Evalueringsrapport for prosjekt YO 372,

Evalueringsrapport for prosjekt YO 372, Kvalitativ utvikling av patologiske tjenester i Nordvest Russland. Undervisning og opplæring i immunhistokjemiske og andre metoder. Av prosjektleder Irene Lund, Regionsykehuset i Tromsø. Bakgrunn Etter flere fjernundervisningssendinger mellom Patologisk anatomisk avdeling, Regionsykehuset i Tromsø (RiTø), og Patologisk avdeling ved Regionsykehuset i Arkhangelsk (RiA), har det oppstått god kontakt mellom de to fagmiljøene. Bioingeniører ved RiTø søkte derfor om midler fra Sosial og Helsedepartementets helseprosjektmidler for Barentssamarbeids prosjekter. Søknaden av april-2000 søkte om midler til å få en gruppe russiske bioingeniører og patologer til Tromsø for opplæring innen metoden immunhistokjemi, samt midler til å sende en gruppe bioingeniører og patologer fra Tromsø for videre oppfølging av etablering av metoden i Russland, og utveksling av erfaring og kompetanse mellom de to fagmiljøene. I alt ble det søkt om kr 225 000. Søknaden fikk tilslag på 50 000 kr til prosjektet: Kvalitativ utvikling av patologiske tjenestene i Nordvest Russland. Prosjektet fikk koden YO 372. Mål med prosjektet Prosjektets overordnede mål var i søknaden formulert slik: Etablere moderne metode for generell forbedring av kreftdiagnostikk (immunhistokjemiske metoder) i Arkhangelsk. Delmål: Knytte nærmere kontakt mellom kolleger i Nordvest Russland og Tromsø for å utveksle spesialkompetanse særlig innen de to feltene gynekologisk og cerebral kreftsykdom, nevromuskulær diagnostikk, samt å forbedre fjernundervisningskontakt mellom våre to land. Prosjektgruppen Bioingeniørfaglig ansvarlig for opplæring i immunhistokjemi, overioingeniør Mona Pedersen og overbioingeniør Åshild Hofsø, medisinsk faglig ansvarlig for immunhistokjemi, professor Christer Busch, ansvarlig for nevropatologisk fagutveksling, professor Sigurd Lindal og bioingeniør II, Inger Lise Dahl, ansvarlig for den kvinnemedisinske del, professor Anne Ørbo. For øvrig var prosjektet planlagt og gjennomført i nært samarbeid med avdelingsledelsen ved begge sykehus. Patologisk anatomisk avdeling ved RiTø stilte velvillig lokaler og personale til rådighet for prosjektet. Tolking, oversettelse og rådgivende bistand av alle slag, har konsulent Svetlana Manankova Bye ved Nasjonalt Senter for Telemedisin stått for. Prosjektets leder var overbioingeniør Irene Lund. 1

Regnskap De tildelte midlene ble overført til eget kostnadssted under administrasjon av det Medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Prosjektleder hadde anvisningsrett og økonomisk ansvar. Prosjektets innhold For å få mest mulig nytte av de tildelte midlene ble det satt opp et budsjett for å gjennomføre en enkel opplæring av 2 russiske bioingeniører og 1 patolog i de grunnleggende prinsipper for metoden og resultatfortolkning. En slikt opplæringsopphold ville la seg gjennomføre på en uke, når en tok helgen til hjelp. Her er overbioingeniør Mona Pedersens beretning om det faglige innholdet i opplæringen: To bioingeniører fra Arkangelsk fikk opplæring i: En generell immunhistokjemisk manuell metode, her inngår både teoretisk innføring i de immunologiske prinsipper og praktisk gjennomføring av farging. Metoder for å avmaskere antigener med ulike forbehandlinger som trykkoking, mikrobølgeovnsbehandling og ensymatisk behandling av snittene Farging av 4 antistoffer : Cytokeratin (adenokarsinomer) CD45 (lymfomer) Vimentin (bløtvevssvulster) Ki67 (proliferasjon i cellene) Fortynning av antistoffer og bruk av pipetter. Laging av nødvendige buffere og ph måling av disse. Bruk av kontrollsnitt i fargingene Evaluering av fargingene i mikroskop med vekt på kvalitetskriterier som snittykkelse, morfologi, vurdering av spesifikk/uspesifikk farging og vurdering av kontrollsnitt. En patolog fra Arkhangelsk fikk: Innsikt i de teoretiske og praktiske aspekter rundt metoden. Det er viktig at både patolog og bioingeniør har kjennskap til de tekniske begrensninger og fallgruver som ligger i metodikken. Dette for å unngå farlige feildiagnoser. Denne erfaring tar det mer enn den uka de har vært i Tromsø å bygge opp. Det er derfor svært viktig med oppfølging fra vår side i tiden som kommer. Vi har etablert faste videokonferanser månedlig med Arkangelsk for å bidra med dette. 2

Patologen hadde med eget materiale fra vanskelige kasus som han fikk farget og diagnostisert her. Han hadde også møter med de fleste patologene her for faglig utveksling. Oppsummering: Bioingeniørene arbeidet med prosedyrer som var oversatt til russisk på forhånd. Vi hadde tolk store deler av opplæringen for å kunne kommunisere bra med hverandre. De fikk med seg antistoffer, fargekit, mikrobølgeovn, noen tørrstoffer og noe plastutstyr hjem. Noe utstyr er også skaffet i Arkangelsk for å etablere farging der. De har nå (mars 2001) etablert metoden og vi har hatt 3 vidokonferanser. Med de tre antistoffene ( CD45, cytokeratin og vimentin) kan de grovt skille mellom hovedgruppene carsinom, lymfom og bløtvevssvulster. Dette er kun innledende antistoffer for å gjøre seg kjent med metodikken. Det vil være nødvendig å utvide repertoaret av antistoffer betraktelig for at metoden skal få diagnostisk betydning. Hver hovedgruppe av svulster må kunne undergrupperes for å gi den rette behandling til pasientene. Til dette trengs et panel av antistoffer på minimum 40. Ved vårt laboratorium har vi nå over 100 i bruk. Det er særlig innenfor hematopoetiske lidelser (leukemier og lymfomer) og brystkreft (hormonreseptorundersøkelse) de har utrykt sterkest behov for immunhistokjemi. Men alle typer svulster er aktuelle i den grad det finns behandling for dem. Mona Pedersen Overbioingeniør Patologisk anat.avd. Ritø Ressursbruk og utbytte av oppholdet i Tromsø Under oppholdet i Tromsø fikk gjestene fra Arkhangelsk møte norske kollegaer for faglige diskusjoner og utveksling av erfaringer. Dette gjaldt spesielt patologen, Andrej Valkov, som også brukte tid på å studere imprintteknikk på hjernesvulster sammen med bioingeniør Inge Lise Dahl og nevropatolog Sigurd Lindal. Professor Helge Stalsberg satte også av tid til å drøfte enkeltkasus med Valkov under besøket, og overlege Mike Kearney fikk gått i gjennom avdelingens avlagte bøker sammen med Valkov for å klargjøre hvilke bøker som kunne være nyttig å ta med til Arkhangelsk. Professor Anne Ørbo har i prosjektet spesielt ansvar for å bidra til kompetanseheving Innen det kvinnemedisinske feltet (gynekologisk og mamma cancer), og kontakt ble innledet. Videre faglig kontakt med kompetanseheving som mål, gjennomføres fortsatt i nært samarbeid med Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST), ved løpende videokonferanser og særskilte fjernundervisningstimer der emnene Leukemier, 3

lymfomer (prof. Helge Stalsberg), nevropatologi (prof.sigurd Lindal) og kreft hos kvinner (prof. Anne Ørbo) er satt på kjøreplanen i vår og høstsemesteret 2001. Disse kontaktene har hittil blitt dekket økonomisk gjennom NSTs store telemedisinske prosjekt Telemedisin i Nordvest Russland siden det ikke var rammer til å finansiere videokonferanser i det aktuelle patologi-prosjektet. Patologisk anatomisk avdeling, RiTø, strakk seg langt for å holde utgiftene til prosjektet nede slik at utbyttet skulle bli best mulig. Lønn til de som foretok opplæring og oppfølging er hele tiden dekket av avdelingen ved at det frigis arbeidstid vederlagsfritt. Boligkontoret ved RiTø lot oss låne ledige hybler som bosted for de russiske gjestene. Prosjektleder Magne Johnsen i prosjektet Brukt medisinsk utstyr til NV Russland (Y9727) har vært velvillig til å skaffe avtrekksskap til patologisk avdeling. Disse skal brukes for å sikre arbeidsmiljøet for bioingeniørene mens de utfører helsefarlige prosedyrer for eksempel immunhistokjemisk farging. Vurdering av prosjektet fra russisk side Som det fremgår av rapporten skrevet av patolog Andrej Valkov, av 13.12.00, og utvidelsen av rapporten som oppsummerer situasjonen i mars-2001, har prosjektet gitt positive resultater så langt, men også flere tekniske problemer som må løses så fort som mulig. Det har foregått en kompetanseheving blant både medisinsk og teknisk personale, og kompetansen spres nå utover i distriktet slik at kliniske leger skal bli oppmerksom på de nye mulighetene som finnes etter etableringen av immunhistokjemisk farging. Også nevnes den kunnskapen Valkov tilegnet seg på området hjernetumores/imprint mens han var i Tromsø, og verdifulle bekjentskaper med norske patologer. Måloppnåelse Etter 2 1/2 mndr har russerne gjennomført etableringen av metoden immunhistokjemisk farging i sine egne laboratorier, med utstyr finansiert gjennom prosjektet. De sliter med problemer med å snitte tynne nok snitt fordi de har kun gammeldagse manuelle mikrotomer (snittemaskiner). Problemer med å finansiere (legge ut for) nødvendig utstyr har ført til at det ennå ikke er kjøpt inn alt utstyret som er planlagt. Dette løses med at de låner for eksempel ph-meter og fryseboks i andre laboratorier i mellomtiden. For å kunne jobbe effektivt videre med metoden er det en selvfølge at dette kjøpes inn på prosjektets regnskap, og det vil bli besørget. Sånn sett kan man ikke i skrivende stund si at målet om kvalitetsmessig god drift av metoden i Arkhangelsk er oppnådd ennå, men de er på god vei. 4

Regnskap og budsjett Budsjett for Barentspenger trinn 1, prosjekt YO372. Regnskap (Foreløpig) Reise 3 personer Arkhangelsk-Tromsø t/r 10500 13130 Hotell 3 personer 7 8050 13 netter Busskort i Tromsø 3 personer 600 600 Dagpenger 3 personer 4200 4200 Middager, enkel 1000 1963 standard Start pakke med utstyr og reagenser for 18000 11700 oppstart tolk/oversettelse 5000 13000 Diverse 1150 983 Administrative regnskapsutgifter, 3%, 1500 1500 SUM 50000 47089 Kommentarer til regnskapet Som det fremgår av det foreløpige regnskapet, er det ennå ikke sluttført. Prosjektleder har ført det på bakgrunn av kopi av bilag og utgifter som skal være belastet i løpet av utgangen av april. Restbeløpet skal brukes på innkjøp av utstyr som hører til grunnutstyret, så langt det rekker. Problemet ligger i at prosjektleder ikke har direkte innsyn i regnskapet, og at Universitetet i Tromsø forlanger orginalfaktura som bilag før beløp kan godtgjøres. Dette vanskeliggjør at prosjektet kan bruke russiske forhandlere av utstyr. Ellers er det verd å merke seg at Administrative regnskapsutgifter på 3% er betalt til Universitetet i Tromsø som regnskapsfører. Prosjektleder vil undersøke om det ligger noe forpliktelser knyttet til evt senere tildeling om å bruke nettopp Universitetet i Tromsø som regnskapsfører. Det sees som en fordel om en kunne gjøre bruk av Regionsykehusets økonomiavdeling isteden. Fullstendig regnskap vil bli ettersendt når det er sluttført. Konklusjon Tatt i betraktning den forholdsvis lille sum som ble stilt til disposisjon for prosjektet, har en fått mye igjen for pengene. Grunnopplæring av to russiske bioingeniører og en patolog er gjennomført ved Patologisk anatomisk avdeling, RiTø, i løpet av en uke i desember 2000. Immunhistokjemiske fargemetoder er etablert ved Regionsykehuset i Arkhangelsk, god faglig kontakt er oppnådd og fulgt opp gjennom videokonferanser og 5

fjernundervisning. Kompetansen sprer seg som ringer i vannet i Arkhangelsk fylke, og på sikt vil dette legge forholdene bedre til rette for bedre og målrettet behandling av kreftsyke voksne og barn i Nordvest Russland. Det gjenstår ennå en del på det tekniske området for å sikre en kvalitetsmessig effektiv og god drift av metoden. Videre må det satses videre på fortsatt kompetanseutvikling slik at nytteverdien av denne diagnostiske metoden blir stadig bedre. Motivasjonen hos deltakerne i prosjektet har vært stor på begge sider, og det har gjort at en faktisk har oppnådd en god del på den korte tiden som er gått siden grunnopplæringen fant sted. Det er viktig for å fortsatt holde på motivasjonen at forholdene legges til rette for det naturlige trinn 2, oppfølging og kvalitetssikring ved besøk i laboratorieavdelingen i Arkhangelsk, med etablering av flere markører (nye prosedyrer) og opplæring i diagnostisk utnyttelse av disse metodene. Dette prosjektet har vært støttet i vesentlig grad av Regionsykehuset i Tromsø. Dette er ikke beregnet i prosjektet utover sparte hotellutgifter i forhold til budsjettet. Videre har Nasjonalt senter for Telemedisin finansiert videokonferanser og fjernundervisning gjennom sitt samarbeidsprosjekt Telemedisin i Nordvest Russland. Prosjektet Brukt medisinsk utstyr til NV Russland har lovt å bidra med å sende avtrekkskap til våre samarbeidspartnere i Arkhangelsk. Patologisk anatomisk avdeling har stil personale og arealer til disposisjon for prosjektet, samtidig med at brukte bøker er samlet inn for å gis til kolleger i Arkhangelsk. Kontakt er knyttet, kommunikasjon ved e-post fungerer bra, reisende (knyttet til andre helseprosjekter)mellom Tromsø og Arkhangelsk har brakt med seg hjelpemidler vi har ønsket å sende våre kolleger. Men helt avgjørende for den gode forbindelsen har vært Svetlana Manankovas personlige kjennskap til samarbeidspartneren vår og den situasjonen de jobber i der borte. Vi tror at det er nødvendig for å kunne holde kontakten for videre kompetanseutvikling at prosjektgruppen fra Patologisk anatomisk avd i Tromsø besøker sine kolleger i Arhangelsk, ser hva problemene bunner i og bidrar til å finne løsninger på de problemer som lar seg løse. Tverrfaglig samarbeid Prosjektet Kvalitativ utvikling av de patologiske tjenestene i Nordvest Russland har også et sterkt element av tverrfaglig samarbeid. Leger og bioingeniører har jobbet side om side i prosjektet, og vil fortsette med det. Fjernundervisningssendingene i diagnostiske metoder har også fenget interessen tverrfaglig i Arkhangelsk. Diagnostikken er relevant for både klinikere og laboratorieansatte ved flere sykehus. Krefthospitalet og barnehospitalet er aktuelle i tillegg til Regionsykehuset i Arkhangelsk. Vi håper å kunne fortsette dette viktige arbeidet slik at en solid kompetanse og nye muligheter åpner seg i kjølvannet av prosjektet. Tromsø, 16.04.01 Irene Lund 6