6 Ikke-prissatte konsekvenser

6 Ikke-prissatte konsekvenser 6.1 Metode Metodikken bygger på Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen Vegdirektoratet, 2006) for ikke prissatte konsekvenser. Metodikken for hvert deltema er kort beskrevet i deltemakapitlene. Temaene næringsliv og trafikk er ikke behandlet etter håndbok 140, men er gitt en systematisk gjennomgang, med anbefaling og konklusjon. 6.1.1 Tematisk avgrensing Planprogrammet fastsetter hvilke tema som skal tas opp og valgt metodikk definerer grensesnitt mellom ulike tema. Influensområde defineres for hvert enkelt tema. 6.1.2 Alternativ 0 Konsekvensene av et prosjekt måles ved å sammenligne forventet tilstand etter at prosjektet er gjennomført mot forventet tilstand uten gjennomføring av prosjektet. Foreslått utbygging ( tiltaket ) måles derfor i forhold til et alternativ 0. Beskrivelsen av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten prosjektet i analyseperioden. 0-alternativet innebærer i korte trekk at Einargarden beholdes uten større endringer, med bortpakting av jorde/beite og utleie av bygninger. Store deler av området er vist som erverv i kommuneplanen, og er dermed forutsatt utbygd. 0-alternativet er likevel valgt som beskrevet over, da dette kan synes som det mest aktuelle alternativet til det foreslåtte tiltaket. Gjeldende regulering for Solasplitten (plan 0361) er lagt til grunn for 0-alternativet da denne planen er i ferd med å settes ut i livet, og skal stå ferdig før Sola Airport Arena tas i bruk. Som følge av Solasplitten blir Sentrumsvegen nedgradert til gang- og sykkelveg. Gårdstunet har i dag atkomst fra Joavegen, men vil få ny atkomst iht. planen for Solasplitten se figur 6-1. Figur 6-1: Utsnitt av reguleringsplan for Solasplitten (tekst er tilføyd for informasjon). 78

6.1.3 Grunneiere Eiendommen gnr. 33, bnr. 8 eies av Sømmevågen I v/bjarne Hellestø. I tillegg berøres litt av omkringliggende naboeiendommer som eies av Sola kommune (gnr. 33, bnr. 1) og Statens vegvesen (gnr. 33, bnr. 822 - ikke tinglyst). 6.1.4 Ikke-prissatte konsekvenser I forbindelse med konsekvensutredningen er det kartlagt verdier for de ikke-prissatte temaene som inngår i planprogrammet, det vil si: Landskapsbilde (se kapittel 6.3.2) Nærmiljø og friluftsliv (se kapittel 6.4.2) Naturmiljø (se kapittel 6.5.2) Kulturmiljø (se kapittel 6.6.2). Prinsippet i Vegvesenets metodikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser er at man: Vurderer områdenes verdi langs en tredelt skala. Beregner eller vurderer omfanget av de effekter som tiltaket gir langs en fem-delt skala På bakgrunn av verdi og omfang vurderer konsekvensen langs en ni-delt skala, se figur 6-2. Skalaene er glidende. Kriterier for vurdering av verdi og omfang er beskrevet i håndbok 140, og fastsetting av konsekvens ut fra verdi og omfang er vist i figur 6-2. Konsekvensene måles i forhold til alternativ 0. Figur 6-2: Fastsettelse av konsekvens ut fra verdi og omfang (Statens vegvesen, 2006) 79

6.1.5 Planområdet Planområdet er den delen av gnr. 33, bnr. 8 som ligger mellom Flyplassvegen (rv. 510), Sentrumsvegen (rv. 509) og Joavegen, samt deler av 33/1 og 33/822. Arealet for hele planområdet er ca. 37 daa (arealet av 33/8 er ca. 28 daa). Figur 6-3: Oversiktskart. Planområdet er markert med en rød ring (Kilde: Temakartrogaland.no). Figur 6-4: Varslet planområde Planområdet ligger nordøst for Stavanger lufthavn - Sola. Sømmevågen, samt et friområde ligger nord for Flyplassvegen. Sør for planområdet er det næringsvirksomhet, med store asfalterte flater og til dels mye skjemmende utendørs lagring. I vest er det flyplassområde og i 80

Figur 6-5: Varslet planområde vist på ortofoto (Ortofoto fra Sola kommune). sørøst jordbruksareal. Nærmeste boligbebyggelse ligger i øst. Nærmeste bolig hus ligger ca. 170 m fra foreslåtte bebyggelse i denne planen, og har høydedraget som buffer. I dag består området av ikke dyrkbart gjødsla beite og fulldyrka, lettbrukt jord. Det er fire bygninger på området hvorav to er fra før 1900. Gårdsbygningene er påbygd i nyere tid. Området ligger innenfor rød støysone i forhold til flyplassen. Boligen på Einargarden har uakseptable støyforhold og eier har mottatt tilbud fra Statens vegvesen om å iverksette støytiltak. 6.1.6 Influensområde Influensområdet varierer fra tema til tema og er spesifisert i delkapitlene for hvert tema. 81

6.3 Landskapsbilde Landskapsbilde defineres i denne sammenheng som betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier og kvaliteter i landskapet. Begrepet omfatter både by og land og inkluderer åpne natur- og kulturlandskap samt bebygd landskap/bybilde. Deltemaet er beskrevet og vurdert av landskapsarkitektene Marianne Berge og Suzanne Roth (Multiconsult AS). 6.3.1 Metode Befaringer og registreringer, analyser samt studier av terrengsnitt er grunnlaget for vurdering av landskapets verdi og inngrepets omfang og konsekvens. Innhenting av informasjon Befaringer og registreringer ble utfør våren 2009. Informasjon er også hentet fra dokumentet Vakre landskap i Rogaland (1995). Planprogram Planprogrammet sier følgende om temaet landskapsbilde: Den visuelle virkningen av nye bygninger og terrenginngrep i området visualiseres. Fjern- og nærvirkning skal vurderes. Tilpassing til grøntstrukturen skal beskrives og vurderes. Influensområde Influensområdet regnes som planområdet og områder med innsyn til dette. Her er det definert som området mellom Sola rådhus, flyplassen, husmorskolen og Sola ungdomsskole. En kan ikke per i dag se planområdet fra verken rådhuset eller ungdomsskolen, men det antas at inngrepet vil bli synlig på grunn av byggenes høyde. Avgrensning mot andre fag De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. (Håndbok 140, 2006). 6.3.2 Verdivurdering Områdets verdi vurderes ut fra at det ligger igjen som et tilnærmet sammenhengende grøntdrag i et ellers utbygd område. Fra området rundt flyplassen ved Husmorskolen ser en tydelig et sammenhengende grøntdrag med Ryfylkeheiene i bakgrunnen. Solasplitten vil som nærvirkning forringe landskapsbildet, men grøntdraget sett fra avstand som for eksempel fra flyplassen vil likevel oppleves sammenhengende til tross for Solasplitten. Verdivurderingen vektlegger også områdets kulturlandskapsverdi, samt dets funksjon som en av veggene til landskapsrommet Hafrsfjord. Foto 14: Sett fra flyplassen (ved Husmorskolen) er det et tydelig sammenhengende grøntdrag Det er en fin kjøreopplevelse å komme østfra og inn i et kulturlandskap før Sømmevågen åpnes med sitt flotte utsyn. Sola sentrum ligger nærme og presser på med ny bebyggelse sørfra. Området er representativt for regionen, men det er lite igjen av dette i området rundt Sola sentrum. 82

Verdien av området bør også sees i lys av at Solasplitten vil gi store inngrep i nesten alle tilliggende arealer, med unntak av mot vest. Konsekvensene for landskap, mht. nærvirkning, vil dermed være vesentlige også pga. Solasplitten. Iht. konsekvensutredning/håndbok 140 vurderes området i dag å ha middels verdi. 6.3.3 Omfang og konsekvens, alternativ 1 I dette alternativet trappes bygningskroppene opp mot høydedraget i bakkant. Byggene skaper rom og passasjer mot sykkelsti og Hafrsfjord mot nord, høydedrag mot øst og adkomst og Einargarden mot sør. Hotellene ligger i høyde med terreng med topp bygg på kote 21, altså en meter lavere en det høyest punkt i høydedraget på ca. kote +22. De høyeste bygningene vil ikke bli synlige på lang avstand. Det grønne høydedraget vil bevares, men blir mindre synlig fra flyplassen / Sentrumsvegen. Silhuetten sett fra avstand er lik i alle 3 alternativene. Det er positivt at byggene er plassert i forkant av kollen og forsøker å ivareta terrengformen. Kontorbygg A og B ligger med takhøyde på ca. kote +19,5 og hotellbyggene ligger med takhøyde på ca. 21 moh. Dette bryter ikke med silhuetten av grøntdraget, og bygningsmassen følger formen av terrenget med stigende høyder mot høydedraget. Dimensjonene bryter noe med skalaen til Einargarden og låven som ligger med møne på ca. kote 15, men siden bygningsmassen følger terrengformet er det ikke vurdert til å ha negativ konsekvens av betydning. Bygningene blir bundet sammen med omgivelsene ved å forholde seg til sykkelsti og Hafrsfjord mot vest og nord, høydedrag mot øst og Einargarden mot sør. Bygningskroppene danner en skjermet inngangssituasjon for hotellet og kontorbyggene som ivaretar ønske om et felles næringsområde som fordrer til sambruk. Byggenes orientering og tilpassing til terrenget vil kunne bidra til en god situasjon i det indre rommet med hensyn til vind og støy. Siden dekket ligger med en parkeringskjeller under, vil det være en utfordring å få frodighet i utearealet på grunn av for lite jordvolum. Mest sannsynlig vil det ikke bli mulig å etablere store trær. Utsyn til områder uten grønt fører til mentalt trøtthet samt andre uheldig konsekvenser på mennesker. Et rom med grå farger vil redusere kvalitet av arbeidsmiljø til de som skal ha kontorplass med utsyn til rommet mellom byggene. Erfaringsmessig kan det bli vanskelig å beholde store trær gjennom byggeperioden, men dette vil bidra til å opprettholde noe av den visuelle verdien av kulturlandskapet. Det samme gjelder opprettholdelse av beite på kollene i anleggsfasen og videre framover. Tiltakets dimensjon passer vel inn i omgivelsene med topp bygg en meter lavere enn høyeste punkt på kollen, og utsikten fra høydedraget mot Hafrsfjord beholdes. Avgrensning av landskapsrom Hafrsfjord og silhuetten av grøntdraget mot Ryfylkeheiene, som det meste verdifulle landskapsbilde i område beholdes. Fra Hafrsfjord vil tiltaket bli synlig, men det vurderes ikke å ødelegge for opplevelsen av område i seg selv. Det er positiv at grøntdraget fysisk bevares, og at byggene følger formen på terrenget. Omfanget vurderes som lite positivt. Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Med landskapets verdi vurdert til middels og omfanget av inngrepet vurdert til lite positiv, blir konsekvensen med hensyn på landskapsbildet lite positiv (+). 83

6.3.4 Omfang og konsekvens, alternativ 2 I dette alternativet er kontorbygg B redusert med 2 etasjer og har takhøyde på ca. 12,5 moh. Sammenlignet med alternativ 1 medfører lavere på kontorbygg B at bygningsmassen bryter med terrengformen og at bygningskroppene er noe i ubalanse da det ene bygget ligger lavere enn de andre. Hotellbyggene i bakkant fremstår som hovedfasade og danner en større visuell barrikade mellom høydedrag og kontorbygning. En lavere høyde vil bryte den silhuettlinjen byggene danner sett fra vest, samt bryte med bygningenes forhold til terrengets helning og landskapsform. Omfanget vurderes som lite. Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Med landskapets verdi vurdert til middels og omfanget av inngrepet vurdert til lite, blir konsekvensen med hensyn på landskapsbildet lite (-). 6.3.5 Omfang og konsekvens, alternativ 3 I dette alternativet er kontorbygg B fjernet. Sammenlignet med alternativ 1 medfører dette at bygningsmassen bryter med terrengformen. Man vil i stor grad oppfatte bygningskroppene som en vegg mot terreng og landskap. Landskapsrommet foran bygningene vil bli mer utsatt for vind og støy. Det er uheldig at atkomstsonen orienteres mot rullebanen og flyplassen. Det er mulig å beholde noen flere trær (mellom Sentrumsveien og «heimahuset») enn i de andre alternativene, men dette er trær som står på svartelisten. Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Med landskapets verdi vurdert til middels og omfanget av inngrepet vurdert til middels, blir konsekvensen med hensyn på landskapsbildet middels (--). 6.3.6 Samlet vurdering Landskap Verdi Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Omfang Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens Lite positivt + Lite - - - 6.3.7 Avbøtende tiltak Noe innslag av grønt i rommene mellom byggene vil forbedre arbeidssituasjonen for de som skal ha arbeidsplass i kontorbyggene. Utsikt til grønne omgivelser har en positiv påvirkning på menneskets livskvalitet med hensyn til å redusere trøtthet og stress, samt øke effektivitet. Etablering av et grøntanlegg mellom byggene vil være avhengig av hvor mye jordvolum en får etablert oppå betongdekke med parkeringskjeller under. Klatreplanter på vaier anbefales for å få et grøntpreg i det vertikale plan. Oppbygde plantekasser og dekker av sukkulenter som sedum kan også bidra til et grønt preg i rommet mellom byggene. På arealer utenfor områder avsatt til utbygging og samferdselsanlegg vil ivaretakelsen av eksisterende og verdifulle trær og terrengformer i anleggsfasen og etterpå er avgjørende, også for å oppnå mindre negative konsekvenser for landskapsbildet. Opprettholdelse av beite på kollene vil bevare den visuelle opplevelsen av kulturlandskapet. 6.3.8 Oppfølgende undersøkelser Ingen supplerende undersøkelser vurderes nødvendige for deltema landskapsbilde. 84

6.4 Nærmiljø og friluftsliv Deltemaet er beskrevet og vurdert av sivilingeniør Wenche Torvund (Multiconsult AS). 6.4.1 Metode Statens vegvesens håndbok 140 gir følgende definisjon: Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på Miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Innhenting av informasjon I arbeidet er følgende hovedkilder benyttet: kartmateriale og flyfoto kontakt med kommunen egne registreringer og befaringer bruk av tilgjengelig litteratur og relevante nettsteder for å finne informasjon om temaet Planprogram Planprogrammet spesifiserer at følgende skal utredes innenfor nærmiljø og friluftsliv: Grøntstruktur og traseer for gang- og sykkelveg skal kartlegges og vurderes. Tiltakets betydning for nærliggende bebyggelse skal beskrives, både i anleggsperiode og permanent situasjon, herunder støyplager og forholdet til barn og unge. Konsekvensutredningen skal inneholde forslag til grøntstruktur og traseer for gangog sykkelveger. Det må vurderes avbøtende tiltak på eksisterende vegnett for å økt trafikksikkerheten og lette trafikkavviklingen i perioden før Solasplitten er på plass (dersom utbyggingen av området kommer før Solasplitten 1 ). Influensområde Som influensområde regnes planområdet, samt gang- og sykkelforbindelsen mellom Sømmevågen og sentrum. Bebyggelsen i nordøst (innenfor en radius på ca. 500 m), som har sin naturlige atkomst via vegsystemet som går langs planområdet, vurderes som nærområde. Boligene som har sin atkomst via Sandesletta ansees ikke å inngå i influensområdet. Avgrensning mot andre fag Inn/utsyn til/fra planområdet vurderes under deltema Landskap, se side 82. 6.4.2 Dagens situasjon, verdier Befolkning/boligbebyggelse Innenfor planens influensområde er det ca. 50 boliger. Beboerne i disse boligene, som skal gå/sykle til sentrum, vil antakelig ferdes langs Joavegen forbi planområdet, se 1 Utbyggingen vil ikke komme før Solasplitten 85

86

figur 3-14. Boligene som ligger sørøst for planområdet antas å være lite berørt av tiltaket da deres naturlige gang- og sykkeltrafikk vil gå langs Sandesletta, og de er derfor ikke vurdert som berørte av tiltaket. 6.4.3 Omfang og konsekvens, alternativ 1 Solforhold Figur 6-6 og figur 6-7 viser skyggeforholdene for planområdet for 21. mars (kl. 15.00) og 22. juni (kl. 15.00). Figur 6-6 Sol-/skyggediagram 21. mars kl. 15.00 (Illustrasjon g arkitekter AS). Sol Man kan ut fra sol-skyggediagram se at tidlig morgensol gir skygge i alle tre alternativer. Ved 11:00 tiden vil solen i alle tre alternativer komme inn fra øst og kun en liten skygge skapes av Hotell-D, adkomstsonen er nå solfyllt. Ut over dagen vil hovedadkomstsonen være solrik frem til sen ettermiddag da Kontor-A kaster skygge mot adkomstsonen mot 19:00 tiden. Ved vår- og høstjevndøgn eksempelvis mars vil Kontor-B skape skygge for adkomstsonen. Kontor-B har kun mindre betydning som skyggeskaper i sommerhalvåret. Figur 6-7 Sol-/skyggediagram 21. juni kl. 15.00 (Illustrasjon g arkitekter AS). Se illustrasjonshefte oktober 2012 for flere tidspunkt. Vind Figur 6-8 viser hovedvindretningene for prosjektet. Som for store deler av Jæren kan dette området være vindutsatt. Bygningskroppene er delvis med på å skjerme mot vind. Her er ikke 87

mulig å endre bygningskroppene for å gi ytterligere skjerming, da bygningskroppenes plassering og utforming er styrt av forhold til Avinors navigasjonsutstyr. Hovedvindretning er vest/nordvest og sørøst. I all hovedsak vil den nordlige vinden skjermes av høyde, Kontor-A og Hotell-C. Her antas det ingen variasjon i alternativene. Den vestlige vinden vil i alle alternativer nå bygninger og adkomstsoner. Den sørlige vinden antas å ha størst negativ konsekvens i alternativ 3 da Kontor-B har en skjermende virkning for de to andre alternativene. Med hensyn til dette vil det etableres sluser og inngangskaruseller, et vanlig tiltak for bygg. Det etableres ingen uteområder for varig opphold, men i den grad det vil bli behov for skjermende tiltak vil lehekk i kasser være et bra tiltak, som er vanlig brukt. Figur 6-8 Hovedvindretninger (Illustrasjon g arkitekter AS). Bruksmulighet Store deler av planområdet (i øst) foreslås regulert til grøntstruktur/friområde med hensynssone (for landskap, kultur- og naturmiljø) og det planlegges en tursti opp på høyden i dette friområdet. Området vil fortsatt være inngjerdet. Dette på grunn av at man foreslår å beholde beitedyr for å bevare naturtyper (se kapittel 6.5). Området mellom de nye bygningene (gatetunet), gårdstunet og parken/hagen ved dagens bolighus skal være allment tilgjengelig og vil få betydelig bedre bruksmulighet. Bevegelseshemmede vil ikke få redusert bruksmulighet til friområdet, muligens kan den bli noe bedret sammenlignet med dagen situasjon. Bruksmuligheten for tun/gårdstun og grøntområder/park i området langs Sentrumsvegen vil økes også for bevegelseshemmede. For alle (bortsett fra, til en viss grad, bevegelseshemmede) vurderes tiltaket å ha stort positivt omfang for bruksmuligheten. For bruksmuligheten vurderes omfanget å være middels positiv. Barriere for ferdsel og opplevelse Eksisterende gang- og sykkelveg bevares og opprettholder forbindelsen mellom Sømmevågen og Sola sentrum, med litt justert trasé ved anleggelse av Solasplitten. Sentrumsvegen mellom atkomsten til planområdet og Flyplassvegen vil ikke lenger ha motorisert ferdsel og vil kunne gi en mer positiv opplevelse for de som ferdes på gang- og sykkelvegen. Denne vil også gi gangog sykkeltilgang til bedrifter i planområdet og for øvrig i Sande næringsområde. All trafikk til planområdet vil gå på overordnet vegnett (Solasplitten/Sentrumsvegen) og vurderes dermed å ha liten betydning for beboerne i nærområdet. For barrierevirkning vurderes omfanget å være lite/intet. 88

Attraktivitet Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt for opplevelser, da det tilrettelegges for gangatkomst til høydedraget, med opplevelsesverdi som følge av utsikt og synlige kulturminner. Offentlig tilgjengelighet til gatetunet og bl.a. restaurant/servering vurderes også som positivt. Tiltaket skaper nye møteplasser og tilbud for naboer som ansees å være et positivt bidrag til nærmiljøet. For attraktiviteten vurderes omfanget å være middels positiv. Identitetsskapende betydning Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning, og gir middels positivt omfang. Totalt sett vurderes omfanget av tiltaket for nærmiljø og friluftsliv å være middels positivt. Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Med nærmiljø og friluftslivs verdi vurdert til liten til middels, vurderes tiltaket å ha middels positiv konsekvens (+ +). Tiltaket og anleggsperioden for dette ansees ikke for å medføre støy av betydning da området i dag har en særs støyutsatt beliggenhet. Anleggstrafikken vil gå på overordnet vegnett (Solasplitten), slik at trafikksikkerhet og støyskjerming vil vær ivaretatt for beboere og trafikanter/brukere av nærområdet. Se for øvrig ROS-analysen som er vedlegg til konsekvensutredningen (vedlegg 3). 6.4.4 Omfang og konsekvens, alternativ 2 Å redusere kontorbygg B med to etasjer vurderes å være av minimal betydning for nærmiljø og friluftsliv, mht. bruksmulighet, barriere for ferdsel og opplevelse, attraktivitet og identitetsskapende betydning. Redusering av høyde på kontorbygg B kan vurderes å være noe mer positiv for attraktiviteten i forhold til ferdsel på gang- og sykkelvegen langs Sentrumsvegen, sammenlignet med alternativ 1, men ikke i stor nok grad til at det endrer vurderingen av omfanget av utbyggingen. Se illustrasjonshefte (oktober 2012) for skisse av hovedvindretninger og sol-/skyggediagram Omfang og konsekvens for nærmiljø og friluftsliv vurderes å være identisk med omfang/ konsekvens for alternativ 1. 6.4.5 Omfang og konsekvens, alternativ 3 Å fjerne kontorbygg B vurderes å være av liten betydning for nærmiljø og friluftsliv, mht. bruksmulighet, barriere for ferdsel og opplevelse og identitetsskapende betydning, sammenlignet med alternativ 1. Attraktiviteten vurderes også i dette alternativet å være middels positiv, av samme grunner som beskrevet under alternativ 1. Bygningenes plassering vil i dette alternativet, gjennom sin åpne utforming, orientere seg utelukkende mot rullebanen og flyplassen. Dette vurderes å være uheldig mht. gatetunet da det bryter med tanken om å danne en god felles atkomstsone. Se illustrasjonshefte (oktober 2012) for skisse av hovedvindretninger og sol-/skyggediagram. Attraktiviteten for gang- og sykkelvegen langs Sentrumsvegen vurderes å øke noe som følge av at kontorbygg B ikke bygges. Dette fordi man får større avstand mellom gang- og sykkelveg og bygninger, men den positive virkningen vurderes å ikke være stor nok til at det gir utslag på totalvurderingen. Den visuelle virkningen vurderes i fagtema landskapsbilde. Omfang og konsekvens for nærmiljø og friluftsliv vurderes å være identisk med omfang/ konsekvens for alternativ 1. 89

6.4.6 Samlet vurdering Nærmiljø og friluftsliv Verdi Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Omfang Konsekvens Liten til middels positivt ++ positivt ++ positivt ++ 6.4.7 Avbøtende tiltak For nærmiljø og friluftsliv kunne det vært hensiktsmessig å opparbeide en gangforbindelse over Solasplitten (arm fra Nesbuvegen til Sentrumsvegen) i grøntdraget. Dette har vært vurdert i planprosessen, men av hensyn til verdifulle fornminner og Einargarden, har man valgt å utelate dette. Einargard-bygningene kan med fordel brukes til landbruksformål. Det stilles for øvrig krav i bestemmelsene om at det skal utarbeides utomhusplan for ubebygde deler av planområdet, ved innsendelse av byggesøknad. 6.4.8 Usikkerhet I hvilken grad høydedraget kan gjøres lett tilgjengelig avhenger av om man av hensyn til naturog kulturmiljø, ønsker å legge til rette for ferdsel. 6.4.9 Oppfølgende undersøkelser Det ansees ikke å være behov for supplerende undersøkelser. 90

6.5 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler (iht. håndbok 140) naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Deltemaet er beskrevet og vurdert av naturforvalter Bjarne Oddane (Ecofact AS). 6.5.1 Metode Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdi. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Innhenting av informasjon I arbeidet er følgende hovedkilder benyttet: Kontakt med lokale informanter. Området er fra før godt kjent blant hobbybotanikere som et, for Rogaland, unikt område og følgelig er det gjort en del registreringer innenfor planområdet. Gjennomgang av alt tilgjengelig kildemateriell i eksisterende nettstedsdatabaser, litteratur, kommuneplaner og fylkesplaner. Det er også blitt gjennomført intervju med ulike ressurspersoner. Feltarbeid i planområdet ble gjennomført 7. mai 2009 av Bjarne Oddane og John Inge Johnsen. Ut fra de aktuelle natur- og vegetasjonstypene i området, samt eksisterende informasjon, vurderes datagrunnlaget til å være svært godt for korrekt verdivurdering av området. Planprogram I fastsatt planprogram legges det vekt på følgende problemstillinger for naturmiljøtemaet: Områdets verdi skal kartlegges slik at planen kan tilpasses verdifulle deler av området og man kan få en god utforming av uteområder. Man vil gjøre en oppdatert full kartlegging av naturtypen. Det skal gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser utbyggingen vil ha for naturtypen. Influensområde Influensområdet er identisk med planområdet. Avgrensing mot andre fag Naturmiljøet avgrenses i utgangspunktet til å omfatte naturens egenverdi, og ikke dens verdi og funksjon for mennesker. Opplevelsesaspektet knyttet til spesielle geologiske forekomster, flora og fauna behandles under fagtema nærmiljø og friluftsliv. De visuelle forhold knyttet til naturlandskapet og vegetasjonen og den landskapsmessige betydningen av disse behandles under tema landskapsbilde. 91

Figur 6-9: Temakart naturmiljø 92

6.5.2 Dagens situasjon, verdier Verdisetting for biologisk mangfold i rapporten er basert på metode utarbeidet av Statens vegvesen, beskrevet i håndbok 140. For de temaene som ikke omtales/beskrives grundig nok i håndbok 140, er kriterier hentet fra veilederen Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (NVE og DN, 2007). Verdien i forhold til biologisk mangfold i denne utredningen baseres på deltemaene naturtyper, truete vegetasjonstyper, rødlistete arter og vilt. Naturmiljø 1 (beitemark) Store deler av beitemarken er registrert som naturtype med verdi A (svært viktig). Selv om deler av dette området er preget av gjødsling er det allikevel større områder og flekker som fortsatt har et ugjødslet preg. Lokaliteten er særs artsrik og hele 93 ulike plantearter, 91 mosearter og 57 lavarter ble registrert. Av disse er 6 arter rødlistet, (deriblant flere høyt listet) og 25 arter er sjeldne eller har her sitt eneste kjente voksested i Rogaland. Det ble også registrert to truede vegetasjonstyper. Iht. konsekvensutredning/håndbok 140 vurderes området i dag å ha stor verdi. Naturmiljø 2 (dyrket mark) Naturmiljø 2 består av gjødselpåvirket dyrket mark. Området kan ha verdi som fødesøkingsområde for kulturmarksfugler på våren og høsten, men arealet er forholdsvis lite. Denne delen vurderes til å ha liten biologisk verdi og blir ikke nærmere beskrevet her. Iht. konsekvensutredning/håndbok 140 vurderes området i dag å ha liten verdi. Naturmiljø 3 (gårdstun) Området består av bygninger, gårdstun og enkelte større trær. Det er ikke registrert noen trua vegetasjonstyper eller naturtyper innenfor denne delen. De fleste trærne er platanlønn, en art som er innført. Det er ikke registrert noen spesielle forekomster av vilt i området, men arter som låvesvale og stær (NT) hekker trolig på/i bygningene. Iht. konsekvensutredning/håndbok 140 vurderes området i dag å ha middels til stor verdi grunnet forekomst av den rødlistete laven liten smårosettlav. 6.5.3 Omfang Naturmiljø 1 (beitemark) (uten beiting) Størstedelen av bygningsmassen planlegges på den dyrkede og gjødslete delen av planområdet (Naturmiljø 2). Imidlertid vil deler av den sørvestre delen av den registrerte naturtypen bli nedbygd. Det er rimelig å anta at ett enda større området enn det som vil bli bygd ned vil bli ødelagt/sterkt påvirket under anleggsperioden. Den verdifulle beitemarken er i dag forholdsvis liten og reduksjon av arealet vil være. Størstedelen av Naturmiljø 1 er planlagt som et grøntområde med gangveger. En opparbeiding og parkifisering av området vil virke svært inn på den sjeldne floraen, både i form av direkte nedbygging (stier) og ved endret bruk. Floraen er avhengig av beite for å holdes lysåpen og ved at beitedyr beiter selektivt på ulike plantearter og dermed blir ulike plantearter favorisert fremfor andre. Ved maskinell klipping vil alle planteartene bli slått og floraen vil endre seg. Det vil også bli vanskelig å klippe skrenter og grunne knauser. En eventuell beskjæring og tilplanting av nye plantearter vil også kunne virke inn. Den sterkt truete grå punktlav (randpunktlav (CR)) er avhengig av støv (jord/leirpartikler) som næring. Slike arter har en tendens til å forsvinne om nærområdene rundt blir nedbygd. Denne laven vokser på rognetrærne nordøst i planområdet og er avhengig av at trerekken der forblir urørt. En utbygging av randsonen og deler av den sjeldne naturtypen samt endret arealbruk på resten av lokaliteten vil få direkte betydning for de truede vegetasjonstypene og plante-, mose- og lavartene som er registrerte på Einargarden. Omfanget (uten beiting) vurderes som middels til stort : 93

Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Med naturmiljøets verdi vurdert til stor, vurderes tiltaket å ha stor negativ konsekvens for naturmiljøet (---). Naturmiljø 1 (beitemark) (med beiting) Dersom området fortsatt beites etter utbygging og det ikke gjødsles vil det negative omfanget bli vesentlig mindre. Forutsatt at beitemarken ikke gjødsles og trerekken blir bevart blir omfanget vurdert til lite til middels : Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Med naturmiljøets verdi vurdert til stor, vurderes tiltaket å ha middels negativ konsekvens for naturmiljøet (--). Naturmiljø 2 (dyrka mark) Det planlegges å bygge fire bygningskropper, to for hotell og to for kontor på Naturmiljø 2. Området vil i praksis bli nedbygd, men har liten biologisk verdi. Området har en viss verdi som randsone rundt den trua naturtypen som er registrert i Naturmiljø I. Omfanget vurderes som lite : Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Med naturmiljøets verdi vurdert til liten, vurderes tiltaket å ha liten negativ konsekvens for naturmiljøet (-). Naturmiljø 3 (gårdstun) Einargardens bolighus og løe inkl. tunet mellom disse to bygningene vil bli beholdt. Deler av driftsbygningen kan også gjerne brukes til landbruksformål dersom man beholder beitedyra for bevaring av naturtyper. Verdien i dette Naturmiljøet er knyttet til lavfloraen på trærne. Trærne i seg selv er for det meste av arten platanlønn som er en innført art som står på den norske svartelisten. Det er registrert den rødlista laven (VU) smårosettlav på noen av disse trærne og det er et potensial for at også andre rødlistede lavarter som er funnet i nærheten også finnes her. Området vil for det meste være uforandret etter utbygging, men det er sannsynlig at flere av trærne må fjernes. Omfanget vurderes som middels : Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Da området har middels til stor verdi, vil konsekvensen være middels (--). 6.5.4 Omfang og konsekvens, alternativ 2 Omfang og konsekvens for NM1 og NM3 er identisk med omfang/konsekvens for alternativ 1. Omfang og konsekvens for NM2 er også identisk med omfang/konsekvens for alternativ 1 da det ikke er av betydning om det bygges 2 eller 4 etasjer for kontorbygg B. 94

6.5.5 Omfang og konsekvens, alternativ 3 Omfang og konsekvens for NM1 og NM3 er identisk med omfang/konsekvens for alternativ 1. Omfang og konsekvens for NM2 er også identisk med omfang/konsekvens for alternativ 1. Dette fordi man ikke vil kunne opprettholde dagens gjødselpåvirket dyrket mark. 6.5.6 Samlet vurdering Naturmiljø Verdi Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Omfang Omfang Omfang Konsekvens Konsekvens Konsekvens NM1: Beitemark (uten beiting) Stor Stort - - - Stort - - - Stort - - - NM1: Beitemark (med beiting) Stor - - - - - - NM2: Dyrka mark Liten Lite - Lite - Lite - NM3: Gårdstun til stor negativ - - - - - - negativ - - Samlet konsekvens (med -/- - -/- - -/- - beiting) 2 Samlet konsekvens(uten beiting) - - - - - - 6.5.7 Avbøtende tiltak Dersom den planlagte utbyggingen blir realisert bør det utarbeides en skjøtselsplan for grøntarealet der beiting og gjødslingsstopp bør inngå. Dette vil kunne redusere tapet av de truede vegetasjonstypene og plante-, mose- og lavartene som er registrerte på Einargarden. Det bør ikke plantes inn nye treslag og plantearter på naturtypelokaliteten. De planlagte stiene i grøntarealet bør ikke etableres. I midlertidige anleggsområder er det ønskelig at det ikke blir tilsådd med fremmede frø. Det anbefales at matjord fra anleggsområder tas bort og lagres i anleggstiden, slik at den kan legges tilbake som øverste sjikt igjen etter ferdigstilling. Under anleggsarbeidet bør det være fokus på å unngå inngrep utover de arealer der det er uunngåelig. 6.5.8 Oppfølgende undersøkelser Det er ønskelig med en botanisk overvåking av naturtypen under anleggsperioden slik at unødige, og skadelige inngrep unngås. 2 Planforslaget legger opp til at det skal beholdes beitedyr i NM. 95

6.6 Kulturmiljø Deltemaet er beskrevet og vurdert av M. Anker (Link landskap AS). 6.6.1 Metode Statens vegvesens håndbok 140 har følgende definisjoner innen dette temaet. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (lov om kulturminner, kapittel I 2). Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. (Lov om kulturminner kapittel I 2). I forvaltningen av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner (fra før år 1537 reformasjonen), også kalt fornminner, og nyere tids kulturminner (etter år 1537). Innhenting av informasjon Det er utført arkivsøk og gjennomgang av den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Opplysninger om tidligere innkomne gjenstandsfunn fra området, som oppbevares på Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), er sammenstilt i fylkeskommunens registreringsrapport. Det er også gjort søk i andre aktuelle baser og nettsider, og det har vært innhentet informasjon, fra Rogaland Fylkeskommune ved Malin Kristin Aasbø og Jan Windsholt. Potensialet for påvising av automatisk fredete kulturminner, både synlige objekter og ikkesynlige kulturspor under dyrka mark, er vurdert ut fra Rogaland fylkeskommunes rapport fra registrering sommeren 2008, samt generell landskapsvurdering. SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger. Navnet er en forkortelse av "SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge", som var det organet som startet prosjektet. Ansvaret er nå overtatt av Riksantikvaren. I SEFRAK klassifiseres bygninger i A, B og C-klasser, hvor A har høyest verdi. En enkeltbygning i klasse B kan i en sammenheng med andre bygninger og miljø totalt få høyere klassifisering. Planprogram Planprogrammet spesifiserer at følgende skal utredes for temaet kulturmiljø: Det er utført arkeologiske registreringer i samråd med Fylkeskommunen i juni juli 2008. Det finnes synlige, kjente automatisk fredede kulturminner innen planområdet og det er stort potensial for funn av automatisk fredede kulturminner i form av bosettingsspor fra bronse- og jernalder (i følge fylkeskultursjefen). Disse skal beskrives og verneverdi vurderes. Tiltakets innvirkning på kulturmiljøer og kulturminner skal utredes i forhold til direkte påvirkning/ inngrep i miljøer, endringer i miljøenes lesbarhet og opplevelse. Einargardens verneverdi utredes, også sett i forhold til de samlede gjenværende kulturminner i kommunen (ref. Kulturminnevern-planen 2007-2013). Alternativ 2 3 utredes nærmere der gårdstunet på Einargarden bevares og integreres med utviklingen av eiendommen for øvrig. 3 På grunn av man nå ikke skal vurdere alternativ med riving av Einargarden, er nevnte alternativ 2 identisk med det tiltaket som utredes i denne konsekvensutredningen. 96

Influensområde Influensområdet for tema kulturminner og kulturmiljø avgrenses som vist i figur 6-10. Influensområdet omfatter planområdet, samt en noe videre avgrensning mot nord, vest, sør og øst. Influensområdet omfatter gårdsmiljøet Einargarden, innmarka tilhørende gården, ryggen som strekker seg nord/vest sør/øst over Joavegen, og et stykke ut mot Sola flyplass, samt mot nordvest og Sømmevågen. Området som ligger utenfor planområdet er innbefattet i influensområdet på bakgrunn av dominerende visuelle siktlinjer fra planområdet. Avgrensningen av influensområdet kan derfor ikke ses som en absolutt grense. Avgrensning mot andre fag Landskapet er en viktig komponent i kulturmiljøbildet, og det vil kunne være en overlapping mellom fagtemaet kulturmiljø og fagtemaet landskapsbilde. For fagtemaet kulturmiljø, er det landskapets historiske innhold og opplevelsen av historien som skal vurderes. Visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer vektlegges under temaet landskapsbilde. 6.6.2 Dagens situasjon, verdier Se figur under for inndeling i kulturmiljøer. Kulturminnenes synlighet påvirker landskapsbildet og er betydning for om folk flest oppfatter og forstår tidsdybden og kulturhistorien i landskapet (NIJOS/Skog og landskap, 2005). Ikke synlige kulturminner må fortrinnsvis formidles for å bygge opp under tidsdybden og for å ha pedagogisk verdi. Både synlige og ikke synlig kulturminner vil ha innvirkning på opplevelsesverdien, ved at de til sammen danner et bilde av et historisk sted. Einargarden med omkringliggende landskap gir et tydelig bilde av hvordan jordbruksdriften i regionen har foregått opp gjennom tiden. Kontrasten mot den moderne flyplassen, veganlegg og industri i området er stor, og gården har i så måte stor pedagogisk og opplevelsesverdi. Området består, i grove trekk, av beite mot sørvest, gårdstunet Einargarden, og en markant rygg/høydedrag i bakkant. Det siteres fra Rogaland fylkeskommune: Området rundt Einargarden er et av de få stedene i Sola, hvor man kan se historiens spor manifesteret i konkrete, synlige kulturminner. (Windsholt, e-post 29.6.2009). Foto 15: Einargarden ses midt i bildet, med det markante høydedraget i bakkant, og gårdstunet til høyre (foto: Link landskap, 2009). 97

Figur 6-10: Temakart kulturminner og kulturmiljø. Kartet viser influensområdet og inndeling i fire kulturmiljøer. 98

Kulturmiljø 1 Einargarden gårdstun Kulturmiljøet består av selve gårdstunet på Einargarden, samt hage og området rundt bygningene (se figur 6-10). Foto 16: Einargarden sett fra sør. Heimahuset til venstre og driftsbygning til høyre. Bygningene danner tydelig et tun (foto: Link landskap, 2009). Det er i alt to bygninger på tunet: heimahus/våningshus og driftsbygning. Heimahuset ble oppført i 1883 som et midtgangshus med symmetrisk fasade. Huset er registrert som klasse B i SEFRAK, med middels egenverdi, men høy verdi som del av et miljø. Foto 17: Heimahuset på Einargarden. (foto: Link landskap, 2009). Driftsbygningen er sammensatt av: driftsbygning, garasje og uthus/kjerrehus, oppført fra 1882, registrert som klasse B i SEFRAK. Driftsbygningen er bygget i grindkonstruksjon og fuget naturstein, med påbygget sauehus i bindingsverk fra 1905. Garasjen er bygget delvis i teglstein og delvis i bindingsverk, og har tidligere fungert som torvhus, eldhus og melkehus. Uthuset/kjerrehuset er bygget delvis i tegl og delvis i fuget naturstein, (utdrag av brev om Einargarden, referert i e-post fra Rogaland fylkeskommune ved Windsholt 29.6.2009). 99

Foto 18: Søndre gavlvegg på driftsbygningen på Einargarden (foto: Link landskap, 2009) Tilbygg til driftsbygningen (i nord) forutsettes revet i planforslaget, se foto under. Foto 19: Nordre vegg/tilbygg på driftsbygningen på Einargarden (foto: Link landskap, 2009) Sør for tunet er det rester etter en gammel smie fra 1880-årene. Denne er vurdert som klasse C i SEFRAK, men verdien heves ved at den inngår i et miljø med bygninger klassifisert i B. Bygningene er moderne for sin tid, og danner et firkanttun, (Sola kommune, saksprotokoll 08/337, s.118). Bygningsmassen er modernisert, men framstår som tilnærmet originale (ibid, s.118). Rogaland fylkeskommune ved Windsholt referer videre fra et tidligere brev om Einargarden i sin e-post av 29.6.2009: Einargarden er ett av få gjenværende intakte kulturhistoriske gårdstun fra nyere tid i kommunen, og inngår i Kulturminnevernplan for Sola kommune. Videre inngår Einargarden som et sentralt element i en planlagt kulturakse mellom Hafrsfjord og Solakrossen som skal binde viktige historiske steder og bygninger sammen, i reguleringsplanarbeidet for Sola sentrum. Det kommer ikke fram av e-posten når dette brevet er fra, ei heller hvem som har forfattet det. I kommuneplanens arealdel er området kulturmiljø 1 ligger i lagt ut til erverv, og det kan synes problematisk at Einargarden også inngår i en planlagt kulturakse, samt inngår i en Kulturminnevernplan. 100

Bygninger i jordbrukslandskapet hører til våre viktigste kulturminner fra nyere tid, og de har stått sentralt i kulturvernarbeidet og i den kulturhistoriske forskningen. Husene kan betraktes som en del av den materielle rammen omkring menneskenes liv. Som historiske kilder kan bygningene dermed belyse driftsformer og dagligliv til forskjellige tider. (NIJOS 14/2004, s.76). Tunet på Einargarden er et av få gjenværende komplette tun i Sola kommune (fra referat 03, 13.11.2008), og dermed viktig som historieforteller i kommunen og regionen. Sola kommune vurderer tunet og området rundt som et viktig element i en grøntakse/kulturakse mellom Solakrossen og Hafrsfjord (Sola kommune, saksprotokoll 08/337, s.118). Firkanttunet på Einargarden er intakt med både våningshus og driftsbygning, og rester av gammelt hageanlegg med bøkehekk og løvtrær, samt rester av en allé. Einargarden er et av få gjenværende gårdstun med høy kulturhistorisk verdi i Sola kommune. Heimahuset er dårlig vedlikeholdt og har gjennomgått diverse reparasjoner og framstår i dag som noe nedslitt. Huset har nye vinduer. Heimahuset er svært synlig i terrenget fra sør og vest. Den sammenbygde driftsbygningen har både arkitektonisk- og kulturhistorisk verdi. Kulturmiljø 1 har stor pedagogisk verdi ved at hele tunet framstår som intakt og i opprinnelig kontekst. Bygningsmiljøet er enhetlig og representativt for regionen, men ikke lenger vanlig. Kulturmiljøet fremstår som autentisk. Iht. konsekvensutredning/håndbok 140 vurderes Kulturmiljø 1 i dag å ha middels til stor verdi. Foto 20: Rester av gammel allé med ruin etter smie i forkant (foto: Link landskap, 2009) Kulturmiljø 2 Dyrka mark/beitelandskap Området består hovedsakelig av et velholdt beitelandskap/dyrka mark mot sørvest, og utmark /beite nord i området mot Flyplassvegen og Sentrumsvegen (se figur 6-10). Som rygg i kulturmiljøet ligger et høydedrag som strekker seg i nordvestlig/sørøstlig retning. Området er forholdsvis flatt, og brukes i dag som beite. Det står to bygninger i området: en tyskerbrakke (rødt hus) og et hønsehus. Tyskerbrakken antas å være et av få gjenværende krigsminner i kommunen, og har således høy pedagogisk verdi, samt opplevelsesverdi. Kulturmiljø 2 er i kommuneplanens arealdel hovedsaklig avsatt til næring. 101

I Rogaland fylkeskommunes rapport fra registreringen sommeren 2008 er det et vedlegg av gammelt økonomisk kartverk, hvor vi kan se at det tidligere har ligget veksthus i området. Vedlegget er ikke titulert eller nummerert, (Rogaland fylkeskommune, Rapport 11.7.2008). Foto 21: De to bygningene i kulturmiljøet: Tyskerbrakken og hønsehuset (foto: Link landskap, 2009). Området ble gjenstand for kulturhistorisk registrering i regi av Rogaland Fylkeskommune ved Kulturseksjonen, sommeren 2008 (Rapport 11.7.2008). Det ble gjort både løsfunn av automatisk fredete kulturminner ved registreringen, samt strukturer i marken som bl.a. stolpehull, ardspor og kokegroper. Registreringen viser at det har vært menneskelig aktivitet i området fra steinalder til bronsealder/jernalder i form av boplasser og dyrkning (ibid, s.39). Verdivurdering: Kulturmiljøet er rikt på fornminner, noe som er vanlig i regionen. Området anses som representativt for bosetning og aktiviteter i forhistorisk tid (stein-, bronse- og jernalder) ut fra det som foreligger av opplysninger. Dyrka mark/beitelandskapet er med på å supplere bildet av planområdet som en gård med kulturhistorisk verdi, og har både opplevelsesverdi og kunnskapsverdi. Iht. konsekvensutredning/håndbok 140 vurderes Kulturmiljø 2 i dag å ha middels verdi. Foto 22: De sørlige deler av dyrka mark/beitelandskapet sett fra høydedraget (foto: Link landskap, 2009). Kulturmiljø 3 Høydedrag Kulturmiljøet består av høydedraget som går nordvest/sørøst over eiendommen (se temakart kulturminner og kulturmiljø, se figur 6-10). På toppen av ryggen er det vid utsikt 360 grader; spesielt utmerker utsikten seg mot Sømmevågen, Sola flyplass og videre sørover mot Sola sentrum. Området er i dag et kulturbeite, og avsatt som friområde i kommuneplanens arealdel 2011-2022. Området er verdsatt som verdifullt kulturlandskap av Rogaland Fylkeskommunes 102

temakart. (http://www.temakart-rogaland.no/arealis42/index.jsp ). Dette vil bli nærmere beskrevet i fagtema landskap. Foto 23: Kulturmiljø 3 sett fra sør. (foto: Link landskap, 2009). Det er fra tidligere kjent et felt med automatisk fredede kulturminner innen kulturmiljø 3 (ID 72364) i form av to rydningsrøyser, et dokumentert kulturlag og to (muligens flere) gravhauger som ble fjernet ca. 1870, og hvor det ble funnet en del urner og et spyd (ref: http://askeladden.ra.no/vis/lokalitet.jsp?minneid=597455&minnetype=lokalitet ). Ved fylkeskommunens registrering i 2008 ble det funnet en løs (liggende) bautastein og tre groper av ukjent art (ikke lagt inn i Askeladden) og rest av gravhaug. Bautasteinen utgjør høyst sannsynlig en markør til et opprinnelig gravminne fra jernalder, alternativt en form for selvstendig område- /landskapsmarkør og/eller en markering av (hele) det opprinnelige gravfeltet. Det må samtidig tas forbehold om det kan være en markering fra historisk tid, for eksempel et landemerke i tilknytning til fiske. Disse nyregistrerte kulturminnene ligger alle innenfor felt ID 72364. Fornminnene er automatisk fredet etter KML 4a. Figur 6-11: Utsnitt fra Askeladden (Riksantikvarens database) som viser lokalitet 72364 øverst i utsnittet. Registrering av gravhauger og -røyser er en av de sikreste måtene for å kartlegge gårdsbosettingen fra bronse- og jernalderen. Ofte ligger gravene på dominerende steder i terrenget: på høydedrag, på nes, på tunet osv., hvor det var meningen at gravminnene skulle ses. På denne måten framtrer de som markerte trekk og bidrar til opplevelsesverdien i jordbrukslandskapet. Rydningsrøyser er sammen med steingjerder gode synlige indikatorer på dyrking fra jernalderen frem til det maskinelle jordbruket ble innført. De er også gode 103

indikatorer for bosetning i de områder uten synlige spor av gravminner, tufter eller ruiner. (NIJOS, 14/2004, s.79) På toppen av høydedraget løper det et sammenhengende steingjerde, i nordvestlig sørøstlig retning. Foto 24: Steingjerdet på toppen av høydedraget. Sømmevågen skimtes til høyre i bildet (foto: Link landskap, 2009). Verdivurdering: Kulturmiljø 3 har en forholdsvis stor konsentrasjon av fornminner, samt synlig steingjerde og bauta. Dette er i midlertidig ikke uvanlig i regionen, men lokaliseringen i nærheten av Einargarden og beitelandskapet omkring gjør at dette inngår i en kontekst med tidsdybde og pedagogisk verdi. Den nylig påviste bautasteinen inngår som et spennende element i dette, jamfør ovenstående. Iht. konsekvensutredning/håndbok 140 vurderes Kulturmiljø 3 i dag å ha middels verdi. Foto 25: Bautastein i kulturmiljø 3. (foto: Link landskap, 2009). Kulturmiljø 4 Beitelandskap/dyrka mark sørøst for høydedrag Beitelandskapet/dyrka mark består i dag av beitelandskap og eng sørøst for høydedraget, avgrenset av Joavegen i sørøst(se figur 6-10). I kulturmiljøet er det rester etter en tuft samt en bygning/løe. Bygningen er ikke registrert i SEFRAK. Det løper et steingjerde nord i miljøet. Området inngår som en del av planområdet, og tydeliggjør Einargarden med gårdsdrift og husdyrhold. 104

Foto 26: Beitelandskapet sett mot øst (foto: Link landskap, 2009). Verdivurdering: Kulturmiljøet kan ha potensial for funn av automatisk fredete kulturminner under markoverflaten. Bygningen, tuften og steingjerdene framstår som synlige kulturminnene i området. Bygningen og tuften antas å ha begrenset kulturhistorisk verdi. Som nevnt over utgjør kulturmiljø 4 en del av den store sammenhengen Einargarden ligger i, og bygger opp under verdiene som opplevelsesverdi og kunnskapsverdi. Iht. konsekvensutredning/håndbok 140 vurderes Kulturmiljø 4 i dag å ha liten til middels verdi. Foto 27: Beitelandskapet/dyrka marka sett mot sør, med driftsbygningen midt i bildet, hvor Joavegen skimtes til venstre i bildet (foto: Link landskap, 2009).. 6.6.3 Omfang og konsekvenser, alternativ 1 Tiltaket er i korte trekk utbygging av hotell og kontor, samt at Einargarden og løe beholdes. Kulturmiljø 1 - Einargarden gårdstun Utbygging av hotell og kontor rett nordvest for kulturmiljøet vil redusere den historiske lesbarheten med beitelandskap og gårdstun i sammenheng. Historiske strukturer vurderes å brytes selv om bygningene på Einargarden bevares, men det er positivt at høydedraget i øst bevares og at man opprettholder beiting her. Den foreslåtte bygningsmassens skala er noe mer ruvende enn gårdstunets eksisterende skala. Tiltaket anses som å ha middels til lite omfang på KM1. Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Kulturmiljø 1 er vurdert å ha middels til stor verdi, og med middels til lite omfang vil planforslaget ha middels negativ konsekvens (- -). 105

Kulturmiljø 2 - Dyrka mark/beitelandskap Den planlagte utbyggingen av hotell og kontor kommer i dirkete konflikt med kulturmiljø 2. Alle kulturminner i miljøet vil fjernes, og den historiske lesbarheten med beitelandskap og gårdstun i sammenheng vil brytes. Historiske strukturer brytes. De ikke-synlige automatisk fredete kulturminnene innenfor KM2 anses å ha høy kunnskapsmessig verdi for utredning og forståelse av områdets kulturhistorie i et langtidsperspektiv, men derimot liten/lav opplevelsesmessig og visuell verdi. Tiltaket anses som å ha stort omfang på KM2. Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Kulturmiljø 2 er vurdert å ha middels verdi, og med stort omfang vil planforslaget ha middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -). Kulturmiljø 3 - Høydedrag Utbygging av hotell og kontor sørvest for kulturmiljøet vil ligge lavere i terrenget enn kulturmiljøets beliggenhet. Utsikten fra høydedraget mot sør vil opprettholdes. Den historiske lesbarheten vil reduseres noe, tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom miljøet og omgivelsene. Tiltaket anses som å ha middels lite til omfang på KM3. Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Kulturmiljø 3 er vurdert å ha middels verdi, og med middels lite til omfang vil planforslaget ha liten til middels negativ konsekvens (-/- -). Kulturmiljø 4 - Beitelandskap sørøst for høydedrag Realisering av planforslaget vil ikke medføre direkte konflikt med kulturmiljø 4, men området vil bli liggende som en siste rest av beitelandskap, da KM2 forsvinner mer eller mindre i sin helhet. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturmiljø 4. Den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser brytes ved anleggelse av Solasplitten. Det vesentligste av verdien blir redusert som følge av utbyggingen av Solasplitten, og tilleggsbelastningen som følge av planforslaget anses som ubetydelig. Tiltaket anses som å ha intet omfang på KM4. Stort Lite el. intet positivt Stort positivt Kulturmiljø 4 er vurdert å ha liten til middels verdi, og med intet omfang vil planforslaget ha ubetydelig konsekvens (0). 106