Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

Like dokumenter
Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Nettreguleringen anvendt på praktiske case

Nettregulering - rammebetingelser

Kurs i NVE-rapportering

Hvordan virker reguleringsmodellen

Nettregulering - rammebetingelser

Framtidige endringer i nettreguleringen

Nettregulering - rammebetingelser

Anleggsbidrag Nettregulering

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen

Ny nettregulering - rammebetingelser

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Lær å forstå DEA-målingen

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

Hvordan virker reguleringsmodellen

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Hvordan virker reguleringsmodellen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Småkraft og nettregulering

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Anleggsbidrag Nettregulering

Om den nye reguleringsmodellen

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Norges vassdrags- og energidirektorat

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Infoskriv RME-Ø 1/2019: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2018

Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap

Rundskriv EØ-1/2010 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2009

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Infoskriv RMEØ-1/2018: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2017

Næringspolitisk verksted EBL 1. april Truls Paulsen adm. direktør Dragefossen Kraftanlegg AS

Infoskriv ETØ-4/2017: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2018

PRESENTASJON AV FEILSTATISTIKK I KART. Av Magnus Holm Nygaard, NTNU

Infoskriv ETØ-1/2017 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2016

Metode for korrigering av DEA-resultat mhp forskjeller i rammevilkår Endring for 2010

Ny inntektsmodell fra hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil!

Norges vassdrags- og energidirektorat

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Nettkonferansen Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS

Infoskriv RME-Ø 3/2018: Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2019

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Veiledning til beregningsgrunnlag for inntektsrammer 2016

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

KURS NVE-RAPPORTERING Februar 2010

Kostnadseffektivitet i distribusjonsnettet

Innføring av vektrestriksjoner i NVEs DEA-modell for distribusjonsnettene

Rundskriv EØ-3/2012 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2013

Utfordringer ved fellesmåling

Rettleiing til berekningsgrunnlag for fastsetting av inntektsramme

KURS NVE-RAPPORTERING Februar 2008

Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Om den nye reguleringsmodellen

SNF-rapport nr. 38/06

Presentasjon av Distriktsenergis «Effektivitetsmodell» for likere nettleie

Kommentarer fra KS Bedrift Energi og Distriktenes Energiforening til NVEs forslag til endring av modeller for å fastsette kostnadsnormer

Direkteregulering versus Incentivregulering

Norges vassdrags- og energidirektorat

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker

Infoskriv ETØ-3/2018: Om utrekning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2019

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

Det vises til NVEs brev av 19.juni 2012 om høring av forslag til endringer i metode for beregning av nettselskapenes kostnadsnormer.

NARVIK ENERGINETT TILBAKEMELDINGHØRINGSFORSLAG2/2012 NVE. Postboks 5091 Majorstua Oslo Narvik, 21.september 2012

Antall kilometer høyspentnett. Antall nettstasjoner. Antall abonnementer. Andel luftlinjer i barskog med høy og særs høy bonitet

Rettleiing til berekningsgrunnlag for fastsetting av inntektsramme

Rettleiing til berekningsgrunnlag for inntektsrammer 2019

KILE-ordningen Incentiver og aktuelle problemstillinger

Oppsummering av kommentarer til varsel om inntektsramme for 2012

Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009

Rettleiing til berekningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Presentasjon av Masterutredningen

Forslag til endring av modeller for å fastsette kostnadsnormer. Inntektsregulering av nettselskaper fra 2013 HØRINGSDOKUMENT

Norges vassdrags- og energidirektorat

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.

Brukerkurs i X-Nett Kjetil Ingeberg og Arve Halseth 18. april 2007

Reguleringsmodell 2012

Nettleien Oppdatert august 2016

Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene

Norges vassdrags- og energidirektorat

Endring av modeller for fastsettelse av kostnadsnormer fra Oppsummering av høring

Vedtak i uenighet om beregning av produksjonsrelatert tariff

Kommentarer til endringsforslag av modell for kostnadsnorm R/S-nett

Ekstern evaluering av den økonomiske reguleringen av nettselskapene

Rettleiing til berekningsgrunnlag for inntektsrammer 2017

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, Kjetil Ingeberg

«Ledningsdata i Eidsiva Energi AS» FAGDAG OM LEDNINGER I GRUNNEN GeoForum Hedmark Oppland Svein Arne Rakstang

Klager på enkeltvedtak om inntektsrammer for 2007

ej/pb 303 KOMMENTARER TIL FORSLAG TIL ENDRING AV MODELLER FOR Å FASTSETTE KOSTNADSNORMER

Transkript:

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer April 2013

Bakgrunn NVEs regulering av nettselskapene har de seneste årene blitt mer kompleks og vanskeligere å forstå Hvorfor blir effektiviteten som beregnet? Hvilke oppgaveparametere er selskapet mest følsom overfor? Hvordan vil en kostnadsendring påvirke målt effektivitet og inntektsramme? Energi Norge ønsker å bistå sine medlemmer i økt forståelse av den økonomiske reguleringen og spesielt effektivitetsmålingen og inntektsrammeberegningen Tilbudet er utviklet i samarbeid med EC Group AS som har spisskompetanse innen bl.a. regulering av nettvirksomheten 2

Innhold i spesialtilbud Årlige effektivitetsanalyser for eget selskap (i forbindelse med varsel om inntektsramme), både for regionalnett og distribusjonsnett: Tabellarisk oppsett med sammenligning av eget selskap med mønsterselskap og de enkelte referanseselskap (se eksempel for distribusjonsnett på side 4 og 5) -Hver enkelt oppgave i DEA-modellen -Ulike kostnadsarter (drifts- og vedlikeholdskostnader, kapitalkostnader (egen- og tilskuddsfinansierte investeringer), tap og KILE) -De ulike rammevilkårsparameterene Grafiske fremstillinger av selskapets avstand til effektivitetsfronten (DEA) for alle oppgaveparametere (se eksempel for distribusjonsnett på side 6-8) Følsomhetsanalyser ved endring i hver enkelt oppgave samt ulike kostnadsarter (se eksempel for oppgave distribusjonsnett på side 9-11) -Endring i målt effektivitet -Endring i inntektsramme Kvartalsvis oppdatering av inntektsramme for eget selskap, fra varsel til vedtak Dette sikrer selskapet en bedre oversikt gjennom året 3

Sammenligning - målt DEA-effektivitet og grunnlag for distribusjonsnett (eksempel) DEA-effektivitet og grunnlag Referanseselskap 1 Referanseselskap 2 DEA-effektivitet 67,85 % 104,11 % 102,85 % Referanseandel (λ i ) 0,407 0,229 Produktaspekt Antall nettstasjoner 250 411 517 285 35 Lengde høyspentnett 269 231 764 269 0 Antall kunder totalt 6 399 12 142 6 376 6 399 0 Kostnader [kkr] Driftskostnader 17 083 11 965 28 601 11 426-5 657 Avkastningsgrunnlag 97 681 112 874 64 413 60 666-37 016 Avkastningsgrunnlag tilskudd 21 432 19 787 11 233 10 621-10 811 Avskrivninger 5 634 6 928 5 842 4 157-1 477 Avskrivninger tilskudd 662 757 467 415-247 Kile 1 578 1 135 1 154 726-852 Tap [MWh] 8 514 14 001 7 209 7 346-1 168 Totalkostnad 34 485 33 340 42 906 23 397-11 089 Andel av referanseselskapets totalkostnad Nettselskapet AS Mønsterselskap 57,9 % 42,1 % Totalt Slakk (Mønsterselskap - Selskapet) Beskrivelse av tabell: DEA-effektivitet viser den målte effektiviteten før rammevilkårskorrigering Referanseandel viser hvor stor andel av hvert referanseselskap modellen benytter for å konstruere et sammenlignbart mønsterselskap DEA-effektiviteten for eget selskap er ikke følsom for små endringer i produktaspekt med slakk Slakk i kostnader viser hvilke kostnadsarter som påvirker effektiviteten i positiv og negativ retning 4

Sammenligning - rammevilkårskorrigering og samlet effektivitet for distribusjonsnett (eksempel) Beskrivelse av tabell: Målt DEA-effektivitet Rammevilkårsparameter Nettselskapet AS Referanseselskap 1 Mønsterselskap Referanseselskap 2 Totalt Forskjell (Mønsterselskap - Selskapet) Regresjonsparametere 67,85 % RVK Selskap som har verre/gunstigere rammevilkår enn mønsterselskap får et tillegg/fradrag i målt effektivitet Avstand til veg [meter] 377,7 98,5 641,0 326,7-51,0-0,0001 0,7 % Andel høyspent jordkabel 47,6 % 51,1 % 8,6 % 33,2 % -14,4 % -0,1434 2,1 % Andel barskog 3,4 % 15,6 % 1,9 % 9,8 % 6,4 % -0,1916-1,2 % Geo1 (Fjellbekk); småkraft, helning, løvskog 0,430-0,609-0,330-0,492-0,921-0,0220 2,0 % Geo2 (ØyVind); sjøkabelandel, øyer, kystklima Sum rammevilkårskorrigering Sum målt effektivitet -0,618 0,725-0,089 0,383 1,001-0,0258-2,6 % 0,94 % 68,79 % Rammevilkårskorrigeringen beregnes som produktet av forskjell i rammevilkår og regresjonsparameterene Sum rammevilkårskorrigering viser samlet korreksjon som følge av forskjellig rammevilkår sammenlignet med mønsterselskap Sum målt effektivitet er målt DEA-effektivitet pluss sum rammevilkårskorrigering 5

Sammenheng høyspentnett og nettstasjon (eksempel) Ved beregningen av DEA-effektivitet, er det eget selskaps avstand til effektivitetsfronten (rød linje = selskap som «utfører» mest oppgave pr kostnad) som bestemmer DEAeffektiviteten (avstand fra origo til eget selskap dividert med avstand fra origo til effektivitetsfronten (langs stiplet linje)) Dersom DEAeffektiviteten hadde blitt beregnet med bare nettstasjoner og km høyspentnett, ville eget selskap i figuren hatt en effektivitet på bare ca 35% 6

Sammenheng mellom kunde og høyspentnett (eksempel) Figuren viser hvert enkelt selskaps data både for året og gjennomsnitt for de siste 5 år Effektivitetsfronten er basert på gjennomsnittsdata for de siste 5 år Det er flere selskap som er relativt nært effektivitetsfronten. Små kostnadsendringer i de mest effektive selskapene vil dermed kunne medføre endringer i hvilke selskap som er referanseselskap 7

Sammenheng mellom kunde og nettstasjon (eksempel) Figuren tyder på at de fleste selskap har hatt en negativ effektivitetsutvikling i løpet av de siste 5 år (data for siste år gjennomgående lenger fra effektivitetsfronten enn gjennomsnittlige data for de siste 5 år) Dette er også tilfelle for eget selskap i figuren 8

Endring i effektivitet og inntektsramme ved marginal endring i oppgave for distribusjonsnett (eksempel) Marginal endring - En enhet + En enhet Δ Effektivitet [prosentpoeng] Δ Ramme [kkr] Δ Effektivitet [prosentpoeng] Δ Ramme [kkr] Antall nettstasjoner - - - - Lengde høyspentnett -0,12-24 0,12 24 Antall kunder totalt -0,01-1 0,01 1 Tabellen viser endring i målt effektivitet og inntektsramme ved en marginal endring i hver av oppgaveparameterene enkeltvis (1 nettstasjon, 1 km høyspentnett, 1 kunde) Endringene er uten kostnadsendringer som følge av endringer i oppgaveparametrene 9

Effektivitet og prosentvis endring i oppgave (eksempel) Figuren viser målt samlet effektivitet ved endring i oppgaveparametere enkeltvis Dersom Nettselskapet AS øker antall kunder med 5% vil dette medføre en økning i målt effektivitet på 1,7 % (70,5% - 68,8 %). En tilsvarende reduksjon vil medføre lavere målt effektivitet På grunn av slakk må Nettselskapet AS øke antall nettstasjoner med over 10 % for at dette skal ha betydning for målt effektivitet. Reduksjon på inntil 10 % påvirker ikke målt effektivitet, kun økt slakk 10

Inntektsramme og prosentvis endring i oppgave (eksempel) Figuren viser inntektsramme ved endring i oppgaveparametere enkeltvis Dersom Nettselskapet AS øker antall kunder med 5% vil dette medføre en økning i inntektsrammen på 405 kkr (32681 kkr 32276 kkr). En tilsvarende reduksjon vil medføre lavere inntektsramme På grunn av slakk må Nettselskapet AS øke antall nettstasjoner med over 10 % for at dette skal ha betydning for inntektsrammen. En reduksjon på inntil 10 % vil ikke påvirke inntektsrammen 11