Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk



Like dokumenter
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Kasuistikker. Steinar Madsen. Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar

En evig FEST? Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte?

Legemiddelmeldingen hva er status?

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

«Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Når diabetes ikke er det eneste...

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

E-resept, kjernejournal, legemiddelbytte på apotek og. virkestofforskrivning praktiske. råd og tips fra Legemidddelverket.

Drømmen om pasientens legemiddelliste

Medarbeideren i nøkkelrolle Legemidler og pasientsikkerhet hos fastlegen

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hva er problemet? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Riktig legemiddelbruk

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

Tips for maksimal utnyttelse av FELLESKATALOGEN

TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling

Legemiddelbruk fastlegens rolle. Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus

Legemiddelfeltet og Pasientens legemiddelliste

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

I Trygge Hender på Rokilde

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

Trenger legen hjelp til å huske? Sjekkliste for legemiddelgjennomgang som tiltak i demensomsorgen.

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

E-resept og legemiddelsamstemming - forbedring eller forbannelse?

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Refusjon og generisk bytte

Varsler i FEST. LMK-seminar Aleksander Skøyeneie Legemiddelverket

Legemiddelsamstemming. Trine Aag Sykehusfarmasøyt

Nye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? -

Polyfarmasihos eldre

Legemiddelsamstemming

PASIENTENS LEGEMIDDELLISTE

Legemiddelmangel hva gjør myndighetene?

Bivirkningsrapport Område for legemiddelbruk

Å stole blindt på legen er livsfarlig! bedre helse med samhandling og beslutningsstøtte

Legemiddelsamstemming Eit tilbakevendande problem i helsetenesta

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

ehelse 2018 Pasientens legemiddelliste - etablering i Norge Hilde Lyngstad Avdelingsdirektør Direktoratet for e-helse 17.

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten

Mål. Reduksjon i tal unngåelege legemiddelskader. Rett medisin, til rett pasient, til rett tid KORREKT LEGEMIDDELLISTE

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Samstemming av legemiddellister i Helse Nord OSO - møte Mo i Rana

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Multidose i e-resept - ny sentral funksjonalitet for «Legemidler i bruk»-melding i Reseptformidleren. Innherred medisinske forum Caroline Cappelen

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

KRAVDOKUMENT PROSJEKT F: LEGEMIDDELBEHANDLING

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Multidose - - et tveegget sverd. Multidose - - velsignelse eller forbannelse? Statens legemiddelverk gode nyheter

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Utvikling og innføring av e-resept

Felles legemiddelliste. EPJ leverandørmøte

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

Informasjon om legemiddelbruk

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

Samstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Revidert tiltakspakke for samstemming av legemiddellister

Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang Kan det gjøres enkelt? (Alt på en chip?)

Legemiddelsamstemning

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER

Transkript:

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Innledning: Politiske føringer

Legemiddelpolitiske målsettinger Legemiddelmeldingen 2004/05 Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne Legemidler skal brukes riktig, faglig og økonomisk Det skal være lavest mulig pris på legemidler Legemiddelmeldingen 2014/15 Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler Legemidler skal ha lavest mulig pris Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler Legge til rette for forskning og innovasjon

Tiltak for å sikre god legemiddelbehandling Felles legemiddelliste Legemiddelgjennomgang for pasienter på sykehjem Bruke samvalgsverktøy Legemiddelinformasjon som pasientene forstår Nettverk for utarbeidelse av legemiddelinformasjon Oppstartveiledning på apotek Veiledningstjenester for f.eks. KOLS-pasienter Legge til rette for åpne data (FEST m.v.) Kunnskapsbasert oppdatering (KUPP) Bedre legemiddelregister Virkestofforskrivning Bedre multidose

Oppgavedeling Etat Helsedirektoratet (Forvaltning) Legemiddelverket (Forvaltning) Folkehelseinstituttet (Kunnskapsproduksjon) Helsetilsynet (Tilsyn) E-helsedirektoratet (Utvikling, forvaltning) Oppgaver Retningslinjer Refusjoner Innsatsstyrt finansiering Legemiddelgodkjenning Blåreseptrefusjon FEST Kunnskapsproduksjon Vaksiner Tilsyn med helsepersonell Systemtilsyn Helse-IKT

Del 1: Forskrivnings- og beslutningsstøtte

Informasjonsjungelen NEL FEST FHI FFO Felleskatalogen RELIS Legeforeningen MSD

Informasjonsutfordringer i helsetjenesten Manglende oversikt Legemidler Laboratoriesvar og røntgenundersøkelser Diagnoser og sykehistorie Og mye mer Utstrakt «kopiering» av data Tidsforbruk Manglende kvalitet

En ny tid: Informasjon i journalsystemene Forskrivningsmodulen

En ny tid: Interaksjonskontroll

Nærmere informasjon

Varsler fra Legemiddelverket

FEST strukturerte data fri for alle FEST er en database FEST leverer ikke funksjonalitet FEST muliggjør mye funksjonalitet

FEST - «edderkoppen i nettet» Forskriver - allmenn Apotek Journalsystem Farmapro Forskriver - sykehus Kurvesystem/ journalsystem FEST Ardis Bandasjist Pasient interaksjoner.no Felleskatalogen, apper Min helse helsenorge.no Helfo

Hjertesukk fra en mor Jeg googlet litt selv, og fant frem til Legemiddelverket sin side. Det viste seg da at to av adrenalinpennene vi hadde på skolen har et av disse lotnumrene, og skulle vært levert tilbake. Det jeg lurer på da er hvem er det som har ansvaret for å informere pasientene om at medisinen de har kanskje ikke fungerer som den skal?

Nasjonal legemiddelliste Sykehjem Fastlege Apotek Kjernejournal Bivirkningsregisteret «Legemiddelregistret» Spesialist HELFO - Refusjon og H-resept Sykehus Nasjonal legemiddelliste «Mine legemidler» Legemiddeltjenester Informasjonstjenester Abonnementsordninger Etc.

Konklusjon Forskrivnings- og beslutningsstøtte har høyeste prioritet Nasjonal legemiddelliste vil være et enormt fremskritt Vi kan få til samarbeid over faggrenser på en helt annen måte enn i dag Vi trenger bedre koordinasjon

Del 2: Legemiddelgjennomgang

Kasuistikk (1) 86 år gammel mann, bor i bolig med tilsyn Tidligere hjerteinfarkt og aortaventil Hjertesvikt i klasse III BT 125/70 Lette ødemer, lette knatrelyder basalt over lungene Kreatinin 140, egfr 42 Medisiner: Aprovel 150 mg x 1, Metoprolol Sandoz 100 mg x 1, Furix 20 mg ved behov, Marevan etter INR, Imovane 3,75 mg x 1 ved behov

Kasuistikk (2) Pas. sover dårlig og våkner ofte om natten Han lurer på om han kan få mer effektive sovemedisiner Hva gjør du?

Kasuistikk (3) Ved nærmere utspørring viste det seg at han hadde mye mareritt som gjorde at han våknet. Dette er en kjent bivirkning av metoprolol Bedret etter skifte til bisoprolol

Begreper Legemiddelsamstemming (LMS) Lage en riktig liste over alle legemidler pasienten faktisk bruker Grunnlag for liste over legemidler i bruk (LIB) og legemiddelgjennomgang Legemiddelgjennomgang (LMG) Gjennomgang av legemiddelbruken for å sikre at den er tilpasset pasientens situasjon

Legemiddelsamstemming Egen forskrivning Epikriser Reseptformidler Utleveringsmeldinger Pasientens legemiddelliste Multidoseskjema Pleierapporter Kartlegging av pasient (og pårørende) Reseptfrie legemidler, naturmidler og kosttilskudd Tar pasienten virkelig legemidlene? Ta med alle medisiner hjemmefra Sykebesøk Kjernejournal

Legemiddelgjennomgang En løpende oppgave for alle leger «Sistemann på ballen»-prinsippet Fastlegene har en særlig forpliktelse for sine listepasienter Egen takst for LMG Nytte-risikotenkning bør være det førende prinsippet for LMG Hva vinner pasienten og hvilke bivirkninger kan han få?

«Signallegemidler» (1) Legemiddel/gruppe Risiko/bivirkninger Alternativer/tiltak NSAID (inkl. COXhemmere) GI-blødning, hjerte- og nyresvikt, hjerteinfarkt og slag Paracetamol bør forsøkes først. Gi evt. PPI sammen med NSAID Warfarin Nye antikoagulasjonsmidler ASA og andre platehemmere Benzodiazepiner og z- sovemidler Opioider Hjerneblødning og GI-blødning, terapisvikt Hjerneblødning og GI-blødning Blødning, terapisvikt Avhengighet, døsighet, tretthet, ustøhet Avhengighet, døsighet, ustøhet, fall INR-kontroller, BT-kontroll, PPI ved behov Følg retningslinjene, kontroller nyrefunksjon, BT-kontroll, PPI ved behov Følge opp risikofaktorer, PPI, BT, interaksjoner Lavest mulig dose, kun ett middel Paracetamol, avføringsmidler

«Signallegemidler» (2) Legemiddel/gruppe Risiko/bivirkninger Alternativer/tiltak ACE-hemmere og ARB Vanndrivende Digoksin Kortikosteroider systemisk bruk Elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, hypotensjon, svimmelhet og fall Elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon og fall AV-blokk og arytmier, forgiftning med kvalme, slapphet og forvirring Benskjørhet, diabetes, hypertensjon Vurder effekt, tilpass dosen Brukes etter behov: Vekt, ødemer, symptomer Vurder behovet, følg serumkonsentrasjon og nyrefunksjon Osteoporoseprofylakse bør vurderes ved prednisolondoser på >7.5 mg i >3 måneder

Uegnede legemidler hos eldre over 65 år Legemiddel/gruppe Risiko/bivirkinger Alternativ/tiltak Trisykliske antidepressiva Antipsykotika Antikolinerge bivirkninger: Forvirring, tretthet, uro, arytmier, obstipasjon, urinretensjon, munntørrhet, tannskader Antikolinerge bivirkninger, tardive dyskinesier, parkinsonisme Velg annen behandling mot depresjon og smerter Haloperidol kortvarig ved delir, miljøtiltak hos demente Eldre antihistaminer Antikolinerge bivirkninger Bruk nyere antihistaminer Antikolinerge midler mot overaktiv blære Antikolinerge bivirkninger Utredning, blæretrening, inkontinensutstyr, andre legemidler

Konklusjon Løpende legemiddelgjennomgang er antagelig ett av de viktigste tiltakene for bedre legemiddelbehandling Vi arbeider med å lage et elektronisk hjelpemiddel for legemiddelgjennomgang

Del 3: Retningslinjer

For mye av det gode?

Noen relevante retningslinjer Diabetes (N, 2009) Forebygging av hjerte-karsykdommer (N, 2009) Atrieflimmer (EU, 2012) KOLS (N, 2009) Bipolar lidelse (N, 2012) Psykose (N, 2012) Antikoagulasjon (N, oppdatert 2015) N, norsk; EU, europeisk

Diabetes (2009)

Hvem er det vi behandler? Strøm H et al (under publisering)

Og hva behandler vi diabetes 2 med? Nye blodsukkersenkende legemidler

Og virker de nye legemidlene? Ingen positiv virkning

Ingen virkning uten bivirkninger

Konklusjon Retningslinjer er viktig Enkelhet er ennå viktigere Gjennomføring er viktigst

Del 4: Bivirkninger

Nytte-risikoforholdet Nytte/risikoforhold: Positive effekter Bivirkninger

Hva er den vanligste bivirkningen?

Hva er den vanligste bivirkningen? At legemidlet ikke virker slik vi håper

Bidragsytere til bedre behandling Pasient Pårørende Pasientorganisasjoner Myndigheter Legemiddelindustri Leger Apotek Helsevesen

Ingen virkning uten bivirkninger Bivirkningene kan skyldes: Legemidlet i seg selv Pasienten Uheldig samvirke mellom flere legemidler (interaksjoner) Feil dose Feil diagnose Feilbruk

Hva medfører legemiddelbivirkninger? 1000 dødsfall i året? 10 % av innleggelser på medisinske avdelinger Store ekstrautgifter for helsevesenet og samfunnet Utvidet bivirkningsbegrep Bivirkninger Manglende virkning Helsepersonellfeil Pasientfeil Feilbruk Avhengighet

Forebygging Sykehistorie og undersøkelse Grunnleggende i all medisinsk virksomhet Diagnose Aksepterte kriterier Riktig legemiddel og dose Preparatomtale, interaksjons-sjekk Informasjon Lege, apotek, pakningsvedlegg Oppfølging Fortsette, endre eller avslutte behandling?

Konklusjon Legehåndverket er fremdeles det viktigste redskapet for god praksis Men det er ikke lenger noen unnskyldning for å ikke finne riktig svar Alle svar er 20 sekunder unna

Del 5: Nye legemidler nye problemer

Definerte døgndoser (DDD)/måned Salg av blodfortynnende legemidler 2 500 000 Apiksaban Warfarin Dabigatran Rivaroksaban 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 13/1 13/3 13/5 13/7 13/9 13/11 14/1 14/3 14/5 14/7 14/9 14/11 15/01 År/måned Farmastat

Viktig å passe på rutinene

Retningslinjer fra Helsedirektoratet og Legemiddelverket Viktig å sette seg inn i retningslinjer når et nytt legemiddel tas i bruk Det tar tid å få erfaring

Informasjon i apotek Informasjonskampanje om trygg bruk av antikoagulasjon Oppstart Overgang 22 500 kundesamtaler Apotekforeningen

Apotekforeningen Helsehjelp på apoteket Hendelse Antall Uklarhet rundt overgang 60 Interaksjon uten dosejustering 32 Mangler pasientkort 27 Dabigatran i dosett 26 Forskrivningsfeil 25 Plagsomme bivirkninger 17 Samtidig bruk av flere blodfortynnende 9 Ikke samsvar mellom pasientkort og resept 3 Kunstig hjerteklaff 2 Mistanke om nedsatt nyrefunksjon 2 Annet 19 Tilsammen 239

Er legemidlene så gode som vi trodde? Tidsskr Nor Legeforen nr. 8, 2014; 134: 817

Konklusjon Innføringen av nye legemidler kan by på problemer Innføringen av nye antikoagulasjonsmidler har gått bra VI vil arbeide videre med beslutningsstøtte og advarselsfunksjoner for nye legemidler

Til slutt: Hva er viktigst?

Nasjonal legemiddelliste! Bred enighet om at «real time» informasjon om pasientenes legemiddelbruk er viktigst Bedre kvalitet Unngå feilbehandling Ansvarliggjøre alle ledd, inkludert pasienten Viktig forutsetning: Kopifritt!

Legemidler for bedre helse og lengre liv steinar.madsen@legemiddelverket.no www.legemiddelverket.no