Innkalling. Innkalling til styremøte 12. juni 2013. Til:

Innkalling Innkalling til styremøte 12. juni 2013 Til: Ingrid S. Dahl, Petter Dyndahl, Marius Flemmen Knudsen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Meldt forfall: Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Rica Elgstua hotell, Elverum Tid: 9 14 (ca.) Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

Saksnr. Innhold HS 2013/33 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2013/34 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2013/35 Ny barnehagelærerutdanning HS 2013/36 Endring i bachelorforskriften 2013 HS 2013/37 Endring i eksamensforskriften HS 2013/38 Orientering om høgskolens Ph.D-program HS 2013/39 Oppnevning av medlemmer til styret i studentsamskipnaden 2013-2015 HS 2013/40 Endeling godkjenning av årsregnskap for 2012 - med avsluttende revisjonsbrev HS 2013/41 Virksomhetsrapport per 30.04.13 HS 2013/42 Delårsrapportering 1. tertial 2013 rapportert KD HS 2013/43 Rektor fullmakt regnskap 2. tertial 2013 HS 2013/44 Status for høgskolens infrastruktur fordelt per campus. HS 2013/45 Nybygg på Campus Evenstad HS 2013/46 Eventuelt HS 2013/47 Orienteringer Referat FoU-utvalget 11.04.2013 Oversendelse av protokoll Årsrapport 2012 for høgskolens arbeid med helse, miljø og sikkerhet Referat FoU-utvalget 31.01.2013

HS2013/33Godkjenningavinnkallingogsaksliste HS2013/34Godkjenningavprotokollfraforrigestyremøte

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 03.06.2013 2013/819 Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2013/35 Høgskolestyret 12.06.2013 Ny barnehagelærerutdanning Forslag til vedtak: Høgskolestyret godkjenner programplaner for Bachelor barnehagelærer, campusbasert og samlingsbasert. Saksframstilling Kunnskapsdepartementet fastsatte i juni 2012 Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Forskriften fastslår at den enkelte institusjon skal utarbeide programplaner for barnehagelærerutdanningen med bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanene skal vedtas i institusjonens styre (2012) 1. Bakgrunn Behovet for endring i den tidligere førskolelærerutdanningen ble dokumentert gjennom en NOKUTevaluering i 2010. Denne evalueringen avdekket at førskolelærerutdanningen generelt hadde store mangler sett i lys av de utfordringer dagens barnehager står i. Mangel på kunnskap om de yngste barna i barnehagen og for lite fokus på flerkulturelle problemstillinger, ble spesielt trukket frem. Utdanningen var for fragmentarisk og for lite profesjonsrettet. I januar 2011 ble det nedsatt et 1 Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012-06-04 nr. 475)

nasjonalt rammeplanutvalg som leverte sitt arbeid høsten 2011. Dette utvalget hadde sitt sekretariat ved Høgskolen i Hedmark. Utdanningen har endret navn fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning og yrkestittelen er endret fra førskolelærer til barnehagelærer. Føringene i de nye styringsdokumentene medfører store endringer i studieprogrammet og i emnene. Dette får konsekvenser for undervisning, valg av pensumlitteratur, praksisavvikling og samarbeid mellom fagpersoner på høgskolen og med praksisfeltet. De viktigste endringene i utdanningen er at fagene nå organiseres inn i kunnskapsområder der flere fag er representert, studiet skal være mer profesjonsnært og ha tettere samarbeid med praksis, og studentene skal skrive en bacheloroppgave i siste studieår. Organisering i kunnskapsområder representerer noe nytt og må nærmest kalles et paradigmeskifte. Endringen begrunnes bl.a. med at utdanningen nå blir mer i tråd med måten barnehagens innhold og arbeidsmåter organiseres på. Det stilles store krav til de ansatte om å samarbeide med andre fagområder. Samarbeide på tvers av fag vil derfor være spesielt viktig i oppstartsfasen av den nye utdanningen. Det presiseres i styringsdokumentene at barnehagelærerutdanningen skal framstå integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert og med høy faglig kvalitet. Utvikling av gode team som skaper sammenheng og helhet i utdanningen er avgjørende for å lykkes i dette. Barnehagelærerutdanningen har de to første studieårene et program på 100 obligatoriske studiepoeng. I tillegg åpner forskriften for at den enkelte høgskole kan forsterke kunnskapsområdene med 20 studiepoeng; enten 10 poeng på to områder, eller 20 på ett kunnskapsområde i løpet av de to første årene. Studiet skal også omfatte en fordypningsenhet på 30 studiepoeng i tredje studieår og ha en egen bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Dette betyr at departementet gir høgskolene anledning til å profilere ulike sider ved barnehagelærerutdanningen, dels gjennom forsterkning (20 studiepoeng), dels gjennom fordypninger (30 studiepoeng) og dels gjennom bacheloroppgaven (15 studiepoeng). En slik styring av innholdet og rekkefølgen fagområdene presenteres i, gjør også at studentenes behov for mobilitet ivaretas etter andre studieår. Praksis integreres i alle kunnskapsområder og i fordypningen, og omfatter minimum 100 dager. Studentene skal i løpet av de to første årene gjennomføre 75 dager i praksis, og 5 dager skal knyttes til overgang barnehage - skole. Dette betyr at det nære samarbeidet med praksisfeltet videreføres og videreutvikles. Praksis organiseres i perioder både høst og vår, og innholdet i hver praksisperiode belyses fra de kunnskapsområder det til enhver tid undervises i. Avdelingen har inngått nye partneravtaler med 38 barnehager. Avtalene er inngått i tråd med føringer i de nasjonale retningslinjene. I tillegg inngås korttidsavtaler men en rekke enkeltbarnehager for å dekke behovet for studenter ved samlingsbasert modell. Den nye utdanningen skal også bygge opp til mastergrad. Ved HH kan utdanningen kvalifisere for opptak til Master i tilpasset opplæring, som videre kan kvalifisere for opptak til PhD i profesjonsrettede lærerutdanningsfag. Høgskolen i Hedmark kom meget godt ut av NOKUT-evalueringen i 2010. I etterkant av evalueringen ble det utviklet en tiltaksplan vedtatt i høgskolestyret 21.09.10 (HS 2010/63). Tiltaksplanen er fulgt opp på en del punkter, men siden arbeidet med å utvikle en ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen og utvikling av den nye utdanningen kom så tett etter NOKUTevalueringen, ble ressursene rettet mot arbeidet med dette. Tilbakemeldingene fra NOKUTevalueringen er tatt med i arbeidet med å utforme den nye utdanningen, men først og fremst bygger denne på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Prosess på avdeling

Avdelingen har hatt en lang og grundig prosess der ledelsen i HH ved rektor, avdelingsledelsen ved dekan, studieadministrasjonen, de faglige tilsatte på førskolelærerutdanningen, representanter fra praksisfeltet og studenter, sekretariatet i rammeplanutvalget og studieleder, har vært aktive deltakere. Det har blitt arrangert seminarer og ulike møter i faggrupper. Studieleder hadde i startfasen en arbeidsgruppe med representanter fra fagene, studieadministrasjonen, praksisfeltet og studentene, og denne fungerte som en referansegruppe. Senere ble gruppen supplert med skriveansvarlige for hvert kunnskapsområde. Skriverne har hatt ei gruppe rundt seg bestående av medarbeidere fra fagene og praksisfeltet som har utviklet og skrevet emnebeskrivelser i hvert kunnskapsområde. Sammen med skriverne har studieleder analysert og tilpasset emnebeskrivelsene slik at de samlet fyller krav om progresjon, sammenheng, helhet og profesjonsnærhet. Studiemodellen og Programplanen har blitt sendt til uttalelse hos Utdanningsforbundet i Hedmark, Fylkesmannen i Hedmark og Oppland og til barnehagesjef i Hamar og Gjøvik. Begrunnelser for valg av modell Etter grundige diskusjoner med utgangspunkt i tre ulike forslag til modeller, har avdelingen valgt sin modell. Modellen ivaretar innholdet i de rammer som er lagt i forskriften. Avdelingen har valgt å forsterke kunnskapsområde 1, Barns utvikling, lek og læring med 20 studiepoeng. Dette kunnskapsområde er grunnleggende sentralt i barnehagelærerutdanningen og i yrkesprofesjonen, og belyses med fagstoff fra fem av de andre kunnskapsområdene. Studentene vil således møte en modell som er felles fram til tredje studieår. I tredje studieår vil de kunne velge ulike fordypninger i tillegg til bacheloroppgaven. Det er så langt ikke bestemt hvilke fordypninger som skal tilbys tredje studieår. Programplanene har derfor foreløpig ingen beskrivelse av fordypning og bacheloroppgave. Alle kunnskapsområdene og forsterkningen er imidlertid ferdig utarbeidet. Både campusbasert og samlingsbasert modell videreføres i den nye barnehagelærerutdanningen. Det vil også bli utviklet en modell for å videreføre det arbeidsplassbaserte studiet, men tidligst med oppstart høst 2014. Vedlegg: Programplaner campusbasert og samlingsbasert

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 03.06.2013 2012/610 Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2013/36 Høgskolestyret 12.06.2013 Endring i bachelorforskriften 2013 Forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar endringer i Forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark. Ny forskrift erstatter forskrift av 09.09.2005 nr. 1258 og trer i kraft fra 01.08.2013. Saksframstilling Forskrift om krav til bachelorgrad ved HH var på høring hos avdelingene i 2012, men ble av ulike grunner ikke behandlet i HS samme år. I mai 2013 ble det gjennomført en ny høringsrunde med bakgrunn i forhold som ikke tidligere var blitt belyst. Bachelorforskriften har vært gjenstand for behandling og diskusjon på studieadministrativt seminar både i 2012 og i 2013, og har vært oppe til behandling i Utdanningsutvalget. Følgende endringsforslag fremmes på bakgrunn av diskusjoner med avdelingene og tilbakemelding fra de to høringsrundene: 2 Definisjoner Emne: Minste frittstående emne som kan inngå i bachelorgraden endres fra 15 til 10 studiepoeng. Dette gjøres med bakgrunn i ønsker fra avdelinger som hovedsakelig opererer med emner på 10 studiepoeng, og som finner det vanskelig å etterleve gjeldende forskrifts bestemmelser i praksis. Studieplan: Det vises nå til Veileder til utarbeidelse av fag- og studieplaner som gir føringer i forhold til innhold i og oppsett av fag- og studieplanene og emnebeskrivelsene. Denne veilederen gir utfyllende informasjon om hvordan planene skal utformes og er et hjelpemiddel i arbeidet med å sikre god kvalitet i plandokumenter og studier. 3 Krav til innholdet i en bachelorgrad Punkt c): Dette punktet har vært gjenstand for diskusjon over tid, og avdelingene har uttrykt behov for å få innholdet i punktet presisert. Det har vist seg nødvendig å tydeliggjøre innholdet i begrepet

«fordypning». Strekpunkt én omhandler kriteriene for å oppfylle kravet om fordypning i en bachelorgrad. Omfanget av fordypningen skal være på minimum 80 studiepoeng, men det har tidligere vært uklart hvordan denne fordypningen skal bygges opp. Nå presiseres det at minimum 20 av 80 studiepoeng skal bestå av påbyggingsemner. I praksis vil dette si at studiet bygges opp med emner som tas i en bestemt rekkefølge. Det vil/bør fremkomme av forkunnskapskrav til fordypningsemner at studenten må ha fullført og bestått andre emner for å gå opp til eksamen i fordypningsemnene. Strekpunkt to definerer breddekravet i bachelorgraden. Faglig bredde skal ivaretas gjennom 30 studiepoeng fra et annet fagområde enn fordypningen. Her er det vanskelig å gi ytterligere føringer, og det må bli et faglig anliggende å avklare hva som anses å være distansert nok fra fordypningsfagene til å tilfredsstille krav om faglig bredde i graden. 5 Reduksjon i studiepoeng Paragrafen har pr. i dag har følgende ordlyd: Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres. Denne formuleringen viser seg ikke å være i tråd med bestemmelsene i UH-loven 3-5. Her slås det fast at institusjonen ikke skal gi dobbel uttelling for samme faginnhold. Forbudet mot dobbel uttelling ble også utdypet i forbindelse med fastsettelse av forskrift om godskriving av høyere utdanning: Institusjonen som er ansvarlig for godskriving skal påse at det ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold, jf. uhl. 3-4 første ledd annet punktum. Forbudet mot dobbel uttelling gjelder innenfor en og samme grad. Det vil si at dersom faget oppfyller deler av kravene som stilles til en ny grad eller en ny fagutdanning, er ikke det at faget har fått uttelling tidligere til hinder for at faget inngår i en ny grad eller en ny yrkesutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2006) 1. Forbudet gjelder altså ikke mellom grader, hvor det er tilknytningskravet på 60 sp. som er avgjørende, i tillegg til dybde- og breddekravene. Ordlyden i 5 foreslås endret slik at denne blir i tråd med bestemmelser i loven: 5 Reduksjon i studiepoeng innenfor en og samme grad Ved overlapping i faginnhold mellom emner, emnegrupper eller studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden vil den samlede studiepoengsum reduseres med det antall studiepoeng overlappet tilsvarer. Innpassing av utdanning omtales for øvrig i forskriftens 4. 1 Kunnskapsdepartementet (2006, april). Fastsettelse av forskrift om godskriving av høyere utdanning.

6 Vitnemål og vitnemålstillegg Vitnemål utstedes automatisk til kandidater som fullfører bachelorutdanning innen normert tid. For kandidater som oppnår graden utenom normert tid eller etter b) og c), utstedes vitnemål etter søknad. Paragrafen er omformulert for å tydeliggjøre dette. Innspill fra avdelingene etter høring: Avdelingene stiller seg i all hovedsak bak endringsforslagene som er arbeidet frem. Enkelte justeringer ble gjort etter høringsrunde i 2012 på bakgrunn av tilbakemeldinger fra avdelingene. Etter ny høringsrunde i mai 2013 ønsket imidlertid ikke ØLR å stille seg bak endringsforslaget knyttet til 5. I sitt høringssvar peker avdelingen på at flere andre institusjoner har bestemmelser om overlapping i sine lokale forskrifter, og at bestemmelsen i UH-loven således tolkes ulikt i sektoren. Avdelingen behandler mange søknader om fritak og innpass fra studenter som kommer fra andre institusjoner, og problematikken er også aktuell i forbindelse med overganger mellom gamle og nye versjoner av avdelingens egne studieplaner. En innstramming i regelverket vil medføre et betydelig merarbeid for avdelingen for å sikre at overlapp ikke forekommer. På tross av dette innspillet opprettholdes forslaget om å endre 5. Etter at saken er løftet frem og belyst, synes det vanskelig å opprettholde dagens formulering i lokal forskrift som ikke er i samsvar med overordnet lovverk. Imidlertid er det tydelig at endringen vil få konsekvenser for ØLR, og dette må tas hensyn til. Høgskolen må sørge for at det i en overgangsperiode åpnes for gradvis implementering, slik at eksempelvis veiledning av studenter tilpasses den nye bestemmelsen. Studenter som har blitt veiledet etter gjeldende forskrifts bestemmelser, må kunne få utstedt vitnemål som planlagt, med den grad av overlapp som er avtalt med veileder på avdeling. Det er for øvrig lagt inn en merknad til paragrafen for å tydeliggjøre at faglig overlapp må kompenseres. Vedlegg: Ny Forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark Høringsuttalelse fra ØLR

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 03.06.2013 2012/608 Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2013/37 Høgskolestyret 12.06.2013 Endring i eksamensforskriften Forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar endring i 3 i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. Ny forskrift erstatter forskrift av 27.09.2012 nr. 974 og trer i kraft fra 01.08.2013. Saksframstilling Med bakgrunn i følgende problemstilling foreslås endring i eksamensforskriften 3 Studierett: AØL opplever en økende utfordring rundt ressursbruk knyttet til enkelte studenter på Master i anvendt økologi. Avdelingen viser til at de må bruke uhensiktsmessig mye ressurser for å få enkelte studenter gjennom utdanningsløpet. Studentene det gjelder har oppfylt alle formelle opptakskrav til masteren. Imidlertid viser det seg tidlig i studieløpet at disse allikevel ikke har gode nok faglige eller språklige forutsetninger til å fullføre utdanningen med normal grad av tilrettelegging og veiledning. Avdelingen foreslår derfor å innføre karakterkrav undervegs i utdanningen for å kunne stoppe studentene og frata studieretten dersom karakterkravet ikke innfris. Andre virkemidler er vurdert, som eksempelvis å høyne karakterkrav i engelsk i forbindelse med opptak. Avdelingen mener imidlertid problemet er sammensatt og ikke kun kan kobles til svake engelskkunnskaper. Studieseksjonen har vært i kontakt med KD i forbindelse med denne saken. KD viser til UH-lovens 3-9: «Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver, herunder vilkår for å gå opp til eksamen eller på nytt og for adgang til ny praksisperiode og bestemmelser om oppmelding og vilkår for oppmelding». På spørsmål om antall eksamensforsøk knyttet til dette, viser KD til god forvaltningsskikk i forhold til at det ikke skal fastsettes regler som vil gi urimelige resultater. Et slikt krav må med andre ord hjemles i lokal forskrift. Med bakgrunn i dette foreslås følgende nye punkt i eksamensforskriften 3: 3. Studierett 7. Høgskolen kan unntaksvis knytte karakterkrav til forkunnskapskrav i et emne. I slike tilfeller må studenten oppnå en bestemt karakter i emnet for å kunne fortsette i studiet (jf. 6 pkt. 4). Dersom en student ikke oppfyller karakterkravet, kan studierett inndras. Antall eksamensforsøk reguleres av 6 pkt. 5. Bestemmelser om karakterkrav fastsettes i fag- /studieplan og emnebeskrivelse i det aktuelle studiet.

Retten til tre eksamensforsøk gjelder også for denne bestemmelsen. Bestemmelser om karakterkrav må fastsettes i fag- eller studieplan og emnebeskrivelse for det aktuelle studiet, og godkjennes av Studieplanutvalget. Forslaget om endring i eksamensforskriften har vært på høring hos alle avdelinger, samt hos StorHK. Ingen av de andre avdelingene hadde innsigelser mot forslaget, men disse så heller ikke et behov for å benytte en slik mulighet for utestengelse av studenter per i dag. StorHK gikk imidlertid imot forslaget i første omgang. De ønsket heller at høgskolen skulle ta i bruk andre virkemidler for å stanse svake studenter allerede før opptak. I etterkant av denne uttalelsen presenterte AØL mer utfyllende informasjon om hvorfor dette er problematisk. De vektla at utfordringen gjelder så vel norske som fremmedspråklige studenter, og at problemet er sammensatt og ikke kun knyttet til språkkunnskaper. AØL informerte også om at de ønsker å benytte karakterkrav på to ulike emner i første semester (første blokk) i masterstudiet, og sette karakteren D som minstekrav for å kunne fortsette videre på andre emner. Etter ny behandling i styremøte av 25.04.13 ga StorHK sin tilslutning til endringsforslaget. AØL understreker at formålet med tiltaket er å gjøre det lettere for studenter å revurdere sin studiesituasjon tidlig i utdanningen, før de har brukt så lang tid og investert så mye at de opplever det som vanskelig å skulle avslutte studiet. Vedlegg: Forslag til ny eksamensforskrift ved Høgskolen i Hedmark

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 04.06.2013 2013/266 Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2013/38 Høgskolestyret 12.06.2013 Orientering om høgskolens Ph.D-program Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar saken til orientering. Saksframstilling I styremøtet gis en muntlig status og orientering om høgskolens PhD-programmer.

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 30.05.2013 2013/809 Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2013/39 Høgskolestyret 12.06.2013 Oppnevning av medlemmer til styret i studentsamskipnaden 2013-2015 Forslag til vedtak: Dekan Sven Inge Sunde og stabsleder Turid Kårhus oppnevnes som faste medlemmer til styret for Studentsamskipnaden i Hedmark for perioden 2013-2015. Internasjonal rådgiver Einar Graff Hugo oppnevnes som varamedlem. Saksframstilling Styret har tidligere oppnevnt dekan Sven Inge Sunde og stabsleder Turid Kårhus som høgskolens representanter i samskipnadens styre frem til sommeren 2013. Internasjonal rådgiver Einar Graff Hugo har samtidig vært oppnevnt som vararemedlem. Det skal nå oppnevnes to styremedlemmer med varamedlem fra sommeren 2013. De sittende styremedlemmer har sagt ja til å sitte for en ny periode, og høgskoledirektøren anbefaler en slik løsning. Det er anledning til å oppnevne ett varamedlem for hver faste styrerepresentant. Det anbefales imidlertid at det kun oppnevnes ett felles varamedlem for de to. Arbeidet i dette styret krever grundig koordinering mellom alle medlemmer, både faste og varaer, og erfaringen fra siste periode viser at dette er lettere å få til på en fornuftig måte med færre involverte. Internasjonal rådgiver Einar Graff Hugo foreslås oppnevnt som eneste varamedlem.

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 16.05.2013 2013/588 Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2013/41 Høgskolestyret 12.06.2013 Virksomhetsrapport per 30.04.13 Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar Virksomhetsrapport per 30.04.13 til orientering. Saksframstilling Virksomhetsrapport per 30.04.13 rapporterer foreløpig status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA) og de fire avdelingene 1. Høgskolen i Hedmark har et positivt resultat per 30.04.13 på kr 5 120. Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) har et positivt resultat på kr 4 224 og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) et positivt resultat på kr 896. Bevilgningsfinansiertvirksomhet (BFV) per avdeling og høgskoleadministrasjonen 1 Virksomhetsrapporten er endret fra campus betegnelse til avdeling. Avdeling LUNA er avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Campus Hamar Avdeling ØLR er avdeling for økonomi- og ledelsesfag, Campus Rena Avdeling FH er avdeling for folkehelsefag, Campus Elverum Avdeling AØL er avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Campus Evenstad (inkl. studiested Blæstad)

Tall i 1 000,-. Avdeling AØL er inkl. institutt for landbruksfag på Blæstad

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 08.05.2013 2013/588 Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2013/42 Høgskolestyret 12.06.2013 Delårsrapportering 1. tertial 2013 rapportert Kunnskapsdepartementet Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar delårsrapportering 1. tertial 2013 til etterretning. Saksframstilling Delårsrapportering 1. tertial 2013 er rapportert til Kunnskapsdepartementet i samsvar med de oppstillingsplaner som er angitt i oppgjørspakke for økonomirapportering på DBHs 1 nettsider. Regnskapet omfatter prinsippnote, resultatregnskap, balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling etter direkte modell, statsregnskapsrapportering, noter, saldobalanse i henhold til ny standard kontoplan, periodisert resultatbudsjett, utfylt kontrollark og ledelseskommentarer (styrets kommentarer) til regnskapet. Regnskapet er rapportert inn til DBH innen 1. juni 2013, og ligger tilgjengelig på hjemmeside: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/okonomi/saldobalanse_rapport.cfm?pageid=3. Ledelseskommentarer er vedlegg til saksfremlegget. Delårsrapportering 1. tertial 2013 ble foreløpig godkjent med rektors fullmakt i henhold til HS2013/25. Høgskolen i Hedmark har per 1. tertial 2013 et positivt resultat av ordinære aktiviteter på kr 2,066 mill. 1 Database for statistikk om høgre utdanning

Resultat av oppdragsaktivitet 2 (BOA-O) er kr 0,896 mill. per 1. tertial, og det er periodens resultat. For øvrig vises det til ledelseskommentarene. Vedlegg 1 Sammenligning av virksomhetsrapport og delårsrapportering rapportert Kunnskapsdepartementet. Viser til virksomhetsrapport per 30.april 2013 som fremlegges i høgskole styremøte (12. juni 13) hvor det fremkommer at Høgskolen i Hedmark har et positivt resultat på bevilgningsfinansiert virksomhet på kr 4,224 mill. Tabell 1. Hele høgskolen per 30.04.2013 DRIFTSINNTEKTER -203 000 LØNN 125 180 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 71 817 AVSKRIVNINGER 3 926 Ordinært driftsresultat -2 077 FINANS 11 Resultat av ordinær aktiviteter -2 066 Hentet fra balansen -3 054 Resultat Høgskolen i Hedmark -5 120 Resultat BevilgningFinansiert Virks.* 4 224 Periodens resultat -896 *HH er en nettobudsjettert virksomhet, og resultat på BevilgningFinansiert Virksomhet (BFV) skal tilføres balansen som fremtidige forpliktelser. Resultat av ordinær aktiviteter i delårsrapportering til Kunnskapsdepartementet er summen av alle inntekter og kostnader fra bevilgnings-, bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet, før høgskolen har hentet fra eller tilført penger til balansen. Totalt har høgskolen per 1. tertial hentet kr 3,054 mill. fra balansen (prosjekter), og tilført kr 4,224 mill. Beløpet som tilføres balansen på kr 4,224 mill. er resultat på bevilgningsfinansiert virksomhet. Netto avregninger er dermed kr. 1,170 mill. Høgskolen i Hedmark er en nettobudsjettert virksomhet, og resultat på bevilgningsfinansiert virksomhet er å anse som en utsatt virksomhet, dvs. forpliktelse. Kr 4,224 mill. tilføres balansen som fremtidige forpliktelser. 2 Oppdragsaktivitet er BOA-O. BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter. BOA-B innbefatter bidragsfinansiert aktivitet (utover grunnbevilgning fra KD) uten krav til leveranse. BOA-O innbefatter kun oppdragsfinansiert aktivitet med krav til leveranse. Overskuddet fra BOA-O disponeres påfølgende år (krever styrevedtak).

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 16.05.2013 2013/588 Saksansvarlig: Saksnr Møte Møtedato 2013/43 Høgskolestyret 12.06.2013 Saksfremlegg - Rektor fullmakt regnskap 2. tertial 2013 Forslag til vedtak: Rektor gis fullmakt til å godkjenne regnskap for 2. tertial 2013. Saksframstilling Regnskap for 2. tertial 2013 skal sendes til Kunnskapsdepartementet ferdig styrebehandlet senest 01. oktober 2013. Arbeidet med regnskapet for 2. tertial vil ikke bli avsluttet før tett opp under fristen. Da Høgskolestyret har møte den 26. september 2013 trenger rektor fullmakt til å godkjenne regnskapet.

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 01.06.2013 2013/823 Saksansvarlig: Hans P. Nyberg Saksnr Møte Møtedato 2013/44 Høgskolestyret 12.06.2013 Eiendomsmessig status for høgskolens campus. Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar statusrapporten til orientering. Saksframstilling Bakgrunn Høgskolestyret har i ulike sammenhenger fått presentert tilstandsbeskrivelser for våre campuser og øvrige studiesteder, men det har ikke blitt gitt en samlet presentasjon av situasjonen for høgskolen. I styremøtet nå 12. juni 2013 legger høgskoledirektøren frem en anbefaling om å gå videre med to byggprosjekter på Evenstad ut fra en vurdering av det er den campusen hvor behovet nå er størst. Campus Evenstad Behovene på denne campusen er beskrevet for styret i tidligere styresaker, og det legges også frem en egen sak om oppføring av nybygg på Evenstad i dette styremøtet. Campus Rena Hovedtyngden av HHs areal på Rena finnes i bygget som sto ferdig i 1994/95. Arealene er godt vedlikeholdt, og de er jevnlig oppgradert for å tilpasses endrede behov. Øvrige areal finnes i Tømmerbygget, som benyttes ut fra de muligheter og begrensninger dette gamle bygget har. I løpet av sommeren 2013 ferdigstilles nytt kjøkken og serveringsdelen av kantinen. Med dette tiltaket på plass, antas det at det ikke må iverksettes vesentlige, bygningsmessige tiltak her. HH har gitt Statsbygg i oppdrag å utrede kjøp av en tilstøtende eiendom for å få sanert et skjemmende bygg («gymbygget») på campus. Dette kan medføre en revisjon av HHs samlede leieavtale for Campus Rena dersom det besluttes å gjennomføre tiltaket.

Campus Elverum Denne campusen flyttet inn i Terningen arena 1.januar 2011. Etter innflyttingen har leieforholdet blitt øket ved at man har leid areal til øvingskjøkken. Det gjenstår fortsatt å få et uteområde tilpasset avdelingens særlige behov innen idrett. Forhåpentligvis starter arbeidet med dette opp i løpet av sommeren 2013. Kostnaden ved tiltaket dekkes hovedsakelig av andre, men det kan påløpe noen kostnader knyttet til leie av areal for lagerplass m.m. til utstyr for idrett og friluftsliv. Fremtidige behov vil knytte seg til økt aktivitet på avdelingen, endret studentmasse og en økning i antall ansatte. Allerede i dag er kapasiteten for kontorer nådd. I tillegg kan det komme økt belastning på rom som kan benyttes til konferanser og samlinger, dersom denne aktiviteten tar seg opp slik prognosene tilsier. Campus Hamar En hovedutfordring for Campus Hamar er knyttet til en gjennomgående underdekning av alle typer areal. Særlig gjelder dette grupperom til studenter, kontorplasser for stipendiater og spesialrom til musikk. Av konkrete aktiviteter jobbes det i 2013 med å endre/ videreutvikle funksjonalitet i området mellom resepsjon/ bibliotek og kjeller. Kostnadene ved dette er usikre, men antas å ligge mellom kr 1.5-2 mill. Beløpet kan husleieberegnes. Det er også planlagt det å rehabilitere kjøkkendelen av kantinen med ferdigstillelse sommeren 2014. Kostnadene her er foreløpig vurdert til kr 1-2 mill, og må betales som et engangsbeløp og deler av dette er det satt av midler til i budsjettet for 2013. I 2013 kan det også komme økte husleiekostnader for Midtbyen skole (oppgraderingen av ventilasjon, heis osv) slik det fremgår av allerede inngått leieavtale. Denne økningen er løselig stipulert til kr 500 000 årlig. Det jobbes med nye areal for musikkfagene. Her er det ingen sikker tidsramme eller kostnad per nå. Av konkrete tiltak er det kontakt med ny eier for Biohus AS om vårt fremtidige leieforhold der. Dette har sammenheng med at flere av aktørene innen bioteknologi har signalisert at de kan tenke seg å flytte ut av Biohuset. Dette vil i så fall frigjøre arealer av god kvalitet i nær tilknytning til vår øvrige aktivitet på campus. Vår vurdering er at vi ved å leie nødvendig areal her kan løse behovene på Campus Hamar raskere og billigere enn ved å satse på et større nybygg. Blæstad HH har en spesiell avtale for vår bruk av Blæstad. Nåværende avtale har en varighet frem til 2025 Eiendommen leies ut av Hedmark fylkeskommune Blæstad AS, og vi har tre separate leieavtaler for ulike deler av eiendommen. Hovedavtalen omfatter den bygningsmassen hvor vi har våre egne aktiviteter, så som Låven, Hovedbygget, verkstedene og diverse lagerbygg. Vi betaler ikke direkte husleie i denne leieavtalen, men vi har ansvar for alt vedlikehold og drift. Dette utgjør betydelige summer av varierende størrelse hvert, år men ordningen er økonomisk gunstig dersom man sammenligner med et ordinært leieforhold. Videre har vi en ordinær husleieavtale om leie av kontorplasser i Landbrukssenteret. Den tredje avtalen omfatter vår vederlagsfrie bruk av jordveien. Av fremtidige utgifter verdt å nevne er det særlig taket på Låven som snart bør skiftes, og flere undersøkelser peker på at det bør settes inn tiltak for å bedre inneklimaet i dette bygget. Slike tiltak vil utgjøre betydelige belastninger på høgskolens budsjett de år de gjennomføres, men motsatsen er at vi ikke betaler husleie for bygget.

Lagersituasjonen er heller ikke optimal per nå. Landsbruksutdanninger krever mye maskiner og utstyr som bør lagres under tak, og eksisterende lager er bare delvis tilpasset at størrelsen på slike ting har økt siden husene ble bygget. Som et nødtiltak er det satt opp en midlertidig plasthall, men på sikt må denne erstattes av et mer permanent bygg. Tynset Høgskolen har frem til sommeren 2013 leid egne lokaler for vår aktivitet på Tynset. Omfanget av denne leieavtalen er gradvis redusert over tid, og faller nå helt bort. Dette har sammenheng med satsningen Fjellregionen og fylkeskommunen har på voksnes læring, og opprettelsen av et VIL-senter ved den nye Nord-østerdal videregående skole (VIL «videre i livet»). Høgskolen har fått tilgang til kontorplass og andre lokaler i dette senteret. Lokal undervisning vil skje i lokaler som ordnes av arrangør, og vårt ansvar vil da begrense seg til å levere den faglige delen av undervisningen. Kongsvinger Høgskolen leier ca 1500 kvadratmeter av Kongsvinger kompetanse og næringssenter AS, og disse lokalene brukes av høgskolen og Høgskolestiftelsen i Kongsvinger. Leieforholdet startet i 2009, og lokalene er i tilstrekkelig grad tilpasset bruken. Det har ikke fremkommet behov for vesentlige endringer. Samskipnaden Høgskolen har ansvar for å stille det som i loven omtales som fri stasjon for deler av studentsamskipnadens aktivitet. Blant annet omfatter dette kontorplasser for administrativ virksomhet. Samskipnaden har eget bygg på Hamar der administrasjonen holder til, og HH gir et årlig bidrag til samskipnadens drift av dette bygget. Avtalen om denne støtten går ut i 2015, og det kan være aktuelt å leie lokaler til samskipnadens administrasjon inne på Campus Hamar.

Saksfremlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2010/1299 Saksansvarlig: Hans P. Nyberg Saksnr Møte Møtedato 2013/45 Høgskolestyret 12.06.2013 Nybygg på Campus Evenstad Forslag til vedtak: Høgskolestyret gir administrasjonen fullmakt til å fortsette arbeidet med å få utarbeidet leieavtaler for nybygg på Evenstad. Styret får saken tilbake til behandling på det tidspunktet der Statsbygg har utarbeidet endelig forslag til leieavtaler. Saksframstilling Bakgrunn Høgskolestyret ga i sak HS 2010/56 (vedlegg 1) administrasjonen i oppdrag å starte prosjekteringen av et nybygg for undervisnings- og administrasjonsformål på Evenstad. Statsbygg øst foretok på bakgrunn av dette en foreløpig vurdering av kostnadene for et slikt bygg, og i sak HS 2011/52 fikk administrasjonen fullmakt til å gå videre med prosjektet. I brev av 21.06.2011 ba høgskolen derfor om at Kunnskapsdepartementet skulle gi Statsbygg et slikt oppdrag. Høgskolen har ikke mottatt svar på dette brevet. Prosessen har allikevel ikke stoppet opp, og i tillegg har behovet for mer permanente løsninger for studenthybler på campus blitt mer og mer tydelig underveis. Administrasjonen ga derfor Statsbygg i oppdrag å prosjektere permanente hybelbygg på campus til erstatning for dagens løsninger. Statsbygg ba i den forbindelse sitt eierdepartement avklare om oppføring av studenthybler lå innenfor formålet med deres virksomhet. Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet bekreftet at Statsbygg kunne oppføre bygg til et slikt formål, men forutsatte at Kunnskapsdepartementet ikke hadde innsigelser. I brev til Kunnskapsdepartementet av 11.04.2013 (vedlegg 2) presenterer HH bakgrunnen for hvorfor vi på Evenstad selv vil ta ansvaret for leie av bygg til hybelformål. Kunnskapsdepartementet har i sin kommunikasjon med oss vært tydelige på at en slik ordning vil avvike fra normalmodellen for studenthybler i sektoren. Normalt er det samskipnadene som skal ta ansvar for denne type utleie, og avvik fra modellen må begrunnes særskilt.

I dette brevet gis det også en beskrivelse av hvorfor administrasjonen mener de to byggeprosjektene på Evenstad henger nøye sammen : Byggeprosjektene har, slik planene nå er, en gjensidig avhengighet. Oppføringen av nye administrasjonslokaler bør, for å oppnå hensiktsmessig sambruk av ressurser, legges inntil dagens administrasjonsbygg. Dette er tenkt løst ved at man bygger videre i et område mellom bygg 1 og 3 på det vedlagte oversiktskartet. Løsningen innebærer at bygg 3, som er det kondemnable internatet til samskipnaden, saneres nå. Det innebærer at vi må erstatte ca 30 hybelenheter raskt. Statsbyggs tilbud innebærer oppføring av hybler for 120 beboere under ett, men det er mulig å gjøre dette i etapper. Status HH har ikke mottatt svar på vårt brev til Kunnskapsdepartementet, og denne styresaken bygger derfor på en forutsetning at departementet gir sin tilslutning. Økonomi I brev av 15.04.2013 (vedlegg 3) gir Statsbygg en samlet tilbakemelding på de to byggeprosjektene. I etterkant har administrasjonen fått avklart hvilke økonomiske forutsetninger som gjelder for prosjektene separat. I sine beregninger legger Statsbygg på dette stadiet inn en betydelig usikkerhet, og operer derfor med et øvre og nedre spenn for kostnadene. De har også signalisert en mulighet til å velge mellom en varighet på 20 eller 30 år for leiekontraktene. Administrasjonsbygget Basert på det romprogrammet som nå ligger til grunn, vil byggekostnadene ligge mellom 26 og 34 millioner kroner. Da er en kvadratmeterpris mellom kr 25 000 og kr 32 000 lagt til grunn. Årlig leiekostnad vil da variere slik : Nedre spenn Øvre spenn 20 års leietid 2.095 MNOK 2.645 MNOK 30 års leietid 1.816 MNOK 2.279 MNOK Hybelbygg(ene) Basert på det romprogrammet som nå ligger til grunn, vil byggekostnadene for en full utbygging ligge mellom 75 og 108 millioner kroner. Da er en kvadratmeterpris mellom kr 23 000 og kr 33 000 lagt til grunn. Årlig leiekostnad for 120 hybler vil da variere slik : Nedre spenn Øvre spenn 20 års leietid 6.1 MNOK 8.373 MNOK 30 års leietid 5.296 MNOK 7.210 MNOK HH har i dag kostnader til eksisterende hybelbygg, og disse kostnadene vil falle bort dersom disse rives og erstattes med nye. For brakkeriggene HH leier av Statsbygg er det snakk om ca kr 700 000 i rene leiekostnader, og rundt kr 170 000 for hyblene eid av samskipnaden. Vi vil også ha betydelige besparelser på energi ved overgangen til nybygg. Dagens løsninger er svært kostbare energimessig, og vi vil ha en årlig besparelse på kr 200 000 300 000 i et moderne bygg.

Det er foretatt en overordnet beregning av hvilke inntekter man kan påregne fra utleie av hybler. Beregningene baserer seg på at studentene på Evenstad har liten mulighet for å skaffe seg ekstra inntekter utover ordinær utdanningsstøtte. Maksimal betalingsevne er derfor satt til kr 3500 per måned, og det gir nøkternt beregnet - en inntekt på ca kr 4 mill. med utleie i 10 måneder per år. Tallene ovenfor tar utgangspunkt i at det bygges 120 hybler. Dette vil dekke det fremtidige behovet på campus, men ut fra en streng vurdering er det bare hyblene i samskipnadens hybelbygg som må erstattes med en gang dersom disse rives som en følge av oppføringen av nytt administrasjonsbygg. De øvrige hyblene på campus er plassert i midlertidige brakkerigger, og leieforholdet løper endelig ut i 2021. Erfaringen fra bruken av disse tilsier at fortsatt bruk i en så lang periode kan bli problematisk. Det er snakk om en ombygd brakkerigg som opprinnelig var brukt til kontorer, og slitasjen med dagens bruk er stor. En nylig gjennomført tilstandsrapport avdekker et betydelig etterslep på vedlikeholdet, og byggene har en standard som ligger langt under de krav vi ellers stiller for våre bygg. Byggene må derfor uansett erstattes innen forholdsvis kort tid, og det vil være gunstig på flere måter å sanere alle brakkene samtidig. Dette tilsier at man bør søke en løsning som omfatter bygging av alle 120 hybler på en gang. Leieforholdets varighet Tidligere er det nevnt at Statsbygg har åpnet for et valg mellom 20 og 30 års leietid. Variasjonene i årlig leie mellom de to alternativene for varighet er betydelige. Dette fordi det i Statsbyggs beregningsmodell tas høyde for at de kan bli sittende igjen med bygg uten leietakere dersom høgskolen ikke forlenger leieforholdet. Denne usikkerheten er større på bygg som oppføres utenfor sentrale strøk, og derfor må mest mulig av kostnadene i byggeprosjektet nedbetales i løpet av første leieperiode. Lengden på leieperioden har derfor direkte sammenheng med størrelsen på leien. Høgskolen har i dag flere løpende leieavtaler for Campus Evenstad. Den lengste av dem løper frem til 2026. I praksis vil disse avtalene forlenges uten ytterligere store prosesser så lenge det ikke er gitt signaler om at man ønsker å redusere aktiviteten på campus. Hele denne styresaken tar utgangspunkt i at man ønsker fortsatt stabil drift fremover, og det vil derfor være naturlig å legge til grunn at aktiviteten på campus vil vedvare. Mot en slik bakgrunn vil administrasjonen anbefale at de økonomiske fordelene ved en langsiktig avtale vektlegges tyngre enn friheten som kortere bindingstid gir. Det gjøres for øvrig oppmerksom på at Statsbygg i sine avtaler har inne en bestemmelse som gir leietaker rett til å si opp avtalen med 12 måneders varsel dersom Regjering eller Storting beslutter omfattende organisatoriske endringer som gjør leieforholdet uhensiktsmessig. Anbefaling Høgskoledirektøren anbefaler at man går videre i prosjektet frem mot å få utarbeidet endelige leieavtaler basert på de anbefalinger som er gitt i saksfremlegget. Styret vil da få presentert et mer konkret forslag der det totale kostnadsbildet blir mer tydelig. Usikkerheten i leiekostnader vil da være redusert fordi Statsbygg forplikter seg til gjennomføre prosjektene til den kostnad som beskrives i leieavtale. Kostnaden for høgskolen ved å fatte et slikt vedtak nå, er at vi blir belastet Statsbyggs prosjektkostnader dersom vi velger å si nei til å inngå leieavtalene.

HS2013/46Eventuelt

HS2013/47Orienteringer

Referat FoU-utvalget 11.04.2013 Tid Torsdag 11. april, 0930 1130 Sted Møterom 6, Terningen arena Innkalt av Lise Iversen Kulbrandstad Referent Stian Sundell Torjussen Møteleder Lise Iversen Kulbrandstad Saksnr 2013/186 Deltakere Jørgen Klein, Ingeborg Hartz, Erik N. Mønness, Harry Andreassen Øvrige Forfall Anna Løken, Stian Sundell Torjussen Petter Dyndahl, Gaute Myhren Kornberg, Degitu Borecha Saksliste 2013/12. Godkjenning av referat 31.01.2013 og innkalling Godkjent 2013/13. Aktuelle FoU-temaer på avdelingene Avdelingene rapporterte om nyheter knyttet til FoU-arbeid siden forrige møte. Avdelingsansvarli ge 2013/14. Forskningsmeldingen Kulbrandstad orienterte om forskningsmeldingen «Lange linjer kunnskap gir muligheter» og trakk fram noen sentrale punkt i meldingen: - Stor vekt på koblingen mellom utdanning og forskning. - Langtidsplan. Man ønsker å innføre 10års planer som skal rulleres hvert 4. år. Skal utarbeides og justeres i samarbeid med sektoren med NFR som en viktig aktør. - Profilering. Ny SAK-ordning, institusjonene oppfordres til å spisse sine kjerneområder ytterligere. To områder vil få spesiell oppmerksomhet, Internasjonalt ledende forskningsmiljøer og konsentrert satsning på profesjonsforskning. - Finansieringssystemet. Det varsles at man vil ha en full gjennomgang av dette, men det er ikke spesifisert hvordan. NFR skal ha en rolle i dette arbeidet. - Gaveforsterkning skal tilbake, men justert. - Offentlig-phd. Det jobbes med å få til dette på lik linje som dagens nærings-phd. - Innstegsstillinger. Det skal opprettes 300 stillinger innen realfag som en prøveordning. Formålet med innstegstillinger er å redusere midlertidigheten i sektoren. Forskningsmeldingen har for første gang et vedlegg som viser de øvrige departementenes arbeid innen forskning. Presentasjonen ble etterfulgt av en kort diskusjon om forskningsmeldingen. Lise Iversen Kulbrandstad 2013/15. Regionale forskningsfond: Ny handlingsplan og FoU-strategi for Innlandet Stian Sundell Høgskolen i Hedmark Postadresse: Postboks 400, 2418 Elverum Telefon +47 62 43 00 00 Telefaks +47 62 43 00 01 E-post postmottak@hihm.no Org. nr 974 251 760 www.hihm.no

Saksliste Torjussen orienterte kort om den nye FoU-strategien for Innlandet (2013-16) samt Regionale forskningsfonds nye handlingsplan (2013-14). FoU-utvalget ønsker å invitere leder av RFF Innlandet til å orientere om den nye handlingsplanen og høstens kommende utlysninger. Torjussen 2013/16. SHP-konferansen i Bergen, 3. 4. april 2013 Torjussen og Andreassen orienterte om konferansen. Stian Sundell Torjussen 2013/17. Forskningsdagene 2013: Status Torjussen orienterte kort om status for arbeidet med årets Forskningsdager og om et seminar i forskningsformidling som vil bli holdt på Campus Hamar 21. mai. Tema for årets Forskningsdager er «Hav og vann» og vil bli avholdt i perioden 18. 29. september. Avdelingene orienterte om sine planer for høstens arrangement. Stian Sundell Torjussen 2013/18. Eventuelt - Høgskolen i Hedmark er nå medlem i Southern African-Nordic Centre (SANORD) et internasjonalt nettverk for institusjoner som jobber innen høyere utdanning og forskning - Neste møte i FoU-utvalget kombineres med et fellesseminar for strategiske forskningsområder. Dato: 5. juni, på Høsbjør. - 2014 feires Grunnloven har HH noen planer for å markere dette? Avdelingene oppfordres til å tenke på det. Saken vil også bli tatt opp i HSL. Side 2 av 2

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEME T Fiedrirk 22 MAi201: Statlige universiteter ifølge liste og høyskoler SAKS!', Deres ref Vår ref Dato 08/2553-16.05.13 Oversendelse av protokoll - kompensasjon for verv - lønn til valgt rektor 14. mai 2013 ble det inngått ny avtale om kompensasjon for valgte verv ved universitetene, de vitenskapelige høyskolene, de statlige høyskolene og kunsthøyskolene, se vedlegg. Denne avtalen avløser avtale av 18. november 2008 om honorering av valgte verv ved de statlige høyskolene og kunsthøyskolene og avtale av 18. november 2008 om honorering av valgte verv ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Avtalen gjelder fra 1. august 2013og regulerer kun godtgjørelse for vervet som rektor for ansatte som blir valgt til rektor på den institusjonen de allerede er tilsatt. Til avtalens kt B Godt ørelseorvervetsomrektorderdirektørerlønneti samsvarmed Hovedtariavtaleni staten Institusjonene er delt inn i grupper. Vedlagt følger en oversikt over hvilken gruppe den enkelte institusjon er plassert i. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fastsetter kategorilønn i lederlønnssystemet i staten. For tiden utgjør lønn kategori Ao kr. 758.000 (dvs. 110 %tilsvarer kr. 833.800) kategori Bo kr. 859.000 (dvs. 110 %tilsvarer kr. 944.900) kategori Co kr. 957.000 (dvs. 110 %tilsvarer kr. 1.052.700) Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Mrkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Bodil Marie Olsen 0032 Oslo Org no. 22 24 74 54 postinottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842

Vi ber om at protokollen blir iverksatt fra 1. august 2013. Med hilsen Anne Grø olt (e.f.) avdelingsdirektør r\i ocw u Bodil Marie Olsen seniorrådgiver 2 vedlegg Kopi g: Forskerforbundet, Presteforeningen, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Radiografforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund, Norsk tjenestemannslag, Skolenes landsforbund, Den norske veterinærforening, Utdanningsforbundet, Fellesorganisasjonen, Tekna, Samfunnsviterne, Norges Farmaceutiske forening, Arkitektenes fagforbund, Samfunnsøkonomene, Naturviterne, NITO, Den norske tannlegeforening, Norges Juristforbund og Den norske legeforening Side 2

Adresseliste Universitetetfor miljø-og biovitenskap Universiteteti Agder Universiteteti Bergen Universiteteti Nordland Universiteteti Oslo Universiteteti Stavanger Universiteteti Tromsø Arkitektur-og designhøgskoleni Oslo Kunst-og designhøgskoleni Bergen Kunsthøgskoleni Oslo Norges Handelshøyskole Norgesidrettshøgskole Norgesmusikkhøgskole Norgesteknisknaturvitenskapelige universitet Norgesveterinærhøgskole Høgskoleni Bergen Høgskoleni Buskerud Høgskoleni Finnmark Høgskoleni Gjøvik Høgskoleni Harstad Høgskoleni Hedmark Høgskoleni Lillehammer Høgskoleni Molde Vitenskapelighøgskolei logistikk Høgskoleni Narvik Høgskoleni Nesna Høgskoleni Nord-Trøndelag Høgskoleni Osloog Akershus Høgskoleni Sognog Fjordane Høgskoleni Sør-Trøndelag Høgskoleni Telemark Høgskoleni Vestfold Postboks5003 Serviceboks422 Postboks7800 Postboks1490 Postboks1072Blindern Postboks6768St.Olavs plass Strømgaten1 Postboks6853St Olavsplass Helleveien30 Postboks4014Ullevål Stadion Postboks5190Majorstua Postboks8146Dep. Postboks7030 Postboks235 Postboks191 Havnegt.5 Postboks400 Postboks952 Postboks2110 Postboks385 Postboks2501 Postboks4,St.Olavsplass Postboks133 Høgskoleadministrasjonen Postboks203 Fellesadministrasjonen 1432 ÅS 4604 KRISTIANSANDS 5020 BERGEN 8049 BODØ 0316 OSLO 4036 STAVANGER 9037 TROMSØ 0130 OSLO 5015 BERGEN 0130 OSLO 5045 BERGEN 0806 OSLO 0302 OSLO 7491 TRONDHEIM 0033 OSLO 5020 BERGEN 3601 KONGSBERG 9509 ALTA 2802 GJØVIK 9480 HARSTAD 2418 ELVERUM 2604 LILLEHAMMER 6402 MOLDE 8505 NARVIK 8700 NESNA 7729 STEINKJER 0130 OSLO 6851 SOGNDAL 7004 TRONDHEIM 3901 PORSGRUNN 3103 TØNSBERG Side 3

Adresseliste Høgskolen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskolen i Ålesund Serviceboks 17 6025 ÅLESUND Høgskolen Stord/Haugesund Klingenbergveien 8 5414 STORD Samisk høgskole Hånnoluohkkå 45 9520 KAUTOKEINO Side 4

Protokoll 14. mai 2013 ble det holdt forhandlingsmøte mellom Kunnskapsdepartementet og berørte organisasjoner om reforhandling av avtaler om valgte verv universitetene, de vitenskapelige høyskolene, de statlige høyskolene og kunsthøyskolene av 18. november 2008. Til stede på møtet var: Bodil Marie Olsen Anders Trodal Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Eirik Rikardsen Forskerforbundet/Presteforeningen/ Norsk Ergoterapeutforbund/ Norsk Radiografforbund/Norsk Fysioterapeutforbund Anne M. Lystad Norsk Sykepleierforbund Guro Vadstein Norsk tjenestemannslag / Skolenes landsforbund Kjell Naas Guri Sandbakken Ingrid Myran Den norske veterinærforening Utdanningsforbundet Fellesorganisasjonen Per Egeness Tekna/ Samfunnsviterne/ Norges Farmaceutiske forening/ Arkitektenes fagforbund/ Samfunnsøkonomene/ Naturviterne/ NITO/ Den norske tannlegeforening/ Norges Juristforbund/ Den norske legeforening Partene er enige om at denne avtalen avløser avtale av 18. november 2008 om honorering av valgte verv ved de statlige høyskolene og kunsthøyskolene og avtale av 18. november 2008 om honorering av valgte verv universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Denne avtalen gjelder for ansatte som blir valgt til rektor på den institusjonen tilsatt. de allerede er A. Val rektor å institus'oner der direktør er lønnet etter lederlønnss stemet i staten Godtgjørelse for vervet som rektor ved universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler hvor direktør er på lederlønnssystemet i staten, gis med et kronetillegg som tilsvarer differensen mellom lønn i ordinær stilling og 110 % av basislønn for direktøren. Kronetillegget skal imidlertid minst utgjøre: Universitetet i Oslo, kr. 500 000 Universitetet i Bergen, kr. 450 000 Norges teknisk- natur vitenskaplige universitet, kr. 450 000 Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitetet, kr. 400 000 Norges Handelshøgskole, kr. 280 000 Universitetet for miljø- og biovitenskap, kr. 280 000 (t.o.m. 31.12.2013*)