Den skrøpelige gamle pasient



Like dokumenter
Geriatri. Spesialistkompetanse Til glede for pasient og kommune? Sigurd Sparr Geriatrisk UNN

Fysisk aldring- funksjonsnedsettelse. Sigurd Sparr UNN

Skrøpelige syke eldre

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Ambulanseforum Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Samhandlingsreformen

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Underernæring og sykdom hos eldre

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Geriatri. Jurek 2016

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Helsetjeneste på tvers og sammen

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Verdi og verdighet når man blir gammel

3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Kurs i Lindrende Behandling

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Somatikk, komorbiditet, demens. 13.juni 2017 Sigurd Sparr Rådgiver,geriater

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Bred geriatrisk utredning og behandling

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Prioriteringsveileder geriatri

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Lykkes vi på Storetveit?

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

RASK Vestfold. RASK Vestfold

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Hva bør pasienten teste selv?

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Pårørende til pasienter med (alders)demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Gode grep for eldres helse Hvor går geriatrien?

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Rus og psykiatri under samme tak som somatikk

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Trengs det leger på sykehjem?

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Prioriteringsveileder - Urologi

Transkript:

Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1

En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for 1 år siden. Bor alene. Har hjemmetjeneste. Tidligere hjerteinfarkt, står på hjertemedisin har hatt prostatacancer, er delvis inkontinent for urin. Fått økende gangvansker siste måneder. Går med rollator. Hatt fall flere ganger. Roter med økonomi. 2

Mann f.-29 En dag hjemmetjenesten kommer, er han forvirret, hallusinert, urolig. Tilstanden svinger. Henvises til geriatrisk seksjon, hvor han innlegges. Klinisk har han ankelødemer, er blek, uregelmessig puls, lavt BT, bilyd over hjertet, urinretensjon, svekkede reflexer i underex., knatrelyder over lungene, er forvirret og hallusinert. 3

Umiddelbar vurdering: Han er i et delir. Han trenger utredning med blodprøver, EKG, røntgen, diagnostikk, osv. Han trenger skjerming i et tilrettelagt miljø Det trengs bredde-kompetanse (geriatri) 4

Aktuelle problemstillinger: Akutt infeksjon? Urinretensjon? Hjerteinfarkt? Slag?, Subduralt hæmatom? Cancer? Medikamentbivirkninger? Alkoholmisbruk? Osv. Innhente opplysninger om -nettverk, familiesituasjon -medikamentoversikt. -alkoholmisbruk? 5

Risikoprofil Høy alder. Nylig tap av ektefelle ensomhet Behov for hjelp i hjemmet Mange organer med affeksjon Mye medikamenter Ustøhet og fall Urinveisproblematikk 6

Senere utfordringer Omsorgsnivå. Kan han utskrives tilbake til hjemmet? Er det aktuelt med nye kommunale tiltak (dagsenter osv)? Har han en begynnende demens? Trenger han hjelp til å ordne økonomi? (verge?) Kjører han bil? er det forsvarlig? Starte planlegging straks! 7

Den skrøpelige gamle - kjennetegn Alder ofte > 80. Kommet langt i aldringsprosessen Flere sykdommer og tilstander. Mange forskjellige medikamenter Ofte tynt nettverk. Ensomhet og evt. depresjon 8

Aldring En genetisk bestemt prosess som fører til døden 2 hovedfaktorer: Cellesvinn og avleiring Hva er vår mulige levetid? -rektangulariseringen av levetidskurven -sammenligning med andre dyrearter -historiske data 9

10

Maksimal livslengde Husflue 1-3 uker Spolorm 2 måneder Mus 3 år Rotte 4-5 år Hund 14-20 år Hest >45 år Afr. elefant > 70 år 11

Aldringsteorier Disposable soma teorien : Energien er begrenset, og skal brukes til -vedlikehold -forsvar -vekst -reproduksjon Det er ikke nok igjen til vedlikehold, da for mye brukes til forsvar etc. 12

Den naturlige død Død pga aldringsprosessen - arter seg ideelt som en multiorgansvikt når tiden er inne. Man kan tenke seg en vandring i slakk nedoverbakke mot kanten på et stup, og når man når den, faller man ned det skjer en rask svikt av alle organer som fører til døden. Inntreffer ved ca 110 års alder? 13

Geriatri: Forståelse av aldringsprosessen og samspillet mellom aldring og sykdom. Hva kan vi bidra med for å hjelpe pasienten til et best mulig liv? ( Det gode liv som gammel ) Tiltak på pasientens premisser, med blikk på etikk (autonomi, ikke skade, gjør det gode ) 14

Sykdomspresentasjon: Annerledes enn hos unge Delir Funksjonssvikt Manglende vanlige tegn som smerte, feber og blodparametre som leucocytose etc. 15

Vår pasient: Viste seg å ha et subduralt hæmatom som ble evakuert. Han var overdosert på medikamenter for hjertet og høyt BT, dette ble sanert. Det ble ordnet med hjelpemidler i hjemmet, dagtilbud og en sønn som bor i byen ble økonomisk verge. Han fikk senere en vurdering på geriatrisk poliklinikk, og det ble påvist kognitiv svikt, som bl.a. medførte inndragning av førerkort, noe han aksepterte. 16

Konklusjon: Den skrøpelige gamle som får akutt sykdom på toppen, og/eller akutt/subakutt funksjonssvikt, trenger utredning med spesialisert breddekompetanse (geriatri), der det er tilgang på avansert diagnostikk, og må tas hånd om og behandles i et tilrettelagt miljø med interesserte, kompetente pleiere og personale (geriatrisk enhet). 17