Hindre fall blant eldre på sykehus



Like dokumenter
Hindre fall blant eldre på sykehus

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen.

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

3-døgns tverrfaglig utredning i sykehus av eldre hjemmeboende med fokus på ergoterapeutens rolle. Sangita Sharma, Irmelin Smith Eide

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg

Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Bred geriatrisk utredning og behandling

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Fallprosjektet i Midt-Norge

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Forekomst av ernæringsmessig risiko og trykksår i sykehus

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Samleskjema for artikler

Pasientsikkerhetskampanjen

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Prosjektet «VEL HJEM»

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

Interkommunalt LSU. Samarbeidsavtaler kommunene - St Olavs hospital

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Årsaker til fall hos eldre

Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Forslag til interkommunal samarbeidsmodell

PSHT Pasientsentrert team - tverrfaglig tilnærming til eldre med bruddskader

Erfaringsnettverk Finnsnes - 17 oktober 2013

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP.

Mona Michelet

Helsetjeneste på tvers av sykehus og kommune Smerte Fast avdeling lege Kommunalt Spesialisthelse nivå NAV tjenesten

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Helsetjeneste på tvers og sammen

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Samarbeid Pasientforløp Sykehus Kommune. Embjørg Lie Prosessleder Gode pasientforløp SI Hoftebrudd Ole Edgar Sveen Kvalitetsrådgiver Gausdal kommune

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Kvalitet i behandling av KOLS?

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Skjoldtunet sykehjem

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Ernæringssvikt hos gamle

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Bente Irene Olsen Spesialsykepleier i lunge

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Pasientsentrert helsetjenesteteam PSHT: - Våre beste erfaringer av gode overganger

Fagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar Morten Mowe

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Pasientsentrert helsetjenesteteam

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Transkript:

Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater

Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet till sykehus CT cerebri - ingen blødning Fall igjen på sykehus Hoftebrudd og intrakraniell blødning Døde etter en uke Ingen fallrisiko vurdering! 2

Risikofaktorer for fall Alder > 70 år Tidligere fall Redusert allmenntilstand Desorientering, uro, eller kognitiv svikt Nedsatt mobilitet (nedsatt gangfunksjon, bruk av ganghjelpemiddel) Lav BMI Nedsatt syn 3 eller flere kroniske lidelser 4 eller flere medikamenter Hyppig vannlating

Følger av fall: Redsel Sviktende funksjoner Økt behov pleie Sosial isolering FALL Frakturer Depresjon Osteoporose

Definisjon på et en hendelse der pasienten ufrivillig havner på et lavere nivå enn utgangspunktet, uavhengig av om skade oppstår (WHO 2009)

Fallmønster på sykehus Kognitiv svikt og delirium(90% fall fra seng med hevet sengehest skjer hos deliriøse pasienter) Fall fra eller rundt seng Den farefulle ferden til WC/bad I løpet av de første dagene etter innleggelse Hindringer i omgivelsene kan føre til at pasienten sklir eller snubler Vått gulv Uhensiktsmessig skotøy Mangel på bruk av sengehester Manglende bremser på seng, toalettstol, rullator. Mangel på utstyr/ hjelpemidler Korridorpasienter? Mangel på PERSONAL?

Mål med prosjektet Fange opp pasienter på sykehus 70 år og over som: blir innlagt pga. fall faller under sykehusoppholdet har høy risiko for å falle

Hva sier vitenskapen? Cochrane Review m fl tverrfaglig vurdering flere tiltak samtidig individuell tilpasning

Metode Opprette tverrfaglige fallteam Medisinsk eller ortopedisk avdeling inkluderes Fallrisikoscreening på ALLE pasienter over 70 år Fallteamet kartlegger individuelle risikofaktorer og anbefaler fallforebyggende tiltak Utdannelse av personell i fallforebygging

Fallteam i Bergen og Haugesund Haukeland Universitetssjukehus: Ortopedisk avd og nevrologisk avd Haraldsplass Diakonale Sykehus: Palliativ enhet Haugesund Sjukehus: Ortopedisk avd

1 Fallrisiko screening på avdeling Alle pasienter 70 år og over som legges inn på aktuell sengepost skal screenes med verktøyet: STRATIFY (St. Thomas` Risk Assessment Tool In Falling Elderly, (Oliver D et al. BMJ 1997; 315: 1049) Score 2 indikerer HØY fallrisiko og skal HENVISES FALLTEAM

FALL RISIKOVURDERING STRATIFY Pasient id: Spørsmål: Score: Poeng: 1. Ble pasienten innlagt på sykehuset etter ett fall eller har den falt under sykehusoppholdet? Vurderer du pasienten som følgende (spm. 2-5): Nei (0p) Ja (1p) 2 Urolig/forvirret? Nei (0p) 3. Har pasienten nedsatt syn til den grad at det påvirker daglige gjøremål? Ja (1p) Nei (0p) Ja (1p) 4. Behov for hyppige toalettbesøk? Nei (0p) 5. Forflytning : 0= Klarer ikke 1= Mye hjelp 2= Litt hjelp trengs, støtte/tilsyn. 3= Selvstendig (med eller uten hjelpemidler) Gangfunksjon : 0= Immobil 1= Mye hjelp (selvstendig med rullestol) 2= Noe hjelp (går med følge av en) 3= Selvstendig (med eller uten hjelpemidler) Forflytnings og mobilitets score på 3-4 av 6 mulige? Ja (1p) 0-2 (0) poeng 3-4 (1) poeng 5-6 (0) poeng Nei (0p) Ja (1p) 2 poeng skal tiltak settes i gang med en gang Total Score: Score 2 indikerer at pasienten er i høy risiko for fall og strakstiltak måsettes igang

Hva sier vitenskapen? Ingen optimal screening verktøy finnes STRATIFY Downton Fall Risk Indeks m fl Viktigast er å fallrisiko vurdere!

2 Vurdering av fallteam Tidligere fallhistorie Medikamentbruk Ernæringstilstand Muskelsvakhet/inaktivitet Gangfunksjon Syn, kommunikasjon Forvirring/kognitiv funksjon, søvn Svimmelhet/balanse/blodtrykk Miljø- og sosiale forhold Fysiske begrensninger

3 Fallforebyggende tiltak på avd Måle stående og liggende BT hvis mulig SITTENDE Vurdering av medikamenter, type og dosering Oppfølging av væske- og ernæringsstatus Rask mobilisering Være spesielt observant for behov for følge Holde orden på pasientrom og korridor, fjerne unødvendig utstyr Senke sengen Skilt over sengen (med angitt ganghjelpemiddel, symbol for fallrisiko) Vurdere for eller imot sengehester SafeHip (eksterne hoftebeskyttere ) (for hjemmebruk?) Tilgjengelige ganghjelpemidler Hensiktsmessig fottøy (evt. antisklisokker) Toalettstol ved sengen Inkontinensbeskyttelse Håndkle på gulvet i dusjen Unngå å gi intravenøs væskebehandling om natten og vanndrivende på kveld/natt Hensiktsmessig belysning på natt Evt. henvisning til geriater/ geriatrisk avdeling

Hva sier vitenskapen? tverrfaglig vurdering flere tiltak samtidig individuell tilpasning

4 Dokumentasjon, informasjon Oppsummering fra fallteamet med anbefalte tiltak Informasjon pasient og pårørende, muntlig og i skrift Sendes till fastlege, hjemmesykepleier

Preliminere resultat, Haugesund 93 pas STRATIFY screenede snittalder 85 år kvinner 76 % 59 % lav fallrisiko 41 % økt fallrisiko 79 % vurderede av fallteam Ikke vurderede p.g.a. :kort liggetid, svær demens, hørsel, mangel tolk, pas ikke interessert majoriteten med fracturer

Anbefalte tiltak ernæring medikamenter svimmelhet/ortostatisme smerter eksterne tjenester mobilisering/trening, henvisning fysio-ergo bolig tilrettelegning kognitiv svikt, depresjon eliminasjon informasjon

Vi kan førhindre fall og skader! hvis vi spørrer pasienten om fall hvis vi måler fall risikoen hvis vi vurderer i team hvis vi introduserer forbedrings tiltak hvis vi informerer om forbedrings tiltak Er bevisst om att det ikke findes noen quick fix, det trenger flere tiltak

Pas med risiko for fall Pasientforløp Innleggelse på avd etter fall Pas med fall under innleggelse Innledende fallrisikoscreening på avdeling Avd registrerer avvik Henvisning Fallteam for videre utredning/ identifisering av tiltaksområder Fallteam anbefaler tiltak og henviser videre Fallteam igangsetter individuelle tiltak Fallteam dokumenterer vurdering og tiltak i journal og egen rapport til epikrise ved utskrivelse