Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no
Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går utover de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når de følelsesmessige bånd mellom menneskene der belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket. (Frid A. Hansen 1990).
De usynlige barna Taushet Isolasjon Diffus identitet Skyldfølelse Skamfølelse Uforutsigbarhet Utrygghet
De usynlige barna Barnet lever med en katastrofehemmelighet Manglende bekreftelser og bearbeidelser Manglende anerkjennelse / blir ikke sett
De usynlige barna En utstrakt sensitivitet Å være i beredskap Tar over ansvar Manglende mestring Avmakt
De usynlige barna Brutte løfter følelse av å bli sviktet Lojalitetsforvirring Frykt for tap av en eller begge foreldre Store og usagte forventninger om å ta hensyn til foreldrenes dagsform
Dobbelt opp Rusbruk og voldsbruk fra foreldrene. Barnet får ofte rollen som VITNE. => Følelse av avmakt Rusbruk og psykiske lidelser => Antisosiale fedre og deprimerte mødre øker belastningen for barna. Rusbruk og seksuelle krenkelser
Nyfødte - en forhøyet risiko for Det sårbare fostereret Abstinensplager ved fødsel Lav fødselsvekt Mistrivsel Dysfunksjon / misdannelser (FAS / FAE) Ulike atferdsavvik
FAS /FAE En regner med at det fødes mellom 60 114 barn med FAS og mellom 180 342 barn med FAE årlig i Norge. 50 % av disse barna vil selv kunne utvikle rusavhengighet. FAE barn blir møtt med normalforventninger fordi den skaden de er blitt påført ikke er synlig for omgivelsene.
Små barn har en forhøyet risiko for en rekke symptomer og problemer Angst Søvnvansker og mareritt Atferdsproblemer Tvangstanker og tvangshandlinger Konsentrasjonsvansker Psykosomatiske symptomer Underyting / skoleskulk Fysisk mishandling Seksuelle overgrep Noen barn viser ingen symptomer
Symptomer hos ungdommer Depresjon / Angst Relasjonsvansker Spiseforstyrrelser Identitetsvansker Psykosomatiske symptomer Lavt selvbilde Kriminalitet Rusmiddelmisbruk
Voksne barn forteller om Det å være godt trent i å forstå andre Lite evne til å sette grenser Lite flink til å ivareta seg selv Lavt selvbilde selvfølelse selvtillit Usikkerhet diffus identitet Vansker med å stole på at noe kan vare Lite tro på endring mulighet til å foreta nye valg Behov for å ha kontroll
Hvem møter disse barna / ungdommene av de profesjonelle aktørene? Barnehage/ førskolelærere Skole/ lærere SFO Jordmor Legevakt Helsestasjon/ helsesøster Politiet Familievernkontor PPT Sosialtjenesten Fast lege Barnevernet BUP Foreldres behandlere Psykiatrien Rusfeltet Fødselsklinikker
Unnlatelsessynden Snakk med foreldre og barn. Lytt til foreldre og barn. Se foreldre og barn.
Motstandsdyktighet / resiliens Beskyttende faktorer kan være egenskaper ved barnet, i familien i barnets nettverk Disse vil variere
Modererende faktorer. Barnets personlighet og temperament. Intelligens spesielt sosial intelligens. Jenter klarer seg ofte bedre enn gutter.
Modererende faktorer... At barnet i så stor grad som mulig beskyttes og slipper å være vitne til rusmisbruket. At familien opprettholder normale ritualer og rutiner.( Viser til Arne Klyve.) At barnet opplever muligheten til å sette seg mål, legge planer, og gjennomføre disse.
Modererende faktorer... At der er en positiv relasjon og samhandling mellom foreldre og barn. At barnet får bekreftelse på erfaringer, følelser og opplevelser. At det ikke forekommer for sterke konflikter i familien.
Modererende faktorer... At barnet får informasjon og følelsesmessig støtte hos foreldre eller andre. At den ene av foreldrene er avholdende eller har et moderat rusbruk, er psykisk sterk og kompenserer for svikten i foreldrefungering. ( Eks. med bebreidelse.) At foreldrene ikke har psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelmisbruket. At barnet ikke utsettes for vold eller seksuelle overgrep. At mor ikke misbruker rusmidler.
Biologisk familie Familien som verdighetsprosjekt. Aase Sundfær Biologiske foreldre er betydningsfull for å greie å se positivt på egen verdi og historie. Behov for å belyse de positive minnene, for å kunne se mer positivt på eget liv.
uforutsigbarhet lav sosioøkonomisk status mor ruser seg isolasjon psykiatri og rus Risiko FAS dårlig kommunikasjon dårlige boforhold utrygghet overgrep taushet manglende oppfølging at begge foreldre ruser seg dårlig ernæring aggresjon lite struktur mistrivsel åpenlys rusbruk ansvar ensomhet frykt fravær av voksne søvnmangel rollebytte mangel på bekreftelse høyt konfliktnivå
Rus er tabu Rus er et tabuisert tema. Viktig at foreldrene vedgår rusproblemet slik at de kan ta det opp med barna. For mange kan det være godt å få hjelp utenfra til å bryte skammen og tausheten.
Alvor Unnlatelses synden ved å la være å tre inn når vi har mistanke om et rusproblem, er å svikte barn. Frid Hansen
Å veilede foreldre til å snakke med sine barn om rusproblemet Å gi tillatelse til å snakke om rusproblemet. Å vise barnet at en er svært glad i det fordi barnet har erfart noe annet. Å frata barnet skyld og ansvar for rusproblemet. Å anerkjenne barnets bestrebelser på å hjelpe til. Å rydde opp i hendelser som aldri er blitt snakket om.
It takes a villages to raise a child