Vann som økosystem Hvorfor?



Like dokumenter
Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?

Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Eksemplet Bognelva - hensikt/mål og hvordan fikk man utløst de nødvendige ressurser? Erfaringer og generelle råd. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Vannforskriften i sedimentarbeidet


Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Fysiske inngrep i kystsonen

Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Audnedal kommune og Vannforskriften

FOR MENNESKER OG MILJØ

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Ivar A. Baste, byråmedlem

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Inngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Stans tapet av naturmangfold!

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet

Etablering og vedlikehold av kunstige sandstrender Presisering av regelverket Vi ber kommunene om å informere publikum

Et løft for vannmiljøet

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Bærekraftig bruk av kystsonen

Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune

Til Eid kommune Postboks 98, 6771 Nordfjordeid. Fra Naturvernforbundet i Eid.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

Funksjonell strandsone-

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato:

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Vannarbeidet og sjøørret

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja

Tiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr

Naturforvaltning i kystvann

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

Forside. BI 1003 Økologi, evolusjonsbiologi, økologi og etologi

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Sårbar natur og klimaendringer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Vannforskriften 12. Miljøringen, Anne Stoltenberg, Klif

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

«Marinbiologiske aspekter»

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

Gode planer- tillatelse etter forurensningsloven. Hvilke tiltak må ha tillatelse etter forurensningsloven? Hvem kan gi slike tillatelser?


NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

Transkript:

Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman

Jonathan Colman,

Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner, skala, osv. Naturlige prosesser er viktig Hva er en økologisk prosess? Viktige begreper (for å svare på HVORFOR!) Økologisk variasjon Struktur og funksjon Motstand (resistance) Spenstighet (resiliance) Viktige begreper Økologiske begreper Stedegnet utvikling (succession) Spredning og fordeling av planter og dyr Interaksjoner og konkurranse Næringssyklusen Produktivitet Makro- og mikroklimaer Stress Resilience (spenstighet) Landskapsbegreper Island biogeography Patch, corridor, matrix Edge, interior Landscape permeability Connectivity - sammenhengende Disturbance response Fragmentation, isolation

Økosystemets struktur Økosystemets funksjon Referansepunkt: Utgangspunktet bestemmer hvilke endringer som er nødvendig og mulig Eks. Kyst/Estuar Forurenset vann! Lite variasjon, dårlig bunn forhold Levevilkår habitat, mat, osv. Definisjoner Økosystemets struktur (habitat) Ikke utvekslingen, men den fysiske fordelingen av: Energi Stoff, vann, jord, stein og alt bygematerialer Plante- og dyrearter Størrelser, former, antall, typer, og utformingen av økosystemets deler Ingen steder er like men hvorfor?

Økosystemets funksjon Bevegelse av energi, materialer, vann, planter og dyr gjennom forskjellige deler av landskapet Sunne, fungerende økosystemer har effektive sykluser Funksjon er ofte viktigere enn struktur, spesielt for mennesker og våre behov Men, viktige interaksjoner mellom struktur, funksjon og variasjon Økologisk variasjon Økologiske Struktur Skap variasjon Microhabitater Skap flere prosesser Skap flere funksjoner

Levende elv/fjord/innsjø De lever i flere rom 3-dimensjonal De lever/varierer over tid Sesonger (vinter/sommer) Tidevann Flom Naturlige bevegelser Naturlige prosesser En lokalitet Globalt og sammenhengende Området skal være selvregulerende i et lengre perspektiv Må ta hensyn til eksterne påvirkninger Positive input Negative input

Fjerner bl.a. VANN Energi Stein Kanter mellom habitater Organisk materialer Fint substrat Skjul/Refugia Mat/levevilkår Øker bl.a. Homogeniteten Rette linjer Vi fjerner variasjonen Motstand (resistance) spenstighet (resiliance) Et mål på systemet Opprinnelig nivå Påvirkninger vil variere Et nytt nivå etter stor påvirkning Påvirkning Positiv endring Ingen motsand eller spenstighet Negativ endring Tid HVORFOR er variasjon viktig? Mer struktur, flere prosesser, flere funksjoner!

Positive endringer! NATURRESTAURERING er tiltak som igangsetter eller akselerer tilbakeføringen av et økosystem til en naturlig og fungerende tilstand etter at det har blitt forandret eller ødelagt gjennom negative menneskelige inngrep eller aktiviteter Men, mye menneskelige aktiviteter kan være positive! Vanndirektiv (vannforskriftene) alle vannforekomster! Naturmangfoldloven landskapstyper og bruksområder Helhetlig Kan starte før inngrep/aktivitet finner sted Økosystemets funksjoner og prosesser er i fokus Variasjon mangfold - spenstighet Naturrestaurering og vern Hvordan henger økologisk restaurering og vern sammen? Vern: sikre og ivareta eksisterende systemer Økologisk restaurering bidrar til vern Danner buffere Øker viktige biotoper/arealtyper (VARIASJON!) Øker diversiteten i landskapstyper (VARIASJON!) Kan verne restaurerte områder Forbedrer levevilkår til flere arter og bidrar til å øke biodiversitet Øker VARIASJON!

Hvordan går restaurering og økologi sammen? Riktig restaurering er basert på økologi Forståelse av hvordan økosystemer eller biotyper fungerer HELHETLIG!!!!! Alle påvirkninger skal med! Skal tenke på alt samtidig? Komplekse, dynamiske systemer Tenke langsiktig og i 3-D skalaer på flere plan Bognelva 1946

Bognelva 1972 Hensikt/mål Flere hensikter med en intakt og fungerende vassedragsøkologi - Bognelva Mer fisk! Bedre nivå av grunnvannet i elvedalen (landbruk) Økt og forbedret naturmangfold i området Økt glede av å være ved en fungerende og levende elv Bedre tilbud til lokalbefolkning og turister Hovedmålet var å gjenskape variasjonen i vassdraget Rehabilitere/gjenåpne sidebekker og sideløp Flere tiltak skaper dynamikk og naturlige prosesser i elven Knut Aune Hoseth og Bjørn O. Dønnum

Jonathan Colman,

Det er viktig å huske Økosystemer er i konstant endring og store endringer kan finne sted Alt henger sammen med alt! Det stadiet et system en gang var i er kanskje ikke mulig å finne tilbake til Forstyrrelser Irreversible forandringer Ikke alt kan forutsies Sette alt i perspektiv! IVARETA ELLER SKAP VARIASJON OG TRYGGHET! Bør være økologisk riktig

Eks. strender, grunne bukter Sand, sediment og småstein Svalbard og bevegelser/energi Strandsonen Fjorder Hus, hytter og bebyggelse Båthavner Veier, tog og annet avrenning Lokale båthavner og estuarer Skudeneshavn Smedasundet Kopervik Åkrehamn Siden 1995 har rogalandskommunene bygd ned 46 kilometer uberørt strandlinje. Strand ofret mest. I Strand har nesten 4 kilometer med uberørt natur blitt utbygd med hytter, naust og hus. Dette har skjedd i løpet av 12 år. I denne perioden har ingen andre rogalandskommuner bygd ned forholdsmessig mer av kystlinjen. Nå står det bygninger i 100-metersbeltet langs omtrent halvparten av Strands kystlinje. -Det aller meste er bygd ut gjennom godkjente reguleringsplaner, ikke som dispensasjonssaker, unnskylder Jan Leland, plan-og utviklingssjef i Strand kommune. Uttalelsen skal bety at det ikke er cowboy-tilstander i Strands strandsone. Men kan være vanskelig for folk flest å forstå: Søker man om dispensasjon til å bygge én hytte mindre enn 100 meter fra sjøen, blir det avslag. Men lager man en reguleringsplan for fem hytter i 100-metersbeltet, har det -hittil -vært lettere å få godkjent utbygging.

Jonathan Colman, Kysten av Norge Utrolig rike kystnærnatur 83 000 kilometer lange kystlinje Stor variasjon og et stort artsmangfold Marine estuarer Saltmyrer Fjord, grunne bukter og skjærgård Trusler Utfylling, forurensning, tekniske inngrep/utbygging, ferdsel, befolkningskonsentrasjoner

Estuarer Hvor ferskvann og saltvann møtes Spennende struktur og veldig dynamisk/endring Grunt og næringsrik Stratifisert, både med temperatur og kjemisk Den gir og tar fra begge sider Raske, todelt endringer hver dag, også innenfor sesongene! Tidevann Ferskvannsmengden kan variere mye! Temperatur kan variere mye! Mye struktur og variasjon Svært produktiv og mye liv Står for mesteparten av de høstbare artene av fisk og skalldyr Buffer mot erosjon, stormer og økende havnivå Filtrerer forurensning

Jonathan Colman, Selv små tiltak eller hensyn kan ha stor betydning: Hav kan man gjøre? Sammenhengende Begrense ødeleggelsen Får inn saltvann Øke bevegelse av vannmassene Begrense forurensning

Jonathan Colman,

Takk!