Ikke tilstede: Student Anders Kvernmo Langset var opptatt med valgkamp.

Møte i Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk Sted: NMBU- Sørhellinga og Sem. Dato: 18. og 19. mars 2014 Tilstede: leder av arbeidsgruppe for UH-pedagogikk Gunn Engelsrud - NIH og nestleder og sekretær Hans Erik Lefdal UMB, prof. Marit Allern - UiT, prof. Yngve Nordkvelle - HiL, stipendiat Marte Johansen NTNU, høgskolelektor Mathias Øhra - HBV og seniorrådgiver Kjærstin Åstveit UHR. Ikke tilstede: Student Anders Kvernmo Langset var opptatt med valgkamp. Saker Sak 1/14 Velkommen til NMBU og gjennomgang av møteplan mm. Tilbakeblikk på mandat og valg arbeidsgruppen har gjort Mandatet har vært omfattende og arbeidsgruppen har pga. små ressurser og liten tid anbefalt UU å prioritere saker som systematisk bidrar til at UH-sektoren utvikler en bedre studiekvalitet som for det første er forskningsbasert og for det andre er mulig å realisere. Sak 2/14 Status for retningslinjer for UH-pedagogikk behandlet i UU 28.02.14 Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk ønsker at retningslinjer for UH-pedagogikk ikke blir en debatt om bør eller skal innføre basiskompetanse for UH-pedagogikk. Det sentrale er å fastslå at basiskompetanse i UH-pedagogikk er noe sektoren selv i stor grad har innført ved svært mange av medlemsinstitusjonene og at basiskompetansen i UHpedagogikk inngår som tilsettingskrav for vitenskapelige personale ved disse institusjonene. 1

Det er fra arbeidsgruppen i UH-pedagogikk ønske om at i utsendingsbrevet i sakens anledning fra UHR blir tatt med en oversikt over hvilke fagmiljøer/institusjoner som tilbyr UH-pedagogikk. Se rapporten fra Allern mfl. av 2012. Arbeidsgruppen ønsker at det tas med en tilbakemelding til UHR fra institusjonene om evt. nye tilbud som er etablert ved institusjonene innen UH-pedagogisk siden 2012 og frem til 2014. Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk mener at det nasjonalt bør etableres et permanent kompetansekrav for ansettelse i undervisningsstillinger i UH-sektoren. Jf. forskriftsendringsforslaget som er oversendt UU. I møte mellom KD og arbeidsgruppen for UH-pedagogikk i KD 8. april 2014 stiller Gunn Engelsrud (leder), Hans Erik Lefdal (nestleder og sekretær) og Kjærstin Åstveit. Sak 3/14 Orientering om Skrivesenteret NBMU v/ William Warner, Presentasjonen linkes opp på nettsidene til arbeidsgruppen under UHR, slik at andre institusjoner har tilgang til fagstoff og annen informasjon fra skrivesenterutviklingen ved NMBU. Sak 4/14 Førstelektor hvilken utvikling har denne stillingstypen v/ Ynge Nordkvelle. Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk drøftet førstelektorkvalifisering versus ordinær forskerutdanning i sektoren. Saken følges opp på neste møte etter de innspill som kom opp på møtet. Sak 5/14 Kompetanse for PhD-veiledere v/marit Allern Kompetansekrav for PHD-veiledning nasjonalt bør utredes i sammenheng med UHpedagogisk merittering for vitenskapelige personale i sektoren. UH-pedagogiskkompetanse og merittering som bør utredes er: - basiskurs i UH-pedagogikk (er under behandling i UU - UHR) - PHD-veilederkompetanse, - formidlings- og brukerkompetanse 2

- annet? Arbeidsgruppe for UH-pedagogikk ber Kjærstin Åstveit avklare med Forskningsutvalget i UHR om temaet Kompetanse for PhD-veiledere er relevant å belys i et av deres kommende møter. Sak 6/14 Evaluering av arbeidsgruppen, egenevaluering og UU forslag Notat fra Kjærstin Åstveit ble drøftet. Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk foreslår at: - representanter fra gruppen bør delta på UUs møte 25. mai 2014 i relevante saker. - NOKUT inviteres til møte i arbeidsgruppen for UH-pedagogikk 5. juni 2014. - andre presentasjonsformer skal benyttes for og fremmet arbeidsgruppen for UHpedagogikk innspill bl.a. med streaming av video. - UH-pedagogikk nettverket mer aktivt oppretter kontakt med og inviterer UU-leder til sine møter http://uhped.wordpress.com/about/historikk/ - NHO inviteres til møte i arbeidsgruppen for UH-pedagogikk 5. juni 2014. - Egenevalueringen ledes av lede Gunn Engelsrud, se vedlegg fra diskusjonen. Sak 7/14 MOOC Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk drøftet MOOC utvalgets første rapport. Yngve Nordkvelle skriver en kommentar til rapporten, som etter tilbakemeldinger fra arbeidsgruppens medlemmer, oversendes UU. Sak 8/14 Studieprogramutvikling i sektoren og utdanningsledelse Se vedlagt rapport fra NTNU om Lederutviklingsprogram for utdanningsledelse av Randi Ann Fagerholt, Ulrikke Schill, Anniken Solem og Ingunn Hybertsen Lysø. Evaluering av NTNUs lederutviklingsprogram for utdanningsledelse legges frem på neste møte av Marte Johansen. NOKUT har etablert NOKUT-portalen og nylig gjennomført en brukerundersøkelse Studiebarometer, se NOKUT http://www.nokut.no/no/fakta/databaser-ogoversikter/nokut-portalen/ 3

Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk ser likhetstrekk mellom NOKUTs portalutvikling med lignende portal for skolesektoren https://skoleporten.udir.no/ Saken drøftes med NOKUT på neste møte i 5. juni 2014. Oslo 28. april 2014 Gunn Engelsrud 4

Vedlegg: Diskusjonene Sak 1/14 Fra diskusjonen: - Gunn: Innledning med mandat, møter, resultat og samarbeid med UU. - UHR-som organisasjon interesseorganisasjon - Mathias: Erfaringer med egen institusjon som nå etablerer kurs for høgskolepedagogikk. Erfaringene er at det er ulike oppfatninger om innhold, nivå, forståelsen av undervisning, læring og vurdering. - Yngve: Erfaringer som er svært lik HBV. Det er et resultat av samarbeidet mellom høgskolene i innlandet og det er UNIPED-kurs. Er nå godt etablert. Vi står over sektorens anarki Frank Luth? perfekt rasjonalitet eller perfekt irrasjonalitet. Yngve skrev en leder i siste UNIPED 2014-nr 1. der han lufter kravet om pedagogisk formel kompetanse i UH-pedagogikk. - Marit: har en stor gruppe ansatte, tre institusjoner som er slått sammen, som skal ha kurs i UH-pedagogikk. Krav om at de har mastergradsutdanning for å ta kurset. Erfaringer fra pilotutdanningen i Bardu der nivået er ymse. Kravene består og det må vi stå fast på. Så er det oppfølging av de med annen kompetanse med krav som er noe annet. Behovet er at vi trenger denne kompetansen i våre institusjoner. Så er det evt. andre tilbud som så må bygges på basiskursene. - Marte: PedUp er felles krav for alle ansatte. Dette følges opp jevnt og trutt. Så har prorektor arbeidet med å få opp flere tilbud, ekstra tilbud for ulike grupper er utviklet og under utvikling. Det er stor press på dette, men det viktige er basiskurset. - Hans Erik: Vår rolle og mandat i møte med KD, det å bygge allianser og nettverk ut fra det arbeidet vi gjør. - Mathias: Det er mange som er interessert i kursene innhold, frykten for endring, osv. Men skal det gis eller ikke gis studiepoeng på kursene. - Marit: Har erfaring med ikke å gi st. på kursene. Begrunnelsen er at dette kurset er et krav fra arbeidsgiver og ikke som utdanning med sp. - Hans Erik: PHD-nivå, med sp. finansieres via 15000 pr. plass betales av instituttene internt. - Marit: Uniped miljøene må ha FOU-tid, slik at kvalitetsutvikling blir ivaretatt. Program som ivaretar merittering er viktig i forhold til utvikling av fagfeltet UHpedagogikk. Bare midler til kurs blir for snaut og lite aktuelt å fremme, da dette ikke gir noen resultat med fagligkvalitet. - Marte: Nettverk for UH-pedagogikk er etablert for å bygge fagligkompetanse blant de som arbeider med kursene ved institusjonene. - Yngve: Sikre rekrutering og ettervekst i stillinger i UH-pedagogikk. - Marit: Tendensen er tydelig at forskningsbasert UH-pedagogikk er under utvikling. Se Marits innlegg på sist møte i NTNU. Jf Gibbs og J. of Academica Development se http://www.tandfonline.com/loi/rija20?open=17#vol_17 - Mathias: Basiskompetanse er sentralt men det må legge inn i en meritteringsmodell for å få nasjonalt gjennomslag som ramme for UH-pedagogikk. 5

- Kjærstin: Er rapporten dekkende for tilbudet som gis i dag? Svar: den er gyldig fortsatt. Er kapasiteten innen UH-pedagogikk tilstrekkelig å kunne ta ansvar og deltakere? Svar: Er miljøer ikke store nok til dette nå? Må bygges opp og utvikles gjennom samarbeid. Konklusjon: Samarbeid må til for å realisere tilbud for nyansatte innenfor dagens UH-sektor. I tilegg må det arbeides med å få kunnskap om tilbudenes kvalitet. - Marit: Vi trenger ressurser for å få UH-pedagogikk mer aktualisert. Dette må vi arbeide for opp mot våre institusjoner, UHR og KD Forskningsrådet. Dette vil ta tid, men ved å legge frem en grunnstein basiskurs i UH-pedagogikk kan vi bygge merittering på dette videre. - Marit: Merittering dokumentasjon er sentralt. Men hva legger vi i dokumentasjon? Her er mye erfaringer som tilsier at fagpersoner er ukjente med eller opplever at dokumentasjon er krevende eller umulig i sitt fag? Selvrapportering er ikke tilfredsstillende i denne sammenhengen. - Kjærstin: Hvordan belønne god undervisning? Ekspertutvalg er under etablering av KD som ser på finansieringssystemet. UH-pedagogikk gruppen kanskje bør vurdere å ta et initiativ og jobbe for at god undervisning også belønnes når det nye finansieringssystemet skal implementeres, ikke bare publisering og studiepoengproduksjon. Sak 2/14 Status «våre» saker retningslinjer for UH-pedagogikk behandlet i UU 28 I forbindelse med møtet ved NTNU ble NOKUT invitert for å orientere om utvikling av NOKUTs studentbarometer. I møte fremkom det at rapportering på ansattes kompetanse innen UH-pedagogikk ikke inngikk i NOKUTs rapporteringsrutiner. I forkant av møtet i mars 2014 kontaktet leder Engelsrud KD og inviterte dem til å delta i vårt møte på Sem 19. mars 2014. KDs rep. kunne ikke stille på dette møtet og inviterte arbeidsgruppen inne UH-pedagogikk til møte i KD 8. april. I møte med KD stiller Gunn Engelsrud (leder), Hans Erik Lefdal (nestleder og sekretær) og Kjærstin Åstveit. FRA UU: UU-Sak 8/14 Forslag til UH-pedagogiske veiledende retningslinjer Utdanningsutvalget diskuterte det fremlagte utkastet til veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse. Det skal utarbeides en ingress til dokumentet. Utdanningsutvalget er innforstått med at formuleringen bør er å foretrekke når det snakkes om hvilken pedagogisk- didaktisk kompetanse som ønskes oppnådd av faglig ansatte i UHinstitusjonene. Samtidig er dette et så viktig felt, og det har ikke blitt viet nok oppmerksomhet fra institusjonenes side. UU vil gjerne signalisere et tydelig ambisjonsnivå og vil spørre institusjonene om det i formuleringene i retningslinjene kan stå at det skal finnes et tilbud om grunnleggende kompetanse i UH-pedagogikk enten som et tilbud ved UH-institusjonen, eller gjennom et samarbeid mellom flere UH-institusjoner. 6

Vedtak: Det utarbeides en ingress til utkastet til veiledende retningslinjer for UH-pedagogisk kompetanse. Kommentarer fra UU innarbeides i utkastet, som deretter sendes på høring. Etter at høringsrunden er gjennomført sendes saken tilbake til UU, før den sendes til UHRs styre. Kjærstin: a) Her må dokumentet som er oversendt ha en ingress. Dette på føyes inn. b) «Bør» formuleringen er å foretrekke for institusjonene, men UU ber om respons på om institusjonene mener det skal stå «SKAL». Høring kommer snart i sektoren. Forskriftsendringen kommer på neste møte i UU. Marit: Vi bør gjøre som EU sette en klar tidsfrist for å få respons. Marte: Vi må la denne diskusjonen ikke bli en bør og skal diskusjon, men hva sektoren gjør med UH-pedagogikk. Sak 4/14 Førstelektor hvilken utvikling har denne stillingstypen v. Ynge Nordkvelle Diskusjon: PHD utdanningen gir rom for innholdet i førstelektorutdanningens kunnskapskultur. Dvs. at en egen førstelektorutdanning er krevende. - 4 årsregelen for midlertidige stillinger og stillingsvern. - Krav om PHD for å lede forskningsprosjekter er gitt ved NFR og KD. Se eget brev. - Det er så mye prestisje i forskning at førstelektorløpet er lite relevant ved institusjonene, det er ikke en sterk tradisjon og forståelse for dette. - Vi må legge opp et løp for å se basiskompetanse i UH-pedagogikk merittering og dermed PHD-program for UH-pedagogikk. Etablere et felles PHD-program for UHpedagogikk. - Sak 5/14 Kompetanse for PhD-veiledere v Marit Allern Se presentasjon fra Marit. Gunn: Det er flott at det nå etableres kurs og forum for PHD-veiledere. UiA har kurs i forskningsveiledning. 2+2 dager. Marit Allern er leder av denne. NMBU har Veilederform som er åpent for alle PHD-veiledere. NTNU har lagt opplæring, kurs hos personal. Marit: Marit foreslår at det er viktig å sette av tid/ressurser/kurs for PHD-veiledning. Kvalitativ skolering er viktig slik at kvaliteten på veiledningen øker. Innholdet må jo belyses 7

på ulike måter f.eks. med case som gir en avstand til egen praksis som veileder som PHDstudent. Eksempel videoanalyser. Gunn: Forskningsveiledning må inneholde pedagogiske kvalifikasjoner. F.eks. at Marit blir invitert til Forskningsutvalget i UHR. Yngve: PHD-forskriften som ligger på UHRs sider: http://www.uhr.no/ressurser/forskrifterveiledninger-retningslinjer/doktorgrad_-_veiledninger_og_retningslinjer Mathias: Progresjon i pedagogisk merittering: Basiskurs, PHD-veiledning, Brukerkontakt forskningsformidling - osv. Marte: NTNU er i en prosess på å utvikle arbeidet med PHD-veiledning. Sak 6/14 Evaluering av arbeidsgruppen, egenevaluering og UU forslag Om videoen: I presentasjonen av UH-pedagogikk i Norge bør følgende vektlegges i presentasjonene: - en grafisk fremstilling - Hva inneholder basiskursene (generelt) - Oversikt over hvilke institusjoner som tilbyr kurs - Arbeidet med å etablere nasjonale retningslinjer og endre forskrift - Bidra til å skape transparens om dette fagfeltet nasjonalt - Finansiering via institusjonll tildeling for de som tar kurset - UH-pedagogisk merittering for vit. personell i sektoren må utredes EVALUERING: Arbeidsgruppen har prioritert følgende saker: a) Retningslinjer for UH-pedagogikk b) Forskriftsendring krav til basiskompetanse i UH-pedagogikk for vitenskapelig personell c) Deltakelse i konferanser, gjennomføre konferanse, bygge nettverket. d) Behovet for å utrede merittering innen UH pedagogisk kompetanse for vitenskapelig personell Arbeidsgruppen har opplevd kontakten med UU som positiv og fremtidsrettet. UU har som utvalg et stort arbeidsområde der utdanningstematiske saker er økende. Vi støtter endringen av rekkefølgen av sakene som nå behandles i UU, dvs. at retningslinjer for UH-pedagogikk tas først. Arbeidsgruppen for UH pedagogikk mener prosess mellom representanter fra UU og arbeidsgruppen for UH-pedagogikks har vist seg nødvendige for å fremme de to sakene, retningslinjer og forskriftsendring, men at det er behov for mer samhandling. Vi har opplevd 8

at kommunikasjonen har vært utfordrende i det å avgrense grunnlaget til de to prioriterte sakene arbeidsgruppen har prioritert. Fagfeltet UH-pedagogikk er et fagfelt det lett blir ført assosiative og caserike diskusjoner som gjør dialogen krevende. Det er lett å snakke forbi hverandre. Bedre samhandling vil øke forståelsen av hverandres perspektiver, samt om bredden og dybden i fagfeltet UH-pedagogikk. Dette gjelder innad i UHR men også i andre relevante institusjoner og organisasjoner. Sak 7/14 MOOC Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2013/moocutvalgets-forste-rapport.html?id=747921 Tilrår at det bevilges midler til å satse på videreutvikling av digital kompetanse hos de ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Tilrår at det etableres et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring knyttet til læringsanalyse fra 2015. Foreslår å øke bevilgningene til videreutvikling av infrastruktur for nettbasert utdanning generelt og ny infrastruktur for MOOC-tilbud spesielt. Mener det bør utredes nærmere hvorvidt det er hensiktsmessig med en felles, nasjonal MOOC-portal eller om alternative løsninger er bedre. Yngve: Det er mye snakk om IT mer enn læring. Det er ikke noe revolusjonerende i rapporten. Men er det slik at MOOC vil fortsette om 2 5 år? Utviklingen av MOOC vil skje i samvirke med en markedsutvikling internasjonalt. Noen vil gå raskt over og noe vil utvikles videre. Et kjennetegn med studentene i MOOC er at dette er for de flinke studentene som finner frem og som følger dette og som er aktuelle for næringslivet osv. Alle MOOC utvalgets referanser er populistiske dvs. at det ikke er mye forskningsbasert utvikling. Det som er det prinsipielle er at de store Universitetene er villig til å åpne sine kurs/tilbud slik at de deler/markedsfører seg selv som åpne på nett. Så er det å selge sitt fagstoff. Åpne ressurser tilgjengelig for markedet eierskap. Hva er det faglige innholdet som er i MOOC. Her må vi se på hvilke tilbud som utvikles. KOMMENTAR FRA YNGVE: «Massive online open courses (MOOC) representerer litt ny teknologi, men innebærer først og fremst radikale organisatoriske grep innenfor høyere utdanning. Da prestisjetunge amerikanske universitet gikk inn for å tilby sine egne kurs som massive kurs, eller det som tradisjonelt var kalt fjernundervisning, var det ikke minst for å promotere egne bidrag til e-læringsteknologien, som programvarene Coursera og Udacity. Fascinasjonen som er uttrykt gjennom den store presseoppmerksomheten, og hos ledelsen hos ulike universitet som ønsket å delta, skyldtes for en 9

stor del den tyngde som lå i at MIT, Stanford, Harvard osv. engasjerte seg. Lovnaden om at disse institusjonene skulle tilby de "beste foreleserne" og "den ypperste kvalitet" bygger på tradisjonsbundne oppfatninger om status og prestisje. Programvareutviklingen som skapte muligheten for MOOC-ene kan ses på som en konkurrent til "learning management systemene" som allerede dominerer høyere utdanning i den vestlige verden. I virkeligheten har en lang rekke institusjoner tilbudt kurs med, især software som Moodle, som gjør det lettere å "skreddersy" kurs for bestemte formål. Den store forandringen med MOOC-er er at prestisjetunge organisasjoner tar i bruk denne programvaren. Det innebærer at de har løst rettighetsproblem, funnet finansieringsløsninger og organisatoriske koblinger som gjør det mulig å lage medieinnslag, oppgaver og arbeidskrav, tekster til lesing og kommentering, interaktivitet mellom lærer og student, og mellom studenter i kobling med et studieadministrativt system, som gjør det mulig for dem å administrere enkeltkurs med opp til tusenenvis deltakere. Kritikken mot MOOC som pedagogisk fenomen har vært sterk fra de etablerte fagmiljøene som har drevet EVU og fleksibel utdanning i mange tiår. Samtidig ser de at det vekker til live interessen for å spre utdanningen til nye og store grupper studerende. Følgelig er det god grunn til å se på hvordan MOOCene først og fremst kan brukes for å fremme slike formål. Dessuten ser mange dette som en mulighet for å komme rundt LMS-enes strukturelle grep i mange utdanninger, og slippe fri noen flere grader av kreativitet og muligheter som finnes i web 2.0 teknologier.» 10