Akkreditering. -en metode for å sikre bedre diagnostisk kvalitet? Ingrid Lott og Ragnhild Margrete Wold LIS Klinisk patologi UNN Tromsø

Transkript

1 Akkreditering -en metode for å sikre bedre diagnostisk kvalitet? Ingrid Lott og Ragnhild Margrete Wold LIS Klinisk patologi UNN Tromsø

2 Disposisjon Hva er akkreditering? ISO-standarder Akkrediteringsprosessen Eksempler på akkreditering fra UNN Metoder og utstyr Diagnoser Fordeler Ulemper Konklusjon

3 Akkreditering er «.. en offisiell anerkjennelse av at en organisasjon arbeider i henhold til et dokumentert kvalitetssystem og har demonstrert kompetanse til å utføre nærmere beskrevne oppgaver, for eksempel kjemiske analyser for et akkreditert kjemisk laboratorium.» Store norske leksikon «ein offisiell anerkjennelse av ein organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav frå eit internasjonalt anerkjend akkrediteringsorgan.» Norsk Akkreditering

4

5 International Organisation for Standardisation (ISO) Uavhengig globalt organ 164 medlemsland Verdens største utvikler av konsensusbaserte internasjonale standarder -Tilrettelegger for utvikling av pålitelige produkter og tjenester -Ivaretar forbrukerne ISO standarden For medisinske laboratorier. Spesifiserer kravene for kvalitet og kompetanse. For akkreditering gjennom NA kreves det at kravene i ISO ivaretas.

6 Akkrediteringsprosessen

7 Bedømmelse Alle NS-EN ISO og øvrige kravdokumenter blir bedømt ved førstegangsbedømmelse, fornyelse og full gjennomgang Ved oppfølgingsbesøk vil alle eller et utvalg av kravelementene bli bedømt Besøk fra NA: Bedømmermøte i forkant Åpningsmøte Bedømming av krav til ledelse og tekniske Bedømmermøte Forts. bedømming Bedømmermøte Muntlig oppsummering Bedømmermøte i etterkant

8 Oppsummerings- og avviksrapport: Anbefaling: Opprettholdelse av akkreditering (-er) Omfanget av akkreditering (-er) innvilges/utvides i henhold til søknad Forutsetning om korrigerende tiltak Dokumentering av avvik, som kategoriseres etter tre alvorlighetsgrader: Meget alvorlig Vesentlig Mindre Organisasjonen: Årsaksanalyse Korrigerende tiltak Vurdering av årsaksanalyse og korrigerende tiltak Evt. anbefaling om lukking av avvik Identifiserer forutsetninger for lukking av avvik Tidsfrist Oppfølgingsplan

9 Krav til dokument som beskriver hvordan vi etterlever ISO-standarden. Kvalitetshåndbok: beskrivelse av metoder, krav til opplæring, avviksmelding. Norsk Akkreditering kontrollerer at vi gjør det etter ISO-standarden.

10 Akkreditering i lab Utstyr og instrumenter: f.eks. pipetter, kjøleskap, vekter Reagenser: registrering av lot, åpning etc. Økt sporbarhet. Metoder: Grundig, tilgjengelig beskrivelse. Nye metoder, instrumenter, reagenser etc.: Krav til plan, test og rapport. Opplæring: Krav til plan og dokumentasjon Fleksibel akkreditering: Laboratoriet kan gjøre endringer i akkrediterte metoder uten forhåndsgodkjenning fra NA.

11 Akkreditering av diagnoser: Intern kontroll Dobbelsignering. F.eks.: første gangs kreftdiagnoser vurderes og signeres av 2 overleger. HER-2 Dobbelvurdering. F.eks.: HER-2 immunhistokjemi, DNAploiditet, prostatabiopsier, cyt. fra cervix. Sammenlikne cytologi funn og histologifunn. Legges fram på møte på cyt.seksjonen.

12 Akkreditering av diagnoser: Intern kontroll forts. DIAGNOSEPROFILER Prostata: Diagnosefordeling biopsi vs. resektat og mellom leger Cervixcyt: Diagnosefordeling overleger og screenere

13 Akkreditering av diagnoser: Ekstern kontroll Sammenligning av Gleason-gradering og score: 10 nålebiopsier fra prostata sendes en gang pr år til Kristiansand og Tønsberg. Sammenligning av cytologisk diagnostikk: 10 celleprøver fra cervix sendes en gang pr år til Kristiansand og Tønsberg. Avdelingen mottar i tillegg prøver fra Lund, Kristiansand og Tønsberg.

14 Akkreditering av diagnoser Scoringer og vurdering av sammenligningen føres inn i skjema Aktuelle tiltak ved avvikende resultater: ointernt vurdering oekstern vurdering okriterier oppfriskes okvalitet gjennomgås oavviksmelding hvis behov for korrigerende/forbedrende tiltak Alle resultater lagres

15 Fordeler Sannsynligvis bedre kvalitet Sannsynligvis færre feil Enklere og bedre opplæring Sammenliknbare laboratorier Fordel ved søknad om kompetansesenter Kan øke vår egen trygghet på at jobben vi gjør er god Ulemper Liten interesse for akkreditering Innføring av nye rutiner er tids- og arbeidskrevede Mange sjekklister og skjemaer Koster penger Begrenset adgang til avdelingen

16 Konklusjon Akkreditering skal være en troverdig garantist for at pasienten får rett diagnose til rett tid.

17 Spørsmål?