Pedagogisk bruk av IKT

Appendiks til utredning Utviklingsprogram for pedagogikk og IKT Pedagogisk bruk av IKT En del av Lærerløftet Sør-Trøndelag fylkeskommune 30.04.2007

Innholdsfortegnelse 1 Pedagogisk bruk av IKT...3 1.1 Mandat... 3 1.2 Mål... 3 2 Dagens situasjon... 4 2.1 Definisjoner... 4 2.2 Elevens uttalelser om dagens situasjon... 5 2.3 Skille mellom hjem og skole... 6 2.4 Hjem-skole samarbeid... 6 2.5 Gode eksempler på pedagogisk bruk av IKT... 7 2.6 Argumenter for digital kompetanse i skolen... 9 2.7 IKT-krav i læreplanene og konsekvenser for opplæringen... 9 2.8 Oversikt over IKT-læreplanmålene... 14 2.9 Elektronisk vurdering og dokumentasjon... 16 2.10 Elektroniske nettsteder og arenaer for utveksling... 19 2.11 Fagdager... 21 2.12 Lærerens rolle... 24 2.13 Nettpedagogikk... 30 3 Visjoner... 32 3.1 Morgendagens skole... 32 3.2 Fremtidens lærer... 33 3.3 Fremtidens skolebygning... 34 4 Pedagogiske utfordringer ved integrering av IKT i skolen... 35 5 Hva skal til for å lykkes?... 39 6 Anbefalte tiltak... 43 6.1 Pedagogisk metode og plattform (BMS B1.4, I3.1-2 og L42-3)... 43 6.2 Digital kompetanse (BMS L4.2)...44 6.3 Læringsressurser... 46 6.4 Informasjonsteknologi og løsninger...46 6.5 Organisatoriske tiltak... 50 6.6 Tiltak for økt utveksling... 53 6.7 Kvalitetssikring og måling... 54 6.8 Gratis læremidler... 54 7 Kostnadsoverslag... 56 7.1 Pedagogisk bruk av IKT... 56 7.2 Organisatoriske tiltak og kompetanseheving for administrative ansatte... 56 8 Gruppens arbeid... 57 8.1 Medlemmer... 57 9 Referanser... 57 Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 2 av 57

1 Pedagogisk bruk av IKT Pedagogisk bruk av IKT omhandler hvordan IKT kan brukes i opplæringen og læringen, både som et pedagogisk verktøy og et administrativt verktøy (ITU okt 2003) Denne definisjonen sier at pedagogisk bruk av IKT både har en administrativ dimensjon, og en pedagogisk dimensjon. Innføring av datasystemer er ofte basert på kost-nytte-vurdering, hvor det er relativt lett å fokusere på nytten av IKT som administrativt verktøy. Når det gjelder IKT som pedagogisk verktøy, viser forskningen at IKT kan øke den faglige kompetansen dersom den blir brukt fornuftig. Dersom IKT kun blir brukt til å effektivisere og digitalisere de tradisjonelle undervisningsmetodene, så er det vanskelig å finne klare resultater om økt faglig utbytte av undervisningen. Likevel vil man her kunne hevde at i tillegg til det faglige utbytte, så har eleven lært IKT. 1.1 Mandat Det skal utredes hvordan vi best mulig kan møte den digitale utviklingen og dra nytte av den i skolehverdagen 1.2 Mål Gi råd som gir et godt grunnlag for beslutninger om tiltakt som vil stimulere til økt pedagogisk bruk av IKT Bruke ulik kompetanse for å få laget et best mulig utviklingsprogram innen pedagogikk og IKT 1.2.1 Oppgaver Konkretisere hva grunnleggende ferdigheter innen IKT skal være Utarbeide en oversikt over IKT-krav i læreplanene og konsekvenser for opplæringen Kartlegge gode eksempler fra alle fagområder på pedagogisk bruk av IKT Peke på elektroniske arenaer/nettsteder som er til hjelp for utveksling av undervisningsopplegg og diskusjoner av faglig/pedagogisk art Kartlegge erfaringer fra digital eksamen Kartlegge erfaringer med bruk av elektronisk mappevurdering Innspill om aktuelle IKT-tema til skoler som arrangerer fagdager Beskrive suksesskriterier innenfor nettpedagogikk Innspill til opplæringsdirektøren om valg av gratis læremidler til vg2 Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 3 av 57

2 Dagens situasjon Før vi kommer med forslag på tiltak som vil stimulere til økt pedagogisk bruk av IKT i skolen, ønsker vi først å se på dagens situasjon og erfaringer. 2.1 Definisjoner 2.1.1 Læringsplattform En læringsplattform er et utvalg av verktøy som skal støtte læringsaktiviteter og administrasjon av disse. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk overfor brukeren. (Ref. Uninett abc temahefte om LMS) 2.1.2 Programvare Programvare kan grupperes som følger: Standard programvare (tekstbehandler, regneark, internett, e-post) Pedagogisk programvare (program med en pedagogisk ide, ofte for utvalgt(-e) fag) Læringsplattform (undervisningsverktøy for flere fag som både kan brukes administrativ og pedagogisk) Spesialsystemer (administrative systemer slik som arkiv, reiseregning, fraværssystem) 2.1.3 Digitale læringsressurser Med digitale læringsressurser menes pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. (Program for digital kompetanse s.23) 2.1.4 Digital læring og digital undervisning Digital læring er læring som foregår helt eller delvis gjennom bruk av elektroniske verktøy, dvs. man har fokus på selve læreprosessen og eleven. Digital undervisning er undervisning som foregår helt eller delvis gjennom bruk av elektroniske verktøy, dvs. man har fokus på læreren. 2.1.5 Web2.0 Web 2.0 er dagens utgave av internett, hvor alle brukere kan delta og bidra til oppbygging av informasjon. De kan legge ut egne artikler, eller kommentere det andre har skrevet. Artiklene og informasjonen som legges ut trenger ikke være i tekstlig form, men benytte seg av både bilder, lyd og video. Vi ser eksempler på denne formen for kommentering i de fleste nettavisene i dag, samt i nettleksikonet Wikipedia og videodatabasen YouTube. Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 4 av 57

Programvare i nettleseren En ny teknologi under samlebetegnelsen Ajax gjør det mulig å kjøre applikasjoner i nettleservinduet. Dette innebærer at brukerne går direkte til nettsteder og starter programmer der. Programmene installeres da ikke på maskinen, og vil derfor være tilgjengelig fra hvilken som helst maskin, over hele verden. Det er planer om at slike verktøy blir integrert i læringsplattformen, slik at elevene kan logge inn på sin læringsplattform og dermed ha alle verktøy tilgjengelig i sitt læringsmiljø, uansett hvorfra de logger på. 2.2 Elevens uttalelser om dagens situasjon Astrid Nordstad (elevorganisasjonen og 1.års-elev ved Ringve videregående skole) har samlet sammen en del uttalelser fra elevene: IKT gir bedre oversikt (lekser/arbeid) Frykter at ressursbruken på IKT gjør at det blir færre lærere IKT oppfattes som upålitelig, og oppstart tar tid IKT gir fleksibilitet (tilgjengelig lærested) Morsomt og utfordrende (nytt), og større oppgaver fra lærerne Store forskjeller hjemme i forhold til IKT Liten opplæring i IKT (både for lærer og elever) Lærere bør ha mer IKT kompetanse. Elevene ønsker en mer sikker lærer, som er godt kjent med programmene, utstyret og mulighetene. Elevene ønsker egen bærbar pc som man kan bruke i klasserommet til notater og prøver, og til prosjekter. PC må være gratis, men med depositum. Noen ser for seg en skolegang uten de ordinære skolebøkene, mens enkelte mener man fortsatt må ha lærebøker. Det blir veldig slitsomt å lese til en prøve på en dataskjerm, dessuten er det vanskelig å få oversikt over stoffet. Noen mener det ville bli letter uten bøker, pluss at det vil bli billigere enn dagens ordning med bøker. Elevene må få mer opplæring i bruk av IKT som for eksempel gode søketekniker, bruk av powerpoint og sikkerhet (virus) og backup. Pc-er og utstyr må fungere til en hver tid. Pålogging skal ikke ta lang tid. Printer alltid er i orden osv. Bedre systemer innen pedagogisk bruk av IKT slik at det er enkelt å forstå og lett å bruke. Eks. skolearena, fronter, egen e-post osv. dette vil få elevene til å bruke disse ordningene oftere og vil da ha mer oversikt over sin egen skolegang. Egen serviceperson på skolen som alltid er tilgjengelig. Denne personen må kunne ordne ting fort og greit, slik at tid og motivasjon ikke går tapt på grunn av datatrøbbel. Jo mer IKT tas i bruk, jo viktigere er det å ha en slik serviceperson fordi man blir mer og mer avhengig av at alt utstyr og programmer fungerer jo mer man bruker det. Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 5 av 57

Flere lekseleveringer over nett slik at det blir mer lettvint å levere arbeidet, det blir enklere å få en kommentar, pluss at det blir lettere å ta vare på det man har gjort i løpet av årene (gjelder også prøver). Prøver og Eksamen på PC er ønskelig. For eksempel når man har en skriftlig tentamen eller eksamen vil man slippe å kladde først og så skriver alt på nytt igjen. Dårlig håndskrift vil ikke trekke ned på selve teksten. Det må være en ordning for å unngå juks, som å ha muligheten til å legge ned nettet for en stund eller noe lignende. Evt. speil bakerst i klasserommet. Leksesjekkprøver på data er en fin ordning for at både lærer og elev har muligheten til å finne ut om eleven kan det mest grunnleggende i faget og om eleven har forstått innholdet. Avkrysningsprøve kan være fint i denne sammenhengen. Noen av disse punktene eksisterer allerede på enkelte skoler, men det er et ønske at det blir standard for alle skoler i hele Sør-Trøndelag. 2.3 Skille mellom hjem og skole Er eleven også elev når han er hjemme, eller skal eleven oppfatte dette som 2 forskjellige arenaer. Noen vil hevde at en vanlig arbeidstaker har mulighet til å koble ut arbeidet når han går hjem, og at slik bør det også være for elevene. Derimot har eleven ofte hjemmearbeid som gjør at han også er elev utenfor skoletiden. Løsninger for tilgang til digitale verktøy bør derfor ta hensyn til dette, og valg av løsninger bør ikke gjøre tilgangen vanskeligere enn den de har på skolen. Dersom elevene får personlige datamaskiner som skal brukes på skolen, er det viktig at løsninger for drift av denne ikke begrenser bruken av PC-en slik at de heller benytter annet utstyr. Da får man et økt skille mellom den verden de lever i og skolen. 2.4 Hjem-skole samarbeid Rapporten elearning Nordic 2006, som sammenfatter resultatene fra en undersøkelse blant mer enn 8000 lærere, ledere, elever og foreldre ved 224 skoler i Danmark, Sverige, Finland og Norge, peker på at skole-hjem samarbeidet er et område hvor IKT øyeblikkelig kan gi store fordeler, mens det er få skoler som er bevisst dette potensialet. Rambøl Management, som har utført undersøkelsen, mener at skoleledere og lokals skolemyndigheter har behov for praktiske retningslinjer for hvordan IKT kan brukes for å styrke kontakten mellom skole og heim. De foreslår også en rekke praktiske tiltak (s. 17 i rapporten) Økt samarbeid mellom skolen og hjemme kan gjøres mer effektivt gjennom digitale løsninger. Elevene får mer og mer av sin undervisning fulgt opp gjennom læringsplattformen. Foresatte kan få tilgang til denne informasjonen, men det gjelder spesielle regler om samtykke for elever over 15 år. Dermed vil dette være upraktisk og vanskelig å få til. Det anbefales at eleven heller viser fram sitt arbeid når den foresatte er til stede. Hjemmesidene til skolene bør benyttes som kanal for informasjon til foreldrene. Det er også mulig å hente ut informasjon gitt inne i læringsplattformen og legge dette ut på skolens hjemmeside. Av erfaring kan det være gunstig å etablere et system hvor de foresatte kan melde seg på e- postvarsling når slik informasjon blir lagt ute eller endret. Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 6 av 57

2.5 Gode eksempler på pedagogisk bruk av IKT Det er utviklet mange gode nettressurser som kan tas i bruk i undervisningen i skolen. Men man må være bevist at det er flere forutsetninger for at bruk av slike nettressurser skal lykkes i en undervisningssammenheng. De fleste nettressurser er ikke utviklet for bruk i skolen, og selv om det er det, forutsetter bruken av dem flere ting. 2.5.1 Integrert del av undervisningen LMS (læringsstøtte verktøy /miljø/plattformer) er administrative eller organisatoriske verktøy. Dersom man skal lykkes med pedagogisk bruk av IKT, må bruk av digitale verktøy og media må bli en integrert del av undervisningen - men da må de brukes til mer en administrasjon. Bruken av digitale læringsressurser og flere typer verktøy, må på link linje med annen undervisning planlegges, og det må gis konkrete arbeidsoppgaver som skal løses. Fordi IKT er både en læringsressurs og et arbeidsverktøy, må valg av egnet verktøy være en del av problemstillingen. 2.5.2 Mediekunnskap Digital kompetanse er evnen til å ta i bruk de mulighetene som finnes i IKT, samt å utnytte dem kritisk og innovativt i læring og arbeid. Det forutsetter at lærere og elever har kjennskap til hvilke ulike typer nettressurser som finnes, hva som er de ulike typenes fortrinn og hvordan de kan brukes. Det betyr at lærere og elever må læres opp til å forstå at når de skriver inn en nettadresse eller trykker på en link kommer de ikke bare inn på en nettside. De må ha medieforståelse nok til selv å kunne analysere hvilken type nettressurs de er inne på og hvordan den kan brukes. I dette ligger også krav til ferdigheter i å analysere de ulike sjangrene som finnes på Internett (artikler, blogger, chat, nyhetsbrev, e-post, osv). Mer om dette: Informasjonskompetanse: http://www.ub.ntnu.no/viko/start.php Tilgjengeliggjøring av ressurser, eksempelvis offentlig informasjon eller kulturhistorisk materiale: http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/ eller http:///www.trondheimsbilder.no Nyheter: http://www.nrk.no, http://www.forskning.no Søke muligheter: http://www.google.no, http://www.bibsys.no/wps/wcm/connect/bibsys+nettsted/hovedmeny+for+generell+start side/s%26oslash%3bk/ Nettutstillinger: http://www.gubben.no/ eller http://www.nhm.uio.no/nettutstillinger/index.htm Lærebøker på nett: http://www.cappelen.no/main/katalog.aspx?f=1762 Simuleringer/visualisering: http://www.norsk-rettsmuseum.no/samf/index.html eller http://www.tryggtrafikk.no/ut/?module=articles;action=articlefolder.publicopenfolder;i D=700 Oppgaver: http://www.matematikk.org/, http://www.matematikk.net/ eller www.nysgjerrigper.no Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 7 av 57

2.5.3 Læringsstrategi Den andre dimensjonen i digital kompetanse er evnen til kildekritikk og vurdering av innhold. Når man benytter nettressurser som læringsressurs må man forvente at både lærere og elever er bevist at krever en ny type læringsstrategi. Når man bruker Internett som læringsressurs forutsetter det at elevene både har en grunnleggende forståelse av kildekritikk (kritisk vurdering) og en digital dannelse (kunnskap om hvordan man oppfører seg på nettet, hvordan man beskytter seg i møtet med mediet og at generelle lover og regler også gjelder på nettet). Dette er basisferdigheter som går utover det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig og må behandles som en basisferdighet som elevene må trenes i! Denne basisferdigheten gjør at elevene kan tilnærme seg en læringsstrategi der det å innhente og bearbeide ulike typer innhold blir grunnlag for ny kunnskap. Det gir trening i informasjons- og digital kompetanse. Mer om dette: Kildekritikk: http://www.ub.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side1.php Undervisningsopplegg: Learning Curve, http://www.bbc.co.uk/schools/vikings/index.shtml Kildenett.no (fra 12. mai 2007): http://www.kildenett.no 2.5.4 Digitale verktøy De fleste elevene bruker daglig en lang rekke digitale verktøy som de finner på internett eller ved at de tar i bruk mindre brukte programmer som allerede finnes på Pc-en. Disse verktøyene og ikke minst ferdighetene kan også brukes pedagogisk! Dersom elevene får en basisopplæring i bruk av noen programmer klarer de å overføre denne kunnskapen til nye oppgaver og programmer, det er en del av å ha en basisferdighet i bruk av digitale verktøy. Oppgaven som skal løses bør utformes på en slik måte at en del av utfordringen eleven møter er å velge riktig verktøy. Mer om dette: Web 2.0 (der eleven skal kan bidra med innhold): http://www.youtube.com/ eller http://www11.nrk.no/urort/ Verktøy: Bokmålsordboka og Nynorskordboka, Lag utstilling eller quiz: http://tjenester.kulturnett.no/, Kalkulator, Leksikon (www.caplex.no), og det finne mange programmer for å lage egen nettside, last opp bilder og lag album osv 2.5.5 Oppsummering Mengden av nettressurser er i enorm vekst, og for den aktive søker dukker det stadig opp nye tjenester og funksjoner på nettet. For skolene kan det være lurt å følge med på nettsiden http://utdanning.no/laering/ der det fortløpende blir registrert læremidler på nett. Utfordringen for skole er å ta i bruk IKT på en slik måte at de utnytter det pedagogiske potensialet dette verktøyet har. På den ene siden fordi det åpner for nye læringsressurser, læringsstrategier og ikke minst i forhold til å visualisere resultater og hendelser. På den andre siden i form av verktøyer som kan tas i bruk i undervisningen, enten det dreiser seg om tekstbehandling, publisering, regning, informasjonsinnhenting osv. Men det er viktig å være klar over at hovedutfordringen er hvordan ressursene skal tas i bruk pedagogisk og at bruken av dem trener brukernes digitale kompetanse, både kreativt og kritisk. Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 8 av 57

2.6 Argumenter for digital kompetanse i skolen ITU er en statlig forsknings- og kompetansenettverk for IKT i utdanning har i sin utredning Digital skole hver dag funnet 5 argumenter for digital kompetanse i skolen. 1. Innovasjons- og verdiskapningsargumentet tar for seg behovet for at skolen utruster barn og unge med digital kompetanse til et arbeidsliv preget av innovasjonskultur og verdiskapning. 2. Demokrati- og deltakelsesargumentet tar for seg viktigheten av at barn og unge gis like muligheter til og inkluderes å fungere i en digital hverdag 3. Mediekulturargumentet tar for seg behovet for å møte elevene på deres hverdag, bestående av en hverdag preget av aktiv mediebruk, både som konsumenter og produsenter. 4. Moderniseringsargumentet i offentlig sektor tar for seg behovet for behovet for digital kompetanse I fremtidens samfunn 5. Læringsargumentet som sier at utvikling av digital kompetanse er gir barn og unge et mer variert tilfang av læringsformer, flere innholdsressurser og mer motiverende læringsmiljø. Dette gir igjen et potensiale for bedre og mer læring. 2.7 IKT-krav i læreplanene og konsekvenser for opplæringen Målet er at IKT skal integreres i alle fag. Det vil si at IKT skal benyttes der et der naturlig i et fag - der bruk av IKT vil bedre læringen. Målet må være at IKT skal bli et personlig verktøy som alle kan, og ønsker, å bruke. Det er ikke forskningsmessig belegg for å si at bruk av digitale medier fremmer læring, men det kan bekreftes at motiverte elever lærer mer (Stortingsmelding nr. 30). Vi mener at for at bruk av IKT i læringsarbeidet skal bli motiverende for elevene, og dermed gi et bedre utgangspunkt for læring, må IKT-bruken bli lystbetont. For at dette skal skje, er det helt nødvendig at man ikke legger for mange hindringer i veien for brukeren. Dette betyr at valg av systemer, applikasjoner, formater og tjenester i stor grad må være brukerstyrt. For at dette skal fungere er det flere forutsetninger som må være oppfylt: Man må ha frihet til å implementere en del tekologier lokalt på skolen. Når et behov oppstår må man ha kompetanse og myndighet til å implementere det lokalt uten å måtte gå gjennom en lang prosedyre før tjenesten blir tilgjengelig. Med denne friheten følger også selvfølgelig et ansvar. Man må ha driftskompetanse for disse teknologiene lokalt på skolen. Elevene og lærerne må i stor grad ha frihet til selv å velge hva de ønsker å bruke. For at brukerne, både elever og lærere, skal kunne gjøre fornuftige valg i forhold til sine behov, er det viktig med noe kunnskap omkring de forskjellige teknologiene. Mye av denne kunnskapen, som f.eks. kunnskap om hvordan man finner fram i informasjon, hvordan man utnytter kommunikasjon osv. kan innpasses i allerede eksisterende fag. Men det er en del som ikke passer inn, og hvis man hadde hatt et generelt teknologifag ville mye kanskje kunne vært lagt inn der. I Kunnskapsløftet er de nye læreplanene bygd opp omkring de grunnleggende ferdighetene uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. Dette vil si at de grunnleggende ferdighetene settes i direkte sammenheng med faget/programmet. Når digitale verktøy blir en basisferdighet på lik linje med skrive, lese og regne, krever dette også tilsvarende fokus og ressursbruk. Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 9 av 57

2.7.1 Grunnleggende IKT-ferdigheter Med grunnleggende IKT-ferdigheter menes Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskin, og andre enkle ferdigheteri bruk av datamaskin og programvare. Fra Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen en innføring (s.132) Dette inngår som element i Grunnkomponenter i digital kompetanse, som også ifølge Erstad omfatter det å kunne laste ned informasjon, søke på Internett, navigere i digitale nettverk, klassifisere informasjon, integrere (sammenligne og sammenstille) ulike informasjon i forhold til sammensatte tekster, evaluere informasjon, kommunisere, samarbeide om og skape ulike former for informasjon. Med grunnleggende ferdigheter mener vi at brukeren skal kunne nok til å ta selvstendige valg. Man må kunne nok om hvordan data lagres til at man kan finne igjen dokumenter, man må kunne velge fornuftige dataformater for å kunne kombinere data fra forskjellige applikasjoner sammen i komplekse dokumenter, samt å kunne gjøre fornuftige valg i forhold til hvilke applikasjoner som passer, både i forhold til det man skal lage og i forhold til de preferanser man har som bruker. De grunnleggende IKT-kunnskapene skal være av en slik art at man selv styrer IKT-bruken, og ikke blir styrt av den. 2.7.2 Definisjoner av Digital kompetanse ITU (www.itu.no) definerer digital kompetanse slik: Ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Den digitale dannelsen handler om å kunne vandre på internet, oppøve ferdigheter til å lese tekster, tolke sjangrer, være kildekritisk, produsere tekster, kommunisere og utvikle læringsstrategier. EU sier (DigEULit - prosjekt ledet av Allan Martin, University of Glasgow) Digital literacy is the awareness, attitude and ability of individuals to appropriately use digital tools and facilities to identify, access, manage, integrate, evaluate, analyse and synthesize digital resources, construct new knowledge, create media expressions, and communicate with others, in the context of specific life situations, in order to enable constructive social action; and to reflect upon this process. 2.7.3 Skille mellom digital kompetanse og digitale kunnskaper? Man kan skille mellom digital kompetanse og digitale kunnskaper. Digital kompetanse er: evnen til å bruke spesifikke verktøy til å uttrykke seg Digitale kunnskaper er de teknologiske kunnskapene som skal til for å gi elevene digital kompetanse kunnskap om hvordan teknologien fungerer forståelse av de bakenforliggende prinsippene Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 10 av 57

Ut fra dette kan man argumenteres for at det er en forskjell mellom det en lærer bør kunne om IKT og det elevene har behov for. Læreren trenger kunnskaper for å gjøre elevene digitalt kompetente, og dette er ikke nødvendigvis den samme kunnskapen som elevene trenger. 2.7.4 Teknisk opplæring som eget fag I begrepet Digital kompetanse vektlegges evnen til å kunne uttrykke seg ved hjelp av datamaskinen. Man fokuserer gjerne på applikasjoner, og forutsetter at dette er nok for å kunne bruke en datamaskin til sitt fulle potensial. I en ideell verden vil det nok være slik, men foreløpig er teknologiutviklingen dessverre ikke kommet så langt. Dagens systemer baserer seg på et paradigme som ble utviklet for over 20 år siden, da datamaskinene var vesentlig mindre kraftige enn i dag. Det er liten grunn til å tro at et konsept som ble utviklet den gangen en datamaskin hadde 128 kb RAM, diskettstasjon og ikke tilgang på nettverk fremdeles skal gi systemer som er lette å bruke når maskinene har 2-4 GB RAM, harddisker på mange hundre gigabyte, og er konstant tilknyttet internett. Systemene er blitt mye kraftigere, og kompleksiteten er økt vesentlig. Derfor blir kanskje den forutsetningen som tas av mange i forbindelse med begrepet digital kompetanse feil. Kanskje kunnskap omkring systemene er viktigere nå enn tidligere? Mens man den gang hadde et fåtall formater å forholde seg til, og kanskje maks 50 filer liggende på en diskett, har man i dag et vell formater, og flere hundre tusen filer tilgjengelige. Mulighetene er langt større nå enn den gang, men på grunn av den økende kompleksiteten i de systemene som tilbys står man i dag i langt større grad enn tidligere i fare for å bli svært leverandøravhengig. Hvis man ikke vet noe om hvordan maskinene fungerer kan man fort komme i den situasjon at man blir låst i hvilke muligheter man har fordi man mangler kompetanse til å gjøre fornuftige. Derfor er kunnskap omkring dette viktigere enn noen gang før. Selv om IKT integreres i alle fag, så er det IKT-kompetanse som ikke dekkes opp, og som det er stort behov for. Dette gjelder teknisk kunnskap om utstyret som benyttes, noe nettverk, datasikkerhet, og standarder og metoder for utveksling av dokumenter og data. Kunnskap om hvordan man bruker programvare for å uttrykke seg i et fag absolutt hører hjemme i faget, men det vil ikke være naturlig at generell IKT kunnskap undervises i f.eks. norsk eller samfunnsfag. Fordi mye av dagens teknologi er bygd på et gammelt paradigme, vil det sannsynligvis skje raske endringer i teknologien framover. Det gjelder først og fremst på brukersiden. Det er viktig at man, når man velger teknologi, er fremtidsrettet, slik at man ikke velger allerede utdaterte løsninger. Derfor blir det nødvendig med en egen opplæring i dette. Hva skal i så fall en slik opplæring bestå av? I prosjektet DigEULit slår man fast: Digital literacy is the awareness, attitude and ability of individuals to appropriately use digital tools and facilities to identify, access, manage, integrate, evaluate, analyse and synthesize digital resources, construct new knowledge, create media expressions, and communicate with others, in the context of specific life situations, in order to enable constructive social action; and to reflect upon this process. Denne definisjonen inneholder følgende kompetanser: Vandre (på internett) Velge passende digitale verktøy og tjenester Konstruere (ny kunnskap) Skape mediauttrykk Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 11 av 57

Kommunisere En del av disse punktene kan dekkes opp i andre fag. Spesielt gjelder dette punktene vandre (på internett) og kommunisere, men selv innen disse inngår det IKT-kunnskap som ikke naturlig hører hjemme i f.eks. norsk eller samfunnsfag. Hvilke ferdigheter og kunnskaper innen IKT kreves for å gjøre det og hvilke ferdigheter og kunnskaper innen IKT vil gjøre disse handlingene enklere? Hvis vi tar for oss punktene hver for seg, vil man kanskje enklere kunne danne seg et bilde av dette. Vandre (på internett) Når man i dag snakker om internett tror mange at man snakker om World Wide Web. Selv om WWW nok i dag er den mest benyttede protokollen (og denne protokollen kan benyttes til mye av det man gjør på nettet), er det imidlertid bare en av tjenestene man finner på internett. For å kunne vandre på internett, må man kunne orientere seg på nettet - være kjent med hypertekstideen. Dette er kunnskap som naturlig hører hjemme i andre fag, men en del teknisk kunnskap er nyttig. Noen ganger må man manuelt be om innlasting av en side for å se endringer siden forrige gang man besøkte siden - hvorfor? Vanligvis vil en nettleser laste inn en side fra nettet, men noen ganger bruker den en lokal versjon som ligger i cache. Hva er en cache og hvorfor bruker man det? Dette er teknisk kunnskap som kan forklare hvorfor en webside kan se forskjellig ut på to forskjellige maskiner. En URL (Unified Resource Locator) forteller deg også ganske mye om den websiden du ser på, og kunnskap om hvordan en URL er bygd opp kan bl.a. hjelpe deg i forbindelse med kildekritikk. Men mens kildekritikk er noe som naturlig hører hjemme i norskfaget, vil URL-begrepet antagelig ikke høre hjemme der. For å finne fram på nettet er det ofte nødvendig å bruke søkemotorer. For å kunne utnytte disse slik at man får mest mulig relevante treff kan det være lurt å forstå litt om hvordan de virker. Alle er bygd opp omkring boolsk algebra, så det kan være lurt å kunne litt om Boolske søk. Et annet problem som ofte kan gjøre det vanskelig å vandre på internett er mange utvikleres forhold til nettstandarder. Det finnes veldefinerte standarder for hvordan nettsteder skal utvikles. Det er viktig at brukerne skjønner litt om dette slik at de kan stille krav, og ikke bare akseptere blindt det utviklerne gir dem. Det skal ikke være nødvendig at man som bruker blir tvunget til å bruke en spesiell nettleser og et spesielt operativsystem for å kunne utnytte innholdet på nettsider. Dette er noe som det er viktig at elevene får et forhold til, og det hører derfor helt klart til som noe skolen skal ta seriøst. Det er en av de elementene som påvirker elevenes frihet i valg av teknologi, og som derfor også påvirker deres skolehverdag. Å vandre på internett utsetter også elevene for virus. Hva er et virus? Hva er forskjellen på et virus, en orm og en trojaner? Hvordan kan man sikre seg? Hvordan kan man unngå dem? Dette er spørsmål som er viktig for alle brukere av datasystemer, og det er viktig at elevene får kunnskap omkring dette. Slik kunnskap hører hjemme i et eget teknologifag. Velge passende digitale verktøy og tjenester I EUs definisjon av digital kompetanse er det å ha kunnskaper nok til å velge verktøy sentralt. Enhver bruker er unik, med sine behov og preferanser. Å tvinge alle inn i et system der alle må bruke det samme bryter med ideen om at IKT skal bli et personlig verktøy. Men for å kunne gjøre begrunnede valg av passende teknologi, må man kjenne litt til forskjellige systemer. Man må være Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 12 av 57

komfortabel med å ta i bruk ukjente verktøy, og man må vite at det er noe som heter dataformater, og at valg av applikasjon noen ganger låser deg i dine muligheter videre. Man må derfor ha et bevisst forhold til dataformater. Det er også slik at det finnes mange forskjellige program som gjør det samme. Man bør åpne for at brukerne kan velge å bruke andre program enn det som er standard. Hva som brukes endrer seg hele tiden, og flere og flere datatyper standardiseres. Det er en bedre strategi å sørge for at brukerne kan nok til å kunne gjøre bevisste valg. Brukerne må altså kunne nok til å være i stand til å velge de programmene som passer best til sitt bruk, og de bør vite når det er lurt å bruke et dataprogram og når det er lurt å bruke noe annet. Mange vil selvfølgelig synes det er greit at valgene tas for en, men de brukerne som ønsker det bør ha muligheten til å velge selv. Konstruere (ny kunnskap) Brukerne, både lærere og elever, bør kunne strukturere sine tanker og representere dem på en fornuftig måte gjennom et dataprogram. For å kunne dette må man vite nok om mulighetene i forskjellige program til å kunne velge hvilket program som egner seg best (for dem). Brukeren er alltid en sentral brikke i dette, og det finnes ikke noe som er best, det er kun best i forhold til en bruker. Hvis man ikke har denne sentrale kunnskapen, ender man ofte opp med at det er programmet som styrer hva man kan gjøre, slik at man presenterer ting slik programmet tillater, man bruker ikke e program til å presentere det man ønsker. Dermed blir man en slave av teknologien, heller enn å bruke teknologien som hjelper i læringen. Man må altså kunne nok om IKT til at man greier å bruke dataprogram til visualisering av vanskelige begrep. Sentralt i dette er evnen til å håndtere flere program, og å integrere data fra forskjellige applikasjoner. Skape mediauttrykk Mediauttrykk består av mange forskjellige medier integrert i et fysisk medium. Eller multimedia, hvis man liker det uttrykket bedre. Dette er en kompleks materie. Lyd, bilde, tekst, tall, animasjon og video har svært forskjellig egenart. Man kan derfor ikke forvente at man kan bruke et enkelt program til alle disse datatypene. Dermed må man kunne bruke forskjellig programvare for å behandle grafikk, lyd, animasjon og video. Man må også kunne en del om dataformater for å kunne sette sammen det man lager til helhetlige mediauttrykk. Så for å gjøre dette må man kunne velge fornuftige dataformater (standarder) for å kunne kombinere det man lager uten å bli alt for begrenset i sine muligheter. Man må kunne kombinere data fra forskjellige program, og flytte data mellom applikasjoner. Kommunisere Å kommunisere kan bety mye. Hvordan kommuniserer man f.eks. et budskap best mulig? En type kompetanse man må ha for dette er kunnskap om hvordan man best mulig presenterer noe på skjerm. Den andre vanlige tolkningen av kommunikasjon i IKT-sammenheng er at man får datamaskiner til å snakke sammen. Slik kommunikasjon skjer gjennom en protokoll, og forskjellige kommunikasjonstjenester bruker forskjellige protokoller. Dermed kan grunnleggende kunnskap som at det er noe som heter protokoller, samt at forskjellige tjenester bruker forskjellige protokoller bli viktig kunnskap i mange sammenhenger. Hvis elevene for eksempel skal bruke IM for å snakke sammen vil man fort oppdage at forskjellige IM-tjenester ikke snakker sammen. Dette vil bl.a. kunne føre til at man ikke klarer å gjennomføre den kommunikasjonen som man har planlagt. Når noe ikke virker fører det til frustrasjon hos lærere og elever, men kunnskap om hvorfor det ikke Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 13 av 57

virker kan ofte motvirke en del av denne frustrasjonen. Kunnskap omkring disse tingene kan også gjøre lærere og elever bedre i stand til å velge fornuftige løsninger. Moderne datamaskiner er vanligvis koblet opp mot internett, og en av egenskapene man gjerne vil utnytte er muligheten for elevene å publisere på nettet skolerelaterte ting. Dermed blir kunnskap omkring hvordan man lager vev-sider, samt hvordan man oppretter og oppdaterer blogger og Wiki er, nyttig kunnskap. Igjen finnes det mange forskjellige systemer, og det er ikke alltid lett å velge det rette, men lærer og elev bør ha basiskunnskaper omkring dette slik at de kan gjøre reelle valg. Igjen er det snakk om å velge teknologi som passer for brukeren, og ikke å låse brukeren til det et spesifikt program kan. Det siste som bør nevnes i denne sammenhengen er netikette, men dette er noe som man bør/kan/skal ta opp i andre fag. 2.7.5 Konklusjon Som man ser er det mye som kreves av både elever og lærere før man kan si at de er digitalt kompetente. I en ideell verden er dataprogrammer så enkle å bruke at man ikke trenger spesialkompetanse for å bruke dem, men foreløpig er vi dessverre ikke kommet så langt. Dagens teknologi er bygd på paradigmer fra en tid da datamengdene var mindre og bruksområdene var langt enklere, og derfor er potesialet for å møte problemer stort. Hvis vi vil at datateknologien skal brukes og bli oppfattet som et personlig verktøy, blir vi nødt til å i stor grad la det være opp til brukerne å bestemme hva de vil bruke. Dette vil medføre at vi vil ha en stor variasjon i teknologi som benyttes, både i software og i hardware. Datateknologien er i stadig utvikling, og hvis man setter for strenge krav til hardware- og softwarestandardisering, vil utstyr og programvare svært fort bli utdatert. Derfor må man ha en fleksibel holdning til hva som brukes, og hvordan det skal brukes. Dette krever imidlertid kompetanse. Mye av denne kompetansen kan knyttes til eksisterende fag, men en del vil ikke naturlig høre hjemme der. Vi tror derfor at det vil være lurt å ha en mulighet for IKTopplæring i et eget teknologifag, evt. bruke deler av den første skoleuken til et IKT-kompetansefag. Dette introduksjonskurset bør være mest mulig praktisk, og fokusere på å vise ting som elevene vil ha direkte nytte av det første halvåret. Dermed får man kort avstand i tid mellom innkjøringsuken og bruken i daglig skolearbeid. Et slikt kurs bør ta hensyn til at elevene vil ha forskjellige preferanser, både når det gjelder systemer og applikasjoner. Man vil finne elever som ønsker å bruke både Macintosh og Linux, og sannsynligvis også flere utgaver av Windows, avhengig av hva de kjenner fra før, og av hva de bruker hjemme. Kurset bør derfor fokusere på generelle ting som hvordan man håndterer filer; hvordan man jobber med bilder, tekst, lyd og video; hvordan man lager presentasjoner osv Kurset bør også vektlegge å synliggjøre behovet for å gjøre fornuftige valg i forhold til dataformater (slik at man ikke låser seg unødvendig til et spesifikt program/en spesiell leverandør), samt å vise hvordan man kan organisere data slik at de lett finnes igjen når man får bruk for dem. I tillegg til elevene, mener vi at også de ansatte bør gjennom tilsvarende opplæring. 2.8 Oversikt over IKT-læreplanmålene Kunnskapsløftet innfører obligatoriske kunnskapskrav på alle klassetrinn i forbindelse med digital kompetanse. Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 14 av 57

5 grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser. Uttrykke seg muntlig Uttrykke seg skriftlig Kunne lese Kunne regne Kunne bruke digitale verktøy Man utvider dermed de 4 grunnleggende ferdighetene med en femte å kunne bruke digitale verktøy. I tillegg spesifiserer fagplanene en hel del områder der elevene skal bruke digitale verktøy, uten å gå i detalj omkring hvordan dette skal gjøres. Her åpnes det for en personlig tilpassing til elevenes behov. Kravene til hva elevene skal bruke digitale verktøy til i løpet av skolen er ganske omfattende. Mye av basiskunnskapen blir det forventet at elevene skal tilegne seg i ungdomsskolen, men sannsynligvis vil det likevel være mange elever som har manglende kunnskaper omkring dette når de begynner i videregående skole. 2.8.1 Kunnskapskrav for elevene - barneskole Noe bruk av tekstbehandling (lage egne tekster) og pedagogisk programvare rettet mot tekst. Digitale skriveverktøy - dvs. mer enn tekstbehandling. Bl.a. for å lage interaktive tekster. Tekst- og layoutverktøy Regneark og pedagogisk programvare innen geometri Internettsøk Datamaskin som måleverktøy. Publisering av egne resultater (på internett - BLOG?) Bildebehandling- og fotoverktøy Digitale musikkverktøy (noteskriving, opptak og redigering) 2.8.2 Kunnskapskrav for elevene - ungdomsskolen Tekstbehandling og filbehandling Internettsøk Pedagogisk programvare i matematikk/geometriske konstruksjoner Regneark, graftegnere Pedagogisk programvare i språk Kommunikasjon (Chat, mail, news) Digitalt opptaksutstyr, musikkprogram, redigering, komposisjon 2.8.3 Kunnskapskrav for elevene videregående skole Studieforberedende Løse likningssystemer med datamaskin, graftegningsverktøy Simuleringer innen naturfag Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 15 av 57

Selvstendig arbeid med matteprogramvare, modellering Selvstendig arbeid med språkprogramvare Kommunikasjon (Chat, news, mail, blog) Internettsøk Generell bruk av software i språkopplæringen Yrkesfag Nettsøk, bruk av kalkulatorer på nettet Graftegner Ordbøker, språksoftware Filbehandling, systematisering av tekster (DevonThink o.l.) Presentasjon og publisering av egne tekster - blog, Wiki o.l. Internettsøk Kommunikasjon (Chat, news, e-post) Generell bruk av software i språkopplæring Observasjoner og spørsmål Dette er i hovedsak kun applikasjonskunnskap, men er det nok? Hvis man lærer elevene applikasjoner, hva skjer med valgmulighetene? Hvordan kan vi lære elevene opp i IKT (og ikke i f.eks. Windows), og på hvilket nivå bør man ta opp de generelle prinsippene? Burde man ha et eget IKT-fag? Hva skal man i så fall fokusere på? Hvilke generelle begrep er sentrale, og i hvor stor grad bør man fokusere på datatyper og standarder? I hvor stor grad har man tid til det? Utgangspunkt Utgangspunktet for digital kompetanse og IKT-kunnskap er ønsket om å gjøre brukerne selvhjulpne og i stand til å ta egne valg. Sentralt i dette er også evnen til å kunne velge når det egner seg å bruke IKT og når det ikke gjør det. Spørsmålet blir hvilke ferdigheter og kunnskaper innen IKT som kreves for å gjøre det? 2.9 Elektronisk vurdering og dokumentasjon Det er satt i gang et forsøk for å finne ut hvordan dokumentasjon og underveisvurderingen bør gjennomføres elektronisk. Dette forsøket er basert på tiltaksplanen 2007 knyttet til kunnskapsløftet. Skolene ble invitert til å være med i et lite forsøk initiert av Opplæringsavdelingen. 3 skoler meldte seg: Byåsen vgs v/ Arvid Oen Hemne vgs v/ Lillian Ven Ladejarlen vgs v/hallvard Barlaup og Edward Hagen Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 16 av 57

En tverrfaglig lærergruppe ved hver skole har nå fått tildelt en prosjektskisse og inntil 10 000 kroner for å prøve ut ulike rutiner og modeller for dokumentasjon av underveisvurdering fram mot sommeren. Opplæringsdirektøren vil på bakgrunn av deres rapporter sende ut retningslinjer som sikrer alle elevene en holdbar dokumentasjon av underveisvurdering neste skoleår. 2.9.1 Mappevurdering Mappevurdering er mer enn en alternativ vurderingsmåte. Mappevurdering er en læringsmetode som vil styrke sammenhengen mellom undervisning, læring og vurdering. Et hovedpoeng med mappevurdering er at elever skal få veiledning og hjelp i sin egen læringsprosess og målet er økt læringsutbytte. Mappa kan inneholde dokumentasjon av læringsprosesser og produkter/resultater av disse prosessene. Mappevurdering kan brukes både som underveisvurdering et ledd i læringsprosessen, og som sluttvurdering. Her bør en skille mellom ulike mapper, og det er viktig at eleven vet hva som er poenget med mappa. En mappe består av en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Samlingen må omfatte elevmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået i forhold til visse felles oppsatte mål, og den må vise elevens selvrefleksjoner og holdninger til emnet (Taube 2002, side 12) Mappevurdering innebærer at: elevene arbeider aktivt med å dokumentere innsats, framskritt og prestasjoner gjennom en periode eleven er med i vurdering av egen innsats og prestasjoner eleven må være bevisst på egen læringsprosess eleven får tilbakemelding som han/hun kan bruke videre i læringsprosessen eleven foretar et utvalg av dokumentasjonen som skal vurderes Viktige kriterier for at mappevurdering skal gi ønsket læringseffekt: Både lærer og elev må være klar over hva som er hensikten med mappa og hva det er forventet at eleven skal kunne etter endt periode. Elevene må vite hva de skal lære, hvordan de skal lære dette og hvordan det skal brukes. Det må være klart for både elev og lærer hva som skal være med i mappa for å vise elevens kunnskaps- og ferdighetsnivå. Dette bør elev og lærer komme fram til i fellesskap. Elevene må vite hvilke produkter i mappa som skal vurderes og etter hvilke kriterier. Også her er elevmedvirkning viktig. At elevene er med på å bestemme krav til mappearbeid og vurderingskriterier, gjør elevene mer bevisste på formålet med arbeidet, sin egen læringsprosess, og det gir dem evner til å vurdere eget arbeid. 2.9.2 Digitale mapper Digitale mapper lages ved hjelp av digitale hjelpemidler både i læringsprosessen og i arbeidet med dokumentasjon. Mappene lagres og organiseres digitalt, på nettet eller på en læringsplattform. Digital mappevurdering gir gode muligheter til å vurdere elevenes arbeid og prestasjoner over tid. Digitale mapper kan være åpne for andre elever og gi gode muligheter for samarbeidslæring, og de Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 17 av 57

gir mulighet for bruke av multimedia med digitale og sammensatte tekster (lyd, bilde, video, grafikk, interaktivitet/hypertekst). Arbeid med digitale mapper vil gjøre elevene om til medieprodusenter også i skolen. I dagens samfunn er de fleste elevene medieprodusenter utenfor skolen, og det er viktig at skolen er med på å øke deres kompetanse på dette området. Arbeid med digitale tekster gir også elevene trening i autentiske skrivesituasjoner de må forventes å møte i videre studier og arbeidsliv. Utdanningspolitisk og pedagogisk forankring Mappevurdering skal ikke brukes for mappevurderingen eller for multimediebrukens egen skyld, men skal være en del av den generelle og faglige læringa. Å kunne bruke digitale verktøy er en av de grunnleggende ferdighetene som inngår i alle fag i Kunnskapsløftet. Læringsplakaten i kunnskapsløftet sier blant annet at undervisningen skal stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning, at det skal legges til rette for elevmedvirkning og at undervisningen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Opplæringen skal oppmuntre elevene ved blant annet å klargjøre målene for den og legge til rette for varierte og målrettede aktiviteter. Elevene skal få, men også selv kunne velge oppgaver, som både utfordrer og gir mulighet til utforsking, alene eller sammen med andre. Vurdering og veiledning skal bidra til å styrke deres motivasjon for videre læring. Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid. Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle læringssituasjonen. Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. (Oppl.l. 1-2 og læreplanverkets generelle del) Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser. Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og talenter. Det vil øke deres muligheter for medvirkning og evne til å ta bevisste valg. (FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel 12 nr. 1, oppl.l. 1-2 og 9a og læreplanverkets generelle del) Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 18 av 57

2.9.3 Digital eksamen Utdanningsdirektoratet har siden 2005 hatt forsøk med et begrenset antall skoler med bruk av digital eksamen, herunder digital signatur. Forsøket forlenges i 2007, og 62 skoler er med. Det sies at våren 2008 blir forsøket avløst av funksjoner utviklet gjennom PAS/PGS-prosjektet 1, noe leverandørene av læringsplattformen er uenige i. Gjennom at funksjonaliteten legges inn i deres produkter, mener de at elevene gjennom hele året kan gjennomføre prøver ved hjelp av et slikt system. I Sør-Trøndelag fylkeskommune er det kun Byåsen videregående skole som har prøvd ut digital eksamen ved bruk av Fronter. John Erling Moen skriver: Noen erfaringer har vi med det arbeidet som er blitt gjennomført som forberedelser og dette kan vi dele inn i tre ulike perspektiver: Elev perspektivet: I henhold til de tilbakemeldinger jeg har fått så er elevene svært godt fornøyd med at det arbeides mot digital eksamen. Dette krever en litt annen arbeidsmetode, da det skal etableres en digital arbeidsbok som kan anvendes under eksamen. Lærer perspektivet: Lærere som underviser i fag som kan være aktuell for digital eksamen står overfor noen flere utfordringer innen IKT enn de av lærerne som underviser i ordinære fag. Våre erfaringer med dette er også gode, muligens fordi de lærere som er aktuelle har god kompetanse innen IKT. Spesielt fordi metoden krever en digital arbeidsbok er det en forutsetning at de lærere som skal undervise i slike fag må ha god IKT-kompetanse. Administrativt perspektiv: Her har vi støtt på de største utfordringene så langt, og da spesielt i forhold til den sentraliserte IKT-løsningen i STFK. Som eksempel kan det nevnes at elevene som gjennomfører digital eksamen kun skal ha tilgang til den aktuelle læringsplattformen (Fronter) og ikke generell tilgang til Internett! Dette er det (så vidt jeg vet) på nåværende tidspunkt ikke funnet noen løsning på. Utdanningsdirektoraktet har invitert forsøksskolene til også å gjennomføre digital eksamen i inneværende skoleår. Byåsen videregående skole har uttrykt ønske om å gjennomføre digital eksamen våren 2007. 2.10 Elektroniske nettsteder og arenaer for utveksling Utveksling av erfaring og kunnskap skjer der hvor folk treffes. I tillegg til møter, seminarer og konferanser er internett en fremdragende arena for utveksling. Ved å ta i bruk elektroniske verktøy, kan det skapes arenaer for utveksling og spredning av fagstoff, undervisningsopplegg og andre erfaringer fra skolen. 2.10.1 Nasjonalt og internasjonalt Det finnes en rekke konferanser og seminarer som kan anbefales når det gjelder bruk av IKT i skolen. Vi vil foreslå følgende: NKUL (Norsk konferanse for utdanning og læring www.nkul.no) som gjennomføres ved NTNU i mai hvert år. Skolen i digital utvikling (Lillestrøm 1.-2.11.07, se www.skoleledelse.no) 1 PAS står for PrøveAdministrasjonsSystem og vil i vareta utarbeidelse, utsending, evaluering og klagebehandling av sentralt gitte prøver og undersøkelser. PGS står for PrøveGjennomføringsSystem og vil være verktøyet for selv gjennomføringen av prøven Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 19 av 57

ITU-konferansen (IT i utdanning www.itu.no) som gjennomføres ved Universitetet i Oslo oktober hvert år. Beth (http://www.bettshow.com/) i London januar hvert år Når det gjelder nettsteder finnes det en rekke nettsteder som også gir oversikt over andre nettressurser og arenaer for utveksling. www.skolenettet.no www.ls.no www.utdanning.no www.itu.no 2.10.2 Lokalt Det er viktig å koble bruken av IKT opp mot faget det skal brukes i. Derfor blir det viktig å etablere faglige nettverk innenfor de forskjellige fag/studieretninger i Fylket. Fagdager er omtalt i eget punkt. Intranettet brukes i dag til å gi rollebasert informasjon for ansatte i Fylket. Rollebasert funksjonalitet vil si at personer får informasjon tilpasset og gjeldende bare for egen rolle/gruppe. Ved at de ansatte etter hvert vil få automatisk tilgang til forskjellige systemer gjennom denne portalen, vil dette være en naturlig informasjonskanal til de ansatte i skolen. Det er naturlig at Fylkets valgte læringsplattform (også kalt LMS, learning management system) vil være det primære IKT-hjelpemiddelet for lærerne. LMS et vil fungere både som forum, meldingssystem, og som et nettsted for opp- og nedlastning av materiell knyttet til opplæringen. Derfor anbefales det at LMS et taes i bruk som arena for samarbeid og utveksling når det gjelder undervisning og opplæring. Det er viktig at læringsplattformen har gode rutiner for opp- og nedlastning av enkeltdokumenter, mapper og hele rom, hvor dokumenter også blir koblet opp mot de læreplanpunkter de gjelder. Det vil også være veldig gunstig om læringsplattformen har mulighet for å flytte for eksempel prøver og annet sammensatt materiell på tvers av skoler, rom og andre etablerte strukturer. Likeledes bør det være mulighet for eksport og import fra læringsplattformen. Dette vil lette utvekslingen mellom skolene som deltar i faggruppen. Det er innlysende at Fylkets valgte læringsplattform (også kalt LMS, learning management system) vil være det primære IKT-hjelpemiddelet for en faggruppe. LMS et vil fungere både som forum og som nettsted for opp- og nedlastning av materiell som faggruppen er interessert i å utveksle. 2.10.3 Microsoft Microsofts program for Digitale pedagoger (http://www.digitalepedagoger.no/) skal stimulere lærere til å utveksle ideer, entusiasme og interesse for bruk av IKT i læringssituasjoner. Fokuset skal være på Pedagogisk praksis og hvordan IKT kan understøtte pedagogikken. Lærere som er med i programmet kan være med å utvikle, samt dele ideer og digitale ressurser. Virtual Classroom Tours (VCTs) er basisen i dette arbeidet. Dette er gode undervisningsopplegg og prosjekter som alle kan laste ned og ta i bruk. Microsoft sitt mål med dette initiativet er å: Samle lærere Appendiks Pedagogisk bruk av IKT 2007-04-30 Side 20 av 57