4. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring

4. Overordnede mål for kommunen balansert målstyring 4.1 Innledning Sandnes kommunes balanserte resultatmåling er basert på målinger og oppfølginger av resultater på kommunens fem strategiske fokusområder. De fem fokusområdene er menneskelige ressurser, utvikling, bruker, økonomi og samfunn. Innenfor hvert av fokusområdene er det utformet styringsparametere som måler kommunens resultater på spesifiserte områder. Styringsparametrene er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være fremstilt i antall, prosent eller i score på en skala, for eksempel fra 1 til 6. Styringsverktøyet har en konkret plan for drift og oppfølging. Den klargjør når det skal måles, hvem som har ansvar for målingene, hvordan målingene skal formidles og drøftes, og hvem som har ansvar for oppfølging av resultatene. Det er først ved å beskrive måltall og måle resultater ut fra flere fokusområder at kommunen oppnår en balansert resultatmåling. Grunnlaget for balansert resultatmåling er kommunens visjon, hovedmål og strategier. Kommunens visjon ble utformet i 2007, og har siden ligget til grunn for påfølgende kommuneplaner og arbeidsgiverstrategier. Da utarbeidelsen av kommuneplanen 2011-2025 var en begrenset revisjon av kommuneplanen 2007-2020, er kommunens hovedmål og strategier videreført i gjeldende kommuneplan. Samtidig har rådmannen sett behov for å oppdatere og fornye enkelte av de konkrete styringsparameterne innenfor fokusområdene. På denne måten har rådmannen fått frem ett oppdatert styringskort for overordnet og balansert resultatmåling av hele kommunens virksomhet. Til sammen representerer dette et helhetlig grunnlag som skal være utgangspunktet for alle resultatenhetenes mer operative planlegging og rapportering. Resultatene rapporteres til bystyret i perioderapport og årsrapport jfr styringsdialogen. Resultater fra reviderte og endrede styringsparametere vil la seg rapportere i 2013. Styringsdialog intern kontrakt LILLE BESTILLING STORE BESTILLING Intern utfører Serviceerklæringer Styringskort BARM Ressursramme Økonomiske tjenestefakta Intern kontrakt Serviceerklæringer Valgfrihet Medvirkning Rådmann Folkevalgte Ekstern utfører Kontrakt Serviceerklæringer BARM Styringskort Rssursramme 117

VIRKSOMHETSIDE: Vi yter tjenester og utvikler samfunnet i dialog med innbyggere og næringsliv VISJON: Sandnes - i sentrum for fremtiden. Romlig, modig og sunn HOVEDMÅL OG STRATEGIER: Sandnes kommune vil være: 1. tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv 1.1 Vi inviterer til dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i oppgaveløsning og utvikling 1.2 Vi er kreative og nyskapende i utvikling av tjenester og styringssystemer 2. en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler 2.1 Vi skaper forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse 2.2 Vi fremmer Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter 2.3 Vi har livskraftige bydeler med variert boligbygging og sunne oppvekstvilkår 3. en utfordrende arbeidsplass med ansvarsbevisste og kompetente medarbeidere 3.1 Vi legger til rette for faglig utvikling og kompetansestyrking 3.2 Vi har handlekraftige og modige ledere 3.3 Vi har en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling 4. en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø 4.1 Vi har tydelige prioriteringer og god styring av ressursbruken 4.2 Vi skal ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for fremtiden 4.3 Vi fremmer inkludering og mangfold på våre arbeidsplasser Balansert resultatmåling er et viktig virkemiddel som bidrar til en systematisk styringsdialog mellom ulike aktører og organisasjonsnivå om hvilke resultater som skal oppnås og hvordan disse skal nås, hva som faktisk har skjedd og hvordan organisasjonen kan utvikles videre. Styringsdialogen mellom bystyret og rådmannen, og mellom rådmannen og resultatenhetene er basert på en bestiller og utfører relasjon. De fire sentrale styringsdokumentene for bystyret er kommuneplan (langsiktig utvikling), økonomiplan (4-årig handlingsprogram), tjenestebeskrivelse (kvalitet i leveransen til bruker) og arbeidsgiverstrategien (arbeidsgiverrollen). Det reviderte balanserte styringskortet omfatter alle styringsdokumentene. Styrken ved å koble styringsdokumentene sammen på en slik måte er at de overordnede målene og langsiktige strategiene (fokusområdene) reflekteres i det kortsiktige. Økonomiplanen er derfor bygget opp i henhold til fokusområdene. For hvert tjenesteområde er det beskrevet hvilke utfordringer kommunen har når det gjelder menneskelige ressurser, utvikling, bruker og økonomi. Samfunnsutviklingen er eget punkt innenfor hvert tjenesteområde og kommunen felles i økonomiplanen. 4.2 Strategier for 2013 Strategiene er forankret i hovedmålene for styring og utvikling av Sandnes kommune. Det er utformet konkrete styringsparametere med måltall for hva som forventes oppnådd i 2013. Resultatene er fra siste målepunkt. 4.2.1 ØKONOMI Sandnes kommune vil være en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for å nå dette hovedmålet innenfor økonomiområdet er tydelige prioriteringer og god styring av ressursbruken. Sandnes skal også ha en forsvarlig økonomiforvaltning som legger til rette for framtiden. Dette er konkretisert i følgende utvalgte styringsparametere: 118

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (Bykassen) 1,8 % (Regnskap 2011) 0,0 % Netto driftsresultat viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. I tabellen er netto driftsresultat for bykassen eksklusiv foretakene vist. Det langsiktige målet er at netto driftsresultat skal være minst 3 prosent for å sikre en forsvarlig økonomiforvaltning. 3 prosent er også statens mål for kommunene samlet sett. I vedtatt økonomiplan er det lagt opp til et netto driftsresultat på 0,9 prosent i 2012, 1,6 prosent i 2013 og henholdsvis 1,3 prosent og 1,4 prosent i 2014 og 2015. I den framlagte økonomiplanen er netto driftsresultat som følger: 2013 2014 2015 2016 0,0 % 0,9 % 2,0 % 2,3 % I en vekstkommune som Sandnes er det utfordrende å budsjettere med et netto driftsresultat på 3 prosent. Sandnes har i mange år hatt, og kommer fremdeles til å ha, høy befolkningsvekst. Utgiftene ved nye innbyggere kommer umiddelbart, mens skatteinntektene og rammetilskuddene blir tilført kommunen med et stort tidsetterslep. Det ble fra 2009 innført en kompensasjonsordning til kommuner som har høy befolkningsvekst. Sandnes fikk i 2009 kr 21 millioner i veksttilskudd, kr 13 millioner i 2010, kr 1,7 millioner i 2011 og ingenting i 2012. I 2013 vil Sandnes etter forslag til statsbudsjett motta kr 389.000 i veksttilskudd. I en situasjon med lavt netto driftsresultat er egenfinansiering av investeringene også lav. Dette medfører at lånegjelden øker. Jo høyere lånegjeld, jo større andel av den disponible inntekten må benyttes til å betjene renter og avdrag. Dette medfører igjen at det blir mindre midler som kan disponeres til tjenesteproduksjon. I den framlagte økonomiplanen øker renteog avdragsutgiftene med ca kr 90 millioner fra 2013-2016 som følge av økt lånegjeld. De siste årene har drifts- og finansutgiftene økt, mens drifts- og finansinntektene er redusert. 4.2.2 MENNESKELIGE RESSURSER Det er to hovedmål som ivaretar fokusområdet menneskelige ressurser i Sandnes kommune. Sandnes kommune skal være en utfordrende arbeidsplass med kompetente medarbeidere og være en handlekraftig og langsiktig forvalter av ressurser og miljø. Strategiene for det første hovedmålet er å legge til rette for faglig utvikling, og ha handlekraftige og modige ledere. Under det andre hovedmålet har man en strategi om å fremme inkludering og mangfold på våre arbeidsplasser. Til disse strategiene er det knyttet styringsparametere som skal måle kommunens prestasjoner innenfor hovedmålene. Tabellen under viser oversikt over de styringsparametere rådmannen vil rapportere på i 2013. 119

Medarbeidertilfredshet (totalt resultat av medarbeiderundersøkelsen) Skala går fra 1-6 der 6 er best Ledelse ( indeks i medarbeiderundersøkelsen) Skala går fra 1-6, der 6 er best Sykefravær Seniorpolitikk (Andel 62-65 år som fortsetter i arbeid) Mangfold 4,79 (Resultat 2012) 4,80 (Resultat 2012) 6,02 % 1 (Resultat jan-aug 2012) 85,62 % (Resultat jan aug 2012) Resultater tilgjengelig i 2013 4,70 4,70 6,5 % 82,00 % - Tidligere styringsparameter for tverrfaglig samarbeid er fjernet som følge av rådmannens revisjon i 2012, da det ikke har latt seg gjøre å finne en hensiktsmessig form for måling. I tillegg er tidligere styringsparameter om inkludering under revidering som følge av mangfoldsplanen. Ny Arbeidsgiverstrategi ble vedtatt av bystyret 06.03.2012. Arbeidsgiverstrategien skal være et overordnet og strategisk dokument. Arbeidsgiverstrategien gir en felles referanseramme for ledere, tillitsvalgte og medarbeidere, med særlig tydelig fokus på leders rolle. Strategien skal gi retning i det arbeidet Sandnes kommune gjør for å nå sine mål som arbeidsgiver. Strategien konkretiserer kommunens verdier og mål overfor dagens og framtidens medarbeidere. De seks innsatsområdene i arbeidsgiverstrategien er: 1.Visjon, verdier, etikk og mål. 2. Plattform for god ledelse. 3. Kompetente medarbeidere. 4. Konkurransedyktige betingelser. 5. Mangfold og likeverd og 6. Arbeidsmiljø. Det er utformet tiltak på de ulike områdene. Tiltakene iverksettes både på kommunenivå og i den enkelte enhet. Det er utviklet tiltaksplan som vil bli revidert årlig. Utviklingen og resultatene på innsatsområdene blir målt i BaRM og blir rapportert i tertial og i årsrapporter. Sandnes kommune har over 4.500 dyktige medarbeidere som er ambassadører for Sandnes som arbeidsplass og tjenesteyter. Kommunen er avhengig av et godt omdømme for å rekruttere og beholde gode ledere og medarbeidere. Ledere har en nøkkelrolle for å gjennomføre arbeidsgiverstrategien og for at Sandnes kommune skal oppnå gode resultater både som arbeidsgiver og tjenesteyter. Rådmannen vurderer at den enkelte leder fortsatt må ha stor grad av ansvar og handlingsrom for å holde ved like de gode resultatene i medarbeiderundersøkelser og i tjenesteytingen. Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres annet hvert år. Undersøkelsen gir et bilde av medarbeidertilfredsheten på utvalgte områder. Ved sist undersøkelse i april 2012 ble den overordnede tilfredsheten blant medarbeiderne målt til 4,79. Dette er en forbedring fra 4,71 ved målingen i 2010. I tillegg økte svarprosenten til 70 prosent, det er en forbedring fra 65 prosent ved målingen i 2010. Det jobbes med oppfølging og tiltak i alle enheter og for hele Sandnes kommune som følge av undersøkelsen. 1 På grunn av etterslep i korrigering av sykefravær vil sykefravær pr 31. august muligens måtte korrigeres noe ved senere måling. Til sammenligning var sykefraværet rapportert i BaRM pr 2. tertial 2011 på 6,79 %, justert fra 6,48 % ved opprinnelig måling. 120

Medarbeidernes vurdering av ledelsen er et av områdene medarbeiderundersøkelsen omfatter. God ledelse er viktig både for trivsel og for utvikling av kommunen som tjenesteleverandør. Resultatet fra 2012 viser at medarbeiderne er tilfreds med sine ledere og resultatet på 4,80 har gått noe opp, fra 4,75 ved undersøkelsen i 2010. Kravene til den enkelte medarbeider øker stadig som følge av sterk vekst i tjenesteomfang uten tilførsel av flere ressurser. Organisering og utvikling av et økende volum av tjenester uten styrking av de økonomiske rammene medfører store krav til god ledelse. Ledere i Sandnes kommune tilbys en variert rekke kurs i lederskolen. Lederskolen består av en grunnopplæring og med tilhørende kurs for faglig og personlig utvikling. Kursserien er under stadig utvikling for å møte nye krav og tilpasses ledernes behov. I tillegg har rådmannen to til tre årlige samlinger for resultatenhetsledere og stabsledere. Disse samlingene heter rådmannens okarina og er en fast del av tilbudet til ledere i Sandnes kommune. Samlingene har ulike tema. Tema i 2012 har vært helsefremmende lederskap, ny arbeidsgiverstrategi og i november betydningen av den mentale komponent i lederskapet under verdien modig. For å kunne støtte og bistå lederne i ulike prosesser i egne enheter er det etablert interne prosessveiledere som etter behov kan gi slikt tilbud (for eksempel med oppfølging av resultater fra medarbeiderundersøkelsen, forebyggende fokus på arbeidsmiljø, endringsarbeid, m.m.). Kompetanseutvikling i Sandnes (kompis), er et lederverktøy som gir den enkelte leder god oversikt over tilgjengelig kompetanse og dermed hvilken kompetanse det kan være viktig for enheten å supplere med. Enten ved opplæring eller når det skal foretas nyansettelser. I tillegg legges det til rette for oppfølging av den enkelte medarbeider blant annet gjennom medarbeidersamtale. Systemet er tilgjengelig for alle enheter og ca 3.000 CVer er registrert. Sandnes kommune har lagt vekt på å ha rutiner som skal sikre kontinuerlig oversikt og oppfølging av sykefravær i den enkelte resultatenhet, innenfor tjenesteområdene og samlet for hele kommunen. Videre er det lagt opp til at den enkelte sykemeldte skal følges opp i henhold til de myndighetskrav om tidlig og tett oppfølging. Gjennom IA-avtalen som gjelder for perioden mars 2010-31.12.2013, har kommunen beholdt sin målsetning fra tidligere avtaleperioder om at samlet sykefravær ikke skal være høyere enn 6,5 prosent. Samlet sykefravær for kommunen så langt i år (pr august) er målt til 6,02 prosent, mot 6,79 prosent for tilsvarende periode i 2011. Seniorene er en viktig ressurs for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft og beholde kompetanse i organisasjonen. Sandnes kommune har satt som mål at 82 prosent av medarbeiderne skal fortsette i arbeid etter fylte 62 år. Resultatet pr august 2012 viser at 85,62 prosent av seniorene som var ansatt i begynnelsen av året har fortsatt med å jobbe i Sandnes kommune. Dette er en liten nedgang, men mål er oppnådd. Det er også en økning i antall medarbeidere som har inngått senioravtale med sin leder (195 til nå i 2012). I et stramt arbeidsmarked hvor kommunen konkurrerer om kvalifisert arbeidskraft og står i en krevende økonomisk situasjon, er kompetansen til seniorene ekstra verdifull. Mangfoldsplanen skal revideres i 2013. Planens tre fokusområder er knyttet til mål og tiltak på arbeidsgiverområde, til tjenesteyting og til samfunnsplanlegging. Ny arbeidsgiverstrategi ble vedtatt i 2012. Et av hovedmålene er at Sandnes kommune er en foregangskommune innen mangfold og likeverd. Mangfoldsplanen skal gjenspeile tiltak knyttet til dette hovedmålet i arbeidsgiverstrategien. Knyttet til dette målet er det definert en ny KPI, mangfold. I 2013 må det jobbes for å utvikle parameter som kan måle mangfold på de ulike arbeidsstedene i kommunen. 121

Sandnes kommune har fått forespørsel fra Arbeidsdepartementet om å være foregangskommune for å inkludere flere unge med nedsatt arbeidsevne i arbeid. Rådmannen har svart ja til å delta i dette prosjektet, da det er i tråd med arbeidsgiverstrategien med kommunens målsetting knyttet til IA-avtalen og til arbeidet med mangfold for øvrig. Prosjektet har oppstart høsten 2012. Når det gjelder hovedområde tjenesteyting vil de ulike gruppene som deltok i forbindelse med nåværende plan, være aktuelle å invitere til å evaluere tiltak rettet mot kommunens innbyggere. Følgende grupper deltok i forbindelse med planarbeidet i forrige periode: Sandnes Eldreråd, Sandnes ungdomsråd, Funksjonshemmedes råd, Sandnes innvandrerråd, Landsforeningen for lesbisk og homofil friggjøring og Barnerepresentanten i Sandnes kommune. Kommunal planlegging og all kommunal virksomhet skal ha innsikt i utsatte gruppers særegenskaper og behov, og skal skape og spre forståelse for deres krav. Regelverk og rutiner må tilpasses med sikte på inkludering av alle. I forbindelse med revidering av mangfoldsplanen vil alle områdene bli evaluert, med sikte på å definere nye, eventuelt klarere mål og enda bedre tiltak. 4.2.3 BRUKER For Sandnes kommune er det et hovedmål at kommunen skal være tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv. Fra brukerområdet er strategien tilhørende dette hovedmålet å invitere til dialog med brukere, innbyggere, næringsliv og eksterne fagmiljø i oppgaveløsning og utvikling. En kommune har flere ulike roller og oppgaver, og det er derfor viktig for kommunen å ta initiativ til dialog både rettet mot brukere av tjenestene, innbyggere generelt og næringslivet. I tillegg er dialog med eksterne fagmiljø, både hos regionale myndigheter og forsknings- og utredningsmiljøer, viktig når oppgaver skal løses. Med dialog om oppgaveløsning og utvikling legger rådmannen vekt på økt grad av medvirkning underveis og for eksempel før beslutninger treffes i resultatenheten eller før planforslag og saker foreligger til politisk behandling. Måten dette gjennomføres på avhenger av hva det gjelder og hvilken dialogform som er best egnet. Åpen dag, brukerpanel, folkemøter, seminarer, idédugnad og nettmøter er alle eksempler på brukerdialog. Hensikten med medvirkning er å få kunnskap om brukernes interesser og behov til bruk i kommunens arbeid med oppgaveløsing og utvikling. Flere tjenester har tilpassede opplegg for brukerundersøkelser. Resultater fra de enkelte undersøkelsene rapporteres ved årlig resultatvurderinger fra enhetene til relevant utvalg. Gjennomført dialog med brukergrupper, innbyggere Resultater tilgjengelig i 2013 - Styringsparametrene til denne strategien er revidert i 2012, og måler gjennomføring av brukerdialog, samt bruk av kommunens internettsider. Resultater vil kunne rapporteres i 2013. 122

4.2.4 UTVIKLING Det er to hovedmål som ivaretar fokusområdet utvikling. Sandnes kommune skal være tilgjengelig og lydhør med tillit hos brukere og næringsliv, samt en utfordrende arbeidsplass med ansvarsbevisste og kompetente medarbeidere. Tilhørende strategier er henholdsvis å være kreativ og nyskapende i utvikling av tjenester og styringssystem, samt å ha en kultur for tverrfaglig samspill og informasjonsdeling. Sistnevnte strategi er nytt i sammenheng med perspektivet utvikling som følge av rådmannens revisjon i 2012. Til strategiene er det knyttet konkrete styringsparametere som måler kommunes prestasjoner på dette fokusområde. Løsningsorientert kultur (indeks i medarbeiderundersøkelsen) Skala fra 1-6 der 6 er best 4,51 (resultat 2012) Kompetanseutvikling Resultater tilgjengelig i 2013-4,6 Tidligere styringsparameter om de ansattes bruk av intranett (Nettgauken) er flyttet fra rådmannens overordnede styringskort, da utvikling av sidene er stanset i påvente av ny intranettløsning. En kraftig vekst i antall brukere og saksmengder, nye muligheter innen IKT og stramme økonomiske rammer krever fokus på kreativitet og nyskapning i utviklingen av tjenestene. Oppgaver må løses på andre måter, der både tverrfaglig samarbeid og samarbeid med andre er sentralt. Disponering av tilgjengelige ressurser fordrer at det søkes etter nye muligheter, det være seg personellressurser, økonomi og bygg. Organisasjonen vil derfor etter rådmannens vurdering ha stort behov for å utvikle en tydelig uttrykt løsningsorientert kultur. Styringsparameteren er hentet fra indeksen løsningsorientert kultur i medarbeiderundersøkelsen. Målet er satt til 4,6 på en skala fra 1 til 6. Med et resultat på 4,47 i 2010 og 4,51 i 2012, går utviklingen i positiv retning til tross for manglende måloppnåelse. Kompetanseutvikling vurderes av rådmannen som en viktig forutsetning for å bidra til en organisasjon med stor grad av tverrfaglig samspill og informasjonsdeling. Den enkelte resultatenhet skal ha en egen plan for kompetanseutvikling, og rådmannen ønsker at gjennomføring av disse planene skal ha fokus. Resultater for styringsparameter om kompetanseutvikling i resultatenhetene vil være tilgjengelige i 2013. 4.2.5 SAMFUNN Den reviderte kommuneplanen for Sandnes kommune 2011-2025 har opprettholdt de tre dybdeområdene Sandnes som sunn by, Næring og kultur, Sentrum, og plantemaene Kommunale tjenester og boliger, og Arealforvaltning. Hvert av disse fem kapitlene i samfunnsdelen er konkretisert med definerte hovedmål og strategier for hele perioden. Tiltak som prioriteres gjennomført i første fasen av kommuneplan er gjort og fremgår av kommuneplan. Økonomiplanen er kommuneplanens kortsiktige del handlingsprogrammet, hvor tiltak og ressurser for kommende 4 år detaljeres og prioriteres. Hovedmålet for fokusområdet Samfunn i denne perioden er at Sandnes kommune vil være en offensiv og fremtidsrettet samfunnsutvikler. 123

Det er utformet tre strategier for å nå dette målet: å skape forutsetninger for Sandnes som en attraktiv forretningsadresse, fremme Sandnes sentrum som arena for kunnskapsbaserte og kulturrelaterte virksomheter livskraftige bydeler med variert boligbygging og sunne oppvekstvilkår. Til hver strategi er det knyttet konkrete styringsparametere. Tabellen viser oversikt over de styringsparametere rådmannen vil rapportere på i 2013. Andel etableringer i Sandnes Boligproduksjon ift. plantall pr. år (type boliger og pr. bydel/område) Andel planer som oppfyller Miljøplansjekkliste 17,3 % (pr. 2. kvartal 2012) 24 % avvik (akk. pr. aug. 2012) 14,5 % Inntil 15 % avvik (måles fra høsten 2012) 90 % Målet om Sandnes som en attraktiv forretningsadresse kan oppnås ved gjennomføring av sentrumsplanen, regionalt samarbeid om næringsarealer, engasjement i Greater Stavanger AS og kommunens eget næringslivsutvalg. Kommunens mål er å beholde og styrke sin relative andel av det samlede næringsliv. Sentrumsplanen vektlegger Sandnes sentrum som regionalt tyngdepunkt for fremtidige arbeidsplasser. I kommuneplanens dybdeområde Næring og kultur fremholdes en rekke tiltak for å realisere dette. Tilrettelegging for kulturrelaterte og kunnskapsbaserte næringer er fortsatt prioritert, men det har ikke latt seg gjøre å finne data som lar seg måle på en rasjonell måte. Handlingsplan for kulturnæringer i Stavangerregionen inneholder flere innsatsområder i Sandnes. Rådmannen vil følge opp at tiltak igangsettes som bidrar til at spesielt kultur- og kunnskapsbaserte næringer foretrekker Sandnes sentrum som lokalisering. I samsvar med Planstrategi for Sandnes 2012-2015 er det en prioritert oppgave i denne valgperioden å utforme en samlet lokaliseringsstrategi for planområdet sentrum. I kommuneplanens generelle plantema om kommunale tjenester og bolig fremholdes betydningen av å ha gode og likeverdige livsvilkår, med livskraftige bydeler i kommunen. For å sikre dette er tilførsel av boliger i alle bydeler, samt variert boligbygging i utbyggingsområdene to sentrale virkemidler. Gjennom månedlig rapportering av boligproduksjonen, både totalt og pr bydel skapes grunnlaget for styring av boligbyggingen i forhold til sosial infrastruktur, herunder skolekapasitet og annen sosial infrastruktur. Rådmannen viderefører måling av månedlig boligproduksjon for 2013. En utfordring i denne planperioden vil være å forvalte arealreservene til boligformål, slik at det sikres en jevn tilførsel av nye boliger i alle bydelene. Gjeldende kommuneplan viser marginale nye områder. Samtidig har bystyret vedtatt mål om at kommunen skal komme opp i en årlig boligproduksjon på 700 boliger pr år. Det vil være en utfordrende oppgave å nå måltallet i denne 4-årsperioden på grunn av arealsituasjonen og hensynet til kapasitet i sosial infrastruktur. En vesentlig oppgave i perioden blir også å anvende de nye arealbestemmelsene i å nå målene i boligsosial handlingsplan. Den største risikoen knyttet til å nå målene i forhold til boligsosial utbygging er ytterligere prisvekst i boligmarkedet kombinert med konsentrert utbygging i få områder. 124

Kommuneplanens dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø for alle bygger på revidert og godkjent Miljøplan for Sandnes 2011-2025. Tilsvarende bygger det på kommunens forpliktelser om en bærekraftig utvikling, gjennom avtalen om deltakelse i prosjektet Framtidens byer, som går frem til 2014. Betydningen av kvalitet i oppvekstmiljø for barn og unge er særskilt fremholdt. Prioriterte tiltak fremgår av Sunn by sitt årlige arbeidsprogram og vedtatt handlingsprogram for Framtidens byer. Miljøplan for Sandnes 2011-2025 inneholder en sjekkliste for å ivareta nevnte interesseområder ved planlegging og utvikling av utbyggingsområder. Styringsparameteren er endret fra å måle nærhet til naturterreng til andel reguleringsplaner som oppfyller Miljøplanens sjekkliste. Hensikten er å sette fokus på at Miljøplanens mål nås ved at tiltak gjennomføres i plansakene. Resultater fra styringsparameteren om bruk av Miljøsjekklisten vil la seg måle i 2013. 125