Histoteknikerforeningen Mamma diagnostikk og behandling Holmenkollen Park Hotell mars 2014 Veien til akkreditering Praktisk veiledning
|
|
- Edith Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Histoteknikerforeningen Mamma diagnostikk og behandling Holmenkollen Park Hotell mars 2014 Veien til akkreditering Praktisk veiledning Saeed Behdad Kvalitetssjef Norsk akkreditering
2 Formål med kurset Deltagerne skal etter kurset: Forstå intensjonen i utvalgte deler av NS-EN ISO/IEC Kunne vurdere elementene i et kvalitetssystem mot standarden Få noe oversikt over endringene i ny versjon av NS-EN ISO/IEC (2012) Tilpasse eget styringssystem til standarden Forstå akkrediteringsprosessen
3 ISO Status i Norge
4 Status i Norge februar 2014 Akkrediterte/søkere 31 Multisite (flere lokaliteter) 12 Totalt 57 lokaliteter 1-4 laboratorier på hver lokalitet Akkrediteringsstandarder i bruk 71 % har implementert ISO 15189: % kan ikke benytte ISO Ingen er bedømt etter ISO 15189:2012
5 Akkrediteringsprosessen og bedømminger
6 Akkrediteringsprosessen - hovedelementer Søknad Gjennomgang Formøte Bedømming Avvikslukking Innvilgelse
7 AKKREDITERINGSPROSESSEN (1) Laboratoriet utarbeider et kvalitetssystem og implementerer dette Søknad sendes til Norsk akkreditering (NA) Søknaden håndteres iht etablert prosedyre: NA utpeker saksbehandler/ledende bedømmer (SB/LB) Søkeren orienteres skriftelig om SB/LB Søkeren mottar kostnadsestimat med tentativplan
8 AKKREDITERINGSPROSESSEN (2) Dokumentgjennomgang Er systemdelen i samsvar med kravene i standarden Om nødvendig ser teknisk bedømmer på utvalgte metoder Teknisk bedømmer skal være habil og være akseptert av søkeren Forbedømming utført av SB/LB Diskuterer større mangler i systemet Avtaler foreløpig dato for bedømming og mulige tekniske bedømmere Utarbeider rapport
9 AKKREDITERINGSPROSESSEN (3) Laboratoriet sender ny dokumentasjon Tekniske bedømmere (TB) kontraheres NA Kontrakt: Navn på lab, Tidspunkt, Maksimalt timeforbruk, Timepris Laboratoriet Teknisk dokumentasjon Kontakt med lab skal gå via saksbehandler LB utarbeider dagsorden som sendes laboratoriet minst en uke før bedømmelsen Bedømmerlaget møtes i forkant og diskuterer strategi for bedømmelsen. LB er ansvarlig for bedømmelsen
10 AKKREDITERINGSPROSESSEN (4) Bedømming Åpningsmøte (ledes av LB) Presentasjoner Gjennomgang av program Bedømming Gjennomgang av systemet (LB) Gjennomgang av tekniske forhold inkl demonstrasjoner (TB) Vertikal revisjon (LB/TB) Bedømmermøter Gjennomgang av funn & koordinering Diskusjon mellom LB og TB om avvik og avvikskategori Avsluttende (ledes av LB) Presentasjon av avvik og oppsummering Eventuell avklaring/diskusjon i forbindelse med avvik Tidsfrist for korrigerende tiltak (3 måneder)
11 AKKREDITERINGSPROSESSEN (5) Utarbeidelse av rapporter TB og LB utarbeider rapporter i ettertid Rapporten fra LB gjennomgått av fagleder i NA Rapporten sendes til søkeren for kommentarer Laboratoriet sender inn korrigerende tiltak TB anbefaler til LB om et avvik bør lukkes eller om det er nødvendig med mer dokumentasjon LB lukker avvik Laboratoriet informeres om lukking av avvik (SB)
12 AKKREDITERINGSPROSESSEN (6) Om nødvendig gjennomføres et nytt besøk for å verifisere at korrigerende tiltak er implementert (LB/TB) SB utarbeider akkrediteringsrapport med anbefaling Fagleder innvilger akkreditering etter diskusjon i faglederforum Søkeren mottar akkrediteringsbevis og akkrediteringsdokument
13 Oppfølging/Fornyelse NA foreslår dato og bedømmerlag Lab sender eventuelt søknad om utvidelse (innen 8 uker før besøk) Lab sender inn dokumentasjon (4 uker før besøk) Bedømmelse Korrigerende tiltak (6 ukers frist) Videreføring/fornyelse av akkreditering
14 Bedømminger Forbedømmelse Fornyelsesbesøk Førstegangsbesøk Bedømming Oppfølgingsbesøk Oppfølgingsbesøk Oppfølgingsbesøk
15 Førstegangsbedømming og fornyelse Hele systemet skal gjennomgås: Alle relevante dokumenter leses Alle elementer i standarden bedømmes Representative metoder/ teknikker demonstreres Representativt personell intervjues
16 Stikkprøvebasert: Oppfølging Utvalgte elementer av systemet gjennomgås Utvalgte metoder demonstreres Hele standarden dekkes i løpet av en akkrediteringsperiode Utvalgte elementer skal alltid være med!
17 Oppfølgingsplaner Årlige oppfølgingsbesøk i første akkrediteringsperiode Fornyelse etter 5 år Individuelle oppfølgingsplaner fra og med 2. akkrediteringsperiode
18 Et akkreditert laboratorium I tillegg til kravene i ISO / ISO 15189, skal også andre kravdokumenter som NA har utgitt tilfredsstilles
19 ISO 15189:2012 Endringer fra 2007-utgaven
20 ISO 15189: 2012 Ny versjon med endringer Nye paragrafer & krav Overført til normativ del av standarden: Amendment B Laboratory information systems Amendment C Ethics in laboratory medicine Restrukturert Innholdstabellen er forbedret Enkelte paragrafer er omplassert for å unngå duplisering Flere paragrafer er omformulert. Med unntak av er bør er hovedsak erstattet med skal. Bør finnes fortsatt i merknadene. Verdifulle kommentarer fra en brukerundersøkelse gjennomført i 2009 er tatt hensyn til. Det samme gjelder kommentarer fra avstemmingskommentarer
21 Overgangsperiode Internasjonalt 1. mars 2016 (ILAC) ISO 15189:2012 Overgangsordning NA: Søknader Fra 2014 bedømmes etter 2012 utgaven Akkrediterte laboratorier T.o.m. juli 2014 velger laboratoriet om de vil bedømmes etter 2007 utgaven eller 2012 utgaven F.o.m. august 2014 vil alle laboratorier bedømmes etter 2012 utgaven Informasjon
22 Overgangsperiode , tiltak Aktiviteter EA WG HCML: Workshop & møter for å sikre harmonisert praksis i Europa Dato Pågående Halvårsmøter Opplæring av ledende og tekniske bedømmere September 2013 Informasjon på Nettverkstreffet NITO-BFI Oppdatere rapport maler og sjekkliste (NA-S10m) Oppdatere veiledningsdokumenter (48-serien) November 2013 Desember 2013 Under utarbeidelse Mål: Juli 2014 Oppdateringskurs for brukere Februar 2014
23 ISO 15189: Innholdsfortegnelse Management requirements 4.1 Organization and management responsibility 4.2 Quality management system 4.3 Document control 4.4 Service agreements Review of contracts 4.5 Examination of referral laboratories 4.6 External services and supplies 4.7 Advisory services 4.8 Resolution of complaints 4.9 Identification and control of nonconformities 4.10 Corrective actions 4.11 Preventive actions 4.12 Continual improvement 4.13 Control of records Quality and technical records 4.14 Evaluation and audits 4.15 Management review Technical requirements 5.1 Personnel 5.2 Accommodation and environmental conditions 5.3 Laboratory equipment, reagents and consumables 5.4 Pre-examination processes procedures 5.5 Examination processes procedures 5.6 Ensuring assuring quality of examination results procedures 5.7 Post-examination processes Procedures 5.8 Reporting of results 5.9 Release of results (tidligere del av 5.8) 5.10 Laboratory information management (tidligere Annex B)
24 Etisk atferd Laboratorieledelsen skal ha ordninger på plass for å sikre følgende: c) at der det kan oppstå konflikter med konkurrerende hensikter, skal det oppgis på en åpen og passende måte d) det finnes tilfredsstillende prosedyrer for å sikre at alle ansatte behandler prøver, vev og vevsmaterialer fra mennesker i henhold til relevante lovfestede krav
25 ISO 15189:2007, Tillegg C - Etisk atferd C1 - Generelt C2 - Generelle prinsipper C3 - Innhenting av informasjon C4 - Primærprøvetaking C5 - Analysering C6 - Rapportering av resultater C7 - Lagring og oppbevaring av medisinske journaler C8 Innsyn i medisinske journaler ved laboratoriet C9 Bruk av prøver til andre analyseformål enn dem som er rekvirert C10 Finansieringsordninger
26 4.2.1 Generelle krav (QMS)... Nytt = Prosess fokus!! Kvalitetsstyringssystemet skal sikre implementering av alle prosesser som kreves for å oppnå kvalitetspolitikken og kvalitetsmålene, samt å oppfylle brukernes krav og behov. Laboratoriet skal: a) Bestemme de nødvendige prosessene i kvalitetsstyringssystemene og sikre at disse anvendes i hele laboratoriet b) Bestemme rekkefølgen av og interaksjonen mellom disse prosessene c) Bestemme kriterier og metoder som er nødvendige for å sørge for at både anvendelsen av og kontroll med disse prosessene er effektive d) Sikre tilgjengeligheten av ressurser og informasjon som er nødvendig for å støtte driften og overvåke disse prosessene e) Overvåke og evaluere disse prosessene f) Iverksette tiltak som er nødvendige for å oppnå planlagte resultater og kontinuerlig forbedring av disse prosessene
27 4.2.2 Dokumentasjonskrav QMS I prinsippet samme dokumentasjonskrav som tidligere Mindre beskrivende mht innhold i kvalitetsmanualen Innhold i styringssystemet Kvalitetspolitikk med kvalitetsmål Kvalitetsmanual Prosedyrer som er nødvendige for å oppfylle standardens krav Dokumenter og registreringer som skal sikre effektiv planlegging, drift og kontroll av prosessene Henvisning/kopi av gjeldende lover, forskrifter og andre reguleringer
28 4.3 Dokumentstyring & 4.4 Oppdragsavtaler Ingen endringer i krav i 4.3 & Kontrakter Oppdragsavtaler Gjelder kun avtaler knyttet til organisasjonens tjenestetilbud Avtaler med leverandører (interne & eksterne) og underleverandører beskrives under 4.5 og 4.6
29 4.5 Undersøkelser ved henvisningslaboratorier Tidligere: Prøver sendt for second opinion Nå ( 3.23): Eksterne laboratorier hvor prøver sendes til undersøkelse (inkluderer underleverandører) Skiller seg fra laboratorier utpekt av myndighet som brukes til epidemiologisk registrering, tumor registrering etc.
30 4.5.2 Framleggelse av analyseresultater... Ved slike tilleggsbemerkninger skal det klart fremgå hvem som har skrevet dem. Laboratoriet skal anvende den mest hensiktsmessige metoden for å rapportere resultater fra henvisningslaboratoriet, og det skal tas hensyn til svartid, målenøyaktighet, svaroverføring og krav til tolkningsferdigheter. I tilfeller der korrekt tolkning og anvendelse av analyseresultatene forutsetter samarbeid mellom klinikere og spesialister fra både det henvisende laboratoriet og henvisningslaboratoriet, skal prosessen ikke hindres av kommersielle eller økonomiske hensyn.
31 4.6 Eksterne tjenester og leveranser Ingen endringer Husk at interne tjenesteytere i helseforetaket som ikke er underlagt klinikk eller laboratorium behandles i samsvar med kravene i 4.6, eksempelvis: IT-support (IT-avdeling + evt. eksterne partnere) Innkjøpsavdelinger Prøvetaking/prøvemottak (felles service avdelinger) Service og vedlikehold av instrumenter (tekniske avdelinger) Renholdstjenester
32 4.7 Rådgivingstjenester Laboratoriet skal opprette ordninger for å kommunisere med brukerne om følgende: a) Gi råd om valg av analyser og bruk av tjenester, inkludert prøvetype (se også 5.4), kliniske indikasjoner og begrensninger i analyseprosedyrer og rekvireringsfrekvens b) Rådgiving for individuelle kliniske tilfeller c) Faglig skjønn vedrørende tolkning av analyseresultatene(se og 5.1.6) d) Fremme effektiv bruk av laboratorietjenestene e) Gi faglige og praktiske råd som for eksempel når prøven(e) ikke oppfyller godkjenningskriteriene Mer spesifisert og bør er endret til skal Regelmessige møter og kliniske runder er fjernet
33 4.7 Rådgiving - Eksempler Nyhetsbrev Interne revisjoner? Laboratoriehåndbok Opplæringsaktiviteter Rådgiving Muntlig Papir Web m.m. Møter med klinikere og annet helsepersonell Vakttelefon Rekvisisjon Svarbrev
34 4.7 Rådgiving NAs forventninger Som et minimum forventer NA å finne følgende beskrivelser Oversikt over laboratoriets rådgivingsaktiviteter Hvilke personellgrupper er involvert i de ulike aktivitetene Krav til loggføring og arkivering av de ulike aktivitetene For laboratorier med kontrahert legespesialist involvering i rådgiving Kan kombineres med kommunikasjon i en kommunikasjonsplattform Kommunikasjons prosesser Intern kommunikasjon Møtestruktur Kommunikasjon med klinisk personell Kommunikasjon med støtte avdelinger
35 4.8 Behandling av klager Ingen endringer
36 4.9 Kartlegging og styring av avvik Laboratoriet skal ha en dokumentert prosedyre for sikre at: c) omfanget av avviket bestemmes f) Resultatene av alle analyser med avvik eller potensielle avvik som allerede er rapportert, om nødvendig kalles tilbake eller identifiseres på egnet måte.
37 4.10 & 4.11 Korrigerende & forebyggende tiltak 4.10 Laboratoriet skal ha en dokumentert prosedyre for: a) gjennomgang av avvik 4.11 Laboratoriet skal ha en dokumentert prosedyre for: b) Bestemmelse av hovedårsaken(e) til potensielle avvik
38 4.12 Kontinuerlig forbedring Kvalitetsindikatorer (tidligere ) er flyttet til Punktet om utdannings- og opplæringsaktiviteter (tidligere ) behandles nå i sin helhet under 5
39 4.12 Kontinuerlig forbedring Laboratoriet skal kontinuerlig forbedre effektiviteten av kvalitetsstyringssystemet, inkludert preanalytiske, analytiske og postanalytiske prosesser ved å bruke ledelsens gjennomgang til å sammenligne laboratoriets faktiske prestasjon i evalueringsaktiviteter, korrigerende og forebyggende tiltak med intensjonene, slik det er angitt i kvalitetspolitikken og kvalitetsmålene. >>>>
40 4.12 Kontinuerlig forbedring Forbedringsaktiviteter skal rettes mot områder med høyest prioritet basert på risikovurderinger. Når det er aktuelt skal tiltaksplaner for forbedringer utarbeides, dokumenteres og iverksettes. Virkningen av tiltakene skal bestemmes gjennom en fokusert gjennomgang eller revisjon av det aktuelle området (Se også ) Laboratoriet skal sikre at laboratoriet deltar i kontinuerlig forbedringsarbeid som omfatter relevante områder og resultater av pasientbehandlingen. Når programmet for kontinuerlig forbedring avdekker muligheter til forbedring, skal laboratorieledelsen behandle dem uansett hvor de opptrer. Laboratorieledelsen skal kommunisere planer om forbedring og relaterte mål til alle ansatte.
41 4.12 Kontinuerlige forbedringer NA forventer Beskrivelse av Forbedringsprosessen(e) Verktøy kan være Gjennomgang av kvalitetsindikatorer, kvalitetspolitikk og tilhørende mål Analyse av data fra interne og eksterne kontroller Korrigerende og forebyggende tiltak Forslag fra medarbeidere, Resultater fra interne revisjoner og ledelsens gjennomgåelser Hvordan og når tiltaksplaner etableres og følges opp og hvordan resultater formidles i organisasjonen
42 4.13 Kontroll med registreringer Overskriften endret Ingen øvrige endringer
43 4.14 Evaluering og revisjoner Interne revisjoner evaluering & revisjoner Innholdet er reformulert og nye krav er inkludert Regelmessig gjennomgang av rekvisisjoner, prosedyrens egnethet og krav til prøver (Tidligere del av 5.4 (5.4.9/5.4.10), noe reformulert) Vurdering av tilbakemeldinger fra brukere (Nytt krav) Forslag fra personalet (Nytt krav) Intern revisjon Risikostyring (Nytt krav) Kvalitetsindikatorer (Tidligere og , noe reformulert, inkluderer nå svartider) Gjennomgang fra eksterne organisasjoner (Nytt krav)
44 Regelmessig gjennomgang av rekvisisjoner, prosedyrens egnethet og krav til prøver Godkjent personale skal regelmessig gjennomgå analysene fra laboratoriet for å sikre at de er klinisk hensiktsmessige for de mottatte rekvisisjonene. Laboratoriet skal regelmessig gjennomgå prøvevolum, prøvetakingsutstyr og krav til oppbevaring av blod, urin, andre kroppsvæsker, vev og andre prøvetyper der det er relevant for å sikre at hverken utilstrekkelig eller overflødige prøvemengder tas, og at prøven tas på korrekt måte slik at analytten bevares. Gjennomgang av prøvevolum er overført fra 5.4.9
45 Vurdering av tilbakemeldinger fra brukere Laboratoriet skal søke informasjon om brukernes oppfatning av om tjenestene har oppfylt deres behov og krav. Metodene for å innhente og bruke denne informasjonen skal omfatte samarbeid med brukerne eller deres representanter for å overvåke laboratoriets prestasjon, forutsatt at laboratoriet sikrer konfidensialitet for andre brukere. Registrering av informasjon som samles inn og tiltak som blir truffet skal oppbevares. I praksis har NA inkludert dette kravet under 4.7 ved bruk av 2007 utgaven
46 Forslag fra personalet Laboratorieledelsen skal oppmuntre ansatte til å foreslå forbedringer av alle aspekter ved laboratorietjenesten. Forslagene skal evalueres, iverksettes slik det er hensiktsmessig, og ansatte skal ha tilbakemelding. Registreringer av forslag og tiltak truffet av ledelsen, skal vedlikeholdes. Avvikssystemet? Møter/møtereferater (drift & kvalitet)? Interne revisjoner? Ledelsens gjennomgåelser? Kryssreferanse til kontinuerlige forbedringer 4.12?
47 Risikostyring Laboratoriet skal evaluere virkningen av arbeidsprosessene og mulige feil ved analyse av resultatene fordi de berører pasientsikkerheten. Laboratoriet skal endre prosessene for å redusere eller eliminere de identifiserte risikoene og dokumentere beslutninger og tiltak som blir truffet. Dårlig oversettelse: The laboratory shall evaluate the impact of work processes and potential failures on examination results as they affect patient safety Laboratoriet skal evaluere virkningen av arbeidsprosesser og mulige feil på analyseresultater dersom de berører pasientsikkerheten
48 Risikostyring NAs forventninger Beskrivelse av organisasjonens risikostyring og elementer som vektlegges, eksempelvis ROS-analyser & politikk i helseforetaket Naturlig del av endringskontrollen som sikrer tilfredsstillende validering/verifisering av menneskelige ressurser, forbruksmateriell, utstyr, metoder og prosesser Fastsettelse av kontrollfrekvenser for interne og eksterne kontroller Fokuser på sunn fornuft og konsekvenser for pasientbehandlingen
49 Gjennomgang fra eksterne organisasjoner Når gjennomgang fra eksterne organisasjoner resulterer i avvik eller mulige avvik, skal laboratoriet treffe passende, umiddelbare tiltak, og der det er hensiktsmessig, korrigerende eller forebyggende tiltak for å sikre kontinuerlig samsvar med kravene i denne internasjonale standarden. Registreringer av gjennomganger og korrigerende og forebyggende tiltaksom er truffet skal oppbevares.
50 Gjennomgang fra eksterne organisasjoner - NAs forventninger En beskrivelse av de hvilke eksterne organisasjoner som normalt gjennomgår laboratoriet Tydelige oppsummeringer, tiltaksplaner og oppfølging av tiltaksplaner fra eksterne gjennomganger Overføring til det ordinære avviksbehandlingssystemet er OK fint om besøkene kan selekteres ut ved søk Ikke spesielt vektlagt ved ISO bedømminger tidligere, men vil nå bli inkludert
51 Ledelsens gjennomgang - generelt ISO 15189:2007 En typisk periode for gjennomføring av en slik gjennomgang er hver tolvte måned ISO 15189:2012 Laboratorieledelsen skal gjennomgå kvalitetsstyringssystemet med planlagte mellomrom for å sikre at det til enhver tid er egnet, tilstrekkelig og effektivt, og støtter pasientbehandlingen
52 Grunnlag for ledelsens gjennomgang Grunnlaget for ledelsens gjennomgang skal omfatte informasjon fra resultatene av evalueringen av minst: a) regelmessig gjennomgang av rekvisisjoner, prosedyrenes egnethet, og krav til prøver (se ) c) forslag fra ansatte (se ) e) risikostyring (se ) Nye krav fra 14 inkludert - punkt a) inkludert i forrige versjon, men er noe reformulert
53 4.15 Ledelsens gjennomgåelser - organisering Påminnelse: Sporbarhet mellom de ulike nivåene Enhetlige rapportmaler? Seksjon Avdeling Klinikk Foretak ISO ISO ISO ISO 9001?
54 5.1.5 Opplæring Laboratoriet skal gi opplæring til alle ansatte: b) tildelte arbeidsoppgaver og -prosedyrer c) datasystemer som laboratoriet bruker d) Helse miljø og sikkerhet, herunder hindringer eller begrensninger av virkningene av ugunstige hendelser e) etikk Ansatte som gjennomgår opplæring skal til enhver tid veiledes Opplæringsprogrammets virkning skal gjennomgås regelmessig
55 5.1.8 Kontinuerlig etterutdanning og faglig utvikling Et kontinuerlig etterutdanningsprogram skal være tilgjengelig for ansatte som deltar i ledelse, faglige og/eller tekniske stillinger. Ansatte skal delta i kontinuerlig etterutdanning. Etterutdanningsprogrammets virkning skal gjennomgås regelmessig. Ansatte skal regelmessig delta i faglig etterutdanning eller andre faglige samarbeidsaktiviteter. ISO 15189:2007 ( 5.1.9) Det skal finnes et program for kontinuerlig utdanning som er tilgjengelig for de ansatte på alle nivåer
56 5.2 Lokaler og miljøforhold Ingen endringer
57 Kalibrering av utstyr og metrologisk sporbarhet Laboratoriet skal ha en dokumentert prosedyre for kalibrering av utstyret som direkte eller indirekte påvirker analyseresultatene. Prosedyren omfatter: b) å registrere metrologisk sporbarhet for kalibreringsstandarden og sporbar kalibrering av utstyrsenheten Metrologisk sporbarhet skal være til et referansemateriale, eller til en referanseprosedyre for den høyeste metrologiske rekkefølgen som er tilgjengelig
58 Kalibrering av utstyr og metrologisk sporbarhet Tolkning av metrologisk sporbarhet kan variere mellom de tekniske disipliner På siste harmoniseringsmøtet for de medisinske bedømmerne ble følgende vedtatt: Kreve sporbarhet ved bruk av internasjonale standarder der hvor dette eksisterer Følge nasjonale myndighetenes regler eksempelvis for HBA1c Avvik gis når punktene ovenfor ikke oppfylles. Dokumentere etablering og bruk av faktorer (validering/verifisering) Faktor for å justere systemisk feil (kalibrering) forutsetter lineært system Faktorisering i forhold til SLP må oppgis til arrangør
59 & Rapportering av ugunstige hendelser (utstyr, reagenser og forbruksvarer) Utstyr: Ugunstige hendelser og uhell som kan spores direkte tilbake til bestemt utstyr, skal undersøkes og rapporteres til produsenten eller til passende myndigheter, etter hva som kreves. Reagenser og forbruksvarer: Uønskede hendelser og uhell som kan spores direkte tilbake til bestemte reagenser eller forbruksvarer, skal undersøkes og rapporteres til produsenten eller til gjeldende myndigheter, etter hva som kreves. Ansvar: Lab, innkjøp eller teknisk avdeling??
60 5.4 Preanalytiske prosesser Regelmessig gjennomgang av rekvisisjoner, prosedyrens egnethet og krav til prøver: ISO 15189:2007, 5.4.9/ ISO 15189: (noe reformulert) Lagringstid for prøver: ISO 15189:2007, ISO 15189: For øvrig ingen endringer
61 Valg, verifisering og validering av analyseprosedyrer; Generelt Laboratoriet skal velge analyseprosedyrer som har blitt validert for den tiltenkte bruken. Identiteten til personer som utfører aktivitetene i analyseprosesser, skal registreres.
62 5.4 & Identiteten til personer som utfører aktivitetene i prøvetaking og analyseprosesser Bedømmingene vil ikke endres etablert praksis er i tråd med ny standard Identifisere enkelt personer ofte vanskeligerstattes med Vakt- eller skift -planer. Standardens intensjon Sporbarhet + demonstrere kompetanse Fortsatt til diskusjon i NA & bedømmergruppen Ansvar for opplæring og veiledning av prøvetakere i samme helseforetak, men som ikke tilhører laboratoriet Regelmessig revisjon/vurdering av kompetansen til disse prøvetakerne Ansvar med hensyn til oppbevaring av prøver (og evt. påbegynt dyrkning) ved andre avdelinger i samme helseforetak
63 5.5.2 Biologiske referanseintervaller eller kliniske beslutningsgrenser Laboratoriet skal definere de biologiske referanseintervallene eller kliniske beslutningsgrensene, dokumentere grunnlaget for referanseintervallene eller beslutningsgrensene og kommunisere denne informasjonen til brukere. Når bestemte biologiske referanseintervall eller bestemt beslutningsgrense ikke lenger er relevant for populasjonen som betjenes, skal det foretas relevante endringer som skal kommuniseres til brukere. Når laboratoriet endrer en analytisk prosedyre eller preanalytisk prosedyre, skal laboratoriet gjennomgå tilhørende referanseintervaller og kliniske beslutningsgrenser der det er aktuelt.
64 5.5.2 Biologiske referanseintervaller eller kliniske beslutningsgrenser Bedømmingene vil ikke endres etablert praksis er i tråd med ny standard Laboratoriets dokumentasjon må inneholde: Kilde (sporbarhet) til referanseområde skal oppgis Faglig vurdering av om referanseområdet er tilfredsstillende for laboratoriets pasientgruppe Egen evaluering hva er godt nok? biologisk variasjoner populasjonsvariasjoner informasjon fra leverandører. etc Ved sjeldne analyser er det ofte vanskelig å kjenne referanseområder men enkeltanalysene er viktig for diagnostikk Tema for NKK møtet 2014
65 Kvalitetskontrollmaterialer Laboratoriet skal bruke kvalitetskontrollmaterialer som reagerer i analysesystemet på en måte som ligger så nær pasientprøven som mulig. Kvalitetskontrollmaterialer skal analyseres regelmessig med en hyppighet som er basert på prosedyrens stabilitet og risikoen for at pasienten skades som følge av feilaktig resultat.
66 Data for kvalitetskontroll... Data fra kvalitetskontrollen skal gjennomgås med regelmessige mellomrom for å avdekke trender i analysekvaliteten som kan angi problemer i analysesystemet. Når slike trender oppdages, skal forebyggende tiltak iverksettes og registreres.
67 Deltakelse... Laboratoriet skal overvåke resultatene av programmet (programmene) for sammenlignende laboratorieprøving og delta i iverksetting av korrigerende tiltak når forhåndsfastsatte spesifikasjoner ikke er oppfylt....
68 SLP-deltakelse (NA Dok 9 & ILAC P9 & EA-4/18) NAs politikk Søkere kal delta i SLP for alle metoder/parametre med tilfredsstillende resultater før akkreditering kan innvilges. Akkrediterte laboratorier skal delta jevnlig på SLP. Plan for deltakelse skal dekke akkrediteringsomfanget Fastsatt deltaker frekvens må dokumenteres Faktorer som har innflytelse på frekvens fastsettelse: Mangel på sporbarhet til SI-enheter eller til CRM. Sikkerhet for korrekthet av egne målinger er i slike tilfeller avhengig av resultater fra SLP og dette medfører normalt en økt frekvens på deltagelsen Program for intern kvalitetskontroll Personalets kompetanse og erfaring Utskifting av personell/utvidelse av stab Endringer i metode/teknikk
69 Analyse av prøver fra SLP Laboratoriet skal integrere prøver fra sammenlignende laboratorieprøvinger i den rutinemessige arbeidsflyten på en måte som i så stor grad som mulig følger håndteringen av pasientprøvene. Prøver fra sammenlignende laboratorieprøvinger skal analyseres av ansatte som rutinemessig analyserer pasientprøvene, ved å benytte samme prosedyre som brukes for pasientprøvene. >>>>>
70 Analyse av prøver fra SLP Laboratoriet skal ikke kommunisere med andre deltakere i programmet for sammenlignende laboratorieprøving om prøvedata før etter innsending av data. Laboratoriet skal ikke henvise sammenlignende laboratorieprøvinger til bekreftende analyse før innsending av data, selv om dette rutinemessig ville bli gjort med pasientprøver.
71 Evaluering av laboratoriets prestasjon... Når forhåndsbestemte spesifikasjoner ikke er oppfylt (dvs. Det finnes avvik), skal personalet delta i iverksetting og registrering av korrigerende tiltak. Effektiviteten av korrigerende tiltak skal overvåkes. De mottatte resultatene skal evalueres for trender som tyder på mulige avvik og forebyggende tiltak.
72 Endret overskriften 5.7 Postanalytiske prosesser Tilleggspresiseringer som er i samsvar med tidligere bedømmingspraksis Laboratoriet skal ha prosedyrer for å sikre at godkjent personale gjennomgår analyseresultatene før de frigjøres, og evaluere dem mot intern kvalitetskontroll og der det er hensiktsmessig, tilgjengelig klinisk informasjon og tidligere analyseresultater Laboratoriet skal ha en dokumentert prosedyre for identifikasjon, innsamling, oppbevaring, indeksering, tilgang, lagring, vedlikehold og sikker avhending av kliniske prøver. Laboratoriet skal definere hvor lenge det er nødvendig å oppbevare kliniske prøver (Tidligere )..
73 5.8 Rapportering av resultater Generelt (5.8.1)... Laboratoriet skal ha en prosedyre for å sikre at svaroverføringen av laboratorieresultater er korrekt. Rapportene skal inneholde informasjonen som er nødvendig for å tolke analyseresultatene... Rapportens egenskaper (5.8.2) Laboratoriet skal sikre at følgende egenskaper ved rapporten formidler laboratorieresultatene på en effektiv måte og oppfyller brukerens behov: c) Resultater som er kritiske for pasientbehandlingen der det er relevant d) Kommentarer om tolkning av resultatene der det er relevant. Dette kan omfatte verifisering av tolkningen for automatisk utvalgte og rapporterte resultater (se 5.9.1) i den endelige rapporten.
74 5.9.1 Frigivelse av resultater - generelt Dokumentert prosedyre - Hvem frigir resultater og til hvem Rapportering av primærprøver som ikke er vurdert som hensiktsmessige eller som kan innvirke negativt på analyseresultatet Varslingsrutiner (inkludert registreringer) ved overskridelse kritiske verdier Resultater - lesbarhet og uten overføringsfeil Rutiner for utgivelse av foreløpige rapporter og sluttrapporter Rutiner for å sikre korrekt rapportering for ringesvar og for elektronisk overføring av svar muntlige svar skal registreres
75 5.9.2 Frigivelse av resultater automatisk rapportering Dokumentert prosedyre Kriterier definert, godkjent, lett tilgjengelig og forstått Validert før bruk og verifisere ved evt endringer Identifikasjon av interferenser som kan påvirke resultatet Analytiske alarmer når dette passer Tidspunkt for gjennomgang ved automatisk frigivelse Hurtig avstengning av automatiserte prosesser ved behov
76 5.9.3 Frigivelse av resultater reviderte rapporter Reviderte rapporter skal klart merkes som sådan Referanse til original rapport skal gis Informasjon til bruker Innhold i original rapport skal kunne dokumenteres
77 Laboratoriets informasjonsstyring; Generelt Gjelder både elektroniske og ikke elektroniske systemer Skal ha tilgang til data og informasjon som trengs for å oppfylle brukernes behov Dokumentstyrt prosedyre for å sikre konfidensiell behandling av pasientinformasjon
78 Laboratoriets informasjonsstyring; Roller og ansvar Beskrive IT-organiseringen med roller og ansvar Definere myndighet og ansvar for personell som: har tilgang til pasientdata og pasientinformasjon registrerer og endrer data og resultater autorisert frigivelse av resultater og rapporter
Akkrediteringsprosessen og bedømminger NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE
Akkrediteringsprosessen og bedømminger Akkrediteringsprosessen Søknad Akkrediterning Søknad Dokument Gjennomgang Formøte Bedømmelse Avvikslukking Innvilgelse Akkrediteringsprosessen (1) Laboratoriet utarbeider
DetaljerPasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument
Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument Akkrediteringsstandarder for medisinske laboratorier ISO 17025 Samsvarer med kravene til kvalitetsstyringssystemer
DetaljerLedelsens gjennomgåelse Anne Grændsen Norsk akkreditering / Grændsen consulting
Ledelsens gjennomgåelse Anne Grændsen Norsk akkreditering / Grændsen consulting Ledelsesansvar ISO 15189:2012 Fastlegge kvalitetspolitikk og etablere tilhørende mål for kvalitet Fokusere på å oppfylle
DetaljerPasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument
Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO 22870 & utkast til EAs veiledningsdokument Akkrediteringsstandarder for medisinske laboratorier ISO 17025 Samsvarer med kravene til kvalitetsstyringssystemer
DetaljerAkkreditering sertifisering
Akkreditering sertifisering Tromsø, 11. 12. februar 2015 Kari Iversen Dyrdal Kvalitetsleder Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Sertifisering ISO 9001:2008 (kvalitetsledelse) Akkreditering ISO
DetaljerGuri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET
Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET ISO 9001 hadde behov for endring for å: tilpasse seg til en verden i endring forbedre en organisasjons evne til å tilfredsstille kundens
DetaljerAkkreditering innen patologi
Bioingeniørkongressen 2016 Akkreditering innen patologi Bioingeniørkongressen 2016 Berit W. Revå Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Berit.Revaa@siv.no Finnes det en fasit? - Akkreditering
DetaljerNS-EN Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester
NS-EN 15224 Ledelsessystemer for kvalitet - NS-EN ISO 9001 for helseog omsorgstjenester NS-EN 15224 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET NS-EN ISO 9001 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Krav til systematiske metoder
DetaljerKlargjøring av begreper
Akkrediteringsdagen 2015 Fleksibel akkreditering Anne Grændsen agr@akkreditert.no Klargjøring av begreper Akkreditering formell anerkjennelse av at organisasjonen (CAB) har kompetanse til å utføre spesifiserte
DetaljerInterne revisjoner NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE
Interne revisjoner ISO 17025:05 4.14 ISO 17025:17 8.8 ISO 15189:12 4.14.5 ISO17021-1:15 10.2.6 ISO 17024:12 10.2.6 ISO17020:12 8.6 ISO17065:12 8.6 ISO 17043:10 5.14 NS-EN ISO 19011 Retningslinjer for revisjon
DetaljerAkkrediteringsdagen g Nyheter fra Norsk akkreditering. Hilde M. A. Eid NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE.
Akkrediteringsdagen g 2014 Nyheter fra Norsk akkreditering Hilde M. A. Eid hme@akkreditert.no Agenda Avvik oppsummering og årsaksanalyse Fleksibel akkreditering Akkrediteringsomfang og bruk av akkrediteringsmerket
DetaljerAkkrediteringsdag 2018
Akkrediteringsdag 2018 5. desember Thon Hotel Arena Avviksbehandling Internrevisjon og styringssystem Foredragsholdere Anne Lise Lunde Ledende bedømmer ISO/IEC 17025 og ISO/IEC 17034 Ledende inspektør
DetaljerAkkrediteringsdagen 2014. Nyheter fra Norsk akkreditering
Akkrediteringsdagen 2014 Nyheter fra Norsk akkreditering Hilde M. A. Eid hme@akkreditert.no t Agenda Avvik oppsummering og årsaksanalyse Fleksibel akkreditering Akkrediteringsomfang og bruk av akkrediteringsmerket
Detaljer2
1 2 3 4 5 Organisasjoner med multilaterale avtaler med EA & ILAC Europa - ett utpekt akkrediteringsorgan i hvert land Akkrediterer: Laboratorier (ISO 15189 & ISO 17025) Sertifiseringsorgan (system, personell,
DetaljerNS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014)
NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014) Veritech as Magnus Robbestad Kurs ISO 9001 :2015 1 Historien til ISO 9001 1988 1994 2000 2008 2015 1988 Dokumenterte prosedyrer 1994 2000 Risikobasert
DetaljerFellestrekk og forskjeller i de ulike akkrediteringsstandardene
Fellestrekk og forskjeller i de ulike akkrediteringsstandardene NS-EN ISO/IEC 17020, NS-EN ISO/IEC 17021-1,NS-EN ISO/IEC 17025, NS-EN ISO/IEC 17024, NS-EN ISO/IEC 17065 Beate Hellerud Akkrediteringsstandardene
DetaljerSLP deltakelse. Morten Bjørgen Norsk Akkreditering. Innhold. Definisjoner
SLP deltakelse Morten Bjørgen Norsk Akkreditering Innhold Definisjoner EAs SLP arbeidsgrupper SLP leverandører ISO/IEC 17025 og SLP deltakelse ILAC P9:1/2010 EA-4/18:2010 er Eksempel Definisjoner Ferdighetsprøving/Proficiency
DetaljerInnledning 11.12.2012. Program. Innledning - Agenda. Kjemi og Mikrobiologi
Innledning Kjemi og Mikrobiologi NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANNERKJENNELSE *: Pause ved behov Program Tidspunkt Tema Foredragsholder 13:00 13:30 Innledning Hilde Angell Eid (Norsk Akkreditering) 13:30
DetaljerKvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland
Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter Vegdrift 2007 Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Mer fokus på kvalitet Riksrevisjonen: Tidligere krav i våre
DetaljerAkkrediteringsdagen Vanlige avvik hos akkrediterte inspeksjonsorganer NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE
Akkrediteringsdagen 2015 Vanlige avvik hos akkrediterte inspeksjonsorganer Fordeling av type avvik gitt i 2014 35 30 29 25 23 20 15 15 15 16 18 16 10 5 0 6 5 2 10 0 1 10 7 4 8 8 1 4.1 Upartiskhet og uavhengighet
DetaljerNORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE
Interne revisjoner Morten Bjørgen Akkrediteringsdagen 2015 Laboratorieakkreditering hensikt? Interne revisjoner Management review Status? Kundens behov Behov for endring/tiltak? Korrigerende/forebyggende/proaktiv
DetaljerAkkreditering av prøvetaking og feltarbeid
Norsk akkreditering Dok.id.: VII.1.14 Guideline/Veiledning Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon: Gjelder fra: Sidenr: SBE ICL 5.00 14.06.2014 Side 1 av 10 NA Dok. nr. 30 Akkreditering av prøvetaking og
DetaljerAkkreditering av prøvetaking på renseanlegg
Akkreditering av prøvetaking på renseanlegg Nytt avløpsregelverk to år etter Utbygging og drift av renseanlegg Kursdagene på NTNU 8. 9. januar 2009 Siv.ing Ragnar Storhaug, Aquateam AS www.aquateam.no
DetaljerNye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER
Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership
DetaljerAkkreditering. -en metode for å sikre bedre diagnostisk kvalitet? Ingrid Lott og Ragnhild Margrete Wold LIS Klinisk patologi UNN Tromsø
Akkreditering -en metode for å sikre bedre diagnostisk kvalitet? Ingrid Lott og Ragnhild Margrete Wold LIS Klinisk patologi UNN Tromsø Disposisjon Hva er akkreditering? ISO-standarder Akkrediteringsprosessen
DetaljerPNA, organisering ved Rikshospitalet-en akkreditert virksomhet
PNA, organisering ved Rikshospitalet-en akkreditert virksomhet Ingrid Horgen Spesial/undervisningsbioingeniør Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet OUS Glassgata Agenda Generelt om organisering
DetaljerHvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?
Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du
DetaljerAkkrediteringsdagen 2014. Vanlige avvik i Mat-og miljølaboratorier 2013-2014. Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no
Akkrediteringsdagen 2014 Vanlige avvik i Mat-og miljølaboratorier 2013-2014 Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no Antall avvik 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Avvik 08/2013 08/2014; ISO 17025 akkrediterte
DetaljerNA Dok. nr. 51 Kvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte laboratorier
Side: 1 av 7 Norsk akkreditering NA Dok. nr. 51: Kvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 1.00 Guideline/Veiledning Gjelder fra: 01.01.2004
DetaljerTypiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon
Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende
DetaljerLedelsens gjennomgang. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Workshops 16. oktober 2018
Ledelsens gjennomgang Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Workshops 16. oktober 2018 Trude Steinsvik, avdelingssjef Avdeling for laboratoriemedisin Klinikk for medisinsk diagnostikk Vestre Viken
DetaljerMålrettet bruk av kvalitetsindikatorer
Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer Innhold Hva er kvalitetsindikatorer? Hvorfor bruke kvalitetsindikatorer? Kriterier for kvalitetsindikatorer Hvilke kvalitetsindikatorer har vi, nasjonalt og lokalt?
DetaljerNye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen
Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen IMPLEMENTERINGSPLAN September 2015 ISO 9001:2015 publiseres Høst 2015 Akkreditering av sertifiseringsorganene
DetaljerBotnane Bedriftsutvikling AS
Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre et miljøstyringssystem i henhold til kravene i denne standarden og fastslå hvordan den vil oppfylle
DetaljerFeilsøking innen EKV. FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR?
Feilsøking innen EKV FLYTSKJEMA en strukturert tilnærming for å finne årsak til EKVavvik HVORFOR? 1 ISO 15189: 2012; 5.6.3 Et akkreditert laboratorie skal: Delta i EKV-program Overvåke og dokumentere resultatene
DetaljerSertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte 03.04.2013 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten
Sertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte 03.04.2013 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten Daglig leder Gunnar Flø Guttulsrød Norsk Sertifisering AS 1 Norsk Sertifisering
DetaljerDE VIKTIGSTE ENDRINGENE I NYE ISO 9001:2015 OG ISO 14001:2015
DE VIKTIGSTE ENDRINGENE I NYE ISO 9001:2015 OG ISO 14001:2015 Oddmund Wærp Teknologisk Institutt email owa@ti.no Tlf. 934 60 292 TEKNOLOGISK INSTITUTT - HVEM VI ER Landsdekkende kompetansebedrift med hovedkontor
DetaljerAkkreditering av PasientNær Analysering (ved Rikshospitalet) Pasientnær analysering april 2018, Tromsø
Akkreditering av PasientNær Analysering (ved Rikshospitalet) Pasientnær analysering 23. 24. april 2018, Tromsø Ingrid Horgen Spesial/undervisningsbioingeniør Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet/OUS
DetaljerTeknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT
statens jernbanetilsyn ;ernoa', : :;,3,1,-,Æ,,E; Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT Rapport nr. 2012-30 Teknisk kontrollorgan SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering
DetaljerDato: 22.10.2014. Saksnr.: 2014/6628. Gjelder til: 31.12.2019. Opphever: Referanse til:
Rundskriv - Serie V Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSV 12-2014 Sdir : A: U: P: OFF: Hov: Andre: Sjøfartsdirektoratet 16 spesielt bemyndigete arbeidskontorer Utvalgte utenriksstasjoner Produsenter
DetaljerFaglig forsvarlig blodprøvetaking
BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig
DetaljerNasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen
Nasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer
DetaljerNS 8450:2011 Tillegg Z Krav til styringssystem for kvalitet hos kontrollforetak (Normativt) Z1. Omfang
NS 8450:2011 Tillegg Z Krav til styringssystem for kvalitet hos kontrollforetak (Normativt) Z1. Omfang Z1.1 Generelt Styringssystem for kontrollforetak skal: a) sikre systematisk planlegging, gjennomføring,
DetaljerVed søknad om akkreditering
Akkrediteringsdagen 2014 Kommunikasjon med NA - Hva skal dokumenteres / varsles? Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no Ved søknad om akkreditering NA-S20a og NA-S5 (fullstendig utfylt) NA-S10 (matrise
DetaljerAkkrediteringsdagen 2014. Kommunikasjon med NA - Hva skal dokumenteres / varsles? Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no
Akkrediteringsdagen 2014 Kommunikasjon med NA - Hva skal dokumenteres / varsles? Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no Ved søknad om akkreditering NA-S20a og NA-S5 (fullstendig utfylt) NA-S10 (matrise
DetaljerTransportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering
Transportkonferansen 2017 Ledelsessystemer, ISO-sertifisering Innhold - Kort info om Kiwa TI-Sertifisering - ISO 9000-familien, intensjon og oppbygging - Prosess- og risikobasert ledelsessystem, praktisk
DetaljerNITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering
NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres
DetaljerISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen
ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,
DetaljerK Kvalitetsplan
1 av 6 Innholdsfortegnelse 1. Formål 2 2. Kvalitetstyring 2 3. Politikk og målsettinger 2 3.1 Målsetning 2 4 KS organisasjon 3 4.1 Ansvar og myndighet 4 4.1.1 Daglig leder 4 4.1.2 Prosjektleder 4 5 Koordinering
DetaljerKvalitetssikring av HPV-testing i Norge
Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge HPV-referanselaboratoriets rolle i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Irene Kraus Christiansen Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus Fagdag,
DetaljerOrganisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg
Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsstrukturen i Vestre Viken HF Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerKvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte laboratorier (NA Dok. 51)
Kvalitetssikring av IT-systemer på akkrediterte laboratorier (NA Dok. 51) / Dok.id.: Veiledning/Guidance Formål Formålet med dette dokumentet er å gi en del retningslinjer for bruk og validering av IKT-systemer
DetaljerBEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)
Side 1 av 6 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.
DetaljerBerit Sørset, Norsk Industri Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK
Berit Sørset, Norsk Industri Guri Kjørven, Standard Norge NS-ISO 45001 LEDELSESSYSTEMER FOR ARBEIDSMILJØ KRAV OG VEILEDNING OM BRUK Historien bak ISO 45001 2000 2007 2018 1. utgave OHSAS 18001:1999 Ny
DetaljerNA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier
Norsk akkreditering NA Dok 26C: Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk Mandatory/Krav Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: Morten Bjørgen Versjon: 1.01 Gjelder fra: 01.03.2012 Sidenr: 1 av
DetaljerVersjon datert 7. desember, 2015.
Versjon datert 7. desember, 2015. Endringer fra forrige versjon (3. desember, 2015) er markert med sort margstrek og gjelder presisering av Kartverkets plikt til å holde informasjon om søkers virksomhet
DetaljerBrosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.
K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet
DetaljerAkkrediteringsdagen 2015. Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier
Akkrediteringsdagen 2015 Produksjon og CE-merking av in vitro diagnostisk medisinsk utstyr i medisinske laboratorier Ann Kristin Lindgaard akl@akkreditert.no Definisjoner In vitro diagnostisk (IVD) medisinsk
DetaljerAkkrediteringsdagen 2018
Akkrediteringsdagen 2018 5. desember Thon Hotel Arena Norsk akkreditering Tove Kristin Dokka Innhold Informasjon fra NA, EA, IAF EA: European co-operation for Accreditation IAF: International Accreditation
DetaljerEQA-program for Nasjonale. kvalitetsindikatorer. Fagmøte Solstrand Gunn B B Kristensen
EQA-program for Nasjonale kvalitetsindikatorer Fagmøte Solstrand 14.03.18 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer etablert februar 2014 6 medlemmer NSMB:
DetaljerStatens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem
Statens vegvesen D2-K - 1 D2-K Kvalitetssystem Kvalitetssystem : Kap. C3 pkt. 7 og kap. C3 pkt. 8.1. : (standarden) Merk spesielt standardens bestemmelser om «Dokumentert informasjon» (pkt. 7.5). Alle
DetaljerNA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier.
Side: 1 av 6 Norsk akkreditering NA Dok. 26b: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 3.01 Mandatory/Krav Gjelder fra: 03.03.2008 Sidenr:
DetaljerGruppe 6. Prøvetaking avløp
Norsk akkreditering Gruppe 6 Prøvetaking avløp NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANNERKJENNELSE Agenda Litt nytt fra NA Status prøvetaking/mengdemåling Tekniske bedømmere Akkrediterte organisasjoner Prosess
DetaljerKVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER
KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep
DetaljerSertifisering av tavlebyggere Er det veien å gå? Årsmøte 12.04.2012 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten
Sertifisering av tavlebyggere Er det veien å gå? Årsmøte 12.04.2012 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten Daglig leder Gunnar Flø Guttulsrød Norsk Sertifisering AS 1 Vårt mål Å gjøre ting riktig første gang!
DetaljerOfte stilte spørsmål.
Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av
DetaljerSLP deltakelse. Morten Bjørgen Norsk akkreditering NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANNERKJENNELSE
SLP deltakelse Morten Bjørgen Norsk akkreditering Innhold SLPogEA(EuropeanAccreditation) Accreditation) Formålet med SLP er ISO/IEC 17025 og SLP deltakelse ISO/IEC 17011 og SLP deltakelse ILAC P9:6/2014
DetaljerBEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)
Side 1 av 7 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.
DetaljerNITO-BFI. Nettverkstreff Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier
NITO-BFI Nettverkstreff 2017 Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Informasjon fra Norsk akkreditering Spørsmål fra deltakere Hilde A Eid hme@akkreditert.no Akkrediteringsomfang Akkrediteringsomfang
DetaljerNorsk olje og gass Vedlegg 3 - Veiledning for Norsk olje og gass revisjonsteam
Norsk olje og gass Vedlegg 3 - Veiledning for Norsk olje og gass revisjonsteam Gjeldende fra: 01.10.2011 Revisjon nr: 03 Rev. dato: 10.08.2013 Side: 2 Dette dokumentet er en veiledning for Norsk olje og
DetaljerEn reise på 1. klasse!
Systemhåndbok Mars 2016 Visjon En reise på 1. klasse! Politikk Dental Sør AS skal være den foretrukne leverandør av dentalutstyr for offentlige og private tannklinikker i Norge, og en trygg arbeidsplass
DetaljerNorsk Skogsertifisering
Rapport fra resertifisering Systemsertifisering 2015.02.02 2015.02.04 Sertifiseringsomfang: Rådgivning, opplæring og revisjon med det formål at avtaletilknyttede skogeiendommer skal tilfredsstille kravene
DetaljerPrøvetaking av avløpsvann
Prøvetaking av avløpsvann Akkreditert prøvetaking av avløpsvann og erfaringer knyttet til dette Vannringen 2.november 2009 Ragnar Storhaug, Aquateam AS www.aquateam.no Agenda Hva er typisk for tilrenningen
DetaljerAkkreditering. Erik Figenschou NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANNERKJENNELSE
Akkreditering Erik Figenschou NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANNERKJENNELSE Status i P3001 15 organisasjoner er akkreditert Inkluderer ca 100 renseanlegg Har ingen nye søkere av akkreditering Bedømminger
DetaljerNy ISO 9001:2015. Disclaimer:
Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-2 Erik Hörnlund. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Rolf H. Hinderaker og Erik Hörnlund
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med selskapets egen oppfølging i Lundin 025000005 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig
DetaljerRevisjonsprogram 2015, Sykehusapotekene HF - UTKAST. Utkast 20.11.2014
Revisjonsprogram, Sykehusapotekene HF - UTKST Utkast 20.11.2014 Innhold Bakgrunn... 2 Oppsummering... 2 Revisjonsområder for planperioden... 2 rbeidsmodell... 2 Intern og ekstern revisjon... 2 Egenkontroll...
DetaljerNorsk Sertifisering AS
Skrevet av: gfg Gjelder fra: 12.11.2007 Godkjent av: tli 1 av 6 Innhold 1. om kvalitetssystemet 2. Juridisk status og kort beskrivelse av virksomheten 3. Oversikt over kontrollomfang 4. Uavhengighet, upartiskhet
DetaljerKvalitetshåndbok. Kvalitetshåndbok Sandvika Nevrosenter 1
Kvalitetshåndbok Kvalitetshåndbok Sandvika Nevrosenter 1 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 Introduksjon 1.01 Formål og omfang s.3 1.02 Bruk s.3 1.03 Vedlikehold s.3 1.04 Basisdokumenter s.4 1.05Distrubisjon
DetaljerInternkontroll og kvalitetssikringshåndbok
Lars og Terje 06 1 av 8 Innhold 1 HENSIKT OG BESKRIVELSE... 1 1.1 HENSIKT... 1 1.2 BESKRIVELSE AV AKTIVITETER, KOMPETANSE OG UPARTISKHET/UAVHENGIGHET... 2 1.3 SAMARBEID MED NORSK AKKREDITERING OG ANDRE
DetaljerNasjonale kvalitetsindikatorer
Nasjonale kvalitetsindikatorer Fagmøte 2019, Gardermoen Gunn B B Kristensen Mandat Kartlegge kvalitetsindikatorer i bruk, både nasjonalt og internasjonalt Utarbeide forslag til nasjonale kvalitetsindikatorer
DetaljerNytt fra NA. Erik Figenschou Norsk Akkreditering NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANNERKJENNELSE
Nytt fra NA Erik Figenschou Norsk Akkreditering Nærings- og handelsdepartementet Norsk Akkreditering Sekretariat Representantskap Kvalitetsleder Akkreditering av: -Kalibreringslaboratorier -Prøvingslaboratorier
DetaljerInterne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner
Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner v/marit Norberg og Siv Wergeland Kort om oss Bergensbasert konsulentselskap stiftet
DetaljerNA Dok 30a Akkreditering av prøvetaking i avløpsrenseanlegg
Norsk akkreditering NA Dok 30a: Akkreditering av prøvetaking i avløpsrenseanlegg Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 3.00 Mandatory/Krav Gjelder fra: 10.05.2013 Sidenr: 1 av 16 NA Dok
DetaljerHva er et styringssystem?
Hva er et styringssystem? Og forholdet mellom ISO 27001 og 27002 Seminar 12. april 2012 Ingvild Høvik Kiland Riksrevisjonens Dok 1 (2010-2011) Revisjonen var basert på Nasjonale retningslinjer for å styrke
DetaljerSjekkliste. ISO 9001:2000 vs. ISO 9001/94. Kopiering er tillatt for bruk i egen virksomhet. Eurokompetanse a.s
Sjekkliste ISO vs. ISO 9001/94 Kopiering er tillatt for bruk i egen virksomhet www.eurokompetanse.no Eurokompetanse a.s Øvre Linneslia 10 3400 LIER T.32840643 F.32842450 E-post: plb@eurokompetanse.no Revisjon
DetaljerHbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015
HbA1c Kvalitetskrav Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hvordan sikre god diabetesdiagnostikk
DetaljerSide 1 Versjon
Side 1 BEHANDLING AV AVVIKENDE EKV-RESULTAT Ekstern kvalitetsvurdering (EKV) er en viktig del av kvalitetssikringen ved medisinske laboratorier fordi resultatene herfra kontinuerlig forteller noe om kvaliteten
DetaljerRettslige krav til styring av informasjonssikkerhet. Karin Kristiansen og Amund Eriksen
Rettslige krav til styring av informasjonssikkerhet Karin Kristiansen og Amund Eriksen Hva får dere IKKE? Informasjonssikkerhet? Informasjonssikkerhet dreier seg om å håndtere risiko relatert til virksomhetens
DetaljerInnføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi
Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi Resultater pilottesting Fagmøte 2017 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer Gruppen
DetaljerKvalitetsindikatorer i preanalyse
Kvalitetsindikatorer i preanalyse BFI s kurs i preanalyse 10 11.mai 2017 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer Gruppen etablert i februar 2014 6 medlemmer
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health
DetaljerOrganisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april 2015. Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet
Organisering av PasientNær Analysering (PNA) på RH/OUS Kurs april 2015 Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet Rikshospitalet 1 Glassgata Tema Definisjon PNA / Fordeler
DetaljerVERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER
05.06.2016 Bioingeniørkongressen 2016 Sigrid Høistad og Torill Kalfoss VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER SIDE 2 1 Hvor stort? 6 Advia Chemistry XPT 18 Advia Centaur XPT SIDE 3 Klinisk kjemi: 42 analytter
DetaljerFagdager Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten juni 2013
Fagdager 2013 Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten 11.-12. juni 2013 Kvalitetssystem iht. ISO 9001:2008 for opplæringsvirksomheter og sakkyndige virksomheter kanskje ikke så skremmende som det høres ut?
DetaljerLedelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering For lite systematikk for
DetaljerInternkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder
Internkontroll og informasjonssikkerhet lover og standarder Renate Thoreid, senioringeniør Side 1 Internkontroll og Informasjonssikkerhet Krav i Personopplysningsloven 13 og 14 Krav i Personopplysningsforskriften
Detaljer