da vil ta opp bare én plass mot tidligere 2. Neste høst vil hel 31 barn gå over fra barnehage til skole. Overføringene til private barnehager vil gå noe ned da et funksjonshemmet barn begynner på skolen høsten 2010. 30xx Helseavdelingen Ansvarets økning i nettoutgift kan i hovedsak henføres til økte lønnsutgifter. Samhandlingsreformen ventes å medføre økte oppgaver innenfor forebyggende virksomhet om et par år, uten at vi vet mye om hvilket omfang det medfører. 35 og 36 Pleie og omsorgstjenester 3500 Felles PLO Pleie- og omsorgssektoren har et sterkt ønske om midler for å gjennomføre en kompetansehevingsplan. 3610 Austertana eldresenter og omsorgsone I driftsbudsjettet er noen poster økt med mer enn prisstigning (medisinske forbruksvarer) pga større belegg enn fastsatt. For tiden 12 faste beboere og det ser ikke ut til å endres med det første. Fra 1.1 blir det endringer i timetall for ansatte i 3- delt turnus. Dette er lagt inn med rund sum på 100 000. Omsorgslønn en redusert med 68 000 fordi det per i dag ikke er noen med vedtak om omsorgslønn. Vederlag fra hjemmeboende er redusert pga at de fleste er minstepensjonister og de betaler fast sum i måneden. 3666 Tana sykeavdeling Sonelederstilling økt fra 70% til 100%, og økt avdelingssykepleierstilling 20% som følge av delt leder med Polmak sykehjem. I driftsbudsjettet er det nødvendig å øke noen driftsposter (medisinske forbruksvarer etc) utover prisstigning på 3%. Dette begrunnes med økt behov for forbruksvarer og medisiner pga. pasientgruppen. I lønnsbudsjettet er det lagt inn 100 000 som rund sum for kompensasjon for 3-delt turnus. Det forventes at inntekter vedrørende vederlag for opphold i institusjon økes noe. Dette fordi avdelingen har en bruker mer enn planlagt (17 i stedet for 16). I budsjettet for 2010 er det lagt inn 3 årsverk hjelpepleier/ omsorgsarbeider. Fra slutten av juli 2009 har det vært behov for å styrke bemanningen på grunn Side 15 Side 151
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 av økt pleiebehov. Tjenesten pågår og det er behov for videreføring i 2010. 3667 Tana omsorgsone Driftsbudsjettet er stort sett økt med prisstigning, men noen unntak, disse er kommentert i driftsbudsjettet. I lønnsbudsjettet er det lagt inn rund sum 100 000 som kompensasjon for 3-delt turnus. Pr dato er det ikke kjent hvor stor kostnaden blir, derfor rund sum. Det er endringer i ledsagertjeneste hvor Helse Finnmark ikke lenger dekker kostnader for brukere i hjemmetjenesten. Det er kommunens ansvar, derfor utgår inntekt ledsagertjeneste. Opprettelse av 1 årsverk sykepleier. Det er lagt inn nytt tiltak med hensyn til endring av ledelsesstrukturen for Tana sykeavdeling og Polmak sykehjem. Tiltaket har et par års varighet. 3669 Rehabiliteringstjeneste Ingen endringer i forhold til 2009. 3640 Polmak sykehjem og omsorgssone Som følge av felles ledelse Polmak/sykestua er den faste bemanningen redusert med et halvt sykepleierårsverk ved at 70% lederstilling utgår samtidig som en av sykepleierne har fått en dag administrasjonstid hver uke tilsvarende 20% stilling. 30% stilling sykepleier som gjenstår etter omorganisering i avdelingen omgjøres til hjelpepleierstilling. I Polmak er en sykepleierstilling økt 20% i forbindelse med vedtatt seniortiltak fra mai 2009. I budsjettet er det lagt inn 100 000 som rund sum for økte utgifter ifm 3-delt turnus. Reduksjon på 40 000 i refusjoner fra NAV. 4xxx Hjelpetjenester Hjelpetjenesten har gjort en justering i forhold til 4500 psykisk helsevern og 4600 Pleie og omsorgsforvaltning. Alle lønnsutgifter som er tilknyttet botjenesten er overført fra 4500 til 4600. Dette medfører en nedgang på lønnsutgiftene på 4500 og en økning av lønnsutgiftene på 4600. Botjenesten gir avlastningstilbud til funksjonshemmede barn og voksne. Tilbudet til voksne har blitt gitt over mange år. Tilbudet til barn har blitt bygd opp i løpet av de siste tre år. Funksjonshemmede har lovfestet rett til avlastning etter sosialtjenestelovens 4-2 b. Tana har en gruppe funksjonshemmede barn som har behov som gjør at avlastningstilbudet må organiseres spesielt. Det er gunstig å gi tilbudet i botjenestens regi da det gir kvalitetsmessig og kostnadsmessig gevinst. Tilbudet har tidligere vært drevet ved hjelp av ekstravakter/ engasjementkontrakter. Det har gjort at tilbudet ikke har blitt budsjettert ut fra reelle kostnader. For året 2010 er personellbehovet beregnet til 1,75 årsverk, dette er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. For 2010 er personellbehovet regnet inn med 1,75 årsverk. Samtidig er det en reduksjon på art 0530 Lønn omsorg og avlastning. Lovfesting av krisesentertilbud Kommunene skal gis frihet innenfor lovens rammer til å organisere tilbudet tilpasset lokale forhold, men det stilles krav til å gi et helhetlig tilrettelagt og gratis krisetilbud til voldsutsatte. Det øremerkede tilskuddet legges for dette året om fra en overslagsbevilgning til en rammestyrt bevilgning. Deretter forutsettes bevilgningen lagt inn i kommunenes rammetilskudd. Kommunen har medeierskap i Nora-senteret. 5xxx og 6xxx Utviklingsavdelingen 5137 Joddu Bevilgning på kr 100 000 er ikke videreført i 2010 og i økonomiplanen. Ubrukt del av bevilgning for 2009 er avsatt til fond. 5300 Landbruk Det forutsettes at kommunen fortsatt selger tjenester til Nesseby. Avtalen bør imidlertid reforhandles. Tjenesteproduksjonen for Nesseby har økt betydelig siden avtalen ble inngått særlig fordi det er etablert flere nye driftenheter for sau. Gårdskartprosessen har vært bebudet i to år, men nå synes den å bli iverksatt for Tana i 2010. Det innebærer et betydelig merarbeid knyttet til kontroll og oppdatering av kartdata for to kommuner. 5127 Miljøfyrtårn i næringslivet Ansvaret er tilført midler som følge av at MLU har fattet vedtak om at kommunen skal delta i ordningen. 5500 Miljøvern Miljøvernrådgiver skal ha permisjon i 2010. 5610 Fisk- og viltforvaltning Viltnemndas kostnader er overført til infoavdelingen. Kostnader til jegerprøven er budsjettert, men det er også lagt inn refusjon fra Fylkesmannen tilsvarende beløp. 5611 Viltfondet Det er budsjettert med inntekter fra fellingsavgift og salg av kjøtt fra fallvilt, samt utgifter til ettersøk og engasjement av kontaktperson for skadeskyting (elgjakta 2010). Det er også avsatt mindre beløp Side 16 Side 152
som eventuelt tilskudd til lag/foreninger (viltfremmende tiltak), til kurs/opplæring og faglitteratur. 5512 Klima Verdiskapningsprosjektet Tanamunningen naturreservat er lagt inn som følge av vedtak i FSK nov 2009. Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Side 17 Side 153
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 5700 Kart- og oppmåling Etter vedtak i FSK nov 2009 er Oppgradering av geodataforvaltningen i Tana kommune budsjettert med 190 000. Deltakelse i Geovekstsamarbeidet medfører en utgift på ca 100 000 hvert år i årene fremover. Samarbeidet skal sørge for at geografisk informasjon samles inn en gang, etter felles standard, ajourholdes et sted og brukes av mange. Samfinansieringen gir mer kartdata for pengene. Statens Kartverk koordinerer arbeidet. I 2010 vil området fra kommunegrensa mot Kárásjohka Roavvegieddi bli flyfotografert og nykartlagt. Prioritering av planoppgaver 1 Digitalisering og ferdigstilling av reguleringsplaner som ledd i prosjektet Oppgradering av geodataforvaltningen, jf. punkt 2. 2 Oppgradering av geodataforvaltningen og utarbeiding av geodataplan 3 Delplan og planprogram for sentrumsområdet Luftjok/ Seida Tana bru - Skiippagurra 4 Reguleringsplan for nytt industriområde nord for flerbrukssenteret (mot Vestre Seida) 5 Fastsetting av veinavn, adressering og skilting i h.h.t. lov om stadnamn 6 Reguleringsplan for boligområde på elvesida av vegstasjonen i Skiippagurra 7 Reguleringsplan Leavvajohka 8 Reguleringsplan Gilbagarggu. Ferdigstille plankartet 9 Reguleringsplan for Kaldbakknes 10 Regulering av Sieiddájohguolbba del 2 11 Fastsetting av stedsnavn (bygdenavn) i h.h.t. lov om stadnamn 12 Adressering og skilting langs hovedvegnettet i kommunen 13 Kommunal planstrategi med rullering av kommuneplanens arealdel 14 Reguleringsplan for Šuoššjohka havn 15 Reguleringsplan for småbåthavn i Austertana 16 Reguleringsplan for Seidastryket Side 18 Side 154
Rammeområde 1.6 Innenfor rammeområdet forutsettes aktivitetsnivået videreført som i 2009. 6006 Finnmarksløpet gjennom Tana Dersom arrangementet skal utvikles videre, vil det være behov for økte midler. Dugnadsinnsatsen er allerede betydelig. Det kan bl.a. ikke forventes ytterligere vekst i produksjonen av snø- og isskulpturer med mindre det foreligger finansiering. Det er lagt til grunn at vinterfestivalen vil få 50 000 i tilskudd fra næringsfondet. 6007 Skiippagurrafestivalen Det er lagt inn 80 000 i tilskudd til Skiippagurrafestivalen. Det er mottatt søknad fra festivalstyret der det forventes at de også i år vil søke om arrangementsstøtte. Se eget tiltak. Under ansvar 6002 er 50 000 til telt/scene under vintermarkedet videreført. 6200 Kulturskole Aktivitetsnivået på kulturskolen forventes videreført i 2010. 6300 Museum Museet blir overført til stiftelsen Tana og Varanger museumssiida med virkning fra 1. januar 2010. Det tas sikte på at netto driftsutgift for kommunen opprettholdes ved overføring av midlene til stiftelsen. Dette vil bli endelig avklart når avtalen er ferdigforhandlet. 6600 Idrett og friluftsliv Det vil være viktig å videreføre bevilgningene til idretten. En overføring av midler til Idrettsrådet for fordeling til lagene innebærer en styrke for samarbeidet mellom kommunen og idretten. 6601 FYSAK Folkehelseprosjektet Det forventes at kommunen kan motta tiltaksmidler for folkehelseprosjekter også i 2010. Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 7xxx og 8xxx Bygg- og anleggsdrift Tiltakspakken for 2009 er ikke videreført i bygg- og avleggsavdelingen. Virksomheten har så og si videreført 2009-kronebeløpet i 2010, noe som innebærer en reell nedgang på 2,5%, utenom selvkost-områdene. Side 19 Side 155
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Beregning av vaktmesterbehov Erf.tall Sted Størrelse kr/m2 SUM Skoler Austertana 1376 99 136224 Boftsa 1640 99 162360 Seida 4518 99 447282 Sirma 1022 99 101178 Sameskolen 1150 99 113850 Kunnskapens hus 458 99 45342 Aldershjem 0 Austertana 1072 50 53600 Polmak 1793 50 89650 Adm.bygg 0 Miljøbygget 1777 50 88850 Rådhuset 1675 50 83750 Adm. Bygg/anlegg 264 50 13200 Barnehager 0 Austertana 200 50 10000 Boftsa 127 50 6350 Tanabru 480 50 24000 0 Flerbrukshall 2355 50 117750 0 Flerbruksenteret 400 50 20000 0 Totalt 5330 50 266500 Sum 1779886 Normen på 1,8 mill tilsvarer 5,1 vaktmesterstillinger, mens kommunen har 6,2 vaktmesterstillinger i dag. Til dels gammel bygningsmasse, lange avstander, ressurskrevende bassengdrift og oppgaver som kan anses å være brukerrelaterte (altså oppgaver som ikke bare er bygningsdrift) gjør at bemanningen kan sies å være tilpasset bygningsmassen. Dersom man skal kunne redusere bemanningen, må man rendyrke oppgavene for bygningsdrift. Feierstillingen er ikke enkel å besette med fagperson for et halvt årsverk. Avdelingen vil på lang sikt se på mulighetene med kombinere feieroppgavene med brann- og ulykkesvern. Dette henger sammen med fremtidig naturlig avgang. På grunn av usikkerhet omkring tidsperspektivet er det ikke utarbeidet tiltak for dette, helårsvirkningen vil kunne være 4-500 000. Tiltak for å avvikle ettermiddags- og kveldsturnus er lagt inn som investeringstiltak. En investering i låsesystemer på 200 000 vil medføre en årlig innsparing på 100 000. Budsjett for selvkostområdene Selvkostregnskapene ble gjennomgått i forbindelse med årsoppgjøret, der beregningsgrunnlagene ble korrigert med hensyn til direkte og indirekte kostnader. Mindre lønnsutgifter ble henvist direkte til selvkostregnskapene, mens de indirekte kostnadene og avskrivningene trakk beregningene den andre veien. Tabellene viser utviklingen i selvkostberegningene både for neste år og de påfølgende årene. Investeringsnivået i tabellene er av veiledende karakter, siden investeringsforslaget ikke er endelig i tabellene. Dette påvirker imidlertid ikke selvkostberegningene for førstkommende budsjettår. ØFAS opplyser at utgiftene til renovasjon og slam øker med 10 %. For beregningsgrunnlag, og utvikling i selvkostfondene vises det til tabellene. Forklaring til begreper i selvkostbudsjettene Avskrivning av investeringer er verdien av slit og elde av tekniske anlegg. Lineær avskrivning skal gjøres over 20 år jf regnskapsforskriften. Internrenteberegning brukes for å gjøre selvkostberegninger uavhengig av finansieringsform. Beregnes av avskrivningsgrunnlaget. Kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 prosent (gjennomsnitt over året). Tilleggsytelser (også kalt påslag) er kommunens kostnader som ikke er direkte henført. Det gjelder regnskap, fakturering, innfordring, utsending og Side 20 Side 156
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 håndtering av abonnentene. Kommunen har ikke lov til å bruke gebyrinntekter til opprydding av offentlige plasser, her tenkes det spesielt på herreløst avfall. Anleggsmidler Anlegg Utstyr Sum Vann 15 200 000 380 000 15 580 000 Avløp 2 350 000 2 350 000 Renovasjon 0 0 Sum 17 350 000 380 000 17 730 000 Anslag på verdi 31.12.09. Årets investeringer er ikke lagt til. Selvkostfondene Selvkostfondene finnes i regnskapet under kap 2.51.99. Negativ saldo betyr at abonnentene har penger til gode som kan brukes for å utjevne svingninger eller sette ned gebyrene. Positiv saldo betyr at abonnentene har innbetalt mindre enn det tjenesten faktisk koster. Selvkostfondene Beløp Konto Vann 401 399 2.51.99.820 Avløp -666 145 2.51.99.830 Renovasjon 215 298 2.51.99.840 For regnskapet 2008 vedtok kommunestyret å reversere en avsetning på kr 760 781 til selvkostfond for avløp, slik at selvkostfondet er på kr 666 145. Selvkostfond kan brukes til å utligne større svingninger i gebyrene fra år til år, blant annet som følge av større investeringer. Selvkostfond skal være i 0 over en periode på tre til fem år. Eksempelvis vil inndekning av selvkostfondet for vann over en periode på fem år medføre kr. 80 000 pr. år i økte gebyrer. Etter loven skal renovasjonsgebyrene være i henhold til selvkost. En inndekning her over tre år medfører 70.000,- i årlige økninger i gebyrene for renovasjon de neste tre årene. Selvkostfondet for avløp skal likeledes komme abonnentene til gode i løpet av maks fem år. I budsjettforslaget er det lagt til grunn følgende avsetninger og bruk av selvkostfond (tall i 1000): R 2009 B 2010 B 2011 B 2012 B 2013 Vann 80 200 200 200 Avløp -200-200 -200 Renovasjon 215 Negativt tall betyr bruk av fond. Avsetning for 2009 for renovasjon er kalkulert ut i fra anslag på regnskapet pr. sept. 2009. Tallet er veiledende. En eventuell annen inndekningsplan tas opp i forbindelse med årsbudsjettet for 2011. Regnskapet pr. sept. 2009 tyder på en underdekning for vanngebyrene på ca. kr. 600 000. Da dette beløpet i dag er usikker foreslås det at det dekkes inn fra og med 2011 budsjettet. I budsjettet er lagt inn med en økning på kr 120 000 fra og med 2011. Dette kommer i tillegg til inndekning av dagens saldo på kr 401 000. Hvordan utvikler gebyrene seg? Prisjusterte endringer i gebyrene unntatt investeringer 2010 2011 2012 2013 Vann 10,6 % 5,0 % 0,7 % 3,1 % Avløp 0,5 % -6,5 % 4,7 % 4,9 % Renovasjon 10,9 % 3,6 % 4,5 % 4,5 % Forutsetninger Deflator i % 4,0 4,5 4,5 4,5 Kapitalkostn i % 4,5 5,0 5,0 5,5 Endringene i 2010 baseres på i forhold til anslag på inntekter for 2009. Tabellen inkluderer avsetninger og bruk av selvkostfond. Vannavgiftene vil øke med 10,6 prosent i 2010, 5 prosent i 2011, 0,7 prosent i 2012 og 3,1 % i 2013 før investeringer. Disse økningene er inkludert kostnadsvekst og kapitalkostnader. Avløpsgebyrene øker med 0,5 prosent i 2010 og renovasjonsavgiftene øker med 10,9 prosent i 2010. Dette er endringer før gjennomføring av investeringer. Hvordan påvirkes gebyrene av investeringer? Investering: 10 000 000 Årlige avskrivninger over 36 år: 280 000 Kapitalkostnader: 10 mill x 5 % 500 000 Sum 780 000 Eventuelle driftsmessig konsekvenser kommer i tillegg. Merk at kapitalkostnadene i de etterfølgende år normalt vil bli lavere som følge av avskrivningene. Prisjusterte endringer inkludert investeringer 2010 2011 2012 2013 Vann 10,6 %16,2 % 3,3 % 4,0 % Avløp 2,1 % 3,0 % 7,9 % 4,9 % Renovasjon 10,9 % 3,6 % 4,5 % 4,5 % Side 21 Side 157
Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Samlet effekt på gebyrene Kun drift 4,0 % 2,9 % 3,2 % 4,1 % Drift og investeringer 4,7 % 8,2 % 5,2 % 4,5 % Denne tabellen viser at årlig vannavgifter vil øke med 10,6 prosent i 2010, 15,8 prosent i 2011, 2,9 prosent i 2012 og med 4 prosent i 2013. Tilsvarende gjelder det for de andre avgiftsområdene. Vannavgiftene vil gjøre et hopp i 2011 som følge av de planlagte investeringene i 2010. Avgiftsendringene er inkludert forventet kostnadsvekst i perioden og avsetninger til og bruk av selvkostfond. Den samlede effekten for 2010 er ut i fra anslag på regnskap for 2009, men for perioden 2011-2013 er budsjettet året før lagt til grunn. Med de planlagte investeringer vil gebyrinntektene samlet øke med 4,7 prosent i 2010, 8,1 prosent i 2011, 3,9 prosent i 2012 og 4,5 prosent i 2013. Dette er som tidligere, prisjustert effekt. For å illustrere hvordan gebyrgrunnlaget fremkommer, tar vi denne gangen med hele tabellen for beregning av vanngebyrer (se påfølgende sider). Tilsvarende beregninger er utarbeidet for avløp og renovasjon. Side 22 Side 158
Detaljert beregning for vanngebyrer: Årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Forklaringer til tabellen R 2008 er selvkostregnskapet for 2008. Det gjelder også tallene i rad 25 og 28. B 2009 er årsbudsjettet for 2009. Gjennomgang av selvkostregnskapet finnes i sak 2009/970-1. De direkte kostnadene er justert fra 2010 i henhold til endringer foretatt i forbindelse med gjennomgang av selvkostregnskapet for 2008. De indirekte kostnadene i rad 2 er kalkulerte ut i fra selvkostregnskapet for 2008. Avskrivningene er ut i fra selvkostregnskapet for 2008. De er betydelig høyere enn i tidligere år og korrigert for bruk ulike avskrivningsmetode i perioden 1995-2005 som har medført at avskrivningene har vært for lave siden 2001. Det medfører at bokførte verdier på vannanleggene er høye i forhold til forventet levetid for anleggene. På sikt kan det gi betydelig økning i vannavgiftsgebyrene som følge av utskifting/oppgradering av anleggene samtidig som man må operere med høye kapitalkostnader. Kapitalkostnadene regnes ut i fra gjennomsnittlig årsrente statsobligasjoner 3 år + 1 %. Budsjettert nettoinntekt på kap. 8200 skal dekke de indirekte og kapitalkostnader, rad 9. I tillegg kommer eventuell dekning av selvkostfond. Rad 11 viser en ikke-prisjustert endring i kostnadene før avsetning eller bruk av fond. Kostnadene vil normalt bli lavere som følge av avskrivninger. Rad 12 viser avsetning til fond (positivt tall) og bruk av fond (negativt tall). Rad 13 er kostnader etter bruk eller avsetning til selvkostfond, dvs. selvkost. Rad 15 og 16 viser utviklingen i anleggsmidlenes verdi. Rad 17 er selvkostfondet. Negativt tall viser underdekning (negativt fond = abonnementene har betalt for lite). Rad 18 og 19 viser satsene som er brukt for å beregne prisjustert selvkost i økonomiplanperioden. Virkningene vises i radene 20-23. Rad 20 viser deflatorjusterte driftskostnader unntatt kapitalkostnader. I 2009 budsjettet er ikke lønnsjusteringene for 2. halvår med. For vannområdet utgjør det ca. 30.000,-. Rad 23 er prisjustert selvkost for hele planperioden. Rad 25 viser budsjetterte gebyrinntekter i planperioden. Side 23 Side 159